SENSURVEILEDNING. Velg mellom: masser, statiske elektriske ladninger, bevegelige elektriske ladninger, fotoner

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SENSURVEILEDNING. Velg mellom: masser, statiske elektriske ladninger, bevegelige elektriske ladninger, fotoner"

Transkript

1 SENSURVEILEDNING EMNEKODE OG NAVN Naturfag 2, EMNE 2, LGU53005-A. Fysikk er 51 %, SEMESTER/ ÅR/ EKSAMENSTYPE 4 timers skriftlig eksamen, ORDINÆR EKSAMEN vår 2014 OPPGAVETEKSTEN Oppgave 1 (20%) I astrofysikken studerer vi universets fysiske lover. Signaler fra verdensrommet er elektromagnetiske bølger. Wiens forskyvnings lov sier at produktet av bølgelengden der den utstrålte effekten har sitt maksimum, og den absolutte temperatur til et himmellegeme, er konstant. Stefan-Boltzmanns lov sier at utstrålingstettheten fra et svart legeme er proporsjonal med fjerdepotens av overflatetemperaturen til legemet. a) En stjerne har en overflatetemperatur på K. Ved hjelp av relasjonen λm. T = a, der a = 2, mk regn ut bølgelengden ved maksimal effekt fra denne stjernen. b) Hva blir utstrålingstettheten til stjernen? c) Gi en kort forklaring på standardmodellen for universets utvikling. Oppgave 2 (5%) Velg mellom: masser, statiske elektriske ladninger, bevegelige elektriske ladninger, fotoner Fyll ut de blanke feltene, og skriv setningene i eksamensarken du skal levere. Gravitasjonelle felter (tyngdefelter) blir skapt av, og de virker på. Elektriske felter blir skapt av, og de virker på. Magnetiske felter (magnetfelter) blir skapt av, og de virker på. Oppgave 3 (5%) Figuren under viser en stein i fem ulike scenarioer: A, B, C, D, E. I hvilke av disse fem scenarioer virker gravitasjonskraften på steinen? Begrunn svaret.

2 Oppgave 4 (6%) En kuleformet planet har masse 2, kg (jevnt fordelt) og radius 8, m. Hva er den gravitasjonelle feltstyrken ved planetoverflaten? Er gjenstander på denne planeten tyngre, eller lettere enn de er ved jordoverflaten? Oppgave 5 (6%) En spenningskilde på 300 V blir koblet til to store metallplater. Platen som er koblet til plusspolen er satt på laboratoriets tak, mens platen som er koblet til minuspolen er satt på laboratoriets gulv. Resultatet er et elektrisk felt mellom gulvet og taket i laboratorierommet, som vi antar er homogent. Avstanden mellom gulvet og taket er på 3 meter. Laboratoriet er her på jordoverflaten. a) Hva er den elektriske feltstyrken mellom gulvet og taket? b) Hva er den gravitasjonelle feltstyrken mellom gulvet og taket? Oppgave 6 (15%) I laboratoriet beskrevet i Oppgave 5, ligger en negativ ladet gjenstand på gulvet. Gjenstanden har total masse +1 kg og total ladning 1 Coulomb. Når spenningskilden blir skrudd på (300 Volt), hopper gjenstanden plutselig fra gulvet opp til taket. a) Har gjenstandens stilling gått ned eller opp i elektrisk potensial? Hvor mye? b) Har gjenstanden tapt eller vunnet elektrisk potensiell energi? Hvor mye? c) Har det elektriske feltet gjort positivt eller negativt arbeid på gjenstanden? Hvor mye? d) Har gjenstanden tapt eller vunnet gravitasjonell potensiell energi? Hvor mye? Oppgave 7 (5%) En positivt ladet partikkel beveger seg i et homogent magnetfelt. På et tidspunkt har partikkelen fart rett nordover. I hvilke av disse tilfellene vil partikkelen oppleve en

3 magnetisk kraft? I hvilken retning? Gi svarene i forhold til sør, nord, øst, vest, opp, ned. a) Magnetfeltet har retning rett mot vest. b) Magnetfeltet har retning rett mot øst. c) Magnetfeltet har retning loddrett oppover. d) Magnetfeltet har retning loddrett nedover. e) Magnetfeltet har retning rett mot nord. f) Magnetfeltet har retning rett mot sør. Oppgave 8 (25%) En spenningskilde på 1 Volt er koblet til fem motstander som vist i figuren. a) Hvor mange noder er det i kretsen? b) Hvor mye strøm går gjennom motstanden på 2 Ω som er tegnet nederst i figuren? c) Hvor mye strøm går gjennom spenningskilden? d) Hva er spenningsforskjellen på tvers av motstanden som har resistans på 3 Ω? e) Hvor mye effekt gis av motstanden som har resistans på 1,5 Ω? f) For øyeblikket tenk på motstandene i figuren som lyspærer. Tenk at lyspærene på 3 Ω og på 1,5 Ω plutselig slukker. Hvilke av de tre gjenstående lyspærene vil fortsatt gi ut lys? Gi et tydelig svar i forhold til figuren. Oppgave 9 (5%) En gammel og død trebit har 12,5% så mye karbon-14 som en tilsvarende levende trebit. Hvor gammel er trebiten hvis karbon-14 har halveringstid på 5730 år? Oppgave 10 (8%) Mange vitenskapsfolk tror at kontrollert kjernefusjon er vårt beste håp for energi i fremtiden. En av de mulige reaksjonene er. Hvis har masse 2,0140 u, har masse 3,0161 u, og har masse 1,0078 u: Hvor mye energi (i MeV) frigis i denne reaksjonen? Hvor mange MeV per reagerende nukleon?

