Saksnr. Utvalg Møtedato 21/44 Formannskapet /40 Kommunestyret

Transkript

1 Arkiv: FE-289, TI-&20 Arkivsak: 21/ Administrativ enhet: Kvalitet og eierstyring Dato: Saksframlegg Saksnr. Utvalg Møtedato 21/44 Formannskapet /40 Kommunestyret Etablering av Greenlab AS Formannskapet : Behandling: Alternativt forslag til vedtak, foreslått av Tove Nyhus, Fremskrittspartiet Endring av punkt 2: Selskapets aksjekapital ved stiftelsen skal utgjøre kr Vedlagte stiftelsesdokumenter og vedtekter oppdateres mht endring i aksjekapital. Votering: Voteringen ble foretatt punktvis over kommunedirektørens innstilling. Punkt 1: Kommunedirektørens innstilling ble vedtatt med 10 stemmer (Ap, Sp, H, Frp, MDG, TSL) mot 1 (SV/R). Punkt 2: Alternativt forslag fra representant Nyhus (Frp) ble satt opp kommunedirektørens innstilling. Kommunedirektørens innstilling ble vedtatt med 8 stemmer, mot 3 stemmer (Frp, SV/R og TSL). Punkt 3: Kommunedirektørens innstilling ble vedtatt med 10 stemmer (Ap, Sp, H, Frp, MDG, TSL) mot 1 (SV/R). Punkt 4: Kommunedirektørens innstilling ble vedtatt med 10 stemmer (Ap, Sp, H, Frp, MDG, TSL) mot 1 (SV/R). Punkt 5: Kommunedirektørens innstilling ble vedtatt med 10 stemmer (Ap, Sp, H, Frp, MDG, TSL) mot 1 (SV/R). FS- 21/44 Vedtak: Formannskapets innstilling (10 stemmer): 1. Greenlab AS etableres i henhold til aksjelovens bestemmelser, med Nes kommune som eneeier i en oppstartsperiode. 2. Vedlagte utkast til stiftelsesdokumenter legges til grunn for etableringen. Rådmannen gis fullmakt til å ferdigstille disse. 3. Generalforsamlingen skal så lenge Nes kommune er eneeier av Greenlab AS, bestå av

2 formannskapets medlemmer. 4. Styret skal bestå av 3 medlemmer, hvorav det ene medlemmet skal være styreleder i Esval KF så lenge Nes kommune er eneaksjonær. Nødvendig kompetanse og hensynet til habilitet skal vektlegges i valg av styremedlemmer. 5. Kommunedirektørens anbefalinger i saksframlegget legges til grunn for det videre arbeidet med etableringen av Greenlab AS. Kommunedirektørens innstilling: 1. Greenlab AS etableres i henhold til aksjelovens bestemmelser, med Nes kommune som eneeier i en oppstartsperiode. 2. Vedlagte utkast til stiftelsesdokumenter legges til grunn for etableringen. Rådmannen gis fullmakt til å ferdigstille disse. 3. Generalforsamlingen skal så lenge Nes kommune er eneeier av Greenlab AS, bestå av formannskapets medlemmer. 4. Styret skal bestå av 3 medlemmer, hvorav det ene medlemmet skal være styreleder i Esval KF så lenge Nes kommune er eneaksjonær. Nødvendig kompetanse og hensynet til habilitet skal vektlegges i valg av styremedlemmer. 5. Kommunedirektørens anbefalinger i saksframlegget legges til grunn for det videre arbeidet med etableringen av Greenlab AS. Vedlegg: UTKAST festekontrakt_standardskjema - Nes kommune - Greenlab Nes AS (003) (67667) (68341) Forslag til stiftelsesdokumenter UTKAST Festekontrakt - Nes kommune - Nes Greenlab AS (gjennomgang ) BAKGRUNN FOR SAKEN: Den fattet kommunestyret i Nes vedtak i sak vedrørende videreutvikling av Esval med følgende vedtakspunkter: «1. Det etableres et aksjeselskap med arbeidstittel «GreenLab Nes» (Nes/Norway) som skal videreføre arbeidet med etablering av sirkulær industriell symbiosepark på Esval. 2. Nes kommune leier ut aktuell eiendom på Esval til dette aksjeselskapet på vilkår som nevnt i saksfremlegget. 3. Esval-KF videreføres med foretakets kjernevirksomhet, men skal også videreutvikles for å kunne ivareta oppgaver innen drift og service i den nye miljøparken på bestilling fra «GreenLab N». 4. Rådmannen/Esval-KF utlyser snarest mulig stilling som «parksjef» for utvikling av miljøparken. Denne personen skal på sikt innta rollen som daglig leder i det nye aksjeselskapet. 5. Rådmannen bes gjennomføre en interessentanalyse for å klargjøre aktuelle medeiere i aksjeselskapet. 6. Rådmannen bes snarest mulig fremme ny sak vedrørende formalisering av aksjeselskapet og valg av medinvestorer. 7. Tiltakene finansieres ved bruk av fond basert på fristilte midler fra etterbruksfondet, ref egen sak. For utvikling av aksjeselskap og tilsetting av nytt årsverk avsettes inntil 1,5 mill kr i Rådmannen fremmer nå en oppfølgende sak vedrørende formalisering av aksjeselskapet Greenlab Nes AS, herunder en anbefaling av organisering og styring av selskapet.» SAKSOPPLYSNINGER:

3 Som angitt i saksframlegget til grunn for overnevnte sak er det viktig for Nes kommune at «den nye parken må være kresen ved valg av aktuelle virksomheter, og det må stilles vilkår for å få etablere seg der. Grønn energi, sirkulære produksjonsprosesser, symbiose, ansvarlig avfallshåndtering og bærekraftig materialgjenvinning må være nøkkelord. Det bør fokuseres på å bli et ledende sted for eksperimentering og testing av nye løsninger på disse områdene. «GreenLab N» skal bidra til å gi Nes kommune en grønnere bunnlinje og flere, differensierte arbeidsplasser. Det skal være et senter for industriell innovasjon og bærekraftig infrastruktur.» Kommunen har etter kommunedirektørens vurdering tre alternative måter å knytte seg til selskapet Greenlab AS, som gir ulike mekanismer for kommunal styring. Kommunen kan enten velge å være direkte medeier i selskapet, eller indirekte gjennom Esval KF. Alternativt kan kommunen velge å ikke være medeier i det hele tatt, men finne andre styringsmekanismer. I tilfelle av eierskap i Greenlab AS gjennomgås det under generelle særtrekk ved eierskap i et AS, før ulikhetene mellom direkte eierskap og eierskap gjennom Esval KF gjennomgås. Det vil også sees nærmere på viktige styringsmekanismer, herunder mulige reguleringer i stiftelsesdokumentene til Greenlab AS, i festeavtalen mellom kommunen og Greenlab AS og styringsmekanismene til kommunen som planmyndighet. VURDERING: Kommunalt eierskap i et aksjeselskap Et aksjeselskap (AS) er et eget rettssubjekt som har sin egen formue og inntekter, og svarer selv for sine forpliktelser. Kommunen har sine eierandeler i selskapet gjennom eierskap til en eller flere aksjer. Dette gir kommunen økonomiske og administrative rettigheter i selskapet, blant annet retten til å stemme på generalforsamling og retten til å kreve ekstraordinær generalforsamling når tiltak bør settes i verk. Hver aksje har samme verdi, og samlet utgjør disse selskapets aksjekapital. Som hovedregel krever overdragelse av aksjer samtykke fra selskapet, og de øvrige eierne har forkjøpsrett til å overta aksjene ved salg. Vedtektene og selskapsavtalen er det formelle juridiske dokumentet hvor viktige sider ved selskapet reguleres. Eks. at selskapet skal bli part i en avtale, eller at noen skal ha særskilte rettigheter eller fordeler av selskapet. Selskapslovgivningen stiller krav om at alle selskaper må ha et slikt dokument og at dette skal registreres i Foretaksregisteret før selskapet er etablert. Ved siden av eiers mulighet til å oppnevne styremedlemmer er dette eiernes viktigste styringsmiddel overfor selskapet. I tillegg kommer dokumenter for eierstyring, herunder eiermelding og eierstrategi, der viktige prinsipper og mål for selskapet kan signaliseres. Disse dokumentene bør revideres jevnlig. Aksjekapital Et aksjeselskap skal ha en aksjekapital på minst som må skytes inn i selskapet ved stiftelsen. Kravet til egenkapitalens størrelse bestemmes imidlertid ut fra hva som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet. I den politiske saken fremmet i februar 2020, ble det i henhold til rådmannens anbefaling vedtatt at Nes kommune sin andel av finansiering av selskapet skal ses i sammenheng med sak om nedjustering av etterbruksfondet, og at 10 millioner kr settes av til dette formålet. Kommunedirektøren anbefaler at Nes kommune etablerer Greenlab AS som eneaksjonær, for å komme i gang med å utvikle selskapsdriften i samråd med nyansatt parksjef og planlegge

