Provided by Standard Online AS for Multiconsult AS

Transkript

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29 0 Generelt Generelt om passivhus Valg og konsekvenser Byggforskserien Byggdetaljer desember Lastet ned av Multiconsult ASA SINTEF Byggforsk: Ettertrykk forbudt 01 Innhold Denne anvisningen gjør rede for faktorer som har betydning for å oppnå passivhusstandard for bygninger ved norske forhold, se fig 01. Anvisningen omtaler valg og konsekvenser på et overordnet nivå. Den tar også for seg roller og oppgaver for den enkelte aktør og hensyn ved prosjektering av nybygg og løsninger. Konkrete og detaljerte beskrivelser og løsninger fins i Byggforskserien for øvrig. Dokumentasjon av passivhus er beskrevet i Byggdetaljer Dokumentasjon av passivhus og lavenergibygninger i henhold til NS 3700 og Anvisningen har hovedfokus på større bygninger, men prinsippene gjelder også for småhus. Se også [951]. 1 Bakgrunn 11 Passivhus i Norge Passivhus er kjent som bygninger med veldig lavt energibehov og godt inneklima. I Norge er kriteriene for passivhus for henholdsvis boligbygninger og yrkesbygninger gitt i NS 3700 og NS Konseptet for passivhus er utviklet i Tyskland. 12 Begreper Totalt netto energibehov er den energien bygningen trenger i drift, og som det stilles krav til i forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10), se fig. 12. Det inkluderer ikke energi til å dekke systemtap ved distribusjonen av energien i bygningen. Netto energibehov er altså uavhengig av type energiforsyning. Netto energibehov for oppvarming og kjøling er to av energipostene i bygningens totale netto energibehov som det stilles krav til for passivhus, se fig. 12. Levert energi er den energien som må tilføres bygningen, det vil si totalt netto energibehov pluss energibehov til å dekke opp for tap i varme-/kjøledistribusjonen i bygningen, og fratrukket energi fra omgivelsene (varmepumper, solenergi m.m.), se fig. 12. Energikarakteren i energimerkesystemet baserer seg på levert energi. Systemtap betyr tap av varme eller kjøling i distribusjonssystemet i bygningen, mellom sentral eller der energiforsyningen kommer inn i bygningen, og varme-/kjølepunkt. Levert energi er den energien som må kjøpes eller tilføres bygningen. Fig. 01 De viktigste prinsippene som utgangspunkt for å oppnå passivhusstandard Fig. 12 Forklaring på noen energibegreper 13 Prinsipper for å oppnå passivhusstandard Et utgangspunkt for å oppnå passivhusstandard er å følge prinsippene som vist i fig. 01. Det er likevel visse frihetsgrader, spesielt for yrkesbygninger, til å utforme bygningene med mer komplekse former. Bruk av glass i fasaden på en mer utstrakt måte er også mulig ved gjennomtenkt utforming, plassering og orientering. 14 Krav For å oppnå passivhusstandard i henhold til NS 3700 og NS 3701 er det en rekke krav en bygning må tilfredsstille, se tabell 14. Minstekravene til enkeltverdier er verdier som ikke kan overskrides ved omfordeling. Vanligvis må flere av verdiene være bedre enn minstekravene for at maksimumskravene skal tilfredsstilles.

30 Tabell 14 Krav til passivhus i henhold til NS 3700 og NS 3701 Maksimumskrav Netto energibehov til oppvarming av rom og ventilasjonsluft Netto energibehov til kjøling Varmetap fra bygningens klimaskjerm Energiforsyning Minstekrav til enkeltverdier U-verdi for dører og vinduer Normalisert kuldebroverdi for hele bygningen Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner SFP-faktor (vifteeffekt) for ventilasjonsanlegg Grenseverdiene avhenger av bygningskategori, areal og lokalt klima. 1) 0,80 W/m 2 K 0,03 W/m 2 K 80 % 1,5 kw/(m 3 /s) Lekkasjetall ved 50 Pa 0,60 h -1 Energibehov og behovsstyring for belysning (kun yrkesbygninger) 1) Se Byggdetaljer Avhengig av bygningskategori byggeteknikk / prinsipp for klimaskjerm for å redusere kuldebroer og gi tilstrekkelig lufttetthet ekstra kostnader (mer detaljert prosjektering, oppfølging i byggeprosessen, andre løsninger og materialer, andre/flere tekniske installasjoner og styringssystemer) mulighet for tidvis utvendig kondens for vinduer med lite skjerming type og omfang av solskjerming type belysning (yrkesbygninger) omfang av styringssystemer for belysning og ventilasjon størrelse på ventilasjonsanlegg og -kanaler, kanalføring samt plassering av tekniske rom 2 Planleggings- og byggeprosess Lastet ned av Multiconsult ASA SINTEF Byggforsk: Ettertrykk forbudt NS 3700 og NS 3701 stiller krav til energibehov kun til oppvarming og kjøling, i motsetning til TEK10 og energimerkeforskriften, som stiller krav til bygningens totale energibehov. Se fig. 12. Oppvarmings- og kjølebehov skal dokumenteres på grunnlag av lokale klimadata. Spesifikke krav til oppvarming og kjøling avhenger av klimaet på stedet og bygningstype (bolig- eller yrkesbygning). Kriteriene er gitt i NS 3700 for boligbygninger og i NS 3701 for yrkesbygninger. Kravene er nærmere beskrevet i Byggdetaljer Fordeler og konsekvenser 151 Fordeler med passivhus kan være: lavere driftsutgifter på grunn av lavere energibehov ekstra kvalitetssikring av detaljer ved prosjektering og utførelse, og dermed bedre kvalitet bedre komfort, med liten risiko for kaldras eller trekk energisikkerhet på grunn av lavt energibehov enkel og lite plasskrevende varmedistribusjon verdiøkning samfunnsmessig gevinst av lavt energibruk 152 Konsekvenser. Å velge passivhus kan gi konsekvenser for: bygningsform. Arkitektoniske rammebetingelser på grunn av kompakt og enkel bygningsform og begrenset glass- og vindusareal fasadeutforming med hensyn til lavt varmetap og for å unngå overoppheting effektiv plassering av vinduer for å tilfredsstille krav til dagslys glass-/vindusareal, plassering på veggen og fordeling i forhold til himmelretninger areal-/volumtap på grunn av tykkere konstruksjoner 21 Generelt Fasene i et byggeprosjekt er vist i fig. 21. Tabell 21 gir en oversikt over roller og oppgaver i de forskjellige fasene når det gjelder å følge opp nødvendige tiltak for å oppnå passivhus. Fig. 21 Oversikt over faser i et byggeprosjekt 22 Oppstart 221 Tiltakshaver er den som stiller krav om at bygningen skal tilfredsstille passivhusstandard. Passivhuskrav må inkluderes i kravspesifikasjonene for prosjektering og utførelse. 222 Tidspunkt for valg av passivhusstandard som energiambisjon bør være ved oppstart av byggeprosjektet, før skissefasen, se fig. 21 og tabell 21. Årsaken er at krav om passivhusstandard påvirker valg man tar tidlig i planleggings- og byggeprosessen. Nødvendige tilpasninger senere i prosjekteringen kan gi økte byggekostnader. I større prosjekter bør byggherre/tiltakshaver knytte til seg en energirådgiver som kan gi nødvendig informasjon om konsekvenser ved å velge passivhusstandard som ambisjonsnivå. -2-

31 Lastet ned av Multiconsult ASA SINTEF Byggforsk: Ettertrykk forbudt Tabell 21 Oppgaver i de forskjellige fasene av planleggings- og byggeprosessen etter beslutning om passivhusstandard som energiambisjon. Oppgavefordelingen kan variere noe avhengig av entrepriseform og kontrakter. 2. Skissefase Prosjekteringsleder Arkitekt VVS Bygningsfysiker Øvrige rådgiverfag Utførende Definere passivhusansvarlig i prosjekteringen, se pkt. 231 Oppgaven som passivhusansvarlig ligger vanligvis i en av rollene i prosjekteringsgruppa, for eksempel bygningsfysiker eller egen energirådgiver. Ta hensyn til passivhuskrav mht. bygningsform, plassering på tomt, uttrykk, vindusareal- og plassering, plass til ventilasjonsanlegg, kanaler, tekniske rom m.m. (iht. premissnotat 1) ) Gi innspill om nødvendige egenskaper og utforming som følge av andre hensyn Ta hensyn til passivhuskrav mht. utforming av ventilasjonsanlegg Gi innspill om nødvendige egenskaper og plasshensyn for eget fag Gi innspill om aktuelle løsninger for isolering Gi innspill om prinsipper og hensyn for å oppnå tilstrekkelig lav normalisert kuldebroverdi Ev. lage første utkast til kuldebroregnskap Ta hensyn til passivhuskriterier i prosjekteringen (iht. premissnotat 1) ) Gi innspill om nødvendige egenskaper og plasshensyn for eget fag 3. Forprosjekt Prosjekteringsleder Arkitekt VVS Bygningsfysiker Øvrige rådgiverfag Utførende Som skissefasen Følge opp passivhuskrav i prosjektering iht. premissnotat Gi innspill om nødvendige egenskaper og utforming som følge av andre hensyn Utform planløsning med hensyn temperatursoner Følge opp passivhuskrav i prosjektering iht. premissnotat Gi innspill om nødvendige egenskaper og utforming som følge av andre hensyn Sikre godt inneklima ved å gjennomføre inneklimasimulering Gi føringer for prinsipper for isolering, kuldebroløsninger, lufttetting og fuktsikring Andre utkast til kuldebroregnskap Som skissefasen 4. Detaljprosjekt Prosjekteringsleder Arkitekt VVS Bygningsfysiker Øvrige rådgiverfag Utførende Som skissefasen Følge forutsetninger i energiberegning og kuldebroregnskap i detaljprosjekteringen Utarbeide tilstrekkelig antall presise detaljtegninger som viser tettedetaljer Endres prosjekterte løsninger for bygningen eller installasjoner, må man kontrollere om det er i strid med forutsetninger og om det påvirker andre fag. Avtales med passivhusansvarlig Kontrollere detaljtegninger mht. bygningsfysiske forutsetninger (lufttetting, kuldebroer, U-verdier, fuktsikring) Dokumentere normalisert kuldebroverdi ved beregning Endres prosjekterte løsninger for bygningen eller installasjoner, må man kontrollere om det er i strid med forutsetninger og om det påvirker andre fag. Avtales med passivhusansvarlig 5. Byggefase Prosjektleder Arkitekt VVS Bygningsfysiker Øvrige rådgiverfag Utførende Definere passivhusansvarlig i byggefasen Avklare nødvendig grensesnitt mellom fagene Sørge for luftlekkasjetest Sikre at nødvendig kontroll av fukt gjennomføres Inkludere krav som følge av passivhusstandard ved oppfølging på byggeplass Inkludere krav som følge av passivhusstandard ved oppfølging på byggeplass Inkludere krav som følge av passivhusstandard ved oppfølging på byggeplass Sette seg inn i passivhuskrav som angår eget fag Få informasjon om spesielle hensyn Utføre iht. prosjektering 6. Ferdig bygning Prosjektleder Arkitekt VVS-rådgiver Bygningsfysiker Øvrige rådgiverfag Utførende Sikre at nødvendig dokumentasjon foreligger, inkl. rapport for energiberegning, luftlekkasjer/- termografering og kuldebroer 1) Inkludere informasjon relevant for passivhus i FDV-dokumentasjon Inkludere informasjon relevant for passivhus i FDV-dokumentasjon Premissnotatet utarbeides og oppdateres av passivhusansvarlig, se tabell 231 Inkludere informasjon relevant for passivhus i FDV-dokumentasjon Inkludere informasjon relevant for passivhus i FDV-dokumentasjon -3-

