Reguleringsplan for Æsvika-Galtneset industriområde i Meløy kommune

Transkript

1 Meløy kommune Reguleringsplan for Æsvika-Galtneset industriområde i Meløy kommune Landskapsbilde Dato:

2 Oppdragsgiver: Meløy kommune Oppdragsgivers kontaktperson: Trond Skoglund Rådgiver: Norconsult AS, Klæbuveien 127 B, NO-7031 Trondheim Oppdragsleder: Soia Rahasindrainy Fagansvarlig: Nina Wang Bjørsvik Andre nøkkelpersoner: Mette Wormdal, Elisabeth Baril Revisjon rapport EliBar NiWBjo SoFra Leveranse rapport EliBar NiWBjo SoFra Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult AS. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier Side 2 av 37

3 Sammendrag Hensikten med planarbeidet er å tilrettelegge for næringsbebyggelse med mulighet for å anlegge dypvannskai. Tiltaksområdet ligger på Æsøy i Meløy kommune i Nordland. Æsøy framstår som en nærmest sirkulær halvøy. Strandlinjen på vestsiden av øya danner en sammenhengende vik med Furøy i vest. Naturterrenget består for det meste av myrdrag med spredt tresatt mark, og oppstikkende fjell i dagen noen steder. I planområdet inngår sjønært område på vestsiden av Æsøy, men hele Æsvika inngår i tiltakets influensområde. Planområdet omfatter for øvrig deler av øyas høydedrag og adkomstveger. Planområdet vurderes todelt. Delområde 1 omfatter sjø og strandsone; dvs. Æsvika og strandlinja til Galtnesest og planens nordgrense, inklusive vegføring langs sjøen. Delområde 1 har 2 alternative utbyggingsalternativer: alt. A gjelder bygging av dypvannskai anlagt lengst nord i planområdet. Alt. B gjelder bygging av dypvannskai anlagt i forlengelsen av Galtneset. Delområde 2 omfatter det resterende naturområdet, inklusive planområdets eksisterende veg og vegføring fra nedre til øvre nivå. 0-alternativet er slik næringsområdet framstår i omfang og utførelse per i dag, med dagens vegstandard, i tillegg til allerede godkjente bygg og tiltak. Konsekvensvurdering legger til grunn at avbøtende tiltak, som beskrevet, blir gjennomført. For den sjønære utbyggingen (delområde 1) foreligger planer for utbygging (se modell i rapporten). Utbyggingen vil kreve store arealer, og representere store volum. Landskapsendringen består i fylling i sjø (endring av dagens strandlinje), og høy fjellskjæring i bakkant. For det øvrige planområdet (delområde 2) foreligger det ingen konkrete planer. Reguleringsbestemmelser for delområde 2 må gi føringer for terrengbehandling og byggehøyder. Delområde 1, alt. A: Områdets verdi vedrørende landskapsbildet er middels, påvirkningen vurderes å gi en vesentlig endring. Det gir for delområde 1, alternativ A forringet (--). Delområde 1, alt. B: Områdets verdi vedrørende landskapsbildet er middels, påvirkningen vurderes å gi en viss endring. Det gir for delområde 1, alternativ B noe forringet (-) Delområde 2: Områdets verdi vedrørende landskapsbildet er middels, påvirkningen vurderes å gi en høy grad endring. Det gir for delområde 2 forringet (--) Side 3 av 37

4 Innhold 1 Innledning Hva utredes Metode Beliggenhet 5 2 Tiltaket Beskrivelse av tiltaket 7 Næringsbebyggelse med tilhørende kontorer og teknisk infrastruktur 7 Dypvannskai Forhold ved tiltaket som vil påvirke landskapsbildet Grunnlag for utredning 12 3 Bakgrunnsinformasjon Kommuneplanen og reguleringsplaner Kulturmiljø Naturmiljø Nærmiljø, friluftsliv og turisme Jord- og skogbruk 14 4 Landskapsbeskrivelse Overordnet beskrivelse 15 Landskapsregion 15 Landskapstype Planområdet alternativet 21 6 Verdi Delområde 1: Sjønært nivå - Æsvika Delområde 2: Øvre nivå - naturterreng 25 7 Influensområde 26 8 Påvirkning og konsekvens Delområde 1 Sjønært nivå - Æsvika Delområde 2: Øvre nivå - naturterreng 34 9 Visualiseringer Avbøtende tiltak Fjellskjæring Fylling Revegetering/visuell buffer Side 4 av 37

