Notat. Sloraveien Generell innledning. Omtrentlig plassering av utvidelse av parkeringsplassene. 24. mai 2019

Transkript

1 Notat 24. mai 2019 Distribusjon Laila Bingslien, Nortura SA Tone Færøvik, Civitas Tore A K Tutturen, Bernt Bekke Arkitekter AS Laget av FJ Godkjent GÖB Prosjekt Sloraveien 60 1 Generell innledning VSO Consulting har på oppdrag for Nortura SA (kontaktperson: Laila Bingslien) utført stabilitetsberegninger på tomt GNR/BNR 193/15 ved Sloraveien 60 i Eidsberg kommune i forbindelse med reguleringsarbeid på Hærland. Planlagt tiltak er utvidelse av parkeringsplasser. Det ble utført stabilitetsberegninger for eksisterende situasjon og antatt situasjon av utvidelse av parkeringsplassene med hensyn til innvirkning av fylling/utgravning og laster. Bilde 1.1 viser kart av området og bilde 1.2 flybilde i området. Illustrasjonskart som viser planlagt utvidelse av parkeringsplassene er vist på bilde 1.3. Omtrentlig plassering av utvidelse av parkeringsplassene Bilde 1.1 Kart av området som viser ca. plassering av planlagt parkeringsplasser, vist med rød avgrensing. Kilde: vso.no

2 Omtrentlig plassering av utvidelse av parkeringsplassene Bilde 1.2 Flybilde i området som viser ca. plassering av planlagt parkeringsplasser, vist med rød avgrensing. Kilde: Bilde 1.3 Illustrasjon kart som viser planlagt parkeringsplasser. Kilde: Bernt Bekke Arkitekter AS 2

3 1.1 Løsmassedatabase Etter gjennomgang av tilgjengelig data fra området, kart og flybilde (bilder ) og informasjon fra Nasjonal løsmassedatabase 1 (bilde 1.4), er det mest sannsynlig at planområdet består av tykk havavsetning, med bart fjell og breelvavsetning i nærheten. Planområde Bilde 1.4 Kart som viser dokumenterte løsmasser; tykk havavsetning, bart fjell og breelvavsetning i nærheten. Kilde: Informasjon fra NVE Kartgrunnlaget fra Norges vassdrags- og energidirektorat, i samarbeid med Norges geologiske undersøkelse, (bilde 1.5) viser at området ligger under marin grense men er utenfor kartlagte kvikkleirområder, nærmeste kvikkleireområde ligger i mer enn 4 km avstand og registrert kvikkleirepunkt ligger ca. 2 km bort

4 Kvikkleirepunkt Planområde Kvikkleireområde av middels faregrad Kvikkleireom råde av lav faregrad Bilde 1.5 Kart fra skrednett.no, som viser at tomten ligger ca. 4 km utenfor kartlagt kvikkleireområde av middels faregrad og ca. 2 km bort fra registrert kvikkleirepunkt, men under marin grense. 1.3 Tidligere undersøkelser To geotekniske grunnundersøkelsesrapporter fra området foreligger: [1] Hærland Produkter A/S. Rapport Utarbeidet av Siv.Ing. Per Øivind Fredheim, 3. april [2] COWI AS. Nortura Hærland, nytt Hærland 2013 Grunnundersøkelser Datarapport. Utarbeidet av Multiconsult AS, 27. august Ifølge rapport [1] består jordprofilet i området hovedsakelig av 3 m tørrskorpe over 5-7 m middels fast, lite setningsfarlig leire og meget faste sand/grusmasser på større dybder. Middels fast leire med skjærstyrke på 45 kpa, lav sensitivitet og med et vanninnhold mindre enn 30% finnes i akse 13 og 15 som er på/ved planlagt utvidelse av parkeringsplassene. Langs størstedelen av akse 10 finnes faste tørrskorpepregede masser ned til sand/grusmassene. Store variasjoner ble observert i grunnvannsnivå i undersøkelsesområdet. Grunnvannstand ble målt på 0,9 til 4,2 m dybde og ble ikke observert ned til 6 m dybde ved prøvegravning ved pkt. D10 (i kote 157,4 til 149,7 eller lavere). Bilde 1.6 viser borplan for undersøkelsene i Oversiktstegning som viser både undersøkelser utført for rapport [1] og [2] er vist på bilde 1.7. Rapport [2] konkluder følgende om undersøkelsesområdet fra 2012 (som ligger nord for planlagt plassering av parkeringsplasser): 4

