Vurdering av driftsstyreordningen i grunnskolen i Oslo

Transkript

1 Vurdering av driftsstyrerdningen i grunnsklen i Osl Bildet er et vinnerbilde fra tegneknkurranse ved Vahl skle, tegnet av elev Rya Ghbaldi Vurderingsrapprt utarbeidet av UtviklingsPartner DA Osl

2 Frrd Denne rapprten er resultatet av et ppdrag fr Osl kmmune ved Byrådsavdeling fr barn g utdanning. Arbeidet med vurderingen g rapprten er gjennmført i tiden 10 mars - 22 april Knsulentfirmaet UtviklingsPartner DA er ansvarlig fr rapprten. De knsulentene sm har gjennmført arbeidet er Geir Grimstad Lise Jørstad Leif-Erik Steen Arbeidspplegg, intervjuguider g hvedfunn etter intervjurunden er drøftet i en referansegruppe med representanter fr byrådsavdelingen, utdanningsetaten, utdanningsfrbundet, kmmunalt freldreutvalg i Osl g en plitisk ppnevnt driftsstyrerepresentant. Referansegruppen har gitt nyttige innspill. Denne rapprten står likevel fullt g helt fr UtviklingsPartners regning g ansvar. Osl, 22 april 2005 Leif-Erik Steen Oppdragsleder Vurderingsprsjektet er finansiert av Kmmunenes Sentralfrbund v/prgram fr strbyrettet frskning. Osl mai 2005 Osl kmmune Byrådsavdeling fr barn g utdanning 2

3 0 Sammendrag 4 1 Oppdraget 8 2 Bakgrunn, histrikk m driftsstyrerdningen frrige evaluering av rdningen - NIBR bystyrets vedtak m nåværende rdning 10 3 Evalueringsmetde, arbeidspplegg, datagrunnlag 10 4 Gjennmgang av driftsstyreprtkllene 11 5 Synspunkter fra intervjuene Driftsstyrets ppgaver g rlle innledning, hvedpenger fra frrige evaluering rllene sm styre g rgan fr brukermedvirkning driftsstyrets fkus g ppmerksmhet driftsstyremedlemmenes tilhørighet g ljalitet driftsstyremedlemmenes frskjellighet g ulike frutsetninger Rektrs rlle sm sekretariat innledning, hvedpenger fra frrige evaluering rektrs ansvar g myndighet - g driftsstyrets rlle ift rektr rektr sm saksfrbereder g sekretær rektr sm påvirker driftsstyrets g rektrs rlle i styringslinjen mt skledirektøren driftsstyreleders rlle Det utvidete eksterne blikket innledning, frmålet med utvidet antall eksterne eksterne medlemmers pplevelse de andre gruppenes pplevelse de eksternes bakgrunn g kntakt Opplæring innledning, versikt ver pplæring sm er gitt infrmantenes syn på pplæringen Synspunkter på rdningen sm helhet 26 6 UtviklingsPartners vurdering hvedinntrykk i frhld til frrige vurdering verrdnet styringsmdell fr Oslsklen - g driftsstyrets rlle i denne driftsstyret sm medvirkningsrgan nen perspektiver på videre utvikling av driftsstyrerdningen 29 Vedlegg intervjuguider 31 ppsummering av karakterer gitt av infrmantene på enkelte punkter 45 3

4 0 Sammendrag 0.1 Oppdraget, arbeidsmetde g datagrunnlag Driftsstyrerdningen i grunnsklen i Osl ble vurdert av NIBR i Etter denne vurderingen ble rdningen videreført i en ny treårs-prøveperide, men endret ved at antall eksterne driftsstyremedlemmer ble økt fra ett til tre. I tillegg ble det presiserte at det skulle gis målrettet pplæring av g infrmasjn til driftsstyremedlemmene. Byrådsavdeling fr barn g utdanning har gitt UtviklingsPartner DA i ppdrag å vurdere driftsstyrerdningen på slutten av den nye prøveperiden, fr å få belyst hvrdan rdningen fungerer etter endringene. Vurderingen skal belyse hvrdan driftsstyrene fungerer i praksis nå sett i frhld til vurderingen i Det skal gså pekes på hva sm kan g bør være aktuelle perspektiver fr videreutvikling av rdningen. Temaer sm skal fkuseres spesielt er Om det utvidete eksterne blikket (økt antall eksterne representanter) har ført til økt påvirkning både på den indre virksmheten (kvaliteten) i sklen g på sklens rlle sm samfunnsinstitusjn. Analysen skal kbles pp til både antall eksterne medlemmer g rekrutteringsgrunnlaget fr disse Hvilken effekt (økt) pplæring g infrmasjn har hatt fr driftsstyrenes virksmhet Frhldet mellm driftsstyret g rektr sm sekretariat mht infrmasjn / sakstyper / saksframstilling / ppfølging av g tilbakemelding m vedtak Frhldet mellm de t rllene styre g rgan fr brukermedvirkning Den vurderingen sm presenteres i denne rapprten er basert på gjennmgang av styreprtkller g intervjuer med rektrer g driftsstyremedlemmer ved 15 grunnskler. Sklene er valgt ut av skleetaten med sikte på størst mulig bredde i størrelse, lkalisering g andre frhld, slik at de så langt sm mulig kan representere et tverrsnitt av de til sammen 141 grunnsklene i Osl. Vurderingen er basert på gjennmgang av alle styreprtkllene fr årene 2003 g 2004, persnlige intervjuer med alle rektrer g ansattemedlemmer i styrene g telefnintervjuer eller gruppeintervjuer med de eksterne medlemmene g halvparten av freldremedlemmene i driftsstyrene. Vi har gså hatt telefnintervjuer med fire ledere av bydelsutvalg g samtaler med tre mrådedirektører i utdanningsetaten. 0.2 Hvedfunn Både gjennmgangen av prtkllene g intervjuene med de ulike aktørene g deltakerne i driftsstyrearbeidet tyder på at driftsstyrerdningen samlet sett fungerer vesentlig bedre nå enn den gjrde ved den frrige evalueringen fr fire år siden. Først g fremst er driftsstyrets rlle g de rammene styret skal frhlde seg til mer avklart g akseptert enn før. Dernest er mange av driftsstyrene i gd gang med å invlvere seg gså i sklens innhld, ikke bare i øknmi- g byggesaker. Vi registrer gså at svært få av våre infrmanter ønsker å avvikle driftsstyrerdningen g gå tilbake til rdningen med samarbeidsutvalg. Vi ser imidlertid at det er en del viktige frskjeller mht hvrdan driftsstyrene fungerer ved de ulike sklene - g vi ser dette sm den største utfrdringen i det videre arbeidet med å utvikle rdningen. De viktigste frskjellene gjelder 4

