Inflammatorisk tarmsykdom og kosthold. Oda Smestu Holm Klinisk ernæringsfysiolog Molde sjukehus

Transkript

1 Inflammatorisk tarmsykdom og kosthold Oda Smestu Holm Klinisk ernæringsfysiolog Molde sjukehus

2 Program Hvorfor er mat viktig ved IBD? Generelle kostråd ved IBD Kosttilskudd Medikamenter Symptomspesifikke kostråd Sammenheng mellom symptomer og mat? Tiltak ved dårlig matlyst

3 Hvorfor er mat viktig ved IBD? Minimalisere symptomer Optimalisere ernæringsstatus Eks: diaré, oppblåsthet, forstoppelse Forebygge og behandle underernæring Forebygge osteoporose Forebygge og behandle mangel på enkelte næringsstoffer

4 Betennelse på ulike steder i tarmsystemet påvirker næringsopptaket ulikt og gir ulike symptomer Risiko for underog/eller feilernæring Mb. Crohn Ulcerøs kolitt

5 Årsaker til feilernæring Interaksjon med medikamenter Redusert næringsinntak eller restriksjoner Ulike fordøyelsesplager Økt tap fra tarm og/eller redusert opptak i tarm Feilernæring Økt behov NB! Viktig å skille mellom aktiv sykdomsperiode og remisjonsfase

6 Generelle kostråd ved IBD Spis regelmessige, hyppige måltider Hver 3. til 4. time, oftere hvis du skal opp i vekt Bruk god tid, tygg maten godt. Unngå gassdannende uvaner Tilpass matvarevalg etter opplevd toleranse Unngå unødvendige restriksjoner Drikk rikelig med vann Spis variert

7 Matfett Umettet fett, vitamin E og K, (omega-3) Grove kornprodukter Protein, karbohydrater, fiber, B-vitaminer, jern Potet Karbohydrater, fiber, kalium, vitamin C Nøtter og frø Protein, fiber, umettet fett, selen, sink, magnesium, B-vitaminer, kalium, fosfor Kjøtt Protein, fett, salt, jern, sink, vitamin B12 Egg Protein, vitamin D, jod Fisk og skalldyr Protein, omega-3, vitamin D, jod, vitamin B12, selen Meieriprodukt Protein, kalsium, jod, vitamin B2 og B12, (vitamin D) Belgvekster Protein, fiber, B- vitaminer, kalium, sink, magnesium, jern, fosfor Frukt, bær og grønnsaker Fiber, kalium, vitamin C, folat, jern antioksidanter

8 Behov for kosttilskudd? Spiser du variert og nok, så nei. Utelater du en eller flere matvaregrupper, eller har et lavt energiinntak, så ja. Type tilskudd avhenger av hva man utelater, men oftest anbefales et multivitamineral-tilskudd, + evt. kalsium. Unntaket er vitamin D i vinterhalvåret 5 ml tran eller 2 stk Møllers Dobbel dekker dagsbehovet (10 ug)

9 Medikamenter Steroider: Prednisolon, Budesonid (Entocort) Kan på lang sikt føre til økt bentap og osteoporose. Tilskudd av vitamin D og kalsium kan forhindre tapet: 1000 mg kalsium, ug vit D. Methotrexate Nødvendig med folattilskudd Hvis man har fjernet nedre del av tynntarmen (ileum) skal man ha intramuskulært B-12 tilskudd

10 Symptomspesifikke kostråd

11 Forsnevringer i tarmen Forsiktig med Mat med trevler (stangselleri, ananas, rabarbra, asparges) Stekeskorpe på kjøtt Stammen på grønnsaker Skall på frukt og grønnsaker Sitrusfrukter Mais, hermetiske erter, rips, sopp, nøtter, kokos, popkorn Dersom maten moses vil mange tolerere det

12 Diare/løs avføring Erstatt væsketapet, drikk minst 2 L daglig Erstatt salttapet Salte maten ekstra Spise ekstra salte matvarer: Potetgull, salte nøtter og kjeks, saltstenger, posesupper. Ikke drikk bare rent vann (Doven) farris + eplejuice/most Sportsdrikke Buljong Te med sukker og litt salt

13 Rehydreringsløsninger GEM Resorb Inneholder salter og sukker i korrekt blandingsforhold for best opptak i tarm

14 Diare/løs avføring - Flere årsaker 1. Fettmalabsorpsjon (typisk ved sykdom i nedre del av tynntarm/fjernet nedre del av tynntarm) - Glinsende, flytende i doskålen, vanskelig å skylle ned? Forsøke fettredusert kost 2. Laktoseintoleranse? Forsøke laktoseredusert kost 3. «Stoppekost»

