Fisk brakt i land i Finnmark i tiden l. januar-28. mars 1959

Transkript

1 FISKETS GAN,G Utgift av fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang» tiatt. 45. årg. Bergen, Torsdag 2. apri 959 Nr. 4 Abonnement: kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr. 2Q.OO, eers kr pr. år. Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor. «Fiskets Gang))s teefon Postgiro; nr Teegramadresse: «Fiske nytt». Fiskerioversikt for uken som endte 28. mars 959 Det var devis uroige værforhod i uken som endte 28. mars. Skreifiskeriene be noe tibakesatt av den kortere driftstid under påskeukens hegedager og totautbyttet er fremdees avere enn ifjor. Imidertid synes utsiktene å være bra i Finnmark, hvor vårfisket nå begynner (. apri). Lofoten var fisket bra siste uke og hovedtyngden av båter og fiskere var tistede under oppteingen. Videre be det fisket bra for Hegeand, Trøndeag.og meget bra for Møre og Romsda. Seifisket utenfor Møre og Romsda er fortsatt smått. Sørover kysten var fisket som ventet i forhod ti den kortere driftsuke. Finnmark og Nord-Troms var Loddefisket med snurpenot ende hemmet av været, og dette fiske igger tibake for fjorårets. Det er tatt enkete spredte sidefangster. Fisk m.v. utenom sid og brising. Skreifiske og annet fiske. Finnmark: Vinterfisket, som nå er sutt ga bra fangster i hee fyket også siste uke, og utsiktene antas å være gode for det kommende vårfiske. 'Uke'" fangsten av skrei og torsk be 226 tonn og' i at er det fisket.474 tonn sammeniknet med 979' tonn i fjor, 8858 ~tonn i 957 og tonn i 956 samtidig. Det er hengt 748, satet 2646, iset etc. 680 tonn, :produsert 409 h damptran, satet 024 og.iset 7 h rogn. Av annen fisk hadde Finnmark i uken 8,8 tonn Fisk brakt i and i Finnmark i tiden. januar-28. mars 959 Fiskesort Mengde I. frysing smgog Skrei... t;~~4 t;~~o Lodde torsk.. Annen torsk Hyse.... Sei.... Brosme.... Kveite.... Båkveite.. Fyndre.... Uer.... Steinbit.... Reker I at I at pr. 29/ Anvendt ti Sating tonn tonn., tonn Lever 95 h. Tran 4 09 h. Rogn 2 79 h, hvorav 024 h sa tet, 7 h fersk. hyse,,2 tonn sei, 0,2 tonn brosme, 7, tonn kvei,te, tonn steinbit og 6,9 tonn uer. Den samede ukefangst ink. torsk be 22 tonn. Troms: Skreifisket be i uken drevet kun for Berg og Torsken med uk,efangst 7 tonn og for Hiesøy med ukefangst 50 tonn. Fykets samede skreiutbytte utgjør 590 tonn mot 5947 tonn i fjor

2 Nr. 4, 2. apri 959 Fisk brakt iand i Troms tiden. januar mars 959. Fisk brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden. januar 2. mars 959 ' / Fiskesort Anvendt ti Meng ~----~------~ tonn Skrei Annen torsk 069 Sei Brosme Hyse Kveite Båkveite.. Fyndre... Uer Steinbit... 2 Størje... de Ising og Sa- H Herfrysing ting engmg metikk tonn Annen Reker I at 8 05 / tonn tonn tonn Inkuderer Tromsø by. 2 Tran 2 62 h. Rogn 50 h, herav ~atet 685 h, fersk h Fiskesorter I at Anvendt ti ising og. heng-~hermetiskeme f. sa tmg 'kk og rysmg Ing t dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk Sei Lange Brosme Hyse Kveite Rødspette Marefyndre Pigghå Makrestørje Hummer Reker Krabbe = Annen fisk I at ) Etter oppgaver fra Sogn og Fjordane Fiskesasag Det er hengt 965~ sahet 2687 og iset etc. 278 tonn. Av annen fisk hadde Trorns i siste uke 24,5 tonn mot 84 tonn uken før. Av fisken nevnes annen t.orsk 86, tonn, brosme 0,9 tonn, hyse,9 tonn, kveite 2,9 tonn, uer 6,4 tonn, reker 24,2 tonn. Vesterå!en-Yttersiden: Det foregikk ikke nevneverdig fiske unntatt for Ginsøy, hvor ukefangsten be 66 tonn. Distriktet har i at i år 5520 tonn