Møteinnkalling. Utvalg 4: Helse- og omsorg Kl. 11:00 15:30 Seminar for utvalget detaljert program ligger på politisk fellesområde

Transkript

1 ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Utvalg 4 Utvalg for helse- og omsorg Fjernmøte på Teams Dato: Tidspunkt: 15:30 Program: Fellesdel for hele kommunestyret Kl. 08:30 09:00 Orientering og dialog v/ ordfører Kl. 09:00 10:45 Kommuneplanen og bærekreftsmålene v/ kommunalsjef M. Lauvbu, plansjef A. Stenshorne og kommunedirektøren Utvalg 4: Helse- og omsorg Kl. 11:00 15:30 Seminar for utvalget detaljert program ligger på politisk fellesområde Kl. 15:30 Ordinært møte settes Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før møtet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Ordføreren oversender sakene f.o.m. nr. 1/21 t.o.m. nr. 4/21 til behandling. ORDFØREREN I ØVRE EIKER, 18. januar 2021 Knut Kvale. Majken Røsnes Skjelbred 1

2 Saksnr Innhold Lukket PS 1/21 Referatsak RS 1/21 Orientering om etablering av helsefellesskapet Vest-Viken RS 2/21 Informasjon om Skotselv legesenter PS 2/21 PS 3/21 Tjenesteutvikling for reduksjon av kostnader og forebygging av økte brukerbehov. Saksordfører: Jørn O. Kvilhaug/ Adrian Tollefsen Høringssvar - ny boligsosial lov om kommunens ansvar overfor vanskeligstilte. Saksordfører: Aasmund Grasbekk/ Brit Uthne PS 4/21 Åpen post - utvalg 4: Helse og omsorg

3 PS 1/21 Referatsak RS 1/21 Orientering om etablering av helsefellesskapet Vest-Viken RS 2/21 Informasjon om Skotselv legesenter

4 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Kari Hesselberg Saksmappe: 2021/ /2021 Arkiv: Tjenesteutvikling for reduksjon av kostnader og forebygging av økte brukerbehov. Saksordfører: Jørn O. Kvilhaug/ Adrian Tollefsen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 2/21 Rådet for mennesker med funksjonsnedsettelser /21 Utvalg 4 Utvalg for helse- og omsorg Formannskapet Kommunestyret Hensikt med saken Medisinske fremskritt, gode helsetjenester, hjelpemidler og forventninger til livet gir innbyggere mulighet til å leve gode liv selv om de er rammet av ulykker, sykdom eller medfødte funksjonsnedsettelser. Kommunens kostnader til bistanden innbyggerne har behov for, er sterkt økende. Denne saken gir grunnlag for en diskusjon om investering i tiltak for å bremse kostnadsveksten samtidig som innbyggernes behov ivaretas. Utvikling i behov for helse- og omsorgstjenester blant yngre innbyggere I Norge har det gjennom hele 2000-tallet vært vekst i antall yngre brukere av kommunale helse- og omsorgstjenester. Et eksempel fra perioden illustrerer dette: I disse årene økte antallet tjenestemottakere i alderen år med 14,4 prosent, mot 2,9 prosent i aldersgruppen 67 år og eldre. (Helsedirektoratet 2019). Toppfinansieringen av ressurskrevende tjenester er et annet eksempel på vekst i kommunale helseog omsorgstjenester til yngre innbyggere. Statens utbetalinger til refusjoner er på 10 år økt fra ca. 4 milliarder i 2009 til ca. 10 milliarder i Antallet tjenestemottakere omfattet av ordningen er økt med 40 prosent. Kommunenes finansiering av disse tjenestene er tilsvarende økt i enda større grad (KS 2018). Innbyggernes rettigheter er styrket på en rekke områder. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en måte å organisere praktisk bistand på og ble en rettighet fra Formålet med BPA er å gi personer med stort hjelpebehov større frihet til å styre tjenestene og hverdagen selv (Helsenorge.no). BPA er særlig egnet for yngre personer som selv kan styre den bistand de trenger for å delta i arbeidslivet, utdanne seg eller på andre måter delta i samfunnslivet. Fra 2010 til 2016 økte antallet brukere av BPA i Norge med 25 prosent. Samtidig økte også andelen brukere av BPA med kognitiv svikt med 65 prosent. Dette er brukere som i mindre grad kan ivareta arbeidslederrollen og styre tjenestene selv. (Uni Research, Rokkansenteret 2017). Øvre Eiker I Øvre Eiker har vi også sett økning i antall brukere av BPA, spesielt fra dette ble en rettighet; fra 17 personer i 2015 til 25 i dag. BPA er en særlig kostbar tjeneste, ikke minst fordi den er organisert som én til én tjeneste med mindre fleksibilitet og muligheter for effektivisering av driften. 1