5 1 Innledning 1.1 Hva utredes Hensikten med planarbeidet er å tilrettelegge for næringsbebyggelse med mulighet for å anlegge dypvannskai. 1.2 Metode Landskapsbilde er et uttrykk for et områdes visuelle særpreg eller karakter. Formålet med analysen er å frambringe kunnskap om verdiene i landskapsbildet og belyse hvordan tiltaket vil kunne påvirke disse. Grunnlaget for sammenligning vil være alternativ 0, som innebærer at området framstår i omfang og utførelse som i dag. Utredningen vedrørende landskapsbilde vil ta utgangspunkt i metodikken i veileder for konsekvensutredninger, håndbok V712 som er utarbeidet av Statens vegvesen. Opplegg: 1. Beskrivelse av eksisterende situasjon med hensyn på temaet. 2. Beskrivelse av tilgjengelig informasjon om området. 3. Verdifastsetting, og vurdering av tiltakets påvirkning og konsekvens. 6. Avbøtende tiltak for å dempe eventuelle ulemper. 1.3 Beliggenhet Planområdet som er på ca. 336 dekar ligger på Æsøya, ca. 3 km vest for Halsa sentrum og ca. 20 km sørvest for Glomfjord (avstander i luftlinje) Side 5 av 37

6 Figur 1: Planområdets beliggenhet. Planområdet vist med gult (Kilde: Meløy kommune kartportal) Figur 2 Planområdet (Kilde: Norconsult AS) Side 6 av 37

7 2 Tiltaket 2.1 Beskrivelse av tiltaket I Æsvik og Meløy kommune er det etablert fiskeindustri gjennom mange år. Mange sjønære områder utvikles derfor til slike industrielle formål. I planområdet er det åpnet for etablering av næringsbygg, herunder industri-, håndverks- og lagervirksomhet med tilhørende kontorer og teknisk infrastruktur, herunder atkomstvei og parkering. Det er også lagt til rette for etablering av dypvannskai i sjøområdene. Dette innebærer utfylling i sjø. Næringsbebyggelse med tilhørende kontorer og teknisk infrastruktur Planområdet er totalt ca. 336 dekar; av dette er ca. en tredjedel sjøareal. Aminor AS har pr i dag konsesjon for 500 tonns produksjon på eksisterende næringsområde i Æsvik; hvor nye lokaliteter er under oppføring. Planarbeidet omfatter regulering av et større sjønært område for videre utvikling av virksomheten. Det planlegges for 5000 tonns produksjon i 2026 (Æsvika-Galtneset Onshore Seafarm), som vil kreve et bygningsareal på m2 Illustrasjonen viser hvordan bedriften ser for seg bygningsmassen ved full produksjon. Det foreligger ikke utfyllende planer fra Aminor. Arealet vil ligge delvis på fylling og delvis inn i fjellskjæring. Endelig fylling i sjø og forløp av fjellskjæring i bakkant, er avhengig av det totale arealbehovet. Dette må avklares i byggesak. Plangrensen i sjø må derfor legges slik at fylling gis godt nok rom. Det samme gjelder også for den etablerte delen av Aminors virksomhet. Havstigning og stormflo øker byggehøyden langs kysten. Planlagt utbygging legger seg på rundt kote 3,50 Det er laget linjepålegg for mulig vegføring mellom bebyggelsen og foten av fjellskjæringen (Norconsult). Det er også laget en mulighetsstudie angående lokalisering av dypvannskai (Norconsult). Det er redegjort for to alternative plasseringer. Begge tas inn i vurderingen av landskapsbildet. Resterende areal på øvre nivå, er regulert til industri og næringsvirksomhet. Her foreligger det ingen konkrete planer. Denne flatereguleringen vil dermed være vanskelig å vurdere konsekvensen av. Vegløsning for øvre nivå er illustrert i form av linjepålegg fra nedre nivå (dypvannskai) til øvre nivå; med mulig vegløsning her. I planområdet inngår oppgradering av vegkryss Forøyvegen/Æsøy, samt adkomst videre inn til industriområdet i Æsvik. Æsvik videre gjennom boligområdet er ikke tatt med i full lengde, kun i forbindelse med mulig adkomst til regulert næringsområde i nordøst. Dersom hele vegstrekningen tas inn i reguleringsplanen, og det foretas en oppgradering av hele vegen, med bl.a. gang- og sykkelveg, tilrettelegging for på/avstigning skolebuss, asfaltering og evt. samtidig fjerne luftspenn; vil det være mulig å unngå ny vegføring til øvre nivå via industriområdet i Æsvika. Hvorvidt denne løsningen velges, vil i stor grad avhenge av hvilken type næringsvirksomhet som ønsker å etablere seg på øvre nivå. Vil virksomheten utløse mye trafikk og kreve tungtransport, må ÅDT, akseltrykk og trafikksikkerhet mi så fall vurderes. Landskapsbildet vil ha en fordel av nevnte løsning, siden vegløsning dimensjonert for vogntog fra nedre nivå ved dypvannskaia til øvre nivå, vil være terrengmessig krevende og innvirke på landskapsopplevelsen Side 7 av 37

