Working together for a green, competitive and inclusive Europe Healthy lifestyle of children and youth. Helsefremmende barnehager i Verdal kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Working together for a green, competitive and inclusive Europe Healthy lifestyle of children and youth. Helsefremmende barnehager i Verdal kommune"

Transkript

1 Working together for a green, competitive and inclusive Europe Healthy lifestyle of children and youth Helsefremmende barnehager i Verdal kommune Lisa Marie Jacobsen og Merete Haugen 0

2 Innhold Forord Bakgrunn Kosthold i barnehagen Fysisk aktivitet blant barn i barnehagealder Inspirasjon til helsefremmende barnehager i Verdal kommune...6 Prosjektets målsetning Kompetanseheving i barnehagen: FYSISK AKTIVITET Plan for kompetansehevingstiltak i barnehagene Dette er en foreløpig fremdriftsplan for fysisk aktivitet Aktivitetsleder og aktivitetsleder kurs...9 DEL 1 av kurset: Vi vil det beste for barna våre...9 Aktivitetslederrollen...9 DEL 2: Hva skal vi gjøre? Lærende nettverk Idébanken Kosthold Ernæringsfysiolog Råd om standard kostholdsplaner og innkjøp liste Matpakkebrosjyre foreldresamarbeid Fiskesprell Muligheter for frivillige ressurser på kjøkken Krav om å følge nasjonale retningslinjer Referanser

3 Forord I 2019 inngikk Verdal kommune et samarbeid med det Polske helsedepartementet gjennom prosjektet «Healthy lifestyle of children and youth», finansiert under programmet: «Reduction of social inequalities in health». Hovedmålet for EØS-prosjektet er å utjevne sosiale ulikheter for barn og unge. Et av delmålene i prosjektet var å skrive en rapport som belyste kunnskapsgrunnlaget for hvilke tiltak som gjøres omkring fysisk aktivitet og kosthold rettet mot Norske barnehagebarn i alderen 1-6 år. På bakgrunn av rapporten skal det iverksettes et tiltak hvor formålet er å øke fysisk aktivitet og fremme sunt kosthold for barna, gjennom kompetanseheving blant ansatte og foreldre. Konklusjonen fra rapporten utarbeidet gjennom EØS-prosjektet, var at det er stor mangel på evaluering av tiltak rettet mot barnehagebarn. Et økt kunnskapsgrunnlag på dette området er dermed sentralt. Ut fra rapporten er det i samarbeid med leder for kommunale- og leder for private barnehager i Verdal kommune valgt et tiltak som skal prøves ut i kommunen. Utgifter knyttet til implementering av tiltak inngår i budsjettet til EØS-prosjektet. Evaluering av tiltaket skal gjennomføres som siste del av prosjektet. Foto: Vinne barnehage 2

4 1. Bakgrunn Den nordiske barnehagemodellen vektlegger en helhetlig og integrert pedagogikk der lek, omsorg, læring og danning skal ivaretas. Barnehagen skal også ha en helhetlig tilnærming til barnas utvikling (Utdanningsdirektoratet, 2017). Barnehagen skal i tillegg ha en helsefremmende og forebyggende tilnærming og bidra til å utjevne sosiale forskjeller (Barnehageloven, 2005, 2). I 2019 gikk 92 % av norske barn mellom 1 og 5 år gikk i barnehage (Utdanningsdirektoratet, 2020b). 97 prosent av barna som går i barnehage har heltidsplass. Heltidsplass betyr avtalt oppholdstid på minst 41 timer i uken (Utdanningsdirektoratet, 2020b). De fleste norske barnehager har om lag 10 timers åpningstid per dag. Normalarbeidstiden i Norge er 37,5 timer per uke. De færreste barn tilbringer så mye som 10 timer i barnehagen daglig Kosthold i barnehagen I barnehagen spiser barna inntil tre måltider om dagen, fem dager i uka. Maten kan bestå av medbrakt matpakke, at barnehagen tilbyr fullkost (inntil tre måltider servert i barnehagen, der ett av måltidene er varmmat), eller en kombinasjon av disse. Mange barnehager tilbyr melk og frukt og baserer seg på at barna har med matpakker hjemmefra (Kost- og ernæringsforbundet & Forbrukerrådet, 2018). Dette utgjør mellom 40 og 60 % av barnas daglige energiinntak. Barnehagematen utgjør en viktig del av barnas totale kosthold (Helsedirektoratet, 2018a). Figur 1 gir en oversikt over rådene i retningslinjen fra Helsedirektoratet. Den nasjonal faglige retningslinjen er normerende og retningsgivende ved at den gir anbefalte handlingsvalg for mat- og måltidsvirksomhet i barnehagen. Figur 1. Oversikt over punktene i nasjonal, faglig retningslinje for mat og måltider i barnehagen (Helsedirektoratet, 2018a). Nasjonale kartlegginger av småbarns kosthold viser at lavt inntak av grønnsaker og fisk har vært en utfordring over tid, sammen med høyt inntak av sukkerholdig drikke (Øverby & Hillesund, 2019). Den 3

5 nyeste, nasjonale kostholdsundersøkelsen som ble gjennomført blant norske fireåringer fant også at disse barna i stor grad hadde et kosthold i tråd med kostrådene, men de spiste for lite frukt og grønnsaker og for mye mettet fett. Kilder til mettet fett var kjøttprodukter som pølser og kjøttdeig, og fete meieriprodukter som smør og ost (Folkehelseinstituttet, 2017). Det gjennomsnittlige fiskeinntaket for 4-åringene var også lavt (Hansen et al., 2017). Når barna tilbys mat i barnehagen, får alle barna den samme maten, uavhengig av foreldrenes sosioøkonomiske posisjon eller deres økonomiske eller finansielle ressurser. Barnehagen som arena har dermed en unik mulighet til å bidra til å redusere sosiale ulikheter i helse, dersom barnehagene tilbyr sunn, næringsrik og variert mat og følger retningslinjene for mat og måltider i barnehagen og de nasjonale kostrådene (Sandvik & Kippe, 2021). Flere studier har sett på stabiliteten i barns kosthold over tid, og finner at matvaner som blir etablert i barneåra, ofte består også inn i voksenlivet (Craigie et al., 2011; Mikkilä et al., 2005). Dette understreker rollen barnehagen har som en sentral arena for barns mat- og måltidspraksis, og at den utgjør en viktig del av folkehelsearbeidet. Sammen med barnehagen og de barnehageansatte, er hjemmet en annen viktig arena som former barnas kosthold, og deres mat- og måltidsvaner. Når barna er hjemme, er det i hovedsak foreldrene som bestemmer hva slags mat barna spiser gjennom maten de handler inn, lager og serverer barna hjemme. Tilgjengeligheten av ulike matvarer, pris, plassering av matvarer i butikken, merking av mat og porsjonsstørrelser styrer ofte hva slags mat de voksne handler inn (Karevold et al., 2017). I følge Wansink og Sobal (2007) tar vi voksne mer enn 200 matvalg hver dag. Mange av disse valgene gjøres raskt og impulsivt (Karevold et al. 2017), og som regel velger vi det vi pleier å gjøre; vi følger vanene våre. Voksnes matvalg kan derfor i stor grad påvirkes gjennom utvikling og implementering av politikk og tiltak på systemnivå (Torheim et al., 2020), som f.eks. differensierte skatter/subsidier på sunne og usunne matvarer (WHO, 2017). Alle tiltak som kan virke inn på hvilke matvarer foreldre kjøper inn og spiser selv, vil imidlertid være gunstig for å påvirke både foreldrene som rollemodeller og tilgjengeligheten av sunne matvarer hjemme faktorer som har vist seg å variere med foreldres sosioøkonomiske status (Zarnowiecki et al., 2014) Fysisk aktivitet blant barn i barnehagealder Steene-Johannessen et al. (2019) fant i ungkan3-studien 1 at 94 % av 6 år gamle gutter og 87 % av 6 år gamle jenter innfridde anbefalingene om minst 60 minutter moderat til hard fysisk aktivitet daglig. De norske anbefalingene om fysisk aktivitet er utarbeidet på grunnlag av felles nordiske anbefalinger (Nordisk ministerråd, 2014). Helsedirektoratet (2014) anbefaler at barn og ungdom bør være i fysisk aktivitet i minimum 60 minutter hver dag i moderat eller høy intensitet. Til tross for at mange barn oppnår anbefalingene for fysisk aktivitet, er en del barn i barnehagealder for lite fysisk aktive. Flere norske studier viser at barn i barnehagealder har for lav grad av fysisk aktivitet mens de er i barnehagen (Andersen et al., 2017; Danielsen et al., 2019; Giske et al., 2010; Nilsen et al., 2019a). I tillegg viser en studie av Kippe og Lagestad (2018) at barn som var lite fysisk aktive i barnehagen også var lite fysisk aktive på fritida. Barnehagen er derfor av vesentlig betydning for barns totale fysiske aktivitetsgrad. Dette støttes av Fossdal et al. (2018), som fant at barnehagen bidro med 64 % av barnas totale fysiske aktivitet, mens Nilsen et al. (2019b) fant at barnehagen bidro med 77 % av barnas totale fysiske aktivitet. Ettersom en så stor del av norske barn går i barnehage, blir barnehagen en viktig arena der en kan påvirke barns helse både på kort og lang sikt. Barnehagen 1 ungkan3-studien var en nasjonal kartlegging av fysisk aktivitet, der fysisk aktivitet ble målt objektivt ved bruk av akselerometre 4

