VENNESLA KOMMUNE. Vedlegghefte. Plan- og økonomiutvalget. Dato: kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 13/00043 Arkivkode: 033 SAKSKART

Transkript

1 VENNESLA KOMMUNE Vedlegghefte Plan- og økonomiutvalget Dato: kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: /00043 Arkivkode: 033 SAKSKART 55/ / tertialrapport 20 - drift 56/ /078-1 Ny svømmehall og utvidelse og rehabilitering av Vennesla ungdomsskole, rapport nr. 2 fra plan og byggekomiteen 57/ / / / Utvidelse og rehabilitering av Skarpengland skole, rapport nr. 2 fra plan og byggekomiteen Søknad fra Stiftelsen Kontakten om å beholde driftstilskudd for 20 59/ / Forslag til utbyggingsavtale - Skuland 60/ / Søknad om fritak for eiendomsskatt etter 7 A, Hommelia Fus barmehage, gnr. 32, bnr.80 1

2 55/ 2. tertialrapport 20 - drift Arkivsak-dok. /079-7 Arkivkode. 210 Saksbehandler Gerd Signe Vigebo Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget / 2 Kommunestyret

3 Vennesla kommune Avkastningsrapport 2. tertial 20

4 Innhold Markedsrapport..... Porteføljesammendrag... Aktivaallokering mot strategi Stressing av porteføljen.. Avkastning totalporteføljen og enkeltmandater.... Porteføljeoversikt totalporteføljen. Avkastningsoversikt I... Avkastningsoversikt II

5 Markedsutvikling 3

6 Aksjemarkedet Avkastningen i aksjer har vært god når man ser 20 under ett. Etter en svært sterk start på året i aksjemarkedene snudde trenden i juni. Markedene falt på nedjustering av inntjeningsestimater, kreditturo i Kina og signaler om at Fed vil kunne komme til å trappe ned sine støttekjøp av obligasjoner i løpet av året, og avslutte støttekjøpene i Tertialsvis avkastning på Oslo Børs og internasjonale aksjemarkeder, målt i NOK 30,0 % USA Japan 25,0 % UK World 20,0 % Europe Emerging Markets 15,0 % OSEBX 10,0 % Ekspansiv pengepolitikk i de store økonomiene har vært en sentral driver for aksjemarkedet, og kan i større grad enn bedring av realøkonomiske forhold forklare årets opptur. I lys av det er det ikke så overraskende at markedene korrigerte noe i juni på signaler fra den amerikanske sentralbanken om at de vil kunne komme til å trappe ned sine støttekjøp av obligasjoner i løpet av det neste året. Juli ble en sterk måned i markedene, og den negative markedskorreksjonen i måneden før ble avløst av en bred kursoppgang. I august var det lav omsetning og markedene beveget seg så å si sidelengs. Avkastningen på Oslo børs hittil i år er på 11,9 prosent. Dette er en del svakere enn de fleste sentrale aksjemarkeder. På verdensbasis (MSCI World) har avkastningen vært på 22,7 prosent målt i NOK og,2 prosent målt i lokal valuta. 5,0 % 0,0 % -5,0 % -10,0 % tertial tertial tertial tertial 20 Avkastning i internasjonale aksjemarkeder i lokal valuta Norge, OSEBX Verden, MSCI World Fremv. markeder, MSCI EM USA, S&P 500 Eurosonen, FTSE Euro 100 4

7 Rentemarkedet Styringsrenter i de fleste land ligger på svært lave nivåer, og vil sannsynligvis forbli lave i en god stund fremover. Den amerikanske sentralbanken har uttalt at de ikke vil røre styringsrenten før arbeidsledigheten er nede i 6,5 prosent. I dag er arbeidsledigheten i USA 7,4 prosent. De lave styringsrentene medfører at sentralbankene har vært nødt til å ta i bruk andre midler for å stimulere økonomien. Flere sentralbanker, deriblant den amerikanske, britiske og senest den japanske, har gjennomført massive kvantitative lettelser, som innebærer å kjøpe obligasjoner i markedet for å stimulere økonomien. I grafen til høyre ser man utviklingen i 5- årige swaprenter i Norge, USA og Europa, og av grafen fremkommer det tydelig at de lange rentene begynte å stige i mai. Dette kom delvis som en respons på signalene fra Fed om at de vil redusere de direkte kjøpene av stats- og boligobligasjoner. Norges Banks hovedstyre besluttet på rentemøtet i juni å holde styringsrenten uendret på 1,5 prosent. Olsen sa også at analyser tilsier at styringsrenten vil være lav lenger enn ventet og at det er en 50 % sannsynlighet for rentenedsettelse i september. Dette førte til en sterk kronesvekkelse. 2,5 2 1,5 1 0,5 0 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 jul sep. sep. 11 okt. nov. 11 jan. Styringsrenter i utvalgte land Norge UK Sverige EU USA mar. USA 5-årig swap mai. Norge 5-årig swap nov. des. jan. jul. sep. Utvikling i rentenivå feb. mar. apr. nov. mai. jan. jun. mar. jul. mai. Eurosonen 5-årig swap aug. jul. 5