4 RELEVANT PENSUMLITTERATUR Callin, P. et al. (2012). Ergo: [Fysikk 1] (2. utg.). Oslo: Aschehoug. Callin, P. et al. (2012). Ergo: [Fysikk 2] (2. utg.). Oslo: Aschehoug. Haugan, J. og Aamot, E. (2009). Gyldendals tabeller og formler i fysikk: fysikk 1 og Tabeller i ulike emner publisert i It's learning. Artikler og liknende hentet fra nettet eller forfattet av faglærerne og publisert på It's learning. EKSAMENSKRAV: Oppgave 1 (20%) Wiens forskyvnings lov sier at produktet av bølgelengden der den utstrålte effekten har sitt maksimum, og den absolutte temperatur til et himmellegeme, er konstant. a) Med λm. T = a, får vi regne ut bølgelengden λm = a/ T Innsatt verdier: λm = 2, mk / K = 483 nm Bølgelengden λm= 483 nm Stefan-Boltzmanns lov sier at utstrålingstettheten fra et svart legeme er proporsjonal med fjerdepotens av overflatetemperaturen til legemet. b) Utstrålingstettheten til stjernen blir regnet ut fra relasjonen: U = σ T 4 med σ = 5, W/m 2 K 4 U = 5, W/m 2 K 4. (6000 K) 4 Utstrålingstettheten til stjernen, U = 7, W/m 2 c) En kort forklaring på standardmodellen for universets utvikling kan starte fra Plankstid, s. Universet er da kun ukjente massedeler som vil bevege seg. Meget høy temperatur. Så blir inflasjonstid til s. Før et sekund universet består av kvarker, gluoner, leptoner og fotoner. Partikler og antipartikler blir dannet og utslettet om hverandre. Temperatur synker til K. Protoner og nøytroner og elektroner finnes stabilt. Tre minutter etter Big Bang synker temperaturen til 10 9 K. Nå finnes det deuterium og Heliumkjerner. Dernest synker temperaturen til 10 8 K, og har vi nå Helium og Hydrogen år etter Big Bang har temperaturen sunket til 3000 K og universet er gjennomsiktig for elektromagnetisk stråling. 200 millioner etter Big Bang blir de første stjerner dannet ved hjelp av gravitasjonskrefter. I dag er det 13,7 milliarder år siden universet ble født.

5 Oppgave 2 (5%) Gravitasjonelle felter (tyngdefelter) blir skapt av masser, og de virker på masser. Elektriske felter blir skapt av statiske elektriske ladninger, og de virker på statiske elektriske ladninger. Magnetiske felter (magnetfelter) blir skapt av bevegelige elektriske ladninger, og de virker på bevegelige elektriske ladninger. Oppgave 3 (5%) I alle fem scenarioene, befinner steinen seg i et punkt der det finnes et gravitasjonsfelt skapet av jorda. Når en masse befinner seg i et punkt der det finnes et gravitasjonsfelt, vil massen oppleve en gravitasjonskraft. Derfor virker gravitasjonskraften på steinen i alle fem av scenarioene. Oppgave 4 (6%) Gravitasjonsfeltet G på et punkt som ligger på en avstand r fra punktmassen M som skaper feltet, er gitt av G = γ M / r 2, hvor γ = 6, N m 2 /kg 2. Planeten som skaper feltet har masse 2, kg og radius 8, m. Planeten kan anses som en punktmasse som er i planetens sentrum, da kan vi sette M = 2, kg. Avstanden mellom planetens overflate og dens sentrum er lik planetens radius, derfor kan vi sette r = 8, m. Da er gravitasjonsfeltet G gitt av G = γ M / r 2 = (6, N m 2 /kg 2 ) (2, kg) / (8, m) 2 = 1,98 N/kg Den gravitasjonelle feltstyrken ved planetoverflaten er 1,98 N/kg. Mens på jorda er det 9,81 N/kg. Dette betyr at gjenstander er lettere på denne planeten enn de er ved jordoverflaten. Oppgave 5 (6%) a) I et homogent elektrisk felt med feltstyrke E, er spenningsforskjellen V mellom to punkter som ligger en avstand s fra hverandre langs feltets retning, gitt av V = E s. Feltstyrket E er da gitt av E = V / s. I denne oppgaven er V = 300 V og s = 3 m. Derfor E = 300 V / 3 m = 100 V / m eller 100 N / C b) Da laboratoriet befinner seg på jordoverflaten er den gravitasjonelle feltstyrken lik 9,81 N / kg Oppgave 6 (15%) a) Taket er koblet til plusspolen av spenningskilden, og gulvet til minuspolen. Da spenningskilden er på 300 V, da er det elektriske potensialet på taket 300 V høyere enn på gulvet. Gjenstanden har gått fra gulvet til taket. Derfor har gjenstandens stilling gått opp i elektrisk potensial med 300 Volt. b) En ladning q som beveger seg mellom to punkter som har spenningsforskjell

6 V, vil forandre sin elektriske potensielle energi Ep,elektrisk med en mengde Ep,elektrisk som er gitt av Ep,elektrisk = q V. Gjenstanden har negativ ladning q = 1 C. Og den har gått opp i elektrisk potensial med 300 V. Derfor er Ep,elektrisk gitt av Ep,elektrisk = q V = 1 C 300 V = 300 V C = 300 J. Derfor har gjenstanden tapt 300 J i elektrisk potensiell energi. c) Det elektriske feltet skaper en elektrisk kraft på gjenstanden. Selv om feltet peker ned mot gulvet, peker kraften opp mot taket (fordi gjenstanden er negativt ladet). Vi kan se at ladningen beveger seg i samme retning som den elektriske kraften peker (opp mot taket). Da er arbeidet gjort av det elektriske feltet positivt. Arbeidet gjort av det elektriske feltet er lik endringen i den elektriske potensielle energien, dvs 300 J. d) Laboratoriet er på jordas overflate. Derfor kan vi bruke Ep,grav = m g h. Gjenstanden har masse m = 1 kg. Og den har gått opp en høyde h = 3 m. Derfor har gjenstandens gravitasjonelle potensielle energien blir forandret med Ep,grav = 1 kg 9,81 N/kg 3 m = 29,43 N m = + 29,43 J. Gjenstanden har vunnet 29,43 J av gravitasjonell potensiell energi. Oppgave 7 (5%) a) En magnetisk kraft som peker opp. b) En magnetisk kraft som peker ned. c) En magnetisk kraft som peker øst. d) En magnetisk kraft som peker vest. e) Ingen kraft fordi feltet og ladningens hastighet har parallelle retninger. f) Ingen kraft fordi feltet og ladningens hastighet har (anti)parallelle retninger. Oppgave 8 (25%) a) Tre noder. b) På tvers av motstanden på 2 Ω som er tegnet nederst i figuren, er det en spenningsforskjell på 1 V. Oms lov sier at U = I R hvor U er spenningsforskjellen, I er strømmen, R er resistansen. Derfor er strømmen gitt av I = U / R = 1 V / 2 Ω = 0,5 A. c) Gjennom spenningskilden går så mye strøm som det går ut av spenningskilden. For å vite hvor mye strøm som går, må vi først finne hvor mye resistans som er totalt i kretsen. Vi kan bruke formlene for parallellkobling og seriekobling av resistanser (se formelheften): - Først er det (2 Ω parallell med 2 Ω): 2 Ω 2 Ω / (2 Ω + 2 Ω) = 1 Ω