tnot 8828 tonn i fjor. Det er hengt 276, satet 069, iset etc. 688 tonn. Lofoten: Det var godt vær og gode driftsforhod, men to dagers andigge grunnet påsken. Skreiforekomstene er gode i Austnesfjorden, på strekningen Brettesnes-Risvær-RinØy og på Nappstraumen i Vest-Lofoten. Fisket var best på garn. U,kefangsten be 4508 tonn mot 595 tonn i samtne uke i fjor. I at er det fisket tonn mot tonn i fjor, tonn i 957 og tonn i 956. Det er hengt 2 82i!, 5atet 040, iset etc tonn, prod. 988 h damptran, satet av rogn (derav sukkers. 4:5) h, iset etc h. I fisket detok 2472 båter og 8979 mann -- d. v. s. 22 båter mindre enn uken før. I fjor sa.mtidig utgjorde detakesen 2504 båter og O 90 mann. Garnfisken veiet i siste uke gjennmnsnittig 4 kg, ine- og juksa fisk, 7 kg. iegeand:ukefangsten be 296 t()nn '~g i at er det fisket 0 tonn not 9 i fjor og 977 tonn i 957. Det er hengt 4, satet 9 og iset 5 tonn. Det fiskes ti des godt. Nord-Trøndeag: Fisket var bra med ukefangst 455 tonn og tota.fangst på 06 tonn mot 705 tonn fjor. Det er hengt 99, satet ~~ og iset 80 tonn. Sør- Trøndeag: Uke:fangsten be 89 <tonn og i at er det fisket 459 tonn rnot 259 tonn i fjor. Det er hengt 95, satet 8 og iset etc. 46 tonn.. NIØre og Romsda: Fisket sår meget godt ti, og det er også tatt en de notfangster. Ukefangsten utgjorde 24 tonn og i at er det fisket 505 tonn mot 428 tonn i fjor. Det er meget eng\~ siden fisket hadde utbrakt så stor fangst så vidt tidig i sesongen. Av fisken er det hengt 8, satet 6 og iset etc. 49 tonn. Det detok 920 båter med 248 nann i siste uke mot 698 båter og 2000 mann i fjor satntidig. Annet fiske i Nøre og Romsda ga for Nordtnøre ukefangst på 52,7 tonn, hvorav 49 tonn torsk,,2 tonn sei og,2 tonn hyse. Sunnnøre og Romsda hadde 22,5 tonn, hvorav 8 tonn sei, 5 tonn yr, onn ange, 2 tonn brosme, 8 tonn hyse og ;) tonn skate. 204

3 Mengdeutbyttet av det norske fisket i at pr. 4. mars 959, og i uken som endte 4. mars 959. Tonn. Anvendese Brising Krepsdyr R~~n Annet I at Lodde og S~d~e- Sid torsk Lever Nr. 4, 2. apri 959 Av dette i IJ an. - mars uken Fersk Frysing Henging Sating Hermetikk Oppmaing Agn I at Av dette i uken Jan. - mars Bygger hovedsakeig på foreøpige ukeoppgaver fra fiskesagsagene. Ettermedinger og korreksjoner bir ikke tatt med i uketaene men kommer bare med i taene for «at». 2 Herav er 54 tonn (råfiskvekt) brakt direkte i and som satfisk. Dette tisvarer 299 tonn satfisk. Av dette 748 tonn sjøtivirket fisk svarende ti 72 tonn tørrfisk. Landets samede to-rskefiske Jviser et parti på tonn mot tonn i fjor og tonn i 957 samt tonn i 956. Det er hengt 6 2 tonn, satet 0 86, iset etc tonn, produsert h damptran, satet av rogn 6 55 h (derav sukkers. 4444), iset etc h not i fjor henhodsvis: I (850) Sogn og Fjordane: Ukef<ngsten oppgis ti 99,5 tonn, h'r.orav 82,5 tonn torsk, 97, tonn sei, 0,2 tonn hyse, 0,2 tonn kveite og 9, tonn hå. H ordaa nd: Det be fisket 89 tonn, hvorav 5 tonn ev. torsk, tonn ev. småsei, 0 tonn sei og yr (søyd), 0 tonn torsk, 2 tonn ange og brosme, tonn hyse, 40 tonn hå. fisk. Rogaand: Det be iandbrakt 50 tonn fise Shagerahkysten: Det be iandbrakt 60 tonn fisk. Osofjordcn (Fjordfi.sh): Ukefang:sten be tonn Levendefisk: Fra Levendefiskagets distrikt be det i uken ført ti Trondheim 0 tonn ev. torsk. Bergen mottok fra Sogn og Fjordane 6 tonn ev. torsk og fra Hordaand 5 tonn ev. torsk og tonn ev. småsei. Håbumnfishet: Ukefangsten oppgis ti 2, 7 t(jn. Shadyr: Av reker hadde Osofjorden 8,5 tonn kokte og 0 tonn rå, Skagerakkysten 20 tonn kokte og 