5 Bilde 1.6 Borplan fra undersøkelser utført 2002 [1]. Ca. plassering av planlagt parkeringsplasser er vist med rød avgrensing. Kilde: Per Øivind Fredheim 5

6 Bilde 1.7 Borplan fra undersøkelser utført 2012 [2] som viser også undersøkelser utført 2002 [1]. Ca. plassering av planlagt parkeringsplass er vist med blå avgrensing. Kilde: Multiconsult AS 6

7 2 Krav til sikkerhet 2.1 Generelt Gjeldende regelverk og standarder som legges til grunn for er oppsummert nedenfor: NS-EN 1990:2002+NA:2008 (Eurokode 0) NS-EN :2004+A1:2013+NA:2016 (Eurokode 7 - del 1) Byggeteknisk forskrift: TEK 17 Byggesaksforskriften: SAK 10 Statens vegvesen (SVV), Håndbok V220 Geoteknikk i vegbygging, juni 2014 Arbeidstilsynet, Forskrift om graving og avstiving av grøfter, februar Konsekvensklasse, pålitelighetsklasse og geoteknisk kategori Byggeteknisk forskrift: TEK 17, NS-EN 1990 og NS-EN deler inn i følgende konsekvensklasser for geoteknisk prosjektering: Konsekvensklasse (CC) CC1 CC2 CC3 Beskrivelse Liten konsekvens i form av tap av menneskeliv, eller små eller uvesentlige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser Middels stor konsekvens i form av tap av menneskeliv, betydelige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser Stor konsekvens i form av tap av menneskeliv, eller svært store økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser Eksempel type bygning Landbruksbygninger der mennesker vanligvis ikke oppholder seg (f.eks. lagerbygninger), drivhus Boliger og kontorbygg, offentlige bygninger der konsekvensene av brudd er betydelige f.eks. et kontorbygg) Tribuner, offentlige bygninger der konsekvensene av brudd er store (f.eks. en konserthall) Prosjektet anses være i konsekvensklasse CC2. Pålitelighetsklasse er bestemt fra følgende tabell (tabell NA.A1(901) i NS-EN 1990: NA:2008). 7

8 Pålitelighetsklasse settes til klasse RC1 (RC2) (case: «Grunn- og fundamenteringsarbeider og undergrunnsanlegg ved enkle og oversiktlige grunnforhold») i samsvar med SAK10. Når det gjelder krav til prosjektering av geotekniske prosjekter angir NS-EN :2004+NA:2008 tre ulike kategorier. Dette prosjektet er i Geoteknisk kategori 2 som er beskrevet her nedenfor: Geoteknisk kategori 2: bør omfatte konvensjonelle typer konstruksjoner og fundamenter uten unormale risikoer eller vanskelige grunn- og belastningsforhold og hvor prosjekteringen baseres på kvantitative geotekniske data og analyser og rutinemessige prosedyrer som sikrer at grunnleggende krav blir oppfylt. 8

9 2.3 Tiltaksklasse Ifølge «Byggesaksforskriften (SAK 10)» fra Direktoratet for byggekvalitet er fundamentering av parkeringsplassene i tiltaksklasse 2, se tabell her under fra SAK Partialfaktor I henhold til NS-EN er partialfaktor γφ =1,25 for drenert skjærfasthet av jorden og γcu = 1,4 for udrenert skjærfasthet av jorden. 9