8 Figur 3 - Kart med planlagt bygningsmasse for 500 tonns produksjon innenfor dagens konsesjon (Kilde: Aminor) Figur 4 - Illustrasjon som viser planlagt bygningsmasse for 5000 tonns produksjon (Kilde: Aminor) Side 8 av 37

9 Figur 5 - Skisse av adkomst mellom industriområder (Kilde: Norconsult AS) Figur 6 - Skisse av adkomst mellom industriområder (Kilde: Norconsult AS) Side 9 av 37

10 Dypvannskai Det er gjort en mulighetsstudie for lokalisering av dypvannskai hvor bølge- og strømforhold, isdannelse samt stormflo er vurdert. Med utgangspunkt i ovennevnte parameterne og med utgangspunkt i operasjonelle forhold (offshore aktivitet) er det foreslått to områder (område A og B) hvor dypvannskai kan etableres, jf. figur nedenfor. Av de to områdene er område B det som kommer best ut. Begge alternativer er tatt med i utredningen. Figur 7: Foreslått plassering av dypvannskai. (Kilde: Norconsult) I forbindelse med mulighetsstudien er det også gjort en vurdering av laveste kotehøyde stormflo. Det anbefales en høyde på 3,7 m over NN2000 for kai og fylling i alt. A. For alt. B anbefales en høyde på 3,4 m over NN2000 for kai og fylling. Alternativ B ble vurdert å ha minst nedetid (minst utsatt for vind og vær) Side 10 av 37

11 Videre er det utarbeidet prinsippskisser (jfr. figurer nedenfor) som viser hvordan fylling og kai kan utformes. Figur 8: Profiltegninger, kai og fylling. Snittet viser alternativ B med fyllingstopp kote 3,40. Profiltegninger for alternativ A er identisk, men fyllingstopp ligger på kote 3,70 (Kilde: Norconsult) Side 11 av 37

12 2.2 Forhold ved tiltaket som vil påvirke landskapsbildet Avskoging Utgraving/drenering av myr Fjellskjæring Fylling med sprengstein Oppgradering av eksisterende veger (også økt trafikkbelastning) Opparbeiding av ny adkomstveg og annen teknisk infrastruktur Etablering av dypvannskai Næringsbygg (volum, plassering og arkitektonisk uttrykk) Det er laget mulighetsstudie, illustrasjoner, planer og prinsippskisser hvor volumer, utforming og avgrensning av områdene er foreslått. Disse er anslått ut ifra dagens situasjon, og beslutning om endelig utforming vil skje gjennom planprosessen. 2.3 Grunnlag for utredning Foreliggende mulighetsstudie, illustrasjoner, planer og prinsippskisser legges til grunn for utredningen Side 12 av 37

13 3 Bakgrunnsinformasjon 3.1 Kommuneplanen og reguleringsplaner Området er uregulert. Mesteparten av planområdet er avsatt i kommuneplan/kommunedelplan til «Framtidig næringsbebyggelse» med reguleringsplankrav (jf. lilla område merket IN602 i figur nedenfor), i kommunedelplan for Halsa vest vedtatt En liten del av planområdet mot sørvest er avsatt til «Bruk og vern av sjø og vassdrag» (jf. blått område i figur nedenfor) og er tatt med for å få en naturlig arrondering av planområdet. Mot øst og sør er det også tatt med et område som er avsatt til LNFR-område (jf. grønt område i figur nedenfor) og vei (jf. grå områder i figur nedenfor) for å sikre atkomst til utbyggings- og kaiområde. Østre del av planområdet ligger innenfor gul støysone (jf. skravert område merket H220 i figur nedenfor) i tilknytning til motorsportanlegget som ligger øst for planområdet. Det er også satt av faresone for flom (jf. skravert område merket H320 i figur nedenfor) langs sørvestlig del av Æsvika/strandsonen. Videre er det lagt en faresone i forbindelse med høyspentanlegget som går parallelt med og langs nordsiden av fylkesveien (jf. rød skravur i figur nedenfor). Figur 9: Gjeldende kommunedelplan med planavgrensning vist med blå linje. (Kilde: Meløy kommune kartportal) Side 13 av 37

