SIMMENTAL- magasinet Nr årgang

Transkript

1 SIMMENTALmagasinet Nr årgang

2 Innhold Leder år med melkesimmental.. 4 Dyrsku n i Seljord... 7 Rasens utvikling de siste 40 år... 8 Spørsmål om krysningsavl Fleckveih okser Ansvarlig redaktør: Mona Bøhle Nistun Rudsar 2690 Skjåk Mobil: E-post: rudsar@hotmail.no Redaksjon: Bengt Vestgøte Hans Reidar Kjærland Anders Morken Mona Bøhle Grafisk produksjon: Dale-Gudbrands Trykkeri a.s 2635 Tretten Tlf: E-post: lasse@dg-trykk.no Millionpremie førte til ny satsing Den nye typen kjøttsimmental hva må vi passe på? Simmental-bonde nær sentrum Nordisk simmentaltreff Vektregistrering Kjøttsimmental okser Besetningsannonser Medlemskap i Norsk Simmental Forening Styret i Norsk Simmentalforening Styreleder: Bengt Vestgøte Hennumveien 23, 3406 Tranby Tlf: E-post: leder@norsksimmental.no Nestleder: Harald Odland Odlandsvegen 113, 4360 Varhaug Tlf: E-post: nestleder@norsksimmental.no Styremedlem: Anders Morken Morkavegen 86, 2647 Sør Fron Tlf: E-post: styremedlem@norsksimmental.no Varamedlemmer: Linda Engebretsen Snarevegen 375, 2210 Granli Tlf: E-post: varamedlem1@norsksimmental.no Profileringsartikler Avlsplan Kasserer: Ole Høystad Sperre, 2630 Ringebu Tlf: E-post: kasserer@norsksimmental.no Sekretær: Kristin Stølan Skogheim, 6630 Tingvoll Tlf: E-post: sekretar@norsksimmental.no Ole Morten Østerås Østerås, 7711 Steinkjer Tlf: E-post: varamedlem2@norsksimmental.no Forsiden: Melkesimmentalku i besetningen til Hans Reidar Kjærland. Takk til våre samarbeidspartnere for bidrag ved utgivelse av Simmentalmagasinet. Future Rundbalehaller Norge DA, Fjøssystemer, OSID, Veshovda Gjerdesystem, Husdyrsystemer, Fatland, Nortura og Tyr. 2 Simmentalmagasinet nr

3 Hei, alle Simmental venner Det er nå ca fem måneder siden årsmøte i Norsk Simmentalforening der det ble valgt to nye styremedlemmer, Anders Morken og Ole Høystad mens undertegnede ble valgt som leder. På første styremøte til det nye styret ble det vedtatt en arbeidsplan for styret, jeg føler vi er godt i gang i forhold til denne. Arbeidsplan kan ses under budsjett på norsksimmental.no. Det er viktig for styret i Norsk Simmentalforening å ha en sunn økonomi i foreningen, regnskapene de siste årene har vist driftsunderskudd, styret arbeider med å snu denne utviklingen til et driftsoverskudd i 2015, jeg har god tro på at vi skal få dette til. En viktig sak for styret i Norsk Simmentalforening er å øke medlemstallet, pr var medlemstallet 97 medlemmer i Mars 2015 teller vi 104 medlemmer, en liten økning så langt. Norsk Simmentalforening hadde høsten 2014 seminimport fra fire kjøttsimmentalokser, Britiske Popes Barclay 10, Excalibur Pp Toto PP og Vallund Hancock P med bestillingsfrist med levering f.o.m Desember 2014 og utover Disse oksene ble godt mottatt noe som vises ved ca 450 bestilte sæddoser. Kjøttsimmental fikk i Oktober 2014 to nye Eliteokser, Eastwood av Solnes og Elvis P av Hovde, to okser som kan sies å utfylle hver andre, Eastwood ved å ha meget gode tall for lette fødsler og med lite brukt genetikk i Norge. Elvis en allround okse med jevnt over gode avlsverdier, spesielt gode for moregenskaper og med en kjent sikker god genetikk. Melkesimmental er betegnelsen som i Norge har blitt benyttet på melkelinjen av rasen mens i andre land er betegnelsen Fleckvieh. F.o.m Mars 2015 vil Fleckvieh også bli den norske betegnelsen men i en overgangsperiode på to år vil det stå Fleckvieh (Melkesimmental), altså Melkesimmental i parentes i Husdyrregisteret, Kukontrollen, Animalia og Oksekatalogen m.fl, samme rasekode(13) beholdes. Det er jo greit og få det likt som andre land. Fleckvieh (Melkesimental) hadde på sensommeren import av semin fra fire nye okser, tyske Viano og Vanadin samt østeriske Gs Pandora og Voltarie, fra disse fire har salget godt bra og nesten solgt ut lageret i høst, Geno har av den grunn hatt reimport av semin fra disse oksene i Desember. Sædsalget fra Fleckvieh (Melkesimmental) er omtrent uforandret fra 2013 til 2014 med en liten økning, henholdsvis 2881 doser og 2946 doser men hvis vi ser tilbake på 2011 og 2012 var salget henholdsvis 3666 og 3208 doser. Kjøttsimmental har en liknende utvikling i sædsalg, en økning på 117 doser (8%) fra 2013 til 2014, henholdsvis 1453 doser og 1570 doser mens det for 2011 og 2012 var 1639 og 1590 doser. Jeg mener det er et potensiale i økt sædsalg for Fleckvieh (Melkesimmental) og Kjøttsimmental men da må vi være synlige ved annonsering i fagpresse og kunne tilby seminokser markede vil ha. Tyr har fra overtatt driften av testestasjonen på Staur fra Geno, nå skal driften av testestasjonen finansieres med overskuddet fra seminsalget på kjøttfe hos Geno/Tyr,for å få dette til må sædsalget på kjøttfe økes. Norsk Simmentalforening ønsker og bidra til dette ved å øke sædsalget og samtidig være med å ta ansvar for det felleskapet vi er en del av. April er tiden for uttak av seminokser etter endt testomgang. Det ser nå ut som vi har en jevn og god årgang av kjøttsimmentalokser på test, kanskje med et par unntak og jeg er sikker på at vi vil få to meget fine okser i semin fra denne årgangen samt kunne tilby noen fine okser på okseauksjonen. Når det på vårparten er påmelding til testomgangen 2015/2016 håper jeg medlemmene melder på aktuelle oksekalver født i tidsrommet etter første og andreprioritets seminokser men også kalver etter tredjeprioritets okser kan komme i betraktning. I skrivende stund er ikke resultatet fra stambokførings kampanjen til Tyr kjent, det blir spennende å se hvor mange stambokførte mordyr Kjøttsimmental da vil ha. Jeg håper medlemmer og andre som leser årets utgave av Simmentalmagasinet vil synes er det interessant lesning. Lederens ord Bengt Vestgøte. Leder Norsk Simmentalforening. Simmentalmagasinet nr