6 kan dessuten bidra til utjevning av sosiale forskjeller i fysisk aktivitetsgrad, dersom en setter inn tiltak som også når de barna som i utgangspunktet er lite fysisk aktive (Sandvik & Kippe, 2021). Sentrale faktorer som kan bidra til økt fysisk aktivitet for 4-6-åringer er tid, rom og areal, utstyr, møblering, tilrettelegging, organisering og de ansattes rolle. Studier viser at barn er mer fysisk aktive ute enn inne (Andersen et al., 2017; Giske et al., 2010). Arbeid med det fysiske miljøet i barnehagen, gjennom å utvikle gode lekesoner både inne og ute, og ved å tilføre nok materialer og et mangfold av materialer, styrker barnas muligheter for fysisk aktiv lek (Sandseter & Storli, 2020). Storli og Sandseter (2020) hevder at andre faktorer enn det fysiske miljøet skaper mer fysisk aktivitet ute. Kultur, daglige rutiner og organisering, så vel som ansattes kunnskaper, oppfatninger og holdninger vil være viktig for at barna kan ta i bruk mulighetene det fysiske miljøet gir for fysisk aktivitet. Dette støttes av Sando (2019), som hevder at åpne områder ute har behov for utstyr, aktive ansatte eller andre barn å leke sammen med for å stimulere til fysisk aktivitet. Tilrettelagt og organisert fysisk aktivitet øker også barns fysiske aktivitetsgrad (Dønnestad et al., 2015). Dette støttes av Bjørgen og Svendsen (2015), som hevder at dersom ansatte liker aktiviteten skaper dette motivasjon hos barna. En entusiastisk ansatt som setter i gang leken, går fremst og brenner for aktivitetene er nøkkelen til å stimulere motivasjon og lyst (Bjørgen & Svendsen, 2015). Foto: Vinne barnehage 5

7 1.3. Inspirasjon til helsefremmende barnehager i Verdal kommune Helsefremmende barnehager (tiltaket) i Verdal kommune er inspirert av HOPP Helsefremmende oppvekst i Horten kommune, og ACTNOW prosjektet, Høgskulen på Vestlandet, avd. Sogndal. Rause ansatte har delt av sine erfaringer, slik av vi har hatt mulighet til å sette sammen vårt eget opplæringsprogram i kommunen, tilpasset vår setting og våre rammer. Referanser: Horten kommune v/ prosjektleder Linda Jakobsen. E-post: ACTNOW v/ prosjektleder og professor Eivind Aadland. E-post: Prosjektets målsetning Fremme helse, utvikling, læring og trivsel hos barn og unge Forebygge overvekt, fedme, inaktivitet og livsstilsykdommer Utjevne sosiale ulikheter i helse Foto: Vinne barnehage 6

8 2. Kompetanseheving i barnehagen: Tiltaket er innrammet i en sosioøkologisk modell hvor barnehagen anses som en sentral aktør når det gjelder barns helse og utvikling. Modellen retter fokus både på individ nivå og det sosiale miljøet som faktorer som er avgjørende for helsefremmende intervensjoner (McLeroy et al., 1988). Figur 2: Socio-ecological model (McLeroy et al. 1988) Tiltaket er delt i to nivå; barnehagen og barnet (Aadland et al., 2020). Fokus på kompetanseheving blant ansatte foregår på barnehagenivå, og har som mål å fremme en helhetlig tenkning der fysisk aktivitet inngår som en naturlig del av innholdet i barnehagen, som påvirker barnenivået. Det teoretiske rammeverket til Beets et al., 2016 brukes som grunnlag for hvordan det skal jobbes sammen med barnehagen i tiltaksperioden. Dette innebærer at man enten innfører noe nytt, gjør mer av noe man allerede gjør eller gjør det man gjør med høyere kvalitet. 3. Fysisk aktivitet 3.1. Plan for kompetansehevingstiltak i barnehagene Tiltaket gjennomføres av en idrettspedagog som ansettes i tiltaksperioden (100%), for å følge opp ansatte i barnehagene. Idrettspedagogen vil ha jevnlige besøksdager i alle tiltaksbarnehagene. Idrettspedagogen kan delta i ledermøte sammen med aktivitetsleder, etter dialog med styrer. Det er viktig at barnehagene selv finner sitt behov omkring dette. Det vil avklares hvilken rolle idrettspedagog skal ha i barnehagene (observatør og tilbakemelding? Observasjon voksenrollen? Veiledning, råd og tips?). Det opprettes lærende nettverk hvor barnehagene kan dele gode erfaringer om fysisk aktivitet med hverandre, både teoretisk og praktisk (se tabell 1). Møter i lærende nettverk vil gjennomføres månedlig gjennom tiltaksperioden, og ledes av idrettspedagogen, og vil være både med og uten barn til stede. Hver barnehage velger minst en aktivitetsleder som vil delta på aktivitetslederkurs og i lærende nettverk. Aktivitetsleder kurs over to dager gjennomføres felles for tiltaksbarnehagene. Innholdet i aktivitetslederkurset vil bestå av teori om fysisk aktivitet, ulike praksiseksempler, og praktisk utøvelse av fysisk aktivitet. Mellom kursdagene vil deltagerne få hjemmelekser som de skal prøve ut i sin barnehage sammen med barna. Aktivitetslederne vil også få mulighet til å påvirke innhold i 7

9 aktivitetslederkurset, ved å få komme med innspill i forkant. Aktivitetsledernes rolle går ut på å være en god rollemodell for de andre ansatte, ved å ha et positivt fokus på å fremme fysisk aktivitet. Ulike Webinar tilbys alle barnehagene, og kan brukes på personalmøter for å øke kunnskap og skape diskusjon hos alle ansatte i barnehagen. Inkluderte barnehager vil ha tilgang til en digital idebank som kan brukes som inspirasjon for ansatte til å fremme fysisk aktivitet blant barna. Hver barnehage som deltar, vil også motta en aktivitetspakke som understøtter disse aktivitetene. Denne pakken inneholder utstyr for å fremme fysisk aktivitet blant barna, som terninger, baller, hoppetau, rocke ringer, erte poser mm. Denne type utstyr øker aktivitetsnivå (Driediger et al., 2018, Matta et al., 2019). Tabell 1: Tiltak for å øke fysisk aktivitetsnivå hos barn (denne modellen er inspirert fra Pfeiffer og medarbeidere, 2013). Tiltak implementert, og hva skal gjøres Idrettspedagog støtter barnehagene, aktivitetsleder i hver barnehage, aktivitetslederkurs, lærende nettverk (2 møter), digital idebank, webinar og utstyrspakke Input Output Outcomes Hvem skal det nå og forventet utfall Ansatte i barnehagene med ønsket utfall: kompetanseheving, og barna i barnehagen med ønsket utfall: øke moderat til høy fysisk aktivitet Endringer som skal gjøres (intervensjons implementering) Ved økt fokus på fysisk aktivitet blant ansatte skal det legges til rette for at barna nå målet med 60 min/dag moderat til høy fysisk aktivitet Organisatoriske endringer i barnehage settingen Dette er et tiltak med mål om å fremme helse, utvikling, læring og trivsel blant barn, og utjevne sosiale ulikheter i helse Individuelle endringer (aktivitetsrelaterte endringer i adferd) Øke antall minutter hvor barna er i moderat til høy intensitet fysisk aktivitet og redusere tid i stillesitting. Foto: Vinne barnehage 8

