Møteinnkalling. 10:45 13:00 Miniseminar masseuttak pukk og grus (felles m/ fagkomite 1) Lunch blir servert underveis i seminaret

Transkript

1 ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: at: Tidsunkt: 16:30 Fagkmite 3: Næring-, miljø g kultur Ulricehamn, Rådhuset, Hkksund Prgram heldagsmøte: 08:30 10:30 Fellessamling i kmmunestyresalen m/ følgende tema Læringsutbytte uskerudbyen 10:45 13:00 Miniseminar masseuttak ukk g grus (felles m/ fagkmite 1) Lunch blir servert underveis i seminaret 13:15 edriftsbesøk Hkksund åt & Caming 14:15 edriftsbesøk g mvisning å Nøstetangen Museum 15:30 efaring PS 20/13. Leirdalsveien Hkksund (gbnr 59/22) 16:00 esisning 16:30 Ordinært møte settes - Etter rdinært fagkmitemøte vil fagkmiteen gjennmføre møte i Styringsgrua fr næringslanen Eventuelle frfall meldes til litisk sekretariat i gd tid før møtet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Ordføreren versender sakene f..m. nr. t..m. nr. til behandling. ORFØREREN I ØVRE EIKER, 28. mai 2013 Ann Sire Fjerdingstad. Majken Røsnes Skjelbred 1

2 Saksnr Innhld Lukket PS 19/13 Referatsak RS 16/13 Klage å Fylkesmannens utslistillatelse, RS 17/13 Ønske fra Rådet fr funksjnshemmede m ttalfrbud mt bråtebrann RS 18/13 Justert utleiereglement fr kultursalen ved Hkksund ungdmsskle RS 19/13 Freningen Nrden i Øvre Eiker - årsmelding RS 20/13 Juryens begrunnelse fr vinnermanuset m Hen-skatten RS 21/13 Orientering m knslidering av museene i uskerud PS 20/13 PS 21/13 Gbnr 59/22 - Søknad m mdisnering av dyrka mark til blig etter jrdlven. Saksrdfører: Adrian Tllefsen Priritering av stedsutviklingsmidler fr Fiskum Saksrdfører: Knut Kvale PS 22/13 Høringssvar fra Øvre Eiker kmmune vedrørende NOU 2013:4 Kulturutredningen Saksrdfører: Helge Chr. Aaby PS 23/13 Skatearken Lesmen. Saksrdfører: Rlf Andersen

3 PS19/13Referatsak RS16/13KlageåFylkesmannensutslistillatelse, RS17/13ØnskefraRådetfrfunksjnshemmedemttalfrbudmt bråtebrann RS18/13JustertutleiereglementfrkultursalenvedHkksundungdmsskle RS19/13FreningenNrdeniØvreEiker-årsmelding RS20/13JuryensbegrunnelsefrvinnermanusetmHen-skatten RS21/13Orienteringmknslideringavmuseeneiuskerud

4 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Anne jørg Rian Saksmae: 2011/ /2013 Arkiv: 0059/0022 Gbnr 59/22 - Søknad m mdisnering av dyrka mark til blig etter jrdlven. Saksrdfører: Adrian Tllefsen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedat 20/13 Fagkmite 3: Næring-, miljø g kultur Kmmunestyret Sakslysninger/vurderinger akgrunn Ingrid Nævra Mauland g jørn Erik Arnesen sm eier landbrukseiendmmen 59/22 søker m å få sette et blighus i nær tilknytning til eksisterende blig. Omsøkt lassering av blig (med vei g hage) vil beslaglegge kvm dyrka mark. yrka marka består av skrånende terreng med enkelte busker. Eiendmmen 59/22 er å ttalt 19 dekar hvrav 10 dekar er fulldyrka, 3 dekar er innmarksbeite g resten tun g skg. isensasjnssøknaden ble behandlet i Fagkmite sm gjrde følgende vedtak: Vedtak i Fagkmite 1: Søknaden innvilges. egrunnelse: en msøkte lassering av bligen faller naturlig inn i den eksisterende bebyggelsen g den ligger skjermet i terrenget. Plasseringen begrenser ikke mrådet fr almene natur g friluftsinteresser. Frdelene ved disensasjnen er klart større enn ulemene. Siden tiltaket beslaglegger dyrka mark, må det gså gis tillatelse etter jrdlven før det evt kan settes et hus sm msøkt. Regelverk 1. Føremål enne lva har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jrdviddene i landet med skg g fjell g alt sm høyrer til (arealressursane), kan verte brukt å den måten sm er mest gagnleg fr samfunnet g dei sm har yrket sitt i landbruket. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek msyn til at ressursane skal disnerast ut frå framtidige generasjnar sine behv. Frvaltinga av arealressursane skal vera miljøfrsvarleg g mellm anna ta msyn til vern m jrdsmnnet sm rduksjnsfaktr g ta vare å areal g kulturlandska sm grunnlag fr liv, helse g trivsel fr menneske, dyr g lanter. 1

5 9. ruk av dyrka g dyrkbar jrd yrka jrd må ikkje brukast til føremål sm ikkje tek sikte å jrdbruksrduksjn. yrkbar jrd må ikkje disnerast slik at h ikkje vert eigna til jrdbruksrduksjn i framtida. eartementet kan i særlege høve gi disensasjn dersm det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jrdbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellm anna takast msyn til gdkjende lanar etter lan- g bygningslva, drifts- eller miljømessige ulemer fr landbruket i mrådet, kulturlandskaet g det samfunnsgagnet ei mdisnering vil gi. et skal òg takast msyn til m arealet kan førast attende til jrdbruksrduksjn. et kan krevjast lagt fram alternative løysingar. Samtykke til mdisnering kan givast å slike vilkår sm er nødvendige av msyn til dei føremåla lva skal fremja. Vurdering Jrdbrukssjef Anne jørg Rian var å befaring 14. mai sammen med søker jørn Erik Arnesen. et ble diskutert frskjellige alternativer siden det msøkte tiltaket beslaglegger dyrka mark. Søker var, i tillegg til å kunne bygge sm msøkt, tatt av å ha tilgang til dyrka marka gså i fremtiden. et er landbruksmyndighetene helt enige i. Selve blighuset er å 80 kvm, men veien g at blighuset gså skal ha litt hage rundt seg, tilsier at det vil gå med rundt kvm dyrka mark. ette er mye når det ikke er behv fr bygget i landbruket. Av erfaring vet vi at slike blighus blir søkt fradelt å egen tmt etter en del år. Selv m søker ikke har tenkt å fradele, kan det kmme andre etter dem sm tenker annerledes. Omsøkt lassering vil gså strekke seg lenger ut i jrdbrukslandskaet g være mer eksnert fr jrdbruksdrifta. ette kan i fremtiden skae knflikter mellm driver g huseier. Plasseringen av bligen Rådmannen mener bligen bør lasseres i mrådet avsatt til annen jrddekt fastmark hvr eksisterende blighus ligger. På vedlagt kart er det tegnet inn t eksemler å alternativ lassering av blighuset sm er aksetabelt i frhld til landbruket g sm samtidig innfrir intensjnen i disensasjnsvedtaket gjrt i Fagkmite : - Eksemel 1: Rett syd fr adkmstveien til eiendmmen. a må bygget lasseres nær nabgrensa g veien til dyrka marka må legges mellm det nye g det eksisterende huset. et vil være ca 13 meter mellm husene. Vurdering: ette alternativet vil ikke berøre dyrka marka g husene blir samlet mest mulig. Veien til dyrka marka vil kunne måtte gå veldig nære det nye blighuset fr at det ikke skal bli fr bratt skråning mt eksisterende hus. - Eksemel 2: Lenger syd å eiendmmen, mellm eksemel 1 g msøkt lassering. ligen vil bli lassert 20 m fra eksisterende blig lenger i skråningen. Veien til blighuset g resten av landbrukseiendmmen vil gå langs eiendmsgrensa i syd/vest. Tiltaket vil ttalt beslaglegge rundt 200 kvm dyrka mark. Vurdering: Tiltaket berører ne dyrka mark, men mindre enn rinnelig søknad. ette er dyrka mark sm ligger mer i en skråning hvr det er enkelte trær. ligen vil ligge ne mer skjermet, men frtsatt være en del av bligbebyggelsen. Veien Omsøkt lassering av veien hever terrenget i syd ved bligen med inntil t meter. et blir en stigning å denne veien å rundt 20 (1:5). et er svært bratt. I landbrukssammenheng kan det bli gdkjent smmerveier sm er like bratte. Nrmalt sett vil vi ikke at veien skal være ne brattere enn (1:6). Ved å enten senke veien t meter eller å gi tillatelse til annen lassering av blighuset, vil veien kunne få en helning å 1:6. 2