8 Kredittmarkedet Grafene til høyre viser utviklingen i kredittspreader i USA for 5-årige obligasjoner med ulik kredittkvalitet. Kredittspreader har jevnt over vært fallende fra februar i år. Utvikling i kredittpåslag kan sees som en indikator på investorers oppfatning av den økonomiske situasjonen. Spreadinngangen hittil i år indikerer at konkursratene fortsatt er lave og at de makroøkonomiske utsiktene er mer stabile. Den brede investment grade-indeksen Barclays Capital Global Credit Index er ned 1,3 prosent hittil i år. Nedgangen er i stor grad drevet av økningen i mai, juni og august i det generelle rentenivået. High yield-indeksen Merrill Lynch HY BB/B var opp 2,4 prosent ved utgangen av august. Fallende kredittspreader og høyere løpende rente har mer enn oppveid for den negative effekten av stigende renter jan. 10 apr. 10 jul. 10 okt. 10 Utvikling i kredittpåslag for investment grade obligasjoner BBB A AA jan. 11 apr. 11 jul. 11 okt. 11 jan. apr. jul. okt. Utvikling i kredittpåslag for high yield obligasjoner CCC B BB jan. apr. jul jan. 10 apr. 10 jul. 10 okt. 10 jan. 11 apr. 11 jul. 11 okt. 11 jan. apr. jul. okt. jan. apr. jul. 6

9 Makrobildet Den realøkonomiske veksten fortsetter å være moderat, men det har de siste månedene kommet positive signaler fra både USA og Europa. I grafen til høyre kan man se at Euroområdet, noe overraskende, hadde en positiv kvartalsvis BNP-vekst i 2. kvartal på 0,3 prosent. Forrige gang Eurosonen hadde positiv BNP-vekst var 3. kvartal På ECBs siste rentemøte presiserte Draghi at man fremdeles ikke kan friskmelde eurosonen. Vekstestimatet for i år ble justert oppover til -0,4 % (fra -0,6%), samtidig som ECB nå forventer en vekst i 2014 på 1% (ned fra 1,1%). Fra USA kommer det også stadig mer positive nyheter. Arbeidsledigheten er på vei ned, mens boligprisene og forbrukertilliten er på vei opp. Japan har de storstilte ekspansive finans- og pengepolitiske tiltakene som har blitt iverksatt det siste halve året resultert i stigende inflasjonsforventninger, fallende valutakurs og vekst i BNP. På den negative siden så er det risiko for at gjeldssituasjonen i Kina vil legge en demper på den kinesiske veksten de kommende årene. Siden den kinesiske økonomien har vokst seg så stor så vil lavere kinesisk vekst få ringvirkninger på realøkonomien i den vestlige verden. En annen realøkonomisk utfordring er arbeidsledigheten i eurosonen som er stadig stigende. 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % -0,5 % -1,0 % 14,0,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0-0,2 % feb. 10 mai. 10 Kvartalsvis BNP-vekst nasjonalt og internasjonalt Euroområdet Norge Sverige UK Japan USA 0,4 % 1,0 % -0,5 % aug. 10 0,3 % -0,2 % nov. 10 0,8 % 0,7 % 0,7 % -0,1 % Utvikling i arbeidsledighet Norge Euroområdet USA UK Sverige Japan feb. 11 0,1 % mai. 11 aug. 11-0,6 % nov. 11 0,1 % 0,0 % feb. 0,3 % -0,2 % mai. 0,0 % aug. 0,3 % 0,2 % nov. 0,7 % 0,6 % -0,1 % -0,9 % 2. kvartal kvartal kvartal kvartal 20 feb. 0,3 % mai. 7

