Høringssvar fra Abelia Høring av forslag til endringer i barnehageloven med forskrifter (ny regulering av private barnehager)

Transkript

1 Kunnskapsdepartement Deres ref.: 19/1958 Oslo, 28. juni 2019 Høringssvar fra Abelia Høring av forslag til endringer i barnehageloven med forskrifter (ny regulering av private barnehager) Abelia er NHOs landsforening for kunnskaps- og teknologibedrifter. Vi har nærmere 2400 medlemsbedrifter med i overkant av årsverk over hele landet. Abelia har medlemmer innenfor blant annet utdanning, forskning, IKT, konsulenttjenester, kreative virksomheter og interesseorganisasjoner. Bakgrunn Abelia ønsker å takke for muligheten til å komme med høringssvar til forslag til endringer i barnehageloven. Vi har tidligere gitt innspill i flere fora og høringer tilknyttet arbeidet med gode rammevilkår for barnehagene. Abelia er positive til regjeringens pågående arbeid med barnehagesektoren og er generelt av den mening at det er høyst nødvendig med en oppdatering av regelverket. Norges blandingsøkonomiske modell har vært viktig for det gode velferdssamfunnet vi har. Det er en modell som har utviklet seg over lang tid, og der samspillet mellom offentlig og privat sektor er grunnleggende. Abelia tror på at en hensiktsmessig arbeidsdeling mellom offentlig og privat sektor er suksessformelen også for utviklingen av morgendagens barnehagesektor. Ved å slippe til ulike aktører i produksjonen av offentlig finansierte tjenester, får vi et mangfold som øker sannsynligheten for å finne de gode løsningene. Abelia representerer både små og store, ideelle og kommersielle barnehager. For barnehagene som er organisert i Abelia, er likebehandling, rom for utvikling og innovasjon, tillit og forutsigbarhet vesentlige fellesnevnere. Med dette som utgangspunkt, vil vi nedenfor fremme hensyn som vi mener bør tas med i arbeidet med endringer i barnehageloven. Kvalitet må være et premiss for utvikling av barnehagesektoren For å ruste barn til et godt og meningsfullt liv som medmennesker og samfunnsborgere, er gode barnehager et viktig skritt på veien. Vi ønsker derfor at debatten om barnehager i større grad skal handle om hvordan vi kan gjøre dagens barnehagetilbud enda bedre, fremfor å kvitte oss med et system som i de aller fleste tilfeller fungerer svært godt. Tematikken rundt satsning på bemanning og lignende er viktig, men kvalitetsbegrepet bør diskuteres parallelt, noe erfaringene fra skoleverket viser. Det tverrpolitiske barnehageforliket fra 2003 har vært en suksess, og har sikret tilnærmet full barnehagedekning og barnehager av svært høy kvalitet uavhengig om de er kommunale eller private. Private har tilført en organisering og drift som så langt er minst på nivå med kommunale, og kan vise til høyere brukertilfredshet og lavere sykefravær over tid 1. Etter vårt skjønn innføres det med denne høringen en ytterligere innstramning i de økonomiske rammebetingelsene i barnehagesektoren før 1 SSB legemeldt fravær 2018: 9,2 % i kommunale barnehager og 8,3 % i private barnehager. 1 1

2 man ser og forstår effekten av bemanningsnormen. Med Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver som kom i 2017, er det satt tydelige krav hva gjelder barnehagens forpliktelser til et systematisk pedagogisk arbeid, noe vi stiller seg oss bak. Samtidig er Abelia bekymret for at høringsnotatet om Forslag til endringer i barnehageloven med forskrifter vil kunne svekke barnehagene sin forutsetning til å arbeide mot målsetningen om en stadig kvalitetsutvikling i barnehagen. Vi støtter oss fullt og helt til at barnehagesektoren skal utvikles videre og til det bedre. Detaljer i systemet, som innretningen av tilsyn, tilskudd og krav, bør ettergås og justeres. For at det skal gjøres på en god måte, er det behov for en forståelse for at vi i dag har et velfungerende mangfold av offentlige og private barnehager, hvor sistnevnte består av ulike organisasjonsformer. Det vil gi oss rom for å snakke om kvalitet. Et element som kan øke kvalitetsaspektet, er å vurdere å innføre krav til eiers kompetanse. Dette