4 nødvendig infrastruktur på området. Forslaget til å avsette ti millioner kroner til aksjeinnskudd i Greenlab AS er gjenspeilet i utkastet til stiftelsesdokumenter. (Vedlegg 1). Det er mulig at Nes kommunes finansiering på ti millioner kr ikke er nok for å etablere eller utvikle den virksomheten som er tenkt i Greenlab AS. Det er derfor en mulighet å utvide selskapet ved å invitere inn medaksjonærer og herunder forhøye aksjekapitalen i selskapet. Kommunedirektøren anbefaler at nyansatt parksjef igangsetter en interessentanalyse for å fremskaffe aktuelle medinvestorer. Aksjekapitalen skal være fordelt på en eller flere aksjer som rettighetene som aksjeeier knytter seg til. Aksjene skal lyde på like store beløp. Beslutning om å forhøye aksjekapitalen ved nytegning av aksjer treffes av generalforsamlingen, hvis ikke annet er bestemt i aksjeloven. Generalforsamlingen Aksjeselskapets øverste organ og eierorganet er generalforsamlingen. I generalforsamlingen kan eierne gjennom vedtekter, instrukser og andre generalforsamlingsvedtak fastsette rammer og gi nærmere regler for styret og daglig leders ledelse av selskapet. Generalforsamlinger vedtar styresammensetningen i selskapet og beslutter størrelsen på eventuelt utbytte og andre utdelinger fra selskapet. Som aksjeeier deltar ikke kommunen direkte i forvaltningen av selskapet. Selskapet forvaltes av styret og daglig leder. Gjennom generalforsamlingen utøver aksjeeierne den øverste myndigheten i selskapet. Generalforsamlingen kan gjennom vedtektene eller ved å gi instruks pålegge at visse forvaltningssaker som anses som viktige skal forelegges generalforsamlingen før styret fatter vedtak. Hvorvidt begrensninger i styrets myndighet skal vedtektsfestes eller gis gjennom instruks, må vurderes av den enkelte generalforsamling, men i de fleste tilfeller er instruks tilstrekkelig. Styremedlemmene vil vite at de ved å bryte instruksen kan risikere å bli kastet, samt og holdes personlig ansvarlig for eventuelt økonomisk tap selskapet har lidt på grunn av styrets handling. Valg av styret KS har utarbeidet følgende anbefalinger for valg og sammensetning av styret i kommunalt eide selskaper: Det angis videre i Nes kommunes någjeldende eiermelding at: «Kommunestyret skal oppnevne en valgkomité for valgperioden. Medlemmer i selskapenes generalforsamling (formannskapet) bør ikke velges inn i valgkomitéen. (pkt 2.3.6)»

5 Valgkomitéen skal på oppdrag fra generalforsamlingen finne og foreslå kandidater til styret i selskapet. Kommunedirektøren vurderer at det er tilstrekkelig å utarbeide rutiner for bruk av valgkomite ved valg av styreremedlemmer i Greenlab AS fremfor å vedtektsfeste dette, ettersom vedtektene vil følge selskapet inn i en periode der dette trolig ikke er heleid av kommunen lengre. I det tilfellet vil hvem som er styremedlemmer bestemmes i samråd mellom alle aksjonærer, representert i generalforsamlingen. Hensynet til habilitet må også vektlegges ved valg av styremedlemmer. Her bør det ses hen til reguleringene i kommunens eiermelding. På bakgrunn av dette foreslås følgende formulering for styresammensetning i vedtektenes 9: «Styret skal bestå av 3 styremedlemmer. Medlemmene skal velges med styrets behov for riktig fagkompetanse, som hovedkriteriet. Et av styremedlemmene skal til enhver tid være den som sitter som styreleder i Esval Miljøpark KF, så lenge Nes kommune er eneaksjonær. Det skal velges 3 vararepresentanter: Samtlige varamedlemmer velges for ett år om gangen.» Kommunedirektøren anbefaler at foreslåtte formulering av bestemmelsen i vedtektenes 9 vedtas og at overnevnte retningslinjer og anbefalinger følges ved valg av styremedlemmer til Greenlab AS. Aksjonærenes rettigheter Alle aksjer gir lik rett i selskapet. En aksjonær har rettigheter i et aksjeselskap ut fra hvor stor andel av selskapet vedkommende eier. For kommunen er det derfor viktig at eierandelen er tilpasset kommunens formål med eierskapet. Nes kommunes formål med eierskap i Greenlab AS vil i tilfelle være styring over at selskapets drift og utvikling skjer innenfor