5 tonn rå, Rogaand 5 tonn kokte, Trons kg og :Finnmark 80 kg. Loddefisket: Fisket var i det vesentige værhindret nandag og tirsdag. Ukefan.gsten be h, hvorav tatt i Finnmark h, derav i Mehannområdet 500, ved Sværhot 050. Honningsvåg-området 4250, Rofsøy 7 000, Sørøy 2780 h. I Trom s be det tatt -900 h, derav ved Brynien 200, Fugøykaven 800 og på Auværhavet 2900 h. Det er i at i år fisket ca h odde, mens fangs ten i fjor samtidig utgjorde ca h. Sid og brising. Vintersidfisket: Det er ikke medt om nye fangster. Fet- og snåsidjishet: Det medes mn fangst av 0 h sid på Kirkenesfjord i Finnnark. Sog-n og Fjordane: Det er bitt fisket noe småsid og nussa. Såedes be det H:. mars fisket 5 h snåsid i Sound. I uken rnars be det fisket 2000 skjepper mussa i Arnafjord, Sogn og 550 skjepper bandet -9 og 20-4 ved \!Iåøy. Sistnevnte be sogt ti agn. Summary. This weeh's fishing tuas shortenec by two hoidays - Niauncy - Thurscay and Good Friday. Good catche:s of sjjawning cod were andec in Finnmarh) in the Lofoten district) Hegeand) 205

4 Nr. 4, 2. apri 959 Trøndeag and Niøre og Romsda. The week's andings amounted to 902 tons and so fat the andings amount to tons compared w.ith tons ast year and tons in 957 at the same date. Of the catch 62 tons have been sod for drying) O 86 tons for curing and 4 72 tons for fresh jjurjjoses. The production of cod iver oi is hectoitres) and 6 55 hectoittes of roes have been sod for cuting and hectoitres fot fresh jjtt'' jjoses incuding canning. ProsjJects seem good for the coming you ng cod fishery in Finmark waters) beginning on AjJTi st. In Lofoten) where the catch per Varch 28th amounted to tons) compared with tons ast year) the fishing may continue for same time. No winter herrings were caught ast week) but same catches of sma hertings were rejjorted from Finnwrk and Sogn og Fjordane. The cajjein fishety was jjarty hamjjered by bad weathet. This week hectoittes were caught in Finmark waters and 4900 hectoit-res in Troms. A baut 0 jjurse seiners ate at jjresent engaged in the cajjein fishety and so far hectoittes have been anded comjjared with hectoitres ast year. The catch has been sod for reduction. Nye jntbiwsjoner i FiskeTidirektoratets bibiotek. How to produce best quaity whitefish. Pubished in the interest of fishermen by the Department of fisheries of Canada. Ottawa 955). Kan bedre skrogfonn redusere fiskefartøyenes ojeutgifter? (Skibsfart 958, nr. 0, s. 0-). Kvantoand, Lyder: Det game sputfisket. (Arsberetn. Nordand fykesmuseum. 956j57, s. 9-22). Love, R. M.: Measurement of toughness in cod-stored fish. (Nature vo. 82, 08-09). O'Farre, R. C.: How to fiet a founder. (Fishing news no. 265, s. 8). Rogne, Harad: Statens fiskarbank. (Distriktsprobemer i søkeyset, s Oso 958). Roefsen, Gunnar: Fiskeridirektoratets havforskningsinstitutt og dets arbeidsoppgaver. (Naturen 958, ). Tråfiskerne og dypvannskaber. (Skipsfart 958, s. 6). '"' oodand, Bruce: Canada's Atantic seafishery. (Trade news 958, no. 8, s. -6). Fishermen's cooperatives in Nev,r South 'Vaes. (Review intern. coop. 958, ). Feener, George G.: A method for making fish with an eectrica burning device. (Prog.fish-cut. 958, 40--!2). Fremgangsmåte ti fjernese av de etter ryggbenets utskjæring ennå gjenværende hakeben samt innretning ti fremgangsmåtens utførese. Oso 957. (Norsk patent m. 89 4'0). Fremgangsmåte ti maskine fremstiing av finnefrie fieter av fisk. Oso 957. (Norsk patent nr ). Gradoff, Aex [m. f.]: Fiskefieteringsmaskin. Oso 957. (Norsk patent nr. 89 4). Grønhider, Oaf: Vaskeapparat for fisk, Oso 957. (Norsk patent nr ). Grønandske fiskere kan nu afsætte fisk ti Færing ehavn. (Grønandsposten 958, nr. 9, s. 5). Haås, Magnus: Rapport om ekkoodning og temperaturmåinger på søre fet (vårsidfetet) med MjS «Sirafjonh. (Arsberetn. vedk. Norges fiskerier 957, nr. 9, 4-6). Hamø, Kaare: Radarrefektorer for merking av fiskt'redskaper. (Årsberetn. vedk. Norges fiskerier 957, nr. 9, 74-78). Hannerz, Lenn,art: Atomavfa och fiske. (Svensk fisk.tidskr. 