14 3.2 Kulturmiljø Det er ikke registrert kulturminner eller miljø- og bevaringsverdige bygg i planområdet. Heller ikke i tilstøtende nærområder. 3.3 Naturmiljø Planområdet består for det meste av myr, fastmark, skog og sjø. Det er ikke registrert særskilte naturverdier i planområdet eller i tilstøtende nærområder på land. Det er registrert gyteområde for torsk i sjøområder i planområdet og tilstøtende områder, jf. oransje område i figur nedenfor. Figur 10: Gyteområde for torsk (oransje område). Planområdets beliggenhet vist med blå ellipse. (Kilde: Miljødirektoratet) 3.4 Nærmiljø, friluftsliv og turisme Det er ikke registrert viktig friluftsområde i planområdet. Det er heller ikke kjent at området benyttes aktivt til rekreasjon eller friluftsliv. 3.5 Jord- og skogbruk Planområdet har lite landbruksverdi. Skogområdene har middels bonitet Side 14 av 37

15 4 Landskapsbeskrivelse 4.1 Overordnet beskrivelse Landskapsregion Området tilhører landskapsregion 29 Kystbygdene i Helgeland og Salten, underregion Midt- Helgelandskysten (Puschmann, 2005). Karakteristisk for landskapets hovedform er en lav og smal stripe langs fastlandskystens ytterside strandflaten, som går skarpt over i en bratt og markert fjellskråning. Disse kystfjellene har både paleiske- og glasiale former, dvs. godt avrundet til mer taggete profiler. Landskapets småformer består av lave knauser og fjellknatter som stikker opp fra strandflaten. Hav- og vassdragskomponenten er dominerende. Regionens vassdrag er ofte korte, med mange småvann. På de fleste øyer finnes mange myr- og strandbergtjern. Fiskeoppdrett er utbredt, og laksemærer er mange steder et vanlig syn. Vegetasjonen i regionen preges av nakne svaberg med karrig vegetasjon og strandengene er ofte artsrike og domineres av gras med høyt innslag av urter. Sammen med kystlyngheier, var disse tidligere benyttet til slått og beite. Denne utmarksbruken er stort sett opphørt, og arealene gror gradvis igjen. Langs vassdrag og på lunere steder med mer løsmasser er det frodig lauvskog. Typisk er også de rektangulære granplantingene, i hellende fjellsider. Regionen preges også av rene, karrige furuskoger med sterkt oseanisk preg. Jordbruksmark med grasforproduksjon på innmark dekker «hele» strandflaten mellom ruvende fjell. Langs kysten finnes det mange fiskevær, noen som har utviklet seg til tettsteder basert på fiskeindustri. Her domineres moderne servicebygg, småindustri, nyere typehus og store havneanlegg. Bebyggelsen består ellers av noen få gårdsanlegg med sitt tradisjonelle preg med nordlandslåna sentralt i tunet. En viktig nerve gjennom store deler av regionen er kystriksveien som, sammen med utallige tverr- og forbindelsesveier, broer, bilferger og hurtigbåter, binder regionen sammen. Landskapstype Stedets nærområde er kartlagt som landskapstype «Skjermet indre slakt med småkupert kystslettelandskap» i databasen Naturtyper i Norge. Databasen beskriver denne landskapstypen som følgende: «Typen omfatter landskap på den indre delen av kystsletta, ofte på innsiden av større øyer eller i kystslette innover mot fjordene som i større grad er skjermet for bølge- og vindeksponering fra åpent hav. Landområdene har innlandsegenskaper i form av forekomst av vassdrag og økt arealbruksintensitet. Områdene hører til den mer kuperte delen av kystsletta med vekslende terreng over og under havnivå. Områdene har lav til middels arealbruksintensitet, fra områder helt uten bebyggelse og infrastruktur til mindre grender, fiskevær, samlinger av fritidsbebyggelse og næringsvirksomhet. Større samferdselsanlegg og flyplasser med større gressarealer kan inngå. Omfanget av bebyggelse, infrastruktur og menneskelig arealbruk samvarierer oftest med eksponering mot vind og bølger fra åpent hav (landskapsgradient indreytre kyst).» 4.2 Planområdet Planområdet ligger på vestsiden av Æsøy. Planområdet omfatter en del av sjøen, og hele eller deler av Gnr. 27/4, 27/21, 27/23, 27/29, 27/48, 27/49, 27/50, 27/54, 27/107 og 27/108. I tillegg inngår en del av den kommunale veien Æsvik for å sikre adkomst til industriområdet Side 15 av 37