kommunens planlagte og ønskede formål for virksomheten i området. Utgangspunktet er at en beslutning av generalforsamlingen krever flertall av de avgitte stemmer om ikke noe annet er bestemt i loven. I vedtektene kan det imidlertid fastsettes flertallskrav som avviker fra det som følger av dette utgangspunktet. Dersom en aksjonær har mer enn en tredjedel av stemmene, vil denne normalt ha negativ kontroll over mange av de vesentligste beslutningene i selskapet. Aksjonæren kan dermed blokkere for alle endringer som krever kvalifisert flertall, for eksempel vedtektsendringer. En rekke beslutninger krever 50 % av stemmene (alminnelige flertall) for eksempel valg av styremedlemmer, godkjenning av årsregnskap, og vedtak om utdeling av utbytte. Vedtekter og aksjonæravtaler kan regulere behov for en bredere, men ikke snevrere tilslutning ved slike saker. Vedtak om endring av et selskaps vedtekter forutsetter minst to tredjedeler av stemmene. Det samme gjelder beslutninger om fusjon eller fisjon, vedtakelse om forhøyelse eller nedsettelse av aksjekapitalen, opptak av konvertible lån, vedtak om omdanning og vedtak om oppløsning av selskapet. Dette innebærer at dersom Nes kommune skal kunne utøve slik styring gjennom sine rettigheter som medaksjonær i selskapet, må kommunen til enhver tid eie minimum 34 % av aksjene i selskapet. En konstant eierandel på 34 % er foreslått vedtektsfestet i utkast til vedtekter for Greenlab AS 7 (vedlegg 1). Kommunedirektøren anbefaler at Nes kommune til enhver til eier minimum 34 % av aksjene i selskapet. Selskapets virksomhet I utkast til vedtekter for Greenlab AS (Vedlegg 2) 2 er selskapets virksomhet beskrevet slik: «Selskapets virksomhet er å arbeide med å etablere og utvikle sirkulær industriell symbiosepark

6 på Esval i Nes kommune, og annen virksomhet i naturlig forbindelse med dette, herunder, men ikke begrenset til, deltakelse i andre selskaper og utleie av fast eiendom.» Vedtektsbestemmelser om at en erverver eller en eier av en aksje skal ha visse egenskaper Er det fastsatt i vedtektene at aksjeerververe eller aksjeeiere skal ha visse egenskaper, skal styret nekte aksjeerverver som ikke tilfredsstiller kravene innført i aksjeeierboken. Dette kan imidlertid løses også uten en vedtektsbestemmelse, gjennom en instruks fra generalforsamling til daglig leder om til enhver tid å ivareta at nye aksjeeiere skal inneha spesifikke egenskaper. Det er foreslått slik regulering vedrørende selskapets aksjonærer i utkast til vedtekter for Greenlab AS 3: «Selskapets aksjonærer skal drive virksomhet som medvirker til utviklingen av selskapets virksomhet slik denne er beskrevet i vedtektene 2, herunder, men ikke begrenset til, utvikling av industriell symbiosepark på Esval i Nes kommune.» Kommunedirektøren anbefaler å innta slik regulering som foreslått i vedtektenes 3. Indirekte eierskap i Greenlab AS, gjennom Esval KF Esval KF er et kommunalt foretak, regulert av kommuneloven kap. 9. Reglene om kommunalt foretak (KF) er særlig utformet med sikte på å være en mulighet for organisering av kommunens forretningspregede virksomhet uten å etablere selskaper. Organisasjonsformen er ment å innebære en balanse mellom kommunal styring og kontroll på den ene siden og frihet for foretaksledelsen på den andre siden. Rådmannen vurderer at det viktig med riktig balanse mellom styring og kontroll og frihet for foretaksledelsen for å kunne utøve eierskap i Greenlab AS på en slik måte at dette tilfredsstiller næringslivets behov for fleksibilitet og hurtighet i avgjørelser. Disse hensynene kan ivaretas ved at Esval KF eier aksjene i Greenlab AS. Kommunestyret har etter rådmannens vurdering allikevel nødvendige mekanismer for styring gjennom sin myndighet over selskapet. Kommunedirektøren har ingen styringsrett overfor foretakene, og daglig leder er underordnet styret i foretaket. Administrasjonen kan likevel instruere daglig leder om at iverksettelsen av en sak skal utsettes