10 3.2. Dette er en foreløpig fremdriftsplan for fysisk aktivitet Mål: øke den fysiske aktiviteten til barna gjennom kompetanseheving av ansatte Tiltak: barnehageåret Ansette en idrettspedagog - Aktivitetsleder i hver barnehage - 2 kursdager for aktivitetsleder - Webinar til alle ansatte - Aktivitetsbank på nett aktiv og glad - Alle barnehager får en aktivitetspakke ,- pr barnehage for å dekke vikar 3.3. Aktivitetsleder og aktivitetsleder kurs Det velges en aktivitetsleder i hver barnehage. Disse aktivitetslederne kurses gjennom prosjektet. Dette kurset er et 2 dagers teoretisk og praktisk kurs, myntet på aktivitetsledere som jobber med barna. Aktivitetslederne vil være initiativtakere og forbilder for fysisk aktivitet i sine respektive barnehager, både inn i barnegruppa, personalgruppa og foreldregruppa. Muligheter for fysisk aktiviteter i innemiljø, uteareal og nærmiljø vil beskrives og dokumenteres, og behov og ønske for internundervisning og kompetanseheving rapporteres til aktivitetslederen. De samme aktivitetslederne danner et «lærende» nettverk for Verdals barnehagene. Kravet er at aktivitetslederne etter kurset hever kompetansen innen fysisk aktivitet i sin respektive barnehage. Aktivitetslederen må være initiativtaker og forbilde for fysisk aktivitet i sin barnehage. Både inn i barnegruppen, personalgruppen og foreldregruppen. Det forventes at styrer og aktivitetsledere i samarbeid finner beste løsning for videreførelse av kurset i praksis til de ansatte i egen barnehage. Idrettspedagog er ansvarlig for gjennomføring av kurset. Modellen under viser oversikt over de to samlingene i kurset. September 1.samling Oktober mellomarbeid i barnehagene November 2.samling DEL 1 av kurset: Vi vil det beste for barna våre Aktivitetslederrollen Tema fysisk aktivitet, leik, motorisk. Praktiske aktiviteter der man prøver å utvikle aktiviteter som kan bruke i barnehagen. Aktivitetsbag leveres ut. Mellomarbeid i barnehagen Arbeid i barnehagen der de prøver ut ulike aktiviteter i barnehagen Ta i bruk aktivitets bag DEL 2: Hva skal vi gjøre? Uteaktiviteter Barns utvikling 9

11 Hvorfor leke? Planlegging av aktiviteter/trening Praktisk gruppeoppgave i sal Hvordan kan vi arbeide med fysisk aktivitet i barnehage - Planarbeid 3.4.Lærende nettverk Idrettspedagog for barnehager setter sammen barnehagene i et lærende nettverk. Idrettspedagogen er ansvarlig for det lærende nettverk. Mål med lærende nettverk: Aktivitetslederne skal utveksle erfaringer, reflektere over egen praksis, øke bevisstgjøring av kreativitet og kunnskap. Finne muligheter for å spille på de lokale ressursene som finnes i barnehagen. Det lærende nettverk skal være med på å øke refleksjon over egen praksis, øke kreativiteten og kunnskapen om daglig fysisk aktivitet i barnehagen. Det vil være naturlig å trekke frem gode eksempler fra egen barnehage. Fokus første møte vil være: Hvordan fungerer aktivitetslederne i de enkelte barnehager? Mål med lærende nettverk Dokumentasjon Praktisk oppdeling av grupper, det må være realistisk å få treff punkter til. Heretter møtes barnehagene på tvers i den enkelte gruppe med barn. På første møte organiserer vi, hva som er mest hensiktsmessig/praktisk. For eksempel 3 aktivitetsledere med 6 storbarn fra hver sin barnehage. Det vil si at det opprettes flere små grupper i den store gruppen. Hver gruppe avtaler nytt møtested og innhold til neste gang. Eksempel på tema vil kunne være; aktivitet i skogen, på naturlekeplassen, i parken, på uteområdet, inne, i snøen, tilpasset de minste, skilek osv. 3.5.Idébanken Barnehagene får tilgang til en elektronisk aktivitetsidebank. Målet med idebanken er at det skal være enkelt for barnehagepersonell og foreldregruppen og kunne gå inn i idebanken, og hente ut inspirasjon til lek og aktiviteter med barn i ulik alder. 10

12 4. Kosthold Målet med tiltaket når det gjelder kosthold er å fremme et sunt kosthold i barnehagene basert på Helsedirektoratet sine anbefalinger. I tabell 2 kan det ses hva innholdet i tiltaket innebærer, og hva som er ønskelig utfall. Tabell 2: Tiltak for å fremme sunt kosthold hos barn (denne modellen er inspirert fra Pfeiffer og medarbeidere, 2013). Tiltak implementert, og hva skal gjøres Ernæringsfysiolog støtter barnehagene, gjennomgang av innkjøpslister og kostholdsplan teori til ansatte, foreldresamarbeid, fiskesprell, Input Output Outcomes Hvem skal det nå og forventet utfall Ansatte i barnehagene med ønsket utfall: kompetanseheving, og barna i barnehagen med ønsket utfall: spise sunnere mat Endringer som skal gjøres (intervensjons implementering) Ved økt fokus på sunt kosthold blant ansatte skal det legges til rette for at barna spiser mat basert på anbefalingene til helsedirektoratet Organisatoriske endringer i barnehage settingen Dette er et tiltak med mål om å fremme helse, utvikling, læring og trivsel blant barn, og utjevne sosiale ulikheter i helse Individuelle endringer (aktivitetsrelaterte endringer i adferd) Øke mengde sunn mat barna får i seg og redusere inntak av usunn mat Ernæringsfysiolog Tiltaket gjennomføres av en ernæringsfysiolog som ansettes i tiltaksperioden (50%), for å følge opp ansatte i barnehagene. Ernæringsfysiologen vil ha jevnlige besøksdager i alle tiltaksbarnehagene. Alle barnehagene blir tilbudt internundervisning på personalmøter med fokus på kosthold rettet mot barnehagebarn. Her vil det være fokus på hvordan ansatte kan gjøre enkle justeringer for at maten som serveres i barnehagen kan bli enda sunnere for barna. I dialog med styrerne fra barnehagene som er med i prosjektet vil det utarbeides en plan for hvordan ernæringsfyisologen skal brukes med tanke på komeptanseheving. Eksempel: er det ønskelig med lærende nettverk med tanke på kosthold også, eller blir dette for ressurskrevenede? 4.2. Råd om standard kostholdsplaner og innkjøp liste Ernæringsfysiolog ansettes i prosjektet for å kartlegge og veilede på kosthold. Her har barnehagene mulighet til å benytte seg av rådgivning gjennom utarbeidelse av kostholdsplaner. Det er viktig at barnehagene også får komme med innspill på hva de synes er utfordrende, og ernæringsfysiologen vil ha en veiledende og støttende funksjon. Produktene på innkjøps listen vil bli kvalitetssikret av prosjektets ernæringsfysiolog og tilsvarer anbefalinger ifht salt, tilsetningsstoffer, sukker, fett, kjøtt, grønnsaker, frukt/bær, nøtter/bønner/linser og fisk. Alle anbefalinger fra ernæringsfysiologen vil som tidligere beskrevet være basert på Helsedirektoratet sine anbefalinger for kosthold Matpakkebrosjyre foreldresamarbeid HOPP har utviklet egen matpakkebrosjyre til barnehager. Brosjyren gir konkrete råd og tips om matpakker og beskriver hvorfor dette er viktig. Det vektlegges muntlig informasjon når brosjyren skal deles ut. Enten på foreldremøter, slik at foreldre og barn får et forhold til brosjyren. Et eksempel på matpakkebrosjyre kan ses i figur 3. 11

