TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Nord-Fron kommune - Sødorp skole

Transkript

1 TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Nord-Fron kommune - Sødorp skole 1

2 Innhald Samandrag Innleiing Om tilsynet med Nord-Fron kommune Sødorp skole Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skolar Tema for tilsyn Om gjennomføringa av tilsynet Skolens arbeid med opplæringa i fag Rettslege krav Fylkesmannens undersøkingar Fylkesmannens vurderingar Fylkesmannens konklusjon Undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte Rettslege krav Fylkesmannens undersøkingar Fylkesmannens vurderingar Fylkesmannens konklusjon Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning Rettslege krav Fylkesmannens undersøkingar Fylkesmannens vurderingar Fylkesmannens konklusjon Vurdering av behov for særskild språkopplæring Rettslege krav Fylkesmannens undersøkingar Fylkesmannens vurderingar Fylkesmannens konklusjon Avslutning av tilsynet...16 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget...Feil! Bokmerke er ikke definert. 2

3 Samandrag Tema for tilsynet er skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa, jf. opplæringslova kapittel 1, 2 og 5 og forskrift til opplæringslova kapittel 1 og 3. Tilsynet er retta mot kjerneområdet til skulen: arbeidet med elevane sitt utbytte av opplæringa. Det overordna formålet med tilsynet er å bidra til at alle elevar får eit godt utbytte av opplæringa. Tilsyn med Sødorp skole i Nord-Fron kommune vart opna gjennom brev Fylkesmannen sine vurderingar og konklusjonar er basert på eigenvurderingar i RefLex, skriftleg dokumentasjon og opplysningar frå intervju. Etter førebels rapport der det vart varsla pålegg om retting, har Fylkesmannen mottatt tilsvar frå kommunen knytta til kapitel 6 med utfyllande oversikt over kva kommunen har sett i verk for å rette korreksjonspunkta det vart varsla om. Arbeidet med å rette pålegga i førebels rapport har vore utarbeida av skuleleiar og skuleeigar. Fylkesmannen vurderer at det er sannsynleggjort at kommunen no vil oppfylle lovkrava på kontrollområda i kapitel 6 i tilsynet. 3

4 1. Innleiing Fylkesmannen opna tilsyn med skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa i Nord-Fron kommune. Undersøkingane har vore på skolenivå ved Sødorp skole. Felles nasjonalt tilsyn handlar om skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa og består av tre område for tilsyn: Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa (som denne rapporten handlar om), forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidd rettleiingsmateriell 1 knytt til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og rettleiingssamlingar. Det er kommunen som har det overordna ansvaret for at krava i opplæringslova blir etterlevde, jf. opplæringslova første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. Denne rapporten er endeleg, og det er ikkje avdekka lovbrot i tilsynet. Rapporten inneber såleis ei avslutting av tilsynet. 2. Om tilsynet med Nord-Fron kommune Sødorp skole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skolar Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som offentlege skolar, jf. opplæringslova 14-1 første ledd. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er tilsyn med det lovpålagde, jf. kommunelova 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlege skolar er utøving av myndigheit og skjer i samsvar med reglane for dette i forvaltningsretten. I dei tilfella der Fylkesmannen konkluderer med at eit rettsleg krav ikkje er oppfylt, blir dette sett på som brot på regelverket, uavhengig av om det er opplæringslova eller forskrifter fastsett i medhald av denne lova som er brotne. 2.2 Tema for tilsyn Temaet for tilsynet er retta mot kjerneverksemda ved skolen: skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Det overordna formålet med tilsynet er å medverke til at alle elevar får eit godt utbytte av opplæringa. Hovudpunkt i tilsynet vil vere: Skolens arbeid med opplæringa i fag Undervegsvurdering for å auke elevane sitt læringsutbytte Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskild språkopplæring Tilsynet skal medverke til at kommunen som skoleeigar syter for at elevane: får kjennskap til og opplæring i måla som gjeld for opplæringa får tilbakemeldingar og blir involverte i eige læringsarbeid for å auke utbyttet av opplæringa 1 4