15 1. Fettredusert kosthold Individuelt toleransenivå Vær forsiktig med veldig fet mat, for eksempel: Smør og margarin Oljer Peanøttsmør Nøtter Majones Sjokolade og kjeks Krem og iskrem «Junk food», julemat, rømmegrøt Prøv heller: Tynt lag lettmargarin Magert pålegg Kokt og ovnsbakt mat Lyst kjøtt og fisk Fruktkompott, gele, puddinger Fordel fettinntaket jevnt gjennom dagen

16 2. Laktoseredusert kost Laktose = melkesukker Finnes i Melk, fløte, yoghurt, brunost, prim, iskrem, rømme Velg laktosereduserte/laktosefrie produkter. Hvitost (vanlig hvitost, tubeost, mozzarella, «dessertoster») inneholder svært lite/ikke laktose. Syrnede melkeprodukter tolereres ofte bedre (yoghurt, biola, surmelk)

17 Laktase 1-2 tbl i forkant av laktoseholdig måltid. Kjøpes reseptfritt på apotek

18 3. «Stoppekost» - mat som binder væske Stivelsesrik mat Loff, fint brød Kokt pasta, ris Potetmos, gulrotmos Modne bananer Havregrøt, havresuppe Revet eple Mager kjeks (Mariekjeks, Ritz-kjeks) Blåbærjuice, -saft Lettfordøyelig mat Kokt/dampet fisk/kjøtt/fjærkre Farsemat Biola, surmelk Eggerøre/omelett Drikk mellom måltidene, spis sakte og tygg godt

19 Matvarer som kan forverre diareplager Mat med mye laktose: søtmelk, iskrem, brunost Mat med mye fruktose: honning, eple, pære, mango, vannmelon Drikke med høy osmolaritet: sukkerholdig brus Koffein Alkohol Sukkeralkoholer: sukkerfripastiller, tyggegummi

20 Forstoppelse Øk (gradvis) inntaket av fiberholdig mat Grove kornprodukter Frukt og grønnsaker Viktig med tilstrekkelig væskeinntak Fysisk aktivitet Øker volumet og gir mykere konsistens

21 Fiber For mye fiber kan gi diare, smerter, luftplager spesielt i aktiv periode Velg gjerne løselige fibre fremfor uløselige Løselige: havre, bygg, linfrø, loppefrø, rotgrønnsaker, sitrusfrukter Uløselige fibre: stammen på grønnsaker, nøtter, hele korn og frø

22 Tarmregulerende midler Benefiber Vi-Siblin Frukt og fiber Resource aktiva (sviskejuice)

23 Luftplager Spis sakte, tygg godt, munnen lukket Begrens inntaket av gassdannende matvarer Bønner, linser, erter Løk, kål Kullsyreholdig drikke Store mengder hveteprodukter Sukkeralkoholer (tyggegummi, pastiller) Matvarer som kan være gunstig: Yoghurt Karve, nesle, fennikel (te) Forvelle kålgrønnsaker før koking

24 Lav-FODMAP Noen har fordøyelsesplager, selv i perioder hvor sykdommen ikke er aktiv Små karbohydrater som absorberes dårlig i tynntarmen havner i tykktarm hvor de fermenteres av bakterier gass, løs avføring, smerter Mye brukt som behandling ved irritabel tarmsyndrom (IBS)

25 Sammenheng mellom mat og symptomer? Andres erfaringer stemmer ikke nødvendigvis med dine Forskjell på gode og dårlige perioder Begrense helst ikke utelate! Eliminering og reintroduksjon (skriv ned): Fjern en og en matvare/gruppe fra kosten Bedring? Ikke bedring Utelat/reduser matvaren og reintroduser etter en stund Reintroduser og test andre potensielle matvarer Det er viktig å ikke utelate matvarer unødvendig gir høyere risiko for feilernæring

26 Hvordan få opp vekten? Hyppige, energirike måltider Bruk godt med margarin, rømme, fløte, olje og egg i den grad tarmen din tåler det Næringstilskudd? Fås på blå resept

27 Oppsummering Spis variert! Unngå unødvendige restriksjoner Regelmessige måltid Nok vann Ta tran, eller annet tilskudd ved behov Næringsdrikker ved behov

28 Spørsmål?