Ulgitl av Fiskeridirektøren. Kun.hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra.. Fiskets Gang" tillatt.

Transkript

1 Fiskets Gang. Ugit av Fiskeridirektøren Kun.hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.. Fiskets Gang" tiatt. 37. årg. Bergen, Torsdag 19. jui Nr. 29 A bonn em e nt kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr , eers kr pr. år. Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor... Fiskets Gang "s teefoner , Postgiro nr Teegramadresse:.. Fiske nytt". Fiskerioversikt for uken som endte 14.jui. Fisket i uken som endte 14. juji var ti des bra, men itt værhindret i sydigere distrikter. Av sid fås det ti des gode fangster på hee kysten AtafjordeneSunnhordand. Størst er fisket for tiden i Vestfjorden og nordigst i Hegeandsområdet. Brisingfisket ga en de fangster ved Asgårdsstrand og spredte fangster vestpå. Sidefisket ved Isand er i bra gjenge. Seifiskeriene i Finnmark, Troms og Vesteråen må sies å være så som så. Småseifisket for TrøndeagNordmøre samt på Vestandet er ti des betydeig. Med bankog kystfiskeriene går det forhodsvis bra fra Møre og Romsda medes det om titakende fiske på Storegga. Rekefisket er smått sørpå, forhodsvis bra for Tromsø. Det er forhodsvis bra med håbrand. Fet sid og sjnåsidfisket: Det fi,skes for tiden bra med sid i Nord and, mmt i Vestfjorden, men eet synes også å være gode utsider i V esrterå,en, hvorfra eet bant annet har vært medt om fang sc av 3 kasser fin fetsik i seisnurpenot (i ag med rsei). Fra Finnmark medes ce.t om ukefangst på Atafjordene på 3700 h. I Troms be eet.fisket 5900 h, hvorav på Ersfj ord, TromsØysunc 2800, Kåfj ot,c, Lyngen 800 og Ka sfjorc, Trondenes 5900 h. Ukefangsten i Nordand ko:m opp i h, hvorav på Eicsfj ord 3800, v~d Pksnes 1450, Ha,dse1Øyfj ord 1200, Tysfjord 1950, Vestfjorc (ytre) , Foa og Hegean.c h. Samet fangst i NordNorge i uken be på h hovedsakeig ti si_coje. I distriktet Buhoh111sråsaStac foregår det spredt fiske fra Stad ti InnTrØndeag. I uken b.e eet opptatt 325 h fets.ic,!hvorav 64 h ti hermetikk og 261 h ti agn. Av smås1i c be eet fitsket h, hvorav ti eksport 336, hermetikk 971, sidoje 9672, agn 934 h. SØr for Stad 1 har en hatt et ganske hr a fi'ske i AskvoH og Skj ergj ehamndistri1ktene samt ved FØ ree ~ Sunnhordand. Ukefangsten dreier seg om skjepper. Der er en:ketfangster oppti skj. P.r. 14. jui er eet bitt fisket.tis h fetog forfan:grstsic, hvorav ti fersk eksport , sat1ing 381, hermetikk 3022, sidoje , agm , fersk innenands 54,21 h. Av småsid er eet fisket h, hvorav evert i sa.mme orden som ovenfor henhodsviis Fisket har gitt et betyceiig større ntbytte enn i fj or, og utsiktene synes gode. Brisingfisket: I for1øpne uke.be eet sten.g.t skj. br.ising ved Åsgåncsrstrand, og eet ska også være bra utsikter for Hva er. På Vestbncet rhar eet v~crt ste.ngt 323

2 Nr. 29, 19. juii 1951 noen hundre skjepper i Matre, Sunnhorc1anc, samt 500 skj. ved Herand.i Hardanger. Dessuten har eet foregått itt kasting i N orcfjorc. Hermetikkfahr.rikkene meder om sa:m1 et råst.otff. ; tigang pr. 7. jui på skj. (i fjor skj.), hvorav s:kj. prima brising, skj. Yvare, skj. prima banding, 434 skj. Y vare banding. Sidefisket ved Isand: DeNe fiske aoter ti!