32 Lastet ned av Multiconsult ASA SINTEF Byggforsk: Ettertrykk forbudt 23 Skissefase og forprosjekt 231 Ansvarsfordeling. En av deltakerne i prosjekteringsgruppa må få oppgaven som passivhusansvarlig. Vedkommende har ansvaret for å definere nødvendige egenskaper for å oppnå passivhusstandard, samt å følge opp kriteriene i prosjekteringsfasen, se tabell 231. Denne rollen kan innehas av arkitekt, egen energirådgiver, bygningsfysiker eller VVS-rådgiver. Tabell 231 Oppgavene til passivhusansvarlig 2. Skissefase Definere egenskaper for å oppnå passivhusstandard Bruke energiberegning som verktøy Informere prosjekteringsgruppa om krav og nødvendige hensyn Få innspill fra rådgivere og arkitekt om mulig løsning for deres prosjektering Koordinere fagene og sikre samarbeid Lage premissnotat 3. Forprosjekt Som skissefasen Oppdatere premissnotat på grunnlag av nye forutsetninger og oppklaringer 4. Detaljprosjekt Følge opp kriteriene for passivhusstandard Revidere energiberegningen hvis endringer i prosjekterte løsninger avklar med involverte fag og kontroller mot energikrav Informere prosjekteringsgruppa om nye hensyn Koordinere fagene og sikre samarbeid Oppdatere premissnotat hvis behov 5. Byggefase Informere om og følge opp spesielle hensyn på byggeplass mht. passivhuskrav, som tettedetaljer og kuldebroer Følge opp at utførelsen er iht. prosjekterte løsninger 6. Ferdig bygning Samle dokumentasjon som kreves for passivhus (rapport for energiberegning, luftlekkasjer/termografering og kuldebroer), og eventuelt bilder 232 Involvering av fag. Arkitekten må ta hensyn til passivhusstandard tidlig fordi det kan påvirke bygningsform, uttrykk og plassering på tomta, se pkt. 3. Passivhusstandard kan kreve større plass, for eksempel til ventilasjonsanlegg, se pkt. 6. Siden de ulike fagenes design kan påvirke hverandres løsninger, må også alle rådgiverfag involveres i tidligfase. 233 Samarbeid, informasjon og premissnotat. Passivhusansvarlig informerer prosjekteringsgruppa om nødvendige hensyn, sikrer samarbeid mellom fagene og koordinerer innspill fra rådgivere og arkitekt om mulige egenskaper og løsninger for deres prosjektering. Passivhusansvarlig bør utarbeide et premissnotat for å samle nødvendig informasjon til prosjekteringsgruppa. 234 Nødvendige egenskaper og energiberegning. For å avklare om bygningen er kompakt nok eller hva som kreves av egenskaper for klimaskjerm og tekniske installasjoner med valgt bygningsform, setter man opp en energiberegning. En første energiberegningsmodell bør etableres i skissefasen. I forprosjekt, og senere detaljprosjekt, justerer man energiberegningsmodellen ut fra innspill fra arkitekt og rådgivere etter hvert som man gjør konkrete valg. 24 Detaljprosjekt 241 Ansvarsfordeling. Som i skissefase og forprosjekt får en av deltakerne i prosjekteringsgruppa rollen som passivhusansvarlig, med ansvar for å følge opp passivhuskrav i detaljprosjekteringen, se pkt Oppfølging av passivhuskrav. Alle rådgivende ingeniører i de forskjellige fagene må forholde seg til beregningsforutsetningene i energiberegningen ved videre prosjektering. Man kan endre egenskaper ved bygningen eller installasjonene i detaljfasen, med mindre annet er spesifisert i kravspesifikasjonen. Man må da sikre at kravene til passivhusstandard fortsatt er overholdt, samt at det ikke påvirker andre fags design. En oppdatering av energiberegningen viser om kravene fortsatt er overholdt eller om man må gjøre innstramminger på andre egenskaper. 243 Prosjektering. Passivhusstandard stiller strenge krav til blant annet lufttetting og kuldebroløsninger. For passivhus kan det derfor være behov for flere detaljtegninger og mer omfattende og presise beskrivelser enn for andre bygninger. Ansvarlig bygningsfysiker kontrollerer detaljtegningene i nødvendig omfang med hensyn til bygningsfysiske forutsetninger, som lufttetting, kuldebroer, U-verdier og fuktsikring. Normalisert kuldebroverdi for bygningen må man dokumentere ved beregning. Kuldebroverdier for å gjennomføre en slik beregning kan man hente fra Kuldebroatlaset i Byggforskserien, se bks.byggforsk.no, meny «Byggforskserien» og deretter undermeny «Verktøy». For oppfølging av lufttetthet, se Byggdetaljer Byggefase 251 Oppfølging i byggefasen. Krav og løsninger fra prosjekteringsfasen må overføres i byggefasen. God og jevnlig oppfølging på byggeplassen er viktig. 252 Ansvar og grensesnitt. En person hos entreprenøren bør få ansvaret for å følge opp spesielle hensyn ved passivhus i byggefasen. Ansvar og grensesnitt mellom fagene må avklares for kritiske forhold, som for eksempel utforming av detaljer for lufttetting og kontrollmåling av fukt. Spesielt viktig er det å avklare grensesnitt for detaljer og konstruksjoner der to eller flere fag utfører arbeid. Se Byggdetaljer Måling av luftlekkasjer. Passivhusstandardene har strenge krav til flere egenskaper for bygningen. Dette gjelder blant annet luftlekkasjer gjennom klimaskjermen. Lekkasjetall dokumenteres ved måling. Som minimum må man måle på ferdig bygning, men gjerne også i «vindtettfase», det vil si etter at vindsperresjiktet er ferdig montert, men før montering av varmeisolasjon og dampsperresjikt. Se Byggdetaljer og Byggforvaltning Kurs for håndverkere i alle relevante fag sikrer at de er informert om spesielle hensyn ved bygging av passivhus, samt hensikten med løsningene og detaljeringen. -4-

33 Fuktsikring. Bedre isolerte konstruksjoner kan gi tregere uttørking. For passivhus er det spesielt viktig å: ha et system for kontroll av fuktsikring på byggeplass, inkludert ansvarsfordeling beskytte materialer på byggeplass for fukt overvåke luftfuktighet og iverksette tiltak ved behov kontrollere fuktinnhold i materialer som bygges inn. Man må sikre at fuktinnholdet i treverket og annet organisk materiale er tilstrekkelig lavt før montering av dampsperre. Tiltak mot byggfukt i nye bygningskonstruksjoner er omtalt i Byggdetaljer bruke vindsperre med lavest mulig dampmotstand vurdere å bygge under tak (WPS værbeskyttelsessystem), se [952]. Lastet ned av Multiconsult ASA SINTEF Byggforsk: Ettertrykk forbudt 3 Planløsning og utforming 31 Bygningsform Kompakt bygningsform gir mindre overflate og dermed mindre varmetap gjennom klimaskjermen enn mindre kompakt bygningsform. Enkel geometri gir få kompliserte detaljer og dermed redusert risiko for luftlekkasjer, se fig. 31. Enkel geometri gir også færre løpemeter kuldebroer. Terrasser og nivåforskjeller gir kuldebroer og overganger med risiko for luftlekkasjer. Med effektiv planløsning unngår man unødig areal og volum. Fig. 31 Prinsipp med enkel, kompakt bygningsform og planløsning i motsetning til komplisert, mindre kompakt form og planløsning 32 Orientering og plassering Vindutsatte fasader får større infiltrasjon gjennom lekkasjepunkter i klimaskjermen enn mindre vindutsatte fasader. I oppvarmingssesongen reduserer varmetilskudd fra sola oppvarmingsbehovet. Resten av året kan imidlertid varmetilskudd fra sola forårsake overoppheting og stort kjølebehov. Passivhus har kortere oppvarmingssesong enn bygninger bygd i henhold til TEK10. For bygningskategorier med store internlaster og stort kjølebehov kan orientering av vinduer mot øst og nord redusere kjølebehovet. For bygninger med lite kjølebehov kan vinduer mot sør gi ønsket varmetilskudd i oppvarmingssesongen. Plassering av vinduer ses derfor i sammenheng med bygningskategori og klima. Man bruker inneklimasimulering for å avklare akseptabelt soltilskudd, for å unngå overoppheting. Takutstikk, skjerming fra omkringliggende terreng og bygninger samt solskjerming (se pkt. 34) påvirker også varmetilskuddet fra sol og dagslyset, se fig. 32. Fig. 32 Eksempel på hvordan terreng, bebyggelse, vegetasjon m.m. skjermer for energitilskudd fra sol, dagslys og vindpåkjenning. Det bør man ta hensyn til ved plassering og orientering av bygningen på tomta. 33 Vinduer 331 Antall og størrelse. En betydelig del av varmetapet skjer gjennom vinduene, så jo større vindusareal, jo større varmetap. I tillegg utgjør overgang mellom vindu og vegg (eventuelt tak) kuldebro og gir risiko for luftlekkasjer. Flere mindre vinduer i stedet for færre større vinduer med samme totalareal gir større antall løpemeter omkrets rundt vinduer og dermed mer kuldebroer og større risiko for luftlekkasjer, se fig. 331 a og b. De samme vindusformene er vurdert i forhold til dagslys i pkt Dagslys. Passivhus kan ha egenskaper som reduserer dagslysinnslippet innover i bygningen, som kompakt bygningsform (dype rom), beskjedent vindusareal, bedre U-verdi på ruter og tykkere vegger. TEK10 stiller krav til dagslys for oppholdsrom. For passivhus er det derfor viktig å plassere vinduene optimalt med hensyn til å gi dagslys i arealer for varig opphold. Vinduer plassert i nedre del av veggen (opp til 0,8 m høyde) gir minimalt bidrag til dagslyset. Vinduer høyt på veggen er gunstig for dagslysinnslipp. Samtidig må man sikre tilstrekkelig utsyn i henhold til TEK10. Se Byggdetaljer , og