10 3 Grunnforhold og jordparametere To nærmeste prøver av planlagt parkeringsplasser ble tatt i borpunkter D10 og A15 ved utførelse av undersøkelsene i 2002 [1], se bilde 1.6. I punkt A15 ble tatt 54 mm dia. hylseprøver og i punkt D10 ble tatt skovleborprøv. Etterfølgende er antatte jordprofiler ved borpunkter A15 og D10 [1]: A15: 0-0,5 m: Tørrskorpeleire 0,5-1,5 m: Siltig leire. 1,5-2,5 m: Finsandig silt. 2,5-5,3 m: Leire. o Romvekt 20,9 kn/m 3. o Udrenert skjærstyrke 45 kpa. o Lav sensitivitet. o Vanninnhold <30%. D10: 0-0,3 m: Leirblandet matjord. 0,3-3 m: Siltig tørrskorpeleire. 3-4,5 m: Leire/silt. 4,5-6,3 m: Sand. Grunnvann på mer enn 6 m dybde. Antatt fjell ble truffet ved borpunkter D13 og D15, på henholdsvis 1,7 m dybde og på 5,4 m dybde. Boringer ved de andre borpunkter ved/på planlagt parkeringsplass ble avslutt innenfor 10 m dybde uten å treffe fjell. 10

11 4 Områdestabilitet 4.1 Stabilitetsberegninger Kritiske beregningssnitter i plan for områdestabilitet er vist på bilde 4.1 og i bilag A. Koter av planlagt parkeringsplass ble mottatt fra Tore Tutturen hos Bernt Brekke arkitekter, Kartgrunnlag B. Programmet GeoSuite Stability ble brukt for stabilitetsberegninger. Bilde 4.1 Kritiske beregningssnitter (A, B og C) for områdestabilitet i plan. 4.2 Styrkeparametere og forutsetninger Jordparameterne som ble brukt ved stabilitetsberegningene er tolket fra rapporter [1] og [2], hovedsakelig [1] ettersom del av undersøkelsene utført i den rapporten er plassert på/ved planlagt plassering av parkeringsplassen. Ved stabilitetsberegninger ble etterfølgende parameterer hovedsakelig brukt (antatt fra borpunkter på/ved planlagt parkerings plass): 0-3 m: Tørrskorpeleire. o Romvekt ~20,2 kn/m 3. o Friksjonsvinkel ~30. o Kohesjon ~2 kpa. 3-8: Siltig leire. o Romvekt ~20,9 kn/m 3. o Antatt konstant udrenert skjærstyrke av størrelse 45 kpa. 8-10: Faste masser. o Romvekt ~20,0 kn/m 3. o Friksjonsvinkel ~38. Fjell o På ca. 10 m dybde. 11

12 Ifølge rapporter [1] og [2] varier grunnvannstand mye i området. Grunnvannstand ble konservativt satt på ca. 1-4 m dybde. Beregninger med fjell på mer dybde (>10 m) ble utført men de hadde ingen innvirkning på sikkerhetsfaktoren ettersom kritiske glideflater aldri når ned til faste massene nedenfor leiren. Last fra planlagt parkeringsplasser ble antatt 10 kpa, så med lastfaktor 1,3 ble 13 kpa brukt ved stabilitetsberegninger for antatt last. Følgende parametere ble brukt for beregninger med planlagt fylling (sprengstein eller lignende material): o Romvekt ~20 kn/m 3. o Friksjonsvinkel ~35. o Kohesjon ~1,0 kpa. For å ta leirens anisotropi med i betraktningen ble det benyttet følgende erfaringstall (ifølge håndbok V220 fra SVV) for forholdet mellom aktiv, direkte og passiv sone: sua:sud:sup = 1,5:1,0:0,5 4.3 Stabilitetsresultater For drenert skjærfasthet av jorden er partialfaktor γφ =1,25 og for udrenert skjærfasthet av jorden er γcu = 1,4 (kapittel 2.3). Den kritiskeste skråning i planområdet ligger i snitt A. Snitt A: Det er ingen planlagt fylling i nærheten av snitt A men planlagt parkeringsplasser vil plasseres nær toppen av skråningen ved profilnummer ca. 60 (se bilde 4.1), ca. på samme plass som dagens parkeringsplasser. For eksisterende forhold i snitt A med og uten antatt last fra planlagt parkeringsplass er sikkerhetsfaktoren FS = 1,31, se bilder 4.2 og 4.3. Ettersom glideflaten ligger i tørrskorpeleiren trenger FS1,25, derfor er områdestabilitet tilfredsstillende. For glideflate igjennom siltige leiren er sikkerhetsfaktoren FS = 1,41 (se bilde 4.4) som er tilfredsstillende ettersom FS > 1,4. Stabiliteten ved snitt A er derfor tilfredsstillende. Ingen endring er planlagt ved snitt A. Stabilitetsberegninger er utført på dagens/nåværende terrenghøydekoter. Snitt B: For eksisterende forhold i snitt B uten og med antatt last fra planlagt parkeringsplasser er sikkerhetsfaktorene for skråning i sørvest henholdsvis FS = 1,96 og FS = 1,88, se bilder 4.5 og 4.6. For skråning i nordøst beregnes sikkerhetsfaktorene for eksisterende forhold i snitt B uten og med antatt last henholdsvis FS = 1,74 og FS = 1,56, se bilder 4.7 og 4.8. Alle kritiske glideflater i snitt B ligger igjennom tørrskorpeleiren så ettersom FS > 1,25 er forholdene ved snitt B vurdert tilfredsstillende. Snitt C: For eksisterende forhold i snitt C beregnes sikkerhetsfaktoren som FS = 3,34, se bilde 4.9. For antatt forhold med planlagt fylling/utgravning (fra Kartgrunnlag B) og last fra planlagt parkeringsplasser beregnes sikkerhetsfaktoren FS = 2,62 for skråning i sørvest og FS = 2,95 for skråning i nordøst, se bilder 4.10 og Før økt helning av fylling (~1:2 istedet for ~1:4) reduseres sikkerhet mot ras til FS = 1,83, se bilde Sikkerhetsfaktorene er >1,4 i alle tilfeller så forholdene ved snitt C er vurdert som tilfredsstillende. Med økt helning av fyllingsskråningen reduseres størrelsen av fyllingen som vil brukes. 12