til kommunestyret har behandles den aktuelle saken, og i saker som skal behandles i kommunestyret, skal administrasjonssjefen gis anledning til å uttale seg før styret i foretaket treffer vedtak. Ledes av et styre Foretaket ledes av et styre med minimum tre deltakere som velges av kommunestyret og er direkte underlagt kommunestyret som politisk organ. Styret har myndighet til å treffe avgjørelser i alle saker som angår foretaket, om ikke kommunestyret har begrenset denne myndigheten gjennom vedtektene til foretaket, eller gitt instrukser som sier noe annet. Om kommunestyret vurderer at styret i Esval KF ikke fungerer, kan dette når som helst skiftes ut. Denne adgangen gir kommunestyret kontroll på hvordan Esval utfører sitt eierskap i Greenlab AS.Det kan velges styremedlemmer, samt styreleder med sikte på at disse skal inneha den nødvendige kompetanse for å forvalte kommunens aksjonærrettigheter i Greenlab AS i henhold til kommunestyrets ønske. I vedtektene til Esval KF kan det videre fastsettes at styrets vedtak i nærmere angitte saker må godkjennes av kommunestyret for å være bindende for kommunen. En annen viktig styringsmekanisme vil være jevnlige rapporteringer fra Esval KF, til kommunestyret, deriblant på selskapets oppfølging av eierskapet i Greenlab AS. På denne måten vil kommunestyret holde seg oppdatert og kunne vurdere løpende tiltak eller behov for endring av kurs, om nødvendig. Direkte eierskap i Greenlab AS Ved direkte eierskap i Greenlab AS, vil kommunestyret kunne velge representanter til å delta i

7 Greenlabs generalforsamling og utøve kommunens aksjonærrettigheter. Dette vil gi kort avstand mellom kommunestyret og selskapet, og kommunens administrasjon vil være ansvarlig for å utrede spørsmål i forkant av kommunens deltakelse i generalforsamlingen. I en startfase vil Greenlab AS være heleid av Nes kommune. Generalforsamlingen vil så lenge selskapet er heleid av kommunen kun bestå av kommunens egne representanter. På sikt vil det trolig komme inn kommersielle medeiere i selskapet. I det tilfelle vil kommunen måtte være bevisst følgene av et direkte eierskap. Kommunen er til enhver tid avhengig av saksgang for at kommunestyret samlet skal kunne stille seg bak en avgjørelse. Ulempene ved slikt direkte eierskap er at det kan være tungvidt å få tatt raske og løpende avgjørelser i tråd med behovet til Greenlab AS og som forventet av tunge kommersielle næringslivsaktører. Videre vil Greenlab AS, som et nytt selskap på et nytenkende fagområde være avhengig av langsiktige strategier og planer. Med flere medaksjonærer vil generalforsamlingen bestå av representanter for alle aksjonærer inklusive eierrepresentant fra Nes kommune. At en eierrepresentant fra Nes kommune naturlig nok vil kunne bli påvirket av politiske skiftninger vil kunne være uheldig i denne sammenheng, og bør i tilfelle et direkte eierskap være et bevissthetsområde i Nes kommunes eierstyring av Greenlab AS. Ved et direkte eierskap anbefaler rådmannen at generalforsamlingen består av formannskapet i Nes kommune, og at ivaretakelse av selskapets behov ved en fremtidig situasjon med flere medaksjonærer ivaretas i kommunens dokumenter for eierstyring. For ønsket nærhet mellom beslutningene i Greenlab AS og kommunestyret, anbefaler Kommunedirektøren direkte eierskap i Greenlab AS. Festeforholdet I tillegg til, eller i stedet for, de mulighetene for styring som ligger i Nes kommunes eventuelle direkte eller indirekte eierskap i Greenlab AS, kommer Nes kommunes festeavtale med Greenlab AS som et middel for styring. I henhold til tinglysingsforskriften 2b er det et krav for tinglysning at festekontrakten føres på et standardisert skjema utarbeidet av kartverket, se vedlegg 2. I vedlagte utkast til festeavtale (vedlegg 2) er de sentrale opplysninger for festeforholdet mellom Greenlab AS og Nes kommune angitt. Festeobjektet er hele området som faller innunder reguleringsplan med nasjonal arealplan ID: Formålet