34 Figur 332 a og b viser beregnet dagslysfaktor for to like rom med samme totale vindusareal, men med ulik plassering av vinduene i fasaden. Skjerming fra takutstikk, overhengende balkonger, omkringliggende bygninger, fasader i vinkel ut fra vinduet, solskjerming, trær, terreng og annet som skjermer for vinduet, reduserer også dagslysinnslipp. Se også pkt. 34. Egenskapene til innvendig overflatekledning og eventuelle utvendige skjermende flater påvirker dagslyset i rommet. Trelagsglass har lavere lystransmisjon enn tolagsglass. Solskjermingsbelegg på glass gir reduksjon i lystransmisjon. Lastet ned av Multiconsult ASA SINTEF Byggforsk: Ettertrykk forbudt a b Fig. 331 a og b Bygninger med samme totale vindusareal, men med forskjellige størrelser og former på vinduene a. Smale, høye vinduer fra golv til tak gir noe lang samlet omkrets av vinduer; flere løpemeter med kuldebroer og overganger med mulig luftlekkasje. b. Begrenset antall vinduer med kompakt form gir begrenset samlet omkrets av vinduer; færre løpemeter med kuldebro og overganger med mulig luftlekkasje. a 34 Solskjerming Solskjerming er nødvendig for å sikre et godt inneklima. Hvor effektiv solskjermingen er, har betydning for solinnstråling og dermed overoppheting og kjølebehov. TEK10 stiller minstekrav til solfaktor for bygninger med kjølebehov (men ikke for småhus). Avgjørende faktorer for valg av type solskjerming er klima på stedet og solbelastning på fasaden. Solskjermingen må være så effektiv at krav til operativ innetemperatur og lokal komfort i form av varmestråling ved fasaden blir overholdt. I tillegg må den blende direkte solstråling mot for eksempel arbeidsplasser. Følgende momenter har betydning ved solskjerming: Utvendig solskjerming er betydelig mer effektiv enn innvendig solskjerming med hensyn til soltilskudd. Fast solskjerming gir permanent skjerming mot dagslys og soltilskudd. Bevegelig solskjerming reduserer ikke dagslysinnslipp og soltilskudd når den er åpen, men betydelig når den er lukket. Når den tiltes slik at solen skjermes, kan den likevel ofte slippe inn noe dagslys og gi noe utsyn. Hvilken type solskjerming som er best, kan variere med himmelretningen og geografisk beliggenhet. For eksempel har fasader mot øst og vest mer lav sol enn fasade mot sør. Solskjerming må ofte kunne lukkes automatisk ved solbelastning for å unngå overoppheting (avklares ved inneklimasimulering). Skjermingsfaktor for solskjerming er inngangsverdi ved inneklimasimulering og energiberegning, se fig. 34 a. Utforming og bevegelighet for solskjerming kan ha betydning for dagslysinnslipp. Dersom solskjermingen skjermer for daglys i åpen stilling, må skjermingen inkluderes i dagslysberegningen. Figurene 34 b d viser eksempler på solskjerming. b Fig. 332 a og b Beregnet daglysfaktor for to like rom med likt totalt vindusareal, men med ulik fordeling av vinduer i fasaden: a. Vinduer helt ned til golvet og med bredde 0,6 m og høyde 2,8 m. Avstand mellom vinduer er 0,6 m. Midlere dagslysfaktor: 1,85 b. Vinduer med underkant 0,8 m over gulvet, og med bredde 1,8 m og høyde 1,9 m. Avstand mellom vinduer er 0,6 m. Midlere dagslysfaktor: 2,70-6-

35 Lastet ned av Multiconsult ASA SINTEF Byggforsk: Ettertrykk forbudt Fig. 34 c Inntrukket plan, som gir skjerming av dagslys og av solinnstråling når sola ikke er for lav. Foto: SINTEF Byggforsk Fig. 34 a Noen viktige momenter som påvirker energi-, inneklima- og daglysberegninger Fig. 34 d Utvendig solskjerming med faste liggende lameller. Foto: SINTEF Byggforsk Fig. 34 b Solskjerming med utvendige vertikale, bevegelige lameller, sett fra innsiden. Foto: SINTEF Byggforsk 35 Planløsning 351 Plassering av rom. Dersom to rom ved siden av hverandre har ulik temperatur, går det en varmestrøm gjennom skilleveggen. Dersom rom med lik temperatur ligger inntil hverandre, unngår man unødig varmetap over skillevegger. Ved å plassere eventuelle rom som tåler noe høyere temperatur mot solutsatt fasade, kan man redusere kjølebehovet her. Kompakte bygninger får ofte en indre sone med dårligere daglys. Ved å plassere rom uten varig opphold (som møterom, toalett og kopirom) i den indre sonen, unngår man å måtte øke vindusarealet for å få mer dagslys i indre sone. 352 Tekniske føringsveier. Sentral plassering av føringsveier gir minst varmetap fra rør og kanaler. Isolering av varme rør, kanaler og utstyr i uoppvarmede soner er viktig for å unngå unødig varmetap. Dette er også et krav i TEK10. Tilsvarende isolering er også viktig ved plassering i oppvarmede arealer, slik at varmeavgivelsen ikke gir økt kjølebehov på grunn av overoppheting. -7-

36 Isolering og tetting av klimaskjermen 41 Generelt Varmetapet gjennom bygningens klimaskjerm avhenger blant annet av bygningsdelenes isolasjonsevne, tilslutningenes kuldebroer og klimaskjermens lufttetthet. Bygningens geometri og oppbygning av tilslutningsdetaljer er avgjørende for størrelse, antall og lengde på kuldebroene samt risiko for luftlekkasjer. yrkesbygninger. For yrkesbygninger med stort ventilasjonsbehov utgjør varmetap til oppvarming av ventilasjonsluft en betydelig del av totalt oppvarmingsbehov. Lastet ned av Multiconsult ASA SINTEF Byggforsk: Ettertrykk forbudt 42 Bygningsdelenes isolasjonsevne (U-verdi) 421 U-verdier. Varmetap gjennom vegg, tak, golv, vinduer og dører avhenger av bygningsdelenes isolasjonsevne. Et mål på dette er bygningsdelens U-verdi, som avhenger av oppbygning, materialenes varmisolasjonsegenskaper og dimensjoner, se fig. 421 og tabell 421. U-verdier kan beregnes i henhold til standardiserte metoder. Ferdig beregnede U-verdier for forskjellige bygningsdeler er gitt i anvisninger i Byggforskserien. Fig. 421 Varmetapet gjennom bygningens klimaskjerm skjer fra oppvarmet areal til friluft, til grunnen og til uoppvarmet areal, og avhenger blant annet av bygningsdelenes isolasjonsevne. Tabell 421 Isolasjonstykkelser som vanligvis er nødvendig i passivhus 1) Bygningsdel Isolasjonstykkelse (mm) Vegg Tak Golv på grunnen Avhenger av golvets geometri 1) Nødvendig tykkelse avhenger av andre parametere i energiberegningen, isolasjonskvalitet og konstruksjonstype. 422 Skillekonstruksjoner mot uoppvarmet rom. Varmetap skjer også fra oppvarmet areal til uoppvarmet areal, for eksempel parkeringskjeller, se fig For å tilfredsstille krav til varmetap og oppvarmingsbehov er det derfor viktig å isolere godt også mot uoppvarmet areal. 423 Andel av varmetap. Avhengig av bygningers størrelse, form og bygningskategori, utgjør varmetap gjennom klimaskjermen ulik andel av bygningens energibehov til oppvarming, se fig For mindre boligbygninger er det ofte behov for klimaskjerm med bedre isolasjonsevne (større isolasjonstykkelser) enn for store -8- Fig. 423 Eksempel på fordeling av varmetap for boligblokk og kontorbygning med passivhusstandard. Andel varmetap gjennom bygningsdeler og tilslutninger, ved infiltrasjon og gjennom ventilasjon 43 Kuldebroer i klimaskjermen 431 Kuldebroer forekommer der isolasjonssjiktet er svekket og i utvendige hjørner, se fig Kuldebroer gir økt varmetap gjennom klimaskjermen. Fig. 431 Kuldebro der etasjeskiller av betong går inn i ytterveggens isolasjonssjikt 432 Kritiske punkter med hensyn til kuldebroer (se fig. 432) er blant annet: overgang mellom vegg og vindu. På grunn av mange løpemeter utgjør dette ofte en stor del av normalisert kuldebroverdi. Riktig plassering av vinduet i forhold til vegglivet er viktig. overgang mellom fasade og ringmur og mellom fasade og tak bæring av teglforblending ved ringmur eller topp kjellervegg bærende betongvegger og/eller -søyler mellom oppvarmet førsteetasje og uoppvarmet underetasje bærende søyler og bjelker (for eksempel stål og betong) som går inn i isolasjonssjiktet innfesting av utkragede balkonger i fasader, som kan gi betydelige kuldebroer og risiko for luftlekkasjer. Selvbærende balkonger gir mindre perforering og gjennomgående festemidler, og er dermed den balkongtypen man bør velge for passivhus.