13 N Bilde 4.2 Resultater for stabilitetsberegninger for snitt A. Sikkerhet mot ras beregnes FS = 1,31. N Antatt last fra planlagt parkeringsplasser Bilde 4.3 Resultater for stabilitetsberegninger for snitt A, med antatt last fra parkeringsplasser. Sikkerhet mot ras beregnes FS = 1,31. 13

14 N Antatt last fra planlagt parkeringsplasser Bilde 4.4 Resultater for stabilitetsberegninger for snitt A, med antatt last fra parkeringsplasser og glideflate igjennom leiren. Sikkerhet mot ras beregnes FS = 1,41. NØ Bilde 4.5 Resultater for stabilitetsberegninger for snitt B for skråning til sørvest. Sikkerhet mot ras beregnes FS = 1,96. NØ Antatt last fra planlagt parkeringsplasser Bilde 4.6 Resultater for stabilitetsberegninger for snitt B for skråning til sørvest, med antatt last fra parkeringsplasser. Sikkerhet mot ras beregnes FS = 1,88. 14

15 NØ Bilde 4.7 Resultater for stabilitetsberegninger for snitt B for skråning til nordøst. Sikkerhet mot ras beregnes FS = 1,74. NØ Antatt last fra planlagt parkeringsplasser ovenfor skråning Bilde 4.8 Resultater for stabilitetsberegninger for snitt B for skråning til nordøst, med antatt last fra parkeringsplasser ovenfor skråning. Sikkerhet mot ras beregnes FS = 1,56. NØ Bilde 4.9 Resultater for stabilitetsberegninger for snitt C. Sikkerhet mot ras beregnes FS = 3,34. 15

16 NØ Antatt last fra planlagt parkeringsplasser Avlasting Bilde 4.10 Resultater for stabilitetsberegninger for snitt C for skråning til sørvest, med planlagt fylling og utgravning og antatt last fra parkeringsplasser. Sikkerhet mot ras beregnes FS = 2,62. NØ Avlasting Bilde 4.11 Resultater for stabilitetsberegninger for snitt C for skråning til nordøst, med planlagt fylling og utgravning. Sikkerhet mot ras beregnes FS = 2,95. NØ Antatt last fra planlagt parkeringsplasser Avlasting Bilde 4.12 Resultater for stabilitetsberegninger for snitt C for skråning til sørvest, med økt helning av planlagt fylling (~1:2) og utgravning og antatt last fra parkeringsplasser. Sikkerhet mot ras beregnes FS = 1,83. 16