for festeavtalen er angitt standardskjemaet pkt 7: «Formålet med festeavtalen er at området som festes bort skal benyttes til næring innen gjennvings- og fornybar industri i det grønne skiftet» Festeavtalen som styringsmekanisme Standardskjemaet til kartverket (vedlegg 2) åpner for at det kan inntas særskilte bestemmelser i punkt 8, eller at det her henvises til vedlegg. Vedlagte tilleggsavtale (Vedlegg 3) blir dermed et vedlegg til det standardiserte skjema (kartverkets skjema). Ved inngåelsen av en slik utleieavtale vil det være full avtalefrihet og det ligger her et mulighetsrom for å ytterligere sikre at parken utvikles i tråd med kommunens hensikt. Festeavtalens formål er gjengitt i tillegget til festeavtale pkt. 2. Kommunedirektøren vurderer at det i festeavtalen også vil kunne reguleres at Greenlab AS, kan fremfeste området, men på nærmere angitte vilkår. Slikt vilkår er foreslått regulert i tillegget til festeavtale pkt 7.2: «Fester har rett til å fremfeste hele eller deler av Festetomten til festere som driver virksomhet som naturlig passer inn i den industrielle sirkulære symbioseparken på Festetomten og som forøvrig er i tråd med festeavtalens formål i pkt. 2. Forannevnte fremfeste krever ikke godkjennelse fra Bortfester.» Det er avgjørende at Green Lab AS besørger at festeavtalens formål gjengis i fremtidige fremfesteavtaler med andre aktører.

8 I utkastet til tillegg til festeavtalen er det inntatt en henvisning til at tomtefestelovens bestemmelser kommer til anvendelse ved mislighold av festeavtalen. Årsaken til at avtalen ikke inneholder en egen hevingsklausul utover denne henvisningen er at tomtefestelovens regler er ufravikelige. Festekontrakten kan derfor ikke angi strengere vilkår enn de steder loven gir adgang til dette. Etter tomtefesteloven 30 kan bortfesteren (kommunen) heve avtalen ved vesentlig mislighold fra festeren (Greenlab AS). Tilfelle av vesentlig mislighold vil etter en konkret vurdering kunne foreligge typisk ved betalingsmislighold eller om Greenlab AS eller en av aktørene Greenlab AS fremfester til utøver virksomhet som ikke er i henhold til festeavtalens formål i pkt. 2 eller reguleringen for fremfesteforhold i festeavtalens pkt Festerens fysiske råderett reguleres i tomefesteloven 16: «Ved feste av tomt til bustadhus og fritidshus har festaren same fysiske råderett over festetomta til bruk innanfor festeføremålet som ein eigar har, så langt ikkje anna fylgjer av det som er avtalt» Som angitt i bestemmelsen er det avgjørende hvilken utnyttelse som er avtalt mellom partene. Det er derfor viktig å innta et presist og dekkende formål i festeavtalen som en eventuell hevingserklæring kan knytte seg til. Terskelen for heving er høy av hensyn til forutsigbarhet for de investeringer festere gjør i festeeiendommen, men det overnevnte dette gir kommunen en mulig reverseringsmulighet for det tilfelle at driften skulle utvikle seg i en uønsket retning. Videre er vedtatt reguleringsplan og påfølgende behandling av søknader om byggetillatelse et verktøy for å kunne forhindre annen bebyggelse som ligger klart utenfor formålet for reguleringsplanen. Rekkevidden av styringsmuligheter i reguleringsplan kommer vi tilbake til litt lengre ned i saksframlegget. Det må videre presiseres at festeavtalen ikke kan være utformet så strengt at den vil kunne hindre potensielle aktører fra å etablere seg, skulle de vurdere at risikoen blir for stor. Det er derfor viktig å utarbeide en balansert leieavtale, som både sikrer at Esval utvikler seg i tråd med kommunens overordnede interesse, samtidig som den ikke blir for tyngende for leietaker. Vedlagte utkast til tillegg til festeavtalen (vedlegg 3) er utformet for å ivareta denne balansen mellom kommunens og fremtidige kommersielle aktører sine behov. Festeavtalen som inntektskilde Festeavtalen bør som angitt i kommunedirektørens saksframlegg av februar 2020, være langvarig for å gjøre det interessant for bedrifter å etablere seg der og investere i området. I utkastet til tillegg til festeavtale (Vedlegg 3) er det foreslått slik formulering i pkt. 3.1 om festetid: «Festeavtalen har en festetid på 30 år fra avtalen signeres. Fester kan kreve avtalen forlenget med inntil 10 år. Krav om forlengelse må fremsettes skriftlig innen 1 år før festetidens utløp.» Dette gir Greenlab AS og eventuelle aktører selskapet fremfester til forutsigbarhet i etablering, investering og utvikling av området. Nes kommune har tre ulike kilder for inntekt fra Greenlab AS. 1. Fast festeavgift: Festeavgiften vil fastsettes basert på en takst innhentet for hele området, og på et nivå som ligger innenfor regelverk om offentlig støtte. Dette gir en forutsigbar årlig inntekt til kommunen, men er trolig ikke noe som vil store inntekter. 2. Variabel festeavgift: I tillegg til den faste festeavgiften foreslås det at kommunen krever en

9 variabel festeavgift på 5 % Greenlab AS sin årlige inntekt. På denne måten vi kommunen kunne sikre en avkastning av inntektene til selskapet utover det som fordeles på bunnlinjen mellom selskapets fremtidige aksjonærer, dersom selskapet skulle lykkes og få en høy inntjening. Festeavgiften reguleres i utkast til tillegg til festeavtale (Vedlegg 3) pkt Aksjeutbytte: Kommunens største potensiale for inntekt ligger i fremtidige andeler av utbytte i Greenlab AS, i egenskap av å være aksjonær i selskapet, med minimum 34 % eierandel. Kommunens planmyndighet som styringsmekanisme Utvikling av den sirkulærindustrielle symbioseparken på Esval-området, arealene Greenlab Nes skal disponere, forutsetter en reguleringsplan, og i denne sammenheng er det derfor naturlig å se hen til kommunens adgang til å styre utviklingen av Greenlab Nes gjennom rollen som planmyndighet etter av plan- og bygningsloven. Planforslaget legger til rette for utvikling av avfallsrelatert næring, produksjon av fornybar energi, deponikapasitet for forurensede masser og mellomlagring av masser. Planforslaget gir gjennom bestemmelsene føringer for ønskede type virksomheter innenfor avfallsrelatert næring. Det er likevel vanskelig å styre hvilken type virksomheter som etablerer seg i området, særlig over tid gjennom plan- og byggesaksbehandling. Planforslaget legger opp til å fastsette maksimale deponihøyder og byggehøyder i bestemmelsene, gjennom kotekøyde (meter over havet). Det er satt en grad av utnytting gjennom % BYA og tillatte byggehøyder. Planforslaget legger begrensninger på støv, støy og lukt, med tanke på betydningen dette vil ha for naboer og nærmiljøet. Reguleringsplanen gir også føringer for det visuelle uttrykket gjennom å stille krav til blant annet grønnstruktur og vegetasjonsskjerming og farge på fasader. Reguleringsplanen skal følges ved behandling av byggesaker, og er grunnlag for ekspropriasjon. Tiltak som er i strid med planen, er ikke tillat. Og motsatt, tiltak som ikke er i strid med planen er tillatt. Det er allerede en pågående planprosess for å utvide Esval-området. Tiltakshaver er Esval KF og planen er utarbeidet av Multiconsult. Kommunedirektøren fremmer nå planforslaget til vedtak. Detaljreguleringen for Esval, slik den er utformet i dag, har en overordnet hensikt som legger rammer for hva som skal etableres innenfor området. Her står det blant annet at området skal utvikles slik at det blir et regionalt og nasjonalt knutepunkt for utvikling av næring/industri innenfor kretsløpsbaserte avfallssystemer (gjenvinning) og fornybar energi. Virksomheter som benytter produkter/råstoff produsert i planområdet eller har andre synergieffekter med virksomhet i planområdet skal også kunne etablere seg. Arealformål Plan- og bygningsloven angir seks hovedformål, med underformål. Ingen av hovedformålene har en uttømmende oppregning av underformål og selv om kommunen ikke fritt kan benytte andre formål, innebærer ordlyden herunder at det likevel kan tolkes inn andre underformål som inngår under hovedformålet.