37 Tabell 434 Eksempel på kuldebroregnskap Beskrivelse Kuldebroverdi W/(mK) Lengde m Varmetap W/K 1. Gesims 0, ,7 2. Dekkeforkant 0, ,3 3. Vinduer 0, ,0 4. Hjørner 0, ,9 5. Fasade/kjeller 0, ,2 6. Balkong 0, ,0 SUM 32,1 BRA m 2 Normalisert kuldebroverdi = (32,1 W/K):(1 000 m 2 ) = 0,03 W/(m 2 K) Lastet ned av Multiconsult ASA SINTEF Byggforsk: Ettertrykk forbudt Fig. 432 Eksempler på kritiske punkter med hensyn til kuldebroer 433 Klimaskjerm og bæresystem. Omfanget av kuldebroer avhenger av oppbygging av klimaskjerm i forhold til bæresystem, se fig Legger man hele klimaskjermen på utsiden av bæresystemet, reduserer man kuldebroene. Legger man bæring i yttervegg inn i isolasjonssjiktet, må man øke isolasjonsevnen for å veie opp for økt kuldebrovirkning. Fig. 433 Ved å legge hele klimaskjermen på utsiden av bygningens bæresystem, reduserer man omfanget av kuldebroer. 434 Normalisert kuldebroverdi er summen av alle tilslutningers kuldebroverdier multiplisert med lengden av de respektive tilslutningene fordelt på bygningens oppvarmede bruksareal (BRA). Kuldebroverdier beregnes etter standardmetoder. Ferdige beregnede kuldebroverdier er gitt i anvisninger i Byggforskserien. Tabell 434 viser eksempel på kuldebroregnskap. For å få færrest mulige kuldebroer med lavest mulig kuldebroverdi, bør man prosjektere med: enkel bygningsform (se pkt. 31) og utenpåliggende klimaskjerm (se pkt. 433) godt utformede og isolerte tilslutningsdetaljer, inkludert mot ringmur/kjeller 44 Lufttetthet (bygningens lekkasjetall) Varmetap ved lekkasje av varm luft gjennom utettheter i klimaskjermen avhenger av bygningens lufttetthet (gitt ved lekkasjetallet). God lufttetthet i klimaskjermen hindrer dessuten fuktskader som følge av at inneluft trekker ut i konstruksjonen og avkjøles. Fig. 44 Bygningens tettesjikt skal hindre luft i å bevege seg i og gjennom klimaskjermen. For å oppnå tilstrekkelig lavt lekkasjetall for luftlekkasjer, må man sørge for at luft ikke trenger gjennom tettesjiktene, se fig. 44. Man må: prosjektere kontinuerlig tettesjikt i klimaskjermen. For bindingsverksvegger tegnes både dampsperreog vindsperresjikt kontinuerlig. Se Byggdetaljer lage detaljtegninger for alle kritiske overganger (dekkeforkanter, overgang mellom bygningsdeler, overgang mellom vegg og ringmur/kjellervegg, gesims, vindusinnsetting, balkonger osv.) fokusere på tetting mot luftlekkasjer gjennom hele prosjekterings- og byggefasen, se Byggdetaljer

38 Innvendige konstruksjoner og materialer 51 Varmekapasitet Eksponerte overflater av materialer med høy varmekapasitet kan bidra til å redusere energibehovet i bygningen. Flatene må være direkte eksponert mot innelufta. Da vil de holde lengre på temperaturen. Slike overflater i rom med kjølebehov reduserer energibehov til kjøling ved at flatene er avkjølt utover dagen. Nødvendig areal av eksponerte overflater av tunge bygningsdeler og kjølebehov dimensjoneres ved inneklimasimulering per rom. Harde flater kan gi behov for tiltak med hensyn til akustikk. Dette kan man ofte løse på andre måter, i samarbeid med akustiker, for eksempel med løst hengende, vertikale lyddempere. Lastet ned av Multiconsult ASA SINTEF Byggforsk: Ettertrykk forbudt 52 Emisjoner For at ventilasjonsbehovet ikke skal bli høyere enn nødvendig, må man bruke lavemitterende materialer, det vil si materialer som avgir lite kjemiske forbindelser til innelufta. Se Byggdetaljer og og NS-EN Den delen av ventilasjonsbehovet som dekker belastning til lufta fra materialer, blir da minimal. 6 Tekniske løsninger 61 Ventilasjon 611 Lavt energibehov til ventilasjon er en vesentlig forutsetning for passivhus. Ventilasjonsløsningen påvirker vifteenergi, sentral varme, sentral kjøling og lokal varme. For å oppnå lavt energibehov må man vurdere en rekke faktorer. Systemet for regulering av lufta må utformes slik at lufta blir fordelt riktig i kanalnettet uten unødvendig struping og energibruk. Vi anbefaler trykkoptimalisert eller spjeldoptimalisert regulering som beskrevet i [953]. Trykkoptimalisert regulering betyr å regulere mot et kanaltrykk som er optimalisert ut ifra spjeldposisjonene, slik at det ikke er mer trykk enn nødvendig i kanalene. Se fig Ventilasjonsluftmengden i hvert rom må styres ut fra behov. Styringen kan baseres på CO 2 i lufta, tilstedeværelse og/eller temperatur. Type styring som er aktuell vil avhenge av type rom. Alle rom defineres som enten primærrom med behov for god luftkvalitet (oppholdsrom) eller sekundærrom. Ventilasjonen kan planlegges slik at frisk luft kommer inn i primærrom og strømmer over til sekundærrom, hvor den blir trukket ut av bygningen. Sørg for effektiv varmegjenvinning av ventilasjonslufta. Fig. 611 Prinsipp for trykkoptimalisert regulering av behovsstyrt ventilasjon (VAV) 612 SFP-faktor. For passivhus stilles også krav til lav SFPfaktor, det vil si behov for lite vifteenergi til å flytte lufta i ventilasjonssystemet. Kravet gjelder SFP ved midlere (lavere) luftmengde i driftstiden. Ved midlere luftmengde blir SFP lavere enn ved maksimal luftmengde. Kravet til SFP innebærer derfor ikke nødvendigvis annen løsning enn for TEK10-bygninger, men man må uansett sikre tilstrekkelig plass til de kanaldimensjonene og aggregatstørrelsene som er nødvendig for å oppnå angitt SFP (se tabell 14). Desentraliserte løsninger for leilighetsbygninger og bygninger med flere seksjoner kan gi kortere føringsveier, noe som kan gi lavere vifteeffekt og dermed SFP. Løsningen krever vedlikehold i hver seksjon. 62 Belysning og teknisk utstyr Belysning og teknisk utstyr avgir varme og er avhengig av elektrisitet. For yrkesbygninger stilles det krav til maksimalt årlig spesifikt energibehov til belysning (LENI-tall). For å tilfredsstille kravet må man bruke energieffektiv belysning kombinert med styringssystemer. Styringssystemene kan baseres på tilstedeværelse og/eller dagslysnivå. Beregning av LENI-tallet viser nødvendig omfang av behovsstyring. Se Byggdetaljer for beregning av LENI-tallet. 63 Styringssystemer Både ventilasjon (se pkt. 61), belysning (se pkt. 62), oppvarming og kjøling må styres effektivt ut fra behov. Bygningen må ha funksjonelle styringssystemer og et brukergrensesnitt som er tilpasset bruken og brukerne. For store yrkesbygninger knyttes styringssystemene til sentral driftskontroll (SD). Hovedluftmengder og vifteeffekter bør kunne leses av i SD-anlegget, sammen med luftmengder (ønsket -10-

39 og levert) og åpningsgrad til alle VAV-spjeld. føres ned i bakken for å bygge opp varmelager til ny oppvarmingssesong. Lastet ned av Multiconsult ASA SINTEF Byggforsk: Ettertrykk forbudt 7 Energiforsyning og -distribusjon 71 Energiforsyning 711 Passivhuskrav til energiforsyning. Det er krav til andel fornybar energiforsyning i både NS 3700 og NS 3701, se Byggdetaljer For yrkesbygninger med passivhusstandard stilles samme krav til energiforsyning som i TEK10, det vil si at det er begrensninger i tillatt andel direktevirkende elektrisitet og fossile brensler. Se Byggdetaljer Aktuelle løsninger. På grunn av lite oppvarmingsbehov i passivhus kan det være aktuelt med andre typer energiforsyning og -distribusjon enn for bygninger som ikke har passivhusambisjon. Aktuell løsning for energiforsyning avhenger blant annet av: størrelse på bygningen og dermed totalt energibehov bygningskategori og dermed fordeling av energiposter, for eksempel hvor stor andel av oppvarmingsbehovet som gjelder oppvarming av varmt forbruksvann om bygningen kun har varmebehov eller også kjølebehov beliggenhet. For bygninger med nærhet til sjøen kan sjøvannet benyttes til å hente varme og til kjøling. tilknytningsplikt til fjernvarmenett, som gjelder for noen områder. Dersom det ikke samtidig er mulighet for fjernkjøling, må man velge en annen løsning for kjøling, eventuelt for både kjøling og varme. mulighet for solenergi. Avhengig av beliggenhet, solbelastning på fasader/tak og type bygning kan det være aktuelt å utnytte solenergien til oppvarming av varmtvann til forbruksvann eller oppvarming (solfanger) eller direkte elektrisitet (solceller). sannsynlig kjølebehov. I bygninger med sannsynlig kjølebehov bør man bruke andre energikilder enn solvarme, ettersom det normalt er samtidighet på solvarmeanlegget og kjøleanlegget. 713 Dimensjonering og valg. Ved dimensjonering og valg av type energiforsyning er det noen elementer det er viktig å ta hensyn til. For å dimensjonere anlegget riktig, må man ta utgangspunkt i detaljerte energi- og effektberegninger basert på reelle driftsbetingelser og klima, og ikke på standard inndata i henhold til NS 3700 og NS Energisentraler for passivhus må tilpasses lave effektbehov i større perioder. Dellastregulering med høy virkningsgrad og rask regulering er viktig. Kjølesystemene må bygges fleksible avhengig av bygningstype. Kjølebehov kan være avhengig av eventuell leietaker. Man må isolere tilluftskanaler. Man kan vurdere forenklede løsninger for varmeavgivelse, men det er viktig at anleggene fungerer med hensyn til termisk komfort og at de er driftssikre. 714 Eksempel. Varmepumpe som henter varmen fra fjell, kan brukes til oppvarming. Om sommeren kan pumpa brukes til kjøling, og overskuddsvarme fra bygningen 72 Energidistribusjon For å unngå overoppheting er det viktig å ha et oppvarmingssystem som responderer raskt og presist på behov. Vinduer i passivhus er så godt isolert at det sjelden er problemer med kaldras. Det er derfor ikke nødvendig med varmekilde under vinduer. Vannbåret golvvarme gir fleksibilitet for møblering i boliger. Ofte er radiatorer mer ønskelig i yrkesbygninger på grunn av mindre treghet i oppvarmingen. 8 Drift 81 Opplæring og brukerinformasjon For at alle tekniske systemer og styringssystemer skal fungere og utnyttes optimalt, må brukerne få tilstrekkelig informasjon og opplæring. Brukerinformasjon kan også føre til energisparing. 82 Innregulering Varme-, kjøle- og ventilasjonsanlegg må reguleres inn slik at de fungerer som prosjektert. Anleggene må fungere optimalt i forhold til lavt energibruk og til komfort. Innreguleringen bør følges opp etter at bygningen er tatt i bruk og har normal drift. Innregulering av ventilasjonsanlegg er beskrevet i [953]. 83 Vedlikehold Alle tekniske anlegg trenger vedlikehold. For ventilasjonsanlegg må blant annet filter skiftes jevnlig. En abonnementsordning for filterskift eller bruk av filteralarm bidrar til jevnlig utskifting. VAV-spjeld trenger tilsyn og vedlikehold, særlig de som er i avtrekkskanal på grunn av stor smussbelastning. Det bør være inspeksjonsluke ved alle VAVspjeld. Det må være inspeksjonsluke ved alle VAVspjeld i avtrekket. 84 Energioppfølging Brukeratferden har stor påvirkning på energibehovet i bygningen. Energioppfølgingsystemer gir brukerne informasjon om energibehovet i bygningen. Brukerne blir mer bevisste på energibehov og kan få fokus på å holde energibehovet i drift lavt. Energioppfølgingssystemer kan være alt fra enkle systemer i form av rutine for avlesning på energimåler (boliger) til datasystemer for stort antall delmålere tilpasset store yrkesbygninger. 85 Funksjonsoppfølging Behovsstyrte anlegg består av regulerende komponenter og sensorer som må følges opp i forhold til funksjon, fordi de er sårbare og har vesentlig kortere levetid enn resten av anlegget. Bygninger med SDanlegg (sentral driftskontroll) bør bruke dette aktivt til raskt å identifisere feil som oppstår i driftsfasen. -11-