13 Figur 3: Eksempel på matpakkebrosjyren til HOPP i Horten kommune Fiskesprell Nasjonalt kostholdsprogram med mål om å inspirer, motivere og stimulere barn og unge til å spise mer fisk og sjømat. Verdalsbarnehagene deltar på Fiskesprell trinn 1 og største parten av barnehagene har deltatt, eller skal delta, på Fiskesprell trinn 2. Tiltaket følges opp av ernæringsfysiolog i samarbeid med Trøndelag fylkeskommune. 12

14 For mer informasjon om fiskespresprell: Fiskesprell - et nasjonalt kostholdsprogram - Fiskesprell Foto: Fiskesprell.no 4.5. Muligheter for frivillige ressurser på kjøkken En dialog med sanitetsforeningene i kommunen er i gang for å undersøke mulighetene for frivillige ressurser på kjøkkenet i barnehagene. Dette vil avhenge av barnehagens geografiske plassering og sanitetsforeningen som er tilknyttet dette stedet Krav om å følge nasjonale retningslinjer Gjennom prosjektet er det et krav at alle barnehagene som deltar skal følge nasjonale retningslinjer for kosthold. For mer info om helsedirektoratet sine kostråd: Referanser Aadland, E., Tjomsland, H.E., Johannesen, K., Nilsen, A.K.O., Resaland, G.K., Glosvik, Ø., Lykkebø, O., et al. (2020). Active Learning Norwegian Preschool(er)s (ACTNOW) Design of a cluster Randomized Controlled Trial of Staff Professional Development to Promote Physical Activity, Motor Skills, and Cognition in Preschoolers. Frontiers in Psyhcology, 3. July Doi: /fpsyg Andersen, E., Borch-Jenssen, J., Øvreås, S., Ellingsen H., Jørgensen, K. A. & Moser, T. (2017). Objectively measured physical activity level and sedentary behavior in Norwegian children during a week in preschool. Preventive Medicine Reports, 7, DOI: /j.pmedr Barnehageloven. (2005). Lov om barnehager (LOV ). Hentet fra Beets, M. W., Okely, A., Weaver, R. G., Webster, C., Lubans, D., Brusseau, T. og medarbeidere. (2016). The theory of expanded, extended, and enhanced opportunities for youth physical activity promotion. Int. J. Behav. Nutr. Phys. Act 13:120. Bjørgen, K. & Svendsen, B. (2015). Kindergarten practitioners experience of promoting children s involvement in and enjoyment of physically active play: Does the contagion of physical energy affect 13

15 physically active play? Contemporary issues in early childhood, 16(3), DOI: / Craigie, A. M., Lake, A. A., Kelly, S. A., Adamson, A. J. & Mathers, J. C. (2011). Tracking of obesityrelated behaviours from childhood to adulthood: A systematic review. Maturitas, 70(3), s doi: /j.maturitas Danielsen, K. H., Mathisen, G. & Stålesen, J. H. (2019). Målt fysisk aktivitet i tre barnehager sommer og vinter. Fysioterapeuten nr. 1, Driediger, M., Venderloo, L.M., Truelove, S., Bruijns, B.A., & Tucker, P. (2018). Encouraging kids to hop, skip and jump: emphasizing the need for higher intensity physical activity in childcare. J.Sport Health Sci. 7, doi: /j.jshs Dønnestad, J., Kleppe, T. H. & Strandmyr, A. (2015). Oppfølging av folkehelseprosjekt i barnehager. Groruddalssatsingen. Oslo: Grorud district. Folkehelseinstituttet. (2017). Resultater fra kostholdsundersøkelse blant 4-åringer. Hentet fra Fossdal, T. S., Kippe, K., Handegård, B. & Lagestad, P. (2018). Oh oobe doo, I wanna be like you associations between physical activity of preschool staff and preschool children. PLoS ONE, 13(11), e DOI: Giske, R., Tjensvoll, M. & Dyrstad, S. M. (2010). Fysisk aktivitet i barnehagen. Et casestudium av daglig fysisk aktivitet i en avdeling med femåringer. Tidsskrift for Nordisk Barnehageforskning, 3(2), DOI: Hansen, L. B., Myhre, J. B., & Andersen, L. F. (2017). UNGKOST 3: Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant 4-åringer i Norge, Hentet fra landsomfattende-kostholdsundersokelse-blant-4-aringer-i-norge-2016.pdf Helsedirektoratet. (2014). Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet. Rapport IS Oslo: Helsedirektoratet. Helsedirektoratet. (2018a). Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i barnehagen [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet. Tilgjengelig fra Karevold, K. I., Lekhal, S., Slapø, H. B., Bugge, A. B., Ueland, Ø., Schjøll, A., Mathisen, L. (2017). Fra kunnskap til handling: Mulighetsrommet: Hvordan påvirke forbrukere til å velge sunnere? Hentet fra pdf. Kippe, K. & Lagestad, P. (2018). Kindergarten: Producer or reducer of inequality regarding physical activity levels of preschool children. Frontiers in Public Health, 6 (DES). DOI: Kost- og ernæringsforbundet & Forbrukerrådet. (2018). Barnehagemat: Næring til liv, lek og læring. Appetitt på livet kids edition. Hentet fra Matta, S., Gubbels, J., Ray, C., Koivusilta, L., Nislin, M., og medarbeidere. (2019). Childrens physical activity and the preschool physical environment: the moderating role of gender. Early Child. Res. Q. 47, Doi; /j.ecresq McLeroy KR, Bibeau D, Steckler A, Glanz K. (1988). An ecological perspective on health promotion programs. Health Educ Q 1988, 15:

16 Mikkilä, V., Räsänen, L., Raitakari, O. T., Pietinen P. & Viikari J. (2005). Consistent dietary patterns identified from childhood to adulthood: the cardiovascular risk in Young Finns Study. British Journal of Nutrition, 93, 6, doi: /bjn PMID: Nilsen, A. K. O., Andersen, S. A., Resaland, G. K., Johannesen, K., Ylvisaaker, E. & Aadland, E. (2019a). Boys, older children, and highly active children benefit most from the preschool arena regarding moderate-to-vigorous physical activity: A cross-sectional study of Norwegian preschoolers. Preventive Medicine Reports, 14. DOI: Nilsen, A. K. O., Andersen, S. A., Ylvisaaker, E., Johannesen, K. & Aadland, E. (2019b). Physical activity among Norwegian preschoolers varies by sex, age, and season. Scandinavian Journal of Medicine and Science in Sports, 29(6), DOI: /sms Nordisk ministerråd. (2014). Nordic Nutrition Recommendations Integrating nutrition and physical activity. København: Nordic Council of Ministers. DOI: Pfeiffer, K., Saunders, R.P., Brown, W.H., Dowda, M., Addy, C.L. & Pate, R.R. (2013). Study of health and activity in preschool environments (SHAPES): Study protocol for a randomized trial evaluating a multi-component physical activity intervention in preschool children. BMC Public Health 2013, 13:728. Sandseter, E. B. & Storli, R. (2020). Barnehagens fysiske inne- og utemiljø. Inspirasjon til lek. Oslo: Universitetsforlaget. Sando, O. J. (2019). The outdoor environment and children s health: a multilevel approach. International Journal of Play, 8(1), DOI: Sandvik, C & Kippe, K.O. (2021). «Healthy lifestyle of children and youth - Project report Modul 1 Kosthold og fysisk aktivitet: Tiltak for å bedre kostholdet og øke graden av fysisk aktivitet hos barnehagebarn (1-6 år)». Steene-Johannesen, J., Andersen, S. A., Bratteteig, M., Dalhaug, E. M., Andersen, I. D., Andersen, O. K., Kolle, E., Dalene, K. E. (2019). Nasjonalt overvåkingssystem for fysisk aktivitet og fysisk form. Kartlegging av fysisk aktivitet, sedat tid og fysisk form blant barn og unge i 2018 (ungkan3). Oslo: Norges Idrettshøgskole og Folkehelseinstituttet. Torheim L. E., Løvhaug A. L., Huseby C. S., Terragni L., Henjum S. & Roos, G. (2020). Sunnere matomgivelser i Norge. Vurdering av gjeldende politikk og anbefalinger for videre innsats: Food-EPI (Oslo: OsloMet storbyuniversitetet. 2020) Hentet fra Utdanningsdirektoratet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Innhold og oppgaver. Hentet fra Utdanningsdirektoratet. (2020b). Fakta om barnehager. Hentet fra Wansink, B. & Sobal, J. (2007). Mindless Eating: The 200 Daily Food Decisions We Overlook. Environment and Behavior, 39(1), World Health Organization. (2017). Tackling NCDs: 'best buys' and other recommended interventions for the prevention and control of noncommunicable diseases. World Health Organization. Zarnowiecki, D. M., Dollman J. & Parletta N. (2014). Associations between predictors of children s dietary intake and socioeconomic position: a systematic review of the literature. Obesity Reviews, 15(5), doi: /obr Øverby, N. C. & Hillesund, E. R. (2019). Ernæring i sped- og småbarnsalder. I D. Engeset, L. E. Torheim & N. C. Øverby (Red.) Samfunnsernæring (s ). Oslo: Universitetsforlaget. 15