} å ut.vike seg på tifredsstiende måte. Hitti har snurpefis'ket vært best, rnen også garnbåtene har fått en de fangster, men disse var mindre. Fi sket begynte den 7. jui, da korvetten»sørøy«medte om noen siceåoter og at to norske snurpere hadde.fått 200 og 220 tnr. Den 11. j_ui teegraferte SØrØy: Tinscag snurpefangster fra 70 ti 200 tnr., garnfisket f.ra 10 t i1 12 tnr., i dag snur.pef~isket fra 30 ti 40 tnr. Den 15. jui teegrafertes: Fredag og Ørdag t.i des godt notfiske fra 30, 40, 00 ti 280 tnr. Garnfisket fra 60 ti. 70 tnr. og den 16. jui: Natt ti mandag oppti tnr. snurpesid, i dag ti k. 20,30 stie. Garnfisket s.må:tt. Det har hee tiden vært pent vær. Isands e:get,fiske har pr. 14. jui gih tiførser ti sidoj eindustrien på h mot h samtidig i fjor og en ~Sa.ting på tis tnr. cut sidmot O i fjor. Seisnurpefiscet: Fra Finnmark medes eet om en ukefangst på tis. 433 sei. Det meste ska være fisket Østpå ved Kiberg, og fisket er ikke særig omfattende ennå. I Troms har det vært tatt noen sei.fangster med snurpenot.i SkjervØy og H ie:søyciostriktene. Fr a Vesteråen meder Andenes om tigang i uken på 88,7 sei. Fra BØ medes det om notfangster i uken oppti :kg fra Andfjorcen og Gavfj orden, samt at noen mindre fangster er.butt tatt utenfor Vesteråen. Fra Tronchein1 medes det om seisnurpefisket ti evendefiskomsetningen at dette ikke er overvettes. Fra distriktet be eet i uken tiført Trondheim kg ev. småsei, Oso kg og Bergen 8000 kg. Bergen hadde for Øvrig rik tigang på små1sei fra Sogn og Fj orcane, hvor et betydeig kvantum er åssatt, ikeedes fra IIorcaand. Pisk:et i Finnmar~:. Uke:fangsten.inkusive seifisket be på 962, hvorav nevnes 169 torsk, 195 hyse, 3 brosme, 11,9 kveite, 25 fyndre, 118 stei,nbit, 1,5 uer, 5,5 båkveite, dessuten tidigere omtate 433 sei. Ukefangsten oppgis ti 44,5, hvorav 13 sei, 11 kveite, 8 fyndre,.it,t uer, tonsk, hrosme etc. Om B jørnø:yfisket 1111eces eet at bare en båt er igjen på dette fet. Som vanig for t'trsticen er eet iten detakese fi::;kerne går hjem fc_,r ft ordne mer så.tteu. Andenes: Jkebngsten var 127, hvorav 2,2 torsk, 88,7 sei, 2,9 ange, 4 båange, 3,G brosme, 1 hyse, 0,3 kveite, 2,6 båkveite og 21,9 ner. I fisket detar 5 sei smupere og 12, inebå.ter. i!føre og Rmnsda: Det medes om noe avtagende bankfang;,ster fra Tampen og Shetanc, men titakenc!e og bra fiske for Storegga. Eers er kystfisket bra. Ukebngsten oppgis ti 1100, hvorav 26,5 tors.k, 214,7 wnn sei, 461 ange, 25 båange, 217 brosme, 58 hyse, 66,3 kveite, O skate samt itt fyndre og hå. Isand: Fra Isand er innkommet t,i Aesunc m/s» V.i1kan< med 30 satet ~orsk og 12 iset kveite. Sogn og Fjordane: UkefangiSten.for IVIåØy og omegn oppgis ti 210, hvorav 12 t~nn torsk, 70 sei, 26 ange, 9 brosme, 16 hyse, 11,5 kveite, 57 pigghå etc. Som nevnt under seifisket har eet vært kastet meget s~nåsei i fyket, hvorav en de Hordaand: Fi skerne everte 9.7 cøcfisk, hvorav neyncs 3,8 to1.1 ange, 4,7 brosme, samt 34 evencefi sk, hvorav nevnes 32,/' sei og iyr, 0,9 torsk og resten omre og støinbit. Rogaand: Fisket har vært aminneig bra. Swgerachysten: Av fi1s:k be det i uken iandbrakt ca kg hovcdsakc1ig sei og yr. Forts. s

3 Utandet. Dansk bioogisk stasjons arbeide og fisket. EtterfØgende artikke er skrevet for et særnummer av >:,Dansk Fiskeriticende«i anedning av fiskerimessen i Fredrikshavn av dr. H. Begvad.»Da Dansk Bioogisk Station be opprettet i 1889, for 91vrig som en av de første i sitt sag i verden, var begrepet fiskeribioogi og fiskeribiooger ennå ukjent. Fisket, som i århundrer hadde befunnet seg i en bøgeda, var nettopp begynt å gjøre seg gjedende som næringsvei; fra et ite kystfiske drevet med små åpne båter, hodt det på å utvike seg ti et sjøgående fiske. De store Frederikshavnskutterne hadde med snurrevadet Jens V ævers geniae oppfinnese begynte å gjøre det yst bant Kattegatsgufyncrene, og taen var aerede kommet på rovfiske. Det be derfor den første oppgave som be stiet ti bioogisk stasjons første eder dr. C. G. Joh. Petersen å undersøke om Kattegats gufyndrebestanc be, overbeskattet. Han Øste denne oppgave ved å merke et stort anta