Matavfall. Undervisningsopplegg om bærekraftig utvikling, 5. 7.trinn. Melkerester og annet matavfall kan det brukes til noe nyttig?
|
|
- Jørn Hansen
- 2 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Matavfall Undervisningsopplegg om bærekraftig utvikling, 5. 7.trinn Melkerester og annet matavfall kan det brukes til noe nyttig? Til lærer Solaris har utviklet et undervisningsopplegg om ansvarlig forbruk for trinn. Bærekraftig utvikling blir et viktig tverrfaglig tema i nye læreplaner til Dette undervisningsopplegget tar utgangspunkt i FNs bærekraftmål nr. 2: Ansvarlig forbruk og produksjon. Sikre bærekraftig forbruk og produksjon. Ansvarlig forbruk og produksjon handler blant annet om å kaste minst mulig mat. Forslag til læringsmål Elevene skal kunne argumentere for og imot kasting av mat og gi eksempler på hvordan matavfall kan bli til noe nyttig. Forslag til delmål Elevene skal kunne lese og tolke en instruksjonstekst for å lage lim av melk lage enkle produkter av matavfall / melkerester fortelle eller skrive om observasjonene de gjør når de lager lim av melk gjøre målinger og beregne gjennomsnitt lese tekst og trekke ut informasjon for og imot kasting av mat, og hvordan matavfall kan bli til noe nyttig presentere en løsning for utnyttelse av matavfall Opplegget består av åtte deler:. Hvordan lage lim av melk? (Video) 2. Tekst til elevene Matkasting (PDF) 3. Instruksjonstekst til forsøket Lag ditt eget melkelim (PDF) 4. Målinger og gjennomsnitt Regn ut eget matavfall (PDF) 5. Fordypningsoppgave Matavfall (PDF) 6. Forslag til presentasjon 7. FNs bærekraftmål (PDF) 8. Modell for bærekraftig utvikling (PDF)
2 Rammer Tidsbruk: minutter, 2 skoletimer Nivå: trinn Utstyr: Aktivitet Felles Per elevpar / elevgruppe Lage lim av melk liter skummetmelk (gjerne rester som ellers ville blitt kastet) flaske husholdningsed dik (7 %) Bakepulver Instruksjonstekst Rapportark desilitermål (2,5 dl eller 0,5 dl) kaffefilter trakt 2 glass (gjerne syltetøyglass) spiseskje teskje pensel Måling og gjennomsnitt Fordypningsoppgave om matavfall Skolemelkrester desilitermål (2,5 dl) Pc eller nettbrett Bibliotek Utskrift av PDF-en Regn ut eget matavfall, skrivesaker Utskrift av PDF-ene Matkasting og Matavfall, pc eller nettbrett, bibliotek, skrivesaker Dersom skolen ikke har trakter, er det også mulig å lage disse selv ved å kutte over toppen av en plastflaske. Bruk gjerne en engangs plastflaske som har vært brukt til for eksempel oppvaskmiddel, matolje eller drikke. Ill.: Irene Løhre 2
3 Informasjon om oppgaven I dette undervisningsopplegget skal elevene jobbe med begrepene bærekraftig forbruk og bærekraftig produksjon. Et overordna mål er at elevene skal få forståelse for hva det betyr at noe er bærekraftig. La gjerne elevene først få se videoen som viser hvordan lim kan lages av melkerester, som en liten inspirasjon til oppgaven. Før elevene går i gang med å lage lim av melk, er det nyttig at de har lest teksten til elevene om matkasting. Elevene kan lage lim av melk ved å se instruksjonsvideoen og / eller bruke instruksjonsteksten. Faglig forklaring på melkelim-aktiviteten: Melk består av en blanding av protein, fett og karbohydrater i vann. I skummetmelk er mesteparten av fettet i melken fjernet, og det er gunstig da fettet gjør melkelimet svakere. Det er melkeproteinet kasein som gir opphavet til melkelim, som går under navnet kaseinlim. Kaseinlim var mye brukt tidligere, særlig for å lime tre og papir, men har senere blitt erstattet med ulike plastbaserte limtyper. For mer detaljert forklaring, se tekst etter avsnittet Avslutning. Presentasjon Forslag til hva elevene kan gjøre for å vise hva de har kommet fram til og lært etter å ha arbeidet med oppgavene: Lage veggavis og bruke melkelimet, lage et blogginnlegg om matkasting (for eksempel på skolens nettside) eller video. Avslutning Matavfall Dybdelæring kjennetegnes ved blant annet at elevene kan bruke det de har lært, på et nytt problem. For å trene på dybdelæring kan elevene for eksempel å gå videre og arbeide med fordypningsoppgaven om matavfall. Her får de i oppgave å velge seg en matvare de vil begrense kasting av, eller foreslå hvordan vi kan bruke avfallet til noe nyttig. De skal selv finne løsninger og presentere til de andre i klassen. Det finnes ingen fasit til en slik oppgave, men noen forslag for å begrense kasting av mat kan være at butikker priser ned eller gir bort matvarer som har gått ut på dato. I Trondheim har privatpersoner tatt initiativ til å samle inn og dele ut mat som har gått ut på dato. Det skjer fra et kjøleskap de har satt ut i nærmiljøet. Dette kjøleskapet står i Ila skoles nærmiljø, og elevene på skolen har mulighet til å bidra med å fylle kjøleskapet. Når det gjelder utnytting av matavfall, kan noen forslag være kompostering til ny jord eller omdanning til biogass som kan brukes på busser og biler. 3
4 Litt melkeproteinteori Kaseinproteinene er lange tråder som er viklet sammen som nøster i melk. Ved vanlig ph for melk har proteinene negativ ladning som gjør at proteinene frastøter hverandre. Når melken blir tilsatt eddiksyre, blir proteinene tilført positiv ladning (H + ). Dette fører til at proteinene tiltrekker hverandre, og resultatet er at melken «klumper» seg. Etter at den flytende delen av melken (mysen) er silt bort, blir «klumpene» som er kaseinproteiner, tilsatt bakepulver. Da løser «klumpene» seg, og vi får en ny løsning (lim). Grunnen til det er at bakepulveret avgir OH -, som gjør at kaseinproteinene får negativ ladning igjen, og dermed frastøter proteinene hverandre. Ill.: Irene Løhre I melk har kaseinproteinene negativ ladning og frastøter hverandre. Når vi tilsetter eddiksyre (H + ), blir proteinene nøytrale og kan klistre seg til hverandre. Vi får dem fra hverandre igjen ved å tilsette sen base (OH - ), som her er bakepulver. 4