40 Lastet ned av Multiconsult ASA SINTEF Byggforsk: Ettertrykk forbudt 9 Referanser 91 Utarbeidelse Denne anvisningen er utarbeidet av Ingrid Hole. Prosjektleder har vært Brit Roald. Faglig redigering ble avsluttet i desember Byggforskserien Byggdetaljer: Emisjoner fra byggevarer. Anbefalte grenseverdier Emisjoner fra byggevarer. Måling i laboratorium og resultater Metoder for distribusjon av dagslys i bygninger Dagslysinnfall og sparepotensial for belysningsenergi Beregning av gjennomsnittlig dagslysfaktor og glassareal Generelle energikrav til bygninger. Krav til energieffektivitet ved energitiltak Dokumentasjon av passivhus og lavenergibygninger i henhold til NS 3700 og NS Byggfukt. Uttørking og forebyggende tiltak Lufttetting av bygninger. Framgangsmåte for å oppå lavt lekkasjetall Bindingsverk av tre. Varmeisolering og tetting Byggforvaltning: Måling av bygningers luftlekkasje. Trykkmetoden 93 Lover og forskrifter Lov om planlegging og byggesaksbehandling (pbl) Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10) med veiledning 94 Standarder NS 3700:2013 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger Boligbygninger NS 3701:2012 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger Yrkesbygninger NS 3031:2007+A1:2011 Beregning av bygningers energiytelse Metode og data NS-EN 15251:2007 Inneklimaparametere for dimensjonering og vurdering av bygningers energiytelse inkludert inneluftkvalitet, termisk miljø, belysning og akustikk 95 Litteraturhenvisninger 951 Myhre, Lars mfl. Veileder for prosjektering av passivhus småhus. Prosjektrapport 105. Oslo: SINTEF Byggforsk, Noreng, Knut og Stig Geving. Værbeskyttet bygging. Rapport 4. Oslo: SINTEF Byggforsk, Mysen, Mads og Peter G. Schild. Behovsstyrt ventilasjon, DCV krav og overlevering: Veileder for et energioptimalt og velfungerende anlegg. Oslo: SIN- TEF Byggforsk,

41 Denne anvisningen har merknader. Se siste siden. Dokumentasjon av passivhus og lavenergibygninger i henhold til NS 3700 og NS 3701 Utgitt i samarbeid med Enova. Tlf , Byggforskserien Byggdetaljer desember Generelt Lastet ned av Multiconsult ASA SINTEF Byggforsk: Ettertrykk forbudt 01 Innhold Denne anvisningen gjør rede for kravene som stilles til passivhus og lavenergibygninger i standardene NS 3700 for boliger og NS 3701 for yrkesbygninger. Den gir forklaring på hvordan man skal dokumentere at de enkelte kravene er oppfylt. Overordnede prinsipper, framgangsmåte ved bygging av passivhus, valg og konsekvenser er behandlet i Byggdetaljer Generelt om passivhus. Valg og konsekvenser. 1 Krav i NS 3700 og NS Generelt NS 3700 angir krav til passivhusstandard og lavenergistandard for boligbygninger, og NS 3701 angir tilsvarende krav for yrkesbygninger. Begge standardene stiller overordnede kriterier, se tabell 11, og minstekrav, se tabell 17. Alle energiberegninger skal gjøres i henhold til NS Kravet til energibehov for passivhus gjelder kun oppvarming og kjøling, men ikke totalt energibehov slik som i kravet til energirammer i forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10), se fig. 11. For krav til energiforsyning, se pkt. 16, inngår energi til romoppvarming, ventilasjonsvarme samt oppvarming til varmtvann. NS 3700 og NS 3701 stiller også krav til dokumentasjon, se pkt. 18 og 27. Tabell 11 Overordnede kriterier i henhold til NS 3700 og NS 3701 Overordnede kriterier omfatter Varmetapstall for transmisjons- og infiltrasjonstap, se pkt. 12 Oppvarmingsbehov (romoppvarming og ventilasjonsvarme), se pkt. 13 Kjølebehov, se pkt. 14 Energibehov til belysning (kun for yrkesbygninger), se pkt. 15 Energiforsyning, se pkt. 16 Eksempel på passivhus. Kontorbygning for Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim. Pir II arkitektkontor. Foto: SINTEF Byggforsk Fig. 11 Oversikt over hvilke deler av totalt netto energibehov som inngår i noen av kravene i NS 3700, NS 3701 og TEK10 12 Varmetapstall for transmisjons- og infiltrasjonstap 121 Definisjon. Varmetapstallet for transmisjons- og infiltrasjonstap, H'' tr,inf, er definert som: H tr,inf 2 H'' tr,inf W m K A fl hvor: H tr,inf er varmetapskoeffisienten for transmisjons- og infiltrasjonsvarmetap (W/K). Tabell 121 viser hvilket varmetap som skal inkluderes i H tr,inf. A fl er oppvarmet del av bruksareal (BRA) for bygningen (m 2 )

42 Lastet ned av Multiconsult ASA SINTEF Byggforsk: Ettertrykk forbudt Tabell 121 Varmetransportkoeffisienter som inkluderes i varmetapstallet, H tr,inf Varmetap Detaljering Transmisjon Gjennom klimaskjermen, dvs. fra oppvarmet del av bruksareal (BRA), A fl, mot: uteluft (H D ) uoppvarmet areal (H U ) grunnen (H G ) Inkludert i klimaskjermen er vinduer, dører og porter samt kuldebroer. Infiltrasjon Luftlekkasjer gjennom klimaskjermen, H inf 122 Maksimalt varmetapstall for yrkesbygninger avhenger av bygningskategori. For bygninger under m 2 korrigerer man grenseverdien for areal. 123 Maksimalt varmtapstall for boligbygninger avhenger av størrelsen på boligen. Det skilles mellom boligbygninger med oppvarmet del av bruksareal (BRA), A fl på: A fl < 100 m m 2 A fl < 250 m 2 A fl 250 m 2 13 Oppvarmingsbehov 131 Generelt. Kravet til oppvarmingsbehov omfatter energibehov til romoppvarming og ventilasjonsvarme (varmebatterier). Oppvarming av varmtvann er ikke inkludert. Oppvarmingsbehovet gjelder per oppvarmet del av bruksareal (BRA), A fl. 132 Tillatt oppvarmingsbehov for yrkesbygninger er avhengig av bygningskategori. Grenseverdiene korrigeres for oppvarmet del av bruksareal (BRA), A fl, under m 2 og for årsmiddeltemperatur under 6,3 ºC. 133 Tillatt oppvarmingsbehov for boligbygninger korrigeres for oppvarmet del av bruksareal (BRA), A fl, under 250 m 2 og for årsmiddeltemperatur under 6,3 ºC. 14 Kjølebehov 141 Yrkesbygninger. For steder med dimensjonerende sommertemperatur (DUT s ) lik eller lavere enn 20 ºC, tillates ikke kjøling. For steder med DUT s over 20 ºC er tillatt kjølebehov avhengig av DUT s på stedet og av bygningskategori. DUT s er dimensjonerende sommerforhold som i gjennomsnitt ikke overskrides med mer enn femti timer i året (NS-EN ISO ). Når utelufttemperaturen er høyere enn DUT s, aksepteres avvik fra krav til termisk komfort. 142 Boligbygninger. Mekanisk romkjøling eller ventilasjonskjøling er ikke tillatt for boliger. Boligbygninger skal utformes slik at de ikke får kjølebehov. I energiberegningen skal man benytte lokale klimadata og reelle skjermingsforhold. 15 Energibehov til belysning i yrkesbygninger For yrkesbygninger skal beregnet årlig energibehov til belysning per oppvarmet BRA (LENI-tall) ikke overskride gitte grenseverdier i NS Grenseverdien avhenger av bygningskategori. Se pkt Energiforsyning 161 Yrkesbygninger i henhold til NS 3701 har de samme kravene til energiforsyning som i TEK10, det vil si at det er begrensninger i tillatt andel direktevirkende elektrisitet og fossile brensler. Se Byggdetaljer Boligbygninger i henhold til NS 3700 har krav til maksimal mengde levert elektrisk og fossil energi. Denne mengden skal være mindre enn totalt netto energibehov fratrukket 50 % av netto energibehov til varmtvann. Elektrisitet som benyttes til å drive varmepumper inkluderes i levert elektrisk energi. I NS 3700 brukes ikke begrepet «direktevirkende» elektrisitet. 17 Minstekrav For passivhus og lavenergibygninger er det minstekrav til bygningsdeler, komponenter og lekkasjetall. At bygningen oppfyller alle minstekrav, innebærer ikke nødvendigvis at øvrige krav er oppfylt, se pkt Oftest må noen av eller alle egenskapene det stilles minstekrav til være bedre enn minstekravene for at alle krav i NS 3700 og NS 3701 skal være oppfylt. Tabell 17 viser en oversikt over hvilke minstekrav som gjelder generelt for alle bygninger og hvilke som gjelder for spesielt for yrkesbygninger. Ved rehabiliteringsprosjekter kan man fravike kravet til normalisert kuldebroverdi der det er praktisk umulig å oppfylle kravet. Da skal man dokumentere at kuldebroene ikke gir problemer for inneklimaet. Tabell 17 Minstekrav i henhold til NS 3700 og NS 3701 Alle bygningskategorier Passivhus Lavenergibygning 2) U-verdier for dører og vinduer, se pkt. 41 0,80 W/(m 2 K) 1,2 W/(m 2 K) Normalisert kuldebroverdi, se pkt. 42 Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner, se pkt. 53 SFP-faktor (spesifikk vifteeffekt) for ventilasjonsanlegg, se pkt. 54 Lekkasjetall ved 50 Pa trykkdifferanse, se pkt. 43 Kun yrkesbygninger Behovsstyring mht. dagslys, se pkt. 62 Behovsstyring mht. tilstedeværelse, se pkt. 62 1) 2) 0,03 W/(m 2 K) 0,05 W/(m 2 K) 80 % 1) 70 % 1,5 kw/(m 3 /s) 2,0 kw/(m 3 /s) 0,60 h -1 Boligbygning 2) : 1,0 h -1 Yrkesbygning: 1,5 h -1 Passivhus og lavenergibygning Minst 60 % av effekten til belysning behovsstyres Minst én styringssone per rom eller per 30 m 2 i større rom For bygninger hvor varmegjenvinning medfører risiko for spredning av forurensning eller smitte er minstekravet 70 %. For boligbygninger gjelder kravene for lavenergibygning klasse Dokumentasjon for ferdig bygning Rapport fra energiberegning, dokumentasjon på valgte komponenter og løsninger for ferdig bygning skal gi grunnlag for å attestere at bygningen kan klassifiseres som passivhus eller lavenergibygning. Krav til innhold i en energiberegningsrapport er vist i tabell 27. Dokumentasjon for den ferdigstilte bygningen skal blant annet omfatte: bekreftelse på at inndata i energiberegningen er representative for ferdig bygning rapport fra målt lekkasjetall av ferdig bygning i henhold til NS EN eventuell rapport fra termografering