958, -6). ' - Bdihnning av skada på fisket i regerade sjoar. (Svensk fisk.tidskr. 958, 2-4). Hanssen, Otto: Utvikingen av nasjonae og internasjonae samarbeidstitak for Økt bruk av frossen fisk. (Norsk fryserinæring 958, nr. 7 j8, s, -5). Hansson, Per & Asgeir Vada: [Pigghåfis<e ved Shetand og Hebridene]. Utkipp av Dagbadet 4., 24.,. mai 958. Hattop, H. vv.: Die Verwendung von Leitungsstrom zur Eektrofischerei. (Deutsche }'isch. Zeitung 958, ). Heen, Eirik: Litt om stråingskjemi og steriisering ved eektronstråing. \Nordiske fiskerikonf. Hindsgav 958, [I 'oredrag nr. ]). Hut, Joran: Statens medverkan i fiskets finansieringsforhåanden. (Nord. fiskerikonf. Hindsgav 958, [foredrag nr. ]). Jensen, Arne: Tang og tareme. (Konkyien 958, nr,, s ). Kajewski, G.: Entwickungsstand und Einsatzbedinungen peagischer Scheppnetze. (Fischereiforsch. 958, -'!). - Zur Auswirkung der Farbung auf die Fanggikeit von Stenetzen und Langeinen aus Peron-Draht. (Fischereiforsch. 958, 9-2). Kaufmann, H. P.: Die Chemie und Bioogie der Fischoe. (Archiv Fischereiwiss. 957,. Beiheft, 22-8). Koster, Oe & Pau: Anordning ved rygg og sidebeinutskjæringsmaskiner for fisk, (Norsk patent nr ). Kust, Gerhardt: Ring nets made of synthetic fibres. Rome 958. (Studies and reviews 4. Gen.fish.counci Mediterr.). Kreuzer, Rudof: Untersuchungen ii.ber den bioogisch bedingten Verderb von Fischwaren und seine Verhinderung. (Arch. Fis~hereiwiss. 957, 04, 2). Lafont, R.: Note sur a conservation du poissin sae-seche sous embaage de poyethyene. (Indo-Pacific fish. counci, 'roc. 6 (955), 287). BRIDPORT INDUSTRIES LTD. BRIDPORT, DORSET Spesiaister syntetisk fiskegarn og notin Dobe og enke knuter 206

5 Finnmark Rapport nr. 9 om skreifisket pr. 28/ 959. Nr. 4, 2. apri 959 Kg fisk pr. Anvendese Lever Rogn An- Uke- Tota- Damp- ti fangst 00 stk. fisk H ever Tran- ta Anta fangst Heng- Fersk, tran annen Sat- Fersk Distrikt Sating pro- fiske- mann ing frysing tran ing mm. sent fark. tonn søyd tonn tonn tonn tonn h h h h _ vinterfiske Finnmark vårfiske Troms / /000 40/ Lofotens opps.d / / Lofoten f~røvrig 66 Vesteråen.... j Hegeand, Saten Nord-Trøndeag Sør-Trøndeag Møre og Romsda / Tis s I o År 959 ti 28 / / 957-0/ / / /.95-28/a / 95 - /a /a Finnmark Vinterf., Vårf. Troms Lofotens opps.d Is Sammenikning med tidigere år. Tonn søyd torsk Lofoten Hege- Møre forøvrig andogvester- Trønde. Trønde. åen Nord- Sør- og Saten Romsda stk Tis. ing' Anvendese torsk Heng- Fersk tonn Sating og tonn frysing tonn S År Anvendese biprodukter... s!= ~=;c :a ~;e b.o ~..c:!= b.o.s!= ro ro >!= ro ~.::: ~ro.: - V b.o!= b.ob.() o... o!=!= o Q)!=!= b.o!= ~~ ~:ø Q) ,,26 880: , / / / J / /a : / "!, / / U ~ gp=,.!4b.o ~ ~ s!=... :-a O....e g, ~/) ~:a U Lofoten 00 stk....!= -!= søyd ro..,. O '"' ~o æ c.s ro ro Q)b.O Cf) 'H ro Q.: ~~ ~o fisk veier U 988! 2 292i / / / ' / / : / / f / : / stk. - Kg fisk pr. h Detakese Ki P I Fi k ~ ~ ever fart. fark. Fiskere ~ ~ 950/ !2 472 \ / / / / / / / / / Herav 90 garnbåter, 522 inebåter, 04 juksabåter, snurrevad båter 6, hvorav i Østofoten henhodsvis , Vestofoten Værøy og Røst Det er tistede 282 kjøpere og i drift 50 damperier. 2 Herav sukkersatet 4 5 h. Herav ti hermetikk 5 66 h. 4 Herav sukkersatet 24 h. 5 Herav ti hermetikk 457 h. 7 Anvendesen er ikke oppgitt. 8 Herav ti hermetikk 259 tonn. 9 Herav ti hermetikk 29 h. 0 Ti hermetikk 28 tonn. Leveren er dampet. 2 Herav ti hermetikk 60 h. 207