4 20 år med Mjølkesimmental (Fleckvieh) Flyfoto av garden. n Tekst og foto: Hans Reidar Kjærland Det heile starta for snart 20 år sidan då vi kjøpte dei første sæddosane med Mjølkesimmental. På denne tida blei ein del livdyr importert frå Tyskland og Austerrike. Dette såg ut til å vera gilde dyr og ein rase som vi syntest det kunne vera interessant å prøva som krysningsdyr på våre eigne NRF-kyr. Noko beskjeden starta vi med 3 doser av den austerrikske oksen Max. Garden ligg på Kjerland i Uskedalen i Kvinnherad kommune (Hordaland). Milde vintrar og eit frodig fjordlandskap ved Hardangerfjorden legg grunnlaget for både 3 og 4 slåttar, så sant vi ikkje regnar bort. Vi har 18 årskyr med ein kvote på i underkant av ltr. Avdråtten i 2014 var 8500 kg med 4,50 % fett og 3,50% protein. Rasen synte seg fort å vera gilde dyr med eit serdeles godt lynne. Det trengs og fordi her snakkar ein ikkje om små lette kyr, men kyr som ofte kjem over 400 kg i slaktevekt. Ein av grunnane til å prøva rasen var ynskje om meir kjøtt. Det fekk vi i bøtter og spann, men dei fleste trudde ikkje at dette var noko å satsa på når det gjaldt mjølk. Jammen fekk vi i bøtter og spann der og. Dette var i sterk kontrast til kva Geno sine fagfolk meinte om rasen sine mjølkeeigenskapar. Dette var ikkje noko å satsa på for eit mjølkebruk. Vi veit ikkje kor mange gonger vi har blitt møtt med det argumentet, ikkje berre frå fagfolk. Til slutt fekk dei forsyne meg bønder til å meina og tru det og, sjølv om dei aldri hadde verken sett eller prøvd rasen sjølve. Det skal jammen meg godt gjerast at tyske og austerriske bønder i tusental hadde mjølka på denne rasen år etter år dersom dei ikkje hadde mjølka. I dei landa vert forresten rasen berre kalla Fleckvieh, men det er same dyra som vi her heime kallar Mjølkesimmental. Rasen har sitt opphav i Simmendalen i Sveits. Avdråtten i Tyskland og Austerrike ligg på same nivå som NRF gjer her i Noreg og då snakkar ein om over 1 million kyr til samanlikning. Tilbake til våre kyr, så fekk vi i 1998 kjøpt inn nokre livdyr frå ein besetning som hadde fått tak i fleire av dei importerte dyra som kom til landet i 1995 frå Austerrike. Dette gav oss eit godt løft og fleire reinrasa dyr som vi kunne avla på. Spesielt hugsar vi godt Steffi, ei Morwel-dotter som mjølka langt over 9000 kg den gongen og som gav svært kjøttfulle avkom. Etter tusenårsskiftet er det nok Horb, Randy, Horwart, Rumba, Waterberg og Vanstein som har lagt grunnlaget for besetningen vi har i dag. Alle er toppoksar frå Tyskland og Austerrike. Opp gjennom desse åra har vi hatt mange gardsbesøk. Langveisfarande gjester har vi hatt både frå Austerrike, 4 Simmentalmagasinet nr

5 Eigaren i noko yngre utgåve med Morwel-dotter Steffi i Japan og Danmark. Vi har sett det som viktig å få fram rasen sine eigenskapar på ein rettvis måte, derfor har vi teke del i både lokale Vandreutstillingar og Landsutstillingen på Dyrsku n i Seljord. Her har våre kyr gått heilt til topps, noko som er eit bevis på at vi har gjort ting rett. Sjølv hadde eg gleda av å vera dommar på Dyrsku n Seljord i Her la Hans Jørgen Snerling og Simmentalforreningen Sør ned eit stort arbeid i mange år. Det hadde vore stas dersom Norsk Simmentalforrening hadde fått Simmentalkua tilbake på Dyrsku n i åra som kjem. Eg trur dette er viktig for å auka interessa for rasen blant mjølkebønder. Det er mange år sidan eg mest for å provosera sa at hadde vi bytta ut alle NRF kyr med Mjølkesimmental, så hadde vi ikkje hatt eit underskott på storfekjøtt i framtida. Dessverre får eg faktisk meir og meir rett i den påstand. No kan ein ikkje lenger nytta avdrått som argument for ikkje å satsa på rasen. Siste raseutskrift frå Kukontrollen 2014 syner at Mjølkesimmental kjem på 2. plass med ein årsmiddel på 8512 kg EKM, ikkje uventa etter Holstein som toppar lista med 9656 kg EKM. Krysningskyr uansett rase Krysningskua Vilma etter Waterberg på beite. Simmentalmagasinet nr

6 Miss Folgefonn 2012, Rommi dotter av Hofherr. kjem på 3. plass med 8383 kg EKM, Brown Swiss på 4. plass med 8320 kg EKM, Jersey på 5. plass med 7992 kg EKM og NRF på 6. plass med 7914 kg EKM. Her har raselaget og TYR ei stor oppgåve å snakka fram rasen sine fantastiske mjølke-eigenskapar. TYR kan ikkje berre ta imot provisjon frå sædsalet for så å tie rasen i hjel. På desse åra har vi teke i mot 250 kalvar av rasen. Lite kalvingsvanskar har det og vore. Enkelte kyr går langt over normal drektigheit for ei NRF ku, gjerne 2-3 veker og då seier det seg sjølv at avkommet vert stort. Dei står til dei kalvar sjølve, og det trur vi er bra. Når det gjeld kviger, så let vi dei bli 30 månader før dei kalvar. Vi brukar då gjerne ein seminokse som gjev lette kalvingar, så går det bra. Skal vi sei noko om slakteklassen for kyr så ligg dei fleste i O og ein del også i R. Det er ikkje uvanlig med slaktevekt på over 400 kg. Når det gjeld oksar ligg dei fleste i R og U. Sjukdom har vi hatt lite av. Dukkar det opp eit sjukdomstilfelle så brukar vi som oftast homeopati. Det er ei behandlingsform som er langt meir utbreidd i Tyskland, Austerrike og Sveits enn her heime. Sambuar Anne Marit Myhre som sjølv er utdanna klassisk homeopat tek seg av det feltet. På desse 20 åra så har vi nytta antibiotika til mastitt berre ein gong. I 2012 fekk vi Sølvtina for 15 år med elitemjølk. Det syner oss at mjølkekvalitet heller ikkje er noko unnatak. Med ein fettprosent på 4,50 og ein proteinprosent på 3,50 så ligg vi godt føre dei fleste andre kurasar her til lands. Så det er inga grunn til ikkje å kryssa inn Mjølkesimmental på både NRF og på Holstein. Ein kan vel ikkje få ei ku med betre grovfôr-opptak og topp mjølkyting. Rasen vert i dag nytta av dei beste besetningane i landet, så det skulle vel vera bevis godt nok. Dei hadde nok ikkje drive med dette utan at det gav resultat. Mjølkesimmetal held definitivt stand som Europas beste kombinasjonsrase. Over 50 austerriske bønder på gardsbesøk i Her forklarer Anne Marit bruken av homeopati til lydhøyre austerriske bønder. Homeopati på dyr var noko dei var godt kjend med og opptatt av. 6 Simmentalmagasinet nr

7 Dyrsku n i Seljord Flotte simmentalkyr på rekkje og rad under Dyrsku n i n Tekst og foto: Hans Reidar Kjærland I fleire år på 2000-tallet deltok Mjølkesimmental med eigen klasse under landsutstillingen for kyr på Dyrsku n i Seljord. Dette var eit svært populært tiltak som vart organisert av Hans Jørgen Snerling i Simmentalforreningen Sør. Norsk Simmentalforrening deltok med premiar og dommarar. For å syna fram ein kurase som Mjølkesimmental, er Dyrsku n ein svært viktig møteplass. Dette er ein av dei få stadane ein kan gjera det. Fredagen er dagen som vert nytta til utstilling og dømming av kyr. I tillegg hadde Norsk Simmentalforrening med hjelp av medlemmer i Simmentalforreningen Sør stand inne i Husdyrhallen alle tre dagane. Opp mot 100 kyr av dei forskjellige mjølkerasane vert samla her kvart år. I 2014 var det over besøkjande på denne dagen. Samla så ligg besøkstallet på over i løpet av dei tre dagane som Dyrsku n varer. Sist det var ein eigen klasse for Mjølkesimmetal var i Det må bli årets utfordring til styret i Norsk Simmentalforrening å få Mjølkesimmentalkua tilbake på Dyrsku n i ein eigen klasse i åra som kjem. Sigve Bø mottek bjølla frå Torleif Straume for Beste Simmentaler under Dyrsku n i Karl Gustav Ramsland mottek bjølla frå Birger K. Dybvik for Beste Simmentaler under Dyrsku n i Simmentalmagasinet nr

8 Rasens utvikling de siste 40 år Hans Reidar Kjærland har funnet en artikkel som var trykt i bladet Buskap i 1973 om avdrått på de forskjellige melkerasene i Tyskland og Østerrike. Kjærland mener at de som bruker melkesimmental ikke har noe å skjemast over når en les statistikken fra Kukontrollen NRF 2-Jersey 9-Holstein 11-Brown Swiss 13-Mjelkesimmental 98-Krysning Antall mjølkekyr Årsmiddel kg. mjølk Årsmiddel kg EKM Årsmiddel fett 4,24 5,96 4,11 4,46 4,21 4,25 Årsmiddel protein 3,45 3,99 3,36 3,56 3,38 3,43 Slaktealder okser dager Slaktevekt okser kg Slakteklasse okser O O- O- O R- O+ Fettgruppe okser Mastitt pr. årsku 0,22 0,22 0,23 0,14 0,05 0,2 Ser ein på oversikten så kjem Mjølkesimmental svært godt ut på årsmiddel kg EKM (mjølkemengde i kg korrigert for energi, dvs. fett, protein og laktose). Har ein under 4,00% i fett og under 3,20% i protein så for ein trekk og har ein over så får ein tillegg i EKM (energi korrigert mjølkemengde). Nest best etter Holstein og godt føre NRF med 8519 kg. Dei 1094 kyrene som står i kukontrollen er 75% Mjølkesimmental eller meir. Kyr som ikkje er 75% finn ein i samlekode 98-krysning. Dvs. at her finn ein alle krysningskyr i Norge som Mjølkesimmental, Holstein, NRF, Jersey osv. som har under 75% i rasesammensetting. Når det gjeld slaktevekt for okser kjem Mjølkesimmental ikkje uventa best ut av alle raser, 335 kg på 547 dager med ein slakteklasse på R- i middel. Eit anna område som Mjølkesimmetal kjem best ut på er mastitt pr. årsku. Både NRF og Holstein har over 4 ganger så mykje mastitt som ei Mjølkesimmental ku. 8 Simmentalmagasinet nr

9 Simmentaler, som vi også har presentert her i bladet før, er en sterkt utbredt rase både i Vest-Tyskland, Østerrike og en rekke andre land. I Mellom-Europa regnes den som kombinasjonsrase, men etter våre begreper har den lite melk. Simmentalmagasinet nr

10 Vanlige spørsmål om kryssningsavl med Fleckvieh/melkesimmental krydret med egne erfaringer fra Sollia på Tingvoll. n Tekst og foto: Kristin Stølan Ønsket om ei melkeku med høy ytelse kombinert med noe mer igjen på slakteoppgjøret er faktisk mulig! Veien dit er mindre kronglete enn mange tror, her er noen av de spørsmålene som går igjen. Noe mange lurer på er om disse dyrene virkelig blir så store som mange har hørt, og om de kan ut på beite uten å forsvinne i søla. De blir selvsagt noe større og tyngre enn vanlig NRF. Om man ser på okseindeksen får man en viss anelse om hvor store de blir. Dersom man krysser inn på de største og høyeste kyrne får man et stort og kraftig avkom som vil veie sine kilo ved slakting. Oksene kommer i flere typer, noen er mer lettbygde med mer fokus på melkeproduksjon mens andre har kraftigere bygning med delt fokus på kjøtt og melk. Noe for enhver smak med andre ord. Vanlig vekt på en renraset voksen ku er på mellom kg. Krysninger blir vanligvis noe mindre. Har man en bøling godt bygde dyr ute på beite vil det selvsagt vises etter dem, unngå de våteste beiteområdene så vil ikke dette bli noe problem. De må jo få problemer med bein og klauver når de blir så store? Fleckvieh er kjent for sterke bein, gode klauver og en solid og holdbar kropp. Dette er en av de eldste rasene vi har og den har tilpasset seg gjennom generasjoner. Enkeltindivider kan selvsagt ramle utenfor standarden men det er ikke uten grunn at rasen har mange gode gamle storprodusenter å vise til. Med normalt klauvtilsyn og eventuelt en puss i ny og ne skal grunnlaget for et godt og solid understell være på plass. Det må jo bli kalvingsvansker av det der? Her er det kun en ting som gjelder; godt gammeldags bondevett!! Ingen av våre okser, uansett hvor høyt den scorer på kalvingsegenskaper, anbefales av foreningen for bruk på kviger av lettere rase, for eksempel NRF! Dette ser vi på som en unødvendig risiko å ta og kan være med på å skape kalvingsvansker med alle de komplikasjoner og utlegg det fører med seg. Det finnes knapt noe mer utrivelig enn trøbbel når nytt liv skal komme til verden! Har du ei ku du vet vil egne seg til krysning, gjerne ei godt voksen dame du vet kan få en kalv som er noe større enn vanlig, se godt over oksene og velg en som er over snittet på kalving. Poengene i indeksen gjelder for renrasede dyr og kan ikke blindt oversettes til bruk på NRF. Av egen erfaring har vi opplevd å trenge dyrlegehjelp til en av ca 25 kalvinger med 50-75% innkrysning. Med bruk av Fleckvieh som far vil man ikke bli skuffet uansett kjønn på avkommet. Det er mange som vegrer seg for å bruke kjøttfe i melkebesetningen i frykt for at det blir en kvige. Her hører man gjerne at det er jo ikke noe problem, det er jo bare å selge den som livdyr. Flere av de jeg har snakket med er litt lunkne til nettopp denne løsningen. De fleste vil rekruttere mest mulig til neste generasjon av melkekyr, og ikke basere seg på salg av egne kvigekalver og innkjøp av nye til driften. Med litt tanke bak krysningen vil du få et nytt og spennende innslag i fjøset! Døtre etter Vanstein og Diadora. 21 og 9 mnd gamle. Hulken 2 dager gammel. 10 Simmentalmagasinet nr

11 Hvordan er det med lynnet? Fleckvieh er rolige dyr. De kan bli omtalt som treige og stort sett tar de livet med stor ro. Flere som har hatt okser forteller at de er overasket over hvor rolige og godmodige de er. Her kan man selvsagt ikke påstå at 100% av dyrene er prakteksemplarer nærmest med glorie over hodet. Tenk etter hvordan gemyttet på mordyret er, har du et troll kan det jo hende det går i arv til neste generasjon og Hva med oksekalvene, blir det noe mer av dem? Svaret er et rungende JAA! God tilvekst og god helse kombinert med godt kalvestell vil gi resultater. Her er noen slakteresultater fra egen besetning, krysningsgrad 25-75%. Sl.vekt: Klasse: Fettklasse Tilvekst Alder 277 O mnd 280 O mnd 293 R mnd 306 O mnd 322 R mnd 275 O mnd Kalvene fores med rikelig usyrnet melk 4 ganger for dagen. Grovfor av tørr og fin kvalitet er fritt tilgjengelig fra første stund. De vennes gradvis på kraftfor, opp til max 5 kg daglig fordelt på 4 foringer. Dyrene går fritt i store binger med liggeplatting fra fødselen av. Etter avvenning deles de etter størrelse og flyttes over i binger, disse har stor liggeplatting og det brukes mye strø. Resultatet blir rene trivelige dyr med god tilvekst. Ved deling av kalvene har krysningene alltid havnet i bingen for de største gutta, uavhengig av alder. Ivrig etter klapp og godsnakk. Småkviger, etter Egon og Wille. Simmentalmagasinet nr

12 Og kanskje det viktigste spørsmålet; Melker de brukbart? -Ja, absolutt! Da vi begynte å krysse inn fikk vi høre at det første året måtte vi ikke forvente mirakler, noe vi heller ikke gjorde, men resultatene skuffer ikke. Her er et utdrag fra kyr vi har i produksjon nå; 1 Årsavdrått % Fleckvieh/NRF. Her på gården har vi som utgangspunkt konsentrert kalving fra medio Mars til ut April, en og annen attpåklatten vil det bli men disse er også velkomne. I 2013 ble det født 9 krysningskalver. Av disse 2 kviger, 1 etter Wille og 1 etter Diadora. Sistnevnte ruver godt i bingen da han gir store avkom og mora er den største NRF kua vi har. I 2014 ble det født 12 krysningskalver. Av disse 9 kviger. Egon er far til to vakre langbeinte halvsøstre, de er så like at en skulle tro de er tvillinger. Vi gleder oss til de kommer i produksjon! Dersom det er noe du lurer på om Fleckvieh (melkesimmental), nøl ikke med å kontakte Harald Odland eller Kristin Stølan, kontaktinfo finner du her i bladet og på nett. Kraftig bakpart til kvige å være. Krysshøyde ca 165cm. Etter Diadora. 12 Simmentalmagasinet nr