5 får vurdert kontinuerleg kva for utbytte dei har av opplæringa blir følgde opp og får nødvendig tilrettelegging når utbyttet av opplæringa ikkje er tilfredsstillande I tilsynet vurderer vi om elevene får dette på Sødorp skole. Manglande etterleving av regelverket kan føre til at elevane ikkje får realisert sine moglegheiter eller får lite utbytte av opplæringa. 2.3 Om gjennomføringa av tilsynet Tilsyn med Nord-Fron kommune vart opna gjennom brev den 21. desember Fylkesmannen har kravd at kommunen legg fram dokumentasjon med heimel i kommunelova 60 c. Formøte vart avhalde den 25.februar Tilsynsbesøket på Sødorp vart gjennomført 25.februar Fylkesmannens vurderingar og konklusjonar er baserte på eigenvurderingar, skriftleg dokumentasjon og opplysningar frå intervju med rektor, ei gruppe lærarar og samtale med elevar. 3. Skolens arbeid med opplæringa i fag 3.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skolens arbeid med opplæringa i fag. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og forskrift til opplæringslova krava er knytte til. Rektor skal sikre at innhaldet i opplæringa er knytt til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal leggje til rette og gjennomføre opplæringa etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringslova [ 2-3 eller 3-4] og forskrift til opplæringslova [ 1-1 eller 1-3]. Det vil seie at opplæringa skal ha eit innhald som byggjer på kompetansemåla i læreplanen og medverkar til at dei blir nådde. Rektor må organisere skolen slik at dette blir sikra, jf. opplæringslova [ 2-3 eller 3-4]. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet tek vare på eleven sin rett til å kjenne til mål for opplæring og kva som blir vektlagt i vurderinga av eleven sin kompetanse Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen og medverke til å forbetre opplæringa, jf. forskrift til opplæringslova Eleven skal kjenne til kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hans eller hennar kompetanse, jf. forskrift til opplæringslova 3-1. Det inneber at elevane må kjenne til kompetansemåla i læreplanane for faga, og at dei er grunnlaget for vurderinga av eleven sin kompetanse. Dei skal òg kjenne til kva læraren legg vekt på når læraren vurderer eit arbeid. Frå og med 8. trinn skal elevane kjenne til kva som skal til for å oppnå dei ulike karakterane. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidlar dette til elevane. 5

6 Rektor skal sikre at opplæringa dekkjer alle kompetansemåla på hovudtrinnet / i faget og dei individuelle opplæringsmåla i IOP. Undervisningspersonalet skal leggje til rette og gjennomføre opplæringa etter LK06, jf. opplæringslova [ 2-3 eller 3-4] og forskrift til opplæringslova [ 1-1 eller 1-3]. For dei fleste fag i grunnskolen og for nokre fag i vidaregåande skole er kompetansemåla førte opp per hovudtrinn eller etter fleire års opplæring. I slike tilfelle må rektor sikre at elevane får opplæring i alle kompetansemåla i faget / på hovudtrinnet gjennom opplæringsløpet. Ein elev som får spesialundervisning, kan ha unnatak frå kompetansemåla i dei ordinære læreplanane, jf. opplæringslova 5-5. Gjeldande opplæringsmål for eleven skal gå fram av ein individuell opplæringsplan (IOP). Skolen må sikre at opplæringa for eleven dekkjer dei individuelle opplæringsmåla. Alle elevar som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide ein individuell opplæringsplan (IOP) for alle elevar som får spesialundervisning, jf. opplæringslova 5-5. Det må gå fram av IOP-en kva for tidsintervall han gjeld for. Innhaldet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjeld innhaldet i opplæringa og synleggjere eventuelle avvik frå LK06. IOP-en skal vise mål for og innhaldet i opplæringa og korleis opplæringa skal gjennomførast, jf. opplæringslova 5-5. Reglane for innhald i opplæringa gjeld så langt dei passar for spesialundervisninga. Det kan føre til at måla for opplæringa vik av frå kompetansemåla i læreplanane i LK06. Før skolen/kommunen gjer eit enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide ei sakkunnig vurdering. Den sakkunnige vurderinga skal gje tilråding om innhaldet i opplæringa, mellom anna realistiske opplæringsmål for eleven, og kva for opplæring som gjev eleven eit forsvarleg opplæringstilbod. Vedtaket om spesialundervisning skal byggje på den sakkunnige vurderinga, og eventuelle avvik må grunngjevast. Vedtaket om spesialundervisning fastset rammene for opplæringa og dermed innhaldet i IOP-en. IOPen kan først takast i bruk etter at det er gjort enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha eigne mål for opplæringa når eleven si opplæring vik av frå LK06, og skolen må ha ein innarbeidd framgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordna med planane for den ordinære opplæringa (klassen). Reglane om innhald i opplæringa (kompetansemåla i læreplanane) gjeld for spesialundervisning så langt dei passar, jf. 5-5 i opplæringslova. Skolen skal leggje vekt på utviklingsmoglegheitene for eleven og dei opplæringsmåla som er realistiske innafor det same totale undervisningstimetalet som for andre elevar, jf. opplæringslova 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise måla for opplæringa, jf. opplæringslova 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikkje inneheld avvik frå LK06, eller berre har færre kompetansemål i eit fag enn i den ordinære læreplanen, må dette òg komme klart fram i IOP-en. Det må òg komme klart fram i kva for fag eller delar av fag eleven eventuelt skal følgje ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha ein framgangsmåte som opplyser om korleis ein skal sjå spesialundervisninga og den ordinære opplæringa i samanheng / arbeide saman i slike tilfelle. Framgangsmåten må vere kjent og innarbeidd av dei som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringa. 6