5 Kostnadene har økt fra 13,2 mill. kr. i 2015 til om lag 23,0 mill. kr. i Kommunestyret ble orientert om veksten i kostnader sist i 2018 (RS 68/18 kommunestyret ). På tampen av 2020 var det ytterligere økning i antall timer og brukere. Samlet antall timer økte fra til timer per uke fra januar i år. På grunn av ny tjenestekonsesjon etter anbud, vil også timeprisen øke. Det er beregnet at kostnadene vil være over 9,0 mill. kr. mer i 2021 enn i 2020, etter at forventede refusjoner for ressurskrevende tjenester er trukket fra. Vurderinger Det er en styrke ved vårt velferdssamfunn at innbyggere med funksjonsnedsettelser får muligheter til å leve aktive og gode liv. Avdeling Tjenestetildeling og samordning vurderer alle søknader om BPA som kommer inn ut fra faglige og juridiske forhold. Noen søknader avslås, men det er strenge krav til begrunnelse og kommunen må bevise at alternative kommunale ordninger er like bra og betydelig billigere hvis BPA ikke skal innvilges. Dette gjelder også for tjenestebehov opp til 25 timer i uken. En restriktiv og nøktern praksis for tildeling tilstrebes. Det forekommer klager til Statsforvalteren og en del saker taper kommunen. Kommunedirektøren er bekymret for økte kostnader og mener det er nødvendig å se på ulike tiltak for å forsøke å bremse økningen fremover. Bolig Kommunen har for få samlokaliserte boliger for personer med ulike former for funksjonsnedsettelser. Det har vært arbeidet med dette over lengre tid, ref. Boligsosialt program Mangel på slike boliger medfører at flere innbyggerne ordner bolig selv, med få muligheter for fellesløsninger i drift av tjenestene innbyggeren har behov for. Kommunale boliger ble overført til Øvre Eiker kommunale eiendom. Dette gir mulighet for å sette fart i arbeidet med prosjekteringen av samlokalisert bolig i Myraveien. I tillegg arbeides det med muligheter for etablering av flere boliger i forbindelse med utviklingen av Øvre Eiker stadion. (Se bl.a. PS 95/20, kommunestyret ). Tverrfaglig bo-team Seksjon helse- og omsorg har etablert et team som bistår innbyggere rundt i kommunen med å mestre ulike utfordringer i hverdagen knyttet til å bo. Dette gjelder innbyggere med mindre omfattende behov. Teamet får stadig nye brukere på sin liste. De har lykkes i å styrke brukernes hverdagsmestring, bidratt til å gjøre den enkelte mer selvhjulpen og dermed redusert en ellers forventet kostnadsøkning. Administrasjonen ønsker å utvikle denne arbeidsmodellen som et mulig alternativ til BPA. For at dette skal bli et reelt alternativ, er det nødvendig med kompetente medarbeidere i turnus (ca. 5 årsverk). Kompetanse og innretningen mot mestring skal skille tilbudet fra ordinær BPA, som i all hovedsak leveres av ufaglærte assistenter i private ordninger. En ambulerende vaktmestertjeneste vurderes også for å bistå med praktiske oppgaver etter behov. Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 d) gir rettigheter til BPA. Det er imidlertid et noe større handlingsrom for andre løsninger dersom tjenestebehovet er under 25 timer per uke. Det gir fleksibilitet og er økonomisk fordelaktig dersom ansatte kan bistå flere innbyggere innenfor samme tidsrom, enn tilfellet er når man organiserer tjenestene én til én. Arbeidslederrollen Innbyggere med BPA har varierende mulighet til å ha arbeidslederrollen selv. Kommunen kjøper tjenester fra private leverandører i noen ordninger for å ivareta dette. Vi vurderer å bygge opp kapasitet til å ivareta arbeidsledelsen i egen regi. Det kan gi muligheter for å redusere kostnader. Oppsummert Den beskrevne kostnadsveksten som følger av økte brukerbehov og dertil vedtak om tjenester, er det ikke mulig å gjøre noe med på kort sikt. Målsettingen med det videre omstillingsarbeid må være å bremse fremtidig økning og gjøre det vi kan for å vri deler av tjenesten over i et spor som kommunen kan ha kraft til å bære over lang tid. Kommunedirektøren mener det er et mål å redusere veksten i én til én-tjenester. Kommunen bør som hovedregel selv ivareta ordninger der brukeren 2