10 Valuta Norges Bank uttalte i forbindelse med rentemøtet i juni at det er 50 prosent sjanse for kutt i styringsrenten i september. Denne uttalelsen kom overraskende på markedet og resulterte i kronesvekkelse, og den største kronebevegelsen siden Også i august svekket kronen seg kraftig. Det var ventet en økning i BNP på 0,7 % for 2. kvartal, og da nyheten om en vekst på 0,2 % ble sluppet førte det til betydelige utslag i valutmarkedet. Den sterke kronebevegelsene i juni og august ser vi tydelig av den nederste figuren til høyre, som viser den importveide kronekursen I-44. Den japanske sentralbanken har siden i høst i gjennomført massive tilbakekjøp av obligasjoner for å tilføre økonomien penger med det siktemål å få opp inflasjonen og inflasjonsforventningene, i tillegg til å bedre konkurransevilkårene for japansk eksportindustri. Det sistnevnte skjer som følge av at valutakursen depresierer. Den amerikanske dollaren har styrket seg på bred basis de siste månedene. Dollaren har styrket seg som følge av signalene fra sentralbanken om å trappe ned støttekjøp av obligasjoner i markedet, og som følge av en positiv utvikling i realøkonomien Daglig utvikling i valuta jul. 11 okt. 11 jan. apr. jul. okt. jan. apr. jul jan. mar. mai jul. 11 USD EUR JPY GBP sep. 11 nov. 11 Importveid kronekurs jan. mar. mai. jul. sep. nov. jan. mar. mai. jul. 8

11 Porteføljen 9

12 Porteføljesammendrag Porteføljens prestasjoner Per 31. august 20 var markedsverdien av Vennesla kommunes portefølje MNOK 155,4. Hittil i år har porteføljen gitt en avkastning på 4,1 prosent, noe som tilsvarer referanseindeksens avkastning. I mai foretok man en reallokering av porteføljen knyttet til ny strategi. Kommunen solgte seg da ned i aktivaklassen norske obligasjoner, og kjøpte seg opp i globale obligasjoner. Siden oppfølgingens start har porteføljen gitt en årlig avkastning på 5,1 prosent. Dette er 0,6 prosentpoeng sterkere enn indeks. Globale aksjer forvaltes av BNY Mellon, Skagen, Storebrand og Danske Invest. Den globale aksjeporteføljen har gitt en avkastning på 16,6 prosent per utgangen av 2. tertial. Dette tilsvarer en mindreavkastning på 3,2 prosentpoeng. Av de globale aksjefondene er det Storebrand Delphi Verden som har gitt best avkastning hittil i år med en avkastning på 22,6 prosent. Avkastningen i dette fondet var likevel noe svakere enn indeksavkastningen på 23,0 prosent. BNY Mellon og Skagen Global har også levert svakere avkastning enn indeks. Avkastningen i Danske Invest Global Emerging Markets var -4,3 prosent per utgangen av august, noe som var 3,2 prosentpoeng svakere enn indeks. Norske aksjer forvaltes per gjennom fondene Fondsfinans Spar, Pareto Verdi og Danske Invest Norske Aksjer. Danske Invest Norske Aksjer ble tatt inn i porteføljen i februar. Samtidig solgte kommunen seg ut av DNB Norge Selektiv. Den norske aksjeporteføljen har hittil i år gitt en avkastning på 10,1 prosent. Dette tilsvarer en mindreavkastning på 1,8 prosentpoeng. 10

13 Porteføljesammendrag Porteføljens prestasjoner Fondsfinans Spar har gitt best avkastning i perioden med 10,1 prosent. Dette tilsvarer en mindreavkastning på 2,3 prosent. Pareto Verdi har levert en avkastning 8,9 prosent, noe som tilsvarer en mindreavkastning på 3,4 prosentpoeng. DI Norske Aksjer har siden februar gitt en avkastning på 3,9 prosent, mot indeksens avkastning på 5,9 prosent. Norske obligasjoner forvaltes i sin helhet av Nordea gjennom fondet Nordea Obligasjon II. Fondet har gitt en avkastning på 1,8 prosent hittil i år, noe som tilsvarer en meravkastning på 2,1 prosentpoeng. Pengemarkedsplasseringen forvaltes gjennom fondet Nordea Likviditet Pluss. Fondet har gitt en avkastning hittil i år på 1,8 prosent, tilsvarende en meravkastning på 0,8 prosentpoeng. Meravkastningen i norske renter kan delvis tilskrives at referanseindeksene ikke speiler forvalters investeringsunivers på en god måte, siden indeksene er rene statsindekser. Aktivaklassen globale obligasjoner forvaltes ved utgangen av august av Pimco gjennom fondene Pimco Global Bond Fund og Pimco Global Investment Grade Credit. Kommunen solgte seg ut av Alliance Bernstein Global Plus i februar og kjøpte seg opp i Pimco Global Investment Grade Credit i mai. Globale obligasjoner har gitt en samlet avkastning på -2,2 prosent hittil i år, tilsvarende en mindreavkastning på 1,7 prosentpoeng. Pimco Global Bond Fund har gitt en avkastning på -1,1 prosent i perioden, noe som tilsvarer en mindreavkastning på 0,6 prosentpoeng. Pimco Global Investment Grade Credit har gitt en avkastning på -4,8 prosent siden mai. Det tilsvarer en mindreavkastning på 1,2 prosentpoeng. 11