gjøres i Sverige, hvor man i dag må rapportere inn nøkkelpersoner med tilhørende kompetanse. Det er også lovregulert at eier, styret og ledelsen skal ha tilstrekkelig kompetanse. - Et mangfold av kommunale, ideelle og kommersielle aktører, både store og små, er forutsetning for fortsatt god kvalitetsutvikling i barnehagesektoren. Dette mangfoldet opprettholdes best gjennom likebehandling av alle aktørene uavhengig av størrelse og organisasjonsform. - Kvalitet må defineres tydelig for at det skal kunne måles. - For å sikre en fortsatt kvalitetssatsning, bør det innføres et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem for alle barnehager, uavhengig av om de er kommunale eller private. Et slikt system bør bl.a. bestå av krav til at barnehageeier har et dokumenterbart system for å følge opp kvaliteten i sin(e) barnehage(r). - Det kan vurderes hvorvidt man skal stille krav til eierkompetanse slik det praktiseres i Sverige. - Vi er vil gjerne diskutere hvordan man kan styrke samarbeidet mellom offentlige og private barnehager hva gjelder kvalitets- og kompetanseutvikling. Detaljerte innspill til de enkelte forslagene Ansvaret for å føre økonomisk tilsyn og hjemmel for å få opplysninger som er nødvendig for å utføre tilsynet at kvaliteten i norske barnehager kan forbedres ved å styrke tilsynsordningen. Det bør utvilsomt gjennomføres tilsyn av hvordan private og kommunale bruker midler i barnehagene, noe de private aktørene stiller seg positive til. Departementets forslag om å etablere et nasjonalt økonomitilsyn samt å videreføre tilsyn med kvalitet i barnehagene som et kommunalt ansvar, er et skritt i riktig retning. For å ruste barn til et godt og meningsfullt liv som medmennesker og samfunnsborgere, er gode barnehager en vesentlig forutsetning. Som nevnt i forrige kapittel, må barnehagenes viktige samfunnsoppdrag derfor gjenspeiles i at det satses på kvalitet. Det bør derfor, som nevnt i forrige kapittel, utarbeides etablerte og gode mål for kvalitet i barnehagene. Utover det å øke fagkompetanse gjennom skjerpet pedagognorm, samt å øke bemanningen, er kvalitet som begrep i liten grad bearbeidet. Eksempelvis er prosesskvalitet, som handler om de indre aktivitetene i barnehagen, et viktig element i kvaliteten som en barnehage kan tilby. Tematikken rundt bemanning er viktig, men kvalitetsbegrepet bør diskuteres parallelt, noe erfaringene fra 2 2

3 skoleverket viser. Det bør derfor utarbeides etablerte og gode mål for kvalitet i barnehagene, samtidig som man sørger for at det kommunale tilsynet innehar kompetanse som bidrar til å forsterke og forbedre tilsynet i de tilfellene det er nødvending. Samtidig mener vi departementet bør være oppmerksom på at dagens ordning og en videreføring av kommunenes ansvar for tilsyn av kvalitet medfører en uheldig rolleblanding, den tid kommunen driver egne barnehager i tillegg til å være tilskuddsmyndighet. Det kommunale tilsynet må derfor organiseres på en måte som gir en armlengdes avstand mellom tilsynsenheten og den enheten som har ansvar for tilskudd og drift av kommunenes egne barnehager. Videre bør tilsynet ha tilgang til all relevant informasjon i den enkelte barnehage, og vi stiller oss bak forslaget om at det gis hjemmel til at tilsynsmyndigheten skal få alle opplysninger som er nødvendig, ref. høringsnotatets kap. 11. Abelia vil understreke at tilsynet skal ha anledning til å kreve informasjon som er relevant for å ivareta denne rollen, samtidig som det ikke gjøres inngrep i de private barnehagenes ordinære forretningsmessige vilkår eller frihet til å organisere egen virksomhet. En viktig del av den økonomiske tilsynsrollen bør være å kontrollere at tilskuddsgrunnlaget i den enkelte kommune er korrekt beregnet. Vi har forståelse for at det er utfordrende å fastsette de reelle kostnadene den enkelte kommune har for hver kommunale barnehageplass, men den tid det er dette som er beregningsgrunnlaget for tilskuddet til de private aktørene er det helt avgjørende at tilskuddet er korrekt. En mer helhetlig praksis for fastsetting