6 trenger inntil 25 timer per uke. Det innebærer at vi må bygge opp kompetanse og kapasitet for å kunne gi relevante alternative tilbud til innbyggerne. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) BPA Brukerstyrt personlig assistanse - Orientering om økte kostnader. RS 68/18 Kommunestyret 9. mai Kommunale helse- og omsorgstjenester til personer i alderen år SAMDATA kommune. Helsedirektoratet Rapport IS-2809 Utvikling i bruk av kommunale helse- og omsorgstjenester, Analysenotat 1/2018 SAMDATA kommune. Helsedirektoratet Rapport fra arbeidsgruppe om Ressurskrevende tjenester. KS 2018: RETTIGHETSFESTING AV BPA store forventninger, betinget suksess. Uni Research Rokkansenteret. Rapport 2/2017. Kommunedirektørens anbefaling Øvre Eiker kommune skal utrede flere tiltak og vurdere å øke kapasitet og kompetanse som kan supplere og være gode reelle alternativ for brukere med rettigheter til brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Kommunedirektøren vil komme tilbake med beregninger av de økte kostnadene og innsparingsmulighetene. Begrunnelse Det er ikke bærekraftig dersom kommunale helse- og omsorgstjenester til innbyggerne i for stor grad fremover skal gis én til én. Det er nødvendig å utvikle tjenester som er gode for innbyggerne og samtidig gir fleksibilitet og muligheter for å bremse kostnadsveksten. 3

7 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Kari Hesselberg Saksmappe: 2020/ /2021 Arkiv: F17 Høringssvar - ny boligsosial lov om kommunens ansvar overfor vanskeligstilte. Saksordfører: Aasmund Grasbekk/ Brit Uthne Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 8/21 Utvalg 1: Planutvalg /21 Utvalg 4 Utvalg for helse- og omsorg Kommunestyret Hva saken gjelder Regjeringen har sendt på høring forslag til ny boligsosial lov. Lovforslaget er en oppfølging av deler av Nasjonal strategi for den sosiale boligpolitikken ( ). Formålet med lovforslaget er å klargjøre kommunenes ansvar på det boligsosiale området. Lovforslaget angir ingen nye virkemidler til kommunen i det boligsosiale arbeidet. Forslag til høringssvar fra Øvre Eiker fremkommer i kommunedirektørens forslag til vedtak. Saksopplysninger/vurderinger Regjeringen (KMD) har nylig lagt fram Nasjonal strategi for den sosiale boligpolitikken ( ): «Alle trenger et trygt hjem»: Strategien angir 4 hovedaktører i det boligsosiale arbeidet: - Kommunene har hovedansvaret - Staten skal sikre gode rammebetingelser - Frivillige og ideelle organisasjoner er viktige samarbeidspartnere - Brukere, pårørende og interesseorganisasjoner skal involveres Næringslivet og byggebransjen er lite nevnt. Det er 4 hovedmål i strategien: - Mål 1: Flere skal kunne eie egen bolig - Mål 2: Leie skal være et trygt alternativ - Mål 3: Sosial bærekraft i boligpolitikken - Mål 4: Tydelige roller, og nødvendig kunnskap og kompetanse Som tiltak under mål 4, er det sendt på høring forslag til Ny boligsosial lov. Høringsfristen er Høringsnotat kan leses på Regjeringens nettside: Departementets forslag er en ny lov om kommunenes boligsosiale ansvar. Lovforslaget innebærer i hovedsak en presisering av kommunenes boligsosiale ansvar, som i dag er hjemlet i sosialtjenesteloven, helse- og omsorgsloven, folkehelseloven og plan- og bygningsloven. Lovforslaget presiserer kommunenes plikt til å bistå vanskeligstilte på boligmarkedet. På enkelte punkter går imidlertid lovforslaget lenger, og skjerper kommunenes ansvar noe. Skjerpingen av kommunenes plikter gjelder særlig ansvaret for å ta boligsosiale hensyn i planleggingen. Det gjøres endringer i sosialtjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven. Departementet har også vurdert å 1