5 Matkasting I Norge kaster vi mye mat. Hvert år kaster vi over tonn mat som kunne ha blitt spist. Noe av dette blir kastet av dem som lager maten, og noe blir kastet av butikkene. Men over halvparten (60 %) av all maten som blir kastet, er det du og jeg som kaster. Hver nordmann kaster 42 kilo mat i året. Grunnen til at mat blir kastet, er for eksempel at vi har kjøpt for mye. Men det kan også være at maten har gått ut på dato eller har mugnet. Noe mat kan være farlig å spise når den har blitt for gammel, og da må den kastes. For at maten skal rekke til flest mulig mennesker på jorda, er det viktig at vi utnytter all maten vi har, og at alle bare kjøper akkurat så mye mat som vi trenger. Det er det vi kaller bærekraftig forbruk. Ill.: Ruth Thomlevold Et bærekraftig forbruk er også å utnytte så mye som mulig av maten. Til og med uspiselige matrester kan bli brukt til noe nyttig. I Italia har de veldig mye appelsinskall som blir til overs etter at de har laget jus av appelsinene. Før ble skallet bare kastet, men nå har noen begynt å lage klær av fibrene i appelsinskallet. Melkerester som ellers ville bli kastet, er også en ressurs som kan brukes til noe nyttig. Visste du for eksempel at melk kan bli til et sterkt lim? Melk inneholder flere ulike stoffer som holder seg sammen i en blanding. I blandingen er det både fett, proteiner og sukker. Ved å tilsette eddik får vi disse stoffene til å skille seg fra hverandre i en fast del og en flytende del. Den faste delen er den delen vi lager ost av, men vi kan også bruke den til å lage et veldig sterkt lim. Lim du kjøper i butikken, er for det meste laget av plast, som kan bli til bitte små plastbiter ute i naturen. Slike biter kan bli spist av dyr og gjøre at de blir syke eller ikke utvikler seg som de skal. Melkelim er derimot helt plastfritt og blir brutt ned til ufarlige stoffer i naturen.
6 Lag ditt eget melkelim Du trenger: Ill.: Ruth Thomlevold dl skummetmelk (gjerne rester som ellers ville bli kastet) 2 ss husholdningseddik (7 %) ts bakepulver kaffefilter trakt desilitermål (2,5 dl eller 5 dl) 2 glass, gjerne brukte syltetøyglass spiseskje teskje pensel Noe som trenger liming, gjerne trebiter, en knust tallerken, papir eller lignende Du gjør: ) Mål opp dl melk i desilitermålet. 2) Tilsett 2 ss eddik til melken og rør rundt. La blandingen stå i fem minutter. Hva skjer? Skriv ned observasjonene dine. 3) Plasser kaffefilteret i trakta, og sett trakta oppi et syltetøyglass. Hell melkeblandingen oppi filteret. Vent til all væske har rent gjennom og til klumpen med hvitt fast stoff er nesten helt tørr. 4) Skrap ut klumpene med spiseskjeen, og ha dem over på et rent syltetøyglass. 5) Tilsett ts bakepulver til de hvite klumpene, og rør rundt. Hva observerer du? Skriv ned observasjonene dine. La blandingen stå i cirka 0 minutt, til det har sluttet å bruse og til blandingen har blitt tyktflytende og limaktig. 6) Test limet ved å lime sammen to papirbiter eller annet. Du kan bruke en pensel til å pensle på limet. La det tørke.
7 Regn ut eget matavfall TINE Skolelyst Melkerester regnes som matavfall. Ofte blir det rester i skoledrikk-kartongene. I denne oppgaven skal dere regne ut hvor mye melk som blir til overs i klassen per dag, og hvor mye som blir til overs for hele klassen deres på ett år.
8 Dette kan dere gjøre på to måter: A. Melk til overs i klassen én dag og ett skoleår ) Bruk et desilitermål til å måle hvor mye melk som er igjen i melkekartongene før dere skal rengjøre dem. Melkerester totalt for klassen: dl 2) Hvor mye melkerester blir dette for ett år når skoleåret er på 90 dager? Klassens melkerester i ett år: dl B. Mål hvor mye melk det er til overs i klassen hver dag i én uke, og regn ut gjennomsnittet Melkerester dag : dl Melkerester dag 2: dl Melkerester dag 3: dl Melkerester dag 4: dl Melkerester dag 5: dl 3) Hvor mye melk er det til overs i gjennomsnitt per dag? dl Bruk gjennomsnittstallet i 3) til å finne ut hvor mye det blir i ett skoleår på 90 dager: 4) Melk som blir til overs i klassen i ett år: dl Spørsmål til resultatene deres og samtaler om dem Målte dere like mye rester av melk hver dag? Hva kan være forklaringen på at tallene er forskjellige? Hvorfor er det lurt å gjøre målinger flere dager på rad? Se på svarene i 2) og 4). Hvis de ble forskjellige, hva tror dere er grunnen til det? Hva tenker dere om at det blir kastet mye melkerester? Snakk om hvordan dere kan redusere melkerestene. 2
9 Hvordan kan vi bruke matavfall? Bård Løken / NN / Samfoto Dere har jobbet litt med melk som matavfall, og sett litt på hva melk kan brukes til i tillegg til mat. Nå skal dere tenke ut hvordan dere kan hindre matkasting av en annen matvare. ) Velg ut en matvare som dere tror det blir kastet en del av. Tenk for eksempel på hva som ofte blir kastet hjemme hos deg selv. 2) Hvordan kan dere bruke gammel mat og uspiselige matrester (for eksempel appelsinskall, bananskall eller beinrester)? Søk gjerne på internett for å få ideer. 3) Fortell om løsningen deres til andre.