av tilskuddet på tvers av kommuner vil være oppnåelig med et nasjonalt mandat med tilhørende nasjonale retningslinjer. Vi vil utdype vårt syn på dette videre i kapittelet Beregningen av driftstilskudd til private barnehager. Abelia ønsker også å påpeke at tilsynets rolle skal være å føre økonomisk tilsyn, og ikke gjøre revisors jobb. Vi vil også understreke at tilsynet må inneha solid kommersiell forståelse. - Det bør utarbeides etablerte gode mål for kvalitet i barnehagene, som kan benyttes i tilsyn. - Videreføring av kommunenes ansvar for tilsyn av kvalitet medfører en uheldig rolleblanding, den tid kommunen driver egne barnehager i tillegg til å være tilskuddsmyndighet. Det kommunale tilsynet må derfor organiseres på en måte som gir en armlengdes avstand mellom tilsynsenheten og den enheten som har ansvar for tilskudd og drift av kommunenes egne barnehager. - Tilsynet bør besitte solid kommersiell forståelse. Tilsyn og reaksjoner på brudd på regelverket om bruk av offentlige tilskudd Abelia har stor forståelse for at det må gis anledning for tilsynsmyndighetene til å gi pålegge en privat barnehage å rette forhold som er strid med kravene til bruk av tilskudd og foreldrebetaling med tilhørende sanksjonsmuligheter. For private barnehager er det viktig med forutsigbare rammebetingelser. I den forbindelse er det viktig med et klart og tydelig regelverk, god dialog mellom barnehagene som er gjenstand for tilsyn og tilsynsmyndigheten med tilhørende rett til kontradiksjon og ankemulighet for barnehagen. En god måte å sikre både forutsigbarhet og god etterlevelse av regelverket er å gi de private barnehagene anledning til å be om bindende og/eller veiledende forhåndsuttalelser, slik de f.eks. gjør i skatteetaten. For øvrig har ikke Abelia noen kommentarer til forslaget. 3 3

4 - Tilsynsmyndighetene bør ha anledning til å gi pålegge en privat barnehage å rette forhold som er strid med kravene til bruk av tilskudd og foreldrebetaling med tilhørende sanksjonsmuligheter. Dette forutsetter et klart og tydelig regelverk, god dialog mellom barnehagene som er gjenstand for tilsyn og tilsynsmyndigheten med tilhørende rett til kontradiksjon og ankemulighet for barnehagen. - En god måte å sikre både forutsigbarhet og god etterlevelse av regelverket er å gi de private barnehagene anledning til å be om bindende og/eller veiledende forhåndsuttalelser. Beregningen av driftstilskudd til private barnehager I høringsbrevet fra regjeringen legges det frem flere forslag som går på beregningen av driftstilskudd til private barnehager. tiden er moden for å se på reguleringene, men endringer må skje gradvis og være tilstrekkelig konsekvensutredet for at fremtidige reguleringer blir formålstjenlig for hele barnehagesektoren. Overordnet støtter vi departementets forslag om at det fortsatt skal være nasjonale regler for tildeling av tilskudd til private barnehager. Samtidig er vi bekymret for hovedessensen i forslaget, som tyder på at man går vekk fra likebehandlingsprinsippet som har vært gjeldende siden barnehageforliket i at hele tilskuddsmodellen bør vurderes slik at ikke summen av enkelteffekter får konsekvenser som ikke er ønsket for bransjen i sin helhet. Av samme årsak er det lite hensiktsmessig å kun justere tilskuddet til pensjonskostnader uten at en samtidig ser på tilskuddet til kapitalkostnader. Mens det foreligger utredninger på at mange barnehager er overfinansiert på pensjonskostnader, så foreligger det ikke tilsvarende grundige utredninger på kapitalkostnadene. Samtidig finnes det sterke indikasjoner på at private barnehager er klart underfinansiert på kapitalkostnadene. Et annet eksempel på et forslag som kan slå uheldig ut, er at driftstilskuddet til private barnehager skal differensieres ut fra hvor mange plasser det er i barnehagen. Vi finner det unaturlig å sette en grense på 67 barn og at barnehager med færre barn får mer i tilskudd på bekostning av barna i de større barnehagene. Her er vi bekymret for at regjeringen legger opp til forskjellsbehandling av barn. Vi stiller oss i