Fysisk aktivitet i barnehagen. Bergen, 18.oktober 2017 Ingrid Leversen

Fysisk aktivitet i barnehagen. Bergen, 18.oktober 2017 Ingrid Leversen Fysisk aktivitet i barnehagen Bergen, 18.oktober 2017 Ingrid Leversen 2 Foto: Johner.no Nasjonale anbefalinger om fysisk aktivitet Barn bør være fysisk aktiv i lek eller annen aktivitet i minst 60 minutter

Detaljer

Kosthold og fysisk aktivitet i barnehagen- overordnede føringer. Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Kosthold og fysisk aktivitet i barnehagen- overordnede føringer. Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Kosthold og fysisk aktivitet i barnehagen- overordnede føringer Bærum kommunes barnehagemelding 4.4 Barn tilbringer mange timer hver dag i barnehagen, og mat og drikke i barnehagen utgjør en betydelig

Detaljer

VEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE

VEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE VEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE INNHOLD 1. Innledning/mål 2. Måltider 3. Mat og drikke 4. Bursdagsfeiringer/markeringer 5. Fremdriftsplan 6.

Detaljer

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Bra mat og måltider i barnehagen Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Gardermoen 2. mai 2016 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Ca. 3000 måltider i løpet av barnehagetiden 40-60 % av

Detaljer

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014 HELSE, TRIVSEL OG LÆRING Kosthold i barnehage og skole Fysisk aktivitet i barnehage og skole Aktiv Horten Helsetjenesten for barn og unge Forskning for å fremme inntak av grønnsaker (UIO) barnehagebarn

Detaljer

Kosthold i Pioner barnehager 2014/ 2015

Kosthold i Pioner barnehager 2014/ 2015 Kosthold i Pioner barnehager 2014/ 2015 Forord Pioner barnehager har fokus på at barna skal få et sunt og variert kosthold. Vi er opptatt av matglede, og at vi bevisstgjør barn og voksne på at maten vi

Detaljer

En satsning på ungdom og skolemat Linda Granlund, divisjonsdirektør Folkehelse Bergen, 7. april Foto: Lisa Westgaard / Tinagent

En satsning på ungdom og skolemat Linda Granlund, divisjonsdirektør Folkehelse Bergen, 7. april Foto: Lisa Westgaard / Tinagent En satsning på ungdom og skolemat Linda Granlund, divisjonsdirektør Folkehelse Bergen, 7. april 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Mål for folkehelsearbeidet Regjeringens mål for folkehelsepolitikken:

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Bydel Grorud, Oslo kommune

Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet Saksnr.: 2013/4609 Løpenr.: 32910/2014 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa 26.05.2014 Opplæring, kultur og helsekomiteen

Detaljer

Fysisk aktivitet i SFO. Gisle Vedvik Tjellaug Rådgiver / Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet / Høgskulen på Vestlandet

Fysisk aktivitet i SFO. Gisle Vedvik Tjellaug Rådgiver / Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet / Høgskulen på Vestlandet Fysisk aktivitet i SFO Gisle Vedvik Tjellaug Rådgiver / Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet / Høgskulen på Vestlandet Fysisk aktivitet «All kroppslig bevegelse produsert av skjelettmuskulatur

Detaljer

Kostholdsveileder for Pioner Barnehager

Kostholdsveileder for Pioner Barnehager Kostholdsveileder for Pioner Barnehager KOSTHOLDSPLAN FUREHAUGEN BARNEHAGE - EN DEL AV PIONER BARNEHAGER Pioner barnehager har fokus på at barna skal få et sunt og variert kosthold. Vi er opptatt av matglede,

Detaljer

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes Diabetesforum213-FS3-Kirsti Bjerkan Norsk kosthold for behandling av diabetes Anne-Marie Aas, kl. ernæringsfysiolog og phd Kirsti Bjerkan, kl. ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Oslo universitetssykehus

Detaljer

Hvor usunne er egentlig tenåringer i Bergen idag?

Hvor usunne er egentlig tenåringer i Bergen idag? Hvor usunne er egentlig tenåringer i Bergen idag? Fagkonferanse, Høgskolen i Bergen 7. april 2016 Av: Katina Handeland, stipendiat Hva viser tidligere forskning om kostvaner til ungdom? Hvorfor er det

Detaljer

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Bra mat i barnehagen. Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Bra mat i barnehagen. Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet Bergen, Mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Stor andel av barnas kosthold inntas i barnehagen Medbrakt eller tilberedt i barnehagen

Detaljer

Hvordan forbedre det norske kostholdet? Statens, produsentenes og dagligvarebransjens rolle

Hvordan forbedre det norske kostholdet? Statens, produsentenes og dagligvarebransjens rolle Hvordan forbedre det norske kostholdet? Statens, produsentenes og dagligvarebransjens rolle LIV ELIN TORHEIM PROFESSOR I SAMFUNNSERNÆRING, HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS LEDER AV NASJONALT RÅD FOR ERNÆRING

Detaljer

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Statssekretær Arvid Libak Helsesøsterkongressen 22. april 2008 Viktig grunnlag for folkehelsearbeidet Soria Moria-erklæringen:

Detaljer

Fysisk aktivitet i barnehagen - hvorfor og hvordan -

Fysisk aktivitet i barnehagen - hvorfor og hvordan - Fysisk aktivitet i barnehagen - hvorfor og hvordan - Gardemoen 2.mai 2016 Sissel Ø. Semshaug Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet Landsdekkende ressurssenter for barnehager, SFO, grunnskoler,

Detaljer

Fysisk aktivitet i barnehage Hva, hvorfor, hvordan

Fysisk aktivitet i barnehage Hva, hvorfor, hvordan Fysisk aktivitet i barnehage Hva, hvorfor, hvordan Tromsø, 1. november 2016 Ingrid Leversen og Sissel Øvrebø Semshaug, Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet Foto: Johner Bildbyrå Foto: Johner

Detaljer

Kosthold Barnas hus barnehage

Kosthold Barnas hus barnehage Kosthold Barnas hus barnehage 30.10.2016 Kosthold på Barnas hus Matvaner og kosthold påvirker helsen gjennom hele livet, og hos barn påvirker kostholdet helsen både som barn og som voksen. For barn er

Detaljer

Sunt og bærekraftig kosthold for barn og ungdom

Sunt og bærekraftig kosthold for barn og ungdom Liv Solemdal, Prosjekt Økomat i Trondheimsregionen, E-post: liv.solemdal@trondheim.kommune.no Økologisk kongress, 9. januar 2013, Trondheim Sunt og bærekraftig kosthold for barn og ungdom Foto: Helén Eliassen

Detaljer

Skolemat og læring. Hege Wergedahl Professor i helsefremmende og forebyggende arbeid 01.03.2016 MAT OG HELSE-SEKSJONEN AVDELING FOR LÆRERUTDANNING

Skolemat og læring. Hege Wergedahl Professor i helsefremmende og forebyggende arbeid 01.03.2016 MAT OG HELSE-SEKSJONEN AVDELING FOR LÆRERUTDANNING Skolemat og læring Hege Wergedahl Professor i helsefremmende og forebyggende arbeid 01.03.2016 MAT OG HELSE-SEKSJONEN AVDELING FOR LÆRERUTDANNING Pupil no. 1 Pupil no. 2 Day no. 1 Lunch package Leftovers

Detaljer

Hvordan fremme mer fysisk aktivitet uten ekstra midler? Stavanger den 22.mai 2012