6 Knklusjn I et landbruksmråde er det ikke betraktet sm særlig grunn å mdisnere dyrka mark til blighus sm det ikke er behv fr i landbruket. Rådmannen mener man skal være svært restriktive til å mdisnere dyrka mark til dette frmålet. Selv m msøkt landbrukseiendm har begrenset med ressurser, er det i et viktig landbruksmråde med flere aktive bønder. All dyrka mark er derfr viktig. Rådmannen anbefaler at det kan gis tillatelse til å mdisnere inntil 100 kvm til msøkt blighus g arkeringslass sm vist å vedlagt kart. Vedlegg 1 Gbnr 59/22 - Oversiktskart 2 Gbnr 59/22 - Flyft ver landbrukseiendmmen 3 Kart 4 Tegninger 5 Gbnr 59/22 - Kart ver andre alternative lasseringer av blighus Andre saksdkumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling et gis tillatelse til å mdisnere inntil 100 kvm til blighus g arkeringslass å landbrukseiendmmen 59/22 sm vist å vedlagt kart. egrunnelse Tiltaket vil kun beslaglegge et mindre jrdbruksareal sm ligger i skrånende terreng. et msøkte blighuset vil ligge relativt nære eksisterende blighus g resterende landbruksareal vil kunne drives rasjnelt. 3

7

8 : ; < = : > 7 6 = : 5 = < 4 = < 5 ; = : A ; # $ & ( ) $ * $, -. / ! / " = 5 6 S H M L i 1 d e f f g h i j k l m i g n $ r w s x t i x u f y k v k i t g j h z i { j m k s z j m k s j t k v l m i g t i z x { m x v t v } q n n ~ I j j m k s y { g m g t f v z t v { m x v t v > $ C ( n n k h m s g f e j k v s { s z m x j m v t v i n ~ n q G ( i $ C H ( G J H H * C & ( ( E $ ) L, C & H $ G M H $ F, ( & C * C $ ), K G H $, 0 H F & F G } n ~ n q G m $ E = q $ $ & M $ G ( & G $ ) G $ ( G & &, &, K C G ( & G K C G ) M, ( * ( * ( H & ) *,, K & K F G G 0 0 t x t x t { l m i g g t j v u k z v y k i j N i e x x f t x g v u k z v y k i j O P Q R S T R U V W X Y Z [ P \ ] Z ^ _ Z X ` U ^ a P ] h g k z z k y u s k x x { i t c w j j e t y j f z u z t i v n n 5 ( & * G, H K H H ] Q V Z V b 0

9 Situasjnskart i målestkk 1:500 Situasjnskart i målestkk 1:1000 Situasjnskart i målestkk 1: Eiendmmens Matrikkelnummer: gnr. bnr Eiendmmens adresse ygningsseksjnen i Ovre Eiker kmmune ar: /C -"O( 2 Sign. g stemel (irense krdinathestemt Grense inntil 0.5 m nyaktighel Grense inntil 2 m nyaktighet Grense inntil 4 m nyaktighet Grense darligere enn 4 m Grense fikti I lekk I I Stttemur Gjerde 16.,59/22 / Cb)! v.5\,59/15

10 Situasjnskart i målestkk 1:500 LJ situasjnskarr i målestkk 1:1000 Situasjnskart i målestkk 1: Eiendmmens Matrikkelnummer: gnr. bnr Eiendmmens adresse ygningsseksjnen i Øvre Eiker kmmune at: 16 /C 20 ( 2 Sign. g stem 1,-)vt.:, i/, 2-e> X,T1 X-0 OVRL J:lKU KOMMUNE I Grense krdinatbestemt Grense inntil 0.5 m nyaktighet Grense inntil 2 m nyaktighet Grense inntil 4 m nyaktighet Grense dårligere enn 4 m Grense fiktiv Hekk Stttemr Gjerde NY ILK3f2)MLMEPSEERKTSTERENE RØR 59/22,59/15

11 Ny blig. 1! Se situasjnslan fr byggesaken Infiltrasjnsgrat R, Innløskum Minirenseanlegg Slamavskiller Pumestasjn Nrdbyhaugen 4 Gnr. 59 bnr. 22 i Øvre Eiker kmmune - Situasns lan - Vedle rava rådgivning Jrgen Ove Myrre. usebakken 3, 3442 HyQgen. Tlf , faks Est: jrn:d;brava.n

12 --- fasade vest-nrdvest EKSIST.TERRENG.k. GULV k65,00 NAOGRENSE.k. GULV k65,00 EKSIST.TERRENG Intlex at ealutvelse Slan Kntr. fasade nrd-nrdøst Prsiekt E116 -Eneblig, Gbnr:59/22,1eirdalsveien 41,Vestfssen altakshavr jørn ErikArnesen Leirddsveien a I 3322 VESTFOSSEN Pratadaranda: Eiker lig as Varl I I 6mb.: HOKKSUNaddeikerblig.n Afie reffidlefer Hhører utlørende fr rdektes,n9e, eter bruk v dide legningene er frbud1 uten skrifffig sandykke Tegning: EIKER, at: Malastkk: Vest-nrdvestg nrd-nrdøst 1:100 Tegninanr.: 73-4

13 NAOGRENSE EKSIST. TERRENG.k. GULV k65, fasade syd-sydvest.k. GULV k65,00 EKSIST.TERRENG fasade øst-sydøst llexeteekrivelsesign KntE. 11~ E116 -Enebhg, Gbnr.59/22,leirdlsveien 41,Vestfssen Tnledmen jøm ErikAmesen LeirOcisveten VESTFOSSEN Prs ekterende: Eiker lg as Vcet 116mb.: HOKESUNltS ekelbi n Ale rellvineter Merer ffrende rstektennws kieting eke buk desetegningene uten sbet6g sarntykke ferbent EIKERg" erl: Te0d0W Syd-sydvestg øst-sydøst Målestkle 1:

14 STUE A STUE ENTRE Index at eskrivelse Sign Kntr. Prsjekt. E116 TIltakshaver - Eneblig,Gbnr:59/22,Leirdalsveien 41,Vestfssen jørn Erik Arnesen Leirdalsvelen VESTFOSSEN Prsjekterende: Eiker lig as Varl 116 rnb.: HOKKSUN rettigheter tilhører utførende fr rsjekteringen, kiering eller bruk av disse tegningene er frbudt uten skriftlig samtykke Tegning: Tverrsnitt gj. tra EIKER, at: Målestkk: 1:100 TegnIngsnr.: 73-3

15 FAIHRIVE1.18an (/) RA: 46,0 m2 SOV-3 7,7 mu SOV-4 7,7 m. 7,6 m STUE 134 rn SKYVEØRSGAREROE F11111~118an Index at eskrivelse Sign Kntr RANA 4, H--F Prsjeltt E116 - Eneblig, Gbnr:59/22,Leirdalsveien 41,Vestfssen TlItakshaver: jørn Erik Arnesen Leirdalsveien VESTFOSSEN Prsjekterende: Eiker lig as Varl HOKKSUN mb.: aal@eikerbli.n Alle rettigheter tilhører utførende fr rsjekteringen, kiering eller bruk av disse tegningene er frbudt uten skriftlig samtykke Tegning: Plan 2. etasje EIKEr-st, at: Målestkk: 1:100 TegnIngsnr.: 73-2

16 , 1 L.n OVERY 4.41 YA: 92,5 m2 RA: 79,3 m2 I _ 4.8 rv? 1 OvsJ LeLi intre 13,5 m STUE/yØKKEN 49,1 rn Index at eskrivelse Sign Kntr. Prsjeld E116 - Eneblig, Gbnr:59/22,Leirdalsveien 41,Vestfssen TIltakshaver jørn Erik Arnesen Leirdalsveien VESTFOSSEN PrsJekterende: Eiker lig as Varl HOKKSUN Alle rettigheter tilhører utførende fr rsjekteringen, kiering at: eller bruk av disse tegningene er frbudt uten skriftlig samtykke TegnIng: Plan 1. etasje mb.: aal@eikerbli.n EIKER, Målestkk: 1:100 TegnIngsnr.: 73-1

17

18 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Mrten Lauvbu Saksmae: 2013/ /2013 Arkiv: 223 Priritering av stedsutviklingsmidler fr Fiskum Saksrdfører: Knut Kvale Utvalgssaksnr Utvalg Møtedat 21/13 Fagkmite 3: Næring-, miljø g kultur Kmmunestyret Sakslysninger/vurderinger Grendeutvalget å Fiskum leder an i et svært aktivt stedsutviklingsarbeid å stedet. Reresentanter fr grendeutvalget resenterte resultater g status fr arbeidet å de ulike innsatsmrådene i fagkmite 3 sitt møte Presentasjnen er lagt ut å litisk fellesmråde. Kmmunestyret bevilget i budsjettet 1 mill. kr fr 2013 til stedsutviklingsarbeidet å Fiskum (rsjekt 6011 Stedsutvikling i kmmunen). I brev fremmer Grendeutvalget frslag m disnering av midlene fr 2013, jf vedlegg. Frrsjektet med lanlegging av flerbrukshall g disnering av mrådet rundt sklen freslås riritert med kr. Rådmannen har gd dialg med Grendeutvalget m dette arbeidet. Rådmannen mener det er riktig å sluttføre frrsjektet slik Grendeutvalget har lanlagt. et er riktig gså ut fra flere hensyn, selv m det ikke er gjrt nen beslutning m bygging av en hall. Planlegging g utfrming av Miljøgate frhlder seg til signaler fra Statens vegvesen m at etterbruksmidler fr arbu sentrum vil være en del av rsjektet med nedføringsveien. ette arbeidet er gså viktig fr lanleggingen av ny butikk g trg. Grendeutvalget freslår at det settes av kr til dette arbeidet. Rådmannen vurderer det sm en riktig riritering å legge ned ressurser i lanlegging slik at en er gdt frberedt når Statens vegvesen er klar fr å sette i gang arbeidet. Sti g tilrettelegging langs Fiskumelva har vært en hvedriritering gjennm flere år. et har vært jbbet aktivt fr å få fram en sti helt ned til vannet, evt kmbinert med brygge. et har vært vanskelig å finne en løsning sm gså ivaretar vernehensyn. et er nå en gd dialg m løsning, g Grendeutvalget ønsker å sette av kr til dette rsjektet. Rådmannen støtter denne vurderingen. et har vært aktivt arbeid fra mange fr å finne en tilfredsstillende løsning fr skytebanen, sm ligger nært mt sentrum g bligbebyggelse. Grendeutvalget freslår derfr å delta i et sleiselag fr ønsket støyskjerming. Skytterlaget g utbygger i Prestegårdsskgen (Olysningsvesenets fnd) deltar i sleiselaget. Skytterlaget vil utføre et betydelig dugnadsarbeid. Grendeutvalget freslår kr til frmålet. Rådmannen støtter dette frslaget. Rådmannens vurdering er at Grendeutvalget å Fiskum arbeidet målrettet g rfesjnelt med rsjektene. et er en gd dialg med kmmunen, g det fattes å være bred tilslutning i bygda fr det arbeidet g de ririteringene sm Grendeutvalget arbeider etter. 1

19 Vedlegg 1 Priritering av Fiskum stedsutviklingsmidler 2013 Andre saksdkumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Kmmunestyrets bevilgning å 1 mill kr til stedsutvikling å Fiskum fr 2013 disneres til rsjektene frrsjekt flerbrukshall mv, miljøgate, sti Fiskumelva g støyskjerming fr skytebanen, sm freslått av Fiskum grendeutvalg. egrunnelse et er strt engasjement g faglig gd kvalitet i arbeidet sm grendeutvalget er ådriver fr. et er gd tilslutning i bygda til de ririteringene sm Grendeutvalget gjør. evilgningen fra Øvre Eiker kmmune utløser vesentlige bidrag fra andre, g gir bygda mulighet fr å bidra gjennm dugnadsarbeid. 2

20 IFISKUM GRENEUTVALG Fiskum Grendeutvalg Fiskum 20 mai 2013 Øvre Eiker Kmmune Kmmunesjef, Mrten Lauvbu Vedr.: riritering av Fiskumsstedsutviklingsmidler 2013 Sm avtalt r mail 18 mai sender vi vårt frslag til riritering av stedsutviklingsmidler. Vi behandlet ririteringen i Grendeutvalgets styremøte 7 mai g det ble enstemmig vedtatt. ruken av årets stedsutviklingsmidler å 1 mill ønsker vi å riritere følgende: Midler flerbrukshuset trenger fr å fullføre frrsjektet g sende inn nødvendige søknader Miljøgata, design g rsjektering Fiskumelva, sti g utsiktsunkt i vannkanten Støydeming i regi av skytterlaget Vi stiller gjerne g resenterer lanene. Hilsen Fiskum Grendeutvalg Jarle Gjøsæther leder

21 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Lidia Ivanva Myhre Saksmae: 2013/ /2013 Arkiv: C00 Høringssvar fra Øvre Eiker kmmune vedrørende NOU 2013:4 Kulturutredningen Saksrdfører: Helge Chr. Aaby Utvalgssaksnr Utvalg Møtedat 22/13 Fagkmite 3: Næring-, miljø g kultur Kmmunestyret Sakslysninger/vurderinger Kulturdeartementet har sendt å høring NOU 2013:4 Kulturutredningen Utredningen er utarbeidet av et utvalg sm ble nevnt ved kngelig reslusjn 18. mars 2011 g avleverte sin utredning 4. mars Høringsdkumentet er sendt til et strt utvalg av instanser g rganisasjner, samt alle nrske kmmuner g fylkeskmmuner g kan leses i sin helhet å Kulturutredningen er et resultat av t års arbeid g er et mfattende dkument å ver 300 sider. Saken sm nå legges fram fr kmmunestyret, vil fkusere å hvedutfrdringene, samt knklusjnene g tilrådningene utvalget har gjrt. ette fr å gi kmmunestyret et bilde av utredningens betydning fr videreutviklingen av kultursektren g kulturlivet i kmmunen. Høringssvaret fra ØEK skal sendes Kulturdeartementet innen 1. juli Krt histrikk Våren 2004 resenterte de rød-grønne artiene et 15 unkters dkument fr sin kulturlitikk, under navnet Kulturløftet. I nvember 2006 la regjeringen Stltenberg fram en tilleggsrsisjn til statsbudsjettet sm blant annet mfattet endringsfrslag knyttet til Kulturløftet. Med denne tilleggsrsisjnen var Kulturløftet iverksatt. Satsingen var ikke avgrenset til én strtingseride, g før valget 2009 ble Kulturløftet II lagt fram. Årene etter 2005 har vært en eksansiv eride i nrsk kulturlitikk med str vekt å å styrke rammevilkårene, men det har vært lagt liten vekt å mer vergriende analyser av de mål, virkemidler g tiltak sm har vkst frem de siste årene. I liten grad har det vært undersøkt hvilken effekt rdninger g tiltak har hatt fr kulturlivet g samfunnet sm helhet. I mars 2011 nedsatte regjeringen et utvalg sm skulle vurdere Kulturløftets mål, virkemidler g arbeidsfrmer g gi anbefalinger m videreutviklingen av kulturlitikken å statlig, fylkes- g kmmunalt nivå. Navnet Kulturutredningen 2014 hensiller å at det er dette året Kulturløftet skal være innfridd. I 2014 er det gså t hundre år siden Nrge fikk sin grunnlv. Utvalget har i sitt arbeid vært tatt av denne histriske begivenheten, g av betydningen verdiene sm er nedfelt i Grunnlven demkrati, rettstat, menneskerettigheter har hatt fr kulturlitikken sm har blitt ført i Nrge fra 1814 g fram til i dag. Utvalget ser det sm avgjørende at kulturlitikken bygger under disse verdiene gså i fremtiden. Terrrhandlingene i Osl g å Utøya 22. juli 2011 har gså virket inn å utvalgets arbeid g vurderinger g bidratt til å rege de synsunktene å ytringsfrihet g kulturelt fellesska sm utvalget gir uttrykk fr. Utvalget fremhever betydningen av en kulturlitikk sm aktivt bidrar til et mangfldig g inkluderende kulturliv, g samtidig sikrer videreutviklingen av samlende g delte referanserammer innenfr et nasjnalt fellesska. Utvalgets mandat Utvalget har utredet utviklingen i nrsk kulturlitikk med hvedvekt å eriden etter 2005 g gitt sin vurdering av de viktigste utfrdringene kulturlitikken står verfr i årene fremver. e har fretatt en bred analyse g freslått tiltak å en rekke mråder innenfr kultursektren. Utvalget ble bedt m å vurdere det frivillige kulturlivet sm en del av kulturlitikken. Klare grenser mellm kulturlivet g idretts- g mediemrådet skulle identifiseres, uten at det skulle fretas en full gjennmgang av sistnevnte mråder. 1

22 Utredningens hvedlinjer Utredningens el I: Histrisk bakgrunn eker bla å at kulturlitikken i Nrge har siden 1814 dreid seg m å bygge landet sm en kulturnasjn. Når tanken m å fremme en nrsk enhetskultur erstattes av ønsket m å fremme kulturelt mangfld kan man sørre m begreet kulturnasjn har mistet sin kulturlitiske relevans. Hvis man med kulturnasjn mener et snevert register av nrske kulturuttrykk, er svaret å dette sørsmålet, ja. Men kulturnasjn kan gså frstås å en mer dynamisk måte, sm en byggingsgave sm aldri kan ferdigstilles. Etter utvalgets fatning viser kulturnasjn til det kulturlitiske ansvaret vi har verfr kmmende generasjner fr å ta vare å g stadig utvide mangfldet av uttrykksfrmer i kulturlivet. el II: Kulturlitikkens berettigelse beskriver 4 hvedasekter i kulturlitikken: Kultur, ytringskultur g det kulturlitiske kulturbegreet (ka.6); Kultur sm samfunnsskaende kraft(ka.7); Kulturliv g samfunnsutvikling(ka.8); emkrati, rettferdighet, mangfld(ka.9). el III: Kulturlitikken etter 2005 mfatter statlig kulturlitikk(ka.11) g kmmunal- g fylkeskmmunal kulturlitikk(ka12). el IV: Kulturlitikken etter 2014 diskuterer funnet fra analysen g eker å utfrdringene i videreutvikling av kulturlitikken. ette berører i str grad kmmunale kulturinstitusjner sm biblitek g kulturskle, samt fritidsklubber g frivillig kulturliv. el V: Tilrådinger sesifiserer knkrete tiltak fr videreutvikling av kultursektren. Videre skal vi se nærmere å el III, IV g V. el III: Kulturlitikken etter 2005 A) Statlig kulturlitikk Etter Kulturløftet ble innført har de statlige bevilgningene økt g nesten innfridd målet til Kulturløftet m at 1 av statsbudsjettet skal gå til kultur innen Områder sm musikk, scenekunst g frivillighet, har vkst i denne eriden. Frivilligheten har gått fra å være et av de minste budsjettmrådene i den statlige kulturlitikken før 2005, til å bli det nest største. Arkiv mrådet har hatt en middels økning, mens museumslitikken har gjennmgått en knslideringsrsess sm ikke er evaluert. Når det gjelder bevilgninger til sråk-, litteratur- g biblitekfrmål, frdeles disse i hved sak til de statlige institusjnene sm Nasjnalbibliteket, Sråkrådet m.fl. Etter utvalgets mening er det behv fr å utvikle en digital infrastruktur fr flkebiblitekene. Her er utvalget klar å at ambisjnsnivået har vært fr lavt. Knklusjnen m den statlige kulturlitikken etter 2005, er at det fregår en rfesjnalisering g kvalitetsheving å de fleste av kulturfeltene. Samtidig ser man klart at det har skjedd lite i kulturløfteriden i retning av å utvikle rdninger g metder fr systematisk følging av kvalitetsmålet i kulturlitikken. ette er en av de strukturelle utfrdringene utvalget mener kulturlitikken må håndtere fr å være bærekraftig. ) Kmmunal g fylkeskmmunal kulturlitikk Kmmunene er den største kilden til ffentlig finansiering av kulturvirksmhet i Nrge. en kmmunale kultursektren er i mindre grad enn øvrige sektrer mfattet av nasjnale standarder g rettighetskrav. ette bidrar til at kultursektren kan få reg av å være en salderingssektr i den kmmunale budsjettkamen. Flkebibliteket. Utvalget mener at flkebiblitekene er den lkale budsjettaeren i tiden etter I biblitekutredningen vektlegges det at flkebibliteket skal utvikles sm en møtelass g frmidlingssted. I dag har mange flkebiblitek lkaler sm ikke egner seg til å løse gavene. En gradering av flkebiblitekene slik at de kan fylle rllen sm frmidlingsarena g møtelass, krever en betydelig større ressursinnsats enn i dag. Fr at flkebiblitekene skal kunne fylle denne rllen, kreves det gså at det utvikles digitale fellesløsninger g mulighet fr utlån av e-bøker. Kultursklen. Etter avviklingen av det øremerkede statlige tilskuddet til kultursklene har det stått betydelige ulikheter mellm kmmunene når det gjelder freldrebetaling g søskenmderasjn. et fins unntak, men fram til i dag har kultursklene generelt sett ikke vært i stand til å fylle målet m at alle barn sm ønsker det, skal få et kulturskletilbud. Også å dette mrådet trengs det et ressursløft. Fritidsklubbene har lenge vært en salderingsst i kmmunene. Nen fritidsklubber har karakter av væresteder, mens andre snarere svarer til betegnelsen kulturhus fr ungdm. Utvalget finner det åtagelig at det ikke har blitt lagt større vekt å å styrke disse arenaene. et frivillige kulturlivet. Utvalget understreker viktigheten av at det finnes rfesjnelle kunstnere i det lkale kulturlivet g at levevilkårene fr kunstnerne må bedres. Samsillet mellm frivillig g rfesjnelt kulturliv er et viktig grunnlag fr blmstringen av kulturlivet i kmmunene. 2