6 Nr. 4, 2. apri 959 Russisk fiskeriforskningsferd med ubåt. Utandet. I marsutgaven av «"\\Tord Fishing» berettes det føgende herom: Den russiske ubåten «Severyanka» (The Northerner» ), som be ombygget for å drive undersøkeser for fiskerinæringen, er kommet tibake etter et veykket 24 døgns tokt under hviket man utseite en distanse på 4000 mies siden avreise fra KoahavØya. Turen var ubåtens andre - den første be agt ti Barentsiavet etter prøveturen. En rekke unge vitenskapsmenn dannet forskningsstaben på turen og var edet av Victor Azhazha. Ekspedisjonen brakte på det rene ti hvike tider av døgnet - og på hvike dybder forskjeige sorter fisk sannsynigvis kan okaiseres. Det be trukket interessante sutninger vedrørende fisks, og især sids reaksjon på ubåtens søkeys. Det be brakt på det rene, at siden om natten befant seg i en passiv tistand og da ikke reagerte på noen måte på fartøyet under gange eer på ysskinnet fra det. Fra k. 8 eer 9 morgen når siden søkte ned på større dybder var dens aktivitet økende og dens eaksjon på det eektriske ys spontan. Observasjonene resuterte også i at sid ikke kan fanges i større kvantiteter, unntagen under dens vertikae vandringer morgen og aften. Sovjetsamvedets fiskeriminister, herr Aexander Ishkov sa, at han trodde dette titak var det første i sitt sag når det gjeder fiskeriene. Hensikten med det gjadt hovedsakeig Øsningen på mange probemer forbundet med fiskerinæringen, som for eks. stimenes struktur, fiskens oppførse under forskjeige forhod - spesiet under fangstoperasjoner, iakttagese av trå og garn på forskjeige dybder med henbikk på forbedring av disse redskaper og utstrakte oseanoogiske avesninger. Annet iv i havet vi også bi studert, som f. eks. maneter og pankton. Minister Ishkov pekte på at dykkerkokker aerede var i bruk, men at de bare kan beveges vertikat, ikke er skikket for engre tids neddykking, og at man med disse i stor grad må stoe på ykken i spørsmået om noe av interesse skue være å se. En ubåt på den annen side kunne trenge inn i havdypets verden i engre tid av gangen. «Severyanka» er utstyrt med Sovjet-fabrikerte instrumenter og apparater inkuderende undervanns-teevisjon for direkte overføring ti overfaten av undersøkesene, ekkoodd som virker både oppad og nedad, instrumenter som tar nøyaktige måinger av satgehat, beysning, temperatur, strømhastighet og vannstoffgehat i sjøvann. Ennvidere er eer innretninger for prøvetaking av havbunnen og det omiggende vann, apparater for udervannsfiming og fotografering samt søkeys for nær- og fjcrnstiing. Instrumentene innbefatter ae nye tekniske bruksmåter med hensyn ti radio og eektriske fabrikata. Noen av instrumentene N. ANTHONISEN & CO. ETABL. 