10 FNs bærekraftmål. Utrydde all fattigdom. 2. Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk. 3. Sikre og fremme god helse for alle. 4. Sikre inkluderende og rettferdig kvalitetsutdanning for alle, og fremme livslang læring. 5. Oppnå full likestilling mellom kjønnene, og myndiggjøre kvinner og jenter. 6. Sikre bærekraftig forvaltning av og tilgang til rent vann og gode sanitærforhold for alle. 7. Sikre tilgang til bærekraftig energi som alle kan ha råd til. 8. Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle. 9. Bygge robust infrastruktur, fremme innovasjon og bidra til inkluderende og bærekraftig industrialisering. 0. Redusere ulikhet i og mellom land.. Gjøre byer og samfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige. 2. Sikre bærekraftig forbruk og produksjon. 3. Handle umiddelbart for å stoppe klimaendringene og bekjempe konsekvensene. 4. Bevare og bruke hav- og marineressurser på en bærekraftig måte. 5. Beskytte, gjenoppbygge og fremme bærekraftig bruk av jordas økosystemer, sikre bærekraftig forvaltning av skog, trygge artsmangfoldet, bekjempe ørkenspredning og stoppe og reversere erosjon. 6. Fremme fredelige og inkluderende samfunn med velfungerende rettssystemer og ansvarlige institusjoner på alle nivå. 7. Styrke mekanismene for implementering av målene, og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling.
11 Modell for bærekraftig utvikling For å skape bærekraftig utvikling må verdenssamfunnet jobbe på tre områder: klima og miljø, økonomi og sosiale forhold. Disse tre dimensjonene i bærekraftig utvikling avgjør om noe er bærekraftig. Sosiale hensyn Miljøhensyn Økonomiske hensyn Sosiale hensyn Økonomiske hensyn Miljøhensyn Overlappene Menneskerettigheter Levevilkår Helse Kulturelt mangfold Likestilling Fattigdom Fordeling av ressurser Nasjonal og global markedsøkonomi Arbeidsvilkår Inntekter Bruk av naturressurser Bruk av landarealer Redusere forurensing av natur Unngå tap av biologisk mangfold Minske klimaendringer Forebygge natur- og miljøkatastrofer I disse overlappene oppnår vi en rettferdig, gjennomførbar og akseptabel bærekraftig utvikling. Sosiale og økonomiske hensyn: Rettferdig Miljøhensyn og økonomiske hensyn: Gjennomførbart Miljøhensyn og sosiale hensyn: Akseptabelt
Skrei. Foto: Erling Svensen
Skrei Foto: Erling Svensen Skrei, eller atlanterhavstorsk, er en viktig fisk for fiskere langs norskekysten. Hvert år, fra januar til april, svømmer millioner av skrei inn langs hele norskekysten. Her
DetaljerPlastavfall. Undervisningsopplegg om bærekraftig utvikling, 5. 7.trinn
Plastavfall Undervisningsopplegg om bærekraftig utvikling, 5. 7.trinn Hvor mye plastavfall er det i egen familie sammenlignet med andre familier og i hele landet? Til lærer Solaris har utviklet et undervisningsopplegg
DetaljerPapiravfall. Undervisningsopplegg om bærekraftig utvikling, trinn. Papiravfall kan det brukes til noe nyttig?
Papiravfall Undervisningsopplegg om bærekraftig utvikling, 5. 7. trinn Papiravfall kan det brukes til noe nyttig? Til lærer Solaris har utviklet et undervisningsopplegg om ansvarlig forbruk for 5. 7. trinn.
DetaljerGjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter
Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Oversikt Målene for bærekraftig utvikling Dette er en forsmak på et Fafo-notat som kommer i oktober
DetaljerUtrydde alle former for fattigdom i hele verden
FNS BÆREKRAFTSMÅL Utrydde alle former for fattigdom i hele verden I 1990 levde 36 prosent av verdens befolkning i ekstrem fattigdom. Siden den gang har andelen ekstremt fattige blitt mer enn halvert. 767
DetaljerHva er bærekraftig utvikling?
Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle
DetaljerLAG DIN EGEN ISKREM NATURFAG trinn 90 min. SENTRALE BEGREPER: Faseovergang, kjemi, molekyl, atom, fast stoff, væske, gass
1 av 5 sider Oppgave LAG DIN EGEN ISKREM 5. 7. trinn 90 min. ca. 2 undervisningsøkter på 45 min SENTRALE BEGREPER: Faseovergang, kjemi, molekyl, atom, fast stoff, væske, gass ANBEFALT FORHÅNDSKUNNSKAP:
DetaljerMN, UiO og bærekraftsmålene - - mål 5: Gender Equality. Dag O. Hessen Universitet i Oslo, Inst. Biovitenskap
MN, UiO og bærekraftsmålene - - mål 5: Gender Equality Dag O. Hessen Universitet i Oslo, Inst. Biovitenskap Bærekraftsmålene angår også Helse Utdanning Like muligheter Rettigheter Samarbeid foruten flere
DetaljerGardermoen 6. november 2017 Adm. dir. Geir Ove Ystmark
Gardermoen 6. november 2017 Adm. dir. Geir Ove Ystmark En næring som søker løsninger Kunnskapsdrevet - utviklet gjennom forskning og innovasjon innen biologi, fiskehelse og teknologi Handlingsplan mot
Detaljer1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 7 Vi regner med ulike mål
1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg Hverdagsmatte Praktisk regning for voksne Del 7 Vi regner med ulike mål Innhold Del 7, Vi regner med ulike mål Kilo og gram 1 Liter og desiliter 10 Kvadratmeter 18 Tips til gruppeoppgaver
DetaljerRegional samling høsten 2015. Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland Den naturlige skolesekken (DNS) skoleåret 2015-2016
Regional samling høsten 2015 Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland Den naturlige skolesekken (DNS) skoleåret 2015-2016 Program 10:00 10:15 Velkommen og praktisk informasjon 10:15 11:00 Posterpresentasjoner
DetaljerFYR opp under bærekraftig utvikling. Oslo 1.desember Majken Korsager
FYR opp under bærekraftig utvikling Oslo 1.desember Majken Korsager Bærekraftig utvikling Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre rede for begrepet bærekraftig utvikling Hva betyr bærekraftig
DetaljerTrude H Nordli Fagsjef Miljø og Helse
Trude H Nordli Fagsjef Miljø og Helse Sjømat Norge Sjømat Norge er en medlemsstyrt organisasjon tilsluttet NHO Representerer majoriteten av bedrifter i norsk fiskeri- og havbruksnæring Ca. 600 medlemsbedrifter
DetaljerTidsbruk: minutter
SF O T: AK T IV IT E SORTERINGSSTAFETT Her får barna mulighet til fysisk utfoldelse og økt kunnskap om sortering av avfall. Aktiviteten kan bidra til større bevissthet rundt kildesortering, gjenvinning
DetaljerAKTIVITET: SFO SORTERINGSSTAFETT
AKTIVITET: SFO SORTERINGSSTAFETT Her får barna mulighet til fysisk utfoldelse og økt kunnskap om sortering av avfall. Aktiviteten kan bidra til større bevissthet rundt kildesortering, gjenvinning og forbruksvaner.
DetaljerFYR opp under bærekraftig utvikling. Oslo 30.november Majken Korsager
FYR opp under bærekraftig utvikling Oslo 30.november Majken Korsager Innhold 1. Bærekraftig utvikling 2. Undervisning for bærekraftig utvikling 3. Undervisningsressurser Hva betyr bærekraftig utvikling?
DetaljerSkolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en
Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.
DetaljerSørlandsruta. FNs bærekraftsmål
Sørlandsruta og FNs bærekraftsmål Hvorfor bruke bærekraftsmålene? FNs bærekraftsmål trådte i kraft i januar 2016. Målene til FN handler om store, overordnede temaer, samtidig som de angår hver enkelt av
DetaljerPulverdetektivene trinn 60 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Pulverdetektivene 1. - 2. trinn 60 minutter Pulverdetektivene er et skoleprogram hvor elevene får undersøke ulike stoffer ved å bruke sansene sine, og gjennom å utføre
DetaljerBærekraftig utvikling per def.
BÆREKRAFTIG FORBRUK Bærekraftig utvikling per def. «Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov» Kilde: FNs verdenskommisjon
DetaljerFakta Fremtidens skolebrød. Fremtidens skolebrød
Fakta Fremtidens skolebrød Fremtidens skolebrød Fakta/oppgave/oppskrift Fremtidens skolebrød Innhold produktutvikling Fremtidens skolebrød grove rundstykker Fakta Fremtidens skolebrød Produktutvikling
DetaljerGjenvinn spenningen!
Lærerveiledning Gjenvinn spenningen! Passer for: Varighet: 5.-7. trinn 90 minutter Gjenvinn spenningen! er et skoleprogram hvor elevene får lære hvordan batterier fungerer og hva de kan gjenvinnes til.
DetaljerKORT INFORMASJON OM KURSHOLDER
EINSTEINKLUBBEN På Einstein skapes det et nysgjerrig og eksperimenterende miljø. Hovedfokuset vårt er å gi barna en introduksjon til praktisk jobbing med naturfag og forskning. I løpet av kurset skal vi
DetaljerVI SORTERER METALLER NATURFAG MATEMATIKK trinn min.
1 av 5 sider Oppgave VI SORTERER METALLER 5. 7. trinn 60 90 min. 60 90 minutter. Sett av mer tid hvis dere skal bruke tetthet for å identifisere metallene. SENTRALE BEGREPER: Kildesortering, resirkulering,
DetaljerNysgjerrigper-konkurransen 2017
Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hva lukter verst i sekken? Forskere: 2.trinn ved Ila skole (Trondheim, Sør-Trøndelag) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd Forord
DetaljerTigerfødsel Kristiansand. Gjennomgang av tenking bak oppgavelaging
Tigerfødsel Kristiansand Gjennomgang av tenking bak oppgavelaging Innslaget oppsummert Det er født 4 tigerunger i Dyreparken i Kristiansand Den sibirske tigeren er utryddingstruet Fødselen er en del av
DetaljerBiskop Atle Sommerfeldt: Mer himmel på jord: Bærekraftsmålene og lokalkirkens diakoni. Foredrag samling for diakonimedarbeidere 14.