43 Lastet ned av Multiconsult ASA SINTEF Byggforsk: Ettertrykk forbudt 2 Framgangsmåte for energiberegning 21 Passivhuskrav fra oppstart av prosjektet Man må ta hensyn til kravene allerede i konsept- /skissefasen for å oppnå tilstrekkelig lavt energibehov for å oppfylle krav til passivhusstandard. Passivhuskravene kan påvirke både den geometriske formen og en rekke av egenskapene til bygningen og de tekniske installasjonene. Man bør definere en passivhusansvarlig som skal følge opp passivhuskravene. Vedkommende bør engasjeres senest ved oppstart av skissefasen. For å oppnå passivhusstandard er det også nødvendig med samarbeid mellom alle rådgiverfagene og arkitekt fra skissefasen, for å samordne egenskaper ved bygningen og installasjonene. Se Byggdetaljer for mer omfattende beskrivelse av hensyn man må ta i byggeprosessen ved bygging av passivhus. 22 Beregningsverktøy NS 3031 stiller krav til beregningsverktøyet man skal bruke til energiberegninger. Standarden angir også i hvilke tilfeller beregningene kan være statiske og når de må være dynamiske. Beskrivelse av krav til beregningsmetode i henhold til NS 3031 er omtalt i Byggdetaljer Eksempel på energiberegningsverktøy er beregningsprogrammet TEK-sjekk energi, se bks.byggforsk.no, meny «Byggforskserien» og deretter undermeny «Verktøy». 23 Inndata All informasjon om bygningen, klima, orientering, energiforsyning og annet som er nødvendige inndata for energiberegningen må hentes fra relevant rådgiver eller arkitekt. Man bør avtale hvem som skal framskaffe hvilke inndata. Se Byggdetaljer for måleregler for arealer og volum og regler for soneinndeling. 24 Klimadata Energibehov for passivhus og lavenergibygninger skal beregnes på grunnlag av lokale klimadata. Energiberegningsprogrammet TEK-sjekk energi har klimadata for et utvalg steder, se bks.byggforsk.no, meny «Byggforskserien» og deretter undermeny «Verktøy». NS 3031 stiller krav til kilde og metode for bestemmelse av klimadata. Dersom klimadata for aktuelt sted mangler, kan man hente data fra for eksempel [952] eller [953]. Kontroller at alle relevante klimadata er inkludert i klimafilen. 25 Beregningsmodell og -prosess Man bør etablere beregningsmodellen så tidlig som mulig i skissefasen. På dette tidspunktet vil ikke alle inndataene være klare eller detaljerte. Man velger derfor midlertidige, typiske og litt konservative verdier der verdier ikke er klare, for eksempel for ventilasjon. Deretter bruker man beregningsmodellen som et verktøy for å avklare nødvendige forutsetninger, se fig. 25. Man kan gjøre en følsomhetsanalyse for å optimalisere egenskapene til bygningen og installasjonene, se pkt Rådgivere og arkitekt må samarbeide om inndataene, fordi den enes forutsetninger kan påvirke en annens forutsetninger i beregningen. Endringer i inndata underveis i prosjekteringen kontrollerer man mot beregningsresultater fra modellen og mot resten av prosjekteringsgruppa. Se Byggdetaljer for energiberegning i henhold til NS Beregningsverktøyene viser om de forskjellige kravene i henhold til NS 3700 og NS 3701 (se pkt ) er oppfylt Se også tabell 7. Fig. 25 Flytdiagram for beregningsprosess Man må vurdere om det er behov for å revidere den foreløpige rapporten hver gang det gjøres en endring i beregningsforutsetningene. 26 Kontroll av termisk komfort For å sikre at termisk komfort er i henhold til forskriftskrav og eventuelle prosjektspesifikke krav, må man utføre inneklimasimuleringer på romnivå. Termisk komfort må også kontrolleres for bygningskategorier som normalt ikke har kjølebehov. Dersom beregninger viser risiko for overoppheting, skal man sørge for passive tiltak for alle bygningskategorier, som: solskjerming redusert vindusareal på solutsatt fasade økt andel tunge materialer eksponert mot inneluft nattkjøling For bygningskategorier som tillates kjøling i henhold til NS 3701, kan man prosjektere med kjølebehov innenfor angitt grenseverdi. Se pkt Oppdatering og rapportering av energiberegning I slutten av hver fase i byggeprosjektet (forprosjekt, detaljprosjekt og byggefase) må man oppdatere energiberegningen i henhold til de egenskapene som gjelder i prosjekteringen eller for ferdig bygning. Man må utarbeide rapport med beregningsforutsetninger og beregningsresultat. NS 3700 og NS 3701 stiller konkrete krav til innhold i rapporten, se tabell

44 Lastet ned av Multiconsult ASA SINTEF Byggforsk: Ettertrykk forbudt Tabell 27 Innhold i energiberegningsrapport 1) Informasjon Opplysninger om beregningsmetoden, program, hvem som har utført beregningen Identifisering av bygningen Beskrivelse av bygningen og installasjonene Beregningsforutsetninger Inndata, liste i henhold til NS 3031 Lokale klimadata, se pkt. 24 Kun for yrkesbygninger: LENI-tall for belysning Resultater Oppfyllelse av termisk komfort, se pkt. 26 Varmetapstall transmisjons- og infiltrasjonstap Årlig netto energibudsjett i henhold til NS ) Her framkommer oppvarmingsbehov og kjølebehov. Årlig levert energi fordelt på energivarer etter NS ) Beregnet normalisert kuldebroverdi 1) I henhold til NS 3700 og NS Se standardene for detaljert liste. 2) Se Byggdetaljer for forklaring av netto og levert energi. 3 Optimalisering av inndata 31 Generelt Punktene gir eksempler på momenter man må vurdere for å redusere en aktuell parameter for å oppfylle kravene i NS 3700 og NS Endring av én parameter kan påvirke en eller flere andre parametre. Det er ikke nødvendigvis slik at alle momenter som innvirker på én parameter gir ønsket effekt på beregningsresultatet. Avklar alle endringer med aktuell rådgiver eller arkitekt. Man kan kontrollere effekten av endringer med simulering i beregningsverktøyet. 32 Varmetapstall for transmisjons- og infiltrasjonstap For å redusere varmetapstallet for transmisjons- og infiltrasjonstap, H'' tr,inf, bør man vurdere å endre momenter som vist i tabell 32. Tabell 32 Momenter for optimalisering av varmetapstall for transmisjons- og infiltrasjonstap Moment Kommentar Redusere klimaskjermens areal i forhold til BRA Forbedre klimaskjermens varmeisolasjonsevne Redusere mengden av kuldebroer Tette bedre mot luftlekkasjer, se fig. 81 d Redusere romhøyder Varmetapstall gjelder varmetap per oppvarmet BRA. En mer kompakt bygning der klimaskjermens areal er minst mulig i forhold til oppvarmet BRA gir lavere varmetap. Lavere U-verdier for dører og vinduer, økt isolasjonstykkelse, kontinuerlig isolasjonssjikt uten f. eks. lekter og/eller lavere varmeledningsevne reduserer varmetapet. Oppnås ved: klimaskjerm plassert på utsiden av bæresystemet, se fig. 32 a økt isolasjonstykkelse i kuldebrobrytere redusert lenge på kuldebroer, f.eks. rundt vinduer kuldebrobryter framfor isolering rundt kuldebro, f.eks. mellom vegg og dekke, se fig. 32 b Mindre luftlekkasjer gir mindre utilsiktet luftskifte, og dermed lavere oppvarmingsbehov av tilluft med utetemperatur. Bygning med spesielt store romhøyder kan få høyt varmetapstall pga. liten kompakthet og stort luftskifte. Redusert romhøyde kan man ev. vurdere hvis det er mulig med hensyn til funksjon. -4- Fig. 32 a Eksempel på prinsipp med klimaskjerm utenpå bæresystem Fig. 32 b Overgang mellom varme arealer og åpent parkeringsareal. To ulike prinsipper for å redusere tilslutningens kuldebroverdi: Alt. 1: isolering i forkant av dekket, som gir langt lavere kuldebroverdi enn alternativ 2 Alt. 2: isolering opp under dekket 33 Oppvarmingsbehov For å redusere oppvarmingsbehovet bør man vurdere å endre i momenter som vist i tabell 33. Tabell 33 Momenter for optimalisering av oppvarmingsbehovet Moment Kommentar Redusere vametapstallet Se tabell 32. Redusere oppvarmingsbehov for ventilasjonsluft Øke energitilskudd i oppvarmingsperioder Øke varmekapasiteten 1) Mindre luftmengder i ventilasjonen 1) krever: større grad av behovsstyring mer soneinndeling mht. ventilasjon mindre emisjoner fra materialer/inventar mer effektiv varmegjenvinning: mer effektivt aggregat eller økt størrelse på aggregat Redusere permanent skjerming, øke solfaktor på glasset Flere flater av tunge materialer direkte eksponert mot innelufta NS 3701 gir retningslinjer for beregningsforutsetninger for dimensjonering av luftmengder, som gjør at luftmengder i energiberegningen kan avvike fra reelle luftmengder. For en reell bygning er disse tiltakene effektive. 34 Kjølebehov For å redusere kjølebehovet bør man vurdere å endre i momenter som vist i tabell 34.