868 BERGEN TLF Kjøper av tørrfisk, satfisk, satrogn. Borteier kjøeager for ettsatet sid. Store fryserom. Dypfrysing.. er nyoppfunne for denne ubåt og har ikke vært prøvet tidigere - såedes registratoren for oppøst vannstoff, et thermosatmeter, sam-takeren og strøm-måerne «Severyanka» ska ta mange fere forskningsturer i Øpet av Lev Zankevich - direktør for Oceannographic Committee i USSR Academy of Sciences - meddete, at Russands vitenskapsmenn ska utvide sine undersøkeser betrakteig i Øpet av de nærmeste år, og han bemerket, at sådanne Sovjet-forskere aerede er å finne i fu virksomhet på ae verdens hav. I år kommer to nye forskningsfartøyer ti å foreta jomfruturer ti Stiehavet, nemig «Voeikov» og «Shokasky», som er oppkat etter prominente russiske geografer. Det vekjente skip «Vityaz» ska avgå ti Det Indiske Hav, mens andre undersøkesesfartøyer forbundet med fiskerinæringen ska seie ti kysten av India og Østkysten av Afrika, Tov sådanne skip opererer i Atanterhavet. Lev Zankevich peker på at Sovjetsamvedets fem viktigste oceanografiske institutter har foretatt et gjennomgripende studium av havet og fisken som finnes i det omkring hee Samvedet. Færøyis< hvafangstseskap ikviderer. IfØge «Dansk Hskeritidende» for. mars ska Det færøske hvafangstseskab ved besutning på generaforsaming tre i ikvidasjon. Seskapet be dannet i 956 for å videreføre storhvafangsten. Det startet med en kapita på mi. kroner med staten og agtinget som hovedpartnere, men nær hee denne kapita unntatt kroner er tapt i øpet av de to føgende sesonger, derav ikke mindre enn kroner i fjor. Storhvafangsten brøt for noen få år siden sammen i forbindese med det Økonomiske krakk omkring Sjovinnubakken. For øyene var storhvafangstens opphør ernæringsmessig noe av en katastrofe, idet befokningen i utstrakt grad anvendte den de av hvakjøttet, som innehoder minst oje ti biig middagsmat. Dette var en av hovedgrunnene ti at agtinget og staten gikk med på å rekonstruere hvafangsten. Aksjekapitaen i det ikviderende firma var fordet såedes: Statens færøyske aneutvag kr., Færøyenes andskasse kr. og AjS Kjøbro, Kaksvik kr. Utenom en forhodsvis moderne hvastasjon har seskapet et aktiva på fem hvabåter. Laksesesongen for Tweed. I Storbritannia åpnes som kjent aksesesongen tidigere enn Norge. I utgaven av. mars av «The Fishing News» berettes det at sesongen for fiske med aksegarn for River Tweed er bitt åpnet med bedre resutater enn på over hundre år. Bestyreren av Berwick Samon Fisheries Company, Mr. J. F. Reed oppyser at det har funnet sted tre store innsig av aks siden sesongen be åpnet for tre uker siden. Fere garnmannskaper har fisket rekordartet. Sesongen for aksegarnfiske varer fra februar ti oktober og et fiskeberettiget seskap, som normat for hee sesongen får i even, og man håper at disse betingeser ytterigere vi bi forbedret, når kekkeriet, som Tweed Commission har foresått, trer i funksjon. Siden den første verdenskrig er Tweed faktisk bitt en yårev. Edre fiskere sier at tidigere brukte de å HL sine første aks først i begynnesen av mai stykker har ae'ede fanget med garn over 200.

7 Nr. 4, 2. apri 959 Forrige mandag (2. mars) rapportertes det at detajprisene på aks å. meom_ O og 4 shiing pundet med opp ti 22 sh. i Londoi. Mr. Reed trodde ikke det vie bi noen overfod ti tross for de store fangster. Man tror at det tidigere innsig skydes bedre gytebetingeser United States tunfiskpakning nå opp 4 mi. kasser. I februarutgaven av «Pacific Fishennan» oppyses det at amerikanske hermetikkfabrikker pakket kasser tunfisk i 958 (kasser av 48 have). Dette overstiger produksjonen i 957 med kasser og står på høyde med den amerikanske aksehennetikkproduksjon i dennes største år. Av tunfiskproduksjonen be mesteparten - I kasser - pakket i Caifornia (,75 mi. mer enn i 957). Størresen av importen av henn. tunfisk ti USA er foreøpig ikke kjent, men det regnes med at den har Økt prosentvis tisvarende økningen i produksjonen. Av tunfisken utgjorde importert fersk og frossen