7 3.2 Fylkesmannens undersøkingar Fylkesmannen sine undersøkingar og vurderingar i samband med tilsynstemaet Skulens arbeid med opplæringa i fag byggjer på eigenvurderingar frå leiinga ved skulen og lærarar frå 6. trinn som dekkjer faga norsk, matematikk og knust- og handverk. I samband med eigenvurderingane er det lagt ved ulike planar og dokument. På tilsynsdagen og i etterkant av tilsynsbesøket på skolen har Fylkesmannen også fått ytterlegare anna relevant dokumentasjon. Fylkesmannen har og fått tilsendt sakkunnig tilråding, enkeltvedtak, IOP og årsrapport for fire elevar med spesialundervisning. Gjennom intervjua med rektor og lærarane har Fylkesmannen sett nærare på skulens praksis, og undersøkt om denne er i samsvar med regelverket. Rektor skal sikre at innhaldet i opplæringa er knytt til kompetansemål i faget. I eigenvurderinga skriv rektor og lærarane at skolen har hatt fokus på kompetansemåla i det lokale arbeidet med læreplanane. Rektor har gitt føringar for arbeidet, og det er satt av tid til dette i ulike faggrupper. Skolen har ein plan for bruk av fellestid som er lagt fram som dokumentasjon. Kommunen og skolen har delteke i satsinga «Vurdering for læring» i to puljar, og brukt mye tid på arbeidet med kompetanse og mål for læring. Årsplanane for dei tre etterspurte faga er ikkje utarbeidde etter ein fast mal, men dei har alle ei kopling mellom kompetansemål i faget og læringsaktivitetar/innhald i undervisninga. Det blir og utarbeida vekeplanar som bygger på årsplanane, der mål for veka går fram. Planane er gjort tilgjengelege på skolen si heimeside. Rektor deltek i mange av møta i personalet der læreplanarbeidet er på saklista. Rektor gjennomfører ikkje nokon systematisk kontroll av dei ulike planane, men meiner at ho har god oversikt, og kjenner arbeidet på skolen. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet tek vare på eleven sin rett til å kjenne til mål for opplæring og kva som blir vektlagt i vurderinga av eleven sin kompetanse. Også her syner eigenvurderingane til «Vurdering for læring». Alle lærarar skal ha fokus på å presentere mål for opplæringa for elevane. I vekeplanane står det mål for kva elevane skal kunne i basisfaga, og mål for timen/perioden blir presentert munnleg og formulert slik at dei er forståelege for elevane. Mål blir og skrive på tavla. Lærarane er opptatt av at elevane kjenner til kva som blir vektlagd i vurderinga, og dette er noko dei har jobba mykje med. Dette er praksis ved skolen, og følgjer ikkje nedskrivne planar eller retningsliner. Det går fram av planane på kva måte elevane blir vurdert, og måla som står i vekeplanane er det som blir vektlagd i vurderinga. Rektor kjenner skolen godt, og stoler på at dette arbeidet blir gjort, men har ingen særlege rutinar for å kontrollere dette. Rektor skal sikre at opplæringa dekkjer alle kompetansemåla på hovudtrinnet / i faget og dei individuelle opplæringsmåla i IOP. I arbeidet med «Vurdering for læring» har skolen utarbeida ei kompetansetrapp som fordeler dei ulike kompetansemåla i LK 06 på ulike steg, men der nokre av måla repeterast på kvart steg. Skolen er ikkje i mål med å utarbeide dette for alle fag. Rektor har tett kontakt med det daglege arbeidet på skolen og har god innsikt i korleis personalet jobbar. Det er lagt til rette for fleire samarbeidsforum, og rektor deltek i mange av desse møta. Dei læreverka som er i bruk på skolen er vurdert i forhold til kompetansemåla i LK 06, og er med å sikre at alle kompetansemåla er dekt. Rektor går gjennom alle IOP-ane og årsrapportane ved skolen, og deltek jamleg i møter om enkeltelevar. 7