16 Planområdet, herunder eksisterende næringsvirksomhet samt eksisterende boligfelt, har atkomst fra den kommunale veien, Furøyveien, og videre via den kommunale veien Æsvik. Det siste veistykke inn til eksisterende næringsområde er privat. Den kommunale veien Æsvik er utformet som en sløyfe. Veistrekningen som fortsetter videre nord-/nordøstover er privat. Det ligger et motorsportanlegg ca. 250 m øst for planområdet. Æsøy framstår som en nærmest sirkulær halvøy, med høyeste punkt i øst på rundt 70 m; terrenget har varierende fall mot alle himmelretninger. Strandlinja på vestsiden av Æsøy danner en sammenhengende vik med Furøy i vest. Denne viken med strandflata rundt (veg og utfylte arealer og kaianlegg) danner et karakteristisk rom, med sjøtilknyttet aktivitet i sonen mellom sjø og naturterreng. Planområdet omfatter kun sjønært område på vestsida av Æsøy, men hele vika inngår i tiltakets influensområde. Naturterrenget i planområdet, og tilstøtende områder mot øst, består for det meste av myrdrag med spredt tresatt mark i yttersonene, og oppstikkende fjell i dagen noen steder. Lunere revner i terrenget har stedvis tettere lauvskog og små granplantefelt, med gran av god høyde. En brem av tett lauvskog løper langs strandlinja. På nord-nordvestsiden strekker denne lauvskogen seg lenger inn og opp mot en kolle på 45 m høyde. Et solid lebelte nord for bebyggelsen i sør, ligger utenfor planområdet mot eksisterende boligbebyggelse i sør. Arealet som er merket med myrsignatur i planområdet er klassifisert som grunn myr (AR5), og framstår som en mosaikk av grunn myr og fastmark, omgitt og oppdelt av områder med berg i dagen. Strukturen på området er tuete. Innenfor planområdet er det ikke forsenkninger i myra hvor det står permanent vann, myra har ikke mykmatte/løsbunn eller høytstående grunnvann. Terrenget faller relativt slakt mot nordvest og vest, mot Galtneset (1:8-1:12); brattere mot vest og sør, lenger sør i planområdet. Fra kote 40 ligger myrterrenget slakt oppover mot øst. Planområdet grenser til et lite boligfelt mot sør, som omfatter ca. 15 boliger. Bebyggelsen her er oppført i inntil 2 etasjer pluss evt. loft og kjeller. Boligbebyggelsen har for det meste tradisjonelt preg med saltak. Bebyggelsen er noe spredt og området har et landlig preg. Boligfeltet inngår i influensområdet til tiltaket. Bebyggelsen i eksisterende næringsområde sør i planområdet er typisk næringsbebyggelse med variasjon i utforming og volum (bl.a. kontorbygg, lager og silo) og med forholdsvis voluminøse bygg Side 16 av 37

17 Figur 11 Ortofoto med 5m koter viser arealtyper og landskapsform i planområdet og nærliggende områder. Utsiktspunkter henviser til følgende bilder (Kilde: Norconsult AS) Side 17 av 37

18 Figur 12 - Boligbebyggelse sør for planområdet, sett fra den kommunale veien Æsvik (Utsiktspunkt 1) Figur 13 - Eksisterende industriområde sør i planområdet, sett fra Furøyveien (Utsiktspunkt 2) Side 18 av 37

19 Figur 14 - Eksisterende industriområde, sett fra Furøyveien, på andre siden av Æsvika (Utsiktspunkt 3) Figur 15 Nordre del av planområdet, sett utover mot Galtneset, sett fra toppen av Æsøya (Utsiktspunkt 4) Side 19 av 37

20 Figur 16 - Nordre del av planområdet der det planlegges dypvannskai, sett fra Furøyveien på andre siden av Æsvika (Utsiktspunkt 5) Side 20 av 37

21 5 0-alternativet I konsekvensutredningen blir dagens situasjon og allerede godkjente bygg og tiltak omtalt som 0-alternativet, og er altså referansen som benyttes som sammenligningsgrunnlag. Det vil si at alle konsekvenser av det nye tiltaket må måles opp mot konsekvensene ved å ikke gjennomføre tiltaket. Beskrivelse av 0-alternativet: Et næringsområde sør i planområdet, etablert med typisk næringsbebyggelse (kontorbygg, lager og silo). To godkjente, men ikke bygde næringsbygg for Aminor i eksisterende næringsområde. Adkomst til dagens næringsvirksomhet fra Furøyveien, og videre via Æsvik og et privat veistykke. En kai, i den sørlige delen av planområdet. Resterende del av planområdet forblir naturmark uten inngrep. 0-alternativet er derfor slik næringsområdet framstår i omfang og utførelse per i dag, med dagens vegstandard, i tillegg til allerede godkjente bygg og tiltak Side 21 av 37