gufyncre med en benknapp med innbrent nummer og sette fisken ut igjen. Da han i Øpet av et år fikk over havdeen av disse merkede fisk tibake fra fiskerne, kunne han fastså, at man virkeig aerede dengang fisket for kraftig, og innså samtidig, at eet mest effektive midde mot overbeskatning er å fastsette et så stort minstemå, at gufyncren får ov å vokse opp ti en fordeaktig størrese og vekt. På den tid var det bare gufyncren i Kattegat, som be overbeskattet, men senere kom turen ti våre Øvrige farvann: Betene, ØstersjØen og NordsjØen. Ae steder be en opprinneig tett bestand av devis meget game oppti 2030årige gufyndrer avøst av en bestand av små og het ung fisk. I ae våre farvann er atså gufyndre, vår viktigste risk, overbeskattet. Mens man tidigere fisket på fere årganger, sik at eet ikke be merket så meget om en enket av.årgangene var misykket, fisker vi nå på ganske få, fere steder (i Betfarvannene) bare på en enket årgang. Resutatet er, at når oppveksten av ynge et år sår fei, er det en virkeig katastrofe for fisket i et sikt år, hvor denne [ rgang er vokset opp ti minstemået og nå het eer devis ska danne basis for fisket. Dr. Petersen var vår første fiskeribioog; berømt angt ut over Danmarks grenser be han gjennom sitt vitenskapeige arbeid på fiskerienes område, men noe fruktbart ~amarbeide med fiskerne hadde han ikke, og i fiskernes forsaminger sås han meget sjeden. Dette var ve en av grunnene ti at han ikke fikk gjennomført den forhøyese av minstemået han argumenterte så sterkt for. Etter hans tid er samarbeidet meom Bioogisk Station og fiskerne imidertid stadig bitt mer fast og nært. Begge parter har for "'tått hvor meget vi kan ære av hinannen, ja, at vi sett ikke kan unnvære hinannen. Dansk 'fiskeriforening er ea også gått fut inn for en forhøyese av minstemået, som i den første fiskeriov fra 1888 var satt ti 8 tommer ti haeroten eer 256 miimeter totaengde, og som ti dato Fisk brakt i and i M ø r e og R o m s d a 1 fyke i tiden. januar7. jui Fiskesort Mengde Iset Anvendese Satet! H~f:tt!Hengt' Fiske me Torsk 1 )... ' Sei... 2 ) Lyr Lange Båange Brosme Hyse Kveite Guf., rødsp Smørfyndre Uer Skate og rokke Annen fisk Håbrand Pigghå Makrestørje... Hummer Reker Krabbe... Herav ti: ~ I at Åesund Kristiansund N Smøa BudHustad OnaBjørnsund Bremsnes Haram Søre Sunnmøre Grip Kornstad evende. 1 ) Åesund utenom oppsynstiden. 2 ) Herav 31 Leverkvantum h. Rogn 224 h. kun er forhøyet med 4 fire miimeter! Når en betenker, at en gufyncre fra Kattegat eer Bethavet eer ØstersjØen på 260 mm kun er ett og to år gamme og ennft ikke har ynget en eneste gang, vi en forstå, hvor viktig det er å frede disse småfisk, især fordi de i 9ipet av en sommermånec vi vokse minst 14 miimeter og forøke deres vekt og verdi tisvarende. Dessverre har Dansk Fiskeriforenings forsag om en forhøyese av minstemået ti 270 mt:n (samme må som Sveriges) møtt sterk motstand fra vestkystfiskernes side, så eet er neppe utsikt ti at det bir ov i nær fremtid. Ti gjengjed har vi fått innført en fredning av rogngufyn cren, men også her igger vi bak vår nabo Sverige, som har totafredning for sådan fisk; vi har bare 2 måneder. 325