14 Porteføljesammendrag Absolutt avkastning Totalporteføljen har hatt en kroneavkastning på MNOK 6,0 hittil i år. Norske obligasjoner har i løpet av året gitt en avkastning på MNOK 1,2, og pengemarked har gitt en avkastning på MNOK 0,3. Globale obligasjoner har gitt en negativ avkastning på MNOK 1,3 per utgangen av 2. tertial. Norske aksjer har hatt en verdiøkning på MNOK 0,8, og globale aksjer har hatt en verdiøkning på MNOK 5,0. Allokeringsoversikten som fremkommer i denne rapporten viser at porteføljen ligger innenfor de strategiske rammene. Relativ avkastning Porteføljens mindreavkastning hittil i 20 kan relateres til seleksjons og interaksjonsbidraget som har vært svakt negative siden årsskiftet. Det negative seleksjonsbidraget skyldes at forvalterne samlet sett har levert mindreavkastning sammenlignet med sine referanseindekser. Allokeringsbidraget har vært positivt, noe som følger av at man enten har vært overvektet i en aktivaklasse som har gjort det relativt svakt eller undervektet i en aktivaklasse som har gjort det relativt bra. Interaksjon fanger opp bidraget som ikke kun kan tilskrives allokering og seleksjon. Det negative interaksjonsbidraget hittil i år skyldes at man har vært overvektet i aktivaklasser som har levert mindreavkastning eller undervektet i aktivaklasser som har gitt meravkastning sammenlignet med indeks. Porteføljen har levert meravkastning i 5 av 8 måneder i 20, og i 20 av 32 måneder siden oppfølgingens start i 2011, noe som innebærer en konsistens på 62,5 %.

15 Allokering mot strategi Markedsverdi Strategi Avvik fra i MNOK i % Min Mål Maks strategi i % Norske aksjer 8,6 5,6 % 3 % 5 % 7 % 0,6 % Globale aksjer 34,9 22,5 % 15 % 20 % 25 % 2,5 % Norske obligasjoner 52,6 33,8 % 20 % 35 % 50 % -1,2 % Globale obligasjoner 44,3 28,5 % 15 % 30 % 50 % -1,5 % Pengemarked/bankinnskudd 14,9 9,6 % 5 % 10 % 37 % -0,4 % Totalportefølje 155,4 100,0 % 100,0 % Kommunen ligger innenfor de strategiske rammene for alle aktivaklasser ved utgangen av 2. tertial 20.

16 Stressing av porteføljen Stresstest (tall i MNOK) Allokering Strategi Verdiendring som følge av 2 % skift i rentekurven -8,4-8,8 Verdiendring som følge av 20 % fall i globale aksjer -7,0-6,2 Verdiendring som følge av 30 % fall i norske aksjer -2,6-2,3 Verdiendring som følge av 10 % styrking av norske kroner -3,5-3,1 Verdiendring totalporteføljen -21,5-20,4 Verdiendring totalporteføljen (i %) -,8 % -,1 % Det totale verdifallet som følge av en stresstest med de definerte parameterne gitt dagens allokering er på MNOK 21,5. For strategien er det beregnede verdifallet MNOK 20,4. Differansen mellom strategi og faktisk allokering skyldes noe høyere aksjeandel enn strategien tilsier. Stresstesten tar ikke hensyn til eventuelle korrelasjonseffekter mellom aktivaklassene. 14

17 Totalporteføljen og enkeltmandater,0 % Norske aksjer Globale aksjer 10,7 % 10,0 % Norske obligasjoner Globale obligasjoner 8,0 % Pengemarked Norge Totalportefølje 7,5 % 6,0 % 5,3 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % -2,0 % -0,4 % 4,1 % 2,9 % 1,9 % 1,3 % -0,7 % 3,9 % 4,0 % 2,8 % 2,5 % 2,4 % 2,1 % 1,9 % 1,9 % 1,3 % 1,0 % 2,3 % -0,1 % 0,8 % 0,1 % -4,0 % -6,0 % -4,5 % 2. tertial - 3. tertial - 1. tertial - 2. tertial - 15