22 6 Verdi Landskapsbildet preges av kystlinje med menneskelig aktivitet, og mer eller mindre skrinne naturområder innover og oppover øya. Med utgangspunkt i landskapsbeskrivelsen, vurderes planområdet todelt. Delområde 1 er østsiden av Æsvika, det sjønære området på Æsøyas vestside, som lengst sør er menneskepåvirket. Næringsvirksomhet skal videreutvikles i forlengelse av dagens virksomhet, med bygningsmasse, veg og dypvannskai. Adkomstvegen fram til industriområdet inngår også i 0-alternativet, men vil få en oppgradering i eksisterende trase. Delområde 1 vurderes i to alternativer; alternativ A med dypvannskai lengst nord og alternativ B, hvor kaia legges i forlengelse av Galtneset. Delområde 2 omfatter det resterende naturområdet, inklusive planområdets eksisterende veg. Vegen inngår også i 0-alternativet, men vil få en oppgradering et lite stykke i eksisterende trase. Utbyggingen som skjer sjønært langs dagens strandlinje, vil i stor grad endre denne. Utbyggingen krever store arealer, som oppnås med fylling ut i sjø og fjellskjæring i bakkant. Delområde 1 kystlinja vil derfor i stor grad endre seg; strandflata blir bredere og videre, og forløpet av fjellskjæringen som kommer i bakkant av utbyggingen langs sjøen, vil definere selve grensen mellom de to delområdene Side 22 av 37

23 Figur 17 Delområde 1, alternativ A med dypvannskai anlagt lengst nord i planområdet, med tilhørende vegløsning til delområde 2 (Kilde: Norconsult AS) Side 23 av 37

24 Figur 18 Delområde 1, alternativ B med dypvannskai anlagt i forlengelsen av Galtneset, med tilhørende vegløsning til delområde 2 (Kilde: Norconsult AS) Side 24 av 37

25 6.1 Delområde 1: Sjønært nivå - Æsvika Som landskapsform er vika karakteristisk og typisk for landskapet i regionen, og dermed viktig i landskapsbildet. Strandlinja rundt vika er allerede preget av menneskelig aktivitet, noe som også er typisk for regionen. Totalinntrykket av vikas naturkvaliteter reduseres noe av den etablerte næringsvirksomheten. Delområde 1 gis middels verdi 6.2 Delområde 2: Øvre nivå - naturterreng Resterende planområde omfatter naturterrenget videre østover og oppover på Æsøy. Naturlandskapet domineres av åpne myrstrekk og nakne knauser, stedvis med lauvskog og gran i helningene. Landskapstypen har stor utbredelse i regionen, og er lokalt vanlig/alminnelig. Øya har en avrundet form, som danner en karakteristisk silhuett mot bakenforliggende fjell. Øya har en eksponert beliggenhet, som gjør den synlig i et vidt influensområde. Som landskapsform er silhuetten karakteristisk; slike øyformer er typiske for landskapet i regionen, og gir visuelle kvaliteter til landskapsbildet. Selv om naturkvalitetene kun gis noe verdi, vil formen på øya trekke verdien opp. Delområde 2 gis middels verdi Side 25 av 37

26 7 Influensområde Utredningsområdet består av planområdet og influensområdet. For landskapsbildet vil alle områder der man har innsyn til planområdet, og hvor avstanden til tiltaket ikke er større enn at tiltaket er synlig, inngå i influensområdet. Planområdets eksponerte beliggenhet, en øy i havet med høyde på opp mot 70 m, omgitt av store bebodde øyer, gjør at Influensområdet her vurderes å være stort. Planområdet vil være synlig fra Furøyveien og Furøy i vest, fra sjøen, og lenger ut langs fjorden på Fv7430 fra Storhaugen, Brattholmen, Storøya og Åmnøya i nord og vest. Høye bygg vil være synlig fra toppen av Æsøya i øst og fra Ågskardet i sørvest. Noe næreksponering vil det være for bebyggelsen nærmest planområdet, men her vil høydeforskjell i terreng sammen med skog gi noe kamuflasje. Figur 19 Ortofoto som viser influensområdet og planområdet. Utsiktspunkter henviser til følgende bilder Side 26 av 37

27 Figur 20 - Planområdet er synlig fra Furøyveien, her ved Forøy fergekai (Utsiktspunkt 1) Figur 21 - Planområdet er synlig fra Furøy i vest (Utsiktspunkt 2) Side 27 av 37

28 Figur 22 - Planområdet er synlig fra Furøy i vest (Utsiktspunkt 3) Figur 23 - Dypvannskai vil være noe synlig på lang avstand fra Fv7430, her på Åmnøya (Utsiktspunkt 4) Side 28 av 37