4 Iandbrakt fisk ti Må ø y og omegn i tiden. januar 7. jui Fiskesort Mengde s~tet Anvendese Iset Herme IHengt Fiske tikk me Torsk Sei sos 1 ) S Lange S1 49 Brosme Hyse Kveite Gufyndre Skate... s 8 Annen fisk. 2 2 Størje Håbrand Pigghå Hummer Reker.,., Krabbe... I at ) Herav 221 evende. De feste av våre fatfisk har eet iksom gufyncren, de er på grunn av sin stedbundethet ett utsatt for overbeskatning. Det samme gjeder hysen i NordsjØen; under krigsperiocene har fatfisk og hyse hatt forhodsvis fred, så eet var en stor bestand ved krigens sutt, men aerede 23 år senere var overskuddet oppfisket og fiskeruthyttet pr. båt er gått ned på førkrigsnivået. De fisk, som foretar ange vandringer, som makre, ;ornfisk, å, torsk og de åpne havs store sidestammer, er mindre utsatt for overbeskatning med den nåværende fiskeintensitet. Her må maskeviccebestemmeser for fiskeredskapene eer passende minstemå for de fisk, som å og torsk, som i evende stand kan gjen utsettes i havet, sikre, at man ikke meningsøst oppfisker yngeen. Men fiskerec~ skapene forbedres stadig, motorene bir stadig kraftigere og ekkoodd og asdic tas i stigende utstrekning i bruk i fiskets tjeneste, så eet er meget tenkeig, at eet også for disse fiske ~n.ters vedkommende må treffes ennå kraftigere frecningsf oranstatninger. Bioogisk Station ser eet derfor som sin oppgave nøye å føge de forandringer innenfor bestandene av våre matnyttige fisk, som fremkaes av fiske eer av naturforhodene. Dette gjøres gjennom presisj onsfiske fra stasjon ens fartøyer c/s»bioogen<< og m/s»havkatten<<, dessuten ved undersøkeser av fiskernes fangster og ved merkninger av iskene. Viser det seg ea, at eet er fare for overbeskatning, søker vi i samarbeid med acministrasj anen og fiskerne å bøte på forhodet ved passende fredningsbestemmeser, eventuet også ved utsetning av småfisk fra andre farvann. Såedes er eet på denne måte i en ang årrekke foretatt storstite ompantninger av 23 miioner gufyncre årig fra tettbefokede steder ved Jyands vestkyst ti Limfj orden og eet sørige Kattegat og Bethavet.«Bedring i det skotske sidefiske. I henhod ti»the Fishing N ev.rs«av 7. jui ska Fraserburghfåten etter fere ukers smått fiske ha truffet ptt betydeige stimer de siste dager av juni og hadde et betydeig fiske. ved v.reekenc 30. juni. Nevnte dag hadde også Peterhead meget store tiførser, hvorav atskiig m:ftte everes ti me og oje. I Peterheac fikk saterne sine første tideinger fredag 29. juni. Da taene for satingen igger angt tibake for foregående sesongs er eet å håpe at fisket vi bi såpass rommeig, at denne gren av næringen bir hodt beskj eftiget en tid fremover. Det ater ti at havnene på nordøstkysten hadde best fiske siste uke, idet Lenvickbåtene ikke gjorde eet så bra. Den sid som bir iancbrakt synes å være av god kvaitet praktisk tat over at. I Fraserburgh be det i siste uke iancbrakt for :f i sid og i Øpet av sesongen har eet vært fisket for :f mot :f i fjor. I Peterheacigger fiskernes fortjeneste i sesongen :f høyere enn i fjor. For Lenvick derimot er forhodet et annet. Derti er eet tiført sid for f eer :f mindre enn i fjor. Fiskerstreiken i Tyskand. I»Fiskets Gang«nr. 25 (21. juni) var eet oppyst at de tyske fiskere forangte nedsettese av ojeprisen, fra 260 mark pr. ti 180 mark eer 120 mark (2 forskj. krav).»die \f! et«for 16. juni skriver: Finansminister Schaffer har oppyst ti kystfiskerne på fredag at eet vi bi truffet avgjørese 20. juni om den foresåtte prisnedsettese på drivstoffer. Han erkærte seg samtidig viig å hjepe kystfisket. Representantene for kystfiskerne Hinrich Kiiper (Finkenwercer) og Heinrick Knook (Niencorf) appeerte deretter ti kystfiskerne om å ta opp igjen virksomheten~ Fiskerne hadde forangt en prisnedsettese på drivstoff og en skattemessig begunstigese for å sikre rentabiiteten i kystfisket. Isands torskefiske. IfØge underretning fra Fiskifjeag Isands var utbyttet av Isands torskefiskerier ved utgangen av mai måned i år på søyd fisk med hode mot samtidig i Av årets fangst er satet mot i fjor i samme tidsrom. Det er eksportert iset mot O i fjor og anvendt ti fiet mot året før. Ennvicere er 1417 sogt fersk innenands (i fjor 897), 5784 anvendt ti stokkfisk (i fjor 475), 125 anvendt ti hermetikk (i fjor 64), sogt ti fiskemefabrikker (i fjor 2176 ). Maaya er stor avtaker av hermetisk sydafrikansk pichard. Med den store kinesiske befokning i 1\!Iaaya og Singapore viser dette område seg å være et ukrativt marked for hermetisk pichard. Denne bir et stadig mer popuært næringsmidde, som bi'r importert fra SydAfrika. Det oppyses at forsendeser av hermetisk picharc går fra Cape Town ti eet fjerne Østen praktisk tat hver eneste dag. (The Fish Trades Gazette 30. juni. :126