18 Totalporteføljen Vennesla kommune Nøkkeltall siden start Markedsverdi (TNOK) Standardavvik - Portefølje 2,9% Tracking Error 1,7% Avkastning - Portefølje 5,1% Standardavvik - Indeks 2,2% Info. Ratio 0,34 Avkastning - Indeks 4,5% Beta 1,07 Sharpe Ratio 1,30 Differanse 0,6% Forklaringsgrad 0,66 Konsistens 62,5% Porteføljevekst siden start 115 Porteføljens akkumulerte meravkastning siden start 2,0% 110 1,0% 105 0,0% 100-1,0% ,0% Indeks Portefølje Portefølje S.1 Dato

19 Avkastningsoversikt I Vennesla kommune Aktivaallokering Markedsverdi Strategisk fordeling Avvik Beskrivelse i MNOK i % Min Normal Max i % Norske Aksjer 8,6 5,6 3,0 5,0 7,0 0,6 Globale Aksjer 34,9 22,5 15,0 20,0 25,0 2,5 Pengemarked Norge 14,9 9,6 5,0 10,0 37,0-0,4 Norske Obligasjoner 52,6 33,8 20,0 35,0 50,0-1,2 Globale Obligasjoner 44,3 28,5 15,0 30,0 50,0-1,5 Sum 155,4 100,0 100,0 Avkastning hittil i år mot indeks S.2 Dato

20 Avkastningsoversikt II Vennesla kommune Avkastningsoversikt per måned Markedsverdi Månedlig avkastning, % Avkastning hittil i år, % Forvaltningsoppdrag MNOK jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Hittil i år Indeks Forskjell BNY Mellon Long-Term Global 10,5 1,7 5,0 3,6 1,7 0,5 1,3 0,6 2,3 17,9 23,0-5,1 Nordea Likviditet Pluss 14,9 0,3 0,2 0,2 0,3 0,3 0,1 0,2 0,3 1,8 1,0 0,8 Danske Inv. Glb. Emerging M 2,9-0,1 4,0 1,2 0,0 0,1-4,5-3,3-1,7-4,3-1,1-3,2 Skagen Global 10,8 3,4 3,1 2,1 1,3 5,1-2,0 0,6 2,1 16,6 21,9-5,3 Storebrand Delphi Verden 10,8 4,1 2,5 2,5 1,7 5,5-1,3 4,5 1,3 22,6 23,0-0,4 Danske Invest Norske Aksjer 4,3 0,0 1,1-0,6 1,1 2,4-5,2 5,9-0,4 3,9 5,9-2,0 Fondsfinans Spar 2,2 3,4 1,2 0,0 0,1 4,6-5,0 5,6 0,1 10,1,3-2,3 Pareto Verdi 2,2 7,3 3,3-2,9 1,6 1,3-3,7 2,9-0,7 8,9,3-3,4 PIMCO Gl. Inv Gr. Credit 14,8 0,0 0,0 0,0 0,0-1,5-3,2 0,8-0,8-4,8-3,6-1,2 PIMCO Global Bond Fund 29,6 0,0 1,2 0,6 1,2-1,9-2,1 0,6-0,5-1,1-0,5-0,6 Nordea Obligasjon II 52,6-0,4 0,7 0,7 0,8 0,0-0,3 0,3-0,1 1,8-0,3 2,1 (Avsl) DNB Norge Selektiv I 0,0 4,7 1,7 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 6,5 6,5 0,0 (Avsl) Alliance Bernstein F 0,0-0,6 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0-0,4-0,3-0,1 Totalportefølje MNOK 155,4 0,9 2,1 1,4 1,5 0,5-2,0 1,4 0,2 6,0 Totalportefølje (%) 0,6 1,4 0,9 1,0 0,4-1,3 0,9 0,1 4,1 4,1 0,0 Referanseindeks (%) 0,3 1,5 1,2 0,9 0,1-0,8 0,7 0,0 S.3 Dato

21 56/ Ny svømmehall og utvidelse og rehabilitering av Vennesla ungdomsskole, rapport nr. 2 fra plan og byggekomiteen Arkivsak-dok. /078-1 Arkivkode. --- Saksbehandler Inger Cecilie Neset Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /. 3

22

23

24

25

26 57/ Utvidelse og rehabilitering av Skarpengland skole, rapport nr. 2 fra plan og byggekomiteen Arkivsak-dok. / Arkivkode. --- Saksbehandler Inger Cecilie Neset Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget / 4

27

28

29

30 58/ Søknad fra Stiftelsen Kontakten om å beholde driftstilskudd for 20 Arkivsak-dok. / Arkivkode. 223 Saksbehandler Rolf Velle Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget / 5