7 - Så er det (3 Ω parallell med 1,5 Ω): 3 Ω 1,5 Ω / (3 Ω + 1,5 Ω) = 1 Ω - Disse to er seriekoblet: 1 Ω + 1 Ω = 2 Ω - Alt dette (2 Ω) er parallelkoblet til en annen motstand på 2 Ω (nederst i figuren): 2 Ω 2 Ω / (2 Ω + 2 Ω) = 1 Ω Derfor er den totale resistansen 1 Ω. Vi kan nå bruke Ohms lov: I = U / R = 1 V / 1 Ω = 1 A d) To motstandskombinasjoner er seriekoblet, helt på tvers av spenningskilden (som er på 1 volt): - Først er det (2 Ω parallell med 2 Ω): 2 Ω 2 Ω / (2 Ω + 2 Ω) = 1 Ω - Så er det (3 Ω parallell med 1,5 Ω): 3 Ω 1,5 Ω / (3 Ω + 1,5 Ω) = 1 Ω Disse to er da identiske i total resistans, og derfor er det lik så mye spenning på tvers av begge parallellkombinasjoner (0,5 volt på tvers av hver av dem). Derfor er det 0,5 volt på tvers av (3 Ω parallell med 1,5 Ω). Og dermed er det 0,5 volt på tvers av motstanden på 3 Ω. e) Like argumenter som i del (d) kan brukes for å konkludere at spenningsforskjellen på tvers av [1,5 Ω] er 0,5 V. Joules første lov sier at effekten P er gitt av P = I 2 R. Den kan kombineres med Ohms lov U = I R, for å skrive P = U 2 / R. Derfor er effekten gitt av P = (0,5 V) 2 / (1,5 Ω) = 0,17 Watt. f) Hvis veiene [3 Ω] og [1,5 Ω] blir stengt, da har strømmen ingen grunn til å komme dit. Derfor vil strømmen ikke en gang gå gjennom de to parallelle motstandene på 2 Ω som er tegnet midt på figuren. Det er lettest for hele strømmen å bare gå rett ned til motstanden som er tegnet nederst i figuren, og så tilbake til spenningskilden. Lyspæren som fortsatt vil gi ut lys er den som et tegnet nederst i figuren. Oppgave 9 (5%) Halvparten av 100% er 50%. Halvparten av 50% er 25%. Halvparten av 25% er 12,5%. Da har det blitt tre halveringer, fra 100% ned til 12,5%. Hvis halveringstiden er 5730 år, da har det gått 3 ganger 5730 år, dvs år. Oppgave 10 (8%) Massen på venstre side av reaksjonen (reaktantene) er 2,0140 u + 2,0140 u = 4,0280 u. Massen på høyre side av reaksjonen (produktene) er 3,0161 u + 1,0078 u = 4,0239 u Masse har forsvunnet i reaksjonen: 4,0280 u 4,0239 u = 0,0041 u, hvor 1u er en masseenhet som tilsvarer 1, kg eller 931,49 MeV/c 2, hvor c er lysfartkonstanten. Masseenergiloven E = m c 2 hvor E er energien, m er massen, og c er lysfartskonstanten:

8 E = 0,0041 u c 2 = 0,0041 (931,49 MeV/c 2 ) c 2 = 3,819 MeV frigis i reaksjonen. Da det er totalt 4 nukleoner i reaksjonen, da er antall MeV per nukleon gitt av 3,819 MeV / 4 nukleon = 0,955 MeV/nukleon. Form/ struktur/ språklig fremstilling og logisk sammenheng Kandidaten bør svare hver oppgave i en sammenhengende tekst. Eksamen består av 10 -ti oppgaver: 10 oppgaver. Fysikkoppgaver har oppgitte formler og konstanter. OPPGAVENS KARAKTER TOLKING AV OPPGAVETEKSTEN Oppgavene har som mål å se på læringsutbytte i fysikk. Her under teoretisk og praktisk ervervet ferdigheter som kan beskrives når det etterspørres. Kandidatene kan etter dette finne tolkingen som er nærmest deloppgavenes tekst. Figurer og regninger må være med i svarene der dette etterspørres. Karakter fastsettes etter gjeldende karakterbeskrivelse for HiST. FAGLÆRER/ OPPGAVEGIVER Sted/ dato: Rotvoll/ Navn: Rodrigo De Miguel og George Sundt

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for lærer- og tolkeutdanning

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for lærer- og tolkeutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Emnekode(r): LGU53005-A (Utsatt) Emnenavn: Naturfag 2, EMNE 2 Studiepoeng: 15 Eksamensdato: 13.05.2015 Varighet/Timer: Målform: Kontaktperson/faglærer:

Detaljer

Eksamensoppgave i LGU53005 Naturfag 2 (5-10) emne 2

Eksamensoppgave i LGU53005 Naturfag 2 (5-10) emne 2 Institutt for grunnskolelærerutdanning 5-10 og bachelor i tegnspråk og tolking Eksamensoppgave i LGU53005 Naturfag 2 (5-10) emne 2 Faglig kontakt under eksamen: Rodrigo de Miguel (93805362), Jan Tore Malmo

Detaljer

LGU53005-A Naturfag 2, emne 2 Ordinær deleksamen 13. mai timers skriftlig eksamen

LGU53005-A Naturfag 2, emne 2 Ordinær deleksamen 13. mai timers skriftlig eksamen SENSURVEILEDNING EMNEKODE OG NAVN SEMESTER/ ÅR/ EKSAMENSTYPE LGU53005-A Naturfag 2, emne 2 Ordinær deleksamen 13. mai 2015 4 timers skriftlig eksamen EKSAMENSTEKST: Oppgave 1 (20%) I astrofysikken studerer

Detaljer

NTNU Fakultet for lærer- og tolkeutdanning

NTNU Fakultet for lærer- og tolkeutdanning NTNU Fakultet for lærer- og tolkeutdanning Emnekode(r): LGU53005 Emnenavn: Naturfag 2 5-10, emne 2 Studiepoeng: 15 Eksamensdato: 20. mai 2016 Varighet/Timer: Målform: Kontaktperson/faglærer: (navn og telefonnr

Detaljer

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 2015. Øving 11. Veiledning: 9. - 13. november.

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 2015. Øving 11. Veiledning: 9. - 13. november. TFY0 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 05. Øving. Veiledning: 9. -. november. Opplysninger: Noe av dette kan du få bruk for: /πε 0 = 9 0 9 Nm /, e =.6 0 9, m e = 9. 0 kg, m p =.67 0 7 kg, g =

Detaljer

Q = ΔU W = -150J. En varmeenergi på 150J blir ført ut av systemet.