17 5 Gravning 5.1 Fylling og utgravning Autocad-fil med planlagt parkeringsplass som ble mottatt fra Tore Tutturen hos Bernt Brekke arkitekter, Kartgrunnlag B, ble brukt ved masseberegninger. Arealet av planlagt fylling/utgravning av planlagt utvidelse av parkeringsplass er ca m 2, se rød avgrensing på bilde 5.1. Etterfølgende mengder ble beregnet i Autocad: Fylling ~ 4300 m 3 Gravning ~ 700 m 3 Størrelse av fylling reduseres med økt helling av skråningen av fyllingen, det betyr flytning av skråningsfoten. Gravningsmaterialet kan delvis bli brukt lokalt som fylling. Sikkerhetsfaktor med tørrskorpeleire fra området som fylling beregnes som FS = 2,61 for skråning med helning ~1:4 (bilde 5.2) og FS = 1,77 for skråning med helning ~1:2 (bilde 5.3) i snitt C. Så stabiliteten er vurdert tilfredsstillende. Bilde 5.1 Kritiske beregningssnitter B og C for områdestabilitet i plan. Omfang av fyllings/gravningsområde med rød farge. 17

18 NØ Antatt last fra planlagt parkeringsplasser Avlasting Bilde 5.2 Resultater for stabilitetsberegninger for snitt C for skråning til sørvest, med fylling (helning ~1:4), utgravning og antatt last fra parkeringsplasser. Tørrskorpeleiren fra utgravning i planområdet brukt som fyllingsmateriale. Sikkerhet mot ras beregnes FS = 2,61. NØ Antatt last fra planlagt parkeringsplasser Avlasting Bilde 5.3 Resultater for stabilitetsberegninger for snitt C for skråning til sørvest, med økt helning av skråning av planlagt fylling (~1:2) og utgravning og antatt last fra parkeringsplasser. Tørrskorpeleiren fra utgravning i planområdet brukt som fyllingsmateriale. Sikkerhet mot ras beregnes FS = 1,77. 18

19 5.2 Grøfte arbeide Jordprofilet på tomten består hovedsakelig av kohesjonsjordarter (leire) men også friksjonsjordarter (faste masser). Ifølge veiledninger fra Arbeidstilsynet «Gravning og avstivning av grøfter» 2, kan blandede jordarter bli vurdert som rene friksjonsmasser, men det bør under gravingen følges godt med hvorledes forholdene forandrer seg. Skråningshelling (grøfter mindre enn 3 m høydeforskjell) uten avstivning kan i friksjonsjordarter over grunnvannstand settes til ~1:1. Se her nedenfor utskrift fra Graving og avstiving av grøfter, Arbeidstilsynet Forskrift, best.nr. 151, Februar 2007: I tilfelle det er behov for utgravning under grunnvannstand anbefales vurdering av geoteknisk fagkyndig person, da senkning av grunnvann kan påvirke eksisterende konstruksjon og skape setninger. Grunnvannstanden varier i området ifølge rapport [1] og [2], fra 0,9 m dybde til mer enn på 6 m dybde

20 5.3 Byggetekniske vurderinger Frostfri dybde Ifølge dokument fra Byggforskserien «Klimadata for termisk dimensjonering og frostsikring» er frostfri dybde i Eidsberg kommune 1,8 m Telefarlighetsklasse og oppbygning av tverrsnitt Stedlige masser er antatt i telefarlighetsklasse T3 eller T4 utfra undersøkelse i [1] og [2]. Håndbok N200 fra Statens vegvesen 3 kapitel 515 handler om oppbygging av parkeringsplasser, se tabellen her nedenfor: Hvis området defineres som lett trafikk da holder det med: 3 cm + 3 cm asfalt 15 cm bærelag, f.eks. knust fjell ~45 cm av forsterkningslag Fylling skal legges ut i ca. 50 cm tykke lager, og komprimeres. Det er viktig å minimisere risiko for setninger. En mulighet er å sette 0,5-1 m overhøyde på fyllingen, og lå den stå i 1-3 måneder, og dermed forbelaste fyllingen. 3 (21+MB).pdf 20