13 Nye Fleckvieh oksar (mjølkesimmental) Viano er ein Rotglut son og er ein gonomisk testa ungokse frå Spermex i Tyskland. Den har høge verdier for mjølk, feitprosent, kropp, tilvekst, kjøtfylde og haldbarhet. Mjølkehastigheten er godt over middel, medan indeksen for kalvingsvanskar er litt under middel. Den bør derfor ikkje nyttas på kviger. Det er venta at kyr etter Viano vil få lette kalvings forløp Vanadin er ein Vanstein son. Denne toppar lista over testa oksar frå Spermex i Tyskland. Den har høge verdiar for mjølk, haldbarhet, tilvekst, kjøtfylde og klassifisering i EUROP systemet. Oksen gjer lette kalvingar både som far til kalv og far til ku. Feitprosenten er litt negativ. Dette er ein førsteklasses kombinasjonsokse der ein ynskjer haldbare kyr med mykje av både mjølk og kjøt GS Pandora er ein GS Polari son frå Genetic Austria. Dette er ein testa okse med høge verdiar for mjølkemengde, haldbarhet, jur-eksteriør, jurhelse og celletal. Feitprosenten er positiv, medan indeksen for kalvingsvankar er litt negativ. Den bør derfor ikkje nyttas på kviger. Kyr etter Pandora gjer lette kalvingar. Kjøtindeksen er under middels for rasen. Først og framst ein okse der ein verdset mjølkemengd og jurhelse framfor kjøtproduksjon Voltaire er ein Reumut son frå Genetic Austria. Dette er ein genomisk testa ungokse med høge verdiar for mjølkemengd, feit og proteinprosent, jurhelse og jureksteriør. Oksen antas å gje lette kalvingar både som far til kalv og far til ku. Kjøtproduksjonen på avkom etter denne oksen forventast å vera på middel nivå i høve til rasen. Voltaire er ein god kombinasjonsokse med mange positive eigenskapar. Fleckvieh rasen er kjend for kraftige dyr med lang holbarhet. Frå Austerike finn med desse fine kyrne frå ein besetning. Livstidproduksjonen til no på desse dyra, seier litt om haldbarheten til Fleckvieh rasen. Tilsaman har desse kyrne produsert liter mjølk. Irene liter (11 kalvar) Ossi liter Kjerstin liter Bella liter Simmentalmagasinet nr

14 Millionpremie førte til ny satsing En lottogevinst er årsaken til at Frode Størseth (40) har simmental i fjøset. n Tekst og foto: Håvard Zeiner Da moren til Frode Størseth vant 4,8 millioner kroner i Lotto for 18 år siden var det ingen tvil om hva pengene skulle gå til. Det skulle bygges nytt fjøs. Ble overbevist Den store pengepremien åpnet for nye muligheter på gården i Meråker i Nord-Trøndelag. Båsfjøset fra 1906 hadde sett sine beste dager. Endelig var det nok penger til å bygge flunkende nytt løsdriftsfjøs. Neste spørsmål ble hva slags dyr de skulle ha innenfor de fire veggene. Tidligere hadde det vært melk- og sauedrift på gården. Et besøk hos en simmentalgårdbruker i Levanger gjorde dem overbevist. Simmental var storferasen for dem. Det har vi aldri angret på, sier Størseth. Gullokse på 1300 kilo I dag har Størseth tatt over driften med mor og far som gode medhjelpere. I løsdriftsfjøset har han 116 kjøttsimmental. Den største oksen heter Gulli, og er en avlsokse på 1300 kilo. Størseth kjøpte den i april 2012, og siden den gang har oksen innfridd all forventninger og vel så det. Jeg har hatt sju-åtte okser tidligere, men dette er den beste oksen jeg har hatt, sier Størseth. Det kraftige dyret er lett å oppdage blant de andre kyrene i fjøset. Når den beveger seg gjennom fjøset viker de andre dyrene til siden. Det hersker ro her i inne. I det fjerne høres radioen som er innstilt på NRK P3. Dyrene har tydeligvis sans for popmusikk. Her er det lite rauting, men desto mer nysgjerrige blikk. Simmental-rasen har et svært godt lynne. Jeg har aldri opplevd noen skumle episoder, sier Størseth. Kalving på juleaften Liggende på gulvet, helt inntil den ene veggen, noen meter fra de største dyrene, ligger kalvene. De ble født mellom september og november i Året før var det annerledes. Da ble det kalving på selveste julaften. Det er sjelden jeg er til stede på selve kalvingen, men her så jeg føttene kom ut rett før julemiddagen, sier Størseth. Etter middagen gikk han ut i fjøset for å sjekke at alt hadde gått bra. Storokse: Gulli heter han og vekten er på 1300 kilo. Den er imidlertid svært rolig, og har aldri skap trøbbel for verken Frode Størseth eller de andre dyrene i fjøset. Vokser fort Kalvene som kom til sist høst er allerede blitt store og tunge. Kanskje ikke så rart når de vokser med 1,6 kilo per dag. Mange av kalvene er også tvillinger. Rekorden til Størseth er ei ku som har fått tvillinger åtte av ni ganger hun kalvet. Denne rasen har nok et godt utviklet tvillinggen, sier Størseth. I sommerhalvåret slippes dyrene ut på beite. På vinterstid går rundballene unna. Så mange som 1200 rundballer fortæres i løpet av et år. Størseth sier han eier alt utstyr som trengs for fôrinnhøsting selv. 14 Simmentalmagasinet nr

15 Stor henger: Transport av simmentaldyrene gjøres standsmessig på denne hengeren. Kunne solgt mer I 2014 leverte Størseth 17 tonn med kjøtt til slakteriet. Kjøttet er så populært at det blir utsolgt på kort tid. Finere restauranter samt lokalmatutsalg står på kundelisten. Ingen store butikkjeder selger kjøttet. Det er heller ikke nødvendig. En kjedeavtale hadde sannsynligvis ført til dårligere priser for Størseth. Han legger uansett ikke skjul på at han gjerne vil selge mer. Det er en underdekning på dette kjøttet i dag. Jeg kunne fint solgt mye mer. Mange vil betale litt ekstra for kjøtt som kommer fra dyr på utmarksbeite, sier han. Vil triple driften Derfor har han også et ønske om å utvide driften. I dag har han 50 ammekyr. I løpet av neste fem årene er målet å ha 150 ammekyr. Størseth er derfor glad for at landbruks- og matminister Sylvi Listhaug har åpnet for at de som vil utvide driften skal få lov til det. Jeg synes det er bra at taket går opp på antall dyr en kan ha. De bøndene som vil produsere mer mat burde premieres, sier han. Høyt til fjells Kjøtteprodusenten har et mål om å skaffe seg flere okser. Det er ikke så lett. Få gårdbrukere selger, og i dag kommer alle kalvene fra egen besetning. Det blir alltid nok hundyr. Utfordringen er å få nok okser, sier han. Så snart vinteren slipper taket i Meråker, slippes dyrene ut på utmarksbeite. Dyrene spres på et rundt 7000 mål stort utmarksområde, og kyrene trives også i høyden. Noen ganger helt opp i 1300 meters høyde. Rom for mer: Frode Størseth (40) vil gjerne utvide driften på gården sin. Målet er å tredoble antall kalver fra dagens 50 til 150 i løpet av de neste fem årene. Simmentalmagasinet nr