utgangspunktet skeptisk til en slik modell, bl.a. fordi den vil kunne resultere i en rekke strategiske og for samfunnet lite gunstige tilpasninger og motvirke realisering av administrative stordriftsfordeler på bekostning av å bruke disse midlene til ytterligere kvalitetsutvikling i sektoren. Vi vil også peke på at en slik vesentlig endring i finansieringssystemet vil kunne få negative konsekvenser for aktører som allerede har investert i større barnehager med utgangspunkt i klare føringer fra kommunene hvor de er etablert. Erfaringene fra friskolene viser også knekkpunktmodellen har flere uheldige utslag, blant annet ved at knekkpunktet svinger med opptil 10 barn i løpet av få år, noe som er spesielt problematisk for de minste skolene. Det kan derfor være verdt å vurdere alternative modeller som ivaretar intensjonen om å trygge økonomien til de mindre barnehagene, samtidig som en unngår å svekke tilbudet til barn i større barnehager. Eksempelvis kan en modell med et grunntilskudd for alle barnehager kombinert med tilskudd per barn, henholdsvis små og store, være verdt å se nærmere på. Vi har imidlertid ingen motforestillinger til at spørsmålet utredes nærmere, og mener at en grundig konsekvensvurdering bør gjøres før så store endringer igangsettes i en sektor som berører så mange barn, familier og arbeidsplasser. Hva gjelder nedsettelse av en referansegruppe vedrørende utredning av hvorvidt driftstilskuddet til private barnehager skal differensieres, bidrar Abelia gjerne med innspill til kandidater. 4 4

5 Det er også et viktig prinsipp at tilskuddene følger hva det koster å drive kommunale barnehager. Den tid kommunenes kostnader utgjør grunnlaget for beregning av tilskuddet til de private barnehagene, er det avgjørende at grunnlaget er korrekt. Vår oppfatning er at kommunene i dag har varierende kompetanse på dette området. Det er derfor behov for en helhetlig gjennomgang av beregningen av kommunenes reelle kostnader hva gjelder kommunale barnehageplasser. På bakgrunn av dette bør det utarbeides nasjonale retningslinjer for hvordan kommunene skal beregne tilskuddet til de private barnehagene. Dette må på plass før eventuelle endringer i tilskuddsmodellen tar sted. Videre oppleves det som svært utfordrende at det er to års etterslep i finansieringen av private barnehager. Vi er ennå ikke kjent med de fulle og hele konsekvensene av bemanningsnormen, særlig fordi tilskuddssystemets utforming vanskeliggjør de private aktørenes finansiering av dette kravet. Det vil derfor være svært uheldig dersom nye omgripende endringer i tilskuddssystemet innføres før usikkerheten knyttet til bemanningsnorm er løst. Hva gjelder forskjeller i tilskuddssatser, vil en normalisering av tilskuddssatser gjort i sammenheng med justeringer for ny bemanningsnorm kunne gi et viktig bidrag til mangfold og jevn kvalitet i sektoren uansett størrelse på barnehagen, samt redusere antall underskuddsbarnehager. det bør gjennomføres en utredning som omfatter hele finansieringssystemet for de private barnehagene, og at det frem til utredningen foreligger ikke gjennomføres endringer i enkeltelementer i tilskuddsmodellen. Her bør Velferdstjenesteutvalget, som allerede jobber med beslektede problemstillinger, få i oppdrag å foreta en helhetlig utredning og vurdering av finansieringsmodellen for private barnehager. - Det er behov for en grundig gjennomgang av beregningen av kommunenes reelle kostnader for kommunale barnehageplasser, og det bør på grunnlag av denne utarbeides nasjonale retningslinjer for hvordan kommunene skal beregne tilskuddet til de private barnehagene. - Det bør vurderes hvordan man kan benytte seg av digitale løsninger for å kvalitetssikre at alle reelle kostnader hos kommunene inngår i beregningsgrunnlaget. - Velferdstjenesteutvalget bør få i oppgave å foreta en helhetlig utredning og vurdering av finansieringsmodellen for private barnehager. - Kunnskap om effekten av bemanningsnormen må på plass før man går inn for en ytterligere innstramming av rammebetingelsene til barnehagesektoren. Beregningen