Q = ΔU W = -150J. En varmeenergi på 150J blir ført ut av systemet. Prøve i Fysikk 1 Fredag 13.03.15 Kap 9 Termofysikk: 1. Hva er temperaturen til et stoff egentlig et mål på, og hvorfor er det vanskelig å snakke om temperaturen i vakuum? Temperatur er et mål for den gjennomsnittlige

Detaljer

Naturfag 2 Fysikk og teknologi, 4NA220R510 2R 5-10

Naturfag 2 Fysikk og teknologi, 4NA220R510 2R 5-10 Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 2 Fysikk og teknologi, 4NA220R510 2R 5-10 ORDINÆR EKSAMEN 13.12.2010. Sensur faller innen 06.01.2011. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kontinuasjonseksamen i: FYS 1000 Eksamensdag: 16. august 2012 Tid for eksamen: 09.00 13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider inkludert

Detaljer

Eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Torsdag 3. juni 2010

Eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Torsdag 3. juni 2010 NTNU Institutt for Fysikk Eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Torsdag 3. juni 2010 Kontakt under eksamen: Tor Nordam Telefon: 47022879 / 73593648 Eksamenstid: 4 timer (09.00-13.00) Hjelpemidler: Tabeller

Detaljer

Elektrisitet for ungdomsskolen

Elektrisitet for ungdomsskolen Elektrisitet for ungdomsskolen -Eksperimenter, tema for diskusjon (og forklaringsmodeller?) Roy Even Aune Vitensenteret i Trondheim royeven@viten.ntnu.no Noen lysark er lånt fra Berit Bungum Læreplanmål

Detaljer

Fysikk 3FY AA6227. (ny læreplan) Elever og privatister. 28. mai 1999

Fysikk 3FY AA6227. (ny læreplan) Elever og privatister. 28. mai 1999 E K S A M E N EKSAMENSSEKRETARIATET Fysikk 3FY AA6227 (ny læreplan) Elever og privatister 28. mai 1999 Bokmål Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag Les opplysningene

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS 1000 Eksamensdag: 11. juni 2012 Tid for eksamen: 09.00 13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider inkludert forsiden Vedlegg:

Detaljer

Fysikkolympiaden 1. runde 26. oktober 6. november 2015

Fysikkolympiaden 1. runde 26. oktober 6. november 2015 Norsk Fysikklærerforening i samarbeid med Skolelaboratoriet Universitetet i Oslo Fysikkolympiaden. runde 6. oktober 6. november 05 Hjelpemidler: Tabell og formelsamlinger i fysikk og matematikk Lommeregner

Detaljer

Fysikk 3FY AA6227. Elever og privatister. 26. mai 2000. Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag

Fysikk 3FY AA6227. Elever og privatister. 26. mai 2000. Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag E K S A M E N EKSAMENSSEKRETARIATET Fysikk 3FY AA6227 Elever og privatister 26. mai 2000 Bokmål Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag Les opplysningene på neste

Detaljer

SENSURVEILEDNING. Fysikk

SENSURVEILEDNING. Fysikk EMNEKODE OG NAVN Naturfag 2, 4NA220R510 SENSURVEILEDNING SEMESTER/ ÅR/ EKSAMENSTYPE 5 timers skriftlig eksamen FYSIKK OPPGAVETEKSTEN: Fysikk 1.Atom- og kjernefysikk(30%) a) Når vi lyser gjennom hydrogengass

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS00 Eksamensdag: 5. juni 08 Tid for eksamen: 09.00-3.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (3 sider).

Detaljer

BRUK AV BLÅ SENSORER PasPort (temperatursensorer)

BRUK AV BLÅ SENSORER PasPort (temperatursensorer) BRUK AV BLÅ SENSORER PasPort (temperatursensorer) De blå sensorene koples via en USB-link direkte på USBporten på datamaskina. Vi får da følgende dialogboks: Klikk på Datastudio: Vi får automatisk opp

Detaljer

Sensurveiledning 4NA220R510 Naturfag 2.

Sensurveiledning 4NA220R510 Naturfag 2. Sensurveiledning 4NA220R510 Naturfag 2. 5t eksamen høst 2010. Oppgavetekst: Oppgave 1 Elektrisitet og teknologi( 25%) a) Forklar de følgende fysiske begrepene ved hjelp av ord og passende figurer: Strøm

Detaljer

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02. ELEKTRISITET - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.2008 Revidert av Lene, Øyvind og NN Innledning Dette forsøket handler om

Detaljer

Fysikk 3FY AA6227. Elever og privatister. 28. mai 2002. Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag

Fysikk 3FY AA6227. Elever og privatister. 28. mai 2002. Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag E K S A M E N LÆRINGSSENTERET Fysikk 3FY AA6227 Elever og privatister 28. mai 2002 Bokmål Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag Les opplysningene på neste side.

Detaljer

BINGO - Kapittel 11. Enheten for elektrisk strøm (ampere) Kretssymbolet for en lyspære (bilde side 211) Enheten for elektrisk ladning (coulomb)

BINGO - Kapittel 11. Enheten for elektrisk strøm (ampere) Kretssymbolet for en lyspære (bilde side 211) Enheten for elektrisk ladning (coulomb) BINGO - Kapittel 11 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 11 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke

Detaljer

Elektriske kretser. Innledning

Elektriske kretser. Innledning Laboratorieøvelse 3 Fys1000 Elektriske kretser Innledning I denne oppgaven skal du måle elektriske størrelser som strøm, spenning og resistans. Du vil få trening i å bruke de sentrale begrepene, samtidig

Detaljer

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. ving 11.

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. ving 11. TFY0 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. ving. Opplysninger: Noe av dette kan du fa bruk for: =" 0 = 9 0 9 Nm /, e = :6 0 9, m e = 9: 0 kg, m p = :67 0 7 kg, g = 9:8 m/s Symboler angis i kursiv (f.eks

Detaljer

Fjæra i a) kobles sammen med massen m = 100 [kg] og et dempeledd med dempningskoeffisient b til en harmonisk oscillator.

Fjæra i a) kobles sammen med massen m = 100 [kg] og et dempeledd med dempningskoeffisient b til en harmonisk oscillator. Oppgave 1 a) Ei ideell fjær har fjærkonstant k = 2.60 10 3 [N/m]. Finn hvilken kraft en må bruke for å trykke sammen denne fjæra 0.15 [m]. Fjæra i a) kobles sammen med massen m = 100 [kg] og et dempeledd

Detaljer

Elektrisk og Magnetisk felt

Elektrisk og Magnetisk felt Elektrisk og Magnetisk felt Kjetil Liestøl Nielsen 1 Emner for i dag Coulombs lov Elektrisk felt Ladet partikkel i elektrisk felt Magnetisk felt Magnetisk kraft på elektrisk eladninger Elektromagnetiske

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 12. juni 2017 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).