31 KONTRAKT MELLOM VENNESLA KOMMUNE OG STIFTELSEN KONTAKTEN VENNESLA: Denne kontrakten regulerer forholdet mellom Vennesla kommune og Stiftelsen Kontakten Vennesla, og omhandler hvilke tjenester Kontakten skal levere, på hvilken måte tjenester skal leveres, hvordan tjenester skal prissettes og hvordan prisene skal indeksreguleres. KONTRAKTSPERIODE: Denne kontrakten gjelder fra og med , og løper til den blir sagt opp av en av partene. Gjensidig oppsigelsestid er 6 måneder, og gjelder både ved oppsigelse av enkelttjenester og ved oppsigelse av total-kontrakten. KONTRAKTSBETINGELSER: Stiftelsen Kontakten tilstås et rammetilskudd på kr per Rammetilskuddet tilstås uavhengig av i hvilket omfang Vennesla kommune bestiller tjenester av Stiftelsen Kontakten. Stiftelsen Kontakten kan sende faktura for rammetilskudd i januar hvert år, fakturaadresse er NAV Vennesla, Postboks 54, 4701 Vennesla. Stiftelsen Kontakten tilbyr Vennesla kommune tjenester, som faktureres Vennesla kommune etterskuddsvis hver måned. Pris for tjenestene omhandles i vedlegg til denne kontrakten, og kan endres fortløpende. INDEKSREGULERING: Rammetilskudd skal indeksreguleres. Indeksreguleringen skal gjenspeile den generelle prisog lønnsvekst. Indeksregulering skjer i forhold til Grunnbeløpet i folketrygden. Indeksreguleringen skjer per 1 januar hvert år, og da med utgangspunkt i grunnbeløpsfaktoren per mai foregående år. Dette gir Vennesla kommune mulighet til å få indeksreguleringen inn som en del av den ordinære budsjettbehandlingen hvert år. NAV Vennesla skal orientere Stiftelsen Kontakten om indeksregulerte satser gjeldende fra årsskiftet hvert år. TJENESTER: Tjenestene Stiftelsen Kontakten tilbyr, har en todelt prissetting: - Oppfølging - Husleie Vennesla kommune skal faktureres for oppfølging for brukere som er søkt inn fra NAV Vennesla. Bruker selv skal faktureres husleie. Nærmere om de enkelte tjenester og prissetting av disse omhandles i vedlegg til denne kontrakten. 1

32 DIVERSE VILKÅR: 1. Det opprettes et rådgivende utvalg/ innsøkningsutvalg. Utvalget består av daglig leder ved Stiftelsen Kontakten (evt den daglig leder bemyndiger), og Avdelingsleder ved NAV Vennesla (evt den leder bemyndiger). Utvalget skal ha faste månedlige møter. I møtene skal en gå gjennom - hvilke brukere fra Vennesla kommune som mottar tilbud fra Stiftelsen - hvordan fremdriften er for de aktuelle brukerne - hvordan kapasiteten til Stiftelsen er i forhold til å motta nye brukere - evt hvordan NAV Vennesla budsjettmessig ligger an i forhold til å søke inn nye brukere 2. Stiftelsen Kontakten står fritt til å prissette tjenester og tilby disse til andre kommuner/ andre samarbeidspartnere. Dette gjør at Stiftelsen Kontakten har mulighet for å sørge for fullt belegg, også der det ikke er tilstrekkelig innsøkning fra Vennesla kommune. Stiftelsen Kontakten er ikke forpliktet til å tilby tjenestene sine til Vennesla kommune før tilbudet går til andre kjøpere. Kapasitet tas likevel opp i rådgivende utvalg hver måned. Vennesla kommune forplikter seg ikke til å kjøpe et fast antall plasser per måned/ år fra Stiftelsen Kontakten. 3. Stiftelsen Kontakten skal levere årsmelding inkludert regnskapsrapport etterskuddsvis hvert år, når regnskapstallene er klare. Regnskapsrapport sendes Tjenestesjef/ Rådmann med kopi til NAV leder. 4. Stiftelsen Kontakten skal ha internkontrollsystem på plass i forhold til HMS. Det forutsettes videre at Stiftelsen Kontakten har ordnede lønns og arbeidstidsavtaler. Vennesla 6 oktober 09 For Vennesla Kommune For Stiftelsen Kontakten Vennesla 2