av tilskudd til pensjoner i private barnehager Dagens tilskuddsmodell for private barnehager består av en rekke elementer som isolert sett ikke nødvendigvis gjenspeiler det reelle kostnadsnivået, men som totalt sett har gitt tilstrekkelig rom for private barnehager til å gjøre forsvarlige disposisjoner eksempelvis at tilskuddet skal dekke kostnader for eventuelle tomme plasser i kommuner med overkapasitet. Vi har forståelse for debatten som har oppstått rundt tilskudd til pensjon for ansatte i private barnehager, da det viser seg at dette tilskuddselementet i flere tilfeller er høyere enn hva de faktiske pensjonskostnadene er. Samtidig er det stilt spørsmål om de foreliggende rapportene fullt ut tar opp i seg hele bredden av kostnadselementene ved pensjonsordningene hos de private barnehagene. Uansett er det uhensiktsmessig å ta for seg pensjonspåslaget uten en gjennomgang av hele finansieringsmodellen, Her ønsker vi å påpeke at andre elementer, som kapitaltilskuddet, i flere 5 5

6 tilfeller er lavere enn de faktiske kostnadene. Sett i sammenheng med innføring av bemanningsnormen, er Abelia svært bekymret for konsekvensene for de private barnehagene dersom det nå skal foretas en ensidig nedjustering av pensjonspåslaget. Som nevnt i kapittelet om driftstilskudd, er det derfor viktig at eventuelle endringer i tilskuddsmodellen baseres på en helhetlig gjennomgang, der både enkeltelementer som kan være for høyt og for lavt inkluderes. Videre er vi positive til at departementet ser behovet for egne mekanismer i finansieringsordningen som bidrar til at private barnehager blir finansiert til å oppfylle nye lovkrav samtidig som kommunene, og vi støtter en nærmere utredning av hvordan dette kan gjøres på en hensiktsmessig måte. Endringer i tilskuddssystemet bør ikke foretas før utredningen er på plass. - Hele finansieringsmodellen må gjennomgås før man tar for seg pensjonspåslaget. Dette bør, som nevnt i forrige kapittel, gis i oppgave til Velferdstjenesteutvalget. Hjemmel for kommunen til å stille vilkår om at nye private barnehager skal være ideelle for å få tilskudd Den norske velferdsstaten baserer seg på at mange avgjørende tjenester er offentlig finansiert, hvor de betales gjennom skatt og ikke av den enkelte brukeren utover en begrenset egenandel. Samtidig som det offentlige er ansvarlig for at tjenestene leveres, mener Abelia at tjenestene blir bedre når de leveres av et mangfold av aktører. Variasjon i tilbudet tar sted når ideelle, kommersielle og kommunale aktører har ulike mål og metoder, og det øker sannsynligheten for at brukerne finner den løsningen som passer best. Familier har ulike behov og ønsker for sine barn som går, eller skal begynne i barnehagen, og mange ulike tilbud oppfyller utvilsomt flere av disse enn hva noen få aktører kan gjøre. For øvrig finner man et like stort mangfold av ulike temabarnehager og pedagogiske retninger innenfor de større barnehagekjedene som hos de enkeltstående barnehagene. Ifølge PBL er det langt flere av de enkeltstående private barnehagene som er organisert som aksjeselskap enn som ideelle. Et mangfold av barnehagetilbud er også et viktig bidrag til å videreutvikle kvaliteten i barnehagene. I den sammenheng må vi legge forholdene til rette for ulike typer barnehager enten de er store eller små, kommunale, ideelle eller kommersielle. Et mangfoldig barnehagetilbud handler om innholdet i tjenestene, ikke om eierskap og driftsform. det ikke skal være anledning for kommunene å stille krav om at nye private barnehager skal være ideelle for å kunne motta tilskudd. Det er hverken ønskelig eller fruktbart å gå inn for å vanne ut dagens mangfoldige barnehagetilbud. Et slikt krav vil også, som det kommer til syne i høringsnotatet om Forslag til endringer i barnehageloven med forskrifter, gi flere utfordringer knyttet til å definere og/eller avgjøre hvorvidt en barnehage er ideell. Vi vil også understreke viktigheten av at det eksisterer et handlingsrom som gjør det mulig å etablere konkurrenter til eksisterende tilbud. Det er avgjørende for valgfriheten at barnehagesektoren også består av mindre og spesialiserte aktører. Oppmerksomheten bør etter vårt skjønn rettes mot kvalitetsheving og økt profesjonalisering av sektoren fremfor organisasjonsform. Vi mener det bør innføres et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem for alle barnehager (uavhengig av om de er kommunale eller private), og at dette også bør legges til 6 6