Biskop Atle Sommerfeldt: Mer himmel på jord: Bærekraftsmålene og lokalkirkens diakoni Foredrag samling for diakonimedarbeidere 14.november 2018 Innledning Et av kjennetegnene ved Den norske kirke som en
DetaljerProgram. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause
Andre kursdag Program Tid Hva Rolle Ansvarlig 09.00-09.10 Endringer nettsider Lærer Jane 09.10-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering 10.00-10.10 Pause Lærer 10.10-11.30 Partikkelmodellen Studen t 11.30-12.15
DetaljerUKE TEMA LÆRINGSMÅL KOMPETANSEMÅL
UKE TEMA LÆRINGSMÅL KOMPETANSEMÅL 34-37 Ta vare på naturen -vite hva næringskjeder og kretsløp i naturen er -hva som skjer med døde planter og dyr i naturen, nedbrytere -hva du kan gjøre for å ta vare
DetaljerKORT INFORMASJON OM KURSHOLDER
EINSTEINKLUBBEN På Einstein skapes det et nysgjerrig og eksperimenterende miljø. Hovedfokuset vårt er å gi barna en introduksjon til praktisk jobbing med naturfag og forskning. I løpet av kurset skal vi
DetaljerGeitmyra juniorkokk Bare rot!
Geitmyra juniorkokk Bare rot! Et kurs ved Geitmyra matkultursenter med Hans Edvard Reppen Høsten 2015 Kursrekken er gjennomført med støtte av Eckbos Legater Sylta beter Sylting er en gammel konserveringsmetode
DetaljerLokal læreplan «Naturfag»
Lokal læreplan «Naturfag» Årstrinn: 4. trinn 2016/2017 Lærere: Cordula Kilfitt Norheim og Åshild Ruud Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Forslag Arbeidsmåter
DetaljerØstfoldforskning 30 år GRATULERER Miljøsjef i BAMA Gruppen; Sylvia Lofthus
Østfoldforskning 30 år GRATULERER 19062018 Miljøsjef i BAMA Gruppen; Sylvia Lofthus Visjon: Vi gjør Norge ferskere og sunnere Vårt ansvar: Stimulere til økt forbruk av frukt og grønnsaker 3 Hovedmålsetning:
DetaljerKJØKKENEKSPERIMENTER Disse eksperimentene kan du gjøre hjemme med noen enkle ting som du finner på kjøkkenet!
KJØKKENEKSPERIMENTER Disse eksperimentene kan du gjøre hjemme med noen enkle ting som du finner på kjøkkenet! LISTE OVER EKSPERIMENTER Rødkålsmagi og ph Boblestreker Undervannsfyrverkeri Verdens sterkeste
DetaljerNåtidens jeg og fremtidens mat
Lærerveiledning Nåtidens jeg og fremtidens mat Passer for: Varighet: Vg1 80 minutter Nåtidens jeg og fremtidens mat er et skoleprogram hvor elevene får «servert» nyeste forskning på fremtidens mat. De
DetaljerUtdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt. Doris Jorde, Naturfagsenteret
Utdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt Doris Jorde, Naturfagsenteret Utdannnig for bærekraftig utvikling globalt FNs strategi for utdanning for bærekraftig utvikling 2005-2014
DetaljerET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell
ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede
DetaljerBærekraftsmålene som drivkraft for politisk styring
Bærekraftsmålene som drivkraft for politisk styring Lokaldemokratikonferansen i Trondheim 25. september 2018 v/kari Sofie Bjørnsen (folkevalgt i Asker, leder av utvalg for ny politisk struktur i nye Asker)
DetaljerNysgjerrigper-konkurransen 2017
Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hva slags søppel kaster vi i Rendalen? Forskere: 6. og 7. klasse ved Berger skole (Rendalen, Hedmark) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd
DetaljerTemmet mat. Feltkurs i naturfag, Ernæring og helse MELK. Dato: Navn: www.natursenter.no
: Feltkurs for videregående skole Temmet mat Feltkurs i naturfag, Ernæring og helse MELK Dato: Navn: www.natursenter.no Vg1 Naturfag, Ernæring og helse Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive
DetaljerÅrets nysgjerrigper 2007
Årets nysgjerrigper 2007 Prosjekttittel: Hvorfor er melk hvit når kua spiser grønt gress? Klasse: 5a, 5b og 5c Skole: Vevelstadåsen skole (Ski, Akershus) Antall deltagere (elever): 6 Dato: 02.05.2007 Side
DetaljerNaturfag 7. trinn
Overordnet plan for fagene Fag: Naturfag Trinn: 7. trinn Skole: Årnes Lærer: Ane Tesaker Belland År: 2019-2020 Lærestoff: Yggdrasil, diverse nettsteder, flora, fauna Grunnleggende ferdigheter (GRF) Generell
DetaljerBallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter
Lærerveiledning BallongMysteriet Passer for: Varighet: 5. - 7. trinn 60 minutter BallongMysteriet er et skoleprogram hvor elevene får teste ut egne hypoteser, og samtidig lære om sentrale egenskaper til
DetaljerÅRSPLAN for skoleåret 2016 /2017 i Naturfag
ÅRSPLAN for skoleåret 2016 /2017 i Naturfag Faglærer: Cato Olastuen Fagbøker/lærestoff: Gaia 7 Uke 33-38 39-41 Læreplanmål (kunnskapsløftet) - beskrive kjennetegn på noen plante-, sopp- og dyrearter og
DetaljerHjelp, jorda er utsatt for overgrep!
Lærerveiledning Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! Passer for: Antall elever: Varighet: 10. trinn, Vg1 Hel klasse 60 minutter Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! er et skoleprogram som tar for seg utfordringene
DetaljerHvorfor skal vi kildesortere? Hva vil KING bety for din butikk? Fordeler med KING. Hvordan skal vi sortere?