Detaljer

a) Hva var satellittens gjennomsnittlige fart? Gi svaret i m/s. Begrunn svaret.

a) Hva var satellittens gjennomsnittlige fart? Gi svaret i m/s. Begrunn svaret. Sensurveiledning Emnekode: LGU51007 Semester: HØST År: 2015 Emnenavn: Naturfag 1 emne 1 Eksamenstype: Ordinær deleksamen 7. desember 2015 3 timer skriftlig eksamen Oppgaveteksten: Oppgave A. (15 av 120

Detaljer

Fysikkolympiaden 1. runde 27. oktober 7. november 2008

Fysikkolympiaden 1. runde 27. oktober 7. november 2008 Norsk Fysikklærerforening i samarbeid med Skolelaboratoriet Universitetet i Oslo Fysikkolympiaden 1. runde 27. oktober 7. november 2008 Hjelpemidler: Tabell og formelsamlinger i fysikk og matematikk Lommeregner

Detaljer

FYS1120 Elektromagnetisme H10 Midtveiseksamen

FYS1120 Elektromagnetisme H10 Midtveiseksamen FYS1120 Elektromagnetisme H10 Midtveiseksamen Oppgave 1 a) Vi ser i denne oppgave på elektroner som akselereres gjennom et elektrisk potensial slik at de oppnår en hastighet 1.410. Som vist på figuren

Detaljer

1 Leksjon 8 - Kjerneenergi på Jorda, i Sola og i stjernene

1 Leksjon 8 - Kjerneenergi på Jorda, i Sola og i stjernene Innhold 1 LEKSJON 8 - KJERNEENERGI PÅ JORDA, I SOLA OG I STJERNENE... 1 1.1 KJERNEENERGI PÅ JORDA... 2 1.2 SOLENS UTVIKLING DE NESTE 8 MILLIARDER ÅR... 4 1.3 ENERGIPRODUKSJONEN I GAMLE SUPERKJEMPER...

Detaljer

Løsningsforslag til prøve i fysikk

Løsningsforslag til prøve i fysikk Løsningsforslag til prøve i fysikk Dato: 17/4-2015 Tema: Kap 11 Kosmologi og kap 12 Elektrisitet Kap 11 Kosmologi: 1. Hva menes med rødforskyvning av lys fra stjerner? Fungerer på samme måte som Doppler-effekt

Detaljer

Krefter, Newtons lover, dreiemoment

Krefter, Newtons lover, dreiemoment Krefter, Newtons lover, dreiemoment Tor Nordam 13. september 2007 Krefter er vektorer En ting som beveger seg har en hastighet. Hastighet er en vektor, som vi vanligvis skriver v. Hastighetsvektoren har

Detaljer

Kontinuasjonseksamensoppgave i TFY4120 Fysikk

Kontinuasjonseksamensoppgave i TFY4120 Fysikk Side 1 av 10 Bokmål Institutt for fysikk Kontinuasjonseksamensoppgave i TFY4120 Fysikk Faglig kontakt under eksamen: Ragnvald Mathiesen Tlf.: 97692132 Eksamensdato: 13.08.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00-13:00

Detaljer

CERN og The Large Hadron Collider. Tidsmaskinen

CERN og The Large Hadron Collider. Tidsmaskinen CERN og The Large Hadron Collider Tidsmaskinen Hva er CERN Cern ligger på grensen mellom Sveits og Frankrike CERN er verdens største forskningssenter Både i antall folk og i størrelse 8000 forskere, 55

Detaljer

Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 11

Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 11 Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel Jon Walter Lundberg 07.04.205 Viktige formler: N øytrontall = N ukleontall P rotontall E = mc 2 A = N t A = A 0 ( 2 ) t t /2 N = N 0 ( 2 ) t t /2 Konstanter:

Detaljer

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. i Bergen,

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. i Bergen, I partikkelfysikken (CERN) studeres materiens minste byggestener og alle kreftene som virker mellom dem. I astrofysikken studeres universets sammensetting (stjerner og galakser) og utviklingen fra Big

Detaljer

EKSAMEN VÅREN 2006 SENSORTEORI. Klasse OM2 og KJK2

EKSAMEN VÅREN 2006 SENSORTEORI. Klasse OM2 og KJK2 SJØKRIGSSKOLEN Tirsdag 30.05.06 EKSAMEN VÅREN 2006 Klasse OM2 og KJK2 Tillatt tid: 5 timer Hjelpemidler: Formelsamling Sensorteori KJK2 og OM2 Teknisk formelsamling Tabeller i fysikk for den videregående

Detaljer

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov Dagens temaer Sammenheng mellom strøm, spenning, energi og effekt Strøm og resistans i serielle kretser

Detaljer

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14 Manual til laboratorieøvelse Solceller Foto: Túrelio, Wikimedia Commons Versjon 10.02.14 Teori Energi og arbeid Arbeid er et mål på bruk av krefter og har symbolet W. Energi er et mål på lagret arbeid

Detaljer

Kap. 4 Trigger 9 SPENNING I LUFTA

Kap. 4 Trigger 9 SPENNING I LUFTA Kap. 4 Trigger 9 SPENNING I LUFTA KJERNEBEGREPER Ladning Statisk elektrisitet Strøm Spenning Motstand Volt Ampere Ohm Åpen og lukket krets Seriekobling Parallellkobling Isolator Elektromagnet Induksjon

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: FYS- 1002 Elektromagnetisme Fredag 31. august 2012 Kl 09:00 13:00 adm. Bygget, rom B154

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: FYS- 1002 Elektromagnetisme Fredag 31. august 2012 Kl 09:00 13:00 adm. Bygget, rom B154 side 1 av 6 sider FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: FYS- 1002 Elektromagnetisme Dato: Tid: Sted: Fredag 31. august 2012 Kl 09:00 13:00 adm. Bygget, rom B154 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Higgspartikkelen er funnet, hva blir det neste store for CERN?

Higgspartikkelen er funnet, hva blir det neste store for CERN? Higgspartikkelen er funnet, hva blir det neste store for CERN? Skolepresentasjon 5 mars 2014 Fysisk institutt Ph.D i partikkelfysikk Hvordan er naturen skrudd sammen? 18 elementærpartikler elementære;

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK Naturfag fysikk 1 Hvor mye strøm går det i en leder når man belaster lysnettet som har en spenning på 220 V med en effekt på 2 200 W? A) 100 A B) 10 A C) 1,0 A D)

Detaljer

Norsk Fysikklærerforening Norsk Fysisk Selskaps faggruppe for undervisning

Norsk Fysikklærerforening Norsk Fysisk Selskaps faggruppe for undervisning Norsk Fysikklærerforening Norsk Fysisk Selskaps faggruppe for undervisning FYSIKK-OLYMPIEN 005 006 ndre runde: / 006 Skriv øverst: Navn, fødselsdato, hjemmeadresse og e-postadresse, skolens navn og adresse.