Hvordan fremme mer fysisk aktivitet uten ekstra midler? Stavanger den 22.mai 2012 Hvordan fremme mer fysisk aktivitet uten ekstra midler? LFF møte Stavanger den 22.mai 2012 Gro Næsheim-Bjørkvik 60 minutter om dagen! Aktivitetene skal være så varierte som mulig Aktivitetene kan fordeles

Detaljer

Grorudstandard for folkehelsearbeid i barnehager MED EGENVURDERING

Grorudstandard for folkehelsearbeid i barnehager MED EGENVURDERING Grorudstandard for folkehelsearbeid i barnehager MED EGENVURDERING Utarbeidelse av Grorudstandard for folkehelsearbeid Grorudstandarden for folkehelsearbeid er utviklet i forbindelse med folkehelseprosjektet

Detaljer

Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar

Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar med ernæringsblikk Folkehelsekonferansen Stiklestad Seniorrådgiver Eli Strande Folkehelsekonferanse Stiklestad 1 Bakgrunn for folkehelsemeldingen Samhandlingsreformen

Detaljer

VEILEDER 2014. barn, kosthold og fysisk aktivitet. 2 6 år

VEILEDER 2014. barn, kosthold og fysisk aktivitet. 2 6 år VEILEDER 2014 Gode vaner for god helse barn, kosthold og fysisk aktivitet 2 6 år FORORD Kreftforeningen ser det som en viktig oppgave å bidra til at barn får en oppvekst som fremmer helse. Regelmessig

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Systematisk folkehelsearbeid i bydel Groruds barnehager. Julie Dønnestad

Systematisk folkehelsearbeid i bydel Groruds barnehager. Julie Dønnestad Systematisk folkehelsearbeid i bydel Groruds barnehager Julie Dønnestad Bydel Grorud Barnekonvensjonen Artikkel 3 barnets beste 1. Ved alle handlinger som berører barn skal barnets beste være et grunnleggende

Detaljer

Ungkost 3 - skolemåltidet. Lene Frost Andersen Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo

Ungkost 3 - skolemåltidet. Lene Frost Andersen Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo Ungkost 3 - skolemåltidet Lene Frost Andersen Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo Hvorfor bør barn og unge ha et sunt kosthold? Barn/unge er i vekst og utvikling Forebygge sykdom på kort

Detaljer

FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna. Asbjørn Warvik Rørtveit Prosjektleder Fiskesprell, Eksportutvalget for fisk

FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna. Asbjørn Warvik Rørtveit Prosjektleder Fiskesprell, Eksportutvalget for fisk FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna Asbjørn Warvik Rørtveit Prosjektleder Fiskesprell, Eksportutvalget for fisk Bakgrunn for Fiskesprell Regjeringens Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen

Detaljer

FISKESPRELL - ET NASJONALT KOSTHOLDSPROGRAM

FISKESPRELL - ET NASJONALT KOSTHOLDSPROGRAM FISKESPRELL - ET NASJONALT KOSTHOLDSPROGRAM Målet med Fiskesprell Bidra til at barn og unge spiser mer sjømat Bidra til at myndighetenes anbefalinger for mat og måltider i barnehage og skole blir fulgt

Detaljer

Kostholdsveileder for Pioner Barnehager

Kostholdsveileder for Pioner Barnehager Kostholdsveileder for Pioner Barnehager Pioner barnehager har fokus på at barna skal få et sunt og variert kosthold. Vi er opptatt av å utvikle smakssansene til barna ved å utfordre og oppmuntre til å

Detaljer

Mat og matvaner i barnehagene i Hallingdal. Rapport etter kartlegging 2018

Mat og matvaner i barnehagene i Hallingdal. Rapport etter kartlegging 2018 Mat og matvaner i barnehagene i Hallingdal. Rapport etter kartlegging 2018 2 Innhold Sammendrag... 3 Regelverk... 3 Politisk forankring av mat i barnehager i Hallingdal... 3 Måltider... 4 Mat og drikke...

Detaljer

Lokal handlingsplan - helsefremmende praksis på skolen

Lokal handlingsplan - helsefremmende praksis på skolen Lokal handlingsplan - helsefremmende praksis på skolen Dynamisk plan for kosthold og fysisk aktivitet for barneskoler i Groruddalen Skjønnhaug skole Lokal handlingsplan sist endret av arbeidsgruppen 07.04.19,

Detaljer

Den vestlige verden opplever. en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet:

Den vestlige verden opplever. en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet: Den vestlige verden opplever en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet: Hva gjør vi for å forebygge og behandle overvekt hos barn og unge? 1. juni 2011 Henriette Øien,

Detaljer

Intensjonsavtale om tilrettelegging for et sunnere kosthold. mellom

Intensjonsavtale om tilrettelegging for et sunnere kosthold. mellom Intensjonsavtale om tilrettelegging for et sunnere kosthold mellom næringsorganisasjoner, mat- og drikkeprodusenter og dagligvarehandel heretter omtalt som matbransjen og Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Grunnlaget for gode helsevaner legges i oppveksten, derfor er det viktig

Detaljer

Hvordan kan barnehageansatte påvirke barns kosthold? Siril Alm Forsker, Ph.D., Avd.Forbruker og Marked

Hvordan kan barnehageansatte påvirke barns kosthold? Siril Alm Forsker, Ph.D., Avd.Forbruker og Marked Hvordan kan barnehageansatte påvirke barns kosthold? Siril Alm Forsker, Ph.D., Avd.Forbruker og Marked Presentasjon for Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet Bergen, 25.januar 2017 Bakgrunn

Detaljer

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 15.03.2013 1

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 15.03.2013 1 Ernæring Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 15.03.2013 1 Helsepotensial - WHO Et sunt kosthold, regelmessig fysisk aktivitet og røykfrihet kan redusere risikoen for: hjerte- og karsykdommer med 80%

Detaljer

Godt nok! om fett og sukker og sånt trinn 75 minutter

Godt nok! om fett og sukker og sånt trinn 75 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Godt nok! om fett og sukker og sånt. 8. - 10. trinn 75 minutter Godt nok! om fett og sukker og sånt er et program som skal gi elevene kunnskap om sunt kosthold og

Detaljer

Hvordan jobber myndighetene for å øke konsumet av fisk i Norge? Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen. Oppskrift for et sunnere kosthold

Hvordan jobber myndighetene for å øke konsumet av fisk i Norge? Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen. Oppskrift for et sunnere kosthold Hvordan jobber myndighetene for å øke konsumet av fisk i Norge? Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen Oppskrift for et sunnere kosthold Statssekretær Arvid Libak Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14

Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14 Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14 Ressursgruppa har bestått av 14 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, og representerer et samlet

Detaljer

Fysisk aktivitet og helse blant barn og unge

Fysisk aktivitet og helse blant barn og unge Emne MUT501_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:47:56 Fysisk aktivitet og helse blant barn og unge Emnekode: MUT501_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for

Detaljer

Markedsføring av usunn mat og drikke: Informasjon om det som skjer internasjonalt. Britt Lande, Sosial- og helsedirektoratet, avdeling ernæring

Markedsføring av usunn mat og drikke: Informasjon om det som skjer internasjonalt. Britt Lande, Sosial- og helsedirektoratet, avdeling ernæring Markedsføring av usunn mat og drikke: Informasjon om det som skjer internasjonalt Britt Lande, Sosial- og helsedirektoratet, avdeling ernæring Aktiviteter knyttet til: Verdens helseorganisasjon (WHO) EU

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

MAT OG HELSE. Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid

MAT OG HELSE. Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid MAT OG HELSE Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Anne Katrine Wahl, leder av Kostforum Anne.wahl@diabetes.no 1 Kostforum - hvem er vi? Et samarbeidsorgan

Detaljer

HELSE FYSISK AKTIVITET MAT. Barnehage. mhfa.no

HELSE FYSISK AKTIVITET MAT. Barnehage. mhfa.no HELSE FYSISK AKTIVITET MAT Barnehage mhfa.no 1 Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet Matglede - måltid - inkludering - motorisk mestring - bevegelsesglede Barnehagen er en viktig arena for

Detaljer

Hva har vi lært fra Skoleklar-prosjektet? Foreløpige funn

Hva har vi lært fra Skoleklar-prosjektet? Foreløpige funn Hva har vi lært fra Skoleklar-prosjektet? Foreløpige funn Utdanningskonferansen 17.11.2014 - Sammen om endring Professor Ingunn Størksen, Læringsmiljøsenteret UiS 24.11.2014 Læringsmiljøsenteret.no Hovedmål