23 el IV: Kulturlitikk etter 2014 Trykket i kulturlitikken etter 2005 har ligget å å bygge den kulturelle infrastrukturen i samfunnet. I kulturlitikken etter 2014, g Kulturløftet III, bør trykket ligge å innhldet i disse infrastrukturene. Utvalget er tatt av at det må legges til rette fr utvikling av sterke kulturinstitusjner i Nrge. et nåværende mål- g resultatstyringssystemet bør erstattes av en eierstyring basert å en tydeliggjøring av kulturinstitusjnens samfunnsdrag. et krever en avklaring av hvilke kunstneriske g faglige frmål kulturinstitusjnene skal ha, hvem de skal være til fr g hvilken rlle de skal ha i frhld til det øvrige kulturlivet. Med bakgrunn i nylige undersøkelser av utviklingen av det lkale kulturlivet, mener utvalget at det er behv fr et lkalt kulturløft. ette gjelder i særlig grad de kmmunale kulturinstitusjnene sm biblitek g kulturskle, altså det sm utvalget kaller den kulturelle grunnmuren. Med den kulturelle grunnmuren siktes det til den kulturelle infrastrukturen sm gir hele beflkningen tilgang til kunst- g kulturfaglig kmetanse, deltakelse g levelse. Utvalget anser kunst- g kulturfag i læringen, kmmunalt g frivillig fritidstilbud g lkalsamfunnets kulturelle arenaer sm hjørnesteiner i den kulturelle grunnmuren. Etter utvalgets fatning må Kulturløftet III ha frm av et løft fr den kulturelle grunnmuren i det lkale kulturlivet. Samtidig må det etableres en større sammenheng i kulturlitikken mellm de ulike frvaltningsnivåene. En hvedutfrdring med å bruke den lkale grunnmuren sm innfallsvinkel til et nytt kulturløft har å gjøre med at den kulturelle infrastrukturen er reget av ulikt eierska, ulike styringsmekanismer, ulike målsettinger g ulike finansieringsrdninger g muligheter. Utvalget ser det derfr sm avgjørende fr et lkalt kulturløft at det iverksettes tiltak sm styrker samrdningen mellm de ffentlige frvaltningsnivåene g samsillet mellm ffentlige, rivate g frivillige aktører. Samrdningsbehvet er særlig åtrengende frvaltningsnivåene imellm. iblitek. iblitekene er en unik lkal kulturarena frdi de med sitt lavterskeltilbud er et samlingssted fr bredde g dybde i de fleste kulturlitiske betydninger. e er verksted fr den sm søker infrmasjn, de er kunnskas- g levelsesreservarer fr lesere, utfrskere g debattanter, de er frmidlingssted fr frfattere, versettere g i økende grad fr alle kulturutøvere. Utvalget mener det er åkrevd med en betydelig økning av både den kmmunale g den statlige ressursinnsatsen rettet mt flkebiblitekene. Når det gjelder utviklingen av en digital infrastruktur g e-bkutlån, mener utvalget at Kulturdeartementet må ta et større ansvar g sikre dette arbeidet. Kulturskle. e kmmunale kultursklene er av uvurderlig betydning fr kulturaktivitetene g kulturarbeidet. e er blant de viktigste lkale ytringskulturarenaer g et av kulturlitikkens viktigste verktøy i arbeidet med å styrke kulturens egenverdi. e er institusjner fr rekruttering av utøvere g ublikummere til kunst- g kulturfagene g en viktig arbeidslass fr rfesjnelle kunstnere. Utvalget mener at kultursklens kjernegaver sm lkalt ressurssenter fr kunstfaglig grunnutdanning g frdyning, levelse g frmidling, styrkes av en rganisatrisk lassering i kultursektren. Organiseringen er fullt g helt til kmmunen, men det er grunn til å mene at det har visse knsekvenser fr utviklingen av kultursklens rfil m den er lagt til sklesektren eller kultursektren. Utvalget anbefaler at det samtidig sm aragraf 13-6 i læringslven flyttes til kulturlven, fretas en endring slik at det blir anledning til å knytte en frskrift til den. Fritidsklubber. Utvalget mener det bør vurderes å flytte det nasjnale fagansvaret fr barne- g ungdmsrganisasjner g fritidsklubber fra arne-, likestillings- g inkluderingsdeartementet til Kulturdeartementet. Frivillig kulturliv. Utvalget mener det er viktig at den frivillige kulturaktiviteten styrkes gjennm tillitsbaserte støtterdninger g gjennm tilgang til rfesjnell instruksjn. el V: Kulturutredningens tilrådinger I ka.16 Osummering g tilrådinger, ekes det å en rekke anbefalinger. e nasjnale mål fr kulturlitikken bør være: demkrati, rettferdighet g mangfld. Ytringskultur bør være kulturlitikkens ansvarsmråde. ette mfatter virksmheter g aktiviteter knyttet til materiell g immateriell kulturarv, sm museer, biblitek, arkiv, samt kunstnerisk virksmhet i vid frstand, dvs. det sm mfattes av begreene rfesjnell kunst, rfesjnelle g frivillige kulturvirksmheter. Videre ekes det å behvet fr et lkalt kulturløft sm styrker den kulturelle grunnmuren- biblitek, kulturskle g fritidsklubber. et ekes å ulike aktører g mråder i kulturlivet sm utvalget mener bør styrkes juridisk, rganisatrisk g/eller øknmisk. 3