33 VEDLEGG TIL KONTRAKT MELLOM VENNESLA KOMMUNE OG STIFTELSEN KONTAKTEN VENNESLA: Vedlegget omhandler tjenester, prissetting av tjenester og rutiner ved innsøkning til Stiftelsen Kontakten fra Vennesla kommune. TJENESTER: Tjenestene Stiftelsen Kontakten tilbyr, har en todelt prissetting: - Oppfølging - Husleie Følgende tjenester skal inngå i Stiftelsen Kontaktens tilbud til Vennesla kommune (prisene er per januar 2010): Tjeneste Pris per mnd Kommentar Hybler, 4 stk 2500 kr inkl strøm Kostpenger kr 100 per døgn Faktureres som hovedregel beboer, etter signering av husleiekontrakt kommer i tillegg Leiligheter, 4 stk 5000 kr inkl strøm Faktureres som hovedregel beboer, etter signering av husleiekontrakt Oppfølging kr Nivået på oppfølging avklares i dialog/ rådgivende utvalg i hver enkelt sak. Pristak kan dispenseres fra i spesielle situasjoner. Faktureres Nav Vennesla. Arbeid/ aktivitet Inkludert i oppfølgingsprisen. Rådgivende utvalg: Ved innsøkning av brukere fra Vennesla kommune, skal innsøker samtidig si noe om oppfølgingsbehov for den aktuelle bruker. Kontakten og NAV Vennesla kommer til enighet om prisen for oppfølgingen som da vil kunne variere fra kr 0 per måned til kr 5000 per måned dersom det kreves mye oppfølging. En fastsettelse av dette vil bero på skjønnsmessige vurderinger. Dersom Stiftelsen Kontakten tilbyr en kombinasjon av omsorg og oppfølging. Alle brukere av Kontakten skal ha tilbud om aktivitet/ arbeidstrening som del av oppholdet ved Stiftelsen. Omfanget av dette skal avtales i dialog med bruker og veiledere i kommunen. Som hovedregel skal det ved innsøkning til Kontakten være etablert ansvarsgruppe, der også representant fra Stiftelsen Kontakten deltar. Revurdering av priser: Prisnivå for tjenester skal være gjenstand for drøfting minst en gang per år i rådgivende utvalg. NAV Vennesla Rolf Velle, enhetsleder

34 59/ Forslag til utbyggingsavtale - Skuland Arkivsak-dok. / Arkivkode. --- Saksbehandler Ingrid Sæther Konsmo Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget / 6

35 UTBYGGINGSAVTALE Mellom Vennesla Kommune org.nr (kommunen) Og Utbyggere Skuland, org.nr (utbygger) 1.0 Geografisk avgrensning Områdets avgrensning samsvarer med reguleringsplan for Skuland dat og godkjent av Bygg- og miljøutvalget den 2.0 Grunnerverv: Det påligger utbygger selv å erverve nødvendig grunn og rettigheter både innenfor og utenfor utbyggingsområdet så langt dett er nødvendig for å gjennomføre utbyggingen og gjøre tomtene byggeklare. 3.0 Planlegging og opparbeidelse Vann- og avløpsanlegg: Kommunen skal ha ansvar for prosjektering og anleggelse av vann- og avløpsanlegg som vist i prosjekteringspla Dette i samsvar med kommunens plan for påkobling av eksisterende bebyggelse på Skuland. I tillegg legger kommunen 1 stk trekkerør 100mm i samme trase. Utbyggere har ansvar for utarbeidelse av tekniske planer og anleggelse av vann- og Kommunen ved enhet for teknisk forvaltning skal godkjenne tekniske planer. Kommunens norm for veg- vann- og avløpsanlegg skal legges til grunn for plan og anleggelse. Utbygger skal i tillegg videreføre fra kommunens anlegg 1 stk trekkerør 110mm som skal eies og disponeres av kommunen. Kommunens vann- og avløpsanlegg forutsetter at nye boliger ikke bygges ut med kjeller. Dersom kjeller med sluk/wc skal bygges ut må det på denne eiendommen installeres privat pumpe. Veger: KV2 er eksisterende privat veg inn til området. Utbyggere må sørge for vegrett til nyopprettede tomter.