10 Innenfor Esval-området, jf. Planens pkt er hovedformålet angitt å være Bebyggelse og anlegg, med underformålet «industri». Dette er igjen delt opp i underformålene Deponi og avfallsanlegg, Renovasjonsanlegg og avløpsanlegg, forskningspark og bevertning. Disse formålene legger begrensning for hva slags type bygninger som kan anlegges innenfor områdene. Ytterligere begrensninger må imidlertid avveies mot hensynet til fleksibilitet. Desto mer konkrete formål, jo mindre smidighet i utviklingen av symbioseparken. I og med at hele konseptet med parken, og Greenlab Nes, er å være en «vekstmotor for grønn omstilling», et «senter for industriell innovasjon» og et «ledende sted for eksperimentering og testing av nye løsninger» innen grønn energi, sirkulære produksjonsprosesser, symbiose, ansvarlig avfallshåndtering og bærekraftig materialgjenvinning vil konkrete arealformål kunne virke begrensende på utviklingen. Konkrete formål vil kunne sikre utvikling av en viss type arealbruk og anlegg, men vil på den annen side kunne virke begrensende og eventuelt forutsette planendring eller dispensasjon som igjen leder til omstendelige kommunale prosesser. Hensynssoner Hensynssoner legger føringer for et avgrenses områder der det skal gjelde reguleringsbestemmelser for noen særskilte hensyn. I denne planen er det særlig hensynssonen som er lagt for områdene som tidligere var deponi for husholdningsavfall som er begrensende for utviklingen. Her er grunnen ustabil det er krav om at det ved arbeider og tiltak i hensynssområde må det tas generell aktsomhet for gass, forurenset grunn og grunnstabilitet. Bestemmelser Reguleringsbestemmelsene er en del av det enkeltvedtaket som en reguleringsplan er å anse som. Reguleringsbestemmelsene gir konkrete føringer for hva som kan gjøres på en eiendom. Kommunens skjønnsmessige myndighet til å fastsette bestemmelser er i utgangspunktet vid, men plan- og bygningslovens 12-1 gir en generell begrensning i hva slags type bestemmelser som kan vedtas. Det kan kun gis bestemmelser i «nødvendig utstrekning» av en rekke positiv angitte bestemmelsestyper, herunder blant annet grad av utnytting, bruk av arealer, bygninger og anlegg, vilkår for bruk av arealer eller forbud mot former for bruk for å sikre formålet med planen. Det kan også lages bestemmelser om grenseverdier for tillatt forurensning og andre krav til miljøkvalitet. Som nevnt innledningsvis må reguleringsbestemmelser ha saklig sammenheng med både lovens formål og formålet med den aktuelle planen. De må ha betydning for selve arealbruken eller utforming av bygningene i området. Det er likevel viktig å ha med seg at reguleringsplanen gjelder regulering av fysiske ressurser, og ikke virksomhet som sådan. Reguleringsplaner kan uansett ikke være så vidtgående at det ikke blir praktisk eller økonomisk mulig å gjennomføre reguleringsformålet. Det kan for eksempel i reguleringsplan for industriutbygging ikke gis så tyngende bestemmelser at det blir umulig å drive industrivirksomhet. I det eksisterende forslag til Detaljreguleringsplan for Esval er det bestemmelser som gjelder blant annet støv, støy, belysning og lukt, men det er ingen bestemmelser som knytter seg direkte til bruk av arealer, utover det som knytter seg til mellomlagring. Her er det et potensial for å styre arealbruken ytterligere, men det er svært viktig at heller ikke dette går utover fleksibiliteten i utviklingen og hvor attraktivt det vil være for kommersielle aktører og etablere seg. På bakgrunn av dette vurderer kommunedirektøren at den nødvendige styringen av Greenlab AS sin virksomhet og festeforholdet med kommunen i hovedsak må skje gjennom selskapets

11 vedtekter og festeavtalen, som skissert overfor. KONKLUSJON: 1. Greenlab AS etableres i henhold til aksjelovens bestemmelser, med Nes kommune som eneeier i en oppstartsperiode. 2. Vedlagte utkast til stiftelsesdokumenter legges til grunn for etableringen. Rådmannen gis fullmakt til å ferdigstille disse. 3. Generalforsamlingen skal så lenge Nes kommune er eneeier av Greenlab AS, bestå av formannskapets medlemmer. 4. Styret skal bestå av 3 medlemmer, hvorav det ene medlemmet skal være styreleder i Esval KF så lenge Nes kommune er eneaksjonær. Nødvendig kompetanse og hensynet til habilitet skal vektlegges i valg av styremedlemmer. 5. Kommunedirektørens anbefalinger i saksframlegget legges til grunn for det videre arbeidet med etableringen av Greenlab AS.