7 grunn for den kommunale tilsynsvirksomheten, jfr. våre betraktninger i det overordnede kapittelet om kvalitet, samt i kapittelet om tilsyn. Et krav om at nye private barnehager skal være ideelle vil på sikt redusere mangfoldet og ikke bidra til et kvalitetsløft i seg selv. Da har vi betydelig mer tro på å gå for tiltak som vil løfte hele barnehagesektoren, som for eksempel en satsning på et profesjonalisert kvalitetsutviklingsarbeid og en tilsvarende tilsyns- og kontrollfunksjon. - Mangfoldet i innhold og variasjon i barnehagetilbudet er godt ivaretatt av både de enkeltstående barnehagene og de større barnehagekjedene uavhengig av organisasjonsform, og mangfoldet har aldri vært større. - Forslaget om at kommunene skal gis anledning til å kreve at barnehagene skal være ideelle, vil ikke bidra til mangfoldet, men snarere redusere det. Det bør finnes bedre alternativer som kan bidra til at enkeltstående barnehager fortsatt blir bærekraftige. Krav om at hver privat barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt En viktig forutsetning for enhver privat aktør er at man har anledning til å innrette sin virksomhet på en måte sikrer en bærekraftig drift og god kvalitet i tjenestene. Det gjelder også i barnehagesektoren. Det gir grunnlag for å organisere virksomheten slik at man er i stand til å ha et langsiktig perspektiv og møte skiftende behov i tråd med sektorens utvikling, også overgangen fra å nå full barnehagedekning til økt fokus videreutvikling av det pedagogiske tilbudet. Den konsolidering vi har sett i deler av barnehagesektoren de siste årene er en del av en slik naturlig utvikling, og en nødvendighet for å frigjøre ressurser fra administrasjon til utvikling av gode pedagogiske tilbud med fokus på barns utvikling. Det har gitt økt mangfold i barnehagetilbudet, der private aktører ofte har ledet an bl.a. i utvikling av ulike profilbarnehager som forskerbarnehager, musikkbarnehager, idrettsbarnehager og tur- og naturbarnehager. Et mangfoldig barnehagetilbud handler om innholdet i tjenestene, ikke om eierskap og driftsform. Lønnsomhet i driften er dog en forutsetning for at den enkelte private barnehage kan utvikle slike nye tilbud, og gjennom det være en god samarbeidspartner for offentlig sektor. Både den økonomiske og den kunnskapsmessige evnen til å lage og iverksette gode kvalitetssystemer henger sammen med volumet disse systemene omfatter. I den sammenheng betyr størrelse noe. Dette er en viktig drivkraft bak den konsolidering vi har sett blant noen private barnehager de siste årene, og utviklingen av gode kvalitetssystemer vil kunne stoppe opp om muligheten til å organisere seg i større enheter begrenses. Da vil ressursene igjen måtte brukes til administrative oppgaver fremfor å komme barna til gode. Da blir færre ressurser tilgjengelig til utvikling av pedagogiske kvalitet for barna og kompetanseheving for de ansatte. Vi mener derfor at forslagene om å innskrenke muligheten til å benytte konsernmodellen og begrense mulighetene til å finansiere virksomheten på annen måte enn gjennom lån i finansforetak vil virke svært negativt på sektorens utvikling. Et slikt krav vil for øvrig medføre at enkelte etablerte aktører må gjennomføre fisjonsprosesser og etablere flere nye selskaper med de til dels betydelig økte administrative kostnader det vil gi. I kombinasjon med kravet om type lån som kan benyttes vil det også medføre problemer med å gi midlertidig støtte til enheter i konsernet som sliter finansielt. I ytterste konsekvens vil det gi økt risiko for at enkeltstående barnehager i konsern blir lagt ned. Det er for øvrig ingen faglig begrunnelse for at det er vanskeligere å ha tilsyn med en barnehage ført som en 7 7