8 Alle elevar som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Alle elevar med vedtak om spesialundervisning har ein individuell opplæringsplan. Det utarbeidast ein IOP for hausten og ein for våren. Innhaldet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjeld innhaldet i opplæringa og synleggjere eventuelle avvik frå LK06. IOP-en må ha eigne mål for opplæringa når eleven si opplæring vik av frå LK06, og skolen må ha ein innarbeidd framgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordna med planane for den ordinære opplæringa (klassen). Sakkunnig tilråding er utgangspunktet for enkeltvedtak om spesialundervisning. Det er kontaktlærar i samarbeid med spesiallærar og PPT som utarbeider individuell opplæringsplan på grunnlag av desse dokumenta. Skolen har månadleg faste møte med PPT. På denne måten sikrar skolen samsvar mellom IOP og enkeltvedtak. Når det er behov for eigne mål for opplæringa, går dette fram av IOP. Samarbeid mellom lærarar og assistentar er fastlagt på arbeidsplanen kvar veke. Det er klassas vekeplan som er utgangspunktet for gjennomføring av spesialundervisninga i dei fleste tilfelle. Spesialundervisninga gjennomførast med tilpassingar til klassas plan. 3.3 Fylkesmannens vurderingar Skolen har stor merksemd på læreplanarbeidet, særleg gjennom å delta i «Vurdering for læring», og det er sett av tid til dette arbeidet i ulike møteplassar gjennom veka. Sjølv om lokale årsplanar og periodeplanar ikkje blir utarbeidd etter ein felles mal, er det Fylkesmannen si vurdering at dei planane som nyttast, og det arbeidet lærarane gjer, fyller kravet om å knyte innhaldet i undervisninga til kompetansemåla i læreplanverket. Rekor sikrar dette gjennom å sette av tid, legge til rette for arbeidet og delta i det daglege. Planar er gjort kjende på skolen sine heimesider. På den same måten sikrar rektor at elevane blir gjort kjende med mål for opplæringa. Dei planane som er i bruk syner kompetansemål knytt til tema for undervisninga på ein tilfredsstillande måte. Gjennom intervjua blir det og synt til at det er vanleg at mål for undervisninga presenterast munnleg for elevane, og at det blir skrive på tavla. Kva det blir lagt vekt på i vurderinga av elevane sitt arbeid, blir også gått gjennom med elevane i samband med oppstart av nye tema og i forkant av prøver og testar. Gjennom arbeidet i «Vurdering for læring» har skolen hatt stor merksemd på det langsiktige arbeidet med kompetansemåla. Dei legger vekt på å bruke god tid, på progresjon og «spiralprinsippet» i læringsarbeidet. Det vert utarbeida «kompetansetrapp» som syner fordeling av kompetansemåla og kva for mål som det skal jobbast med på fleire trinn. Lærebøker blir mykje brukt, og dei er valt m.a. med tanke på å dekkje alle kompetansemåla. Fylkesmannen vurderer dette til å sikre at alle kompetansemåla blir dekt. Alle elevar som har vedtak om spesialundervisning har ein individuell opplæringsplan. Desse er utarbeidde på grunnlag av sakkunnig vurdering og enkeltvedtaka. Av dei tilsende eksemplane ser Fylkesmannen at det er samsvar mellom sakkunnig vurdering, enkeltvedtak og IOP. Det går og fram at det er gitt eigne mål for opplæringa ev eleven der dette er nødvendig, men Fylkesmannen vil likevel anbefale at det blir gjort enda tydelegare både i enkeltvedtak og i IOP der desse eigne måla avvik frå LK 06. Det er lagt til rette for eit tett og godt samarbeid på klassestega, mellom kontaktlærar, spesiallærar og assistentar. Alle elevar deltek i utgangspunktet i klassa, og ev. særleg 8

9 tilrettelegging og tilpassingar har dette som grunnlag. Skolen har gode rutinar for å samordne spesialundervisninga med den ordinære undervisninga i klassa. 3.4 Fylkesmannens konklusjon Gjennom dei dokumenta som er framlagt og gjennom intervju, finn Fylkesmannen det sannsynleggjort at Sødorp skole sitt arbeid med opplæringa i fag oppfyller dei krav som går fram av opplæringslova med føresegner. Opplæringslova 2-3 fjerde ledd jf. forskrift til opplæringslova 1-1 og 3-1 fjerde ledd og oppll. 5-1 andre ledd og 5-5 fyrste ledd. 4. Undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte 4.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skolens arbeid med undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte av opplæringa. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og/eller i forskrift til opplæringslova krava er knytte til. Elevane skal få rettleiing i kva for kompetansemål frå LK06 eller mål i IOP-en som opplæringa er knytt til. Elevane skal bli kjende med måla for opplæringa, jf. forskrift til opplæringslova 3-1. Dette gjeld for alle årstrinn og gjeld òg for elevar med individuelle mål i ein IOP. Elevane skal bli i stand til å forstå kva dei skal lære, og kva som er formålet med opplæringa. Lærarane gjennomfører opplæringa og må kommunisere dette til elevane. Elevane skal få rettleiing i kva det blir lagt vekt på i vurderinga i faget. Eleven skal kjenne til kva som blir vektlagt i vurderinga av hans eller hennar kompetanse, jf. forskrift til opplæringslova 3-1. Det inneber at elevane skal kjenne til kva som kjenneteiknar ulik grad av kompetanse, og kva det blir lagt vekt på i vurderinga av ein prestasjon. Kravet til at det skal vere kjent for eleven, inneber at det ikkje held at informasjonen ligg på Internett, eller at ein kan få informasjonen ved å spørje læraren. Lærarane må kommunisere grunnlaget for vurderinga til elevane. Elevane skal få tilbakemeldingar på kva dei meistrar, og rettleiing i kva dei må gjere for å auke sin kompetanse. Vurderinga undervegs i opplæringa skal gje god tilbakemelding og rettleiing til eleven og vere ein reiskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringslova 3-2 og Undervegsvurdering skal medverke til at eleven aukar sin kompetanse i fag, jf. forskrifta Undervegsvurderinga skal elevane få løpande og systematisk, ho kan både vere skriftleg og munnleg, skal innehalde grunngjeven informasjon om kompetansen til eleven og skal gjevast med sikte på fagleg utvikling. Elevane skal involverast i vurderinga av eige læringsarbeid. Elevane skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling, jf. forskrift til opplæringslova Lærarane må syte for at elevane blir involverte i dette. Eleven si eigenvurdering skal vere ein del av undervegsvurderinga. 9

