Erfaringar så langt Skulebasert kompetanseutvikling Surnadal kommune. Molde

Transkript

1 Erfaringar så langt Skulebasert kompetanseutvikling Surnadal kommune Molde

2 Erfaringar frå Surnadal ungdomsskule skuleåret Nokre hovudpunkt frå rapporten om piloten SKU ved Surnadal ungdomsskule skuleåret 2013/14 Nokre erfaringar og gode råd

3 Grunnlag Motivasjon Mestring Muligheter - hovudpunkt: Eit meir praktisk, variert og motiverande ungdomstrinn for elevane Klasseledelse, rekning, lesing og skriving, - prioriterte satsingsområde

4 4 nasjonalt prioriterte satsingsområder Klasseledelse regning, lesing, skriving Kollektivt orienterte skoler Vurdering for læring Organisasjons - læring

5

6 Teorimodell Aksjonslæring: Moment i aksjonsforskning: Planlegge, handle, observere og reflektere er en kontinuerlig prosess gjennom aksjonsforskningsspiralen SPØRSMÅL OG UNDRING TEORILESING UNDERSØKELSES- OPPLEGG Aksjonslæring kan defineres som en kontinuerlig lærings- og refleksjonsprosess støttet av kollegere der intensjonen er å få gjort noe (Tiller 1999, s. 47) GJENNOM- FØRING AV TILTAK ANALYSE LÆRING REFLEKSJON INNSAMLING AV INFORMASJON Hvert moment er konstruktivt fremtidsrettet mot neste moment, og samtidig retrospektivt veiledet av det foregående (Andreassen i Andreassen, Irgens og Skaalvik 2010) KONKRETISERING AV TILTAK Aksjonslæringssirkelen (Postholm & Jacobsen, 2011, s. 18)

7

8 Skolebasert kompetanseutvikling Pilotprosjekt - Surnadal ungdomsskule

9 Kontekst Personalet ved Surnadal ungdomsskule ønska pedagogisk utviklingsarbeid Hausten 2011 sterkt ønskje om utviklingsmidlar til gjennomføring Kollegiet ønska forankring av utviklingsarbeidet i UH, med mål om fagleg påfyll, rettleiing og inspirasjon

10 Bakgrunn/Krav Utviklingsarb. skulle omfatte alle i skule- fellesskapet, både elevar og tilsette Bekymring for fallande tendens i resultata for elevane i matematikk Gjennomførte lokal ståstadsanalyse før beslutninga om deltaking i Pilot vart gjort

11 Viktige føresetnader Tillit, openheit og trygge, forutsigbare rammer, der heile personalet opplever at «vi vil kvarandre vel» Motivasjon og entusiasme i leiarteam og i personalgruppa Rektor synleg som eigar av prosjektet Engasjert skoleeigar som støttar opp og etterspør

12 Hovudmål: Mål 1. Å vidareutvikle Surnadal ungdomsskule som lærande organisasjon gjennom kollegarettleiing og refleksjon rundt eigen undervisningspraksis. 2. Auka motivasjon og betre elevkompetanse i rekning som grunnleggande ferdigheit

13 Delmål: Mål forts. Å innarbeide «Aksjonslæring» som metode for framtidig skolebasert utviklingsarbeid ved Surnadal ungdomsskule Å gjere «rekning i alle fag» synleg i årsplanar og vekeplanar Meir variert og praksisnær matematikkundervisning, som på sikt kan betre resultata i faget

14 Input og planar Teoretiske bakgrunnsdokument frå NTNU, Matematikksenteret og UDIR sine nettressursar vart gjort tilgjengeleg for kollegiet Ressurspersonane frå fagmiljøa hadde fleire gode læringsøkter med relevant teori hausten 2012 (NB! m/matservering) Lærarane fekk grunnlagsdokumenta i «leselekse» i forkant av samlingane

15 Input og planar forts... Teoriøktene gav god kunnskap om klasseledelse og gjorde oss meir fortrulege med metodane Aksjonslæring og Lesson Study Opplevde engasjement og innsats, men også forventningar som ikkje vart innfridde Prosessen i Piloten teoripåfyll, førebuing og gjennomføring av undervisning, observasjon og refleksjon var god og nyttig

16 Prosess og handling Prosjektet skulle kunne gjennomførast innafor den tidsressursen vi har til disp. Laga halvårsplan for bruk av utviklingstid Prioriterte administrasjonstid til prosjektkoordinering Heile adm. aktivt med i prosessen

17 Prosess og handling forts Ståstadsanalysen vår konkluderte med «Rekning i alle fag» og klasseledelse som fokusområde for SUS Pilotprosjektet vart valgt som ramme for det skolebaserte utviklingsabeidet vårt Godt samarbeid med NTNU og Matematikksenteret skulle sikre komp.heving

18 Prosess og handling forts. 6 samlingar med teoripåfyll og rettleiing Mellomarbeid med planlegging i grupper, loggskriving og førebuing av undervisning Alle lærarane (-1) gjennomførte Aksjonslæring og Lesson study med observasjon, refleksjon, rettleiing og forbetring av oppl. Planla også full runde 2, men tok ein «time out». Nokre grupper gjorde ein ny runde