Detaljer

Fysikkonkurranse 1. runde 6. - 17. november 2000

Fysikkonkurranse 1. runde 6. - 17. november 2000 Norsk Fysikklærerforening Norsk Fysisk Selskaps faggruppe for undervisning Fysikkonkurranse 1. runde 6. - 17. november 000 Hjelpemidler: Tabeller og formler i fysikk og matematikk Lommeregner Tid: 100

Detaljer

D i e l e ktri ku m (i s o l a s j o n s s to ff) L a d n i n g i e t e l e ktri s k fe l t. E l e ktri s ke fe l tl i n j e r

D i e l e ktri ku m (i s o l a s j o n s s to ff) L a d n i n g i e t e l e ktri s k fe l t. E l e ktri s ke fe l tl i n j e r 1 4.1 FELTVIRKNINGER I ET ELEKTRISK FELT Mellom to ledere eller to plater med forskjellig potensial vil det virke krefter. Når ladningen i platene eller lederne er forskjellige vil platene tiltrekke hverandre

Detaljer

NTNU Fakultet for lærer- og tolkeutdanning

NTNU Fakultet for lærer- og tolkeutdanning NTNU Fakultet for lærer- og tolkeutdanning Emnekode(r): LGU51007 Emnenavn: Naturfag 1 5-10, emne 1 Studiepoeng: 15 Eksamensdato: 26. mai 2016 Varighet/Timer: Målform: Kontaktperson/faglærer: (navn og telefonnr

Detaljer

Fasit eksamen Fys1000 vår 2009

Fasit eksamen Fys1000 vår 2009 Fasit eksamen Fys1000 vår 2009 Oppgave 1 a) Klossen A er påvirka av tre krefter: 1) Tyngda m A g som peker loddrett nedover. Denne er det lurt å dekomponere i en komponent m A g sinθ langs skråplanet nedover

Detaljer

Frivillig test 5. april Flervalgsoppgaver.

Frivillig test 5. april Flervalgsoppgaver. Inst for fysikk 2013 TFY4155/FY1003 Elektr & magnetisme Frivillig test 5 april 2013 Flervalgsoppgaver Kun ett av svarene rett Du skal altså svare A, B, C, D eller E (stor bokstav) eller du kan svare blankt

Detaljer

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Jan Myrheim Institutt for fysikk NTNU 28. mars 2012 Innhold Målt flo og fjære i Trondheimsfjorden Teori for tidevannskrefter Hvordan veie Sola og Månen Friksjon

Detaljer

Kapasiteten ( C ) til en kondensator = evnen til å lagre elektrisk ladning. Kapasiteten måles i Farad.

Kapasiteten ( C ) til en kondensator = evnen til å lagre elektrisk ladning. Kapasiteten måles i Farad. Kondensator - apacitor Lindem jan 6. 007 Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol Kapasiteten ( ) til en kondensator evnen til å lagre elektrisk ladning. Kapasiteten måles i arad.

Detaljer

Oppgaver i naturfag 19-åringer, fysikkspesialistene

Oppgaver i naturfag 19-åringer, fysikkspesialistene Oppgaver i naturfag 19-åringer, fysikkspesialistene I TIMSS 95 var elever i siste klasse på videregående skole den eldste populasjonen som ble testet. I naturfag ble det laget to oppgavetyper: en for alle

Detaljer

UTSATT EKSAMEN 10.01.2011 Sensur faller innen 31.01.2011

UTSATT EKSAMEN 10.01.2011 Sensur faller innen 31.01.2011 Skriftlig individuell eksamen i Naturfag 2, NA230-E 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 0.0.20 Sensur faller innen 3.0.20 BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,

Detaljer

EKSAMEN. EMNE: FYS 120 FAGLÆRER: Margrethe Wold. Klasser: FYS 120 Dato: 09. mai 2017 Eksamenstid: Antall sider (ink.

EKSAMEN. EMNE: FYS 120 FAGLÆRER: Margrethe Wold. Klasser: FYS 120 Dato: 09. mai 2017 Eksamenstid: Antall sider (ink. EKSAMEN EMNE: FYS 120 FAGLÆRER: Margrethe Wold MÅLFORM: Bokmål Klasser: FYS 120 Dato: 09. mai 2017 Eksamenstid: 09 00 14 00 Eksamensoppgaven består av følgende: Antall sider (ink. forside): 7 Antall oppgaver:

Detaljer

Modul nr. 1479 Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl

Modul nr. 1479 Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Modul nr. 1479 Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Tilknyttet rom: Newton Steigen 1479 Newton håndbok - Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Side 2 Kort om denne modulen Modulen tar for seg grunnleggende

Detaljer

Laboratorieoppgave 2: Solcelle som produsent av elektrisk effekt til en belastning.

Laboratorieoppgave 2: Solcelle som produsent av elektrisk effekt til en belastning. NTNU i Gjøvik Elektro Laboratorieoppgave 2: Solcelle som produsent av elektrisk effekt til en belastning. Hensikt med oppgaven: Å måle elektrisk effekt produsert fra solcelle med ulik innstråling av lys.

Detaljer

Eirik Gramstad (UiO) 2

Eirik Gramstad (UiO) 2 Program 2 PARTIKKELFYSIKK Læren om universets minste byggesteiner 3 Vi skal lære om partikkelfysikk og hvordan vi kan forstå universet basert på helt fundamentale byggesteiner med ny kunnskap om hvordan

Detaljer

FYSIKK-OLYMPIADEN

FYSIKK-OLYMPIADEN Norsk Fysikklærerforening I samarbeid med Skolelaboratoriet, Fysisk institutt, UiO FYSIKK-OLYMPIADEN 01 017 Andre runde: 7. februar 017 Skriv øverst: Navn, fødselsdato, e-postadresse og skolens navn Varighet:

Detaljer

Sammendrag, uke 13 (30. mars)

Sammendrag, uke 13 (30. mars) nstitutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2005 Sammendrag, uke 13 (30. mars) Likestrømkretser [FGT 27; YF 26; TM 25; AF 24.7; LHL 22] Eksempel: lommelykt + a d b c + m Spenningskilde

Detaljer

LHC sesong 2 er i gang. Hva er det neste store for CERN?

LHC sesong 2 er i gang. Hva er det neste store for CERN? LHC sesong 2 er i gang. Hva er det neste store for CERN? Etterutdanningskurs 20. november 2015 Fysisk institutt Post Doc i partikkelfysikk Hvordan er naturen skrudd sammen? 18 elementærpartikler elementære;

Detaljer

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov Dagens temaer Sammenheng mellom strøm, spenning, energi og effekt Strøm og resistans i serielle kretser

Detaljer

FYSIKK-OLYMPIADEN Andre runde: 2/2 2012

FYSIKK-OLYMPIADEN Andre runde: 2/2 2012 Norsk Fysikklærerforening Norsk Fysisk Selskaps faggruppe for undervisning FYSIKK-OLYPIADEN 0 0 Andre runde: / 0 Skriv øverst: Navn, fødselsdato, e-postadresse og skolens navn Varighet: 3 klokketimer Hjelpemidler:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1001 Eksamensdag: 12. juni 2019 Tid for eksamen: 14.30-18.30, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (3 sider).