vare 2 pst. av den samete råstoffmengde, nemig tonn av tonn. Importen av frossen tunfisk steg sterkt, nemig fra 5 65 tonn 957 ti tonn i 958. Itaias import av fiskeme. Med den offisiee satistikk som kide gis nedenfor en opp gave over Itaias innførse av eggehvitehodige forstoffer i tiden januar-november 958. Ti sammenigning anføres også innførseen i mengde i det samme tidsrom 957. Oppgaven omfatter bare innførseen fra de viktigste and: Me, puver og avfa av kjøtt, fisk, skadyr ikke egnet ti menneskeføde. Tota.. Herav: Danmark I<'rankrike Norge x.. Portugax Angoa x.... Port. Y.-Afrika x Argentina.. Forente Stater.. 00 kg L De med x merkede poster antas å være sidjfiskeme. ATLAS EKKOLODD RCA RADAR NERA AKSIIJ ESELSKAPET P.B.of060 OS L O Tf kg ) 7 4L Innførse av fiskeme fra Japan ti Itaia. I fort~gnesen over isensierte kompensasjonsforretninger tiden.-5. februar_ d. å. sees at det er utstedt en isens for innførse av fiskeme fta Japan ti en verdi av i Det er, så vidt erindres, første gang at det er utstedt en isens av denne art. Sveits's import av fersk og frossen fisk januar 959. Tonn S.frs. Norge.. 6, Danmark , Vest-Tyskand.... 4, Frankrike , Itaia o 0,2 598 Begia jl uxem bourg 4, Nederand.. 44, China , 76 Tota , Tota , Dessuten kom fra Nmge i januar 9,2 tonn annen fisk ti en verdi av s.frs Nederands Sideeksport. Det nederandske Sid-Kontrokontor sendte 9. februar ut en meding om at Nederands eksport av satsid og ettsatet sid (sated and sprinked herring) gikk ned fra 49 miioner kg i 957 ti itt under 40 miioner kg i 958, Eksportverdien var over 28 miioner gyden. De viktigste importand va.r Begia (over I miioner kg), Vest-Tyskand (over 9 miioner kg), Øst-Tyskand (over 5 miioner kg), Israe (over miioner kg), Norge (nesten miioner kg). 40 pst. av eksporten gikk fra Scheveningen, 28 pst. fra Vaardingen og 28 pst. fra Katwijk. Eksporten i 4. kvarta 95 gikk opp ti nesten 7 miioner kg med en verdi av over 2 miioner gyden. For 4. kvarta 957 var kvantumet nesten 24 miioner kg og verdien 4 miioner gyden. Statens Kjøemaskinistskoe, Trondheim. september 959 begynner et 0 måneders kurs som ved teoretisk og praktisk oppæring utdanner kjøemaskinister for større kjøe- og fryseanegg, De viktigste fag er: KjØeteknikk, regning og fysikk, maskinære med maskintegning, eektroteknikk, varebehan.ding, driftsteknikk og norsk. Undervisningen er gratis, og skoen vi sannsynigvis disponere en de stipendiemider. Eevene må sev skaffe seg boig. Minsteader for opptagese er 9 år. Jan og nærmere oppysninger får en ved henvendese ti skoen. Søknad med oppysninger om utdannese og praksis sendes Statens Kjøemaskinistskoe, Nidarøy, Trondheim, innen. jui

8 Nr. 4, 2. apri 859 Donke-donk, som en bankende pus gjennom havødet, ivøst og kadt, går mot sjøene motorens sang og det ever av svar overat - - donke-donk, donke-donk, donke-donk fra hver øy, fra hver strand, fra hver våg stikker båter og skøyter ti sjøs, går de tusen forventningers tog. Nordah Grie~. BERGENS KREDITBANK KONTORER: BERGEN OG OSLO Afs FILIALER: VESTERÅLENS KREDITBANK- MELBU RANA KREDITBANK - MO I RANA NORDFJORD KREDITBANK - NORDFJORDEID 0