16 Sunn drift: Frode Størseth sier han driver godt. De siste årene har han investert i nytt utstyr på gården. Den nye traktoren har ikke noe problem me å trekke den store dyrehengeren med plass til 12 dyr. Blir «lurt» av bærplukkere På utmarksbeitet er det ubegrenset med vann og gress. En saltstein og en mineralblokk er alt han har satt ut til dyrene. Simmental-kyrene klarer seg selv, og ingen har så langt blitt tatt av rovdyr eller skadet seg på andre måter. Det er heller ikke noe problem å få de med seg tilbake til gården på høsten Alt Størseth har med seg når han skal lokke på dyrene er ei bøtte med mel. Så kauker jeg. Da kommer dyrene på få minutter, sier han. Bare lyden av ei bøtte får dyrene til å reagere. Størseth sier at flere bærplukkere har fått seg en overraskelse ved at de plutselig har fått nærkontakt med de kyrene. Dette kan være et problem på bærhøsten, men de fleste synes det bare er spennende å treffe på disse dyrene ute i naturen, sier han. For å gjøre innsankingen enklere har åtte av dyrene påmontert radiosender. Slik er det enkelt å spore dem. Senderne settes på åtte antatte ledekyr. Når disse dyrene er lokalisert på PC-en, er det bare å sette seg i bilen og kjøre så tett opp til flokken som veiene tillater. Skal bygge nytt fjøs Størseh tok over gården av foreldrene sin i Den gang var det bare 25 simmentaldyr i fjøset. Nå er det 116. Flere av bygningene på gården er renovert og endret for å optimalisere driften. Neste prosjekt er å bygge en ny og større fjøsbygning. I dag jobber også simmental-bonden halv stilling som kjøttskjærer på Meråker slakteri. En gang i fremtiden håper han imidlertid å være gårdbruker på heltid. Men han tar det steg for steg. Jeg vil ikke bygge meg opp så mye gjeld, sier han. Økte priser Størseth sier prisene på kjøttet han leverer har steget den siste tiden. Siden han bor i sone 2 for tilskudd, får han 4,55 kroner mer per kilo kjøtt sammenlignet med sone 0. Det gjør det naturligvis mer lønnsomt å drive med kjøttfe. Siden det ikke er så stort miljø for simmental i Nord-Trøndelag, foregår mye av kontakten med andre simmental-bønder i Midt-Norge på telefon. Det er uansett ingen tvil om at Størseth trives med det han holder på med. Jeg prøver å gjøre mitt beste hver eneste dag. Belønningen får jeg når jeg leverer dyrene til slakt. Da får jeg eksamensresultatet på det arbeidet jeg har gjort, sier han. Kalver: Disse kom til fra september til november i De vokser raskt, hele 1,6 kilo per dag. 16 Simmentalmagasinet nr

17 Den nye typen kjøttsimmental hva må vi passe på? I den nyeste avlsplanen for norsk kjøttsimmental står det blant annet at rasen skal bli en litt mindre type. Den skal ha litt finere beinstruktur og ha noe mere kjøttfylde. Det er også et mål at rasen på sikt bare skal inneholde kollete dyr. Ellers skal rasen opprettholde og styrke sine særegenheter som f.eks mjølkeytelse og de funksjonelle beina. Mye av dette er også en internasjonal trend for rasen, det er derfor ikke noe særnorsk fenomen at vi ser en endring. Dette gjør det også lett å fremskaffe gener som bidrar til en relativt rask endring av rasetypen. De siste årene har det blitt importert sæd av både canadiske, tyske og til dels danske okser som har gitt mindre ramme i dyrene. Et mindre dyr har lavere vedlikeholdsbehov og dermed billigere å holde i drift. Det er også lettere å bygge mere muskelmasse på ei mindre ramme. Det er også liten tvil om at dette gir en mindre kalv og dermed mindre kalvingsvansker på ei ku eller kvige av den mere gamle typen, men hva når dette mindre dyret skal kalve sjøl, vil det da ha den samme effekten? Det gjør ikke noe at kjøttsimmentaleren får ei noe mindre ramme, men den må ikke bli for liten! En viss størrelse må til for å opprettholde en god tilvekst som simmentaleren etter min mening skal ha. Blir et dyr for lite vil slaktemodenheten komme for tidlig, og fettutviklingen kommer for fort. En simmentalerokse bør tåle å bli kilo levende før fettuviklingen starter. Dette gir ei slaktevekt på 360 til 390 kilo. En ser en viss tendens til at de nyere importertene av simmentaler er svake på fett, og dette har nok noe med genetikken for mindre ramme, mere kjøttfylde og dermed tidlig nok slaktemodenhet å gjøre. Jeg er villig til å tåle en tanke mere fett og noe høgere slakteklasse, men inntil ei viss grense. Derfor, unngå å bruke de dyra som har minst ramme videre i avlen! Kjøttsimmentalerens største fortrinn sammenliknet med de andre tunge rasene, er uten tvil mjølkemengde og dermed avvenningsvekt på kalvene. Dette er den absolutte hovedgrunnen til at kjøttsimmental ofte blir foretrukket i krysningsbesetningene for å avle fram mordyr. Rasen må ikke gi slipp på avlen for mjølkeytelse og avvenningsvekt, denne må heller styrkes! En renraseavl er avhengig av aksept blant krysningsbesetningene for å kunne drive en mer affektiv avl, og ha salg av hanndyr og sæd. Rasen må hele tida ha fokus på mjølk framover. I løpet av de siste årene har det kommet metoder for å teste om en okse er homozygot eller heterozygot kollet. Et homozygot kollet dyr vil få bare kollete avkom, det er ikke bærere av gener for hornethet. Om 15 år tipper jeg at det er bare slike handyr som er attraktive i markedet for de fleste kjøttferaser. Rasen bør derfor arbeide aktivt for å få fram slike okser på Staur og i seminsammenheng. Rasens utfordringer i avlsammenheng i forbindelse med den nye avlsplanen vil derfor bli følgende: - Ha stort nok fokus på mjølkemengde i dyra. - Passe på at rasen fortsatt har en viss rammestørrelse, men ikke så stor som mange av den gamle typen er. - Kalvevektene vil nok gå noe ned, men passe på at mordyra fortsatt kalver like lett sjøl. - Ha et mål om at gjennomsnittlig slakteklasse for rasen øker fra R til R+ på hanndyr, men at disse ikke blir for tidlig slaktemodne og dermed får for mye fetttrekk. - Jobbe aktivt for at rasen skal inneholde mest mulig kollete dyr. Kristian Heggelund Rådgiver storfe, Nortura. Simmentalmagasinet nr