10 Elevane skal frå og med 8. årstrinn få halvårsvurderinga utan karakter midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikkje er avslutta. Skolen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at lærarane i halvårsvurderinga gjev informasjon om elevane sin kompetanse i faga og rettleiing om korleis elevane kan auke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er ein del av undervegsvurderinga og skal uttrykkje eleven sin kompetanse knytt til kompetansemåla i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringslova Halvårsvurdering skal òg gje rettleiing i korleis eleven kan auke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering utan karakter skal elevane få gjennom heile grunnopplæringa. Dette gjeld alle elevar uavhengig av vedtak og type opplæring. Vurderinga kan vere både skriftleg og munnleg. Frå og med 8. årstrinn skal halvårsvurdering både med og utan karakter gjennomførast midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikkje blir avslutta. Halvårsvurderinga med og utan karakter speiler da den same kompetansen. Skolen må gjennomføre halvårsvurderinga utan karakter på riktige tidspunkt og ha ein innarbeidd framgangsmåte slik at innhaldet i vurderinga er i samsvar med forskrifta. Skolen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at årsrapporten inneheld ei vurdering av utviklinga til eleven ut frå måla i IOP-en. For elevar med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og utan karakter, ein gong i året utarbeide ein skriftleg rapport. Rapporten skal mellom anna gje vurdering av eleven si utvikling i forhold til måla i IOP, jf. opplæringslova 5-5. Skolen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at elevane får årsrapportar på riktige tidspunkt og at årsrapportar har eit innhald i samsvar med forskrifta. 4.2 Fylkesmannens undersøkingar Grunnlaget for Fylkesmannens undersøkingar og vurderingar av Sødorp skole sitt arbeid med undervegsvurdering for å auke elevane sitt læringsutbytte, er nemnt under kap. 3 Skulens arbeid med opplæringa i fag. Men også samtale med fem elevar om dette temaet, og utdrag frå elevundersøkinga hausten 2015 er med som grunnlag for våre vurderingar. Elevane skal få rettleiing i kva for kompetansemål frå LK06 eller mål i IOP-en som opplæringa er knytt til. Årsplanar og periodeplanar/vekeplanar har utgangspunkt i kompetansemåla i læreplanane. Dei blir sendt med elevane heim og lagt på skolen si heimeside. Lærarane er opptekne av å snakke med elevane om kompetansemål, og gjer dette ved oppstart av arbeidsøkter og undervegs i opplæringa; kompetansemål for dei enkelte tema og kompetansemål for veka. Elevane skal få rettleiing i kva det blir lagt vekt på i vurderinga i faget. På same måte som dei blir gjort kjende med mål for opplæringa, blir elevane rettleia i kva det blir lagt vekt på i vurderinga i faget. Dei konkrete måla for undervisningsperioden eller temaet, vil gjerne vere det same som det blir lagt vekt på i vurderinga. Det er ingen felles fast mal for desse planane. 10

11 Elevane skal få tilbakemeldingar på kva dei meistrar, og rettleiing i kva dei må gjere for å auke sin kompetanse. I eigenvurderingane frå rektor og lærarar blir det skrive at tilbakemeldingar på status og framovermeldingar har hatt fokus gjennom «Vurdering for læring». Underlagsdokumentasjonen frå dei ulike faglærarane i form av ulike skjema for tilbakeog framovermeldingar, - også eksempel på utfylte skjema, viser ein slik praksis. Dei skriv at praksisen er mest synleg ved ulike prosjekt / større arbeid kor elevane får vite kriteria på førehand. Det kjem også fram av eigenvurderingane frå lærarane at dei gjev tilbakemeldingar på kva elevane meistrar, og kva dei skal gjere for å auke kompetansen sin, først og fremst munnleg undervegs i undervisninga. For eksempel: «Dette er bra! Men har du tenkt på at du kan gjere det slik eller sånn eller dette også?» Det blir også gjeve skriftlege tilbakemeldingar i elevbøker, i samband med prøvar og testar. Elevane skal involverast i vurderinga av eige læringsarbeid. Lærarane bruker ulike arbeidsmåter for å involvere elevane. Nokre gonger har dei «læringspartnar» og andre gonger gjer dei kvarandre tilbakemelding på framføringar ut frå gitte kriterie som er utarbeida i saman med elevane. Elevane har også ei mappe der dei har samla eige arbeid frå heile skuletida. Dette er arbeid dei sjølve har plukka ut og vurdert som godt. Ved utgangen av 7. klasse har dei ei «skrytemappe» med mye av det dei sjølve har vurdert som det beste frå fleire fag. Skolen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at lærarane i halvårsvurderinga gjev informasjon om elevane sin kompetanse i faga og rettleiing om korleis elevane kan auke kompetansen sin. Sødorp skole har rutinar for halvårsvurdering i slutten av oktober og i mars/april. Vurderingane vert formidla i samtale med foreldra og eleven. På førehand er det gjennomført utviklingssamtalar med elevane. I forkant av desse samtalene har elevane fylt ut eit skjema som skal være utgangspunkt for samtalene. Lærarane har ein felles mal for elev- og foreldresamtaler. Hovedfokus i halvårsvurderinga er meistring og kompetanse i fag. Skolen legg vekt på at alle elevar skal få positive tilbakemeldingar. Men det blir og utarbeidd målark der det blir sett opp mål for kva eleven må jobbe med framover for å auke kompetansen sin. Skolen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at årsrapporten inneheld ei vurdering av utviklinga til eleven ut frå måla i IOP-en. Ein lærar har ansvar for å skrive årsrapport, og samarbeider både med dei andre lærarane som har eleven og foreldra om dette. Dei innsente eksempla syner at årsrapportane er lagt inn i same mal som dei individuelle opplæringsplanane, og vurdering av utvikling og måloppnåing kjem i ei eiga kolonne. 4.3 Fylkesmannens vurderingar Det er Fylkesmannen si vurdering at elevane ved Sødorp skole i tilstrekkelg grad får rettleiing i kva som er målet for opplæringa. Både gjennom vekeplanane, men kanskje særleg ved munnleg gjennomgang ved oppstart av ei undervisningsøkt. Også med høve til kva som blir lagt vekt på i vurderinga i faget, er det samtalane med elevane og den munnlege gjennomgangen som betyr mest. Dei års- og vekeplanane som er lagt fram for tilsynet ser ikkje ut til å være lagd etter ein felles mal, og dei er noko ulike, særleg på 11