5 fyene som i dag gir hurtigste forbindese ti 37 and på 5 kontinenter. Det er biigere enn De tror både for passasjerer og frakt. r ' L N B.! Spes i a rater for j b. a. hummer, reker, aks.) SCA/1/DIII/AVIAJII AIRLIJIIE$ $F$TEAI DENMARJ< NORWAY SWED;EN Skotske tomtønner ti Isand. FØr den skotske sicesesongs begynnese søkte man med stor iver å sikre seg tomtønner. JVIen nedgangen i satsidforretningen er så innysende, at skotske grossister i forrige uke virkeig drev sag av overskytende tønner ti Isand. Torsdag kom eet norske skip»tress<< ti vvick fra Fraserburgh med en partast på 7000 tomtønner for å ta et ignende kvantum ombord på førstnevnte stec. Etter astingen gi~k skipet ti Isand. Dette er foruroigende, ennskj Ønt ikke uventede nyheter. Økonomien i mange skotske kommuner har i mange år vært basert på satsichanceens trivse. :~\ied tapet av de mange tidigere markeder, som nå igger bakom Jernteppet og med en )6ket konkurranse fra satere på kontinentet er utsiktene meget mistrøstige.»the Fishing News«av 7. jui, som skriver ovenstående injer, fremhoder videre at dette er et probem som Hen ing Incustry Baard må Øse. Det må finnes nye markeder og satemetodene må bi»modernisert«sik at eet bir fremskaffet et mer konkurransedyktig produkt. Sidesatingen i Skottand. IfØge en oppgave i»the Fishing News«for 7. jui utarbeidet av Associated Herring JVIerchants, Ltd., igger sicesatingen i Skottand pr. 30. juni betydeig avere enn på samme tid foregående år. Pr. nevnte dato er det bitt produsert tønner satsid mot tnr. samtidig i På de enkete steder faer eet føgende satekvanta: Kinochbervie 243 tnr. (i fjor 395), Lerwick 6480 tnr. (16 777), \ivick 630 tnr. (674), Fraserburgh 2428 tnr. (4250), Buckie 308 tnr. (128), Peterheac 828 tnr. (538), Stornov,ray 953 tnr. (5143), Ua poo 1685 tnr. ( 4319), Scrabster 4097 tnr. (O). Den hoandske fiskefåte. Den. januar i år bestod den hoandske fiskefåte i 2041 maskincrevne fart.øyer på tis brutto med samede maskinkrefter på hk. Av disse fartøyer er 815 bygget av tre. Fåtens bemanning er på mann. Fåten omfatter 50 større fiskecampere, 12 fiskemotorskip, 26 dampoggere, 227 st9.rre og mindre oggerc og fartøyer med motor, 296 kystfiskefart9.yer med motor og 1421 motorbåter. (Peche JVIaritime 15. jtmi). Prisene for svenskfanget isandssid. Badet»Svensk Fiskhance<< for juni måned innehoder en notis, som går ut på at eet er truffet avtae etter angvarige forhandinger meom Bohusans isandsfiskares forening og hemetikkfabrikantene om prisen på isandssid. Prisen er bitt fastsatt ti sv. kr. 95 pr. tønne for sukkersatet og krydret og sv. kr. 97 for satsid. Hvor stor detakesen i eet svenske fiske bir beror hovedsakeig på om skipperne kan få med seg tistrekkeig besetning. Situasjonen synes ikke å iggge særig godt an. 327