36 KV1 skal være privat veg. Vegen må tilfredsstille krav til privat veg satt i kommuneplanen: Maks stigning 1:8. Vegen skal dimensjoneres for lastebil type L inkludert snuplasser. Vegskjæringer- og skråninger skal anlegges etter norm fra statens vegvesen. Lekeplasser: Utbygger har ansvar for opparbeidelse av lekeplass i samsvar med rekkefølgekrav i reguleringsbestemmelsene og kommunens retningslinjer. Lekeplassen skal utstyres med lekeapparater/tilbud som tilfredsstiller kravene i kommuneplanens retningslinjer 1.9. LEK 1 i reguleringsplanen skal være ferdig opparbeidet før 1. brukstillatelse i planområdet gis. Annen opparbeidelse: Utbygger er ansvarlig for å sikre fyllinger og skjæringer innenfor plangrensen med nødvendige sikkerhetstiltak. Utforming skal godkjennes av kommunen. Riggplass: Utbygger må søke om midlertidig vanntilknytning for brakkerigg. Midlertidig tilknytning skal ha vannmåler og tilbakeslagsventil. 4.0 Økonomiske betingelse Kostnader til erverv av grunn og/eller rettigheter, planleggingskostnader, søknader om godkjenning, opparbeidelseskostnader inkl kostnader for trekkerør, jfr pkt 3, skal dekkes av utbygger. Utbygger skal stille bankgaranti tilsvarende 100 % av opparbeidelseskostnadene som sikkerhet for ferdigstillelse av anleggene. Garantien skal fremlegges for kommunen før oppstart av arbeidene. Garantien kan trappes ned etter som anlegget ferdigstilles, jfr NS Utbyggere skal dekke andel av byggekostnader for ny pumpestasjon. Andelen settes til kr ,- pr tomt. Det skal ikke beregnes merverdiavgift av anleggsbidraget. Beløpet SSB byggekostnadsindeks for boligblokk. Utgangspunktet er indeksen i måneden som avtalen undertegnes og prisstigningen frem til måneden som det gis igangsettingstillatelse for tekniske anlegg. Krav om anleggsbidrag sendes utbygger første gang når det innsendes rekvisisjon om oppmålingsforretning for første tomt og deretter for hver tomt til feltet er fullt utbygd. Anleggsbidraget skal være innbetalt før tomt tildeles bruksnummer. For hver bolig betales det til kommunen det til en hver tid gjeldende tilknytningsgebyr. Boligene får ingen reduksjon i tilknytningsgebyr da kommunen er utbygger av største delen av det kommunale nettet i planområdet. Faktura sendes fra kommunen når det gis igangsettingstillatelse for boligen. I tillegg betales gebyr til kommunen for fradeling, oppmåling og byggesaksbehandling etter det til enhver tid gjeldende gebyrregulativ.

37 5.0 Utbyggingsrekkefølge Reguleringsbestemmelsenes rekkefølgekrav skal legges til grunn for utbyggingsrekkefølgen. 6.0 Disponering av tomter Utbygger disponerer alle tomtene innenfor planens begrensning og står for salg av disse. 7.0 Kommunal overtakelse Utbygger utarbeider forslag til overtakelseskart over arealer og tekniske anlegg m.m. som kommunen skal eie og/eller vedlikeholde. Overtakelseskart skal utarbeides så snart tekniske planer er godkjent. Overtakelseskartet kan endres i samsvar med endringer i reguleringsplan/bebyggelsesplan eller tekniske planer. Prosedyre for overtakelse og reklamasjonstid skal være som angitt i NS Vegarealer og andre arealer som kommunen skal eie, overdras vederlagsfritt til kommunen. Utarbeidelse og tinglysning av målebrev for disse arealene forestås og bekostes av kommunen. Veg-, vann- og avløpsanlegg skal innmåles og dokumenteres i samsvar med kommunens norm for veg-, vann- og avløpsanlegg. Veglysanlegg (punkter, ledninger, skap m.m.) som kommunen skal overta vedlikeholdsansvar for, innmåles med XYZ-koordinater og skal foreligge på SOSI-format. Drift og vedlikehold av tekniske anlegg som skal overtas av kommunen, er utbyggers ansvar inntil avtale om overtakelse foreligger. 8.0 Særskilte bestemmelser: Dersom anlegg som kommunen skal overta blir liggende på privat grunn, skal kommunen ha rett til adgang for tilsyn og vedlikehold av anleggene. Utbygger er ansvarlig for at kommunens rettigheter inntas i skjøtet for berørte eiendommer. Lekearealer og gjerder etter pkt. 3 skal vedlikeholdes av beboerne i felleskap, evt. gjennom velforening etter at arealene er opparbeidet og utstyrt med lekeapparater m.m. av utbygger. Beboernes plikter skal framgå av skjøtet for den enkelte eiendom. Utbygger skal gjøre alle tomtekjøpere kjent med utbyggingsavtalen og bilag til denne samt reguleringsplanen for området med bestemmelser. Standard abonnementsvilkår vedtatt av kommunestyret ivaretar det gjensidige ansvarsforholdet mellom kommunen og den enkelte abonnent. Hvert bygg må søke om tilknytning til offentlig vann- og avløpsnett (eget skjema) og stikkledninger skal innmåles med XYZ-koordinater og skal foreligge på SOSI-format. Utbygger kan ikke overføre sine rettigheter og plikter helt eller delvis til andre utbyggere uten kommunens samtykke. Enhver tvist mellom partene avgjøres ved voldgift. Voldgiftsretten skal bestå av tre medlemmer. Formannen skal være embedsdommer og oppnevnes av sorenskriveren ved Kristiansand Tingrett. Formannen oppnevner de øvrige medlemmer.