29 Figur 24 Planområdet, særlig dypvannskai, vil være synlig på lang avstand fra Fv7430, her på Storøya (Utsiktspunkt 5) Figur 25 - Planområdet, særlig dypvannskai, vil være synlig på lang avstand fra Fv7430, her på Brattholmen (Utsiktspunkt 6) Side 29 av 37

30 Figur 26 Fra toppen av Æsøya sett vestover mot Furøy (Utsiktspunkt 7) Figur 27 - Store bygg vil være synlig fra Ågskardet, her ved Ågskardet fergekai (Utsiktspunkt 8) Side 30 av 37

31 Figur 28 - Noe næreksponering vil det være for bebyggelsen nærmest planområdet, men her vil høydeforskjell i terreng sammen med skog gi noe kamuflasje (Utsiktspunkt 9) Side 31 av 37

32 8 Påvirkning og konsekvens Påvirkning vurderer om tiltaket vil være positivt eller negativt for opplevelsen av det berørte delområdet, og i hvilken grad tiltaket vil påvirke delområdet. Tiltakets konsekvens for delområdene sammenlignes med 0-alternativet (nåværende situasjon opprettholdes). Konsekvensvurderingen legger til grunn at avbøtende tiltak, som beskrevet, blir gjennomført. Planområdet er delt inn i to delområder, som beskrevet under verdi. Det redegjøres for vegløsninger, uten at disse vurderes som egne delområder. 8.1 Delområde 1 Sjønært nivå - Æsvika Delområde 1 omfatter planområdets sjø og strandsone; dvs. Æsvika og strandlinja til Galtneset og planens nordgrense, inklusive vegføring langs sjøen. En videreutvikling av næringsområdet nordover langs sjøen, vil visuelt sett ikke i seg selv oppleves fremmed for vika. Men det planlagte tiltaket vil medføre både fylling og fjellskjæring. Det forutsettes at tiltaket skjer i nær tilknytning til sjøen, med fyllingstopp/kaifront, golvnivå og vegføring på rundt kote 3, maksimum kote 5 i bakkant. Hvordan tiltaket vil oppleves, både nært og fjernt, vil avhenge av utformingen av fylling i sjø og dennes topp, fyllingens forankring og tilpasning til terrenget på sidene, bebyggelsens utforming (volum og arkitektur/fasadeuttrykk), og ikke minst hvordan fjellskjæringen i bakkant blir stående. Noen vesentlige forutsetninger i den forbindelse, er beskrevet under avbøtende tiltak. I vurderingen av tiltakets konsekvenser forutsettes det at disse gjennomføres Side 32 av 37

33 Tiltakene som er under planlegging i dette delområdet er konkrete nok til å gis en landskapsestetisk vurdering. Aminors illustrasjon ser ut til å gi en bygningshøyde på ca. 11 m. Med ok golv kote 3,50, vil det si at fjellskjæringen i bakkant av byggene blir delvis skjult bak disse, og delvis synlig ca. 6 m over byggene (sett fra vest). Delområde 1 har 2 alternative utbyggingsalternativer, som vurderes. Alternativ A gjelder bygging av dypvannskai anlagt lengst nord i planområdet. Alternativ B gjelder bygging av dypvannskai anlagt i forlengelsen av Galtneset og det eksisterende næringsområdet. Områdets verdi vedrørende landskapsbildet er middels, påvirkningen vurderes å gi en vesentlig endring. Det gir for delområde 1, alternativ A forringet (--). Områdets verdi vedrørende landskapsbildet er middels, påvirkningen vurderes å gi en viss endring. Det gir for delområde 1, alternativ B noe forringet (-) Side 33 av 37

34 8.2 Delområde 2: Øvre nivå - naturterreng Delområdet som dekker det resterende planområdet (ovenfor og øst for tiltakene i delområde 1), avgrenses av fjellskjæringen, som markerer grensen mellom de to delområdene, og består av høydedrag med nokså naken myr og fjellknauser, noe som vil gjøre inngrep godt synlige, både i sideterreng og som brudd på silhuetten. Delområdets silhuett (eksponering mot omgivelsene), åpne lende med kun stedvis/lav vegetasjon som følge av grunt jordsmonn og klimabelastning, gjør at det i reguleringsbestemmelsene må stilles strenge krav til bebyggelsens volum og terrengtilpasning. Det samme gjelder for vegløsning og annen synlig infrastruktur. Områdets verdi vedrørende landskapsbildet er middels, påvirkningen vurderes å gi en høy grad endring. Det gir for delområde 2 forringet (--) Side 34 av 37