8 avdeling i et konsernregnskap, fremfor å se på samme barnehage i et selvstendig selskap eid av et konsern. Samtidig kan kommunene fortsette å nyte godt av stordriftsfordelene ved å opptre som konsern, og nyte godt av fordelaktig obligasjonsfinansiering. Stordriftsfordelene hos kommunene legger et grunnlag for deres kostnadsnivå som igjen utgjør tilskuddsnivået til private barnehager. Mens de private barnehagene fratas muligheten til å ha samme stordriftsfordeler, og ikke får kompensasjon for ekstrakostnader som påføres konsernbarnehager. Kravet vil også ramme norske familieeide konsern i større grad enn utenlandske eide konsern, da sistnevnte vil ha tilgang på flere og andre finansieringskilder. - Et mangfoldig barnehagetilbud handler om innholdet i tjenestene, ikke om eierskap og driftsform. - Et krav om selvstendig rettssubjekt for hver barnehage vil medføre vesentlig økte administrative kostnader, og færre ressurser vil være tilgjengelig for utvikling av pedagogiske kvalitet for barna og kompetanseheving for de ansatte. - Kommunene vil fortsette å nyte godt av stordriftsfordelene ved å opptre som konsern. Samtidig fratas private barnehager muligheten til å ha samme stordriftsfordeler, og får ikke kompensasjon for ekstrakostnader som påføres barnehagekjedene sammenlignet med kommunene. Forbud mot å drive annen virksomhet i samme rettssubjekt som barnehagevirksomheten Abelia støtter forslaget om å innføre et forbud mot å drive annen virksomhet i samme rettssubjekt som barnehagevirksomheten under forutsetning at det gjøres unntak for relevant virksomhet, samt virksomhet som kan bidra til ekstra inntekter for barnehagevirksomheten. Eksempler på annen relevant virksomhet kan være utvikling av pedagogisk materiell og pedagogiske metoder og utleie av vikarer som kan dekke opp stillinger for kortere og lenger perioder f.eks. ifm. sykdom og permisjoner. Eksempler på ekstra inntekter for barnehagevirksomheten, kan eksempelvis være utleie av ledige lokaler. Dette kan f.eks. bidra til ekstra inntekter i en periode med manglende innsøking av barn og tilhørende svikt i ordinære inntekter, og/eller utleie av lokaler utenfor den ordinære åpningstiden som kan gi et ekstra tilskudd til drift samt faglig og pedagogisk utvikling. - Abelia støtter forslaget om å innføre et forbud mot å drive annen virksomhet i samme rettssubjekt som barnehagevirksomheten så lenge det gjøres unntak for relevant virksomhet, samt virksomhet som kan bidra til ekstra inntekter for barnehagevirksomheten. Forbud mot å ta opp lån på andre måter enn i et finansforetak Det er dels prinsipielt meget betenkelig at det skal være lovgiver som bestemmer hvordan en privat aktør skal strukturere og finansiere sin virksomhet. Det er også uheldig at en regjering i et høringsdokument indikerer at lån tatt opp i obligasjonsmarkedet er mer «suspekt» enn banklån. Obligasjonsmarkedet er et velregulert og velfungerende lånemarked som benyttes hyppig av de fleste større virksomheter. Det er også et lånemarked som mange norske kommuner benytter. 8 8

9 Vi er enig i at myndighetene skal ha anledning til å kontrollere hvordan barnehagene benytter offentlige tilskudd og foreldrebetaling, inkludert renter på interne lån i større systemer. Men det finnes langt mer hensiktsmessige måter å regulere dette på enn å avgrense barnehagene sine muligheter til å ta opp lån gjennom helt legitime kanaler som obligasjonslån. - Det finnes langt mer egnete måter å regulere private barnehager sin bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling på enn å avgrense barnehagene sine muligheter til å ta opp lån gjennom legitime kanaler som obligasjonslån. - Likebehandling tilsier at private barnehager må ha like mulighet til å ta opp obligasjonslån på lik linje med kommuner. Abelia vil avslutte med å takke for muligheten til å komme med innspill. På vegne av Abelia, Roald Guldbrandsen Sign. Konstituert administrerende direktør Abelia Ingrid Somdal-Åmodt Vinje Sign. Leder utdanning og forskning Abelia 9 9