K. Ekrheim, 2016 Hvorfor skal vi kildesortere? Avfallsmengden i Norge er doblet siden tidlig på 70-tallet, noe som henger sammen med et stadig større forbruk. Hvis vi fortsetter i samme tempo som i dag,
DetaljerAKTIVITET: SFO SMUUUDI
AKTIVITET: SFO SMUUUDI Med smuuudi -smoothie challenge får barna eksperimentere og utforske ulike fargerike frukter, og lage sin egen smoothie. Målet med aktiviteten er å gjøre barna kjent med flere næringsrike
DetaljerEn skattekiste med søppel
Lærerveiledning En skattekiste med søppel Passer for: Varighet: 3. 4. trinn 60 minutter En skattekiste med søppel er et skoleprogram om kildesortering. Vi ser nærmere på hva det er vi kaster i søpla, og
DetaljerFNs 17 bærekraftsmål som rammeverk for felles kommuneplan for Nye Asker kommune. - Fra globale mål til lokale muligheter. Møte 10.
FNs 17 bærekraftsmål som rammeverk for felles kommuneplan for Nye Asker kommune - Fra globale mål til lokale muligheter Møte 10. mars på Hurum Ta ansvar vis ansvar! En levende og lønnsom bærekraftstrategi
DetaljerRegional samling Hedmark og Oppland. 16. september 2015
Regional samling Hedmark og Oppland 16. september 2015 Innhold 13:00 13:05: Velkommen & presentasjon av regionkontakt 13:05 13:20: Oversikt over skoler i regionen 13:20 13:45: Hvilken sjokolade skal vi
DetaljerLM-sak 9-19 Samfunnsviternes strategi for arbeid med
arbeid med Bakgrunn Samfunnsviterne hadde inntil 2016 en arbeidsgruppe for solidaritetsarbeid. Mandatet til denne arbeidsgruppen var å utarbeide forslag til solidaritetstiltak som ledd i foreningens arbeid
DetaljerHandlingsplan for: Satsningsområder Sett kryss ved aktuelle satsningsområder.
Handlingsplan for: Satsningsområder Sett kryss ved aktuelle satsningsområder. Helse, velferd og livskvalitet - Helsefak skal utvikle kunnskap om: Attraktive samfunn i nord betinger gode skoler, helsetjenester
DetaljerVill og temmet mat. Feltkurs i naturfag MELK. Dato: Navn:
: Feltkurs for videregående skole Vill og temmet mat Feltkurs i naturfag MELK Dato: Navn: www.natursenter.no Vg1 Naturfag, Ernæring og helse Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive kjemiske
DetaljerNatur og univers 3 Lærerens bok
Natur og univers 3 Lærerens bok Kapittel 4 Syrer og baser om lutefisk, maur og sure sitroner Svar og kommentarer til oppgavene 4.1 En syre er et stoff som gir en sur løsning når det blir løst i vann. Saltsyregass
DetaljerVALGPROGRAM - MILJØPARTIET DE GRØNNE NORDKAPP
VALGPROGRAM - MILJØPARTIET DE GRØNNE NORDKAPP 2019-2023 HVORFOR DE GRØNNE NÅ? Nå stiller Miljøpartiet De Grønne for første gang til valg i Nordkapp kommune. Vi stiller til valg fordi vi er glad i Nordkappsamfunnet
DetaljerDet magiske klasserommet klima Lærerveiledning
Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!
DetaljerModul nr WeDo Milo utforsker vekt og friksjon (3. trinn)
Modul nr. 2028 WeDo 2.0 - Milo utforsker vekt og friksjon (3. trinn) Tilknyttet rom: Newton Meløy 2028 Newton håndbok - WeDo 2.0 - Milo utforsker vekt og friksjon (3. trinn) Side 2 Kort om denne modulen
DetaljerNysgjerrigper-konkurransen Hva får solsikken til å vokse høyest? Vann, Coca-Cola Zero eller Solrik (jordbær og appelsin)?
Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2018 Hva får solsikken til å vokse høyest? Vann, Coca-Cola Zero eller Solrik (jordbær og appelsin)? Forskere: 4. trinn ved Nesøya skole (Asker, Akershus) Nysgjerrigper-konkurransen
DetaljerRapport kildesortering og avfall 2011/2012.
Rapport kildesortering og avfall 2011/2012. Miljøråd: I dette prosjektet satte vi et miljøråd som bestod av en representant fra hver avdeling samt daglig leder, dvs 4 representanter i rådet. Vi har i løpet
DetaljerÅrsplan - Naturfag. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering
Årsplan - Naturfag 2019-2020 Årstrinn: Lærer: 7. årstrinn Kjetil Kolvik Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Tema: Forskerspiren
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET
ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET 2018-2019 Faglærer:? Fagbøker/lærestoff: Gaia 6 Naturfag, www.naturfag.no. 1,5 klokketimer dvs. 2 skoletimer (45 min) pr. uke Læringstrategier/Gr unnleggende
DetaljerMiljø, forbruk og klima
Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN SKOLEÅRET 2017/2018
ÅSPLAN I NATUFAG F 4. TINN SKLÅT 2017/2018 TID MN DLMÅL LÆINGSKJNNTGN/ VUDINGSKITI A Myldrende liv hva en livssyklus er Høy Middels Lav måloppnåelse U å sammenlikne livssykluser måloppnåelse måloppnåelse
Detaljermed flere næringsrike råvarer og lære dem å lage et sunt og godt mellommåltid. Tidsbruk: 60 minutter
SF O T: AK T IV IT E SMUUUDI Med smuuudi -smoothie challenge får barna eksperimentere og utforske ulike fargerike frukter, og lage sin egen smoothie. Målet med aktiviteten er å gjøre barna kjent med flere
DetaljerÅrsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014
Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Uke Kompetansemål Delmål Arbeidsmåter Vurdering 34-41 Undersøke og beskrive blomsterplanter. Undersøke og diskuter noen faktorer som kan påvirke vekst hos planter.