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi, del I

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi, del I AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi, del I Astronomiske avstander Hvordan vet vi at nærmeste stjerne er 4 lysår unna? Parallakse (kun nære stjerner) Hvordan vet vi at galaksen vår er 100

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag 8. trinn Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Demonstrere

Detaljer

Senter for Nukleærmedisin/PET Haukeland Universitetssykehus

Senter for Nukleærmedisin/PET Haukeland Universitetssykehus proton Senter for Nukleærmedisin/PET Haukeland Universitetssykehus nøytron Anriket oksygen (O-18) i vann Fysiker Odd Harald Odland (Dr. Scient. kjernefysikk, UiB, 2000) Radioaktivt fluor PET/CT scanner

Detaljer

EKSAMEN VÅREN 2007 SENSORTEORI. Klasse OM2

EKSAMEN VÅREN 2007 SENSORTEORI. Klasse OM2 SJØKRIGSSKOLEN Tirsdag 29.05.07 EKSAMEN VÅREN 2007 Klasse OM2 Tillatt tid: 5 timer Hjelpemidler: Formelsamling Sensorteori KJK2 og OM2 Tabeller i fysikk for den videregående skole Formelsamling i matematikk

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi Hubble og Big Bang Bondi, Gold, Hoyle og Steady State Gamow, Alpher, Herman og bakgrunnsstrålingen Oppdagelsen av bakgrunnsstrålingen Universets historie

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs

Detaljer

SENSURVEILEDNING EMNEKODE OG NAVN*

SENSURVEILEDNING EMNEKODE OG NAVN* SENSURVEILEDNING EMNEKODE OG NAVN* SEMESTER/ ÅR/ EKSAMENSTYPE* Naturfag, Na30 6 timers skriftlig eksamen Fysikk er 55 % av eksamen Fysiologi er 45 % av eksamen OPPGAVETEKSTEN* FYSIKK Oppgave 1 (10 %) Sola

Detaljer

Masterclass i partikkelfysikk

Masterclass i partikkelfysikk Masterclass i partikkelfysikk Katarina Pajchel på vegne av Maiken Pedersen, Erik Gramstad, Farid Ould-Saada Mars, 18 2011 Innholdsfortegnelse Det I: Masterklass konseptet Det II: Teori Introduksjons til

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 19. august 2016 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).

Detaljer

Modul nr. 1221 Elektrisitet med digitale hjelpemidler - vgs

Modul nr. 1221 Elektrisitet med digitale hjelpemidler - vgs Modul nr. 1221 Elektrisitet med digitale hjelpemidler - vgs Tilknyttet rom: Energi og miljørom, Harstad 1221 Newton håndbok - Elektrisitet med digitale hjelpemidler - vgs Side 2 Kort om denne modulen Denne

Detaljer

Tyngdekraft og luftmotstand

Tyngdekraft og luftmotstand Tyngdekraft og luftmotstand Dette undervisningsopplegget synliggjør bruken av regning som grunnleggende ferdighet i naturfag. Her blir regning brukt for å studere masse, tyngdekraft og luftmotstand. Opplegget

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 Innhold Mekanikk Termodynamikk Elektrisitet og magnetisme Elektromagnetiske bølger Mekanikk Newtons bevegelseslover Et legeme som ikke

Detaljer

Løsningsforslag til øving 4: Coulombs lov. Elektrisk felt. Magnetfelt.

Løsningsforslag til øving 4: Coulombs lov. Elektrisk felt. Magnetfelt. Lørdagsverksted i fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 27. Veiledning: 29. september kl 12:15 15:. Løsningsforslag til øving 4: Coulombs lov. Elektrisk felt. Magnetfelt. Oppgave 1 a) C. Elektrisk

Detaljer

VAKUUM: INGENTING? GAMLE GREKERE: INTET finnes ikke fordi verden må forklares. INTET kan ikke forklares. Heller er det slik at verden er full av noe.

VAKUUM: INGENTING? GAMLE GREKERE: INTET finnes ikke fordi verden må forklares. INTET kan ikke forklares. Heller er det slik at verden er full av noe. URVAKUUM OG SKAPELSEN KAN BIG BANG HISTORIEN PRØVES EKSPERIMENTELT? VAKUUM: INGENTING? GAMLE GREKERE: INTET finnes ikke fordi verden må forklares. INTET kan ikke forklares. Heller er det slik at verden

Detaljer

Theory Norwegian (Norway)

Theory Norwegian (Norway) Q3-1 Large Hadron Collider (10 poeng) Vær vennlig å lese de generelle instruksjonene i den separate konvolutten før du begynner på denne oppgaven. I denne oppgaven blir fysikken ved partikkelakseleratoren

Detaljer

ERGO Fysikk. 3FY. AA (Reform 94) - 8. Relativitetsteori - 8.4 Tid - Fagstoff. Innholdsfortegnelse

ERGO Fysikk. 3FY. AA (Reform 94) - 8. Relativitetsteori - 8.4 Tid - Fagstoff. Innholdsfortegnelse ERGO Fysikk. 3FY. AA (Reform 94) - 8. Relativitetsteori - 8.4 Tid - Fagstoff Innholdsfortegnelse Tvillingparadokset-8.4 2 Simulering Relativitetsteori 3 Veiledning til simulering Relativitetsteori 4 Oppgavetekst

Detaljer

1 Leksjon 8: Kosmisk stråling og radioaktiv datering

1 Leksjon 8: Kosmisk stråling og radioaktiv datering Innhold 1 LEKSJON 8: KOSMISK STRÅLING OG RADIOAKTIV DATERING... 1 1.1 EKSEMPEL PÅ RADIOAKTIV DATERING... 2 1.2 RADIOAKTIVITET OG HALVERINGSTID... 3 1.3 ENERGISKJEMAET FOR CS-137... 4 1.4 RADIOAKTIV DATERING...

Detaljer

Legg merke til at at over de blå klossene er det flere kategorier av kommandoer i forskjellige farger, for eksempel

Legg merke til at at over de blå klossene er det flere kategorier av kommandoer i forskjellige farger, for eksempel Astrokatt Introduksjon Scratch Introduksjon Katten vår har så lyst å være en astronaut, la oss se om vi kan hjelpe ham? Underveis vil vi lære hvordan vi flytter figurer rundt på skjermen, og hvordan katter

Detaljer

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 2, NA230-E UTSATT EKSAMEN 27.05.20. Sensur faller innen 2.06.20. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Juni 2011

Løsningsforslag til eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Juni 2011 NTNU Institutt for Fysikk Løsningsforslag til eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Juni 011 Oppgave 1 a) Figur A. Tyngdeakselerasjonen er konstant, altså den endrer seg ikke med tiden. b) Vi finner farten

Detaljer

Er naturkonstantene konstante?