45 Lastet ned av Multiconsult ASA SINTEF Byggforsk: Ettertrykk forbudt Tabell 34 Momenter for optimalisering av kjølebehovet Moment Kommentar Øke solskjerming Færre vinduer mot sør Øke varmekapasiteten Nattkjøling Mer effektiv solskjerming som utvendig solskjerming med lavest mulig solfaktor Vurdere permanent solskjerming (vurderes i forhold til oppvarmingsbehov og dagslys) Solskjerming på flere vinduer Selv med solskjerming kommer det noe solenergi inn gjennom vinduer. Ved å redusere vindusarealet, eller flytte vinduer på andre fasader, kan man redusere kjølebehovet. Kan oppnås ved at flere flater av tunge materialer er direkte eksponert mot innelufta, spesielt i rom med stort varmetilskudd og dermed stort kjølebehov Oppnås ved å utnytte lave utetemperaturer til å kjøle ned konstruksjoner om natta. Varmebatterier må slås av. Tiltaket er mest effektivt ved høy varmekapasitet i bygningen. 35 Energiforsyning Ettersom passivhus har mindre oppvarmings- og kjølebehov enn bygninger som akkurat oppfyller energikravet i TEK10, kan de egne seg for andre energiforsyningsløsninger. En rekke momenter påvirker valg av type energiforsyning. Se Byggdetaljer Valg og dimensjonering av energiforsyning må baseres på detaljerte energi- og effektberegninger med reelle driftsforutsetninger og lokale klimadata. Ved utføring av energiberegningen skal man angi hvilke typer energiforsyning man skal bruke. Det er gjerne en type grunnlast og en type spisslast for oppvarming. I beregningen må man også angi hvor stor prosentvis andel hver av de to (eller flere) typene energiforsyning skal dekke når det gjelder energibehov. Denne fordelingen kan man få fra rådgiver for energiforsyning, VVS-rådgiver. Metode for beregning samt eksempelverdier er gitt i [951]. 36 Energibehov til belysning for yrkesbygninger Energieffektiv belysning og omfattende behovsstyring er nødvendig for å oppfylle kravene til maksimale grenseverdier for LENI-tall for belysning (se pkt. 15). Viser beregning at kravet ikke er oppfylt, kan det være aktuelt å: øke grad av behovsstyring (med hensyn til tilstedeværelse, konstantlys og/eller dagslys) velge belysning med lavere effekt sørge for mer effektiv plassering av belysningen sørge for mer effektiv plassering av vinduer (hvis daglysstyring) Se pkt. 62 og Byggdetaljer Klimaskjerm dokumentasjon U-verdier 411 Konstruksjoner generelt. Dokumentasjon av U-verdier kan man gjøre ved beregning eller ved måling i såkalt «hot box». U-verdier for ytterkonstruksjoner som vegger, tak og golv beregnes i henhold til NS-EN ISO 6946, se Byggdetaljer Tabeller med U-verdier er gitt i anvisninger i Byggforskserien. Minstekrav til U-verdier gjelder som gjennomsnitt for de ulike bygningsdelene. U-verdier måles i henhold til NS-EN ISO Uoppvarmede rom. Dersom deler av bruksarealet (BRA) er definert som uoppvarmet, må man inkludere varmetap mot denne delen i energiberegningen. Beregning gjøres i henhold til NS Vinduer og dører. U-verdier for både dører, porter, vinduer, glassfelter og overlys skal inkludere varmegjennomgang gjennom rute, avstandslist og ramme, karm, profil og sprosser. Man kan oppnå U-verdi på 0,80 W/(m 2 K) med trevinduer med trelags rute med kryptongass mellom glassene. Alternativt kan man bruke vinduer med trelags rute med argongass mellom glassene og isolerte karm- og rammeprofiler. For å oppnå enda lavere U- verdier må rutene ha bedre varmetekniske egenskaper, som isolert avstandslist og lavemisjonsbelegg på glass, se Byggdetaljer og U-verdi kan man beregne etter NS-EN ISO eller måle etter NS-EN ISO (vertikale vinduer) eller NS-EN ISO (takvinduer). Leverandøren må kunne dokumentere U-verdien. 414 Konstruksjoner mot grunnen. U-verdier beregnes i henhold til NS 3031 eller NS-EN ISO Tabeller med U-verdier er gitt i anvisninger i Byggforskserien. 415 Fasadesystemer. U-verdien kan man vanligvis beregne etter NS-EN ISO Måling av U-verdi gjøres i henhold til NS-EN ISO Leverandøren må kunne dokumentere U-verdien. U-verdien må inkludere varmegjennomgang gjennom eventuelle profiler og kuldebroer mellom profiler og tette felter, samt kuldebro i elementskjøter. 42 Normalisert kuldebroverdi En bygnings normaliserte kuldebroverdi er summen av kuldebroverdien per kuldebrodetalj multiplisert med løpemeter for detaljen dividert på oppvarmet del av bruksareal (BRA). Kuldebroverdier for tilslutninger mellom bygningsdeler beregnes i henhold til NS-EN ISO Man kan benytte tabulerte verdier beregnet i henhold til NS-EN ISO Kuldebroatlaset i Byggforskserien inneholder slike tabulerte kuldebroverdier og finnes på bks.byggforsk.no, meny «Byggforskserien» og deretter undermeny «Verktøy». Kuldebroverdier for tilslutninger mellom bygningsdeler henger sammen med bygningsdelenes U-verdier og geometri. Når man skal gjøre energiberegninger eller dokumentere energieffektivitet, er det derfor viktig å velge den kuldebroverdien som gjelder for oppbygningen av de aktuelle bygningsdelene med tilhørende materialegenskaper. For å dokumentere den normaliserte kuldebroverdien må man sette opp et kuldebroregnskap, se eksempel i tabell 81 f. 43 Lekkasjetall Ved energiberegningen må man innledningsvis forutsette et lekkasjetall. Lekkasjetallet skal man senere dokumentere for ferdig bygning, se pkt. 18. Forutsatt lekkasjetall skal minst være i henhold til minstekravet, se tabell 17. Energiberegningene utfører man lenge før man kan måle lekkasjetall, og man må gjøre antakelser og vur-

46 Lastet ned av Multiconsult ASA SINTEF Byggforsk: Ettertrykk forbudt dere ambisjonsnivå. På grunnlag av erfaringer må man vurdere mulig lekkasjetall for bygningen. For passivhus er kravet til lekkasjetall så strengt at bygningen og løsningene må prosjekteres for å oppnå lavest mulig lekkasjetall. For eksempel er det gunstig med en kompakt og enkel bygningsform med bærekonstruksjon på innsiden av klimaskjermen. Det er gunstig med færrest mulig løpemeter overganger, som rundt vinduer. Hvordan man oppnår lavt lekkasjetall, er behandlet i Byggdetaljer Normalisert varmekapasitet Normalisert varmekapasitet for en overflate gjelder for det materialet som er eksponert mot innelufta, eventuelt kombinert med underliggende tunge materialer hvis ytterste sjikt har begrenset tykkelse. Verdier for varmekapasiteter hentes fra NS 3031 eller fra energiberegningsprogrammet. 5 Ventilasjon og kjøling dokumentasjon 51 Driftstider For ventilasjon og kjøling skal man i energiberegningen forutsette driftstider i henhold til NS Luftmengder for yrkesbygning 521 Beregning av luftmengder. Lave, midlere luftmengder er en forutsetning for å oppnå lavt oppvarmingsbehov, som kreves for passivhus. Lave, midlere luftmengder krever energioptimalt styringssystem for ventilasjonen og effektiv behovsstyring, se Byggdetaljer Ved energiberegning etter NS 3701 skal man benytte luftmengder beregnet på grunnlag av oppgitte verdier for følgende tre parametre: andel primærareal og sekundærareal persontetthet for primærareal prosentvis tilstedeværelse i primærareal Dersom beregnet, midlere luftmengde er lavere enn gitte minstekrav i NS 3700 eller NS 3701, må man sette luftmengdene lik minstekravene. 522 Kjølebehov. I sommerhalvåret kan det være aktuelt å øke luftmengdene i ventilasjonsanlegget om natta for å utnytte lave temperaturer til å kjøle bygningen. Dette skal man inkludere i energiberegningen. For å sikre akseptabelt og forskriftsmessig inneklima, må man utføre inneklimasimuleringer, se pkt Kjøkkenavtrekk og andre spesialavtrekk med svært begrenset driftstid trenger man ikke å inkludere i energiberegningen. 524 Eksempel på beregning av luftmengder i driftstiden for en skole og en kontorbygning er vist i tabell 524 b og c. Tabell 524 a viser forutsetninger for beregning av gjennomsnittlige luftmengder til bruk ved energiberegning i henhold til NS Friskluftstilførsel på grunn av forurensninger fra personer i byggverk for publikum og arbeidsbygninger i henhold til TEK10 er 26 m 3 /(h person). Gjennomsnittlig friskluftstilførsel på grunn av materialer må minst være 3,6 m 3 /(hm 2 ) i henhold til veiledningen til TEK Tabell 524 a Forutsetning for beregning av gjennomsnittlige luftmengder brukt ved energiberegning basert på tabell A.1 i NS 3701 Persontetthet primærareal Bygningskategori Primærareal Sekundærareal Tilstedeværelse primærareal % % % m 2 /pers Skole ,5 60 Kontor Tabell 524 b Beregning av luftmengder i driftstid, skole Skole Luftmengden i primærareal med dimensjonerende belastning: 3 26 m (h person) ,6m (hm ) 14m (hm ) 2 2,5 m person Gjennomsnittlig luftmengde i primærareal med dimensjonerende bruk 60 % av tiden: m (hm ) 60%+3,6m (hm ) 40% 9,8m (hm ) Gjennomsnittlig luftmengde for hele skolebygningen med 70 % primærareal og 30 % sekundærareal: ,8m (hm ) 70%+3,6m (hm ) 30% 7,9m (hm ) Tabell 524 c Beregning av luftmengder i driftstid, kontorbygning Kontor Luftmengden i primærareal med dimensjonerende belastning: 3 26 m (h person) ,6m (hm ) 8,8m (hm ) 2 5 m person Gjennomsnittlig luftmengde i primærareal med dimensjonerende bruk 60 % av tiden: ,8m (hm ) 60%+3,6m (hm ) 40% 6,7m (hm ) Gjennomsnittlig luftmengde for hele kontorbygningen med 65 % primærareal og 35 % sekundærareal: ,7m (hm ) 65%+3,6m (hm ) 35% 5,6m (hm ) Gjennomsnittlige luftmengder brukt ved energiberegning er da 7,9 m 3 /(hm 2 ) for skolebygninger og 5,6 m 3 /(hm 2 ) for kontorbygninger. I praksis er persontetthet og tilstedeværelse mye lavere enn angitt i tabell 524 a. Det vil si at luftmengden på grunn av forurensning fra personer kan være mye høyere enn minimum 26 m 3 /h selv i et passivhus. 53 Virkningsgrad for varmegjenvinner Leverandøren av ventilasjonsanlegget må oppgi årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinneren. Verdien skal gjelde for gjennomsnittlige luftmengder i driftstiden. Temperaturvirkningsgraden må eventuelt justeres for frostsikring. Framgangsmåte for beregning av virkningsgrader, samt retningslinjer for produktdokumentasjon, er gitt i NS SFP-faktor SFP-faktoren er den spesifikke effekten som er nødvendig for å drive viftene i ventilasjonsanlegget. Lav SFP-faktor betyr lavt energibehov til viftedrift. Aktuelle tiltak for å oppnå lav SFP-faktor er å sikre: lavt trykkfall over kanalnett og aggregat; tilstrekkelig diameter på kanaler, unngå for krappe bend og sikre tilstrekkelig størrelse på aggregat optimalisert viftedrift og god virkningsgrad på vifte, motor og turtallregulering SFP-faktor beregnes i henhold til NS Minstekrav -6-