5 i hvilken grad driftsstyrene ppleves sm et reelt styre eller sm et sandpåstrøingsrgan i hvilken grad driftsstyrene går aktivt inn i sklens innhld driftsstyrets egen rllefrståelse g hvrdan styret håndterer de dilemmaene sm ligger i at medlemmene er freslått ppnevnt fra ulike (interesse-)grupper i hvilken grad eksterne styremedlemmer gir reelt bidrag til styret utver den rene kntrllfunksjnen Når det gjelder de enkelte temaene vurderingen spesielt skulle belyse, kan våre vurderinger ppsummeres slik: Det utvidete eksterne blikket (økt antall eksterne driftsstyremedlemmer) har gitt en annen balanse i driftsstyrene enn tidligere - de eksterne driftsstyremedlemmene er gså en ekstra garanti fr at styret ikke gjør vedtak sm går utenfr de rammer g retningslinjer sm er gitt fra verrdnet myndighet. Men disse driftsstyremedlemmene har først g fremst fkus på øknmi g effektiv utnyttelse av sklens ressurser, g i mindre grad på sklens innhld. Deres bidrag fr øvrig til driftsstyrets arbeid varierer - nen skler sier de får nyttige innspill g andre bidrag, men andre skler sier at de eksterne driftsstyremedlemmene strt sett er passive i debattene g nøyer seg med å stemme fr rektrs frslag til vedtak så lenge det er innenfr rammene fra verrdnet myndighet. De eksterne driftsstyremedlemmene freslås av bydelene. En del bydeler har prblemer med å framskaffe et tilstrekkelig antall driftsstyremedlemmer, g ingen bydeler ser ut til å ha særlig kntakt med eller tilbakemelding fra sine driftsstyremedlemmer Den økte innsatsen på pplæring g infrmasjn har ikke vært tilstrekkelig. Det ble gitt tilbud m pplæring til alle driftsstyremedlemmer våren Utver dette har det vært avhldt en del sentrale møter med rektrer g driftsstyreledere, med hvedfkus på budsjettarbeidet. Av våre infrmanter ved de 15 sklene sier det stre flertallet av freldre g eksterne g ansatte at de ikke har fått nen sentral pplæring, utver at de freldrene sm er driftsstyreledere har deltatt på sentralt arrangerte møter. Det betyr at flertallet av dagens driftsstyremedlemmer ikke har fått nen sentral pplæring. Ved nen skler har rektr søkt å gi systematisk pplæring lkalt, g enkelte eksterne medlemmer har fått ne pplæring gjennm eget parti. Men hvedinntrykket er at både rektrer, freldrene, eksterne g ansatte er kritiske til den pplæringen sm er gitt g mener den er mangelfull g lite systematisk. Frhldet mellm driftsstyret g rektr sm sekretariat er først g fremst preget av at rektr er den viktigste premissleverandøren g dermed påvirkeren fr driftsstyrets arbeid. Den frmelle siden av rektrs sekretærfunksjn ser strt sett ut til å være greit ivaretatt. Freldre g eksterne medlemmer i driftsstyrene sier strt sett gså at rektr er flink til å infrmere g at de setter pris på å bli rientert. De ser på løpende infrmasjn g gd saksbehandling sm svært viktig. De mener saksbehandlingen strt sett er passe grundig g bjektiv, men at særlig budsjettsaker g saker med mye sklefaglig innhld kan være vanskelige å frstå. Ingen har prblemer med at rektr gså er den viktigste premissleverandøren i kraft av sin stilling, de fleste mener at det er rett g riktig, men det kmmer nen synspunkter på at driftsstyret dermed gså i fr str grad blir et rent sandpåstrøingsrgan. 5

6 Vi har imidlertid gså sett nen viktige ulikheter i rektrs håndtering av driftsstyrene. Særlig gjelder dette ulik praksis mht skriftlighet i saksframstillingen, ulik utfrming av prtkllene, ulikt hvilke saker rektr legger fram når det gjelder resultat- g kvalitetsmålinger g i hvilken frm disse sakene framlegges, g ikke minst ulikt i hvilken grad rektr inviterer driftsstyret til å delta i en prsess fr å utarbeide strategisk plan g budsjett fr sklen. Vi har gså hørt g sett hvr viktig driftsstyrets leder er i frhld til å få driftsstyret til å fungere gdt. Det er få av våre infrmanter sm ser nen knflikt mellm de t rllene styre g rgan fr brukermedvirkning. Våre funn tyder imidlertid på at mange av driftsstyrene frtsatt i str grad mer må karakteriseres sm lkale bruker- g drøftingsrganer enn sm reelle g styringsdyktige styrer, g at de i str grad er rene sandpåstrøingsrganer i viktige styringssaker sm strategisk plan g budsjett. I mange driftsstyrer ser vi imidlertid en klart psitiv utvikling - f eks ved at flere g flere skler har budsjettet g/eller strategisk plan ppe til rientering g drøfting i minst ett møte før det møtet der det gjøres endelig vedtak. Men frtsatt er driftsstyremedlemmenes pplevelse - gså ved en del av de sklene sm har hatt plan g/eller budsjett ppe i flere trinn - at de sm styre ikke er særlig tungt invlvert i å utfrme planer g budsjett. Det er gså en psitiv utvikling i styrenes befatning med resultat- g kvalitetsmålinger, men det framgår både av intervjuene g prtkllene at flertallet av driftsstyrene ikke ppfatter at de har et resultatansvar fr andre frhld enn øknmi. Flertallet av styrene tar f eks saker m kvalitets- g resultatmålinger til rientering g ppfatter ikke at de har et eget ppfølgings- g tiltaksansvar her. Det virker sm mange av driftsstyrene har lite kunnskap m g kmpetanse på det verrdnete styringssystemet fr sklene (balansert målstyring) g hvrdan styret er frutsatt å bruke dette i sin egen styring av den lkale sklen. Mange av styrene har i hvert fall i fr liten grad deltatt i å knkretisere det strategiske kartet sm ligger til grunn fr de fastsatte målene g resultatkravene fr sklen g i fr liten grad brukt et slik knkretisert lkalt styringskart i sin egen styring av den lkale sklen. 0.3 Vårt syn på videre utvikling av driftsstyrerllen Våre funn gir ikke grunnlag fr å freslå vesentlige endringer i selve rdningen med driftsstyrer, verken når det gjelder styrenes ppgaver eller sammensetning. Men det er behv fr å presisere tydeligere fr styrene hvilke ppgaver g hvilket ansvar de faktisk har, g det kan være behv fr å vurdere tiltak fr å sikre at gså elevrådsrepresentanter deltar på driftsstyremøtene ved alle skler. Nøkkelen til å få driftsstyrene til å fungere gdt ligger etter vår mening særlig i: Rektrs hldninger til driftsstyret, g rektrs kmpetanse sm sekretær g samtidig viktigste premissleverandør til styret Driftsstyreleders rllefrståelse g kmpetanse sm styreleder i et spesielt sammensatt kllegium De menige driftsstyremedlemmenes engasjement g kunnskaper m driftsstyrets ansvar g ppgaver 6