8 integrere bostøtteloven i den nye loven, men vil i stedet nedsette en ekspertgruppe som skal utrede bostøtten. Forslag til lov om kommunenes boligsosiale ansvar har innledningsvis regler om formål, virkeområde og definisjoner. Videre forslås en egen bestemmelse om kommunenes organisatoriske ansvar. Bestemmelsen regulerer kommunenes oppgaver knyttet til organisering og planlegging for å sikre at kommunen oppfyller sitt ansvar overfor vanskeligstilte på boligmarkedet. Bestemmelsen presiserer det organisatoriske ansvaret som allerede følger av medvirkningsplikten i sosialtjenesteloven 15 og helse- og omsorgstjenesteloven 3-7, og utvider (skjerper) det planleggingsansvaret som følger av folkehelseloven og plan- og bygningsloven Det foreslås også en egen bestemmelse om kommunenes plikt til å gi individuelt tilpasset bistand overfor vanskeligstilte på boligmarkedet. Bestemmelsen presiserer de individuelle bistandsoppgavene som allerede følger av medvirkningsplikten i sosialtjenesteloven 15, plikten til råd og veiledning etter sosialtjenesteloven 17 og medvirkningsplikten i helse- og omsorgstjenesteloven 3-7. Forslaget er ikke ment å utvide (skjerpe) kommunenes plikter til å gi individuell bistand. Avslutningsvis har forslaget regler om saksbehandling, klage og innsyn. Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen) er klageinstans og skal føre tilsyn med kommunene. Vurderinger Lovforslaget er tydelig på at formålet er å klargjøre kommunenes ansvar på det boligsosiale området. Det er også tittelen på lovforslaget, mens høringens overskrift er Ny boligsosial lov. Lovforslaget presiserer kommunenes plikt til å ta boligsosiale hensyn i planleggingen. Den kommunale planstrategien skal inneholde en redegjørelse for de behovene vanskeligstilte i boligmarkedet har, og dette skal følges opp i kommuneplanens samfunnsdel. Departementet skriver at ansvarsforhold kan være uklare, og at det er stor forskjell på hvordan kommunene behandler vanskeligstilte på boligmarkedet, og hvilke tilbud som gis. Høringen av lovforslaget kommer på et tidspunkt der Øvre Eiker kommune forbereder rulleringen av kommuneplanen. Planstrategien og planprogrammet for rulleringen angir tydelig at kommuneplanen skal utrede og legge grunnlag for framtidas boligpolitikk, der felleskap, generasjonsblanding og god folkehelse står sentralt. Lovforslaget kommer ikke med nye virkemidler til kommunene. Det er interessant at spørsmålet om kommunene trenger flere virkemidler er tiltak under mål 3 i regjeringens nasjonale strategi, men der vi foreløpig ikke har informasjon om hvordan regjeringen tenker å følge opp. Den overordnede planleggingen er viktig for å legge til rette for en ønsket utvikling av boligpolitikken. Høringen dokumenterer imidlertid tydelig at plan- og bygningsloven gir kommunene få virkemidler for å følge opp disse intensjonene gjennom krav til utbyggere i reguleringsplaner og byggesaksbehandlingen ut over allmenne krav som ligger i lov og regelverk. Lovforslaget burde bygget på en bredere vurdering av om kommunene trenger flere virkemidler for å kunne gjennomføre en sosial boligpolitikk, slik regjerningen vil at kommunene skal gjøre. Det er vanskelig å se at saksbehandlingsregler, klageadgang og tilsyn vil kunne løfte dette området vesentlig, uten at det også ligger inne flere virkemidler enn det Husbanken i dag kan stille opp med. Kommunestyret har behandlet flere saker om boligsosialt arbeid de senere år. I en sak om oppfølging av Boligsosialt program , vedtok kommunestyret å arbeide for utvikling av en helhetlig boligpolitikk med vekt på blant annet samarbeid med utbyggere, ref begrunnelsen for vedtaket: «En helhetlig boligpolitikk er viktig for innbyggere som kan ha spesielle utfordringer i 2