Detaljer

Resultatområde Tema Tittel på tiltak Beskrivelse av tiltak Budsjett Resultatmål Eget folkehelsearbeidet get

Resultatområde Tema Tittel på tiltak Beskrivelse av tiltak Budsjett Resultatmål Eget folkehelsearbeidet get Kommune: Vega År: 2019 Budsjett Lønn koordinator 100000 Resultatområde Tema Tittel på tiltak Beskrivelse av tiltak Budsjett Resultatmål 1) Forankring av Kunnskapsgrunnla Grunnlag for folkehelsearbeidet

Detaljer

Kosthold i svangerskapet

Kosthold i svangerskapet Kosthold i svangerskapet Elisabet Rudjord Hillesund Institusjonsstatistikkmøtet 29.10.2015 All vekst og utvikling handler dypes sett om mat og ernæring! Foto: Colourbox Foto: Colourbox Foto: colourbox

Detaljer

Masteroppgave: One-year treatment of children and adolescents with severe obesity

Masteroppgave: One-year treatment of children and adolescents with severe obesity Masteroppgave: One-year treatment of children and adolescents with severe obesity Kristin Garpestad Kommedal Veiledere: Pétur Benedikt Júlíusson og Mette Helvik Morken Bakgrunn Overvekt og fedme er et

Detaljer

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 26. mai 2016 Kampanjefilm om skolemåltidet mars 2016 Målgruppe Elever på ungdomsskolen og videregående

Detaljer

5 om dagen-barnehage et konsept fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG)

5 om dagen-barnehage et konsept fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) 5 om dagen-barnehage et konsept fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) Lillestrøm 9 mai. 2012 Toril Gulbrandsen Prosjektleder, 5 om dagen-barnehage OFG er en nøytral stiftelse med offentlige

Detaljer

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Joakim Lystad, Administrerende direktør, Mattilsynet Knut Inge Klepp, Divisjonsdirektør, Sosial- og helsedirektoratet Pressekonferanse

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE Frosta 2014 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Innledning Britt Unni Wilhelmsen Pedagogisk mat- og måltidsarbeid i fremtidens barnehage Kapitlene i antologien... 16

Innledning Britt Unni Wilhelmsen Pedagogisk mat- og måltidsarbeid i fremtidens barnehage Kapitlene i antologien... 16 7 Forord... 5 Innledning... 13 Britt Unni Wilhelmsen Pedagogisk mat- og måltidsarbeid i fremtidens barnehage... 13 Kapitlene i antologien... 16 1 Mat- og måltidsaktiviteter i barnehagen... 23 Wenche Aasen

Detaljer

Sunt og aktivt liv. Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser

Sunt og aktivt liv. Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser Sunt og aktivt liv Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser Helselikningen Helse = biologi * kultur * politikk 2 Kilde: Per Fugelli Redusert helse

Detaljer

Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05

Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05 Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05 Ellen Haug, stipendiat HEMIL-senteret Universitetet i Bergen Skolemiljøets betydning

Detaljer

Telemark idrettsbarnehage Akrobaten Årsplan for «En levende start på et godt liv»

Telemark idrettsbarnehage Akrobaten Årsplan for «En levende start på et godt liv» Telemark idrettsbarnehage Akrobaten Årsplan for 2014-2015 «En levende start på et godt liv» Den gode barnehagen A/S Plassen 8 3919 Porsgrunn Tlf: 45481888 Innledning s.2 Grunnlaget for planen s.2 Pedagogisk

Detaljer

Matstrategi for Indre Fosen kommune. Velkommen til et felles løft for mat og måltider!

Matstrategi for Indre Fosen kommune. Velkommen til et felles løft for mat og måltider! Matstrategi for Indre Fosen kommune Velkommen til et felles løft for mat og måltider! Matstrategi Riktig mat, gode måltider og matkultur skal være i fokus både i barnehage, skole, hos eldre og ellers i

Detaljer

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentralen Verdal kommune Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene

Detaljer

EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND 1

EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND 1 EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 1 2 KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS Kunnskap om helse utfordringene Kunnskap om tiltak som virker Kunnskapsbasert praksis Omsette dette i praksis

Detaljer

Skolemat viktig for elevene og skolen?

Skolemat viktig for elevene og skolen? Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 31. mars 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor

Detaljer

1-3 åringers uteaktivitet om vinteren

1-3 åringers uteaktivitet om vinteren 1-3 åringers uteaktivitet om vinteren Ole Johan Sando og Olav B. Lysklett, Dronning Mauds Minne Høgskole. Tema for denne artikkelen er de yngste barns (1-3 år) uteaktivitet om vinteren. Undersøkelsen baserer

Detaljer

Forebygging og ikke kirurgisk behandling av fedme

Forebygging og ikke kirurgisk behandling av fedme Forebygging og ikke kirurgisk behandling av fedme Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering 18.Mai 2015 Avd.direktør Henriette Øien Oppdraget til Hdir I oppfølgingen ønsker rådet å belyse hvordan fedme

Detaljer

,l Høringssvarrammep IBH2005.doc (...

,l Høringssvarrammep IBH2005.doc (... Andersen Jens Fra: Carina Søderblom Alm [carina.alm@nasjonalforei Sendt: 3. november 2005 09:07 Til: Postmottak BFD Emne: HøringssvarrammeplBH2005 "SS,l Høringssvarrammep IBH2005.doc (... Høringssvar fra

Detaljer

Høringssvar fra Helsedirektoratet til Kunnskapsdepartementet - NOU 2012:1 - Til barnas beste - Ny lovgivning for barnehagene

Høringssvar fra Helsedirektoratet til Kunnskapsdepartementet - NOU 2012:1 - Til barnas beste - Ny lovgivning for barnehagene Helsedirektoratet Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref.: 201200815 Saksbehandler: HIBRA Vår ref.: 12/1992 Dato: 11.05.2012 Høringssvar fra Helsedirektoratet til Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Å samarbeid om forskning og utvikling. Tove Elisabeth Strøm, Sletta barnehage Karen Marie Eid Kaarby, OsloMet

Å samarbeid om forskning og utvikling. Tove Elisabeth Strøm, Sletta barnehage Karen Marie Eid Kaarby, OsloMet Å samarbeid om forskning og utvikling Tove Elisabeth Strøm, Sletta barnehage Karen Marie Eid Kaarby, OsloMet Groruddalssatsing 2017-2026 Videreføring av Groruddalsatsing 2007-2016 Groruddalssatsingen er

Detaljer

Kirsti Bjerkan. Klinisk ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Oslo universitetssykehus Aker

Kirsti Bjerkan. Klinisk ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Oslo universitetssykehus Aker Fra Inaktiv til Aktiv Kirsti Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Oslo universitetssykehus Aker Jeg håper å... bevegelse bevisstgjøre Fysisk inaktivitet - aktivitet Rankering

Detaljer

1/2 ÅRSPLAN 2012 GRØNBERG BARNEHAGE

1/2 ÅRSPLAN 2012 GRØNBERG BARNEHAGE 1/2 ÅRSPLAN 2012 GRØNBERG BARNEHAGE Visjon: Grønberg barnehage skal ha en inspirerende hverdag med vekt på glede, vennskap og læring Halvårsplan 2012 Dette er en halvårsplan for Grønberg barnehage, som

Detaljer

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1 Ernæring Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1 = 29.10.2012 2 GL = 56 820 kcal 1,9 gr fiber 29.10.2012 3 En God Start 4 29.10.2012 4 De viktigeste utfordringene Redusere saltinntaket Fettkvalitet

Detaljer

Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter

Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Mat - ett fett? er et program som skal gi elevene kunnskap om sunt kosthold og gjøre det enklere å velge de beste alternativene.

Detaljer

Årsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling»

Årsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling» «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling» 1 Strand barnehage Barnehagen er en av 7 kommunale barnehager i Sortland. Vi har 3 avdelinger en forbeholdt barn fra 0-3 år,

Detaljer

Hvor er vi? Hvor skal vi?