12 det å syne kva det vil bli lagt vekt på i vurderinga. Fylkesmannen vil foreslå at skolen arbeider vidare med å finne ein felles mal for dei lokale års- og periodeplanane. Undervegsvurderinga skal elevane få løpande og systematisk, ho kan både vere skriftleg og munnleg og skal gjevast med sikte på fagleg utvikling. Det er vårt inntrykk at skolen og lærarane har stor merksemd på å auke kvaliteten på undervegsvurderinga, særleg det å rettleie elevane i kva dei må gjere for å auke kompetansen. Dette heng tydeleg saman med det arbeidet dei gjer i «Vurdering for læring». Det kan synes som graden av å involvere elevane i vurderinga av eige arbeid er noko ulikt frå fag til fag. Men også her arbeider skolen med å utvikle større involvering og engasjement. Gjennom intervju er det synt til fleire døme på ulike måter å involvere elevane på, både i den daglege undervegsvurderinga og i samband med halvårsvurdeing. Også her vil Fylkesmannen oppmode skolen til å utvikle og forbetre dette arbeide. Sødorp skole har rutiner for utviklingssamtalar og elev- foreldresamtalar, og det ligg føre malar for dette arbeidet. Fylkesmannen vurderer dette arbeidet som å tilfredstille krava til halvårsvurdering i vurderingsføresegna. Rutinane for årsrapport følgjer felles mal for IOP og årsrapport, og er etter Fylkesmannen si vurdering tilfredsstillande. 4.4 Fylkesmannens konklusjon Sødorp skole dokumenterar at arbeidet med undervegsvurdering for å auke elevane sitt læringsutbytte er tilstrekkelig til å oppfylle krava i opplæringslova og føresegnene. Forskrift til opplæringslova 3-1 fjerde ledd, 3-2 jf fyrste ledd, 3-12 og 3-13 og oppll. 5-5 andre ledd. 5. Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning 5.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skolens arbeid med undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og i forskrift til opplæringslova krava er knytte til. Skolen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at lærarane systematisk og løpande vurderer om alle elevane har tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Læraren skal, som ein del av undervegsvurderinga, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, jf. forskrift til opplæringslova Skolen må ha ein kjent og innarbeidd framgangsmåte slik at lærarane systematisk og løpande vurderer om elevane har tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Skolen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at arbeidsmåtar, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elevar som ikkje har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, og skolen må vurdere og eventuelt gjennomføre tiltak innafor tilpassa opplæring. 12