9 boligmarkedet eller ha behov for helse- og velferdstjenester. Samarbeid med utbyggere kan gi nye muligheter i alle kommunens tettsteder. En helhetlig boligpolitikk vil være et viktig bidrag til livskraftige steder og bidra til at innbyggerne kan leve aktive liv på stedene så lenge som mulig.» (PS 94/19, kommunestyret ). Øvre Eiker kommune har flere forutsetninger for å lykkes. Det er viktig med politisk eierskap til utviklingen av helhetlig og sosial boligpolitikk. Det er også en styrke at kommunen eier selv, eller via Eiker eiendomsutvikling as, noen strategisk plasserte tomter som kan gjøre det interessant for utbyggere å samarbeide med kommunen. Samtidig må det påpekes at også vår kommune ville ha profitert på flere virkemidler fra staten i arbeidet med å sikre alle et trygt hjem. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) - PS 177/17 - Boligsosialt program Kommunestyret 13. desember PS 94/19 - Boligsosialt program utvikling av helhetlig boligpolitikk Kommunedirektørens anbefaling Øvre Eiker kommune sender følgende svar på høring om ny boligsosial lov: 1. Øvre Eiker kommune er enig i at god planlegging er en suksessfaktor for godt boligsosialt arbeid og støtter at lovforslaget presiserer kommunenes plikt til å ta boligsosiale hensyn i planleggingen. Det er bra at den kommunale planstrategien skal inneholde en redegjørelse for de behovene vanskeligstilte i boligmarkedet har, og at dette skal følges opp i kommuneplanens samfunnsdel. Dette understreker behovet for en god politisk forankring av det boligsosiale arbeidet. 2. Øvre Eiker kommune støtter også presiseringen av kommunens ansvar for å gi bistand til vanskeligstilte på boligmarkedet. Kommunen vil påpeke at dette ikke er nytt for oss, men over lang tid har vært en naturlig del av et godt boligsosialt arbeid. 3. Øvre Eiker kommune deler imidlertid ikke departementets tro på at saksbehandlingsregler, klageadgang og tilsyn i særlig grad vil bidra til at vanskeligstilte på boligmarkedet får et trygt hjem. Dette er bestemmelser som tvert i mot bidrar til økt administrativ byrde og byråkrati i kommunene. Det er nødvendig at kommunene blir kompensert for de økte kostnadene som følger av disse kravene, slik at ikke det direkte boligsosiale arbeidet blir skadelidende. 4. Lovforslaget burde bygget på en bredere vurdering av om kommunene trenger flere virkemidler for å kunne gjennomføre en sosial boligpolitikk. Styrking av Husbankens virkemidler kunne vært vurdert. Øvre Eiker kommune mener departementet burde drøftet, vurdert og skjerpet kommunenes muligheter til å stille krav til utbyggere, ut over dagens bestemmelser i plan- og bygningsloven. Styrking av Husbankens virkemidler burde også vært vurdert. Departementet bør derfor vurdere om lovforslaget bør avventes til den varslede gjennomgangen av kommunenes virkemidler er gjennomført. Begrunnelse Øvre Eiker kommune har vedtatt en sterkere innsats for den sosiale boligpolitikken. Virkemidlene oppleves likevel som utilstrekkelige. Erfaringene gjennom deltakelse i Husbankens kommuneprogram er at det er de kommunene som har eiendom eller andre virkemidler å legge inn i et samarbeid, som lykkes best i å få fram prosjekter med god boligsosial profil. 3

10 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Majken Røsnes Skjelbred Saksmappe: 2021/ /2021 Arkiv: Åpen post - utvalg 4: Helse og omsorg Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 4/21 Utvalg 4 Utvalg for helse- og omsorg Saksopplysninger/vurderinger Alle medlemmer i organet kan rette spørsmål til lederen av møtet, også om saker som ikke står på dagsorden, jf. kommunelovens 11-2, 2. ledd. Det kan ikke stemmes over saker under åpen post hvis møteleder eller 1/3 eller mer av utvalgetmotsetter seg det. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Kommunedirektørens anbefaling Begrunnelse 1