6 MYRENS MODERNE MASKINER for sidoje og sidemefabrikker Isands fiskeeksport januar/mai 1951 og I jan.jmai 1951 og 1950 er det bitt eksportert føgende mengder: Mengde Verdi (f.o.b.) i 100 kio 1000 is. kr. Januar/mai Januar/mai River SR 3 A.S. MYRENS VERKSTED, OSLO POSTBOKS 4200 Tf Kippfisk Satfisk, vasket og presset Satfisk, uvirket Ferskfisk, iset << frosset Tørrfisk Hermetikk Satsid Frossen sid Damptran Rødfiskoje <) Sidoje Sideme Rødfiskme Fiskeme Hvakjøtt Satet rogn Titakende østersav i British Coumbia. Den titakende Østersav i British Coumbia har nå kompensert for at som gikk tapt under siste krig og en nærmer seg nye procuksjonshøycer. II~Mge en meding fra Vancouver forrige måned be eet importert 5000 kasser ~6ystersynge fra Japan. Importpartiet, ~om ankom i god forfatning, er eet største en har hatt i næringens historie i denne andsde. Yngeen be utpan tet på forskjeige steder på kysten av British Coumbia. Det store innkjøp av ynge be foretatt av dr. C. Roy Esey i B. C. Packers på vegne av samtige Østersavere på kysten. Dr. Esey reiste ti Japan som president for Pacific Coast Oyster Growers Association. I denne egenskap vagte han ut ynge og tegnet kontrakter på vegne av samtige i>stersavere i British Coumbia, vvashington, Oregon og Caifornia. Den samede kjøpeordre be på kasser. Dr. Esey føy ti Tokio og reiste derfra 200 mies nordover ti byen Sencai, hvor de berømte Shiogama Bay ~sterseier finnes. Fra dette sted kommer den beste ynge, :::om sendes ti U. S. A. og Kanaca. British Coumbias egne Østerseier har bare utvidet seg ved formering i tistrekkeig grad 3 år i Øpet av de siste 20. Derfor er det behov for stadig fornyese. Krigen brakte næringen ned på et meget avt nivå, men det tapte er nrt gjen opprettet. Den Østersynge, som dr. Esey bestite, utgjorde fu ceksast for fem hurtiggående fraktfartøyer. Bestiingen bestod i ikke mindre enn 70 mi. stk. babyøsters. ( Cana dian Fisherman juni 1951). Forhandinger om samhandeen meom Kanada og Britisk Vestindia. Det forhandes i Otta\va med sikte på å bringe samhandeen meom ovennevnte and opp på sitt tidigere ni vi. Den kanadiske fiskerinæring har meget tydeig fått merke den avorige nedgang i fiskeeksporten ti Øyene de senere år. Arsaken er den britiske regjerings titak for å få innskrenket innkjøpene fra ikkesteringsområder, inku ::ive Kanda. Denne poitikk har vært så effektiv, at eksport Yerdien av kanadiske varer ti Britisk Vestindia sank ti $ 30 mi. i 1950 fra 50 mi. året før. På den annen side var Kanadas import fra Øyene i 1950 på 66,7 mi. og der med mer enn dobet så stor som eksporten, hviket har gitt y:yene en betydeig doarbaanse. Kanadierne mener at Øyene br6r kjøpe fere varer fra Kanada for dette ber6p, og at en gjenoppretting av fiskehandeen, bør gis førsteprioritet, dei som forhandingene fører ti et hedig resutat. (Candian Fisherman juni 1951). Eksport av nederandsk satsid. Det nederandske )6konoministerium har en pressemeding uttat, at det i første kvarta i år er eksportert satsid (»sat and sprinked hen ing<<) ti verdi av f De tisvarende ta for f9]rste kyarta i fjor var ti en verdi av f De viktigste avtagere i år bar vært Begia, vesttysdanc, Poen og SovjetSamvedet. 328

7 retsid 1 ) og småsidfisket 1/114/ FinnmarkBuhområsa 3 ) BuhområsaStad SiadRogaand 2 Samet fangst Fetsid Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid Fetsid h h h h h h h Småsid Fersk eksport Satet Hermetikk... ' Fabrikksid Agn....' Fersk innenands I at ) Inkuderer forfangstsid. 