13 Alle elevar har krav på tilpassa opplæring, jf. opplæringslova 1-3. Dersom ein elev ikkje har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innafor det ordinære opplæringstilbodet, jf. opplæringslova 5-4. Skolen må sjå på om tiltak knytte til arbeidsmåtar, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan medverke til at eleven får tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Framgangsmåten for dette må vere kjent og innarbeidd. Dette skal skolen gjere før eleven eventuelt får tilvising til PPT for ei sakkunnig vurdering med tanke på spesialundervisning. Skolen må ha ein innarbeidd framgangsmåte for å vurdere om elevane har behov for spesialundervisning, og sikre at lærarane melder behov for spesialundervisning til rektor. I nokre tilfelle vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringslova 5-4 konkludere med at eleven ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av opplæringa innafor det ordinære opplæringstilbodet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringslova 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gje spesialundervisning blir starta så snart som mogleg etter at behovet for dette er avdekt. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om ein elev treng spesialundervisning og å melde frå til rektor når det er behov for det, jf. opplæringslova 5-4. Skolen må ha ein framgangsmåte som er kjent og innarbeidd blant lærarane slik at dei vurderer og melder behov for spesialundervisning. 5.2 Fylkesmannens undersøkingar Skolen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at lærarane systematisk og løpande vurderer om alle elevane har tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Skolen har ein oversikt over kartleggingsprøver og testar og når dei skal gjennomførast. Det er faglærar og kontaktlærar som har ansvaret for gjennomføringa. I tillegg kjem dei obligatoriske prøvene frå Utdanningsdirektoratet. Resultatet frå prøvene blir drøfta i samarbeidsmøte på klassesteget og evt. med rektor. Kollegiet har heile tida ein diskusjon om korleis dei bør jobbe for å auke læringsutbytte, og om dei skal endre arbeidsmåtar. Skolen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at arbeidsmåtar, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elevar som ikkje har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, og skolen må vurdere og eventuelt gjennomføre tiltak innafor tilpassa opplæring. Når lærarane er bekymra for utbytte til enkeltelevar, blir det gjennomført ytterlegare testing. M.a. fordi ulike prøveformer kan gje ulike resultat. Desse elevane blir drøfta med lærarane på klassesteget og med rektor og inspektør. For nokre er det også tett kontakt med heimen på dette stadiet. Skolen har kvar månad møte med ein fast kontakt i PP-tenesta. Her kan lærarane få rettleiing i høve til læringsmiljø og arbeidsmåtar og ev. tiltak. PPT gjennomfører også observasjon i klassane. Eksempel på tiltak innafor ramma av tilpassa opplæring er reknekurs, lesekurs i periodar, eller meir bruk av konkretar og bruk av «Tempolex». Skolen må ha ein innarbeidd framgangsmåte for å vurdere om elevane har behov for spesialundervisning, og sikre at lærarane melder behov for spesialundervisning til rektor. Alle elevar som skårer under kritisk grense på kartlegging i steg, eller dei lærarane er bekymra for, blir drøfta med rektor og inspektør. Dei blir og drøfta med PPT. 13

14 Når det er aktuelt å melde behov for sakkunnig utgreiing, må skulen fylle ut meldingsskjema til PPT. I ein pedagogisk rapport må dei gjere greie for kva for testar og kartleggingar skolen har gjennomført, og kva for tiltak som har vært prøvd ut. 5.3 Fylkesmannens vurderingar Sødorp skole har rutinar for å kartlegge elevane sitt læringsutbytte, og resultata blir vurderte i møte mellom lærarane på klassesteget. Dei har ein løpande diskusjon om arbeidsmåtar og tiltak. Det er Fylkesmannen si vurdering at desse rutinane er tilstrekkelege for å vurdere om elevane har tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Skolen gjennomfører ytterlegare kartlegging av enkeltelevar ved behov. Desse elevane blir og drøfta med rektor og skolen si PPT-kontakt og med foreldra. Endra arbeidsmåter og særlege tiltak blir vurdert. Når det blir vurdert at ein elev kan ha behov for spesialundervisning blir dette meldt til rektor og på eige skjema til PP-tenesta. Her må skolen gjere greie for kva for testar som er gjennomførte og kva for tiltak som er prøvd ut. Foreldra må skrive under på at dei er einige i melding til PPT. Intervju med lærarar og rektor stadfester at desse rutinane blir følgde av både leiing og personalet ved skolen. 5.4 Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen i Oppland finn det sannsynleg at Sødorp skole oppfyller opplæringslova sine krav til undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning. Føresegnene 3-11 fjerde ledd jf. oppll. 1-3 jf. 5-1 og Vurdering av behov for særskild språkopplæring 6.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skolens arbeid med å vurdere behov for særskild språkopplæring. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og i forskrift til opplæringslova krava er knytte til. Skolen må ha ein innarbeidd framgangsmåte for å kartleggje elevane sine ferdigheiter i norsk. For elevar med behov for særskild norskopplæring må ein innarbeidd framgangsmåte sikre at det blir vurdert om eleven òg har behov for morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring. Elevar i grunnopplæringa med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkelege ferdigheiter i norsk til å følgje den ordinære opplæringa på skolen, jf. opplæringslova [ 2-8 eller 3-12]. Om nødvendig har elevane òg rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Kommunen har ansvaret for at kartlegginga av norskferdigheitene til eleven blir gjord før vedtaket om særskild språkopplæring. I dei fleste tilfella er det skolen som gjennomfører kartlegginga. Skolen må òg vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Skolen må ha ein kjent og innarbeidd framgangsmåte som sikrar dette. Elevar med vedtak om særskild språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheiter undervegs i opplæringa. Skolen skal òg kartleggje eleven undervegs i opplæringa når eleven får særskild språkopplæring, jf. opplæringslova [ 2-8 eller 3-12]. Dette for å vurdere om eleven 14