24 I frhld til lvgivning g sektransvar knkretiseres tilrådingene sm følger: A) Kulturlitikkens sektransvar Ansvaret fr kultursklene bør verføres fra Kunnskasdeartementet til Kulturdeartementet (jf. ka.15) Kirkeavdelingen i Frnyings-, administrasjns- g kirkedeartementet bør verføres til Kulturdeartementet (jf. ka.15) et bør vurderes m ansvaret fr de frivillige barne- g ungdmsrganisasjnene skal flyttes fra arne-, likestillings- g inkluderingsdeartementet til Kulturdeartementet(jf. ka.11) et bør vurderes m ansvaret fr fritidsklubbene skal flyttes fra arne-, likestillings- g inkluderingsdeartementet til Kulturdeartementet(jf. ka.12 g 15) et bør vurderes m ansvaret fr kulturminnevernet bør flyttes fra Miljøverndeartementet til Kulturdeartementet(jf. ka.11) ) Kulturlitikkens lvgrunnlag Sm en knsekvens av vennevnte vurderinger g frslag mener utvalget det er nødvendig å styrke lvgrunnlaget fr kulturlitikken å flere av dens virkemråder. Utvalget freslår derfr: at kulturlven utstyres med bestemmelser sm gjør den til et aktivt verktøy g sm gir kmmuner g fylkeskmmuner ansvar fr å utvikle lanstrategier å kulturmrådet(jf. ka.12) at kultur tas inn i Plan- g bygningslven å linje med flkehelse sm en knsekvens av at ansvaret fr kultursklen flyttes til Kulturdeartementet, at læringslven endres, g at kulturlven utstyres med bestemmelser tilsvarende 13-6 i læringslven(jf. ka.15) at vksenlæringslven 7 suleres med en bestemmelse m kmmunalt ansvar fr behvsrøvd lager Rådmannens vurdering Kulturutredningen 2014 eker å viktige funn i kultursektrens eksistens g arbeid i eriden etter 2005, ne kultursektren i kmmunen kjenner seg igjen i. Utvalget legger frem sine anbefalinger fr arbeidet videre. ette berører gså ØEK g utviklingen av kultursektren g kulturlivet lkalt. Utredningen er sendt Fagfrbundet, Utdanningsfrbundet g iblitekarfrbundet i ØEK. et er mttatt uttalelser fra Fagfrbundet g Utdanningsfrbundet sm vedlegges saken. Nrsk kulturfrum (NOKU) har sendt sitt frslag til høringsuttalelse m Kulturutredningen til alle medlemskmmuner. Sm medlemskmmune har ØEK deltatt i arbeidet g diskusjnene sm danner grunnlag fr høringsuttalelsen fra NOKU. (Mer inf m NOKU: ) Rådmannen anbefaler at Øvre Eiker kmmune slutter seg til høringsuttalelsen fra NOKU i sin helhet, g støtter med dette gjennmgående utvalgets anbefalinger i Kulturutredningen Høringsuttalelsen fra NOKU vedlegges i saken. et gjøres merksm å at høringsuttalelsen fra NOKU legges frem g vedtas med eventuelle endringer å NOKU landsmøte 5. juni Høringsuttalelsen fra ØEK må derfr sendes Kulturdeartementet etter at NOKU landsmøte er gjennmført. Vedlegg 1 Høringsbrev Kulturutredningen Høring Kulturutredningen Innsill fra Utdanningsfrbundet 4 Innsill fra Fagfrbundet 5 Høringsuttalelse - Kulturutredningen 2014 Andre saksdkumenter (ikke vedlagt) NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014: Rådmannens anbefaling Følgende uttalelse fra Øvre Eiker kmmune sendes Kulturdeartementet innen fristen 1. juli 2013: 4

25 Øvre Eiker kmmune slutter seg til høringsuttalelsen fra Nrsk kulturfrum i sin helhet g støtter med dette gjennmgående utvalgets anbefalinger i NOU 2013:4 Kulturutredningen egrunnelse Kulturutredningen 2014 gir et viktig grunnlag fr videreutvikling av den nasjnale, reginale g lkale kulturlitikken. ette berører gså vår kmmune sm i de siste årene har satt sterkt fkus å kulturutvikling. ØEK er medlem av Nrsk kulturfrum g har, sammen med kulturledelsen fra øvrige kmmuner, vært med i arbeidet sm danner grunnlaget fr uttalelsen fra Nrsk kulturfrum til Kulturutredningen

26

27

28 ØVRE EIKER KOMMUNE Kulturseksjnen Saksbeh.: Lidia Ivanva Myhre Tlf.: eres ref: «REF» Vår ref: 2013/ /2013 at: «MOTTAKERNAVN» «KONTAKT» «ARESSE» «UTLANSARESSE» «POSTNR» «POSTSTE» Høring Kulturutredningen 2014 Invitasjn til høringsuttalelse vedrørende NOU2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturdeartementet har sendt NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 å høring. Utredningen er utarbeidet av et utvalg sm ble nevnt ved kngelig reslusjn 18. mars 2011 g ble avlevert Kulturdeartementet 4. mars Høringsdkumentet er sendt til et strt utvalg av instanser g rganisasjner, samt alle nrske kmmuner g fylkeskmmuner, g kan leses i sin helhet å Kulturutredningen er et resultat av t års arbeid g er resentert i et mfattende dkument å ver 300 sider. En sak vil legges fram fr Kmmunestyret før smmeren. Saken vil fkusere å knklusjnene g tilrådningene utredningsutvalget har gjrt. Øvre Eiker kmmune skal sende sitt høringssvar til Kulturdeartementet innen 1. juli I denne frbindelsen ber jeg m at fagfreningene kmmer med sin uttalelse i frhld til utredningen, slik at den litiske saken sm legges frem tar med seg deres innsill. Frist fr tilbakemelding er 1.mai Innsill sendes til st@vre-eiker.kmmune.n v/kultursjefen. En fysisk utgave av utredningen vil bli send til dere r st. Med hilsen Lidia Ivanva Myhre kultursjef Pstadresse: Pstbks 76, 3300 Hkksund Telefn: ankgir: esøksadresse: Telefaks: Org.nr: E-st: Pst@vre-eiker.kmmune.n ankgir skatt: Hjemmeside:

29 file://c:\ehrte\pfcprc\ephorte\279998_fix.html Side 1 av Fra: Myhre, Lidia[Lidia.Myhre@Ovre-Eiker.Kmmune.n] at: :09:51 Til: st Tittel: VS: Høring til Kulturutredningen 2014 Hei! er m at dette jurnalføres i sak 2013/2503 Kulturutredningen 2014, sm innsill fra Utdanningsfrbundet. Vennlig hilsen / est regards Øvre Eiker kmmune Lidia Ivanva Myhre kultursjef Telefn: Mbil: Fax: lidia.myhre@vre-eiker.kmmune.n Web: Fra: Mette-Lund, Cicilie Sendt: 7. mai :42 Til: Myhre, Lidia Emne: Høring til Kulturutredningen 2014 Hei! Er sykemeldt 50, men snakket med Knut sm sa vi hadde litt mer tid! Her er innsill fra Utdanningsfrbundet! 1. Vi mener Musikk g kulturskle skal ligge under kunnskasdeartementet g dermed læringslven. ette frdi det er der læring hører hjemme g kan bli best ivaretatt. 2. Vi støtter utvalgets mening m at det bør være øremerket midler til kulturløft i en tidsbegrenset eride: *Flkebiblitekene (Særlig med tanke å datering av digitale medier g økning av brukere fra minritets gruer.) I Øvre Eiker er t filialer lagt ned i det siste. *Kultursklene *Innføring av dirigentlønnsrdning *Øvings g fremføringslkaler i det lkale kulturliv. *Alle aktiviteter i vksenlæringen bør ligge under kunnskasdeartementet g dermed læringslven

30 Fagfrbundet Øvre Eiker sin høringsuttalelse Kulturutredningen 2014 Fagfrbundet Øvre Eiker har hatt NOU Kulturutredningen 2014 til gjennmlesing. Et meget mfattende g sennende dkument. ette mfatter alle sider av kultur g kulturbegreet fra A til Å. Et viktig dkument fr enhver kmmune sm er tatt av kultur g sm ser viktigheten av kultur, gså i lkal sammenheng. Fagfrbundet Øvre Eiker er svært frnøyd med at litikerne i Øvre Eiker kmmune, trss trange kmmunebudsjetter, ser seg i stand til å bevilge enger slik at vi kan retthlde et rimelig gdt kulturtilbud i vår kmmune. et at vi har et rimelig gdt kulturtilbud skyldes gså et meget aktivt lag g freningsliv, g ikke minst dyktige medarbeidere i kulturseksjnen. En sak sm Kulturutredningen 2014 berører er viktigheten av samrdning g en enhetlig ledelse av kulturtilbud i en kmmune. ette fr å sikre et bredt g mangfldig tilbud til innbyggere i alle aldere med frskjellige interesser. Her mener vi at Øvre Eiker kmmune bør se en gang til å at musikk g kultursklen administreres av skle g barnehageseksjnen. Vi har fr øvrig gså hatt Nrsk Kulturfrum sin høringsuttalelse til gjennmlesing. enne slutter vi ss fullt ut til. Hkksund 23. mai 2013 Fr Fagfrbundet Øvre Eiker Knut Sjulsen HTV / leder