Er naturkonstantene konstante? Er naturkonstantene konstante? Jan Myrheim Institutt for fysikk NTNU 18. mars 2009 Er naturkonstantene konstante? 1. Unnskyld hva var spørsmålet? To eksempler: lyshastigheten, Newtons 2. lov 2. Enhetssystemet

Detaljer

Fysikkdag for Sørreisa sentralskole. Lys og elektronikk. Presentert av: Fysikk 1. Teknologi og forskningslære. Physics SL/HL (IB)

Fysikkdag for Sørreisa sentralskole. Lys og elektronikk. Presentert av: Fysikk 1. Teknologi og forskningslære. Physics SL/HL (IB) Fysikkdag for Sørreisa sentralskole Tema Lys og elektronikk Presentert av: Fysikk 1 Teknologi og forskningslære Og Physics SL/HL (IB) Innhold Tidsplan... 3 Post 1: Elektrisk motor... 4 Post 2: Diode...

Detaljer

UTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 SENSORTEORI. Klasse OM2 og KJK2

UTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 SENSORTEORI. Klasse OM2 og KJK2 SJØKRIGSSKOLEN Lørdag 16.09.06 UTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 Klasse OM2 og KJK2 Tillatt tid: 5 timer Hjelpemidler: Formelsamling Sensorteori KJK2 og OM2 Teknisk formelsamling Tabeller i fysikk for den videregående

Detaljer

Kreftenes opprinnelse i rommet (Naturkreftenes prinsipp) Frode Bukten

Kreftenes opprinnelse i rommet (Naturkreftenes prinsipp) Frode Bukten Kreftenes opprinnelse i rommet (Naturkreftenes prinsipp) Frode Bukten Dette er en tese som handler om egenskaper ved rommet og hvilken betydning disse har for at naturkreftene er slik vi kjenner dem. Et

Detaljer

Eksamen i FYS-0100. Oppgavesettet, inklusiv ark med formler, er på 8 sider, inkludert forside. FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI

Eksamen i FYS-0100. Oppgavesettet, inklusiv ark med formler, er på 8 sider, inkludert forside. FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI Eksamen i FYS-0100 Eksamen i : Fys-0100 Generell fysikk Eksamensdag : 23. februar, 2012 Tid for eksamen : kl. 9.00-13.00 Sted : Administrasjonsbygget, Rom B154 Hjelpemidler : K. Rottmann: Matematisk Formelsamling,

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I FYS-0100

EKSAMENSOPPGAVE I FYS-0100 EKSAMENSOPPGAVE I FYS-0100 Eksamen i: Fys-0100 Generell fysikk Eksamensdag: Onsdag 1. desember 2010 Tid for eksamen: Kl. 0900-1300 Sted: Åsgårdveien 9, lavblokka Tillatte hjelpemidler: K. Rottmann: Matematisk

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I FYS-1002

EKSAMENSOPPGAVE I FYS-1002 Side 1 av 5 sider EKSAMENSOPPGAVE I FYS-1002 Eksamen i : Fys-1002 Elektromagnetisme Eksamensdato : 29. september, 2011 Tid : 09:00 13:00 Sted : Administrasjonsbygget B154 Tillatte hjelpemidler : K. Rottmann:

Detaljer

Løsningsforslag til ukeoppgave 10

Løsningsforslag til ukeoppgave 10 Oppgaver FYS1001 Vår 2018 1 Løsningsforslag til ukeoppgave 10 Oppgave 17.15 Tegn figur og bruk Kirchhoffs 1. lov for å finne strømmene. Vi begynner med I 3 : Mot forgreningspunktet kommer det to strømmer,

Detaljer

Hvordan skal vi finne svar på alle spørsmålene?

Hvordan skal vi finne svar på alle spørsmålene? Hvordan skal vi finne svar på alle spørsmålene? Vi trenger et instrument til å: studere de minste bestanddelene i naturen (partiklene) gjenskape forholdene rett etter at universet ble skapt lære om det

Detaljer

TIMSS og Astronomi. Trude Nilsen

TIMSS og Astronomi. Trude Nilsen TIMSS og Astronomi Trude Nilsen Oversikt Om TIMSS og prestasjoner i naturfag over tid Forskningsprosjekt 1: prestasjoner i fysikk på tvers av tid og land Forskningsprosjekt 2: om holdninger og praktisering

Detaljer

EKSAMEN FY1003 ELEKTRISITET OG MAGNETISME I Mandag 17. desember 2007 kl K. Rottmann: Matematisk formelsamling (eller tilsvarende).

EKSAMEN FY1003 ELEKTRISITET OG MAGNETISME I Mandag 17. desember 2007 kl K. Rottmann: Matematisk formelsamling (eller tilsvarende). NOGES TEKNSK- NATUVTENSKAPELGE UNVESTET NSTTUTT FO FYSKK Side 1 av 5 Kontakt under eksamen: Jon Andreas Støvneng Telefon: 73 59 36 63 / 45 45 55 33 EKSAMEN FY1003 ELEKTSTET OG MAGNETSME Mandag 17. desember

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2 ØNINGFORAG, KAPITTE REVIEW QUETION: Hva er forskjellen på konduksjon og konveksjon? Konduksjon: Varme overføres på molekylært nivå uten at molekylene flytter på seg. Tenk deg at du holder en spiseskje

Detaljer

Ohms lov: Resistansen i en leder er 1 ohm når strømmen er 1 amper og spenningen er 1 V.

Ohms lov: Resistansen i en leder er 1 ohm når strømmen er 1 amper og spenningen er 1 V. .3 RESISTANS OG RESISTIVITET - OHMS LOV RESISTANS Forholdet mellom strøm og spenning er konstant. Det konstante forhold kalles resistansen i en leder. Det var Georg Simon Ohm (787-854) som oppdaget at

Detaljer

Både besvarelsene du leverer inn og det du gjør underveis blir vurdert. (Gruppe 1 starter med oppgave 1, gruppe 2 starter med oppgave 2 osv.) 10.

Både besvarelsene du leverer inn og det du gjør underveis blir vurdert. (Gruppe 1 starter med oppgave 1, gruppe 2 starter med oppgave 2 osv.) 10. INSTRUKS Du har 30 minutter til hver oppgave og skal gå fra stasjon til stasjon. Alle de praktiske øvelsene bortsett fra én kan gjøres i par/grupper. Læreren bestemmer gruppene. Du må levere besvarelsene

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 16: Nøytronstjerner og sorte hull HR-diagram: Logaritmisk skala for både L og T (Ikke glem at temperaturen øker mot venstre.) Karbondetonasjon vs. kjernekollaps Fusjon

Detaljer