47 Lastet ned av Multiconsult ASA SINTEF Byggforsk: Ettertrykk forbudt til SFP-faktor for passivhus gjelder middelverdi i driftstiden. Energibehov til viftedrift gjelder både i og utenfor driftstiden. SFP-faktor i driftstiden beregnes på grunnlag av normal drift. SFP-faktor utenfor driftstiden beregnes på grunnlag av midlere luftmengde utenfor driftstiden. Eksempel på beregning av SFP er vist i [955]. 55 Innreguleringsrapport Varme-, kjøle- og ventilasjonsanlegg må innreguleres for å sikre at de er velfungerende og energioptimale. Gjennomført og bestått innregulering må dokumenteres i egnet rapport. For ventilasjonsanlegg bør man også utføre belastningstest og samsvarstest og dokumentasjon som beskrevet i [954]. 6 Internlaster og belysning dokumentasjon 61 Driftstider For internlaster og belysning skal man i energiberegningen forutsette driftstider i henhold til NS Internt varmetilskudd for yrkesbygninger 621 Belysning. Årlig spesifikt energibehov til belysning, LENI-tallet (kwh/(m 2 år)), beregner man i henhold til NS-EN 15193, blant annet med hensyn til reduksjonsfaktorer for konstantlys, tilstedeværelse og dagslysstyring. NS-EN gir eksempler på aktuelle reduksjonsfaktorer for de ulike bygningskategoriene. Ved å dividere LENI-tallet på standard driftstid i henhold til NS 3031 får man gjennomsnittlig effektbehov i driftstiden. 622 Utstyr og personer i yrkesbygning. NS 3701 angir standardiserte internlaster fra utstyr og personer som man skal benytte i beregningen. 623 Eksempel. LENI-tall beregnes ofte med dataprogram, men man kan også gjøre det manuelt. Prinsippet er at dimensjonert effekt i hvert rom multipliseres med reduksjonsfaktorer som gjelder for type styring av belysningen, se tabell 623. I tillegg må energibehov til nødlys/markeringslys og styringssystem inkluderes. Å beregne reduksjonsfaktoren for dagslys er komplisert, og gjøres med dataprogram. Tabell 623 Prinsipp for dokumentasjon av LENI-tall for belysning Rom Parasittisk energibehov Installert Netto- Reduksjonsfaktor avhengig Totalt energibehov Nødlys Sentralt effekt areal av styring i rommet (se forklaring nedenfor i tabellen) styringssystem Konstant- Tilstede- DagskWh/(m 2 år) kwh/(m 2 år) W/m 2 m 2 lys værelse lys kwh/år Klasserom ,9 60 0,9 0,75 0,8 (1+5) 60+(8,9 60 0,9 0,75 0,8) 2 200/1 000 = 994 Klasserom ,9 60 0,9 0,75 0,8 (1+5) 60+(8,9 60 0,9 0,75 0,8) 2 200/1 000 = 994 Grupperom ,3 12 0,9 0,7 0,8 (1+5) 10+(9,3 10 0,9 0,7 0,8) 2 200/1 000 = 163 Grupperom ,3 10 0,9 0,7 0,8 (1+5) 64+(15,7 64 0,9 0,75 0,8) 2 200/1 000 = Naturfagsrom ,7 64 0,9 0,75 0,8 (1+5) 82+(8,9 82 0,9 0,6 0,8) 2 200/1 000 = Lærerrom 1 5 8,9 82 0,9 0,6 0,8 (1+5) 14+((12,3 14 0,9 0,6 0,8) 2 200/1 000 = 248 Arbeidsrom ,3 14 0,9 0,6 0,8 (1+5) 48+(15, ,4 1) 2 200/1 000 = 533 Korridor 1 5 5, ,4 1 (1+5) 60+(8,9 60 0,9 0,75 0,8) 2 200/1 000 = 994 Annet Totalt energibehov belysning (kwh/år): Installert effekt Areal Reduksjonsfaktorer Driftstid Utregning av totalt energibehov per rom: ΣParasittisk energibehov Areal+ =Energibehov Driftstid per år i henhold til NS 3031 (h): h Oppvarmet del av bruksareal (BRA), A fl (m 2 ): m 2 LENI-tall (kwh/m 2 år): Totalt energibehov belysning / A fl : kwh år m 2 9,9 kwh (m år) 63 Internt varmetilskudd for boliger NS 3700 angir standardiserte verdier for varmetilskudd for boligbygninger fordelt på belysning, utstyr, varmtvann og personer. Også for boligbygninger med passivhusstandard er det en forutsetning med energieffektiv belysning og utstyr med styringssystem, men det er ikke krav til dokumentasjon av effektbehov slik som for yrkesbygning. -7-

48 Lastet ned av Multiconsult ASA SINTEF Byggforsk: Ettertrykk forbudt 7 Sjekkliste for endelig energiberegning Tabell 7 Momenter til sjekkliste for endelig energiberegning i henhold til NS 3700 og NS 3701 Beregningsforutsetninger Riktig bygningskategori er valgt. Type energiforsyning er som prosjektert. Virkningsgrader er i henhold til NS 3031 eller er dokumentert. Alle arealer er i henhold til gjeldende tegninger (BRA, dør, vindu, fasader, tak, golv, skille mot uoppvarmet sone, osv.). Eventuell soneinndeling er i henhold til NS Eventuelle uoppvarmede arealer er utelatt fra BRA. Skjerming fra omgivelser er tatt hensyn til. U-verdier for alle deler av klimaskjermen er som prosjektert (vinduer, dører, porter, yttervegg, tak, gulv, skillevegg og etasjeskillere mot uoppvarmet rom). Inndata for ventilasjon er i henhold til gjeldende prosjekterte verdier, med forutsetninger i henhold til NS 3701 for yrkesbygninger. Varmekapasitet er som prosjektert (type overflater). Inneklimasimuleringer med reelle forutsetninger er utført, og inndata for eventuell mekanisk kjøling er i henhold til dette. Type og eventuell styring av solskjerming er i henhold til forutsetninger i inneklimasimuleringer (unntatt boliger i oppvarmingssesong i henhold til NS 3700). Normalisert kuldebroverdi er i henhold til kuldebroregnskap. Lekkasjetall er i henhold til målt verdi. Tilstrekkelig effekt for varme og kjøling er forutsatt. Resultater Varmetapstall er innenfor maksimalt tillatt verdi. Minstekrav er innenfor maksimalt tillatte verdier. Luftmengder er innenfor minstekrav. Oppvarmingsbehov er innenfor maksimalt tillatt verdi. Kjølebehov er innenfor maksimalt tillatt verdi. Energiforsyning er i henhold til krav. 8 Eksempel Gullhella omsorgsboliger 81 Beskrivelse av prosjektet Gullhella omsorgsboliger i Asker er prosjektert som passivhus, se fig. 81 a. Prosjektet omfatter m 2 omsorgsboliger med fellesareal. Bygningen er over tre plan. Bærekonstruksjonen er av armert betong som ligger innenfor klimaskjermen. Se prinsippskisser av detaljene i fig. 81 b e. Utvendig kledning består delvis av platekledning og delvis av teglforblending. Energiforsyningen omfatter bergvarmepumpe for kjøling. Tabellene 81 a f viser dokumentasjon fra prosjektet, som er energiberegnet i kategori sykehjem. Fig 81 a Fasade, Gullhella omsorgsboliger i Asker. Linje Arkitektur AS. Byggherre: Asker kommune Fig. 81 b Prinsipp for tilslutning mellom vegg og tak Fig. 81 c Prinsipp for tilslutning mellom vegg og vindu Fig. 81 d Prinsipp for tilslutning mellom vegg og dekke Fig. 81 e Prinsipp for tilslutning mellom vegg over terreng, dekke og vegg mot terreng Tabell 81 a Inndata for energiberegning Beskrivelse Verdi Areal yttervegger (m 2 ) 3010 Areal tak (m 2 ) Areal golv (m 2 ) Areal vinduer og ytterdører (m 2 ) 948 Oppvarmet bruksareal (BRA) (m 2 ) Oppvarmet luftvolum (m 3 ) U-verdi yttervegger (W/(m 2 K)) 0,16 U-verdi tak (W/(m 2 K)) 0,10 U-verdi golv (W/(m 2 K)) 0,11 U-verdi vinduer og ytterdører (W/(m 2 K)) 0,80 Areal vinduer og dører dividert på bruksareal (%) 15,9 Normalisert kuldebroverdi (W/(m 2 K)) 0,03 Normalisert varmekapasitet (W/(m 2 K)) 80 Lekkasjetall (n 50 ) (h -1 ) 0,6 Temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner (%) 82-8-