31 Nrsk kulturfrums frslag til høringsuttalelse: Kulturutredningen Høringsuttalelse Innledning Nrsk kulturfrum er frnøyd med at det settes så sterkt fkus å behvet fr et lkalt kulturløft. Nrsk kulturfrum har jbbet lenge fr et sterkere engasjement i g fr lkalt kulturliv g lkalt kulturutviklingsarbeid. Nrsk kulturfrum er enig med utvalget i at en av de største utfrdringene i den nasjnale kulturlitikken er å bygge g sikre den kulturelle grunnmuren. Nrsk kulturfrum støtter gså behvet fr å gi kulturlitikken en samfunnsmessig frankring, der kultur er en viktig del av demkratiets infrastruktur. I dette ligger gså et behv fr å utvikle systemer fr kvalitetsheving g kvalitetssikring av kultursektren. Nrsk kulturfrum vil berømme rarten g utvalgets arbeid. Rarten er velskrevet g edaggisk bygd g framstår sm en slid gjennmgang av både kulturlitikken g kulturløftet 1 g 2. Utredningen eker å at kulturlitikken i Nrge i vesentlig grad uttrykkes gjennm bruken av øknmiske virkemidler. Nrsk kulturfrum er langt å vei enig i dette g vil i tillegg åeke at de øknmiske virkemidlene gså legger føringer fr hvrdan kulturlivet innrettes g rganiseres. Prsjektstøtte, institusjns- g rganisasjnsstøtte har i str grad bidratt til å ta fkuset brt fra helhetlige g langsiktige rblemstillinger. enne utviklingen har gså bidratt til at kulturlven, sm nett vektlegger helhetlige g langsiktige strategier, ikke har fått den gjennmslagskraften sm lven frtjener. Utvalget åeker gså kmmunenes rlle sm en str g viktig kilde til finansiering av kulturvirksmhet. ette å trss av at kultursektren i mange kmmuner budsjettmessig nedririteres. Nrsk kulturfrum har gjennm mange år åekt det rblematiske i at den kmmunale kulturfrvaltningen mange steder er bygget ned eller lagt sammen med andre sektrer, uten å ta vare å det vi kan kalle kulturfaglig tilrettelegger- g utviklerkmetanse. Utvalget sier i rarten at:..nedririteringen av den kulturelle grunnmuren faller sammen med nedbyggingen av den litiske g administrative rganiseringen av den kmmunale kultursektren. Med færre reresentanter fr kultursektren å høyt nivå i kmmuneadministrasjnen ser det ut til å bli vanskeligere å få gehør fr kultursektrens interesser g behv. ette bidrar i sin tur til tendensen til at kulturfeltet i økende grad blir sett å sm et asekt ved andre litikkfelt g i mindre grad frstått sm et selvstendig virksmhetsmråde i kmmunene. Nrsk kulturfrum er tatt av kultursektren sm et fagmråde sm å lik linje med andre sektrer har krav til fagkmetanse både fr verrdnet tilrettelegging, kulturutvikling, kulturlæring, kulturutøvelse g kulturfrmidling. iblitek, kulturskle, fritidsklubber g den frivillige kulturaktiviteten i kmmunene har i liten grad fått del i midlene fra kulturløftet 1 g 2. Vi vil i denne sammenheng åeke at ffentlig, frivillig g rivat kulturvirksmhet i dag er tett sammenvevet g gjensidig avhengig av hverandre. Vi vet at det frivillige kulturlivet i mange kmmuner er en frutsetning fr at det i det hele tatt finnes et kulturtilbud. Samtidig vet vi at både ffentlig g frivillig kulturaktivitet er avhengig av samarbeid med rfesjnelle kunstnere g kulturarbeidere. Nrsk kulturfrum støtter utvalgets anbefaling av et lkalt kulturløft. Nrsk kulturfrums anbefalinger fr videre følging Tid fr et lkalt kulturløft Nrsk kulturfrum er svært glad fr ersektivene g tyngden i denne delen av utredningen. Utvalgets knklusjner faller langt å vei sammen med Nrsk kulturfrum erfaringer. Vi er gså tilfreds med avgrensningen fr kulturmrådet sm sådan.

32 et er behv fr et lkalt kulturløft der kultur bygges g utvikles i et nedenfra g ersektiv. Nrsk kulturfrum ønsker i denne sammenheng at nasjnale mål g visjner i større grad enn hittil frankres i g samrdnes med lkale laner g strategier fr kulturfeltet. en kulturelle grunnmuren må frsterkes g sikres. ette krever en helhetlig tilnærming, et bredt fkus der både ffentlige, frivillige g rivate ressurser g den helhetlige kmetansen tas med i kartlegging, lanlegging g utvikling. et er i dag fr lite samarbeid mellm ffentlige, frivillige g rivate aktører. et er gjennmgående gså lite kunnska m hverandre å tvers av ulike tiltak g aktører. Nrsk kulturfrum støtter utvalgets anbefaling m tidsavgrenset øremerking til deler av den kulturelle grunnmuren. I tillegg til øremerkede midler trengs kmetanse fr samrdning, samhandling g tilrettelegging, det Nrsk kulturfrum kaller kulturfaglig tilrettelegger- g utviklerkmetanse. en lkale infrastrukturen i frm av egnede lkaler g tilgjengelig kmetanse må fkuseres g styrkes vesentlig. Kulturarenaer må få samme mdell fr finansiering sm idrettsarenaer. I denne sammenheng bør det etableres rutiner fr kartlegging av lkaler sm brukes til kultur. Slike kartlegginger bør følges av en tiltaks- g finansieringslan fr gradering, mbygging g eventuelle nybygg. ette vil både lkalt g nasjnalt synliggjøre ettersleet fr bygging av egnede arenaer å lik linje med idretten. et må etableres egnede lkaler fr innøving, utøving g frmidling fr hele kulturfeltet. Ved bygging/mbygging av sklelkaler må behvet fr kulturlkaler vurderes g innasses slik at det både tjener behvet fr egnede lkaler til kulturlæring g egnede lkaler fr kulturlivet gså etter skletid. Kultursklens behv fr lkaler bør gså vurderes i slike sammenhenger. Utvalget freslår at det etableres en dirigentlønnsrdning sm skal bygges ut til en instruktørrdning. Nrsk kulturfrum mener en slik rdning kan bygges ut sm instruktørrdning helt fra starten. Fr kultursklene vil innføring av en helhetlig rdning helt fra starten åne muligheter fr både større g flere stillinger. ette bør i tillegg knyttes mt vksenlæring innenfr frivillige kulturrganisasjner, g mt rivate kunstnere g kulturarbeidere. Gjennm en slik verrdnet satsing kan kanskje kultursklene bli det kulturedaggiske kmetansesenteret sm det har vært snakket m i mange år. ærekraftig kunstnerlitikk står sm eget unkt i utredningen. Nrsk kulturfrum mener dette gså er relevant fr et lkalt kulturløft. Et lkalt kulturløft frutsetter fkus å både ffentlige, frivillige g rivate aktører. Kunstnere er i dag kblet til alle disse tre sektrene, gjerne samtidig i ulike frmer fr det vi kan kalle mangesysleri. En ansatt ved kultursklen har gjerne engasjement fr det frivillige kulturlivet g er gjerne selvstendig næringsdrivende. en ffentlige delen av dette kan være avgjørende fr at kunstnere bsetter seg i en kmmune/regin, g gjennm det blir en ressurs fr det lkale g reginale kulturlivet. Kulturelt innhld g kunstnerisk kvalitet knyttet til samfinansierte institusjner, er gså avgjørende fr et lkalt kulturløft. e lkale g reginale kulturinstitusjnene er verdifulle institusjner både mht det faktiske kulturtilbudet, men gså mht tilgjengelig kulturfaglig kmetanse å et bredt sekter av fagmråder. et ligger nen utfrdringer, men gså stre muligheter i tettere samarbeid mellm samfinansierte institusjner g lkale g reginale aktører innenfr både ffentlig g frivillig sektr Øvrige anbefalinger Nasjnale mål fr kulturlitikken Nrsk kulturfrum støtter utvalgets åeking av at å styrke den kulturelle infrastrukturen er å styrke demkratiet. Vi er videre enig med utvalgets fkus å rettferdighet g mangfld Nrsk kulturfrum mener de nasjnale målene fr kulturlitikken i tillegg må ha fkus å kultur sm mål i seg selv, ikke sm virkemiddel fr å nå andre litikkmråder. I dette ligger et sterkere fkus å livskvalitet g egenverdi der rammevilkårene har kvaliteter sm