DetaljerLAG DIN EIGEN ISKREM NATURFAG trinn 90 min. SENTRALE OMGREP: Faseovergang, kjemi, molekyl, atom, fast stoff, væske, gass
1 av 5 sider Oppgåve LAG DIN EIGEN ISKREM 5. 7. trinn 90 min. ca. 2 undervisningsøkter på 45 min SENTRALE OMGREP: Faseovergang, kjemi, molekyl, atom, fast stoff, væske, gass ANBEFALT FØREHANDSKUNNSKAP:
DetaljerValentinekake. Lokk/topping: 3 dl kremfløte 400 g marsipan eller ferdig marsipanlokk. Melisglasur (Royal icing): ½ eggehvite 2 dl melis
Valentinekake 5 gelatinplater 1 dl kremfløte 250 g fruktyoghurt (to små beger, fortrinnsvis med røde bær) 1 ½ dl kirsebærkompott 1 sukkerbrødbunn Lokk/topping: 3 dl kremfløte 400 g marsipan eller ferdig
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN SKOLEÅRET 2018/2019
ÅSPLN I NTF F 4. TINN SKLÅT 2018/2019 TID N DLÅL LÆINSKJNNTN/ VDINSKITI yldrende liv hva en livssyklus er Høy iddels Lav å sammenlikne livssykluser hvordan noen dyr blir født og utvikler seg hvordan frø
DetaljerÅrsplan Naturfag
Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Naturfag 2019-2020 Årstrinn: 3. trinn Lærere: Karin Macé, Bao Hieu Kevin Nguyen, Katherine Esquivel Kompetansemål Tidspunkt Tema Lærestoff Arbeidsmåte Vurdering
DetaljerSkap julestemning med sild. Det trenger ikke være så vanskelig å lage sild til jul. Det er lov å jukse litt
Skap julestemning med sild Det trenger ikke være så vanskelig å lage sild til jul. Det er lov å jukse litt Sild er en glemt skatt med utallige muligheter, det er bare å bruke fantasien! Alt du trenger
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET
ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET 2016-2017 Faglærer: Jon Erik Liebermann Fagbøker/lærestoff: Gaia 6 Naturfag, www.naturfag.no. 1,5 klokketimer dvs. 2 skoletimer (45 min) pr. uke Læringstrategier/Gr
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN SKOLEÅRET 2016/2017
ÅSPLAN I NATUFAG F 4. TINN SKLÅT 2016/2017 TID MN DLMÅL LÆINGSKJNNTGN/ VUDINGSKITI A Myldrende liv hva en livssyklus er Høy Middels Lav måloppnåelse U å sammenlikne livssykluser måloppnåelse måloppnåelse
DetaljerGod morgen! Alle Teller dag 4
God morgen Alle Teller dag 4 Gerd Åsta Bones & Mike Naylor www.matematikkbølgen.com Røde Gule Regning 5 5 5 + 5 = 10 3 7 3 + 7 = 10 4 6 4 + 6 = 10. Alle Teller Dag 4 Algoritme med base 10 Divisjon Brøk
DetaljerUtdanning for bærekraftig utvikling; hva, hvorfor og hvordan? Realfagskonferansen, Trondheim Tirsdag 3. mai 2016
Utdanning for bærekraftig utvikling; hva, hvorfor og hvordan? Realfagskonferansen, Trondheim Tirsdag 3. mai 2016 Utdanning for bærekraftig utvikling Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 I denne
DetaljerKonkrete bærekraftsmål
Asker 2020 Konkrete bærekraftsmål - i nye Asker kommune Ragnar Sand Fuglum Direktør for kultur og teknikk, Asker kommune Asker 2020 Kommuneplanen Fellesnemnda kommuneplanutvalg Strategi samfunnsutvikling
DetaljerFEMTILEKEN. Hva betyr dette symbolet?