18 Å få litt kraftfor er populært. Simmental-bonde nær sentrum På Kjønnås ca. en kilometer opp for sentrum i Ringebu, midt i Gudbrandsalen driver Ole Høystad ammekuproduksjon. Garden heter Sperre og ligger ikke langt unna boligområdene rett opp for Vålebru, handelssentrum i Ringebu kommune. Her bor han sammen med kona Elisabeth og tre barn, en gutt på 11 år og to jenter på 6 og 8 år. Ole er rørlegger i firmaet John Lien og Elisabeth er fagsjef for optimering i Felleskjøpet. Nystartede bønder Vi tok over garden i 2007 etter min søster sier Ole. Da kom vi begge to fra jobber i Oslo. Produksjonen på garden den gangen var sau og fjøset fra 2002 var bygd som kaldfjøs for sau. Det ble ganske raskt bestemt at vi ville ha en annen produksjon og i 2010 bygget vi litt om og startet opp med de første 15 drektige kvigene som ble kjøpt fra Einstad i Gausdal. Det var ganske tilfeldig at det ble Simmental som ble valgt som rase, men vi ville ha en tung rase og angrer ikke på valget, sier Ole. En del av kuflokken til Ole Høystad. Enkelt driftsopplegg Vi besøker Høystad først i januar og det er ca. 3 uker til kalvingene begynner. Fjøset er et kaldtfjøs med halmtalle. Fire foringshekker står i bakken litt utafor fjøsbygget og kyrne har fri tilgang på silo hele tida og kan gå ut og inn som de sjøl vil. Kvigene er i en egen adskilt binge. Ved kalving settes kyrne inn og fores fra forbrett- det ordnes til et kalvegjømme i hjørnet av fjøset og kvigene flyttes inn i gamlefjøset med båsoppstalling. Det er en målsetting å inseminere flest mulig av dem, sier Ole. Nå i år blir det 28 kalvinger, 24 nå på våren og fire senere på sommeren. Fjøsbygget er på 270 kvadratmeter og har enkel innredning med fangfronter og frostfritt vatn. Gjennom vinteren strøs det med ca 1 ½ halmbunt tredje hver dag. Forhekkene fylles også opp omtrent med samme interval. Jeg bruker ikke halm i foringa, men trenger nok ca 150 halmballer til strø i året sier Ole. Halmen er presset med kutting og kjøres inn i bingene med traktor og laster og ristes opp manuelt. Utvidelsesplaner Det er klare tegninger for en utvidelse av fjøset forteller Ole. Da blir det bygd på ca. 12 meter i lengderetningen og 5-6 meter på bredden. Det blir avdelt med skrapeareal bak forbrettet som også får takoverbygg og liggeareal bak dette. Vi håper vel å øke med kalvinger ganske snart sier han. Bygging kan bli alt til sommeren hvis det går som planlagt. Forgrunnlaget på garden er bra og til nå har han også hatt med korn i vekstskiftet, men det blir vanlig eng og raigras framover og innkjøp av halmen til strø. Garden har ca. 200 mål dyrka jord godt arrondert rundt garden. Begrensingen her som mange plasser er beitearealet vår og haust. Sjøl med ei inngjerding på 140 mål og arealet på et småbruk de eier litt lenger inn i dalen så kan det knipe med hamning. Fjellbeitet er i fortsettelsen av dalen og ligger på fra 550 m.o.h til m.o.h i setergrenda der garden har seter på Norstulen. Hit tar han budskapen i begynnelsen av juli. 18 Simmentalmagasinet nr