15 har tilstrekkelege ferdigheiter i norsk til å følgje den vanlege opplæringa på skolen. Skolen må gjere ei individuell vurdering av tidspunktet for dette. 6.2 Fylkesmannens undersøkingar Skolen må ha ein innarbeidd framgangsmåte for å kartleggje elevane sine ferdigheiter i norsk. For elevar med behov for særskild norskopplæring må ein innarbeidd framgangsmåte sikre at det blir vurdert om eleven òg har behov for morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring. Skolen har lagt fram mal for tre ulike karteggingsprøver som skolen bruker i dette arbeidet, og eit eksempel på vedtak om særskild norskopplæring. Eigenvurderingane spriker på dette punktet, og det er ikkje lagt fram skriftlege rutinar eller liknande. Elevar med vedtak om særskild språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheiter undervegs i opplæringa. Det er ikkje lagt fram dokumentasjon for tilsynet som syner at slik kartlegging blir gjort. 6.3 Fylkesmannens vurderingar Frå førebels rapport: Skolen har elevar med anna morsmål enn norsk og samisk, og det ingen grunn til å tru at desse elevane ikkje får særskild norskopplæring, men det er Fylkesmannen si vurdering at systematikken rundt dette arbeidet ikkje er tilfredsstillande. Det er ingen skriftlege rutinar og eigenvurderingane frå lærarane og rektor på dette punktet er teikn på at det ikkje ligg føre ein innarbeidd framgangsmåte. Det blir opplyst at skolen ikkje har morsmålsopplæring eller tospråkleg fagopplæring, men det er ikkje synt til kva for vurderingar som er gjort rundt dette. I det innsendte enkeltvedtaket er ikkje morsmålsopplæring eller tospråkleg fagopplæring nemnt. Fylkesmannen vil presisere at det er eit krav at ein skal ta konkret stilling til om desse elevane på individuelt grunnlag også har behov for morsmålopplæring eller tospråkleg fagopplæring, og det skal grunngjevast kvifor ikkje slikt tilbod blir gitt. Kartlegging av dugleik i norsk undervegs i opplæringa er nødvendig for å sjå til at elevar med særskild språkopplæring lærer norsk, og for å kunne vurdere når dei eventuelt skal over i ordinær norskopplæring. Fylkesmannen kan ikkje sjå at Sødorp skole har rutinar eller innarbeidd framgangsmåte på dette område. Vi har heller ikkje fått sjå eksempel på vedtak om opphør av særskild språkopplæring. I tilsvar frå kommunen etter førebels rapport, melder kommunen om at følgjande tiltak er sett i verk: 1. Ny og revidert kommunal rutine for å ta imot nye minoritetsspråklege elevar og foreldre. Rutinen beskriv samarbeid med foreldre herunder informasjon om retten til særskild språkopplæring og at eleven får vurdert behovet sitt for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Vidare tek rutinen opp i seg vurderingar knytt til overgang til ordinær norskopplæring. På bakgrunn av endringar som er gjort i rutinen for å ta i mot nye minoritetsspråklege elevar og foreldre, ser vi at skulen og kommunenivå har gjort grep for å rette opp dei svakheitene i systemet vi peika på i førebels rapport, og som er sitert over. Fylkesmannen finn det no sannsynleggjort at Nord-Fron kommune og skulane vil oppfylle dei minoritetsspråklege elevane sine rettar om å få vurdert morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring. 15

16 6.4 Fylkesmannens konklusjon Sødorp skole oppfyller opplæringslova sine krav til vurdering av retten til særskild språkopplæring. Herunder retten til morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring. Oppll Avslutning av tilsynet Fylkesmannen har ikkje avdekka lovbrot ved tilsynet. Tilsynet blir med dette avslutta. [Sign.] 16

17 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget Følgjande dokument inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: Frå RefLex: Vedlegg 1 Måndag og tysdag vår 2015 Vedlegg 2 Elevundersøkinga- rapport 2015 Vedlegg 3 Kompetansetrapp matte Vedlegg 4 Lokal læreplan i norsk 5-7-trinn Vedlegg 5 Lokal læreplan i norsk 3-4-trinn Vedlegg 6 Vurdering og læring- rapport - elevundersøkinga 2015 Vedlegg 7 Mestring- elevundersøkinga Vedlegg 8 Ansvarsskjema 7. klasse Vedlegg 9 1. klasse Vedlegg 10 Mappeinnhald 7.klasse Vedlegg 11 Elevsamtale for 1 Vedlegg 12 Elevsamtaleark nn Vedlegg 13 Spørsmål til elevsamtaler nov 2015 Vedlegg 14 Vurdering Vedlegg 15 Fredag Vedlegg 16 Muntleg kartleggingsprove for minoritetsspråklige Vedlegg 17 Skriftlig kartleggingsprove for fleirkulturelle 3-4 Det vart gjennomført tilsyn på staden 25. februar 2016 Det var intervju med rektor, ei lærargruppe og ei elevgruppe Dokumentasjon i tilsvaret frå Nord-Fron kommune etter førebels rapport: Vedlegg 18 Rutine for å ta imot nye minoritetsspråklege elevar og føresette Vedlegg 19 Mal enkeltvedtak om særskild språkopplæring 17