35 9 Visualiseringer Figur 29 - Visualisering av alternativ A - nye bygningsmasser og tilhørende vegløsning. Sett fra Furøyveien, på andre siden av Æsvika. Figur 30 - Visualisering av alternativ B - nye bygningsmasser og tilhørende vegløsning. Sett fra Furøyveien, på andre siden av Æsvika Side 35 av 37

36 Figur 31 - Visualisering av alternativ A med dypvannskai og nye bygningsmasser. Sett fra Furøy i vest. Figur 32 - Visualisering av alternativ B med dypvannskai og nye bygningsmasser. Sett fra Furøy i vest Side 36 av 37

37 10 Avbøtende tiltak 10.1 Fjellskjæring Fjellskjæring må vurderes nøye; det er et ikke-reversibelt inngrep, som får store konsekvenser for landskapsbildet. Det er spesielt viktig å unngå høye og steile bergvegger, som kan være synlige på lang avstand. For delområde 1 vil skjæringstopp over den planlagte bebyggelse langs sjøen være synlig inntil 6 m over bygningene, over en viss strekning. For øvrig vil skjæringen ikke bli synlig sett fra vest. Det anbefales at skjæringen får stå 5:1 til 10:1 i en høyde av inntil 12 m, og med flate på palletopp som legger til rette for revegetering. Fjellskjæringens forankring i tilgrensende terreng bør vies oppmerksomhet. Terrenget befares slik at det kan stikkes ut inngrepsgrense som følger naturformasjoner i terrenget, slik at skjæringstopp får en linjeføring som harmonerer med omgivelsene. Reguleringsbestemmelsene kan ta inn krav om dette, og krav om at visualisering lages i forbindelse med byggesak. For delområde 2, som bare er flateregulert, er det viktig at reguleringsbestemmelsene gir føringer når det gjelder ny bebyggelses form (areal og høyde), forløp og tilpasning til eksisterende terreng/planerte flater, for å unngå unødige skjæringer (silhuettvirkning). Det samme gjelder for linjepålegg adkomstveg fra nedre til øvre nivå, og for internveger på øvre nivå. Øya har en topp på ca. kote 40 øst i planområdet, og en maksimumshøyde på ca. kote 70 lengre øst. Byggehøyder må forholde seg til disse silhuetthøydene Fylling For delområde 1 vil fyllingsfront i sjø og utfylt flate prege landskapsbildet, og være godt synlig fra flere hold. Forløp av fylling gis en form som forankres i tilliggende strandlinje, som ikke skal fylles ut. Plastring av fylling og kaifront gis et tiltalende uttrykk. Reguleringsbestemmelsene kan ta inn krav om dette, og krav om at visualisering lages i forbindelse med byggesak. Reguleringsbestemmelsene kan også si noe om løsmassefyllinger i forbindelse med bygninger og vegføring i delområde 2. Sprengning av fjell burde vurderes nøye; det er et ikke-reversibelt inngrep i naturen, og får store konsekvenser for landskapsbildet. Det bør derfor gjøres nøye vurderinger av sprengningen i grøntområder, for å få naturlig overganger som evt. også er tilrettelagt for revegetering. Det er spesielt viktig å unngå høye og steile bergvegger som kan være synlig fra lang avstand Revegetering/visuell buffer Terrengformasjoner i og rundt planområdet benyttes for å lokalisere tiltak på en slik måte at det oppnår best mulig skjerming. Eksisterende og oppbygde former forsterkes av tilplanting med stedlig skogsvegetasjon, der forholdene ligger til rette. Eksisterende vegetasjon bør ivaretas, spesielt der denne skjermer tiltaket for omgivelsene Delområde 1: Palleflate og overganger til naturterreng revegeteres med blandingsskog av stedegen karakter. Denne vil naturlig få en sammenheng med eksisterende granplantefelt. Delområde 2: Langs plangrensen mot bebyggelsen skal vegetasjonen bevares, og eventuelt forsterkes. All revegetering innenfor skal være i avtatte toppmasser, som vil sørge for naturlig revegetering med stedlig vegetasjon. Deponier med toppjord (20-30 cm av toppmassene skaves av) bør lagres nærmest mulig der de skal tilbakeføres, for å minske transportbehovet. Massene bør så vidt det er mulig, lagres i ranker på maksimalt to meter, og skal ikke komprimeres. Dette for å ivareta frøbanken best mulig. Massene legges ut løselig, og skal ikke planeres. Hvis man kommer fram til at man må benytte frøblanding, bruk halv mengde slik at frøbanken i opprinnelige toppmasser får rom for spiring. Det bør vurderes om det er nødvendig med tilførsel av næring, og hvilken type næring dette skal være. Dette kan være aktuelt i områder hvor det er viktig med rask revegetering Side 37 av 37