2 ) Foreigger ikke oppgave for siste uke. 3 ) I dette distrikt er det dessuten oppfisket h odde, hvorav evert ti mefabrikker h og ti agn 3219 h. h Fisk brakt i and tf 14. jui Fiskesort Samtidig med at han gjennomgikk Fiskeridepartementets budsjettforsag for House of Commons antydet fiskeriministeren R. H. Mayhew en fangstmengde i 1951 på ca. 1 mi. ti verdi av over 200 miioner doars og understreket for Øvrig næringens Økende mangfodighet. Han kompimenterte handeen for stadig forbedring i everansen av fine kvaitetsprodukter ti innancsmarkedet og nevnte 91kningen på pund pr. innbygger i konsumet, som er tydeig tegn på konsumentenes gockj ennese. Fiskeribucsjettet fremegges med en reduksjon av utgiftene for budsjettåret på $ sett i for Finnmark i tiden. januar hod ti foregående termin. Imidertid innbefattet taene for $ som netto driftstap på Fisheries Mengde Prices Support Board. Noe tisvarende beøp er ikke tatt Anvendese med i forsaget for Som forkaring på nedgangen i utgiftene meddete ministeren tinget at nedskjæringer var bitt foretatt Fersk og / Fiet /Satet/Hengt/ Fiskefrosset me overensstemmese. med regjeringens poitikk, og at innkortningene var bitt foretatt, hvor reduksjonene i henhod ti. departementets mening minst muig vie hemme en effektiv videreføring av de arbeider som sorterer under det fecerae fiskeridepartement og F isheries Research Board. Torsk., ) )16845 Hyse..., ) ) Sei, Brosme Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit I at Utvunnet damptran h. Rogn 4492 h. 1 ) Herav 4 frosset. 2 ) Herav 772 ti rotskjær. 3 ) Herav 38 ti hermetikk. 4 ) Herav 5 ti hermetikk. Kanadas fiskeribudsjett fremagt med utgiftsinnkortning på 1.7 mi. doar. Hovedsummene i Fiskeridepartementets bucsj ettforsag for er føgende: Vanige tjenesteyteser.. $ Andre tjenesteyteser......» Fisheries Research Boarc....» Internasjonae kommisjon er » Spesiee utgifter » (Fisheries Counci of Canada Buetin 15. juni 1951). Svensk eksport. IfØge en midertidig handesavtae meom Nederand og Sverige vi Nederand importere svensk fisk, av hviken 50 pst. må være direkte anding, ti en verdi av mi. sv. kroner, og å ti en verdi av sv. kroner. Den svenske handesavtae med Tsjekosovakia av 1945 er bitt forenget ti februar Denne forutsetter at Sverige ska sende Tsjekosovakia for 4 mi. sv. kroner i fersk, frossen og satet fisk og et bestemt kvantum hermetide Kj 95eutstyr ti en verdi av sv. kroner vi ogsft bi eksportert. (»The Fishing News<< 23. juni). Det hoandske sidefiske. Pr. 30. juni var det i hoandske havner iandbrakt tik ty5nner satsid mot Wnner samtidig i Av årets fangst består ty1nner i matjessid og t)'~nner i steurharing. 329

8 z "'"' 1\) _co... ~ c... o ~ Norges utførse av fiskeprodukter fra 1. januar ti 30. juni 1951 og uken som endte 30. juni. Fersk Fersk Frossen sid i at vårsid storsid fetsid forfangst og små sid i at vårsid storsid forfangst fetsid sid FeJrSk FeJrSk FeJrSk Fersk brising Frossen Frossen Frossen Frossen brising Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk sid sid Frossen og fisk i at torsk ange sei hyse makre kveite TOLLSTEDER Stat. nr. Stat. nr., Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr Stat. nr. Stat. nr. Stat.nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr t ~ t småsid Fersk fyndre Stat. nr Fredrikstad Oso O 22 7 Kristiansand S Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø y.iåøy Aesund Mode Kristiansund N Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø = 14 4 Andre ) På grunn av korreksjoner og avrunding av taene ti nærmeste hee vi! summen av uketaiene ikke atid stemme med taene for ti ate. Dessuten vi oppgavene fra noen av de nordigste ~ n poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppgjørets sutt. Utførseen bir i sike tifee ikke tatt med i uken, men kommer bare med 1 taene hitti i år. s Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Annen fersk Frossen Frossen Rund Frossen Rund Frossen Rund Frossen Frossen Tørrfisk Kippfrossen frossen hyse frossen fiet torsk se1 fiet hyse j å uer brosme pigghå håbrand aks Steinbit rogn fisk fisk i a t torske seifiet makre annen fisk i at.fisk i at TOLLSTEDER Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stjit.nr. Stat. nr Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr ,4216 Stat. nr s HO s , toon Fredrikstad Oso Kristiansand S Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen._ ' Forø... Måøy O Åesund... ' Mode... 2 Kristiansund N Trondheim O Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø Andre z I at ~ 142 w ;:;sg I uk_ee_"'l 8 u m, ~.. ~ ~ ISta~M. w w o