9 småsid z ;>.:.!:>. u!:v ""' ±... '-0 VI '-0 TOLLSTEDER "<JV~ s~;:)) :> ::::o v<:.~u~ u.. er ;anuar mau":s og uken s;jm endte. mars ~ 959. ':onn. Fersk Fers' Fersk "Id storsid vårsid ~ndnen Fersk Fersk Fersk Fersk 5. 0 Fersk Fersk d Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk k t aks kveite røtt.. hyse torsk yr sei makni ~-mat n~ s o.. a spe e s ørje R ~-~Stat.nr. -~ ----,Stat. nr. Stat.nr. Stat.nr. 00. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr i o Fersk! r:ersk. Fersk skate og F:rsk pggha håbrann rokke a Annen fersk fisk 24 Fersk fisk i at 2 Frossen storsid 0 Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 00. Stat.nr Fredrikstad ,0'7 Oso Kristiansand Egersund Stavanger Kopervik ' ~ - -~ Haugesund ' ' ~ O _Bergen : 6! Forø ~~åøy Aesund Mode Kristiansund [ - 2 -! Trondheim Bodø i Svovær ; j 55 Tromsø Hammerfest ~ Vardø Andre : - TOLLSTEDER ~ ~ 2 i I at.. 0 _o~ o i=----=j5 sos] =- 5-~ -[-sc5~ 25 ' _ ~ :_! ~- -~- 9! _-490 I uken*) [ ~ *) På grunn av korreksjoner og avrunding av taene ti_ nærmeste hee tonn vi su=en av poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn_ved ukeoppgjørets sutt. Utførseen uketaene ikke atid stemme med taene for «i ab. Dessuten vi oppgavene fra noen av de nordigste bir i sike tifee ikke tatt med i ).ken men kommer bare med i taene hitti i år. F~os~en: / Frossen Frossen varsd småsid annen sid Stat.nr. Stat.nr. 00 Frossen sid o.. i at aks 40 kveite 402 Rund-~ /;~:S~~ Rund-~ Rund-_ frossen ak frossen frossen makre ~tø~je pigghå håbrann 40 : Annen ~-~-~ Stat.nr.~- Rundfrossen Rundfrosserr rundfrossen fisk 407 Rundfrossen fisk i at Stat.nr. - Stat.nr.. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 00. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr o _ Fersk Frosse_n Frossen Frossen Frossen Frossen Annen Frossen Satet fiet hyse- torske- sei- steinbit- uer frossen fiet torskei at fiet fiet fiet fiet fiet fiet i at fisk i at 5x x 0-Frednkstad _ _ Bergen ~ J Forø Måøy _o_ Åesund =-- - -! -~ Mode i Kristiansund i Trondheim , Bodø , 6 5 Svovær ~ Tromsø Hammerfest :- -~ Vardø Andre I at _.. 69~ i9~r _79~ 7 ~- 48 ~ ~6-~~--~4-677_ 4! ~?= 87( I uken* [ N -

10 ~ -~ TOLLSTEDER ~~ ~f~;:~.:::::: 065 Z4 47 _: 450 _ TOLLSTEDER o _ _ =t ; = \ 58 Vardø i ~ -~ -: Andre. _: :._. ~ ~ _2_ z... I a! _ _ ~~ 2-_~~2 _f _2 ~~~99 _!_2_5_:_[~~~~ ~~~~ ~~~ 22 ( 999~~~~4_-_6_~ 298_(-=-!"!"-' P -o... -" "' V "' Satet Satet f~r~~~ S~tet Satet. Satet Sa~et ~atet ~~~=~. Kipp- Røykt Hum- Rå Rå Håkjerr. Høgvit. Medisin- Veteri- Bank t 'Id 'Id skjære- bank 'Id Isands- a.sid sid o.. r k Tørrfisk r k 'Id Reker r 'Id r tran, a. hod. tr nær- tran S Or5 Vars sm~id sid S sid O.. i at i~;t IS S mer se O Je S O Je haitran tran, oje an tran O. b. tr X 9 X 2 9 X 9 X 4 9 X 5 9 X 6 9 X 7 9 X ~ Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Fredrikstad \ j 06,07 Oso Kristiansand Egersund Stavan&"er Kopervik Haugesund Måøy Åesund Mode Kristiansund J -~ 4 Trondheim Bodø ~ 5 Svovær Tromsø Hammerfest ~! X~~ ~;~ ~: : 6~~ ;~ 7; i 2 95~- - -, i, ~~ 64 i 6 ~!~ Is ~~ ~~_ 44 ~~ 22 44_[\ =j ~9~~ I uken*) i i Brun- fa =- ---~ Anneu---Fiske- Spesia- ad F" k A S bank Av s- T Raff. Herme- Herme- A. Sid- Middags- r k h b Sukker- Sk yr S"d IS e- nnet T a tet R. e tran tran i:f~ sjø-. ~s~ t~s~ Kippers he~e- Meke he~e- h~~~- ~~e- han~et satet he~e- ~e~- ever- fiske- m~g-. ro~n. st~no. b. tr. m. v. dyroje bnsmg smasd tikk tikk tikk i at sid rogn tikk me me I.spisehg X X 2 X 2 2 X 2 X 4 2 X 5 2 X 6 2 X 7 2 X 8 2 X Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Si~t: Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.' Si~t: Stat nr. Si~~~r. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 6o _ o o i ' , Fredrikstad ,07 Oso ' ~ Kristiansand Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund i Mode Kristiansund 0 4 Trondheim Bodø Svovær [ Tromsø Hammerfest ,~2 ~ ~ -~~-=- -=--=-~~~ _E ' -~ -_ ~ ~ ---=-!7 _-=- --=- ~~ I uken* ;