33 sikrer alle muligheten fr meningsfull egenaktivitet g gde levelser i tråd med kulturlvens intensjner. Når kulturlivet fungerer i seg selv vil det gså være et gdt virkemiddel fr bedring av flkehelsen, fr styrking av kulturnæringene, fr stedsutvikling med mer. Kulturlitisk sektransvar Nrsk kulturfrum støtter utredningens frslag m å flytte kultursklene, frivillige barne- g ungdmsrganisasjner, fritidsklubbene mfl til Kulturdeartementet. Nrsk kulturfrum mener imidlertid at en slik flytting frutsetter bygging av kmetanse i Kulturdeartementet mht lkalt kulturliv g l0kal kulturutvikling, gjerne gjennm etablering av en egen avdeling. Kulturlitikkens lvgrunnlag Nrsk kulturfrum støtter utvalgets anbefalinger m at kulturlven får bestemmelser sm gjør den til et aktivt verktøy fr kmmunenes arbeid med utvikling av lanstrategier fr kulturmrådet. Vi støtter videre at kultur tas inn i Plan g bygningslven å lik linje med flkehelse. Kunnskasbasert kulturlitikk Nrsk kulturfrum støtter behvet fr mer g bredere kunnska fr utvikling av kulturfeltet. Nrsk kulturfrum ser et sterkt behv fr samrdning av eksisterende frskningsinnsats. et er i dag fr lite kntakt, samarbeid g kunnskasutveksling mellm fagmiljøer sm kulturfrskning, sivilsamfunnsfrskning, reginal- g lkalsamfunnsfrskning mfl. Samarbeid g kntakt mellm tilgrensende frskningsfelt bør fkuseres når nye strukturer fr kulturfrsking vurderes g etableres. Avslutning Nrsk kulturfrum støtter gjennmgående utvalgets anbefalinger g håer Kulturdeartementet tar fatt i de utfrdringene sm skisseres i frhld til lkalt kulturliv g kulturutvikling. Nrsk kulturfrum har frsøkt å eke å nen av mulighetene sm allerede ligger i det lkale kulturlivet g sm kan gi grunnlag fr å løse flere av de utfrdringene utvalget eker å. Sett fra Nrsk kulturfrums ersektiv er det definitivt behv fr et lkalt kulturløft, men gså en samrdnet nasjnal kulturlitikk. En samrdnet nasjnal kulturlitikk er summen av kmmunal, fylkeskmmunal g statlig kulturlitikk. Virkemidlene vil være både øknmiske g rganisatriske, g frutsetter kmetente kulturarbeidere sentralt lassert i kmmuneadministrasjnen, men gså i fylkesadministrasjnen g staten; alle med kunnska m lkalt kulturliv g kulturutvikling. Nrsk kulturfrum stiller seg til rådighet i det videre arbeidet fr et lkalt kulturløft. iskuteres g vedtas med eventuelle endringer å Nrsk kulturfrums landsmøte i Narvik 5. juni 2013 Osl 6. mai 2013 Jrunn øe Styreleder Åse Festervll Generalsekretær

34 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Mna Lurås Saksmae: 2009/ /2013 Arkiv: C21 Skatearken Lesmen. Saksrdfører: Rlf Andersen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedat 23/13 Fagkmite 3: Næring-, miljø g kultur Kmmunestyret Sakslysninger/vurderinger I 2001 ble det etablert en skate- g bladeark å Lesmen. Anlegget ble etablert sm et samarbeid mellm Øvre g Nedre Eiker kmmuner g ble delvis finansiert med sillemidler. riftskstnadene til anlegget ble beregnet til kr ,- årlig, g dette skulle frdeles 50/50 å Øvre g Nedre Eiker kmmuner. I 2010 valgte Nedre Eiker kmmune å trekke seg fra dette samarbeidet g midlene til drift av anlegget ble dermed halvert. Anlegget er definert sm et nærmiljøanlegg g det er krav m at slike anlegg hldes i drift minst 10 år etter at det er gitt sillemidler. Siste tildeling av sillemidler ble gjrt i 2003, dvs. at Øvre Eiker kmmune nå har fylt sine frliktelser i frhld til drift. Anlegget er reget av slitasje, ne hærverk g mangelfullt vedlikehld. eler av anlegget ble i 2012 fjernet, dette av hensyn til sikkerheten. et har kmmet signaler fra ungdmmene sm bruker anlegget, m at anlegget nå er i så dårlig stand at de ikke ser det sm attraktivt å skate her. e uttrykker videre at de mindre anleggene sm er etablert ved flere av sklene i kmmunen er fr små g enkle fr de sm driver mer aktivt med skating. Ungdmmene ønsker seg et eget skateanlegg sm fyller dagens krav g sm er lassert mer sentrumsnært enn anlegget å Lesmen. Rådmannens vurdering er at anlegget å Lesmen er utdatert g i en slik stand at det ikke fyller de krav g ønsker ungdmmen har til et slikt anlegg. ersm anlegget ikke rehabiliteres vil det gså kunne utgjøre en sikkerhetsmessig risik fr brukerne. Rådmannen mener videre at det bør sees å mulighetene fr et bedre skateanlegg, knyttet til sklene eller annet sentralt mråde i Hkksund. ette vil være i tråd med aktivitetene sm nå skaes rundt Hkksund ungdmsskle, bla ungdmskafe g Cntainerark. ette vil gså bidra til at flere ungdmmer sm driver med frskjellige aktiviteter mgås hverandre. Rådmannens anbefaling 1. Skate- g badearken å Lesmen legges ned. 2. Sammen med ungdmmene g utekntakten arbeides det videre med å utrede mulighetene fr et mer mderne g sentrumsnært skateanlegg. 1

35 egrunnelse en nåværende skateanlegg er utdatert g i svært dårlig stand. Ved å legge ned anlegget, vil kmmunen unngå sikkerhetsmessig risik fr brukerne. Ungdmmene har gitt signaler m at de ønsker sine aktiviteter i sentrumsmrådene i Hkksund, g tiden er inne fr å se å nye muligheter fr denne tye aktivitet. 2