7 g ikke minst Hvrdan den verrdnete styringslinjen, først g fremst representert ved Utdanningsdirektøren, bruker driftsstyrene i praksis i styringsprsessene i hele Oslsklen Vi trr derfr det vil være nyttig med flere ulike typer tiltak fr å få driftsstyrene til å fungere enda bedre: Stille tydeligere krav: Vi trr det vil være nyttig å presisere enda tydeligere g mer detaljert hvilket ansvar g hvilke ppgaver styret har, g hvilke typer saker styret derfr må behandle (gå grundig inn i g gjøre knkrete vedtak m). F eks kan det med frdel presiseres tydeligere hvilket ansvar styret har fr sklens kvalitet g resultater. Dette behøver ikke å gjøres gjennm endringer i instruksen (sm krever eget bystyrevedtak) - det kan være tilstrekkelig å utarbeide en skriftlig knkretisering g frklaring til den instruksen sm allerede gjelder. Sikre bedre pplæring: Vi trr at i det sterke målstyringsregimet sm nå utvikles i Oslsklen bør det legges pp til en grundigere pplæring både av rektrene g av alle medlemmene i driftsstyrene enn det sm har vært gjrt til nå. Denne pplæringen må gi innsikt i g frståelse fr hva sm kreves av et flkevalgt rgan g styre i den rllen driftsstyret har i kmmunens styringslinje. I tillegg til rene kurs bør det etableres arenaer fr å utveksle erfaringer, slik at driftsstyrene kan drøfte sin virksmhet g de styringsdilemmaene de pplever med andre driftsstyrer. Mange av våre infrmanter har gså etterlyst et eget nettsted fr driftsstyrene med infrmasjn g tips m driftsstyrets ppgaver g ulike mulige arbeidsfrmer. Det er gså viktig at pplæringen ikke blir en engangsfreteelse, det må etableres klare pplegg sm sikrer at styrenes funksjnsevne kan ppretthldes gså etter hvert sm styremedlemmene skiftes ut. Det kan gså være nødvendig å gi rektrene ikke bare bedre pplæring, men gså bedre støtte g ppfølging i deres rlle sm saksbehandlere g sekretariat fr driftsstyrene. Bruke driftsstyrene enda tydeligere i praksis i styringslinjen g styringsdialgen mellm sklene g Utdanningsetaten: Styrene kan løftes tydelige fram sm ansvarlig ledd i denne styringslinjen, g både rektrene g Utdanningsdirektøren kan etterspørre styrenes synspunkter g vedtak i større grad enn hittil. Fkusere enda tydeligere på det psitive g det sm fungerer bra: Vi trr det er viktig å vise fram gde eksempler (beste praksis), slik at driftsstyrene kan inspireres g lære av hverandre. Dette kan gjøres på mange måter - alt fra å etablere arenaer fr erfaringsutveksling til utpeking av årets driftstyre. 7

8 1 Oppdraget Driftsstyrerdningen i grunnsklen i Osl ble vurdert av NIBR i Etter denne vurderingen ble rdningen videreført i en ny treårs-prøveperide, men endret ved at antall eksterne driftsstyremedlemmer ble økt fra ett til tre. I tillegg ble det presisert at det skulle gis målrettet pplæring av g infrmasjn til driftsstyremedlemmene. Byrådsavdeling fr barn g utdanning har gitt UtviklingsPartner DA i ppdrag å vurdere driftsstyrerdningen etter den nye prøveperiden fr å få belyst hvrdan rdningen fungerer etter endringene. Vurderingen skal belyse hvrdan driftsstyrene fungerer i praksis nå sett i frhld til vurderingen i Det skal gså pekes på hva sm kan g bør være aktuelle perspektiver fr videreutvikling av rdningen. Temaer sm skal fkuseres spesielt er Om det utvidete eksterne blikket (økt antall eksterne representanter) har ført til økt påvirkning både på den indre virksmheten (kvaliteten) i sklen g på sklens rlle sm samfunnsinstitusjn. Analysen skal kbles pp til både antall eksterne medlemmer g rekrutteringsgrunnlaget fr disse Hvilken effekt (økt) pplæring g infrmasjn har hatt fr driftsstyrenes virksmhet Frhldet mellm driftsstyret g rektr sm sekretariat mht infrmasjn / sakstyper / saksframstilling / ppfølging av g tilbakemelding m vedtak Frhldet mellm de t rllene styre g rgan fr brukermedvirkning Vurderingen er gjennmført på svært krt tid - ppdraget ble tildelt 9 mars g skulle være ferdig avsluttet med sluttrapprt 22 april Det har derfr vært nødvendig å knsentrere vurderingen m de viktigste frhldene sm kan belyse disse spesielle temaene. 2 Bakgrunn, histrikk 2.1 Om driftsstyrerdningen Bystyret i Osl vedtk sm en frsøksrdning å pprette driftsstyrer ved alle sklene i Osl - både grunnskler, videregående skler g vksenpplæringssentre. Målene fr prøverdningen ble frmulert slik: Høyne det faglige pedaggiske nivået i sklen slik at sklenes læringsmiljø blir bedre Sette sklene i stand til å nå målene i læreplanen Legge frhldene til rette fr ptimal bruk av sklenes samlete ressurser Gi fresatte reell innflytelse i grunnsklene Reglement fr driftsstyrene ble vedtatt av bystyret , g er justert på enkelte punkter i senere bystyrevedtak. Av reglementet framgår bl a at: Driftsstyrene fr grunnsklene ble fra starten sammensatt med t fra freldrene, t fra de ansatte g en ekstern kmmunal representant. Styrene ppnevnes av Byrådet, men freldreremedlemmene freslås fra sklens FAU, det eksterne medlemmet freslås av Bydelsutvalget g ansattemedlemmer freslås av sklens ansatte. Styremedlemmene ppnevnes fr t år m gangen. Elevrådet har møterett fr t elever g tale- g frslagsrett i møtene. 8

9 Driftsstyrene fr videregående skler g vksenpplæringssentre hadde fra starten t medlemmer fra elevene, t fra ansatte g tre eksterne (fra kmmunen). I nytt bystyrevedtak i 2002 ble antall eksterne medlemmer i driftsstyrene fr grunnsklen økt fra ett til tre Driftsstyrene er plassert i linjen mellm etatsjef g rektr. Myndighet sm delegeres til sklene delegeres til styret sm videredelegerer nødvendig myndighet til rektr. Myndighet i knkrete persnal- g elevsaker, g myndighet sm sikrer den pedaggiske daglige driften av sklen, skal videredelegeres til rektr Driftsstyrets møter er åpne, g saksliste g andre saksdkumenter sm ikke er unntatt fra ffentlighet skal være tilgjengelig fr allmennheten. Møteinnkalling med saksliste skal sendes ut med minst en ukes varsel. Driftsstyret har verrdnet ansvar fr planlegging g ppfølging av sklens ppgaver, g skal vedta sklens budsjett, strategisk plan g årsplan. Styret skal gså behandle saker m miljørettet helsevern ved egen skle. Styret har ansvar fr å føre verrdnet tilsyn med sklens virksmhet. Styret er rektrs nærmeste verrdnete når det gjelder driften av sklen. I et senere bystyrevedtak er det tilføyd at styret har ansvar fr at sklen driver sklebasert vurdering Driftsstyret har rett til å uttale seg i sak m tilsetting av rektr. Rektr er ansvarlig fr driftsstyrets sekretariatsfunksjn. 2.2 Frrige evaluering av rdningen - NIBR 2001 På ppdrag fra byrådsavdelingen vurderte NIBR driftsstyrerdningen smmeren Byrådet ønsket den gangen primært å få vurdert følgende prblemstillinger: Om sammensetningen av g fullmaktene til driftsstyrene g deres plassering i styringssystemet var egnet til å realisere målene fr rdningen Hvrdan driftsstyrene ppfattet sin rlle i styringssystemet, g m ppnevningsprsedyren hadde innflytelse på denne rllefrståelsen Om driftsstyrene bidr til helhetsstyring av sklen, g i hvilken grad de vare en støtte fr rektr i driften av sklen Om driftsstyrene hadde bidratt til økt fredre-/brukerinnflytelse i sklene I hvilken grad driftsstyrene hadde hatt innvirkning på arbeidet i de andre styrings- g brukermedvirkningsrganene i sklen Vurderingen mfattet driftsstyrene både ved videregående skler g grunnskler. Når det gjelder grunnsklene baserte vurderingen seg på dkumenter g intervjuer med rektrer g styremedlemmer ved 11 skler. Den knkluderte når det gjelder grunnsklen bl a med at Selv m rdningen ved mange skler hadde ført til økt følelse av felleskap g kntakt med lkalmiljøet, var engasjementet g entusiasmen fr driftsstyrene ved de fleste sklene relativt liten Driftsstyrenes sammensetning ble ikke pplevd sm et hinder fr helhetlig styring av sklen - de tilløp sm hadde vært til interne knflikter i starten var redusert ver tid Driftsstyrene hadde ført til at frhldet mellm sklene g fagbyråd g etat ble mer kmplekst, både mht iverksetting av skleplitikken g mht kmmunikasjn mellm 9