9 z... 1\.') _co c... ~ Satet Satet Satet Satet SaJtet Satet Satet Satet Krydder Krydder Satet Satet Røykt Andre Henne Fiskeme sid vårsid storsid fetsid skjær sid Nord sjø isands brising sid satet fisk rogn sid i at sid sid brising i at Hummer Reker Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 4441, skadyr tikk Sideme (Herund. Tang me St. nr. i at tørris<me) Stat. nr. stat. nr. Stat. nr. Stat. m, s 444ø , ~ :z t'ji tona : O : ~ zo r5 155 :;n Andre forstoff~ Stat. nr Dampmedisin tran Stat. nr. 1516a.a 259 R~medij Bank j ~~n Brun Hå min hod. Se~je nose og S~~e ~ran og Herd~t Steari smtran tran ank uan tran Kveite ra sperma 0!e tran fett m. v. Høyvita Botte. Avfastran oje m. v. settoje ra gra<se rå Stat.nr.\ Statinr. Stat.nr.IStat.nr. Sh\t.nr. Stat.nr. Stat.nr. _s Stat. nr. Stat.nr. s~;4f' Stat.nr ~~1~ ! t;jif ~ kg '~<'e+t Se, ;yr~; F_iske Guano k<;>bbe Annet og oein im skinn og 1::,..,... kappm. Stat. n' Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr ! :z a ! ~ TOLLSTEDER Fredrikstad... Oso... Kristiansand S.. Egersund... Stavanger... Kopervik... Haugesund... Bergen... Forø... Måøy... Åesund... Mode... Kristiansund N.. Trondheim... Bodø... Svovær... Tromsø... Hammerfest... Vardø... Andre... I at... I uken*).. TOLLSTEDER Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand S.. Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... Måøy..... Åesund.... Mode.... Kristiansund N.. Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest.... Vardø.... Andre.... I at.... I uken*).. w...3..

10 ~. Iand brakt fisk 14. jui ti Troms ø tiden. januar Sid.. sidevis av sid En av Norges viktigste næringsveier har her tatt MARCONI EKKOLODD i sin. tjeneste. Fiskesort Mengde Iset Anvendese / Fiet SatetiHengtJ F=r Torsk O Sei...,, Brosme, Hyse ' Kveite Gufyndre 5 5 Smør fyndre 4 4 Uer..., Steinbit..., Annen.,... O 9 Reker ~ I at h torskeever, 20 h hyseever, 29 h rogn, hvorav 16 h iset. Iandbrakt fisk ti An den es i tiden. januar7. jui A: O v e r s i k t forts. fra s Fra Rogaand medes det at å_,efisket så s1nått er begynt, og at det i uken er bitt evert 2500 kg. Fis'kerne betaes forskuddsvi s kr. 2,50 pr. kg. Ji åbrandj1'sket: Det har gått forhodsvis bra med fi sket. I uken he det iandbrakt kg det på 14 båter toppfangst kg. Rekefisket: Fra Skagerakkysten og Rogaand medes eet om smått rekefiske i siste uke, muigens devis på grunn av været. Det be iandbrakt kg reker. Fra. :;_vr~re og Romsda medtes det om rekefangst på 400 kg og fra TrmnsØ om kg pris gjennomsnittig kr. 1,80. Fiskesort i Anvendese Mengde, Iset Satet Hengt Torsk.,... ' Sei... ~ Lange... '.. ' Båange... f Brosme... "' Hyse 36 Kveite Svartkveite., Uer Steinbit Pigghå... Annen fisk I at Leverkvantum 2914 h, hvorav damptran 1457 h, rognkvantum 660 h, hvorav 277 h iset. Hummerfisket: I de sørige ci strikter er eet fredningstid. For 'v1øre og Romsda var eet imidertid en tigang i uken på 7000 kg, for 1\!IåØy 1200 kg. Sefangsten: Fra Aesund rapporteres eet at»kvi tungen«er kommet fra Danma rk1stredet med 2300 dyr, 95 spekk og 4 håkjer.ringtran. Tro:rnsØ rapporterer at sefangsten ebber ut for ci. år. I forrige uke kom eet inn noen bår!: er med bra fang1ster.fra \...es.teri sen. Det medes at skinn og spekkprisene har gått en de ned. 332