Fasit: 1. Miljøvennlig 2. Rettferdig handel 3. Økologisk produkt 4. Gjenbruk 5. 3) elektrisk avfall 6. 3) kylling 7. klare seg selv 8. Herre, din jord Speidersang nr. 43 9. Colaboks 10. 4) Vann fra bekken
DetaljerKUBBE LAGER MUSEUM PROSJEKTRAPPORT, BASE 2 KUBBE LAGER MUSEUM
KUBBE LAGER MUSEUM PROSJEKTRAPPORT, BASE 2 KUBBE LAGER MUSEUM 2018 Hva har vi gjort? BASE 2 TIDSROM: April, Mai og Juni Hovedmål Innføre enkle rammer for hvordan vi skal ta vare på naturen. Vi skal arbeide
DetaljerHvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser
Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Frokostseminar 6. oktober 2014 Emil Mohr, seniorrådgiver i Debio Noen myter Rundt halvparten av fôret til norske husdyr er importert
DetaljerFNs bærekraftsmål i skolen
FNs bærekraftsmål i skolen FN-sambandets tilbud til skolen Uavhengig informasjonskontor om FN og internasjonale spørsmål Skolen som viktigste målgruppe Rollespill, foredrag, interaktive nettsider og egne
DetaljerGassballong. alfaglig spesialis. alfag
alfaglig spesialis Gassballong alfag Opplegget er raskt og enkelt å gjennomføre uten store krav til utstyr. En flaske fylles med natron og eddik som gir gassdannelse i påmontert ballong, slik at den blåses
DetaljerUndervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:
FN-film fra Sør: Amazonia Lærerveiledning Undervisningsopplegget med forberedelse i klasserommet og visning av filmen Amazonia med kort presentasjon fra FN-sambandet, vil lære elevene om hva en regnskog
DetaljerPERIODE 3 - OPPSUMMERING
LÆRINSSTØTTENDE KURS (LSA) Våre føringer Fokus på skole/aks samarbeid Fokus på grunnleggende ferdigheter Fokus på lekpregede læringsaktiviteter Våre mål Repetere skolefaglige temaer der det er mulig Øve
DetaljerLÆRERVEILEDNING DET MAGISKE KLASSEROMMET - KLIMA - reddbarna.no/klasserom miljoagentene.no/klasserom
LÆRERVEILEDNING DET MAGISKE KLASSEROMMET - KLIMA - reddbarna.no/klasserom miljoagentene.no/klasserom Bruk Det magiske klasserommet gratis: reddbarna.no/klasserom miljoagentene.no/klasserom INNHOLD KJÆRE
DetaljerÅrsplan «Naturfag» Vurdering. Kompetansemål. Arbeidsmåter Forslag. Forskerspiren
Årsplan «Naturfag» Årstrinn: 3. trinn Lærere: Ingvil Sivertsen, Monika Szabo, Rovena Vasquez og Elisabet Langeland Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Forskerspiren Tidspunkt Tema Lærestoff
DetaljerÅrsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018
Årsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018 Lærebok: Yggdrasil 7 Utarbeidd av Jostein Dale, Sæbø skule Bokmål Uke 34-41 Emne: Høye fjell og vide vidder Kompetansemål: Undersøke og beskrive blomsterplanter.
DetaljerLokal læreplan i naturfag for 1. trinn
Lokal læreplan i naturfag for 1. trinn Tema: ÅRSTIDENE Bruke observasjoner til å beskrive kjennetegn ved årstidene og fortelle om hvordan man i samisk kultur deler inn året. Gjennomføre aktiviteter i nærområdet
DetaljerBrownies cookies! Hallo mandag!
Brownies cookies! Hallo mandag! Hallo raknede strømpebukser og grinete barn! Hallo slitne mammaer og sure pappaer! Hallo våte votter, skitne dresser og sko som ikke tørket fra dagen før! Hallo bilnøkler
DetaljerUndervisningsopplegg med film om KLIMA(U)RETTFERDIGHET
Undervisningsopplegg med film om KLIMA(U)RETTFERDIGHET Flytende skole i Bangladesh Filmen er laget med støtte fra: 1 Klimaendringene er urettferdige derav filmens navn klimaurettferdighet. Det er et paradoks,
DetaljerBiologisk mangfold og naturopplevelse ved Mjøsa vannet.
Biologisk mangfold og naturopplevelse ved Mjøsa vannet. Naturfag 1 videreutdanning Oppgave 1 Innhold Bakgrunn 3 Mål for opplegget 3 En kort beskrivelse av opplegget 4 Feltarbeid 5 Etterarbeid på skolen.
DetaljerVelge gode kilder til karbohydrater
Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du
DetaljerFritidskurs: Geitmyra juniorkokk
Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk Pizza og baking! Dette er tredje del i en kursrekke over fire kvelder om ulike matlagingsteknikker. Oppskriftene finner du også i oppskriftbasen vår. De andre kursene i
Detaljermmm...med SMAK på timeplanen
mmm...med SMAK på timeplanen Et undervisningsopplegg for 6. trinn utviklet av Opplysningskontorene i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakene Forsøk 1 Forsøk
DetaljerSukkerfri karamellsaus laget med bare 3 ingredienser
Sukkerfri karamellsaus laget med bare 3 ingredienser Den siste uken har jeg fått helt dilla på karamellsaus, av alle ting. Det kan du nemlig lage helt uten sukker uten at noen kan merke at den er nettopp
DetaljerIKKE KAST SØPPEL I NATUREN!
5., 6. og 7. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 4: Forsøpling IKKE KAST SØPPEL I NATUREN! GRUBLESPØRSMÅL: Hva skjer med søppel som havner i havet? Hvorfor er det dumt at søppel havner i naturen?
DetaljerBruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av
Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort
DetaljerTenke globalt, handle lokalt
Tenke globalt, handle lokalt NORGES UNIKE FORTRINN Vår lange kystlinje, med store sjøarealer og god vannutskifting, har gitt Norge helt unike fortrinn med tanke på havbruksbasert matproduksjon. De naturgitte
DetaljerÅ bygge en ny kommune FN bærekraftsmål som rammeverk
Å bygge en ny kommune FN bærekraftsmål som rammeverk 8 mars 2018 Å bygge en ny kommune Et gigantisk prosjekt 103 til 55 folkevalgte, 6,5 mrd. i budsjett, 6 000 ansatte, 64 selskaper/-interkommunale samarbeid,
DetaljerGodt nok! om fett og sukker og sånt trinn 75 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Godt nok! om fett og sukker og sånt. 8. - 10. trinn 75 minutter Godt nok! om fett og sukker og sånt er et program som skal gi elevene kunnskap om sunt kosthold og
DetaljerLAG SUNN OG NÆRINGSRIK LUNSJ TIL DELTAKERNE PÅ DIN TINE FOTBALLSKOLE 2019 MENYFORSLAG & HANDLELISTE
LAG SUNN OG NÆRINGSRIK LUNSJ TIL DELTAKERNE PÅ DIN TINE FOTBALLSKOLE 2019 MENYFORSLAG & EN ENKEL LUNSJMENY TIL DIN TINE FOTBALLSKOLE I denne brosjyren har vi satt opp en enkel 5 dagers meny, med tilhørende
Detaljer