Hvor er vi? Hvor skal vi? Folkehelsekonferansen 2014 Telemark. Hvor er vi? Hvor skal vi? Foto: Arild Hansen, TA Foto: Arild Hansen, TA 1 Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Leder og koordinerer folkehelsearbeidet i Telemark

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

OVERVEKT HOS BARN OG UNGE I FINNMARK KIRKENES 11. OKTOBER 2017 FINNMARKSSYKEHUSET, KLINIKK KIRKENES KLINISK DIETIST NIKOLAJ CHRISTENSEN

OVERVEKT HOS BARN OG UNGE I FINNMARK KIRKENES 11. OKTOBER 2017 FINNMARKSSYKEHUSET, KLINIKK KIRKENES KLINISK DIETIST NIKOLAJ CHRISTENSEN OVERVEKT HOS BARN OG UNGE I FINNMARK KIRKENES 11. OKTOBER 2017 FINNMARKSSYKEHUSET, KLINIKK KIRKENES KLINISK DIETIST NIKOLAJ CHRISTENSEN KOSTHOLD TIL BARN/UNGE KOSTANBEFALINGER KOSTVERKTØYET HVORDAN JOBBE

Detaljer

God ernæringspraksis i boliger for voksne med utviklingshemming FAGDAG 24. JANUAR 2019, VENNESLA

God ernæringspraksis i boliger for voksne med utviklingshemming FAGDAG 24. JANUAR 2019, VENNESLA God ernæringspraksis i boliger for voksne med utviklingshemming ERFARINGER FRA PROSJEKT I OSLO KOMMUNE 2016-2017 KRISTIN SOLHEIM HUSTAD KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG /TIDL. PROSJEKTLEDER FAGDAG 24. JANUAR

Detaljer

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels

Detaljer

Prosjekt Friskliv 2-12

Prosjekt Friskliv 2-12 Overvekt blant barn. Resultater fra kartlegging i tre kommuner 2012 Prosjekt Friskliv 2-12 Overvekt blant barn Resultater fra en kartleggingsundersøkelse i prosjekt Friskliv 2-12 Gry Hübenthal, prosjektleder,

Detaljer

ATLANTIS MEDISINSKE HØGSKOLE DETALJERT LITTERATURLISTE VÅR 2016 KOST OG ERNÆRING 30 STUDIEPOENG

ATLANTIS MEDISINSKE HØGSKOLE DETALJERT LITTERATURLISTE VÅR 2016 KOST OG ERNÆRING 30 STUDIEPOENG ATLANTIS MEDISINSKE HØGSKOLE DETALJERT LITTERATURLISTE VÅR 2016 KOST OG ERNÆRING 30 STUDIEPOENG Rev. 30.12.15 (med forbehold om endringer) INNHOLDSFORTEGNELSE 1. ANBEFALTE LÆREBØKER... 3 2. ARTIKLER, RAPPORTER

Detaljer

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak Årsplan 2019 OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og lek samt fremme læring og danning. Barnehagens innhold skal være allsidig, variert og tilpasset

Detaljer

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016 Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Fysisk aktivitet. Utfordringer, tilrettelegging og velferdsgevinst. Henriette Øien, Avdelingsdirektør I Helsedirektoratet

Fysisk aktivitet. Utfordringer, tilrettelegging og velferdsgevinst. Henriette Øien, Avdelingsdirektør I Helsedirektoratet Fysisk aktivitet Utfordringer, tilrettelegging og velferdsgevinst Henriette Øien, Avdelingsdirektør I Helsedirektoratet Helsegevinst ved fysisk aktivitet Fysisk aktivitet fremmer helse, gir økt livskvalitet

Detaljer

Resultater og erfaringer fra tiltak for 6.-7.trinn

Resultater og erfaringer fra tiltak for 6.-7.trinn «HEIA - mat og aktivitet for god helse» Resultater og erfaringer fra tiltak for 6.-7.trinn Folkehelsesenteret 29.10.14 Mona Bjelland Post doktor Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo Hensikten

Detaljer

Plan. Kommunikasjonsplan. Området kosthold, ernæring og helse for involverte departementer og underliggende etater

Plan. Kommunikasjonsplan. Området kosthold, ernæring og helse for involverte departementer og underliggende etater Plan Kommunikasjonsplan Området kosthold, ernæring og helse for involverte departementer og underliggende etater Innhold Forord... 5 Bakgrunn... 6 Hensikt... 6 Mål... 7 Målgruppe... 7 Målsettinger for

Detaljer

Utgave nr. : 1. Nasjonale retningslinjer for behandling av overvekt og fedme

Utgave nr. : 1. Nasjonale retningslinjer for behandling av overvekt og fedme KVALITETSHÅNDBOK FOR HELSESØSTER- OG JORDMORTJENESTEN Tema : Oppfølging av barn og unge med undervekt og fedme. Utarbeidet av : ASH Godkjent :27.11.12 Utgave nr. : 1 Revisjon: 17.07.14. 17.02.17 : 1. FORMÅL/HENSIKT

Detaljer

Tiltak for å utjevne sosiale ulikheter i helse

Tiltak for å utjevne sosiale ulikheter i helse Tiltak for å utjevne sosiale ulikheter i helse Knut-Inge Klepp, divisjonsdirektør Folkehelse og levekår Dødelighet etter inntekt. Aldersjustert, døde pr. 100.000 Menn, 45-59 år 1400 Kvinner, 45-59 år 1400

Detaljer

Fysisk aktivitet og helse

Fysisk aktivitet og helse Fysisk aktivitet og helse Emnekode: MUT501_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart

Detaljer

Retningslinjer. IS-1484 Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen

Retningslinjer. IS-1484 Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen Retningslinjer IS-1484 Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen Heftets tittel: Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen Utgitt: 08/2007 Bestillingsnummer: IS-1484 Utgitt av: Sosial- og helsedirektoratet

Detaljer

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet Betydning av mat- og måltidstilbud er bredt forankret Arbeidslivet omfatter en stor andel av den voksne befolkningen. De fleste spiser minst

Detaljer

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 1. mars 2016 Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor Lærer Arbeider med kantine

Detaljer

HELSE FYSISK AKTIVITET MAT. Barnehage. mhfa.no

HELSE FYSISK AKTIVITET MAT. Barnehage. mhfa.no HELSE FYSISK AKTIVITET MAT Barnehage mhfa.no 1 Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet Matglede - måltid - inkludering - motorisk mestring - bevegelsesglede Barnehagen er en viktig arena for

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Folkehelsearbeid Disposisjon Hvordan er ståa? Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Samhandling Tanntastisk i Kvam Fra fysisk aktiv til fysisk inaktiv?? Fysisk aktivitet blant 9- og 15 åringer Alder Kjønn

Detaljer

KOMPETANSEPLAN

KOMPETANSEPLAN KOMPETANSEPLAN 2018-2021 LIVSMESTRING I FRELSESARMEENS BARNEHAGER Innledning Ny forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver trådde i kraft 1. august 2017. Implementering av rammeplanen skal

Detaljer

Hva vet vi om sosial ulikhet i kosthold i Norge? Professor Nanna Lien Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo 7.

Hva vet vi om sosial ulikhet i kosthold i Norge? Professor Nanna Lien Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo 7. Hva vet vi om sosial ulikhet i kosthold i Norge? Professor Nanna Lien Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo 7. februar 2017 Sosiale determinanter-> atferd -> metabolske risikofaktorer ->

Detaljer

ÅRSPLAN FOR KLARA`S FAMILIEBARNEHAGE Epost: Tlf:

ÅRSPLAN FOR KLARA`S FAMILIEBARNEHAGE Epost: Tlf: ÅRSPLAN FOR KLARA`S FAMILIEBARNEHAGE 2018 Epost: kl.magne@online.no Tlf: 47 30 26 91 Litt om familiebarnehagen: Familiebarnehagen ble startet i 1989 og drives av Klara Magnetun Brotnow. Den ligger sentralt

Detaljer

VEILEDER 2016. barn, kosthold og fysisk aktivitet. 2 6 år

VEILEDER 2016. barn, kosthold og fysisk aktivitet. 2 6 år VEILEDER 2016 Gode vaner for god helse barn, kosthold og fysisk aktivitet 2 6 år FORORD Kreftforeningen ser det som en viktig oppgave å bidra til at barn får en oppvekst som fremmer helse. Regelmessig

Detaljer