10 nivåene. Kmpleksiteten var gså økt frdi driftsstyrene i frhldsvis mange tilfeller ble tatt i bruk sm en arena fr interessekamp, samt at driftsstyret ble ppfattet sm en alternativ kanal de kunne ta i bruk fr å argumentere fr økte ressurser til egen skle. Medlemmene i driftsstyrene ppfattet at de hadde en dbbel rlle i styret - både sm representant fr byrådet g fr den gruppen de utgikk fra på sklenivå I tilfeller av knflikt ville medlemmenes ljalitet ligge hs sklen, g de ppfattet seg sm sklens talerør verfr fagbyråd g etat. Denne rllefrståelsen var ikke nødvendigvis et resultat av ppnevningsprsedyren, men heller begrunnet med sklens trange øknmi, mangel på kmmunikasjn med fagbyråd g etat samt lite infrmasjn g vanskelige sakspapirer. Brukerne (dvs freldrene i grunnsklen) mente at deres deltakelse i driftsstyrene hadde ført til økt innflytelse, men halvparten av rektrene mente rdningen ikke hadde gitt økt brukerinnflytelse. Faktrer sm kunne begrense innflytelsen var bl a at mange driftsstyrer ikke behandlet saker sm angår sklens innhld, f eks læreplanen 2.3 Bystyrets vedtak m nåværende rdning Byrådet knkluderte på bakgrunn av denne evalueringen at en del av prblemene sm var avdekket måtte anses sm ppstartsprblemer, men at det var et klart frbedringsbehv særlig mht rllefrståelse, ljalitet g kmmunikasjn mellm styrene g verrdnet nivå. På bakgrunn av byrådets vurdering vedtk bystyret å frlenge prøveperiden fr grunnsklene med tre nye år, men slik at antall eksternt (kmmunalt) ppnevnte medlemmer ble økt fra ett til tre det skulle gjennmføres et mfattende pplæringsprgram fr driftsstyremedlemmene Ved bystyrets behandling av dette ble det i kmitebehandlingen bl a pekt på at målene m styring av ressursbruken g økt fresatt-innflytelse langt på vei var nådd, men at målene m høynet faglig pedaggisk nivå g bedre læringsmiljø neppe var nådd, bl a frdi driftsstyrene i så liten grad hadde behandlet saker m læreplaner g andre faglig-pedaggiske spørsmål. 3 Evalueringsmetde, arbeidspplegg, datagrunnlag Den vurderingen sm presenteres i denne rapprten er basert på gjennmgang av styreprtkller g intervjuer med rektrer g driftsstyremedlemmer ved 15 grunnskler. Sklene er valgt ut av Utdanningsetaten med sikte på størst mulig bredde i størrelse, lkalisering g andre frhld, slik at de så langt sm mulig kan representere et tverrsnitt av de til sammen 141 grunnsklene i Osl. Det fullstendige datagrunnlaget vi baserer vurderingen på, er Gjennmgang av alle styreprtkllene fr årene 2003 g 2004 Persnlige intervjuer med alle rektrer g ansattemedlemmer i styrene Telefnintervjuer med alle eksterne medlemmer g halvparten av freldremedlemmene i styrene ved 13 av sklene Gruppeintervju med eksterne medlemmer g freldremedlemmer ved 2 av sklene 10

11 Telefnintervjuer med fire ledere av bydelsutvalg Persnlige intervjuer med 3 mrådedirektører i skleetaten I tillegg har vi hatt en samtale med Utdanningsdirektøren mt slutten av arbeidet. Vi har fått synspunkter fra 85% av de eksterne g 75% av de freldremedlemmene vi hadde lagt pp til å intervjue, g fra 100% av rektrene g ansattemedlemmene. De intervjuguidene vi har basert samtalene på følger sm vedlegg 1. Evalueringen er gjennmført i periden 9 mars - 22 april 2005, med påsken inne i begynnelsen av denne periden. Dkumentgjennmgangen er gjennmført i siste halvdel av mars, g det meste av datainnsamlingen (intervjuene) er gjennmført i løpet av t uker i begynnelsen av april. 4 Gjennmgang av driftsstyreprtkllene Gjennmgangen av driftsstyreprtkllene viser at alle driftsstyrene behandler budsjetter g planer slik de skal ihht instruksen. Men prtkllene viser at det fr øvrig er en del klare frskjeller mellm sklene: Det er str frskjell på møtehyppigheten g saksmengden Nen har pptil 10 møter pr år - de fleste har 6-7 møter pr år Nen skler har hatt et betydelig antall saker ppe - andre bare nen få saker i løpet av året Prtkllene er ulikt utfrmet. Nen prtkller har med en fyldig mtale av innhldet i de enkelte sakene, andre har bare med det frmelle vedtaket sm er gjrt De fleste har skilt ut det frmelle vedtaket fra infrmasjnsdelen av prtkllen, men fr nen skler er det ikke skilt ut ne klart vedtak under hver enkelt sak Nen prtkller henviser til rektrs saksutredning, andre ikke (vi har ikke versikt ver saksutredningene g deres kvalitet) Det er ulikt hvilke typer saker sm tas pp i driftsstyret - g det er ulikheter mht hvrdan samme type sak behandles frmelt i styret (vedtakssak eller rienteringssak). Dette er nærmere kmmentert fr de ulike sakstypene nedenfr. Planer, budsjetter g ppfølging av disse Nen har prtkllert at budsjett g planer fr neste år er drøftet i flere møter på høsten før endelig behandling på nyåret, andre har ikke budsjett g planer ppe før de skal vedtas i januar Ett styre har tatt budsjettet til etterretning - men de andre har vedtatt det Alle har øknmippfølging sm fast pst på møtene. I de fleste tilfellene tas rapprtene til rientering, men i nen tilfeller gjør styret aktive vedtak m tiltak fr å styre øknmien Bare ca halvparten av styrene har ppfølging g statusrapprtering på strategisk plan / årsplan sm egen sak m smmeren 11

12 Persnalspørsmål Orientering m lærersituasjnen er fast pst i nen styrer - ikke i andre De fleste har behandlet spørsmål m utenlandsreiser fr persnalet Organisering av undervisningen, fag- g timefrdeling Organisering av undervisningen g sklens fag- g timefrdeling er vedtakssaker i nen styrer, rienteringssaker i andre styrer - g tas ikke pp i det hele tatt i nen styrer Kvalitetsundersøkselser g andre pedaggiske spørsmål (sklens innhld ) Alle har fått rientering m nen målinger, men mfang g dybde i styrenes befatning med dette ser ut til å være svært ulikt: Nen styrer har fått rientering m mange kvalitetsmålinger g gjrt aktive vedtak m ppfølging, andre har bare fått rientering m nen få målinger g kun tatt rienteringen til etterretning. Nærmiljøspørsmål De færreste styrene ser ut til å ha engasjert seg i sklens rlle i nærmiljøet. Det er imidlertid enkelte mindre inf-saker m enkeltfrhld i nærmiljøet sm kan påvirke sklen g/eller elevene, g saker m sikker skleveg mv er ppe der det er aktuelt. Vedlikehld, utbygging På de sklene der dette har vært stre saker, har temaet vært ppe i styret gjentatte ganger. På andre skler har dette ikke vært aktuelle temaer utver en rutinemessig behandling av rdinære vedlikehldsplaner. Leirskle, SFO Dette er temaer i nen styrer, ikke i andre Kntakt med FAU g elevråd Det er ulik (prtkllert) kntakt med FAU g elevråd - nen styrer har dette sm faste pster i møtene, andre har ikke prtkllert ne m slik kntakt Driftsstyrets eget arbeid Ikke alle driftsstyrer har gjrt frmelt vedtak m delegert myndighet til rektr Bare nen få har (prtkllert at de har) drøftet driftsstyrets eget arbeid g lagt en plan fr dette 12

13 5 Synspunkter fra intervjuene 5.1 Driftsstyrets ppgaver g rlle Innledning, hvedpenger fra frrige evaluering Ved frrige evaluering (NIBR 2001) km det fram at: Det var stre variasjner i driftsstyrenes aktivitet. Nen hadde mange møter g selvstendige initiativ, andre hadde et minimalistisk aktivitetsnivå g møtene g virksmheten var preget av sandpåstrøing Styrerllen ble pplevd prblematisk, både pga trang øknmi g pga uklare ppfatninger m styrets ansvar g myndighet. Driftsstyrene pplevde dessuten at verken skleetaten eller byrådet ville kmmunisere med dem I en knfliktsituasjn ville driftsstyrene ha sin ljalitet til egen skle - ikke til kmmunens verrdnete ledelse. Ved en del driftsstyrer var dette blitt synlig ved at styret ble tatt i bruk sm en alternativ kanal fr å argumentere fr økte ressurser til sklen Freldrerepresentantene mente (deres) brukerinnflytelse var økt frdi driftsstyrene har frmell beslutningsmyndighet, men så mange sm halvparten av rektrene mente den reelle brukerinnflytelsen ikke var økt Driftsstyrene hadde hvedfkus på øknmisaker, g på bygge-/vedlikehldssaker der dette var aktuelt. Bare et fåtall driftsstyrer hadde en grundig behandling av læreplaner g andre viktige spørsmål av betydning fr sklens innhld. Dette skyldtes både at en del rektrer ikke satt slike saker på dagsrden, g at freldre g eksterne medlemmer ikke ønsket å gå inn i slike saker Rllene sm styre g rgan fr brukermedvirkning Styrerllen Vårt datamateriale indikerer en tydelig utvikling i frhld til frrige evaluering når det gjelder dette - styrerllen ppleves av rektrer, ansatte, freldre g eksterne sm både klarere g mindre prblematisk enn det evalueringen i 2001 ga uttrykk fr: Det er økt frståelse i alle grupper fr at driftsstyret frmelt er et reelt styre i linjen mellm rektr g skledirektøren, ikke et samarbeidsutvalg eller et rent rådgivende utvalg til støtte fr rektr Det er gså økt frståelse fr at det er driftsstyrets ansvar å vedta budsjetter g årsplaner / strategiske planer, men innenfr rammer g retningslinjer fra verrdnet myndighet. Det virker med andre rd å være akseptert at driftsstyret må perere innenfr disse rammene g ikke kan vedta budsjetter eller gjøre andre vedtak sm går ut ver rammene Men det er et gjennmgående syn at driftsstyret har lite handlingsrm sm styre, først g fremst pga den sterke styringen venfra både på øknmi g sklens innhld. 13

14 Vi har spurt de ulike driftsstyremedlemmene m hva de ppfatter sm sin viktigste rlle i styret. Alle grupper sier at det viktigste er å bidra til at deres skle blir så gd sm mulig til beste fr elevene, dvs at de har en klar ppfatning m at de har tilknytning til g ansvar fr den lkale sklen. Men det er litt ulike ppfatninger m: I hvilken grad medlemmene skal representere de gruppene de er ppnevnt fra I hvilken grad driftsstyret skal engasjere seg aktivt i sklens innhld Synspunktene på begge disse spørsmålene er beskrevet mer i detalj nedenfr (5.1.3 g 5.1.4) Nen nyanser fra de ulike gruppene m hvrdan de ppfatter sin rlle i driftsstyret: Et flertall freldre g eksterne ser det sm en av sine viktigste ppgaver å sørge fr gd ressursutnyttelse i sklen En del eksterne ser sin hvedrlle sm kntrll, g går dermed ikke aktivt inn i saker så lenge de hldes innenfr rammen av driftsstyrets eller rektrs fullmakter. En del begrunner dessuten dette med at de ikke har kmpetanse til å gå særlig tungt inn i sklens innhld En del freldre ønsker derimt å gå relativt langt inn i sklens innhld, g ppfatter sin rlle å bringe fram freldresyn på dette, men innenfr det helhetssynet sm driftsstyret har ansvar fr. Andre freldre mener at driftsstyret bare blir et sandpåstrøingsrgan når de må hlde seg så abslutt til rammene fra byrådet g i tillegg er prisgitt rektr sm premissleverandør Relativt mange ansatte ppfatter sin rlle sm å skulle tale elevenes g de ansattes sak, g pplever dette sm en ptensiell ljalitetsknflikt i frhld til ppnevningen fra byrådet - se nedenfr De fleste rektrene sier at driftsstyret er g behandles sm et styre, men at realiteten likevel er mye sandpåstrøing. Mange av rektrene sier likevel at styrene bidrar med nyttige innspill g diskusjner, g nen påpeker at det er nyttig i seg selv at beslutningsprsessene pga styret blir mer frmalisert g skriftliggjrt selv m styret sm regel vedtar rektrs innstilling. Nen rektrer sier imidlertid at arbeidet i styret er til lite direkte nytte fr sklen, g at styret langt på vei er et rent sandpåstrøingsrgan Brukermedvirkning Freldremedlemmenes rlle i driftsstyret er et klart uttrykk fr brukermedvirkning - g de ppnevnes etter frslag fra styret i sklens FAU. I tillegg har Elevrådet ihht driftsstyreinstruksen møte-, tale- g frslagsrett i styret. Vårt datamateriale indikerer at både rektrer, ansatte, freldre g eksterne strt sett mener at driftsstyret er et hensiktsmessig rgan gså fr brukermedvirkning. Frdi driftsstyrets fkus strt sett er den lkale sklen, med mål m best mulig skle fr de lkale elevene, agerer hele styret mye sm et rgan fr brukerne De fleste mener gså at brukermedvirkningsrllen g styrerllen ikke er i knflikt med hverandre, men enkelte rektrer at det er en viss rlleknflikt her - bl a har nen pekt på at driftsstyret blir mindre styre når freldremedlemmene i driftsstyret gså sitter i FAU. FAU ses på sm et mer direkte medvirkningsrgan fr freldrene, g sm det rganet sm kan 14

15 kjøre ut hardere mt verrdnete rammer g retningslinjer fra byrådet enn det driftsstyret kan, hvis freldrene ønsker det. Det er imidlertid en utfrdring fr brukermedvirkningsrllen at styrene har varierende kntakt med FAU g Elevrådet, sm er de rganene sm kan samle pp brukersynspunkter g frmidle dem til driftsstyrene: Kntakten mellm FAU g driftsstyret sikres svært ulikt: På nen skler er FAU representert med egne representanter tilstede på styremøtene. På nen skler er det medlemsverlapping ved at et eller begge freldremedlemmene gså sitter i FAU. På nen skler er kntakten løsere g håndteres ved at rektr g/eller styreleder deltar på FAU-møgter g frmidler synspunkter mellm FAU g driftstyret. Vi har gså ntert at enkelte ansatte g enkelte eksterne sm gså er freldre på samme skle mener at rektr g/eller freldrerepresentantene i driftsstyret ikke alltid frmidler FAUs / freldreflertallets ppfatning tilstrekkelig fullstendig til styret. Dette er riktignk uttalt fra bare nen få av våre infrmanter, men de peker på ne sm kan være en utfrdring fr den reelle brukermedvirkningen i driftsstyret Kntakten mellm Elevrådet g driftsstyret er klart dårligere enn kntakten mellm styret g FAU, g med enda større variasjner mellm sklene: På de fleste sklene ser det ut sm elevmedvirkning er lite i fkus - i hvert fall i frhld til driftsstyret. På nen få skler møter elevrådet fast g rienterer styret. På de fleste andre møter de bare når det er saker sm interesserer dem, eller de møter ikke i det hele tatt. Dette henger i følge våre infrmanter sammen med hvr gdt det lkale Elevrådet fungerer, men det er i hvert fall klart at ved en del skler gjør ikke skleledelsen nk fr å sikre at Elevrådet møter i driftsstyret Driftsstyrets fkus g ppmerksmhet I frrige evaluering ble det påpekt at bare et fåtall av driftsstyrene hadde en grundig behandling av læreplaner g andre viktige spørsmål av betydning fr sklens innhld. Dette bildet er vesentlig endret nå. Driftsstyrene har i langt større grad enn tidligere fkus på sklens innhld, først g fremst ut fra resultater av lkale, bymfattende g landsmfattende kvalitetsmålinger. Men det er nen viktige variasjner her når det gjelder hvr aktivt styrene går inn i dette: Driftsstyrenes befatning med disse sakene skjer på de fleste sklene på rektrs initiativ / framleggelse av saker, der sklens resultater på de nasjnale eller bymfattende målingene settes i fkus, men i nen av driftsstyrene etterspør gså styret selv (særlig freldrene) slike saker aktivt. Der sakene legges fram bare på rektrs initiativ er det gså ulikt hvilke knkrete målinger rektr rienterer m. Av prtkllene ser det ut til at nen rektrer legger fram alle målinger sm er gjrt, mens andre bare har lagt fram nen få målinger. De fleste driftsstyrene behandler rektrs rientering m målingene g rektrs tiltaksplaner fr å frbedre resultater g miljø sm rene rienteringsaker, men nen styrer ber aktivt m tiltak g senere ppfølging / tilbakemelding når målingene tilsier dette 15

16 Alle driftsstyrer vedtar både budsjetter g årsplaner / strategiske planer (ett styre har tatt budsjettet til rientering, men dette ppfatter vi mer sm en prtkllteknisk glipp enn sm en bevisst handling). Men gså her er det stre variasjner mht hvr aktivt g dypt driftsstyrene går inn: På 2/3 av sklene i vårt utvalg har driftsstyret ihht prtkllene hatt budsjettet g/eller strategisk plan ppe til rientering g drøfting i minst ett møte før det møtet der det gjøres endelig vedtak. Det er en klar tendens til at flere skler har gjrt dette høsten 2004 enn høsten Men på 1/3 av sklene behandler driftsstyret planer g budsjetter bare ut fra rektrs frslag direkte i vedtaksmøtet Men driftsstyremedlemmenes pplevelse - gså ved en del av de sklene sm har hatt plan g/eller budsjett ppe i flere trinn - er at de sm styre ikke er særlig tungt invlvert å utfrme planer g budsjett. Ansattemedlemmer er - sm ansatte - med å utfrme strategisk plan før den legges fram fr styret, men ikke invlvert i budsjettutarbeidingen. Freldremedlemmer g eksterne medlemmer sier de er lite invlvert i utfrmingen både av strategisk plan g budsjett. Ved nen få av sklene i vårt utvalg har imidlertid driftsstyret ppnevnt freldre til å delta i plangrupper fr å invlvere styret i en bredere dialg / prsess i utfrmingen av sklens strategiske plan. I nen (få) driftsstyrer ønsker særlig freldrerepresentantene å gå aktivt inn i det frberedende arbeidet med planer g pplegg fr rganisering av undervisningen. På 2 av sklene i vårt utvalg har styrene ppnevnt freldre (fra styret eller fra FAU) i arbeidsgrupper på ulike planmråder sammen med lærerne. De freldrene sm vil inn i daglig drift vil ikke inn i den detaljerte pedaggikken - det verlater de til rektr g lærerne - men de vil ha synspunkter på rganisering av undervisningen (f eks bruk av gruppe) g på bruk av ressurser på ulike mråder Nen av våre ansatte-infrmanter (lærere) uttrykker frykt fr at en slik praksis kan føre til at driftsstyret går fr langt inn i det sm skal være rektrs g lærernes ansvar g sm styret ikke skal legge seg pp i. Rektrer ved de sklene der dette er aktuelt ser imidlertid ikke dette sm et prblem, de mener heller at det er nyttig at freldrene får innsyn i g delta i planleggingen av sklens indre liv, g at rektr uansett vil ha tilstrekkelig myndighet g faglig tyngde i driftsstyret til å ha styring med dette. De peker gså på at styret gså på dette mrådet kan fungere sm et nyttig drøftingsrgan, uten at det gjør detaljerte vedtak m det sm skal være rektrs faglige ansvar. Det er gså ulik praksis mht ppfølging av g tilbakemelding på strategisk plan / årsplan gjennm året - ihht prtkllene følger nen styrer dette tett pp, andre får ikke lagt fram ne m slik ppfølging - g spør heller ikke etter det Driftsstyrene har frtsatt strt fkus på byggesaker g større vedlikehldssaker (HMS), der dette er ppe - særlig ift å skaffe penger i budsjettene til dette. Saker m trafikkfrhld / trygg sklevei er gså fte ppe - g det samme er saker m IKT Driftsstyremedlemmenes tilhørighet g ljalitet I frrige evaluering ble det påpekt at driftsstyremedlemmene i en knfliktsituasjn ville ha sin ljalitet til egen skle, g ikke til kmmunens verrdnete ledelse, g at mange mente de satt i styrene sm representanter fr den gruppen de var freslått fra. Også her viser vårt datamateriale en klar utvikling i frhld til frrige evaluering, men med nen viktige nyanser: 16

17 Rektr, freldre g eksterne er strt sett klare på at de er ppnevnt av byrådet g at driftsstyret skal pptre sm kllegium - ikke et partssammensatt utvalg De fleste freldre sier likevel at deres ljalitet er til sklen lkalt, men innenfr rammer g direktiver fra byrådet g skledirektøren. De fleste eksterne har gså str ljalitet til sklen, men understreker sin kntrll- g innsynsrlle - dvs at de skal påse at sklen drives best mulig innenfr gitte ressurser. Enkelte eksterne mener de representerer samfunnet sm mtvekt mt sklen, g at ljaliteten primært skal være mt byrådet, bystyret eller eget parti. De fleste ansatte mener de representerer ansatte g skal ha ljaliteten til sklen g elevene. De fleste (men ikke alle) vet de er ppnevnt av byrådet, men pplever dette sm en ptensiell ljalitetsknflikt. Denne knflikten er likevel sjelden satt på spissen i praksis. En del sier imidlertid klart at dersm de skulle bli presset til å vedta (stemme fr) ne de ikke kan innestå fr, vil de kmme til å trekke seg fra styret Driftsstyremedlemmenes frskjellighet g ulike frutsetninger Ut fra intervjuene med de ulike aktørene g driftsstyremedlemmene tegner det seg et bilde av at driftsstyrene fungerer svært ulikt. Det virker å være stre ulikheter både når det gjelder driftsstyrenes kmpetanse, saksbehandling g evne / vilje til å styre etter de intensjnene sm er frutsatt i vedtektene g andre styringssignaler venfra. Våre infrmanter mener gjennmgående at de enkelte styremedlemmenes persnlige interesser, kmpetanse g egnethet er en meget viktig årsak til at styrene fungerer frskjellig, g at dette er en utfrdring når tanken er at driftsstyret skal fungere sm et mest mulig prfesjnelt styre. Oslsklene er svært frskjellige i elevsammensetning. Nen av sklene har str vervekt av minritetsspråklige elever. Også på andre måter varierer elevenes bakgrunn mellm sklene. Disse frskjellene gjenspeiles til en viss grad gså i driftsstyrene. Spesielt har nen driftsstyrer en str vervekt av medlemmer med minritetsspråklig bakgrunn. Det ppleves psitivt av alle parter at minritetsspråklige freldre g lkalplitikere engasjerer seg i sklen g til g med blir ledere av driftsstyrer. På den annen side sier både rektrer g minritetsspråklige driftsstyremedlemmer selv at det er et prblem at mange av dem ikke har nk kmpetanse g kunnskap m den nrske sklen til å kunne ta det styringsansvaret sm er frutsatt. 5.2 Rektrs rlle sm sekretariat Innledning, hvedpenger fra frrige evaluering Vurderingen i 2001 ppsummerte at Rektrene ble pplevd sm nøytral g tilretteleggende saksbehandler fr driftsstyrene, men at de i liten grad la til rette fr at saker m innhldet i sklen g sklens virksmhet kunne diskuteres i styret. Styrene behandlet strt sett faste saker sm følger skleåret det var generelt lite initiativ fra rektr til å ta pp spesielle saker. 17

18 Rektr ble ppfattet av de fleste sm den sm har ansvar fr dagsrden, selv m styrets leder egentlig har dette ansvaret. Denne uklarheten skyldtes bl a at all kmmunikasjn mellm driftsstyre, fagetat g fagbyråd skulle gå gjennm rektr En del driftsstyremedlemmer mente de saksdkumentene sm ble lagt fram var vanskelige å frstå. Driftsstyrene så det sm nyttig at rektr deltk i møtene g argumenterte fr sitt syn. Rektrene på sin side pplevde svært sjelden å bli verprøvd / lide nederlag i styret Rektrs ansvar g myndighet - g driftsstyrets rlle ift rektr De aller fleste ppfatter nå driftsstyret sm frmelt verrdnet rektr, men at det i praksis er rektr sm legger de fleste føringene fr arbeidet i styret. De fleste ppfatter gså Utdanningsdirektøren sm mer verrdnet rektr enn driftsstyret er. Både freldre g eksterne ppfatter dermed at driftsstyret i str grad er rektrs støttespiller - men at dette ikke er i knflikt med den styrerllen driftsstyret skal ha Myndighetsdelegeringen til rektr ppleves av de aller fleste sm hensiktsmessig g riktig. Men nen nyanser her er: nen lærere mener driftsstyret tråkker ver når styret går langt inn i sklens innhld nen (få) eksterne g nen (få) freldre mener driftsstyret burde ha ansvar g myndighet mer lik et styre i en privat bedrift - særlig mht å ansette rektr g være støtte g diskusjnspartner fr rektr i persnalsaker Rektr sm saksfrbereder g sekretær Vårt datamateriale indikerer at alle ppfatter saksfrberedelse sm helt g hldent rektrs ansvar. Alle skler pererer med frmell innkalling med saksliste, g saksfreleggene sendes ut til styrets medlemmer. Tiden fra saksutsendelse til møtet varierer ne, men hvedregelen er en uke, unntatt fr budsjettet sm ved nen skler sendes ut senere Men gså her er det litt ulik praksis mellm sklene: Det er ulik praksis mht skriftlige saksfrelegg - nen rektrer legger alltid fram alle saker skriftlig (unntatt små rienteringssaker), andre bruker mer muntlig framleggelse. Mange av rektrene bruker mye muntlig framleggelse i rienteringssaker, særlig fr å infrmere m alt det daglige sklen driver med. Det er gså litt ulik praksis mht hvilke saker sm legges fram sm ren rientering g hvilke sm legges fram fr vedtak. På de fleste sklene legges sklens resultater på nasjnale prøver mv fram til rientering, ikke sm vedtakssak. Årsmelding g regnskap legges - i den grad de i det hele tatt legges fram - til rientering på nen skler g til vedtak på andre Alle driftsstyremedlemmer sier at gd saksbehandling er viktig fr å kunne ta gde beslutninger. Både rektrene g driftsstyremedlemmene sier imidlertid at mange saker sm legges fram er vanskelige g at det trengs høy sklefaglig kmpetanse fr å kunne ta 18

19 standpunkt til sakens innhld. Dette fører til at rektr har str innflytelse g at det i de aller fleste sakene er rektrs frslag sm blir vedtatt. Hvedsynspunkter fra de ulike gruppene kan ppsummeres slik: Eksterne g freldre sier strt sett at rektr er flink til å infrmere, g de setter pris på å bli rientert. De ser på infrmasjn sm svært viktig fr å kunne sitte i styret. Infrmasjnen fungerer sm pplæring m den lkale skles drift. De mener saksutredningen strt sett er passe grundig g bjektiv, men vanskelig å frstå - særlig gjelder dette budsjettsaker g saker med mye sklefaglig innhld / terminlgi. Ansatte utrykker at stre saker har fr krt tidsfrist - særlig saker sm kmmer fra sentralt hld - slik at de ikke får drøftet dem med kllegene. En del sier gså at flere saker burde vært skriftlige vedtakssaker g ikke muntlige rienteringer, slik at de kunne frberedt seg g drøfte saker med kllegene. Rektrene sier at de legger str vekt på saksbehandling, men at det er tidkrevende å ha en høy kvalitet på saksbehandlingen. Flere g flere saker kmmer fra direktøren g har fte et tidspress på seg. Nen rektrer uttrykker at de mangler kmpetanse på det å være en gd saksbehandler. De sier saksbehandling er et eget fag g at de mangler erfaring g pplæring i gd saksbehandling inn mt et styre - g i håndtering av prtkller g andre frhld i etterkant av styrets møter. Det er frskjeller i hvrdan rektrene løser dette - nen har trukket inn assisterende rektr eller sekretær sm saksbehandlere eller prtkllførere Rektr sm påvirker Sm saksframlegger, infrmant g premissleverandør har rektr str innflytelse på arbeidet i driftsstyret, g kmpleksiteten i sklen sm system frsterker dette. Det er strt sett rektr sm setter dagsrden, men nrmalt i samråd med styreleder. Det er sjelden at rektr verprøves i styret, men i de fleste styrene hender det at styret ber rektr legge fram spesielle saker eller rapprtere tilbake resultatet av tiltak rektr vil iverksette. Alle vi har snakket med pplever rektr sm viktigste påvirker i driftsstyret i kraft av sin rlle sm rektr, sin kmpetanse g sin kunnskap m den lkale sklen. Rektr har dermed vesentlig større innflytelse enn bare det å være sekretær g saksbehandler. Men dette blir ikke sett på sm prblem av de fleste, så lenge sklen styres g drives gdt g de er frnøyd med rektr. De fleste - både rektrer, ansatte, freldre g eksterne - sier til g med at dette er slik det bør være. Men både ansatte, freldre g eksterne peker på at gd saksfrberedelse g kvalitet på saksbehandlingen - g ikke minst invlvering g prsess før saken kmmer pp til vedtak - styrker mulighetene fr innflytelse g makt fr alle medlemmene i styret. Og her er det, sm vi har pekt på venfr, klare frskjeller i praksis, særlig når det gjelder behandlingen av planer g budsjetter Driftsstyrets g rektrs rlle i styringslinjen mt skledirektøren I rganisasjnskartet g ihht driftsstyrets instruks er driftsstyret rektrs verrdnete, dvs plassert i linjen mellm skledirektøren g rektr. Dette gjelder selv m myndighet i persnalsaker, elevsaker g daglig drift ihht instruksen skal delegeres videre til rektr. 19

20 De fleste av våre infrmanter - både rektrene g de ulike driftsstyremedlemmene - pplever at driftsstyret frmelt er verrdnet rektr i de sakene sm de skal være det i henhld til retningslinjene fr driftsstyrene. Men når det gjelder den reelle styringen er pplevelsen annerledes - g i hvert fall mer nyansert: Rektrene pplever skledirektøren sm vesentlig mer sentral i styringen av sklen enn driftsstyret. Det uttrykkes fra en del rektrer at det, på trss av den økte lkale friheten i mindre saker, er en økende sentralstyring av Oslsklen. Her peker rektrene særlig på det økte fkus på resultater g målinger g ppfølging av dette direkte fra skledirektøren. Det er likevel en str bevissthet g kmpetanse hs de fleste rektrene m dilemmaene i styringen i Oslsklen, særlig det sm følger av de t styringslinjene mt hhv driftsstyret g skledirektøren. De fleste rektrer håndterer driftsstyret slik at det ppleves både av rektr g styret selv sm nyttige støttespillere. Men mange rektrer er ganske direkte i sitt syn på at driftsstyret ikke har den kmpetansen sm trengs fr å være det styringsrgan det var tiltenkt å være. Styret ppleves av de fleste rektrene sm et psitivt g interessert drøftings- g brukerrgan mer enn sm et tungt g selvstendig styringsrgan. Ansatte er gså klare i sine uttalelser på at skledirektøren er en mer sentral styringsinstans enn driftsstyret. Lærerne er samtidig ganske kritiske til dette - mange lærere har ikke ne imt at den lkale styringen skal være sterkere. En del ansatte pplever gså at et sterkt driftsstyre kan være en kvalitetssikring g mtvekt i frhld til rektrs stre innflytelse. Freldre g eksterne styremedlemmer er ikke veldig pptatt av de styringsdilemmaer sm sklen står i, utver det at de har lite makt ver budsjettsituasjnen. De har ikke sm styre et pplevd frhld til skledirektøren utver det sm gjelder budsjettet g eventuelt større bygge- g vedlikehldssaker. De er pptatt av den lkale sklen g verlater kntakten med skledirektøren til rektr. Selv m de har et økende fkus på sklens ulike resultatmålinger, er det de færreste sm pplever at de sm driftsstyre har et eget ansvar fr sklens resultater - det ser de mer på sm et frhld mellm rektr g skledirektør der driftsstyret hldes rientert Driftsstyreleders rlle Sm den sm er frmelt g reelt ansvarlig fr møtene i driftsstyret, er driftsstyrets leder en viktig persn. Alle våre infrmanter understreker gså dette. Dette understrekes gså av at når driftsstyret skal møte utdanningsetaten er det sm regel styreleder sm stiller pp sammen med rektr, g at det er rektr g styreleder (ikke alle styremedlemmer) sm har vært invitert på infrmasjns- g pplæringsarrangementer sentralt i det siste året. I de siste par årene er gså styreleder invitert til å delta i intervjuer når skledirektøren skal ansette ny rektr. Styreleder brukes gså sm ffisiell persn ved spesielle anledninger på sklen. Ved de fleste sklene i vårt utvalg er det gd kntakt mellm rektr g styreleder mellm (før) styremøtene. Men vi ser gså at det er str variasjn mht hvrdan styrelederne utøver sin rlle: Ved nen skler møter rektr g styreleder sammen i andre møter på sklen, f eks på rienteringer i FAU, ved andre skler er ikke dette en fast praksis 20