19 God kontakt med dyra Kyrne går ikke langt unna fjøset, men er mest interessert i forkorgene når vi skal sjå på dem. Å få tak i dyra fikser Ole lett. Med litt klapping i hendene og lette lokkerop så er snart hele bølingen nede ved fjøset. De er vant til å bli lokka på sier Ole. Å hente eller jage dyrene fungerer ikke uansett så god kontakt med flokken er viktig til alle årstider. Jeg går med dyra både til beite litt lenger inn og opp til setra både opp og ned igjen om høsten sier han, det fungerer fint. Nede ved garden er det strømgjerder, men gjerder generelt er nå en utfordring uansett med så store dyr.legger de seg på og vill fram er det lite å gjøre med det, men strømmen virker bra. Når flokken kommer er også sjefen sjøl med, oksen Dennis av Nes. Det er en imponerende koloss, men en rolig og fin kar og ha med å gjøre kam Ole fortelle. De har brukt den til bedekking i to sesonger nå og de er godt fornøyde med avkom etter den. Dennis har vært seminokse i sin tid. Noe å leve opp til. Oksene selges Oksekalvene selges til en kjøttprodusent etter avvenning om høsten. Det er ikke planer om full framforing foreløpig. Kalvene er lett omsettelig, eneste at kjøperne klager over at de er dyre smiler Høystad. Sist høst var gjennomsnittsvektene på oksekalvene 380 kg levendevekt da med noen tidlig fødte som drog opp snittvekta. Kalvene her er ganske store ved fødselen, men det har vært lite kalvingsproblemer. Jeg synes tung rase bør ha store kalver. Vekta ligger på +/- 50 kilo ved fødsel. Fram mot kalving har kyrne fri tilgang på silofor og det fungerer bra her. Vi følger opp med 200 dagers vekt og får tilvekst gjennom storfekjøttkontrollen. Sist år var snittet ca gram pr dag i beitesesongen. Når oksekalvene skal leveres kjøres alle kalvene gjennom vekta på livdyrbilen og det er interessant å sjå tilveksten etter en beitesommer sett opp mot kalvingstidspunkt og mordyras videre plass i besetningen. Ved oppstart og innkjøp av dyr er det nok en del forskjeller ute og går på mordyra og det er viktig å følge med for utvelgelse og videre avl, sier Høystad. Vi er jo fortsatt ferske i dette faget og har mye å gå på for å få ting bedre framover. Men det er dyrt å kjøpe livdyr så målet er å bygge opp en egen reinrasa besetning med god rekruttering. Nå har han investert i egen vekt og behandlingsboks og det gjør det lettere å følge opp dyrene. Organisasjonsarbeid Ole ble innvalgt i styret på siste årsmøte og er nå kasserer i Simmentalforeningen. Han synes det er fint å være med i organisasjonsarbeidet som både gir kontakt med andre som driver med samme rase og bedre innblikk i avl og strategier framover. Det er mye snakk om kollete dyr og lette kalvinger. Som nevnt tidligere er ikke Ole så opptatt av at lette kalvinger skal bety lette kalver. Driftsopplegget her har fungert greit sjøl om kalvene er forholdsvis tunge ved fødselen. Det gir robuste dyr og en god start. Men det er interessant å følge med på avlsmål og uttak av okser til semin. Auksjonsdagen på Staur er også en festdag for kjøttfeprodusentene. Anders Morken er den andre gudbrandsdølen i styret for Simmentalforeningen nå. Han holder til på Hundorp litt lenger nord i dalen. Ole har også noe å slektes på når det gjelder organisasjonsarbeid på kjøttfe. På veggen på kjøkkenet henger en artig diplom innrammet. Det er utnevnelse av Æresmedlem nr. 1 i Norsk Kjøttfeavlslag. Den er tildelt Serinius Trodahl. Det er Ole sin bestefar på morsida og han holdt til i Rogaland. Serinius var ikke gardbruker, men bisto med husdyrkunnskap innen storfeavlen. Blant annet var han med å importerte de første livdyrene av rasen Angus til Norge. Det skal nok noe til at jeg driver det så langt smiler Ole, men det er nå en artig utmerkelse å ha på veggen. Fjellet en ressurs Kyrne slippes som regel på fjellbeite første uka i juli. Det er et ganske naturlig begrenset område i en dal oppover fra setra. Det er 3 sauebesetninger og fire storfebrukere som slipper beitedyra her. Fra i sommer er det planen å organisere seg i et beitelag også for storfe slik at en kan få mere systematisk fellestiltak i hamninga. Det har fungert fint på fjellbeitet og dyrene går rolig og samlet, sier Høystad. Vi ser om dem ofte i løpet av sommeren med både mjøl- og saltforsyninger. Sankinga starter i midten av september og kalvene tas i fra rundt første oktober. Sjefen sjøl Dennis av Nes. Simmentalmagasinet nr

20 Nordisk simmentaltreff Norsk Simmentalforrening har arrangert Nordisk Simmentaltreff,, begivenheten fant sted Juli på Skei i Gausdal, deltakerne bodde på Skeikampen Høyfjellshotell under treffet. Nordisk Simmentaltreff arrangeres hvert annet år og vekselsvis Norge, Danmark, Finland og Sverige. Det er medlemmer i styrene i disse land som deltar på Nordisk Simmentaltreff. De som deltok på Nordisk Simmentaltreff 2014: Dansk simmentalforening: Torben Jensen formann, Henning Hansen nestformann og leder avelsutvalg.svensk simmentalforening: Christer Svenson leder, Roger Mortenson avelsutvalg.. Finsk simmentalforening: Cindi Groop. Norsk Simmentalforening: Simen Avlund, Bengt Vestgøte, Bjarte Nes. TYR: Lina Rundlöf Våre gjester fra de andre nordiske simmentalforreninger ankom Skeikampen Høyfjellshotell om kvelden den 25 Juli. Den 26 Juli startet vi dagen med et møte, her kommer et utdrag dette møtet. Presentasjon av TYR som organisasjon og fenotypetesten på Staur v/ Lina Rundlöf. Presentasjon av pågående prosjekt, Interbeef, v/ Henning Hansen. Presentasjonen var basert på en tidligere presentasjon av Brian Wickham som startet opp Interbeef prosjektet. Interbeef er et system som muliggjør at avlsverdier kan sammenlignes mellom land. Dette muliggjør videre at man kan samarbeide om genomisk seleksjon, ettersom populasjonene er for små i hvert enkelt land for at GS skal være mulig. Dette er et relativt nytt prosjekt og har så hvitt startet opp i Norden, hvor Danmark har brukt det i ca. 2 år. I Norge er dette lagt på vent, men for at prosjektet skal utvikles raskest mulig må også Norge begynne å delta. Status Norsk Simmental V/ Bjarte Nes. Norsk simmentalforening har ca 100 medlemmer og ca 30 % er melkesimmental. I avlsplanen til norsk simmental står det at man skal ta in gode dokumenterte okser til semin, men man sliter med å finne nytt dokumentert blod. Simmental erfarer at det har blitt mye brukt av den danske seminoksen Hedtoft United og sønner og sønne-sønner av ham. Norske simmentalprodusenter ser tendenser at melkeproduksjonen hos kyrne blir dårligere. Simmental-typen endrer seg og det var mer melkesimmental i den eldre typen. Det ble også kommentert at det er dårlige bilder i oksekatalogen i Norge og at mange produsenter kjøper sæd etter å ha sett på kun bildet. Status Svensk simmental v/ Christer Svenson og Roger Mortenson. Simmental har en bra periode i Sverige. I dags dato er det 531 stambokførte simmental og dette er flest av alle rasene. Totalt antall stambokførte dyr i Sverige er 2058 stykker. En slik situasjon har simmental aldri vært i tidligere og det er meget positivt. Det er stort fortroende for simmental og på forrige auksjon ble alle avlsgodkjente okser solgt. Antall renrasige dyr synker i Sverige uansett rase, dette kan forklares av større besetninger Medl. med dyr Medl. uten dyr Sum medl Renrasete okser Renrasete hunndyr *drektige renrasete hunndyr Sum Simmentaldyr hos medlemmer Svensk fenotypetesting av okser Det testes okser på teststasjonen. Charolais har flest plasser, ca. 80 plasser. Simmental og hereford har Simmentalmagasinet nr