19 Prosess og handling Deling av kollegiet i bruk av metodikk, Aksjonslæring og Lesson study Lærarar i andre basisfag ville gjerne ha observert - og reflektert saman med matematikklærarane Vi erfarte at det å drive eit så omfattande prosjekt ofte er krevjande i kvardagen

20 Produkt og utbytte Viktig å planlegge tidsbruken godt og synleggjere tydeleg kva tid som blir bruka Godt samarbeid med tillitsvalde Teoripåfyll og inspirasjon frå UH er svært viktig i prosessen Flott å reflektere i mindre grupper, trinnteam og storteam, - dele med kvarandre

21 Produkt og utbytte Mange fleire lærarar har blitt meir bevisste på å variere undervisninga si Aksjonslæring vil vere vår metode for skolebasert kompetanseutvikling vidare i prosjektet Trass i litt motstand og nokre kritiske røyster, seier kollegiet likevel nokså samstemt at Piloten har gjort noko positivt med oss Nyttig med refleksjon omkring eigen praksis, fokus på klasseledelse (læringsledelse) og elevane si oppleving av undervisninga

22 Konklusjon etter skuleåret 2012/13 Surnadal ungdomsskule blir med vidare Betre bestillarkompetanse frå vår side når det ordinære prosjektet er i gang Ønskjer enno meir praksisnær input frå UH i neste fase av prosjektet Vurdering for læring - blir ein naturleg del av vidareføringa på SUS (3 semester) Prosjektavslutning ved skulestart i august, - 2 dagar på Røros!

23 Frå Rapport om piloten, NTNU Hva forklarer "skoleutvikling"? Kompetansemiljøets bidrag? Egen undervisningspraksis? Skolebasert kompetanseutvikling? Skolens organisasjonslæring!

24 Frå Rapport om piloten, NTNU Dimensjoner som viktige: Læring mellom lærere Samarbeid og felles ansvar for undervising Systematisk og målretta utvilingsarbeid Aktiv, systematsik og dialogbasert ledelse Observasjon og refleksjon over undervisning Diskusjon av fagtekster og pensumlitteratur Klasseledelse og vurdering for læring Regning og grunnleggende ferdigheter generelt

25 Frå Rapport om piloten, NTNU Dimensjoner som viktige: Organisasjonslæring bare prosess? Sammenheng med individuelle undervisingspraksis (mer utprøvende, inspireres, bruker faglitteratur) Sammenheng mellom elevers læringsmiljø (motivasjon, trivsel og trivsel med lærer) og sannsynligvis også resultater

26 Frå Rapport om piloten, NTNU Dimensjoner som viktige: Kompetansemiljøa: Evner å se skolens problemstillinger? Dialogorientert? Kommuniserte godt?

27 Skuleeigar si rolle 5 forventninger til skoleeiere: 1 Støtter skolenes arbeid for å få til mer praktisk og variet undervisning på ungdomstrinnet 2 Analyserer skolenes behov og legger til rette for den skolebaserte kompetanseutviklingen 3 Samarbeider med, følger opp og legger til rette for at skolelederne og lærerne har tid til å følge opp arbeidet med strategien 4 Legger til rette for og deltar i nettverk for kompetansedeling både for lærere og skoleledere 5 Deltar aktivt i lokalt og regionalt samarbeid om strategien

28 Skuleleiarar sin læringsleiing Kjennetegn på læringsledelse: 1 Evner å utvikle felles mål sammen med lærerne 2 Setter prosjektet inn i en skoleutviklingssammenheng 3 Er innforstått med og forberedt på prosessarbeidet som skal skje på egen skole 4 Bruker en metodikk for å få læring mest mulig ut i klasserommene

29 Skuleleiarar sin læringsleiing Kjennetegn på læringsledelse: 5 Bruke tillitsvalgt som samarbeidspart 6 Gir lærerne konkrete arbeidsoppgaver 7 Er aktive i å følge opp lærernes arbeid mellom og etter samlingene 8 Bruker tilgjengelige ressurser for å skape tid og rom, slik at det blir muligheter for refleksjon rundt observert undervisning, samt erfaringsdeling og kollegaveiledning

30 Fleire dimensjonar lærarar si individuelle læring grunnlag for organisasjonsutvikling betre læring for elevane 0,83

31 Skuleåret 2013/14

32 Skuleeigar og skuleleiar tett på eigar av prosjektet Rapport NTNU frå piloten: Våre erfaringar Forankringsprosessen helt avgjørende for den videre utviklingen av prosjektet. Ståstadsanalyse gjerne ståstedsanalysen.no Grunnlag for forankringsprosess Bruk tid på å skape personleg forankring commitment - It s about me

33 Lag plan for satsinga i kommunen og på kvar skule Tidsbruk Avgrens utviklingsområde Less is more! Felles fokus felles metodar Steg for steg Våre erfaringar

34 Våre erfaringar Ta utgangspunkt der skulen er kultur tillit, tryggheit, deling Leiarstøtte skuleeigar, UH Mykje godt fagstoff og erfaringar på nettsidene til Udir Tenk langsiktig, men feir alle teikn til endring i rett retning!

35 T.T.T. Jeg har skrevet et sted, hvor jeg daglig maa se, det manende tankesprog: T.T.T. Naar man føler hvor lidet man naar med sin flid, er det nyttigt at mindes, at Ting Tar Tid. Erindringsvers av Piet Hein