21 6 Konklusjon VSO Consulting har på oppdrag for Nortura SA utført stabilitetsberegninger på tomt GNR/BNR 193/15 ved Sloraveien 60 i Eidsberg kommune i forbindelse med reguleringsarbeid på Hærland. Planlagt tiltak er utvidelse av parkeringsplasser. Det ble utført stabilitetsberegninger for eksisterende situasjon og antatt situasjon av utvidelse av parkeringsplassene med hensyn til innvirkning av fylling/utgravning og laster. To geotekniske grunnundersøkelsesrapporter har forrige blitt laget for området, rapport [1] og [2]. Ved stabilitetsberegninger ble etterfølgende parameterer hovedsakelig brukt (antatt fra borpunkter på/ved planlagt parkeringsplasser): 0-3 m: Tørrskorpeleire. o Romvekt ~20,2 kn/m 3. o Friksjonsvinkel ~30. o Kohesjon ~2 kpa. 3-8: Siltig leire. o Romvekt ~20,9 kn/m 3. o Antatt konstant udrenert skjærstyrke av størrelse 45 kpa. 8-10: Faste masser. o Romvekt ~20,0 kn/m 3. o Friksjonsvinkel ~38. Fjell o På ca. 10 m dybde. Grunnvannstand ble konservativt satt på ca. 1-4 m dybde. Beregninger med fjell på mer dybde (>10 m) ble utført men de hadde ingen innvirkning på sikkerhetsfaktoren ettersom kritiske glideflater aldri når ned til faste massene nedenfor leiren. Frostfri dybde i Eidsberg kommune er 1,8 m. Stedlige masser er antatt i telefarlighetsklasse T3 eller T4. Følgende parametere ble brukt for beregninger med planlagt fylling (sprengstein eller lignende material): o Romvekt ~20 kn/m 3. o Friksjonsvinkel ~35. o Kohesjon ~1,0 kpa. Stabilitetsberegninger i kritiske snitter viser tilstrekkelig stabilitet for eksisterende forhold og for forhold med antatt last fra planlagt parkeringsplasser og fylling/utgravning for utvidelse av parkeringsplassene. Den kritiskeste skråning i planområdet ligger i snitt A. For glideflate som ligger igjennom tørrskorpeleiren er sikkerhetsfaktoren beregnet FS = 1,31 og for glidefalte igjennom siltige leiren er sikkerhetsfaktoren FS = 1,41. Sikkerhetsfaktoren for tørrskorpeleiren er FS1,25 og for leiren FS > 1,4, derfor er områdestabilitet tilfredsstillende. Områdestabilitet for antatt situasjon med planlagt fylling er vurdert tilfredsstillende. For masseberegninger ble koter av planlagt parkeringsplass motta fra Tore Tutturen hos Bernt Brekke arkitekter, Kartgrunnlag B, brukt. Størrelse av fyllingsmateriale ble beregnet 4300 m 3 og gravning ~ 700 m 3. Størrelse av fylling reduseres med økt helling av skråningen av fyllingen, det betyr flytning av skråningsfoten. Gravningsmaterialet kan delvis bli brukt lokalt som fylling. 21

22 VSO Consulting ber om å bli holdt orientert om sakens videre gang. Påtreffes uregistrerte grunnforhold, ber vi om å bli varslet. Vennlig hilsen, Fríða Jónsdóttir VSO Consulting AS 22

23 Bilag A - Stabilitet Oversiktstegning som viser beregningssnitter A, B og C. 23

24 16 PP 4 PP 1 8 PP EVT FORSTØTNINGSMUR PP 24 PP Ny parkeringsplass 152,5-153 Ca kote PP : TEGNFORKLARING Høydekurver for planlagt p-plasser Planlagt p-plasser Adgrensing av planområdet S nittc A itt n S FJGÖB S nittb DatoRev. Forklaring Design m010 N Målest1:500 V A S GNR/BNR 193/15 Stabilitetsberegninger Oversiktstegning Snitt A, B og C Design / tegnet av: Kontr. av: GÖB Godkjent av: GÖB FJ Målest: 1:500 Prosjekt no: Tegning no: JA-V-Y-01 Dato: Rev: