Ny sentrumsbarnehage Funksjonsbeskrivelse for totalentreprise

Transkript

1 for totalentreprise a

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 ORIENTERING OM PROSJEKTET INNLEDNING BYGGHERRE OG RÅDGIVERE BAKGRUNN SITUASJONSBESKRIVELSE PROSJEKTETS HOVEDGREP UTEAREALENE UNIVERSELL UTFORMING BYGNINGSFYSIKK OG ENERGIKRAV BRANNKRAV LYD OG AKUSTIKK OFFENTLIG SAKSBEHANDLING FASER STYRINGSDOKUMENTER INVOLVERING PROSJEKTERING BYGGING BYGGRENGJØRING OPPLÆRING SERVICE I GARANTITIDEN GENERELLE KRAV TIL TOTALENTREPRISEN SHA SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ FDV-DOKUMENTASJON ØVRIG DOKUMENTASJON RIGG OG DRIFT BESKRIVELSE BYGNING BYGNING, GENERELT GRUNN OG FUNDAMENTERING KONSTRUKSJONER, PRIMÆRE BYGNINGSDELER YTTERVEGGER INNERVEGGER DEKKER YTTERTAK FAST INVENTAR TRAPPER, BALKONGER MM ANDRE BYGNINGSMESSIGE DELER VVS-TEKNIKK VVS-TEKNISKE INSTALLASJONER SANITÆRANLEGG FORBRUKSVANN VARMEANLEGG BRANNSLOKNINGSANLEGG GASS OG TRYKKLUFT DX-KJØLING Side 2 av 62

3 36 LUFTBEHANDLINGSANLEGG EL-ANLEGG ELEKTROTEKNISKE ANLEGG BASISINSTALLASJON FOR ELKRAFT LAVSPENT FORSYNING LYSANLEGG TELETEKNIKK TELETEKNISKE ANLEGG BASISINSTALLASJONER FOR TELE- OG ALARMANLEGG INTEGRERT KOMMUNIKASJON ALARM- OG SIGNALSYSTEMER AUTOMATISERING UTENDØRSANLEGG GENERELT TERRENGBEHANDLING KONSTRUKSJONER UTENDØRS VA UTENDØRS EL-KRAFT VEIER. PLASSER PARK, HAGE DIVERSE TILTAK OG UTRUSTNING UTVIDET PARKERINGSPLASS VED ÅFJORD GARTNERI NY PARKERINGSPLASS FOR ANSATTE BOBIL-OPPSTILLING PROSJEKTERING OG LEDELSE PROSJEKTERING PROSJEKTADMINISTRASJON RIVINGSARBEIDER Side 3 av 62

4 1 ORIENTERING OM PROSJEKTET 1.1 Innledning planlegger å oppføre en ny 6-avdelingers barnehage i Åfjord sentrum. Det er vedtatt at den nye sentrumsbarnehagen skal ligge på Prestegårdshaugen med adresse Snauvollan 4 der prestegårdslåven står i dag. I vedtaket er det bestemt at den nye barnehagen skal ha tilnærmet samme form og materialuttrykk som den gamle låven. Låven skal rives. I tilknytning til utbyggingen, planlegges det opparbeidelse av en parkeringsplass på nordsiden for barnehagen, en parkeringsplass for ansatte syd for kirken samt en parkeringsplass for bobiler i tilknytning til sistnevnte. «Barnehagen skal gi barn mulighet for lek og læring, danning og utdanning. Barnehagen er samfunnets første tilbud, sett i perspektivet av livslang læring.» Barnehagen dimensjoneres for 28 årsverk og 120 barn fordelt på: - 2 småbarns-avdelinger á 12 barn = 24 barn - 2 fleks-avdelinger á 24 barn = 48 barn - 2 storbarns-avdelinger á 24 barn = 48 barn Barnehagens bruttoareal er ca m 2 fordelt over to etasjer, i tillegg er det en kjeller på ca 380 m 2. Den tekniske beskrivelsen er organisert i henhold til NS3450, utgave Byggherre og rådgivere ROLLE FIRMA AKTØR Byggherre og tiltakshaver Lars-Helge Kolmannskog Reidun Momyr Camilla Hestmo Berdal Prosjektstøtte (PL) ÅF Advansia AS Taale Arstad Arkitekt (ARK) Eggen Arkitekter AS Jon Morten Breidablikk Linda Folgerø Kjersti Tannvik Mette Resell Nolte Landskapsarkitekt (LARK) Løvetanna Landskap AS Ásberg Sigurgeirsson Rådgivende ingeniør akustikk (RIAku) Sweco Norge AS Svenn Erik Skjemstad Rådgivende ingeniør byggeteknikk (RIB) Norconsult AS Frode Skanke Rådgivende ingeniør brannteknikk (RIBr) Rambøll Norge AS Unni Aas Jensen Rådgivende ingeniør bygningsfysikk (RIByFy) Cowi AS Lise Svenning Rådgivende ingeniør elektroteknikk (RIE) Norconsult AS Bjørn-Isak E. Helgesen Rådgivende ingeniør VA-teknikk (RIVA) Sweco Norge AS Svein Hasse Bordevich Rådgivende ingeniør VVS-teknikk (RIV) Cowi AS Malene Rustad Berntsen 1.3 Bakgrunn Barnehagens samfunnsmandat er generelt gitt gjennom lov og rammeplan. har stor belastning på barnehagefronten i kommunen og har derfor behov for utvidelse av kapasiteten på dette området i Åfjord sentrum. Barnehagen skal dekke alle alderstrinn, men belegget i de enkelte trinn vil variere over tid og man vil derfor ha to av avdelingene utført som «fleksible» i den forstand at de både kan brukes som småbarnsavdelinger og som avdeling for store barn. Man ønsker også at én av avdelingene skal etableres som friluftsavdeling. Valg av tomt har vært vurdert gjennom en egen prosess tidligere, den munnet ut i vedtaket om at barnehagen skal plasseres på den kommunale tomten på Prestegårdshaugen. 1.4 Situasjonsbeskrivelse styre vedtok enstemmig at den nye barnehagen skulle bygges på tomten der Prestegårdsfjøset ligger i dag, rett øst for selve prestegården, mellom Snauvollan og Norddalsveien. Side 4 av 62

5 OVERSIKTSKART NY SENTRUMSBARNEHAGE Norddalsveien Snauvollan Lokaliseringen gir store muligheter for barna til å bruke nærområdet med museumsbygninger og kulturlandskap, aktivt i det pedagogiske opplegget. Barnehagetomten er på ca 14,5 mål. Den avgrenses av Norddalsveien i sør, Snauvollan i nord og Prestegårdsboligen i vest. I nord-øst smalner tomten gradvis inn der Snauvollan har avkjøring fra Norddalsvegen. Eiendommen kan grovt kategoriseres i tre områder. - Vestre del med Prestegårdsfjøset ligger oppe på platået (kote 18) sammen med kirken, presteboligen og bygdemuseet. Dette området er det mest solrike, med mange landskapskvaliteter som kan utnyttes i uteområdene. Fra platået heller terrenget slakt sydover mot den videregående skolen. - Nord-østre del av tomten ligger ned mot elven og Norddalsvegen og består av småskog og krattskog. Denne delen er utsatt for kaldluftssig fra elven, og har et råere klima på grunn av tilsig fra områdene ovenfor som «demmer seg opp» mot Norddalsveien. Men området utgjør en naturressurs som barnehagen kan gjøre bruk av som natur. - Mellom øvre og nedre nivåene ligger en østvendt li som topper seg i en kolle og utgjør en flott ressurs for barnehagen til utelek hele året. Terrenget her tørker fort opp om våren, og lia har naturkvaliteter som bør gjøres bruk av. I tillegg til selve barnehagetomten er bygdemuseet en svært viktig nærressurs for barnehagen, det var avgjørende for tomtevalget. Arealet på platået utgjør ca 4,5 mål av den samlede tomten. Regner man inn attraktivt lekeareal på bygdemuseet (ca 9 mål), har barnehagen en stor arealressurs tilgjengelig. Tomten er en del av gnr/bnr 58/187. Gjeldende reguleringsplan er «Åmyra-Prestgården» fra 1993 hvor eiendommen er regulert til offentlig formål «kulturområde bygdetun». Kommunedelplan for Åfjord Sentrum fra 2014 er nyere, men angir også tomta til offentlig eller privat tjenesteyting. 1.5 Prosjektets hovedgrep Med tanke på det kulturhistoriske området og den eksisterende SEFRAK-registrerte låven som står på tomten, er det vurdert ulike alternativer for plassering av den nye barnehagen. Den eksisterende prestegårdslåven er vurdert til å være i så dårlig stand at den må rives. Fylkeskommunen har gitt sin uttalelse knyttet til Kulturminnelovens 25. De anbefaler at ved riving av låven, bør ny barnehage etterstreber å ta igjen låvebygningens plassering og uttrykk, samt vurdere gjenbruk av materialer. Side 5 av 62

6 Barnehagen er derfor utformet i to etasjer som en U slik eksisterende låve står i dag, med to fløyer forbundet av en midtfløy med saltak. Plassering og fotavtrykk er tilnærmet som dagens låve, men med tanke på funksjonalitet og tilpassing til barnehagens romprogram, er den nye bygningen tilpasset dette. Plasseringen er også noe forskjøvet mot syd for etablering av gangveg og parkeringsplasser for bringing og henting av barna. Gjennom utstrakt bruk av trematerialer, både i bærekonstruksjoner og kledninger utvendig og innvendig, skal barnehagen uttrykke en assosiasjon til den eksisterende låvens karakter. I barnehagens midtfløy skal det gjenbrukes natursten som forblending av fasaden, som også skal være en del av historien om den gamle prestegårdslåven. Det er også tenkt gjenbruk av natursten eller tegl fra den gamle låven som forblending på sydfløyen. Taket skal kles med skifer som gjenbrukes fra det eksisterende låvetaket. Gamle trekonstruksjoner skal også tas vare på og om mulig gjenbrukes i uklimatiserte uthus/verksted tilknyttet uteoppholdsarealet. Barnehagen består av 6 avdelinger, stort felles allrom og arealer for personal og administrasjon. Under deler av barnehagen er det kjeller for tekniske rom og lager. Nordfløy I nordfløyen er det to småbarnsavdelinger med innganger fra syd og vognbod for soving på nordsiden i 1. etasje. Avdelingsrommene med tilhørende grupperom, stellerom og garderober ligger plassert i hver sin del av fløyen, mot vest og øst. I andre etasje ligger personalrom, arbeidsrom, kontorer, møterom og garderober for ansatte. Sydfløy I 1. etasje ligger to fleks-avdelinger med inngang til grovgarderobe i fløyens østgavl. Avdelingsrom og tilhørende leke- og grupperom ligger mot vest. Fingarderoben knytter avdelingene sammen med allrommet. I 2. etasje ligger det tilsvarende to avdelinger for storbarn, der den ene avdelingen er tenkt som friluftsavdeling. Midtfløy Barnehagens hovedinngang for ansatte, besøkende og varelevering ligger med inngang fra øst i midtfløyen med nær forbindelse til heis og trapp. Allrommet er hjertet i bygget og ligger i midtfløyen med henvendelse ut mot utearealer i øst og vest. Deler av allrommet har dobbel høyde med et galleri i 2. etasje som er forbundet med trapp ned til allrommet. I 2. etasje ligger det et stort aktivitetsrom og et formingsrom som i tillegg til allrommet kan benyttes av alle avdelingene. I forbindelse med allrommet ligger felleskjøkkenet med kjølerom og lager. Allrommet er tenkt brukt til utleie utenom barnehagens åpningstider. Kjeller I kjeller ligger tekniske rom samt renholdssentral og lagerrom. Kjelleren har tilgang fra både heis og trapp. 1.6 Utearealene Det er lagt til grunn at hovedadkomsten til eiendommen skjer fra Prestegårdshaugen. Langs Prestegårdshaugen er det etablert fortau og et gangvegnett som kopler eiendommen til de nære boligområdene i nord og vest, og til sentrum i sør. Det etableres en god parkeringsløsning for henting og bringing. Fra enden av parkeringsplassen vil man få en trafikksikker forbindelse mellom barnehagen, museumsområdet og skogen ved omregulering av Snauvollan til gangveg eller ved etablering av bom i veien. Parkeringsplassen vil også være ideell for adkomst til bygdemuseet. Parkeringsplasser for Side 6 av 62

7 ansatte etableres i forlengelse av kirkens parkeringsplass på sydsiden av kirkegården. 1.7 Universell utforming Barnehagen og uteområdene skal tilrettelegges etter prinsippene for universell utforming, slik de defineres i plan- og bygningsloven (PBL), diskriminerings- og tilgjengelighetsloven samt i teknisk forskrift. Planleggingen kvalitetssikres i de ulike faser ved hjelp av sjekklister og sidemannskontroll. 1.8 Bygningsfysikk og energikrav Bygningsfysikk omhandler energibruk, varmeisolering, tetthet, fuktsikkerhet samt konstruksjoner og materialers bestandighet. Det stilles ikke krav til bygningsfysikk i prosjektet ut over TEK17. Det er ikke utført energisimulering på forprosjektnivå, men det er nødvendig at entreprenøren utfører beregning av energibehov og varmetapstall. Entreprenøren er ansvarlig for at prosjektet tilfredsstiller energikravene. I henhold til TEK skal det i tillegg til kontrollberegningen med normerte verdier, utarbeides energibudsjett med reelle verdier for den enkelte bygning. Dette utføres av også av entreprenøren. I henhold til SAK10 skal det utføres uavhengig kontroll av fuktsikring og lufttetthet. For å oppfylle kravet om tetthet skal det gjennomføres tetthetskontroll. Dette gjøres to ganger, der den første kontrollen gjennomføres etter at utvendig vindtetting og taktekking er fullført, og den andre kontrollen gjennomføres senere i byggeprosessen, men ikke så sent at det blir umulig å utbedre utettheter. 1.9 Brannkrav Det vises til brannkonsept utarbeidet av Rambøll Norge AS som skal legges til grunn for den videre prosjekteringen. Brannkonseptet med tilhørende tegninger skal oppdateres kontinuerlig gjennom prosjektet og skal være komplett ved montasjeslutt. Bygningen klassifiseres i risikoklasse 2 og 3 og i brannklasse 1. Hovedbæresystem skal tilfredsstille R30. Branncellebegrensede konstruksjoner har krav EI30. Branncellebegrensede konstruksjoner må understøttes av bærende konstruksjoner med minimum tilsvarende brannmotstand Lyd og akustikk Sweco Norge AS har utarbeidet en lydteknisk premissrapport som skal gjelde for prosjektet. Krav i TEK17, der preaksepterte løsninger gis i NS 8175:2012 lydklasse C (tilfredsstillende lydforhold for en stor andel berørte personer) ligger til grunn som forutsetning Offentlig saksbehandling Tiltaket er søknadspliktig i henhold til Plan- og bygningslovens bestemmelser. Søknad om rammetillatelse gjennomføres i regi av byggherre. Denne vil være til behandling i konkurranseperioden. Det tas forbehold om myndighetenes godkjenning av prosjektet. Se for øvrig punkt 1.21 nedenfor Faser Prosjektgjennomføring skjer i følgende faser: - Fase 1: Kontrahering av totalentreprenør - Fase 2: Samspillsperiode med justeringer og tilpasninger - Fase 3: Detaljprosjektering - Fase 4: Bygging - Fase 5: Overtakelse og innflytting - Fase 6: Prøvedrift 3 måneder - Fase 7: Garantitid 5 år fra avsluttet prøvedrift Side 7 av 62

8 1.13 Styringsdokumenter Følgende fremdriftsplaner skal utarbeides av totalentreprenøren etter kontraktsinngåelse og være styrende for prosessen: - Hovedfremdriftsplan - Beslutningsplan - Prosjekteringsplan - Produksjonsplan Frister for underlag eller beslutninger skal følges opp fra hver av partene Involvering Byggherren og hans representanter skal involveres i prosessen i en samspillsperiode, under detaljprosjekteringen og i utførelsesfasen gjennom god kommunikasjon, deltakelse i møter og innsyn i prosessen Prosjektering Totalentreprenøren har det fulle prosjekteringsansvaret med unntak av det som klart går frem av beskrivelse er byggherreleveranser. Krav, forutsetninger og løsninger i denne beskrivelsen og det prosjekteringsunderlag som er utarbeidet, ligger til grunn for det som skal gjennomføres. n og prosjekteringsunderlaget utfyller hverandre. Dersom det er oppgitt mengder i beskrivelsen eller prosjekteringsunderlaget, må dette anses som veiledende. Romfunksjoner og -arealer fremgår av de plantegningene som er utarbeidet, de oppgitte arealer er veiledende. Det er ikke angitt størrelser og dimensjoner, men de prinsipper som er vist skal følges og det ferdige resultatet skal fremstå slik tilbudsgrunnlaget viser. Dersom det ikke foreligger ytelseskrav, eller dersom noe mangler i ytelsesbeskrivelsen eller på tegninger, skal totalentreprenøren ta høyde for nødvendig tilpasning og videreutvikling av prosjektet i samråd med byggherren. Dør og vindusinnsettinger, sammenføyninger og andre viktige overganger skal ivaretas med funksjonsriktige detaljer. Partene har gjensidig ansvar for å informere hverandre løpende gjennom prosjektet, spesielt skal arbeidsgrunnlaget fremlegges for byggherren for kommentar før arbeidene starter. Fremdrift av prosjekteringen skal følge gjeldende plan. Det er et sterkt ønske om at arkitekt og landskapsarkitekt som har vært tilknyttet prosjektet, skal brukes videre av totalentreprenøren og han oppfordres til å innhente tilbud om bistand fra dem. De øvrige rådgiverne som har bidratt i prosjektet så langt kan også med fordel benyttes, men det står totalentreprenøren fritt å innhente tilbud om videre bistand fra dem i detaljprosjekteringsfasen eller å benytte andre rådgivere Bygging Totalentreprenøren har alt gjennomføringsansvar. Fremdrift skal følge gjeldende omforente plan. Inkludert i utførelsen og før overgang til garantitiden, skal entreprenøren i sitt tilbud medta tre måneders prøvetid av bygget med alle tekniske anlegg. Prøvetiden regnes fra overtakelse mens garantitiden løper fra fullført prøvetid slik det fremgår av punkt 1.13 over Byggrengjøring Som omtalt i Bok 0 skal prosjektet gjennomføres etter «RENT TØRT BYGG»- modellen, basert på håndboken fra RIF. Det understrekes spesielt at totalentreprenøren skal besørge og bekoste komplett avsluttende byggrengjøring av bygg, tekniske installasjoner og anlegg og utvendige arealer før overlevering. Gjennomføringen avtales med byggherren og legges inn i fremdriftsplanen. Side 8 av 62

9 1.18 Opplæring Totalentreprenøren skal gi byggherrens driftspersonell opplæring i bruk og vedlikehold av alt teknisk utstyr. Det skal settes av minst en uke fra totalentreprenørens side og opplæringen skal inngå i tilbudet. Det kan være aktuelt å dele opplæringen inn i flere adskilte perioder eller etapper, det avtales med byggherren senere Service i garantitiden I den fem år lange garantitiden reklamasjonstiden, skal totalentreprenøren utføre kontroll av det han har levert, kontrollere at instrukser blir fulgt og foreta nødvendige etterjusteringer. Kontrollene gjennomføres to ganger i det første året (sommer og vinterforhold) og én gang i hvert av de påfølgende fire år. Dersom det oppdages avvik, må årsak finnes og utbedres. Rapport fra hver kontroll skal sendes til byggherren straks etter at kontrollen er gjennomført. Rapporten skal inneholde alle opplysninger om drift, eventuelle feil eller mangler som er avdekket og de rettelser som måtte være foretatt Generelle krav til totalentreprisen - Totalentreprisekontrakt inngås etter NS 8407: Som generelle toleransekrav gjelder normal toleranse i henhold til NS For utførelse og gjennomføring gjelder Plan- og bygningsloven av 2008, kfr med tilhørende teknisk forskrift av 2019, TEK 17, kfr - TE skal være ansvarlig søker fra og med søknad om igangsettingstillatelse - TE skal innhente ferdigattest, eventuelt etter først å ha fremskaffet midlertidig brukstillatelse Byggherre har rett til å nekte overtakelse dersom det ikke foreligger midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest. - Utførelse skal tilfredsstille relevante Norske Standarder og byggdetaljblader fra SINTEF Community - Berørte lover og forskrifter, herunder Arbeidsmiljølov og byggherreforskriften, skal tilfredsstilles - Totalentreprenøren skal ivareta rollen som hovedbedrift etter arbeidsmiljøloven mens byggherren håndterer ansvar for KP, KU og BHR og har utarbeidet byggherrens SHA-plan - Reguleringsplan med tilhørende bestemmelser, også naboplaner med bestemmelser der disse er nevnt skal tilfredsstilles - Norske kommuners sentralforbund, Normal reglement for sanitæranlegg skal legges til grunn - Byggebransjens våtromsnorm gjelder for byggene - VVS-bransjens varmenorm skal tilfredsstilles - FEL/NEK 400 er gjeldende - Standarder angitt spesielt under den enkelte anleggsdel skal tilfredsstilles - Alle krav som er stilt i brannteknisk konsept og de tilhørende tegninger skal tilfredsstilles - Prinsipper for konstruksjoner og materialvalg slik det er beskrevet skal følges - For belysning gjelder Lyskultur; Lux-tabell og planleggingskriterier for innendørs belysningsanlegg I tillegg er statlig anbefalt norm for leke- og oppholdsareal lagt til grunn i prosjekteringen, med 5,3 m 2 per barn under tre år og 4,0 m 2 per barn over tre år. (Rundskriv F-08/2006 Lov 17. juni nr. 64 om barnehager (Barnehageloven) med forskrifter og departementets merknader). Det henvises også til Bok SHA Sikkerhet, Helse og Arbeidsmiljø For best mulig å kunne ivareta sikkerhet, helse og arbeidsmiljø gjennom byggeprosessen, skal totalentreprenøren rette seg etter det som er beskrevet i Bok 0. Han skal også ivareta rollen som hovedbedrift og ta hensyn til det i sitt tilbud. Side 9 av 62

10 1.22 FDV-dokumentasjon Det henvises til Bok Øvrig dokumentasjon Ved overtagelse skal det i tillegg foreligge dokumentasjon på: - Alle nødvendige offentlige godkjennelser og eventuelle dispensasjoner - Energiattest - Protokoller fra funksjonstester, igangkjøringer og mengdeinnreguleringer av tekniske anlegg - Sluttrapport miljøplan (leveres senest tre måneder etter overtagelse) Rigg og drift Totalentreprenøren skal etablere, drive og avvikle nødvendig rigg for gjennomføringen av arbeidene for alle fag. Riggen etableres innenfor området som påvises av byggherren og hele anleggsområdet skal gjerdes inn. Når arbeidene er ferdig, skal riggen fjernes og området settes tilbake til opprinnelig stand. Det presiseres at totalentreprenørens riggkostnader også skal inkludere forsikringer, sikkerhetsstillelse, ivaretakelsen av rollen som hovedbedrift, avfallsplanlegging, stikningsarbeid (utsetting og oppmåling), Rent Tørt Bygg (RTB) bygg i henhold til Statsbygg faktaark 1/2011 Rent Tørt Bygg (RTB) under hele byggeperioden, alternativt RIFs norm. Totalentreprenøren er også ansvarlig for lekkasjemåling og nødvendig termografering av bygget. Totalentreprenøren plikter å gjøre seg kjent med forholdene på bygge- og anleggsplassen, samt andre forhold som kan tenkes å ha betydning for utførelsen av arbeidet eller som medfører ansvar for entreprenøren. Det skal utarbeides riggplan som skal godkjennes av byggherren. Det er entreprenørens ansvar å sikre rigg- og byggeområdet, opprettholde områdets infrastruktur og foreta nødvendige provisorier for at nabovirksomhetene skal holdes i drift uten unødige avbrudd. Totalentreprenøren plikter å bidra til at uvedkommende ikke får adgang til byggeplassen, og må vurdere omfanget av inngjerding, og eventuelt hvilke områder som må avsperres eller sikres for å unngå ulykker og farlige situasjoner. Gang- og kjøreveier forbi anleggsområdet skal holdes fri for åpen ferdsel under hele byggeperioden. Totalentreprenøren skal etablere egne målere og betale energikostnadene i byggetiden. Alle tilknytningsavgifter og forbruk i forbindelse med strøm, vann og avløp skal inkluderes i tilbudet. Totalentreprenøren sørger for elektrisk strøm, vann og avløp på byggeplassen og etablerer og bekoster eventuelt provisorisk byggestrømsanlegg inklusive hovedtavle og underfordelinger. Dimensjonering av tilstrekkelig stort byggestrømsanlegg er totalentreprenørens ansvar. Provisorisk el-anlegg utføres etter forskriftene for bygningsinstallasjoner NEK spesielt med henblikk på jordfeilsproblematikken. Det skal utarbeides avfallsplan i henhold til forskrift. Sluttrapport for avfallshåndtering skal leveres til byggherre. Totalentreprenøren etablerer en avfallsstasjon med nødvendig antall konteinere for kildesortering og besørge tømming av disse. Han skal rydde og bekoste og utføre renhold underveis og ivareta oppsamling og levering av avfall. Totalentreprenøren får anledning til å sette opp et panel med firmanavn på et skiltstativ. Stativets plassering avklares med byggherren. Totalentreprenøren må ha et spesielt fokus på "Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser (Byggherreforskriften)». Totalentreprenøren skal inngå en skriftlig avtale med byggherren om utførelse av rollen som HMS-ansvarlig for prosjektering og bygging. Totalentreprenøren skal besørge og bekoste komplett avsluttende byggrengjøring av bygg, tekniske installasjoner og anlegg og utvendige arealer før overlevering. Tidspunkt avtales med byggherren og legges inn i fremdriftsplanen. Side 10 av 62

11 FDVU-dokumentasjonen skal være komplett for alle fagområder. FDVU-dokumentasjonen skal være på norsk og blant annet inneholde: - Brannkonseptet med tilhørende tegninger - Fullstendig dokumentasjon på branntettinger - Protokoller fra prøving, testing, innregulering, kontroll m.m. - As-built tegninger - Dokumentasjon på at valgte produkter oppfyller byggherrens krav og alle gjeldende krav i plan- og bygningsloven - Drift- og vedlikeholdsinstrukser for bygninger og tekniske anlegg og installasjoner. - Monterings- og bruksanvisninger 1.25 Beskrivelse Den tekniske beskrivelsen er organisert i henhold til NS3450:2014 og kapittelinndelingen nedenfor følger den. Det som er anført angir minimumsleveranse som totalentreprenøren skal ha med i sitt tilbud. 2 BYGNING 2.20 Bygning, generelt Alle arbeider forutsettes utført i henhold til NS3420, utgave 2017 og innenfor toleranser som angitt i NS3420-1:2014. Generelt skal ferdige overflater, sammensatt byggtoleranse, være i toleranseklasse PC (plantoleranse) og RC (retningstoleranse). Deltoleranser skal være slik at den sammensatte byggtoleransen oppfylles. Målsatte dimensjoner og avstander skal ligge innenfor et krav om sammensatt byggeplassavvik på ± 15 mm, dersom annet ikke er oppgitt. Betonggulv og dekker med tynnpuss skal utføres med planhetstoleranseklasse PB i henhold til NS3420 tabell 3, hvor ikke annet er angitt. Krav, forutsetninger og løsninger i denne beskrivelsen og utarbeidet prosjekteringsunderlag ligger til grunn for bygningen. n og prosjekteringsunderlaget utfyller hverandre. Det er ikke angitt størrelser og dimensjoner i beskrivelsen. Totalentreprenøren har det fulle ansvar for endelig dimensjonering og utarbeidelse av mengdeoversikter for eget bruk. Dersom det er oppgitt mengder i beskrivelsen eller prosjekteringsunderlaget, må dette anses som veiledende. Generelt skal valg av løsninger, prosjektering og utførelse gjøres i samsvar med gjeldende lover, forskrifter og øvrig regelverk som er relevant for området. Alle bygningsdeler skal være i overensstemmelse med Norske standarder og tilfredsstille krav og anvisninger stilt i byggdetaljer fra SINTEF Community. «sentrumsbarnehage brannkonsept» utarbeidet av Rambøll Norge AS skal legges til grunn for krav til materialer og overflater. Materialbruk, og krav til materialbruk, framgår av tegninger og denne beskrivelse. Leverandørenes anvisninger og retningslinjer for mottak, oppbevaring, utførelse, montasje, prøving og kontroll av tekniske løsninger, utstyr, materialer og produkter skal følges. Det skal dokumentere at leverte produkter er i samsvar med denne funksjonsbeskrivelsen. Alle materialer og produkter skal i reklamasjonstiden kunne suppleres, og det skal kunne leveres reservedeler, fra leverandører, grossister osv. De skal være standard vare som det kan forventes er tilgjengelig i markedet minst i 10 år. Det er ikke tatt stilling til farger i tilbudsunderlaget. Der det er beskrevet «fritt fargevalg» skal arkitekt i samråd med byggherre kunne velge farger og overflater fritt utover et eventuelt standardsortiment. Arkitekt skal utarbeide et helhetlig overflatematerialoppsett og fargeskjema i god tid før materialer bestilles. Dette skal godkjennes av byggherren før produkter bestilles. Side 11 av 62

12 Det presiseres at totalentreprenøren plikter å beskytte bygningsdeler, materialer, produkter og utstyr mot tilsøling og ødeleggelse. Prosjektet beskrives med utstrakt bruk av treprodukter, limtre og massivtre i bærende bygningsdeler og innervegger. Det forutsettes at det benyttes værbeskyttelse (WPS)/arbeidstelt under bygging av bærekonstruksjonene for å sikre at materialene holdes tilstrekkelig tørre slik at det ikke bygges inn fukt som kan gi mugg- og soppdannelse. Som grunnlag for utførelse og godkjenning av arbeidene gjelder siste relevante utgave av Norsk Standard for vedkommende fag. Arbeidet skal utføres i henhold til god byggeskikk for de respektive håndverk. Det forutsettes derfor at entreprenøren setter sin yrkesstolthet i at bygget skal kunne fremstå med god kvalitet. Bygget skal overdras komplett, med alle deler som er nødvendig for et tilfredsstillende resultat, selv om den enkelte bygningsdel ikke er beskrevet. Det skal altså medtas komplett levering, montering, installasjon, prøving og kontroll av alle nødvendige materialer og produkter og alt nødvendig utstyr, inkludert nødvendige festemidler. Det skal leveres komplette beslagsløsninger med sylinderlåssystem. Alle nødvendige bygningsmessige hjelpearbeider for de tekniske fagene er ikke beskrevet, men skal være inkludert. Byggherren vil selv stå for anskaffelse av fast og løst inventar og utstyr utenom det som er beskrevet. Hvis beskrevet utstyr skal leveres av byggherren, vil det være angitt spesielt. Entreprenøren skal ta med nødvendig tilrettelegging for byggherreleveranser (areal, ventilasjon, vann, avløp, elektro, data mm). Det kan bli aktuelt å innhente priser på inventar og utstyr i totalentreprisen med åpen bok og påslag. Totalentreprenøren skal sørge for at det prosjekteres løsninger som muliggjør effektiv og sikker drift, renhold og vedlikehold av bygningen. Det skal legges til rette for enkel tilgjengelighet for inspeksjon og service for alle deler av anleggene. Alle flater skal kunne rengjøres. Valg av materialer og produkter skal være tilpasset bygningens bruksområder, og velges ut fra høye krav til overflate- og slitestyrke med hensyn til lave LCC-kostnader. Lavemiterende, bestandige og vedlikeholdsvennlige materialer og behandlinger skal benyttes i byggets interiør. Det skal dokumentere at leverte produkter er i samsvar med denne funksjonsbeskrivelsen. Denne beskrivelsen angir forutsetninger, funksjonskrav og løsninger for fundamenter og bærekonstruksjoner i forbindelse med den nye barnehagen. Beskrivelsen er underlag for totalentreprise, og totalentreprenør har ansvar for all detaljprosjektering og dimensjonering av fundamentering og nødvendige bærekonstruksjoner i samsvar med offentlige krav og krav gitt i denne beskrivelsen. Prosjekterings- og utførelsesforutsetninger Prosjektering og utførelse skal tilfredsstille alle gjeldende lover og forskrifter. Prosjektering og utførelse skal tilfredsstille alle gjeldende lover og forskrifter. Følgende standarder skal blant annet legges til grunn: - NS-EN Eurokode: Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner - NS-EN 1991 Eurokode 1: Laster på konstruksjoner - NS-EN 1992 Eurokode 2: Prosjektering av betongkonstruksjoner - NS-EN 1993 Eurokode 3: Prosjektering av stålkonstruksjoner - NS-EN 1995 Eurokode 5: Prosjektering av trekonstruksjoner - NS-EN 1997 Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering - NS-EN 1998 Eurokode 8: Prosjektering av konstruksjoner for seismisk påvirkning Side 12 av 62

13 - NS-EN Utførelse av betongkonstruksjoner - NS utgave Pålitelighetsklasse Bygningen vurderes og klassifiseres i henhold til krav i Teknisk Forskrift (TEK) 7-31 og NS-EN 1990 Eurocode i konsekvensklasse CC2 og pålitelighetsklasse 2. Kontrollklasse Pålitelighetsklasse 2 gir i henhold til NS-EN 1990 Eurokode krav til prosjekteringskontroll og utførelseskontroll for hovedbærekonstruksjonene i kontrollklasse «Normal kontroll». Seismisk klasse Bygningen skal vurderes og prosjekteres for seismiske påvirkninger iht. NS-EN 1998 Eurokode 8: Prosjektering av konstruksjoner for seismisk påvirkning. Grunnforholdene består av leire og det er derfor stor sannsynlighet for at jordskjelvdimensjonering må medtas. Dette avhenger av grunntype og må verifiseres i detaljprosjektfasen. Bygningen klassifiseres i seismisk klasse III etter veiledende tabell NA.4 (902) i NS-EN Bestandighet og dimensjonerende brukstid Bygningen klassifiseres iht. retningslinjer i NS-EN 1990 Eurokode som «Bygningskonstruksjoner og andre vanlige konstruksjoner», med dimensjonerende brukstid 50 år. Brannmotstand Bygningen klassifiseres i risikoklasse 2 og 3 og i brannklasse 1 i henhold til brannteknisk notat fra RIBr. Bærende konstruksjoner prosjekteres og utføres med brannmotstand i henhold til krav gitt i brannteknisk notat: KONSTRUKSJON Hovedbæresystem: YTELSESKRAV R30 [B30] Sekundærbæring: R30 [B30] Laster Bygget prosjekteres for laster og lastkombinasjoner iht. gjeldende standarder: - NS-EN Eurokode: Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner. - NS-EN 1991 Eurokode 1: Laster på konstruksjoner - Del 1-1 Del 1-7 Deformasjoner Følgende deformasjonskrav skal legges til grunn: - Primære konstruksjoner og dekkekonstruksjoner: L/300 - Sekundære konstruksjoner: L/ Grunn og fundamentering Det er utført geoteknisk vurdering av tomten, kfr. rapport RIG-RAP-002 fra Multiconsult datert 6. mars 2020, del 4.7 samt datarapport, del 4.6 i konkurransegrunnlaget. Grunnforholdene består av løsmasser av leire eller sand med et topplag av grove masser (sand, grus og stein). Det er påvist kvikkleire i 2 borpunkt, dette laget strekker seg over store deler av området rundt barnehagen. Side 13 av 62

14 Det er også registrert berg i dagen og påtruffet berg i varierende dybde i alle borpunkt. Varierende grunnforhold og dybde til berg gjør at det kan oppstå differansesetninger. Geoteknisk vurdering må følges opp videre med ekstra undersøkelser og prosjektering. Totalentreprenøren skal medta kostnader for ekstra grunnundersøkelser og geoteknisk oppfølging for videre prosjektering. Totalentreprenøren er ansvarlig for valg av fundamenteringsmetode. Geoteknisk rapport beskriver enten fundamentering med kompensert fundamentering eller fundamentering på peler til berg. Gulv, ringmurer og fundamenter skal isoleres og uoppvarmede konstruksjoner skal frostsikres mot grunnen. Radonsikring skal utføres i henhold til krav i TEK med radonsperre under betonggulv og tilrettelegging for utlufting i grunnen med radonbrønner koblet til oppstikk. Oppstikkene utføres med tettelokk som ved eventuelt behov i ettertid kan kobles til et utluftingsanlegg med lufterør og vifte. Plassering av oppstikk legges på egnede steder, skal avklares med arkitekt og utføres med gruber i betonggulv med låsbare lokk. Miljøgeologiske undersøkelser av massene på tomten er utført av Multiconsult AS, deres rapporter følger vedlagt som del 4.8 og 4.9 i konkurransegrunnlaget. Den tiltaksplan som er beskrevet skal følges, inngår som en del av tilbudsgrunnlaget og anses som akseptert og hensyntatt av tilbyder når tilbud leveres. Alle masser i tilstandsklasse 1 og 2 (TKL1 og TKL2) kan bli liggende igjen på tomten. Eventuell overskuddsmasse i TKL2 kan bli flyttet mens masser i tilstandsklasse 3 og 4 (TKL3 og TKL 4) skal graves ut, lastes opp, transporteres og leveres til godkjent mottak. Det er ikke påvist masser i kl 5 på eiendommen. Siden omfanget er usikkert, skal dette prises spesielt at av tilbyder slik det fremgår av tilbudsskjemaet. Mengdene vil bli regulert ut fra faktiske registrerte mengder Konstruksjoner, primære bygningsdeler Fundamenter, kjellervegger, bærekonstruksjoner i kjeller samt dekker over kjeller utføres av plasstøpt betong. Hele overbygget utføres med søyler, bjelker og bærende vegger av trekonstruksjoner. Dekke over 1. etasje utføres med massivtre-elementer, opplagt på limtrebjelker og på bærende vegger av massivtre. Søyler og bjelker utføres av limtrekonstruksjoner. Frittstående trekonstruksjoner utendørs skal være av impregnert trevirke. Bæring av taket utføres med sperretak og takstoler. Sperrer blir opplagt på limtrebjelker og bærende vegger av massivtre-elementer. Takstoler spenner fra yttervegg til yttervegg og utføres av trekonstruksjoner. Der hvor konstruksjonene blir synlige er det strenge krav til utseende og finish, og det skal benyttes skjulte forbindelser i knutepunktene. Synlige bolter skal felles inn og hull tettes med spuns. Tverrsnittsdimensjonene skal være solide nok for å kunne ivareta dette. Utførelse av overflater hvor det skal være synlige limtrekonstruksjoner og massivtre-elementer skal avklares med arkitekt. Bygningens horisontalavstiving utføres med stive vegg- og dekke-skiver av massivtre-elementer, supplert med avstivningskryss av stål hvis det er behov for det, skjult i veggene. Takene platekles og forsterkes eventuelt med skråavstivning for å ivareta nødvendig skivevirkning. Ringmurer og randdrager skal isoleres med 100 mm ringmurisolasjon og 50 mm utvendig isolasjon. Uoppvarmede konstruksjoner frostsikres mot telefarlig grunn med minimum 50 mm frostisolasjon. Side 14 av 62

15 Drens rundt bygget forutsettes ført ut i grunnen til område med infiltrerende masser, etter anvisninger fra RIVA. Gulv på grunn utføres som isolert betonggulv og skal ha vannbåren gulvvarme. Dekkene utføres med tung isolasjon og påstøp i henhold til lydplaner. Generelt utføres gulv på grunn og påstøp med vannbåren varme, og med lydfuger i gulv mellom rom med strenge lydkrav som vist på tegning fra RIAku. Alternativt kan gulvene utføres med så stor tykkelse at behov for lydfuger unngås. Betonggulv skal utføres med overflatetoleranseklasse PB i henhold til NS3420. Det må også medtas nødvendige bevegelsesfuger for opptak av svinnkrefter og for å redusere fare for oppsprekking og riss. Gulv i renholdssentral og kjøkken utføres med fall mot gruber. Gruber utføres av betong og med lokk av varmforsinkede gitterrister Yttervegger Yttervegger generelt Som yttervegger regnes klimaskille. U-verdi på yttervegg som er klimaskille skal være min. 0,18 W/(m 2 K). Prímærkonstruksjon i alle yttervegger er forutsatt levert som søyle/bjelkekonstruksjoner, med avstivende skråstilte limtrebjelker eller skiver av massivtreelementer i henhold til det som er vist på tegninger. Trekonstruksjonene skal være ferdig overflatebehandlet på fabrikk for å hindre misfarging på byggeplassen. Utførelse skal være beregnet på at trematerialet kan være synlig i interiøret. Konstruksjoner og materialer skal være brannbeskyttet i henhold til overordnet brannkonsept. Ytterveggene utføres som isolerte stenderverksvegger med utvendig vindsperre og innvendig diffusjonssperre. Yttervegger skal ha dobbel vindtetting. Som hovedprinsipp velges prinsippet med inntrukket dampsperre. Innblåsing av løs isolasjon anbefales og vil kunne gi gevinst for klimagassregnskapet. Utvendig kledning skal være luftet. Hulrom skal sperres for småkryp og insekt. Det medregnes utvendige avdekninger i form av foringer for dør- og vindusåpninger. Overdekkede innganger ved gavler og skjerming av disse, utføres som uisolerte trekonstruksjoner. Se fasadetegninger A42-01 og A Vegg til vognboder fra gangvei samt skillevegg mellom vognboder, utføres som uisolerte stenderverksvegger i tre. Det skal gjenbrukes egnet trevirke fra eksisterende låve som skal mellomlagres og beskyttes etter riving. Vinduer, dører U-verdi på vinduer og dører i klimaskille skal være U< 0,80 W/(m 2 K). Monteringsfuger skal utføres etter prinsippet om totrinns tetting. Vinduer Se tegning A Vinduer utføres i trekonstruksjon med utvendig lakkert aluminiumskledning i RAL-farge som velges av byggherren. Karm og ramme skal utføres i førsteklasses vakuumimpregnert furu, ferdig overflatebehandlet og malt innvendig fra fabrikk. Alle nødvendige beslag samt sperre for luftestilling skal være inkludert. Alle rom med vindu skal ha et manuelt betjent åpningsfelt for komfortlufting i utsynshøyde. Alle åpningsvinduer skal ha to-veis innadslående åpningsbeslag. Det skal være tyverisikring på alle åpningsvinduer. Ingen vinduer skal ha spalteventil. Alle glass i vinduer skal være 3-lags selvrensende, klart energiglass. Sikkerhetsglass skal leveres i henhold til forskrifter og Glassbransjeforbundets veiledning for sikkerhetsruter, siste utgave. Side 15 av 62

16 Behovsstyrt blending av dagslys skal ivaretas med manuelle innvendige gardiner eller rullegardiner som leveres og monteres av byggherren. Vindussmyg/utforinger skal forberedes for montering av gardiner/rullegardiner. Ytterdører Se tegning A Terskelløsninger skal gjøre alle ytterdører enkle å bruke for rullestolbrukere. Isolerte hovedytterdører skal være av anerkjent kvalitet og merke, utført i aluminium ferdig lakkert fra fabrikk i RALfarge som bestemmes av byggherren. Det må påregnes brukt inntil seks forskjellige farger. Rømningsdører som ikke er hoveddører utføres som vindusdører med aluminiumsmantlet heltrekarm. Uisolert dør inn til vognboder utføres som enkle labankdører med trekledning. Ytterdør skal ha generelt ha lavest mulig åpningskraft slik at den kan åpnes av barn, settes fast i åpen posisjon og ha klemsikring og automatisk døråpner. Ytterdører monteres i utsparinger med doble stendere på hver side av lysåpning slik at karm og anslag er avstivet for stabil lukking av dør og slik at elektrisk lås og sluttstykke kan monteres og fungere problemfritt. Alle dører i klimaskille leveres med FG - godkjent låseenhet, det vil si låskasse, sluttstykke og rundsylinder. Alle lås og beslag, dørhåndtak o.l. utføres i børstet rustfritt stål. Det skal velges vridere og beslag som ikke gir barn mulighet til og å henge på døra. Alle hovedytterdører skal ha montert klemsikring på hengslesiden. Karm og dørblad skal leveres med utfresing og forsterkning i henhold til utstyr som planlegges av beslagskonsulent. Entreprenøren skal utarbeide låsplan og beslagsliste i samråd med byggherre, og dører skal leveres med alle nødvendige lås- og beslagskomponenter. Låser og beslag skal omfatte brann og rømningsdører, dører med adgangskontroll, sikring og dørautomatikk. Dørlukkere skal ha justeringsmulighet for lukkekraft og hastighet, samt mulighet for innstilling av endeslag. Dørlukker justeres med lavest mulig kraft. Det skal ikke monteres dørlukker eller dørpumpe på dører som ikke har behov for det. Kledning og overflate Utvendig kledning og overflater Materialbruk på fasader fremgår av tegningene A42-01 og A Isolerte ringmurer/randdragere skal ha pusset overflate, eventuelt slagfast kledning over terreng. TYPE U1 BESKRIVELSE Trekledning. All trekledning skal være beiset med ett strøk før montasje, toppstrøk på stedet. Byggherren skal kunne velge farge fritt. Beisprøver og prøvestrøk må medregnes. Generelt kles ytterveggene med luftet stående trekledning med over- og underligger (tømmermannspanel). Det benyttes 148 mm overliggere. Det skal tas hensyn til fall fra yttervegg og avstand fra jordbandet til uk panel på minimum 300 mm med mindre det foreligger tilstrekkelig sikkerhet mot fuktoppsamling i endeved i form av andre kompenserende tiltak. På gavlsider med utvendig trapp skal det være spaltekledning i form av at panelmodulen fortsettes med bare overliggere på øvre del av veggen. Kledning på inntrukne veggpartier, gjelder gavlvegger ved utvendige trapper og nisjer med innganger samt vognbod, skal være liggende liggende dobbelfals tett, 98 mm. Skjøting av bord skal unngås hvis mulig. Ved skjøting av bord skal det alltid benyttes bord med tilnærmet lik overflatestruktur, lik orientering av margside, samt lik orientering av topp og rotende. Kledningen settes opp med margsiden ut for å unngå sprik. Bord skråkuttes ved skjøting. Side 16 av 62

17 TYPE U2 U3 U4 U5 U6 BESKRIVELSE Utvendig trekledning skal følge kvalitetskravene i «Nordisk Tre. Sorteringsregler (1994)». Bord til utvendig kledning skal være i klasse B eller bedre. Sortert etter reglene i NS-EN skal virket være i klasse G4-1 eller bedre. Gjenbruk av trevirke fra eksisterende låve som rives og mellomlagres benyttes som stående spaltekledning innvendig i vognbod på uisolert vegg ut mot gangveg, samt på skillevegg mellom vognboder. Spaltekledning skal fortrinnsvis benytte tilgjengelige borddimensjoner med mm åpning mellom bordene. Planlegges av arkitekt når tilgjengelig gjenbruksmateriale er kjent. Polykarbonatplater. Yttervegg til vognbod mot gangveg kles utvendig med polykarbonatplater med vertikale kanaler. For å forhindre inntrengning av fuktighet, støv og insekter samt reduserer risikoen for kondens, vanninntrenging og algevekst inne i platene, skal endene forsegles. I toppen benyttes tetningsbånd, i bunnen pustebånd, i tillegg til egnet U- profil. Plateskjøtene dekkes med egnet H- profil. Leverandøranvisninger skal følges. Naturstein. Partier på nedre del av veggen i 1.etasje forblendes med gjenbruk at natursten fra eksisterende låvebygning i omfang som vist på fasadetegninger med eventuelt supplement av ny sten ved behov. Murforblendinger skal understøttes av dimensjonert sokkel eller konsoll. Utførelsen av konsoller må løses med tanke på kuldebroproblematikk. Ytterveggen utenfor vindsperre utføres klargjort for oppmuring med vertikallekting for lufting, vannfast plate, knotteplast og armeringsmatte for bakstøp. Naturstensforblendingen mures opp med svakt fall utover for å hindre vann å renne inn. Bindere monteres også med fall. Naturstensforblendinger luftes eller dreneres over jordbandet. Åpninger for vinduer skal være i henhold til fasader, planer og snitt. Det skal gjennom prosjektering sikres at alle overdekninger over åpninger og vinduer har god og varig bæreevne. Det forutsettes overdekningenes bæreevne inklusive nødvendig armering blir dokumentert i hvert enkelt tilfelle. Vinduer innsettes i bakenforliggende isolert vegg, med beslått utvendige smyg. Beslag i underkant og vannbrett utføres med fall utover. Teglforblending. Partier på nedre del av veggen i 1.etg. forblendes med gjenbruk av teglsten fra eksisterende låvebygning i omfang som vist på fasadetegninger. Teglforblendinger skal understøttes av dimensjonert sokkel eller konsoll. Utførelsen av konsoller må løses med tanke på kuldebroproblematikk. Over jordbandet legges inn glidesjikt og drenssjikt. Glidesjikt skal kombineres med fuktsperre. Det skal benyttes korrosjonsbestandig beslag i 0,4 mm rustfritt stål over en membran av for eksempel butyl eller gummiasfalt med stamme av glassfiberduk. Fuktsperren trekkes opp ca 150 mm på bakvegg. Hver andre stussfuge ved opplegg skal være åpen. Murverket skal forankres til bakenforliggende avstivende yttervegg. Som isolasjon bak fasadeteglen skal det benyttes godkjent drenerende murplate som festes med murbindere eler isolasjonsholdere mot bakveggen. Bindere monteres med fall for å hindre vann å renne inn i veggen. Teglstensforblendingen mures opp i samme forband som brukt på eksisterende låve (hulmursforbandt). Murmørtel skal være iht NS-EN Fuging skal foregå i to operasjoner. Fugene skal ikke stålglattes. Beslag. Utvendig stål må behandles med pulverlakk for å unngå risiko for at barna fryser fast tungen når det er frost. Alle utvendige beslag skal være av lakkert aluminium, varmforsinket eller rustfritt stål i farge som velges fritt av byggherren. Beslag over og under vinduer og dører skal være lakkert i tilsvarende samme farge som utside vinduer. Det skal inkluderes isolering av beslag under dører på utsiden. Innvendig kledning og overflater Se tegning 2.24 Innervegger. Det henvises til oversikt over kledningstyper og omfang som vist på tegninger A56 03 til -05. I innvendige smyg for utsparinger til vindu, dører mv. skal det være heltreforinger behandlet med pigmentert, transparent beis der det skal være innvendig treoverflate på vegg. Der det er vist på plantegning skal foringer utføres med ekstra dybde for at barn skal kunne sitte der. Malt heltreforing benyttes der innvendig veggoverflate er flislagt. Gipsforinger, sparklet og malt som vegg benyttes der veggoverflate er malt gips, Side 17 av 62

18 men med malt heltreforing i nedre karm for vindu. Alle vinduer og dører i vegger av massivtre med eksponert overflate innsettes uten foring og listverk på massivtreoverflate. Innsetting av dør og vindu i massivtre skal detaljeres, og utsparinger i massivtreskiver skal planlegges godt for denne typen utførelse. Utstyr og komplettering Forsterkninger Totalentreprenøren er ansvarlig for at nødvendige forsterkninger og kubbinger for utstyr og lignende, det skal være inkludert i leveransen. Utvendig solavskjerming Total solenergitransmisjon (g-verdi) skal vurderes for hver fasade i forhold til termisk inneklima, energibruk og dagslysforhold. Omfang og bruk av solreflekterende glass, eventuelt utvendig solavskjerming i form av screens, avgjøres etter en innetemperatursimulering er utført av totalentreprenør. Ved behov for utvendig solavskjerming, basert på beregninger, skal det benyttes automatisk, værstyrt og motorisert solavskjerming med solavskjermende duk (zip-screen). Tilkobling til værstasjon skal sørge for at solavskjermingen går i sikringsposisjon når vindforholdene tilsier dette. Dette skal kunne overstyres manuelt. Lysføler og vindføler skal monteres per fasade. Det skal monteres grovt gitter over følerne slik at en sikrer disse mot ballsparking og lignende. Solavskjermingen skal ha automatisk oppkjøring ved brannalarm. Det skal være mulighet for sentral avstengning i perioder der det ikke er behov for solavskjerming. Sentral for automatisk styring skal plasseres i teknisk rom eller i el-skap. Screens skal ha faste styreskinner på hver side, avdekning av motor og rull i lakkert aluminium med RAL-farge som velges av byggherren. Zip-duk skal være av høy kvalitet, vann- og fargefast, robust med høy mekanisk styrke. Tekstilkvalitet og farge skal velges i samråd med byggherren. Annet Ventilasjonsrister eller annet tilknyttet teknisk utstyr i yttervegg, skal være demonterbare og utføres i brennlakkert aluminium med RAL-farge som bestemmes fritt av byggherren senere Innervegger Generelt Innervegger og lettvegger oppføres generelt med 100 mm isolert bindingsverk. Der det er behov for innkledning av tekniske installasjoner eller behov for annen forsterkning av veggkonstruksjonen benyttes tilpassede dimensjoner. Nødvendig kubbing eller platelag medtas der det er behov for forsterkninger, og det skal velges utførelse og materialer som tåler oppheng og flytting av innredning. Vegger i alle garderober, samt bak kjøkkeninnredninger, skal ha 15 mm kryssfiner eller OSB-plater som skrufeste for innredning bak veggkledning i hele veggenes høyde. I våtrom skal vegger kles med uorganiske, fuktbestandige plater som underlag for membran og flis. Alle innvendige overflater i betong skal støvbindes. Massivtreelementer og eksponerte limtrekonstruksjoner skal være ferdig overflatebehandlet på fabrikk for å hindre misfarging på byggeplassen. Omfang fremgår av hovedplaner på tegning A11-01 og A11-02 samt på skjemategning A56 03 til -05 Veggbehandlingsplaner. Utførelse skal være beregnet på at trematerialet skal være synlig. Eventuell brannbeskyttelse skal være i henhold til overordnet brannkonsept. Så langt det er mulig skal tekniske installasjoner unngås i massivtreelementene. Der det må være, stilles det store krav til tidlig planlegging for skjultanlegg. Synlige kabelføringer skal unngås. Side 18 av 62

19 Skjørt Alle himlingssprang utføres med veggskjørt med samme konstruksjon som øvrige innervegger. Vinduer, dører Glassfelt og dører Alle glassfelt og dører i vegger av massivtre med eksponert overflate innsettes med fuging mot veggsmyg og uten utenpåliggende listverk. Forøvrig skal foringer være inkludert. Det skal detaljeres slik at listverk unngås der vegger er kledd med panel, finér eller gjennomfarget mdf, forøvrig skal også listverk inngå. Glassfelt Se tegning A Innvendig glassfelt utføres generelt med malte trekarmer i farge som velges av byggherren. Sikkerhetsglass skal leveres i henhold til forskrifter og Glassbransjeforbundets veiledning for sikkerhetsruter, siste utgave. Innerdører Se tegning A Innvendige dører utføres i hovedsak som tette, massive dører med høytrykkslaminat i farge som velges fritt av byggherren. Dørene skal ha heltre kantlist og malte dørkarmer. Karm og dørblad skal leveres ferdig overflatebehandlet. Alle innerdører leveres med låseenhet. Alle lås og beslag, dørhåndtak o.l. utføres i børstet rustfritt stål. Det skal velges håndtak og beslag som ikke gir barn mulighet til og å henge på døra. Langskilt og dørhåndtak leveres i børstet rustfritt stål. Skyvedører skal leveres med pocket-karm i lettvegger, skyvedører med sidefelt i glass i massivtrevegger. Skyvedører skal ha bøylehåndtak i rustfritt stål, og de med pocket-karm skal ha en avstandsknott i karm som hindrer full lukking. Overflate skal være av høytrykkslaminat i farge som velges fritt av byggherren. Alle dører som kan skade vegger eller annen innredning skal ha dørstoppere som plasseres slik at de ikke skader døra eller kommer i veien for maskinelt renhold. Karm og dørblad skal leveres med utfresing og forsterkning i henhold til utstyr som planlegges av beslagskonsulent. Totalentreprenøren skal utarbeide låsplan og beslagsliste i samarbeid med byggherre, og dører skal leveres med alle nødvendige lås- og beslagskomponenter, på lik linje og med samme sikkerhetsnivå som for ytterdører. Låser og beslag skal omfatte brann og rømningsdører, dører med adgangskontroll, sikring og dørautomatikk. Dørlukkere skal ha justeringsmulighet for lukkekraft og hastighet, samt mulighet for innstilling av endeslag. Dørlukker justeres med lavest mulig kraft. Det skal ikke monteres dørlukker/dørpumpe på dører som ikke har behov for det. Kledning og overflater Oversikt over typer og omfang framgår av tegning A56 03 til -05 Veggbehandlingsplaner. Av hensyn til renhold skal veggoverflater være glatte, slitesterke og motstandsdyktige mot vanlige renholdsmidler. Platekleding av lettvegger tilpasses krav til lyd, brann og klima. Til overflatebehandling skal det benyttes produkter som er tilpasset den røffe belastningen i barnehager. Som maling skal det benyttes akrylmaling med lavest mulig løsemiddelinnhold. TYPE O1 O2 O3 BESKRIVELSE Malt/støvbundet betong; flikk, helsparkling og halvmatt, diffusjonsåpent overflatesjikt. Eksponert massivtreelement eller limtreoverflate. Ferdig overflatebehandlet på fabrikk med diffusjonsåpen, transparent og smussvisende overflatebehandling, farge avgjøres av byggherren. Før behandling m. det lages oppstrykningsprøver som skal vurderes av byggherren Stående spaltepanel i heltre, levert ferdig behandlet; beiset og mattlakkert. Bakenforliggende akustikkfilt leveres i farge som bestemmes av byggherren. Akustikkfilt skal tåle påkjenning ved Side 19 av 62

20 TYPE BESKRIVELSE pirking. Det skal være 20% åpenhet mellom panelbord. Panelet skal være montert på isolert stenderverk eller på 50 mm isolert påforing. O4 Stående panel i heltre. Leveres ferdig behandlet; beiset og mattlakkert. Monteres på underlagsplate på isolert stenderverk, eventuelt på spikerslag. O5 Finérplater i furu med overflate i kvalitet A eller B. Overflatebehandles med pigmentert lakk i flere omganger. Fiber pusses ned. Montert på isolert stenderverk. Legges utenpå ett lag gips der veggen har krav til lyd eller brannmotstand. O6 Plater i gjennomfarget mdf, type Valchromat eller tilsvarende. Overflatebehandles med lakk i flere omganger. Fiber pusses ned. Montert på isolert stenderverk. Legges utenpå ett lag gips der veggen har krav til lyd eller brannmotstand. O7 Skru- og slagfaste gipsplater med forsenkede langkanter som sparkles og males i farge som velges fritt av byggherren. Nødvendig strimling, skjøtsparkling, hjørneforsterkning o.l. skal inngå i veggbehandlingen. O8 Vegger i toalettrom, bak vaskerenner og servanter samt i tilknytning til kjøkkeninnredning som vist på skjemategninger. Monteres på skru- og slagfaste gipsplater. Det skal kunne benyttes veggflis i varierende formater fra 50 x 50 mm til 200 x 200 mm med valgmuligheter i forhold til farger for å ivareta nødvendig kontrast mot sanitærutstyr (i henhold til universell utforming). Speil fuges inn i flisvegg over vaskerenner og servanter i toalettrom og garderober. O9 Vegger i våtrom (renholdssentral og dusjrom for personale). Utføres i henhold til Våtromsnormen. I våtrom skal vegger kles med uorganisk plate og heldekkende membran som underlag for flislegging, eventuelt kan det benyttes type Litex-plate el tilsvarende, med ett lag underlagsplate av 13 mm kryssfiner eller OSB. Keramiske veggfliser monteres til himlingshøyde. Det skal kunne benyttes veggflis i varierende formater fra 50 x 50 mm til 200 x 200mm med valgmuligheter i forhold til farger for å ivareta nødvendig kontrast mot sanitærutstyr (i henhold til universell utforming). Utstyr og komplettering Speil Splintsikkert, laminert speil monteres over servanter og vaskerenner i garderober og toalettrom, fuges inn i flislagt veggoverflate. Speil tilpasses servant eller vaskerenne og plass for dispensere. Det skal utarbeides en helhetlig plan for plassering av dispensere og speil i samråd med arkitekt. Dispensere er byggherreleveranse. Inspeksjonsluker i vegg Nødvendige inspeksjonsluker i vegg og himling eller tak til sjakter og hulrom i bygningsdelens brannklasse skal medtas Dekker Gulv Generelt På innvendig på gulv på grunn av betong og betongdekke over kjeller legges selvutjevnende avrettingsmasse i henhold til toleransekravene for de belegg og behandlinger som skal danne sluttfinishen. Avrettingsmasser skal være lavemiterende (sementbaserte). På dekker av massivtre legges påstøp som avrettes i henhold til toleransekravene for de belegg og behandlinger som skal danne sluttfinishen. I våtrom skal det være nedsenket påstøp for sikring av riktig fallforhold og utførelse i henhold til Våtromsnormen og krav til trinnfri adkomst. I rom med sluk skal gulv generelt ha lokalt fall rundt sluk. Betongoverflate i vognboder samt påstøp på utvendige balkongdekker (innganger plan 2) brettskures. Det skal benyttes overflater som ikke krever vedlikehold og rengjøring med kjemikalier. Farger på gulvoverflater skal avgjøres av byggherren. Alle gulvbelegg skal være ferdig forseglet og klare for bruk iht leverandørens anvisninger før barnehagen settes i drift. Skjøter skal være sveiset og belegget skal festes med gulvlim med lavt innhold av løsemidler. Side 20 av 62

21 Det skal beregnes tildekking av alle ferdige gulv i byggeperioden. Gulvoverflater Overflater fremgår av gulvbehandlingsplaner A56-00 til -02. TYPE BESKRIVELSE G1 Gjelder lagerrom i kjeller. Stålglattet og malt/støvbundet betongoverflate. G2 Gjelder tekniske rom og renholdssentral i kjeller. Stålglattet og epoksymalt betong G3 Gjelder kantinekjøkken, hovedinngang, grovgarderober og toalett tilknyttet innganger. Det legges 300x600 mm keramisk eller tørrpressede gulvflis. Sklisikring skal være i henhold til anbefalinger for romtype. Byggherren skal kunne velge farger uten at det får konsekvenser for prisen G4 Gjelder i hovedsak toaletter, stellerom og bøttekott. Homogent vinylbanebelegg med oppbrett mot vegg. Dersom produktet inneholder resirkulerte materialer skal mengden oppgis i %. Gulvbelegget skal være 100 % ftalatfritt. G5 Gjelder generelt. Linoleum banebelegg, med korkunderside der akustiske forhold krever det for trinnlyd. Det må påregnes brukt inntil 4 forskjellige farger som velges fritt av byggherren. Belegget skal ved overlevering være ferdig overflatebehandlet med vannbasert porefyller (PUR). Renholdsmatter fra kommunens rammeavtale skal benyttes på gulv ved hovedinnganger og grovgarderober. Dette gir redusert smussbelastning i øvrige areal. Listverk Gulvlister utføres med glattkant furu heltre, pigmentert som veggoverflate, transparent lakk der veggen er av treverk. Det skal leveres en tilbaketrukket løsning der er panel, spaltepanel eller finér på veggen. Forøvrig skal listverk være malt treverk med glatt overflate i farge som bestemmes av byggherren uten at det får kostnadskonsekvenser. Det må påregnes brukt inntil to forskjellige farger. Fotlister skal settes med silikon fugemasse mot linoleumsbelegg. Vinylbelegg skal ha oppbrett langs vegg. Himling Himlinger skal tilfredsstille krav til akustisk demping i lokalene hvor de benyttes, kfr lydteknisk rapport. Der det ikke er forutsatt direktemonterte himlingsløsninger, skal teknisk utstyr monteres over himling. Nedforet himling som dekker tekniske anlegg med behov for tilgang og tilsyn skal være demonterbare, med tilgang via hvilken som helst hel plate. Oppheng utføres i T-profil skinnesystem og plater med faset kant i lakkerte T-profiler. Overflater fremgår av himlingsplaner A20-00 til -02. TYPE H1 H2 H3 H4 BESKRIVELSE Gjelder i teknisk rom i kjeller under allrom/spis. Direktemontert «garasjehimling» av steinullelementer med ferdigbehandlet underside. Gjelder generelt dekke over kjeller. Malt/støvbundet betong. NB: Betong over eventuell nedforet himling skal også støvbindes. Gjelder massivtreelementer. Ferdig overflatebehandlet på fabrikk med diffusjonsåpen, transparent og smussavvisende pigmentert lakk. Gjelder trapperom og under mellomrepos i trapper. Himlingen skal tilfredsstille krav til akustisk demping i henhold til lydteknisk premissrapport som B-absorbent. Treullsement type fin, med format 600 x 600 mm. Farge bestemmes senere av byggherren uten at det får prismessige konsekvenser Side 21 av 62

22 TYPE H5 H6 H7 BESKRIVELSE Aktuelle områder fremgår av tegninger A20 himlingsplaner. I grove trekk er det H5 der det er sperretak og H6 i plan 1 og plan 2 der det er takstoler. Himlingen skal tilfredsstille krav til akustisk demping i henhold til lydteknisk premissrapport som A-absorbent. Treullsement type fin med ferdig påmontert forseglet 40 mm mineralull på baksiden (f.eks. Troldtekt akustik Plus el. tilsvarende). Montert på lekt. Format 600 x 600 mm. Farge bestemmes senere av byggherren uten at det får prismessige konsekvenser Gjelder nedhengt systemhimling med skinner i grå utførelse for 600 x 600 mm treullsementplater. A-absorbent type Troldtekt akustik Plus eller tilsvarende Gjelder felleskjøkken samt dusjrom i garderober for ansatte. Nedhengt hygienehimling i system med skinner/alu-profiler for 600 x 600 mm hygieneplater av mineralull. A-absorbent. Mineralullplater skal være kant- og baksideforseglet, også flater som skjæres på plassen. H8 Gjelder toaletter, stellerom og bøttekott. Nedhengt systemhimling skinner/alu-profiler for 600 x 600 mm mineralullplater. Mineralullplater skal være kant- og baksideforseglet, også flater som skjæres på plassen.» H9 Gjelder i topp av sjakter. Himling/yttertak underkledd med gipsplater. Sparklet og malt 2.26 Yttertak Generelt U-verdi på tak skal være U < 0,13 W/(m 2 K). Det vises til tegning A11-03 Takplan samt snittegninger fra A41-01 til A Utførelser skal være slik at de ikke inviterer til klatring og uønsket trafikk og hærverk på takene. Renner, nedløp og taksluk er i så henseende særlig utsatte detaljer. Takflatene skal være tilgjengelige og ha sikringstiltak for personell som skal utføre driftsteknisk tilsyn og vedlikehold. Sikringstiltakene skal etableres av totalentreprenøren i samråd med byggherre, og i samsvar med krav i Arbeidsmiljøloven med forskrifter. Yttertak utføres som kombinasjon av isolerte sperrekonstruksjoner og isolerte takstoler av tre. Sperretak isoleres i sperresjiktet. Takstoler isoleres i undergurten. Over undergurten blir det kaldt selv om hulrommet ikke er luftet. På undersiden av isolasjon legges dampsperre, klemlekt, gipskledning og himling. Himlinger er beskrevet under 2.25 Dekker Taktekking Det henvises til Byggdetaljblad og fra SINTEF Community. Over isolerte taksperrer og overgurt bygges tak opp likt med en dampåpen vindsperre, minimum 50 mm lekter/luftesjikt, taktro, undertakspapp, sløyfer og lekter som opplekting for skifertak. Det forutsettes gjenbruk av skifer fra Side 22 av 62

23 eksisterende låvebygning supplert med ny. Nødvendig gjennomføringer i yttertak for tekniske installasjoner skal inngå i leveransen med tekking rundt gjennomføringen i henhold til leverandørens anvisning. Takbeslag Alle tak har utvendige takbeslag, takrenner og nedløp i pulverlakkert korrosjonsbestandig stål eller aluminium. Farge skal være tilpasset yttertak og beslag og tas ut av arkitekt uten merkostnad for byggherren. Renne og nedløp skal være dimensjonert i henhold til byggdetaljblad fra SINTEF Community. Snefangere Snefangere skal monteres på alle skrå takflater for å hindre takskred. Tilleggslaster for dette må tas med i dimensjoneringen Fast inventar Generelt Fast innredning som skal leveres av totalentreprenøren fremgår av tegning A11-01 Plan 1. Kjøkkeninnredninger Omfang og innhold fremgår av skjemategninger A53-01 og A Kjøkkeninnredninger utføres generelt med skrog, fronter, dekksider og benkeplater i høytrykkslaminat av høy kvalitet. All kjøkkeninnredning skal leveres komplett med nødvendige møbelfronter og dekksider og avrundede hardved kantlister. Byggherren skal fritt kunne velge farge på fronter, benkeplater, kanter og dekksider fra hele sortimentet til leverandøren. Det skal kunne brukes flere farger som skal avklares i samsvar med retningslinjene for universell utforming, det vil si fargeforskjeller mellom skapdører og bøylehåndtak, skapdører og vegg, benkeplate og vegg mv. Farger velges i samråd med byggherre. Alle håndtak skal være bøylehåndtak av børstet, rustfritt stål. Benkeplater bør være heldekkende og skal være i høytrykkslaminat med avrundet forkant/postform. Benkehøyder skal generelt være 900 mm, inklusive sokkel og benkeplate. Det skal leveres rustfrie isolerte stålkummer og benkbeslag, inklusive avløpsventil, overløp og vannlås. Der det skal være overskap skal disse være ca 800 mm høye med tilpasset løsning for arbeidslys over arbeidsflaten. Alle hvitevarer skal være ha energieffektivitetsklasse A eller bedre. Oppvaskmaskin i personalrom skal ha kort vasketid og vasketemperatur på 86 o C. Den skal utstyres med barnesikring og dampsikring. Storkjøkken Størrelse, omfang og innhold framgår av skjemategning A Det forutsettes leverandørprosjektering. Kjøkken ved allrom/spis utstyres med storkjøkkeninnredning i rustfritt stål for tilberedning av varmmat. Kjøkkenet skal inneholde skyllekum, stor koketopp, stekeovn, dampovn, microbølgeovn og en arbeidsbenk eller -øy på hjul med oppbevaringsløsning. Avtrekkshette skal være en kraftig tre-trinns avtrekkshette med vifte og innebygd arbeidslys. I tillegg skal det være så mye skap, skuffer og oppbevaring som mulig. Oppvask/skrubb utstyres med spylekum og hettemaskin med tilhørende betjeningsflater og kurvvogner. Kjølerom I tilknytning til kjøkken ved allrom/spis skal det leveres og monteres et prefabrikkert kjølerom inklusive terskelfri dør, innebygd belysning og hylleinnredning, slik det framgår av tegning A Det skal være plass til minimum seks serveringstraller under hylleinnredning. Størrelse ca 2,1 x 2,4 x 2,1 m, temperaturen skal kunne reguleres ned til 4 o C. Renholdssentral Se tegning A Hvitevarer/maskiner leveres av byggherre (merket orange på tegning). Side 23 av 62

24 2.28 Trapper, balkonger mm Generelt Alle trapper, balkonger og svalganger, galleri og rekkverk fremgår av plantegninger. Alle trapper og rekkverkskonstruksjoner skal generelt oppfylle krav til kontraster, høyder, åpninger og avstander i TEK 17. Både av hensyn til opplevd trygghet i trapp, og med tanke på renhold, er innvendige trapper beskrevet massive med tette opptrinn. Alle utendørs ståltrapper med tilhørende konstruksjoner skal utføres i korrosjonsbehandlet, varmforsinket stål med pulverlakkert sluttfininsh. Innvendige trapper Hovedtrapp fremgår av skjemategning A Trappen utføres som repostrapp med rette trappeløp i prefabrikkert massivtre. Inntrinn og opptrinn skal ha linoleum som gulvbelegg. Det skal være sklisikker markering av trinnforkanter i kontrastfarge, mekanisk innfestet. Type og utførelse skal avklares i samarbeid med ARK og godkjennes av byggherre. Rekkverk mellom trappeløp og på repos i toppen av trappen/2.etasje skal ha vertikale ballustre i lakkert stålkonstruksjon av flattstål, til høyde minimum 1,0 m over dekke. Innfesting skal være på utsiden av trappeløpet. Håndløper skal monteres i høyde overkant 0,8 m over dekke, utført i rundt (Ø 45mm) lakkert stålprofil i kontrastfarge på begge sider av trappeløpet. Håndløperne føres sammenhengende ved repos og går 300 mm forbi trappeløp oppe og nede og bøyes av slik at man ikke kan hekte seg fast. Håndløpere skal utformes slik at fingrene skal kunne følge håndløperen uten å treffe skarpe kanter eller innfestinger. Håndløpere skal være montert på vegg på trappens yttersider. Trapp mellom 1. og 2. etasje i fellesareal (allrom/spis) fremgår av skjemategning A Trappen utføres som repostrapp med rette trappeløp i prefabrikkert massivtre. Inntrinn og opptrinn skal ha linoleum som gulvbelegg. Det skal være sklisikker markering av trinnforkanter i kontrastfarge, mekanisk innfestet. Type og utførelse skal avklares i samarbeid med ARK og godkjennes av byggherre. Massivtreelement skal brukes som skive mellom trappeløp som rekkverk. Skiveelement utføres med hulltakinger som åpninger/vinduer. Tilbud løsning tegnes ut og detaljeres av totalentreprenøren og godkjennes av byggherren før den settes i bestilling. Håndløper skal monteres i høyde overkant 0,8 m over dekke, utført i rundt (Ø 45mm) lakkert stålprofil i kontrastfarge på begge sider av trappeløpet. Håndløperne føres sammenhengende ved repos og går 300 mm forbi trappeløp oppe og nede og bøyes av slik at man ikke kan hekte seg fast. Håndløpere skal utformes slik at fingrene skal kunne følge håndløperen uten å treffe skarpe kanter eller innfestinger. Utvendige trapper Utvendig hovedtrapp fremgår av skjemategning A Trappen utføres som repostrapp med rette trappeløp. Den skal ha vanger av limtre/massivtre som også danner rekkverk med høyde minimum 1,0 m over dekke. Det skal leveres innspente inntrinn og mellomrepos av gitterrister i galvanisert stål med sklisikkert, perforert profil og sklisikker markering av trinnforkanter. Håndløper i høyde overkant 0,8 m over dekke, utført i rundt (Ø 45mm) lakkert stålprofil i kontrastfarge på begge sider av trappeløpet. Håndløperne føres sammenhengende ved repos og går 300 mm forbi trappeløp oppe og nede og bøyes av slik at man ikke kan hekte seg fast. Håndløpere skal utformes slik at fingrene skal kunne følge håndløperen uten å treffe skarpe kanter eller innfestinger. Andre rekkverk Rekkverk på galleri i 2. etasje over allrom/spis utføres av massivtreelement eller limtrebjelke. Det vises til skjemategning A Høyde over dekke skal være minimum 1,0 m (TEK17). Utsparinger beskyttet med sikkerhetsglass lages for at små barn skal kunne kikke gjennom. Horisontale flater som muliggjør klatring skal unngås. Side 24 av 62

25 Utstyr og komplettering Taktil merking Alle taktile markeringsfelt skal utføres i henhold til krav i TEK 17 og i henhold til krav i veileder for universell utforming, publikumsbygg. Markeringer skal ha mekanisk innfesting. Løsninger, materialer og farger skal velges i samråd med ARK og godkjennes av byggherren før bestilling. Alle trapper skal i alle etasjer utføres med et farefelt i topp og oppmerksomhetsfelt i bunn. Håndløper skal ha taktil etasjeangiver. Foran heisdører skal det i alle etasjer monteres et oppmerksomhetsfelt Andre bygningsmessige deler Generelt Andre bygningsmessige deler omfatter blant annet fotskraperister, merking av glass, frittliggende bygg som tilhører anlegget, branntetting og bygningsmessige hjelpearbeider. Fotskraperister Det skal være drenerte gruber med fotskraperister utført av varmgalvaniserte stålrister nedfelt i stålramme i betonggrube foran inngangsdører som vist på plantegninger. Ristene skal sikre trinnfri adkomst og bidra til å unngå unødig tilsmussing inne. Byggene skal ha trinnfri adkomst i alle hovedinnganger. Fotskraperistene skal være i inngangenes bredde, og med dybde 1,5 2,0 m skrapefunksjon i gangretningen. Ristene skal være enkel å ta opp og ha maskestørrelse større enn kornstørrelse på grus i uteområder. De bør ha åpninger mellom 8 og 25 mm for at barnefingrene ikke skal sette seg fast. Foliering Vinduer, innvendige glassfelt og dører med glass skal folieres (hvit/frostet folie) med markeringer i henhold til TEK 17/ universell utforming. Avfallsskur Avfallsskur bygges som uisolert trekonstruksjon med svakt fallende pulttak som vist på skjemategning A Det skal være isolert og armert fundamentering mot grunn med støpt plate på mark og en oppstøpt kant av 200 mm betong. Gulv utføres med overflate av kostet betong. Det tas utsparing i betongkanten åpning/inngang som vist på tegning. Det skal være tilbaketrukket, takoverdekket åpning (høyde minimum 2,0 m) på én side. Ytterveggene kles med åpen liggende bordkledning. Kledning utføres av høvlet, vedlikeholdsfritt treverk med giftfri impregnering. Impregneringen skal ha miljødeklarasjon (Svanemerke). Yttertak utføres som uisolert takkonstruksjon av tre med papptekket taktro/undertak. Taktro skal ha synlig underside og utføres i heltre med god kvalitet på trevirket. Alle treoverflater behandles med pigmentert, transparent beis. Skuret plasseres i henhold til utomhusplan utarbeidet av LARK. Branntetting Branntetting av gjennomføringer i brannskillende konstruksjoner skal generelt utføres i henhold til byggdetaljblader fra SINTEF Community. All branntetting for rør- og kanalgjennomføringer i branncellebegrensende vegger og dekker medtas. Branntetting skal skje med bruk av godkjent tettemasse og utføres av kvalifisert mannskap. Større utsparinger eller åpninger tettes med støpbare masser - pulver som blandes til anvendelig konsistens med vann. I forbindelse med tykkere dekker og vegger benyttes steinullisolasjon som «forskaling». Tegningsunderlag som viser brannskiller (brannplan), benyttes ved utførelsen. Kontroll av utførelse utføres i henhold til forskrift. Merking og dokumentasjon mv skal være inkludert i totalentreprenørens tilbud. Bygningsmessige hjelpearbeider Alle bygningsmessige hjelpearbeider for tekniske fag inngår i totalentreprenørens ansvar. Side 25 av 62

26 3 VVS-TEKNIKK 30 VVS-tekniske installasjoner Generelt Bygget skal utstyres med komplette VVS-tekniske installasjoner i henhold til tegninger og beskrivelser med vedlegg. Norsk Standard NS3420, siste utgave, skal legges til grunn for alle leveranser og arbeider. De klimatekniske installasjonene skal i tillegg til å oppfylle kravene i denne kravspesifikasjonen også oppfylle kravene i Byggteknisk Forskrift; TEK17, siste utgave. Alle anlegg omfatter komplette installasjoner, kontrollert, funksjonstestet og satt i drift, inklusive merking og dokumentasjon. Beskrivelse med krav og spesifikasjoner er ikke uttømmende, men inneholder presiseringer for leveransen. Eventuelle avvik fra beskrevne kvaliteter skal fremkomme som forbehold i tilbudet. Nøyaktig antall utstyr og deres plassering avklares og koordineres gjennom detaljprosjekteringen mot bruker og gjennom inventarprosjektet. Mengdeangivelser angitt i beskrivelsen legges til grunn for anbudet. Endringer i detaljprosjektfasen vil reguleres i henhold til tilbudte enhetspriser. Alt tilbudt utstyr skal presenteres og godkjennes av byggherren før det settes i bestilling. Føringsveier Rør og kanalføringer i plan 1 monteres over himling. I plan 2 legges det stor vekt på utførelse av åpne føringer i rom uten himling. Åpne rør- og kanalføringer pulverlakkeres i farge som bestemmes kostnadsfritt av byggherren. Det må sikres tilgang til rør og kanaler for inspeksjon, måling, renhold og vedlikehold. Gjennomføringer i brannklassifiserte konstruksjoner Rør- og kanalgjennomføringer i brannklassifiserte vegger og dekker skal utføres slik at skillets brannklasse opprettholdes, kfr brannkonsept utarbeidet av Rambøll Norge AS. Gjennomføringer i lydklassifiserte flater Rør- og kanalgjennomføringer i lydklassifiserte vegger og dekker skal utføres slik at skillets krav til luftlydisolasjon opprettholdes, kfr lydteknisk konsept fra Sweco Norge AS. Produksjonstegninger, funksjonstesting og dokumentasjon Totalentreprenøren er ansvarlig for alt prosjekteringsarbeid for de VVS-tekniske anleggene og således for den totale funksjon av anleggene. For VVS-arbeider gjelder spesielt at som grunnlag for produksjon og montasjearbeid skal det minst foreligge arbeidstegninger som følger: - Plantegninger for samtlige etasjer inklusive bunnledningsplan og takplan i målestokk M=1:50 med samtlige installasjoner inntegnet og entydig merket. Luftbehandlingsanlegg og rørtekniske anlegg skal tegnes på forskjellige tegninger. - Systemskjema for varmeanlegg, sprinkleranlegg og luftbehandlingsanlegg. Før ferdigbefaring gjennomføres skal alle anlegg være igangkjørt, innregulert og funksjonstestet. Måleprotokoller for luftmengder, vannmengder og lydnivå på romnivå og sentralt skal foreligge. Totalentreprenøren skal gjennomføre komplette tester med innregulering, funksjonstester, integrerte tester, fullskalatester samt stabilitets- og ytelsestester i henhold til NS6450 "Idriftsetting og prøvedrift av tekniske bygningsinstallasjoner". For integrerte tester og fullskalatester skal alle funksjoner med grensesnitt og avhengigheter mellom ulike tekniske anlegg testes og dokumenteres. Totalentreprenøren skal i god tid før gjennomføring av de ulike Side 26 av 62

27 tester, utarbeide fremdriftsplan for testene og oversende testprosedyrer og testrapporter for godkjenning av byggherren. Signerte testrapporter skal fremlegges for hver fase i byggeprosessen og testrapporter for pågående fase skal fremlegges før oppstart av neste fase i byggeprosessen. Totalentreprenørens egne funksjonstester, integrerte tester og fullskalatester skal være utført og signerte testrapporter skal være fremlagt senest 3 uker før ferdigbefaring. I forbindelse med ferdigbefaring vil byggherre forbeholde seg retten til at én, flere eller alle funksjonstester, integrerte tester og fullskalatester gjentas. Totalentreprenøren har ansvar for gjennomføring av tester ved ferdigbefaring. 31 Sanitæranlegg Generelt De beskrivelser som er gitt omfatter alle forbruksvanninstallasjoner og avløpsinstallasjoner i bygget og til 1 meter utenfor grunnmur Forbruksvann Generelt Det etableres ny kum nord for bygget. Utvendig stengeventil skal anordnes i kum. Vanninnlegg føres inn i felles trasé fra øst mellom akse E og F. Se kapittel 73. Vannledning, type PE, føres i grøft inn i bygget med overgang til kobber-/rustfritt stålrør over gulv (rustfritt stål over Ø 54 mm). Vannrør føres til teknisk rom plan U1. I teknisk rom installeres stoppekran, vannfilter med by-pass og manometer, reduksjonsventil, tilbakeslagsventil og vannmåler med integrert elektronisk telleverk som avleses via SD-anlegget. Vannfilter med sil i rustfritt stål. Perforering 0,07 mm. Beregnet forbruk på tilbudsgrunnlagsstadium: - Kaldtvann (maksimal sannsynlig vannmengde): 1,3 l/s - Varmtvann (maksimal sannsynlig vannmengde): 1,0 l/s - Spillvann (maksimal sannsynlig vannmengde kurve A): 4,2 l/s Beregnede vannmengder er kun ment som veiledning, og totalentreprenør er selv ansvarlig for dimensjonering av anleggene. Vannbehandling Produksjon av varmtvann Varmtvannsbereder plasseres i teknisk rom plan U1. Varmtvannsberederen skal oppvarmes med fjernvarme. Beredertemperaturen skal være minimum 70 C. Termostatisk blandeventil etter bereder skal sørge for at varmtvannstemperaturen ut i bygget er minimum 60 C. Sikring mot legionella Legionellabakterien vokser på biofilmen på innsiden av rørene og trives best ved vanntemperatur C. For å unngå uønsket bakterievekst skal varmtvannstemperaturen holdes over 60 C og kaldtvannstemperaturen bør ligge under 20 C. Rørnettet utføres uten blindender. Det skal installeres vannbehandlingsanlegg som skal behandle alt forbruksvann slik at en unngår uønsket bakterievekst i vannet. I tillegg utformes røranlegget slik at en unngår rørstrekk med stillestående vann over lengre tid som vil skape grobunn for legionellavekst. Det benyttes anlegg med klordioksid eller hydrogenperoksid. Kjemiske produkter som skal benyttes til drikkevannsbehandling skal være godkjent av Mattilsynet. Side 27 av 62

28 Sikring mot tilbakestrømning av forurenset vann Forbruksvannsledningene beskyttes med tilbakeslagsventiler slik at faren for tilbakestrømning av forurenset vann inn i forbruksvannsledningene unngås, kfr. NS-EN1717. Påfyllingsarrangement for varmeanlegget skal ha tilbakeslagsventil minimum klasse CA. Distribusjon av forbruksvann Forbruksvannledninger Alle hovedføringer for kaldtvann, varmtvann og sirkulasjonsvann utføres av Cu-rør som loddes. Det benyttes rør-i-rør installasjon for tilkopling av sanitærutstyr. Det benyttes fordelerskap innfelt i vegg. Avløp fra skap føres til rom med sluk. Mellom avgrening fra hovedstrekk og fordelerskap benyttes PEX-rør med fórrør. Eventuelle lekkasjer mellom magnetventiler på avgrening fra hovedstrekk og fordelerskap skal ledes til fordelerskap, alternativt detekteres med fuktføler som sørger for at magnetventilene stenger. Stengeventiler ved avgreningspunkt og i fordelerskap. Mellom fordelerskap og tappeutstyr benyttes PEX-rør med fórrør. Det benyttes veggbokser ved vegguttak. Forbruksvann føres frem i plan 1, og skap i plan 2 forsynes fra etasjen under. Se plantegning for plassering av skap. «Distribusjon av forbruksvann Forbruksvannledninger Alle hovedføringer for kaldtvann, varmtvann og sirkulasjonsvann utføres av Cu-rør som loddes. Det benyttes rør-i-rør installasjon for tilkopling av sanitærutstyr. Det benyttes fordelerskap innfelt i vegg. Avløp fra skap føres til rom med sluk. Mellom avgrening fra hovedstrekk og fordelerskap benyttes PEX-rør med fórrør. Eventuelle lekkasjer mellom avgrening fra hovedstrekk og fordelerskap skal ledes til fordelerskap. Stengeventiler ved avgreningspunkt og i fordelerskap. Mellom fordelerskap og tappeutstyr benyttes PEX-rør med fórrør. Det benyttes veggbokser ved vegguttak. Lekkasjedeteksjon av utstyr i tabell 1 nedenfor skal utføres med trådbundet system. Forbruksvann føres frem i plan 1, og skap i plan 2 forsynes fra etasjen under. Se plantegning for plassering av skap Sirkulasjonsledning Varmtvannsledningen forsynes med sirkulasjonsledning og pumpe slik at temperaturfallet på varmtvannet ikke overskrider 4 C ved sirkulasjonsledningens ugunstigste avgrening fra varmtvannsledningen. Rørisolasjon Rørledninger for kaldtvann kondensisoleres med cellegummiisolasjon minst tilsvarende Glava serie 13. Cellegummiisolasjon skal være brannteknisk godkjent i henhold til felles europeisk brannklasse for rørisolasjon BL-s3, d0. Det benyttes type med godkjent brannklasse i rømningsveier og ved gjennomføringer i branncellebegrensende konstruksjoner, BL-s1-d0 i henhold til NS-EN Rørledninger for varmtvann og sirkulasjonsvann varmeisoleres med mineralull med utenpåliggende alu-folie. Isolasjonstykkelse dimensjoneres i henhold til NS-EN Ventiler, pumper o.l. i teknisk rom skal også isoleres. Side 28 av 62

29 Sanitærutstyr Omfang av sanitærutstyr i henhold til tabell 1 nedenfor. Nøyaktig plassering av utstyr avklares i detaljprosjekteringsfasen sammen med byggherren. Se utfyllende tekst under tabell. TABELL 1 OVERSIKT OVER UTSTYR PLAN U1 ROM UTSTYR KOMMENTAR Teknisk/disp nord Utslagsvask Gulvsluk Ø110. Plasseres i forbindelse med ventilasjonsaggregat Fettutskiller Settes av plass Renholdssentral Vaskemaskin Tilkobles kaldt- og varmtvann. Separate stengeventiler lett tilgjengelig. Avløpstrakt inkl. vannlås på vegg. Moppevaskemaskin Tilkobles kaldt- og varmtvann. Separate stengeventiler lett tilgjengelig. Avløp føres til lokasse. Lokasse Avløp fra lokasse føres til sluk. Slukbrønn Rustfri golvsluk tilpasset kapasitet for lokasse. Rist ca. 300x300 mm. Utslagsvask Kum Teknisk/disp syd Utslagsvask 2 x Golvsluk Ø110. Ett plasseres i forbindelse med ventilasjonsaggregat, ett ved varmesentral. PLAN 1 ROM UTSTYR KOMMENTAR Småbarn (2 stk) Servant Kjøkkenkum Kjøkkenbatteri med svingbar tut. Stelle (2 stk) Kum Inkludert i hev/senk stellebord. 2 x servant Armaturer skal ha uttrekkbar tut WC Barnemodell Grovgarderobe Vaskerenne med (2 stk) 3 x armatur WC barn Servant WC Barnemodell WC personal Servant WC Bøttekott Utslagsvask HCWC HCWC Veggmontert med utenpåliggende sisterne og med separate armstøtter. HC servant Tilpasses HC bruk. Servantbatteri med lang hendel. Tilbaketrukket vannlås. Kjøkken Kjøkkenkum Kjøkkenbatteri med svingbar tut og innebygget kran for oppvaskmaskin. Hetteoppvaskmaskin ¾" kaldt- og varmtvanns slangetilkobling og avløp. Oppvaskmaskin skal ha lekkasjesikring med føler på gulv som stenger vanntilførsel til utstyret. Av type som ikke trenger re-aktivering etter strømbrudd. Servant WC barn Servant WC Korridor plan 1 Vaskerenne med 3 x armatur Barn fleks (2 stk) Servant Kjøkkenkum Kjøkkenbatteri med svingbar tut Stelle Kum Inkludert i hev/senk stellebord. 2 x servant Armaturer skal ha uttrekkbar tut WC Barnemodell WC barn (5 stk) Servant WC 1 stk barnemodell WC Personal Servant WC Grovgarderobe (2 stk) Vaskerenne med 3 x armatur Side 29 av 62

30 PLAN 2 ROM UTSTYR KOMMENTAR Barn fleks (2 stk) Servant Kjøkkenkum Kjøkkenbatteri med svingbar tut Stelle Kum Inkludert i hev/senk stellebord. 2 x servant Armaturer skal ha uttrekkbar tut WC Barnemodell WC barn (5 stk) Servant WC WC Personal Servant WC Grovgarderobe (2 stk) Vaskerenne med 3 x armatur Forming Vaskerenne med 2 x armatur Språk Vaskerenne med 2 x armatur WC barn Servant Barn WC Personal Servant HCWC/dusj (2 stk) Kjøkkenkum Oppvaskmaskin Kaffemaskin Dusj Slukrenne Kjøkkenbatteri med uttrekkbar tut og innebygget kran for oppvaskmaskin. Tilkobles kaldtvann og avløp. Oppvaskmaskin skal ha lekkasjesikring med føler på gulv som stenger vanntilførsel til utstyret. Av type som ikke trenger re-aktivering etter strømbrudd. Maskinen skal ha kort vasketid og vasketemperatur på 86 o C. Den skal utstyres med barnesikring og dampsikring. Klargjøres for tilkobling av kaldtvann og avløp. Leveres ikke av totalentreprenør. Kaffemaskin skal ha lekkasjesikring med føler på gulv som stenger vanntilførsel til utstyr. Av type som ikke trenger re-aktivering etter strømbrudd. Veggmontert, termostatisk dusjbatteri med HC hendel. Dusjgarnityr med slange, regulerbart veggfeste og sparedusjhode. Slukrenne inne i dusjnisje med fall 1:50 i dusjnisje og fall 1:100 utenfor dusjnisje. Veggmontert med utenpåliggende sisterne og med separate armstøtter. Tilpasses HC bruk. Servantbatteri med lang hendel. Tilbaketrukket vannlås. HCWC HC servant Garderobe (2 stk) Personal WC Personal Servant WC Bøttekott Utslagsvask Inngangsparti 4 x frostfritt spylepunkt Gårdsplass øst Frostfritt spylepunkt Kort slange som renner tom når kranen stenges Gårdsplass vest Frostfritt spylepunkt Kort slange som renner tom når kranen stenges 2 for småbarn, 1 for fleks, 1 for storbarn. Kort slange som renner tom når kranen stenges Alt sanitærutstyr skal være av enkel, stilren design av hensyn til renhold. Alle armaturer i barnehagen skal ha innebygd, godkjent skoldesikring innstilt på maks 38 C, dog med unntak av armaturer i personalavdeling. Alle servanter skal ha berøringsfrie armaturer og tilkobling til 230 V strømnett. Servanter skal utføres i hvitt porselen av anerkjent fabrikat. Servanter skal ha overløp, vannlås, servantbatteri og åpen bunnsil. Størrelse skal være tilnærmet som på plantegning. Klosetter skal utføres i hvitt porselen av anerkjent fabrikat. Vanlige klosetter skal være veggmontert med utenpåliggende sisterne. Det benyttes innbyggingsramme i vegg tilpasset WC. Totalt 6 stk WC skal være barnemodell; 3 på stellerom og grovgarderobe småbarn, og 3 på stellerom og fingarderobe fleks, høyde 350 mm. Side 30 av 62

31 Vaskerenner skal være utført med avrundet hjørne i forkant for å unngå personskade ved sammenstøt. Rennene skal ha oppbrett i bakkant. Vaskerenne monteres med overkant 600 mm over gulv og leveres i rustfri utførelse. Armaturer skal ha innebygd, godkjent skoldesikring innstilt på maks 38 C. Kum og utslagsvask utføres i rustfritt stål. Utslagsvask skal ha bøtterist og spruteplate på vegg over vasken. Veggbatteri med svingbar tut. Avstand mellom vask og batteri tilpasses slik at det er enkelt å fylle en bøtte med vann. Sluk skal utføres i rustfritt stål. I rom med liten vanntilførsel skal sluk ha NOOD-vannlås for å hindre uttørking og luktproblemer. Sluk tilpasses gulvbelegg. I dusjrom monteres dusjrenne med fall i henhold til byggdetaljblad fra SINTEF Community. Figur 1 Tilkopling til eksterne avløpsinstallasjoner Det etableres ny kum syd-vest for bygget. Spillvann føres inn i felles trasé fra øst mellom akse E og F. Se kapittel 73. Avløp som krever spesielle tiltak Fettholdig avløp fra kjøkken Kjøkkenet i barnehagen skal i utgangspunktet kun benyttes til bakst og annen matlaging/oppvarming som ikke krever tiltak i form av fettutskiller. Det settes likevel av plass til fettutskiller type "benkemodell" i teknisk rom i U1 i tilfelle fremtidig endring i behov. Avløp fra sprinklersentral I rom for sprinklersentral skal det være avløpsledning dimensjonert for testing og vannmåling av sprinklersentralen. Avløp føres til utvendig overvannsledning. I tillegg skal det være gulvsluk i rommet. Innvendige avløpsledninger for spillvann Bunnledninger Det benyttes brune PP-avløpsrør i grunnen. Overgang til vertikale MA-rør skal foretas under ferdig gulv. Dersom det må plasseres stakeluker i gulv, skal disse plasseres utenfor trafikksoner. Spillvannsledninger i bygget Det benyttes MA-ledninger i bygget. Stakepunkt på alle stammer like over gulv i plan 1 og for øvrig i henhold til forskrifter. Synlige tilkoblingsledninger til utstyr kan utføres av hvite eller forkrommete plastrør. Drenering fra kombitårn for inntak og avkast må ivaretas, samt kondensavløp fra fordamper. Takvann slippes ut på terreng. 32 Varmeanlegg Generelt Leveransen omfatter alle vannbårne varmeinstallasjoner i bygget. I tillegg omfatter det snesmeltanlegg. Dimensjonerende romtemperatur 21 C. Side 31 av 62

32 Varmeforsyning Det skal benyttes fjernvarme til oppvarming av bygget. Totalt fjernvarmeforbruk avleses via SD-anlegget. Fjernvarmerør føres inn til teknisk rom i felles trasé fra øst mellom akse E og F. Leverandør leverer 80 C inn til bygget. Beregnet effektbehov på tilbudstidspunkt: GJELDER Romoppvarming 42 Ventilasjon 50 Tappevannsoppvarming: Oppvarming fra 5 C til 65 C, akkumuleringsvolum minimum 400 l. - Snesmeltanlegg, ca 290 m 2 (opsjon) 73 EFFEKT, kw Beregnede effekter er kun ment som veiledning, og totalentreprenøren er selv ansvarlig for dimensjonering av anleggene. Varmesentral I varmesentralen plasseres fjernvarmesentralen i tillegg til sirkulasjonspumper, ekspansjonssystem, vannbehandlingsanlegg, luftepotte, vakuumutlufter, filter osv. for varmesystemet. Varmesentralen plasseres i teknisk rom i plan U1. - Varmekurs for ventilasjonsbatterier dimensjoneres for tur-/returtemperatur på 60 C/30 C - Varmekurs for gulvvarmesløyfer dimensjoneres for tur-/returtemperatur på 35 C/30 C. - Varmekurs for radiator-/konvektorkurs dimensjoneres for tur-/returtemperatur på 60 C/40 C. - Varmekurs for snesmelteanlegg dimensjoneres for tur-/returtemperatur på 35 C/20 C. Varmedistribusjon Det benyttes stålrør med klemskjøt for rørdimensjon opp til Ø54 mm. For større rørdimensjoner benyttes sveiste stålrør og flensskjøt mot armatur og utstyr. Distribusjonspumper utføres som to enkle pumper, der den ene står som reserve. Det skal tilstrebes at begge pumper har lik driftstid over tid. Stengeventil og tilbakeslagsventil leveres på hver pumpe. Rørisolasjon Rørledninger varmeisoleres med mineralullskåler med utvendig alu-folie. Isolasjonstykkelse dimensjoneres i henhold til NS-EN Armatur og komponenter i rørnettet skal også isoleres. Gjennomføringer isoleres med godkjent isolering/branntetting. Varmeutstyr Vannbåren gulvvarme Det benyttes vannbåren gulvvarme som romoppvarming i hele bygget. Separat romstyring for hvert rom. Varmepådraget reguleres av romføler og motorventil. Gulvvarmen utføres med høyere spesifikk effekt (W/m²) ved fasade/vindu. Fordelere plasseres i gulvvarmeskap med plassering angitt på plantegning A11-00 til A Radiatorer Det benyttes radiatorer eller konvektorer i U1 og i allrom/spis/galleri i mellombygget for å hindre kaldras fra vindu over to plan. Radiator-/konvektorplassering tilpasses møblering og vinduenes brystningshøyde. Varmeutstyr skal ikke monteres foran vindusglasset. Varmepådraget reguleres av romføler og motorventil. I underliggende rom uten varig opphold kan det benyttes direktevirkende, termostatiske radiatorventiler. Snesmeltanlegg Det installeres snesmeltanlegg med sirkulerende vann/glykol-væske i tre felt, se figur 2: Side 32 av 62

33 - Fra port og inn til småbarn: 110 m² - Fra port og inn til flex/storbarn/vare-levering: 150 m² - Utenfor vognbod: 30 m² De tre feltene prises hver for seg. Anlegget prises separat i tilbudsskjemaet som en opsjon. Dimensjonerende varmeeffekt skal være minimum 250 W/m2. Glykolkonsentrasjon tilpasses stedlige forhold. Varmepådraget for hele området med Snesmeltanlegg reguleres av snesniffere og bakkefølere. Figur 2 33 Brannslokningsanlegg Generelt Byggene skal ha et heldekkende automatisk sprinkleranlegg som skal prosjekteres, installeres, kontrolleres og dokumenteres i henhold til NS-EN Alle arealer skal dekkes med brannslanger. I teknisk rom installeres håndslokker i tillegg. Det henvises til brannkonsept. Ekstern vannforsyning til bygget Vanninnlegg for sprinkleranlegg tilknyttes vannledning i kum utenfor bygget. Utvendig stengeventil og tilbakeslagsventil skal anordnes i kum. Vannledning føres i grøft inn til og inn i bygget og føres opp i teknisk rom. Totalentreprenøren skal dimensjonere vanninnlegget slik at det er tilstrekkelig for beregnet P/Q-krav. Testutstyr Sprinkleranlegg utstyres med permanent prøveutstyr som har kapasitet til å teste vannforsyningen minst opp mot anleggets største krav til vannmengde. Ved vannkapasitetsmålinger føres vannet til ledningsnett for overvann. Vann som dreneres fra sprinkleranlegg er forurenset og føres til spillvann. Sprinklersentral Sprinklersentral plasseres lett tilgjengelig for brannvesenet i teknisk rom. I rommet skal det også være gulvsluk og eget avløp dimensjonert for testing av slokkevannskapasitet. Alle stengeventiler skal overvåkes og sprinklerventilene tilkobles byggets brannalarm-anlegg Sikring mot tilbakestrømning av forurenset vann Sprinklervannledningen utføres med tilbakeslagsventil slik at tilbakestrømning av forurenset vann inn i forbruksvannledningen unngås. NS1717 skal følges. Sprinklervanninnlegg skal ha tilbakeslagsventil min. klasse CA. Prosjektering Sprinkleranlegget skal prosjekteres i samsvar med NS-EN 12845, byggets brannkonsept og gjeldende statlige og kommunale regler og forskrifter. Godkjenninger All prosjektering, installasjon og kontroll utføres av personer og foretak med godkjennelse i henhold til: Side 33 av 62

34 - FG-900:2 Sertifisering av personell. - FG-910:2 Sertifisering av foretak - Nødvendige offentlige godkjenninger innenfor UTF/KUT, tiltaksklasse 3 Utførelse Anlegget skal installeres og dokumenteres i henhold til NS-EN Det skal gjennomføres KUT i entreprenørens regi. Leveransen skal inkludere nødvendige arbeider frem til og med godkjent anlegg. Spredenett Det skal benyttes rørledninger av stål godkjent for formålet. Sprinklerutstyr Det benyttes sprinklerhoder tilpasset temperaturforhold og plassering og godkjent for formålet. Det anbefales bruk av kvikk-respons spray sprinklerhoder. Det benyttes innfelte sprinklerhoder i himlinger, frittstående hoder i rom uten himling og der sprinkling over himling er nødvendig. I himling og på vegg benyttes hvite sprinklerhoder. Sprinkling av areal med frostfare To ulike arealer over himling, ett i syd- og ett i nordfløy, er uoppvarmede loft og dermed frostutsatt. Har skal det monteres to glykol endeanlegg i henhold til NS-EN kap Endeanleggene tilkobles våtsprinkler-anlegget i bygget. Påfyllingsarrangement for hvert glykol endeanlegg som vist i figur 3. Påfyllingsarrangement skal inneholde tilbakeslagsventil med stengeventiler, ekspansjonskar med stengeventiler, manometer, påfyllingsventil, dreneringsventil. Figur 3 Brannslanger Alle arealer skal nås med brannslanger. Det benyttes innfelte veggskap med inntil 30 m slange. Vannforsyning kobler til forbruksvannledning med Cu-rør minimum Ø28 mm. Slangedimensjon skal være minimum Ø19 mm. 34 Gass og trykkluft Det er ikke gass- eller trykkluftsinstallasjoner i bygget 35 DX-kjøling Dette er en funksjonsbeskrivelse med oppgitte rammebetingelser og totalentreprenøren er ansvarlig for å utføre all nødvendig detaljprosjektering. Det skal gis tilbud på komplett kuldeteknisk og elektrisk installasjon, igangkjøring, innregulering, funksjonstesting og overlevering av kuldeanlegg for et kjølerom på 5,6 m² med høyde 2400 mm (13,44 m³). Kuldeanlegget skal bestå av et luftkjølt DX-kondenseringsaggregat som plasseres i teknisk rom i etasjen under kjølerom/allrom/spiserom, og som kobles til en fordamper (luftkjøler) plassert i aktuelt kjølerom. Side 34 av 62

35 Rørlengden fra kjølerom til teknisk rom er minimum 12 m. Kuldeanlegget skal benytte CO₂ (karbondioksid, R744) som kuldemedium. Ettersom varmen fra kuldeanlegget skal avgis i teknisk rom vil rommet utstyres med tilleggsventiler med temperaturstyrt vifte. Beregnet kuldeytelse ved + 4 C lufttemperatur i rommet og + 25 C lufttemperatur i teknisk rom er 1,8 kw. Beregnet effekt er kun ment som veiledning, og totalentreprenøren er selv ansvarlig for dimensjonering av anlegget. Temperaturnøyaktigheten for kuldeanlegget med hensyn til oppnådd temperatur i kjølerommet skal være maksimum ±0,5 C. Kuldeanlegget skal tilkobles 400 V el-forsyning (TN-C-S 400 V). Kuldeanlegget skal ha turtallsregulert (VSD) kompressor og elektronisk væskeregulering-/ekspansjonssystem. Kuldeanlegget skal leveres komplett med all rørføring, væskefilter, se-glass i væskeledning, stengeventiler, serviceventiler osv. samt påfylt kuldemedium (CO₂) og kompressorolje. Anlegget skal ha automatikk for sikring (høy-/lavtrykkspressostater, sikkerhets-ventiler osv.) og regulering inklusive temperatursensor i kjølerom samt styretavle med hovedstrømbryter, automatsikringer og utvendig display for programmering. Kuldeanlegget skal oppfylle alle gjeldende lover samt relevante forskrifter, f.eks. Trykk-forskriften (PED), Maskinforskriften og Forskrift om elektrisk utstyr, foruten kravene i NS-EN 378:2016. Anlegget skal CEmerkes og det skal leveres samsvarserklæring. Kondensator/fordamper for kondenseringsaggregat og fordamper (luftkjøler) skal ha EC-vifter med lavt støynivå («low noise»). Fordamper skal ha 4-6 mm lamellavstand, og overflaten skal ha et ekstra korrosjonsbeskyttende belegg (epoksy e.l.) for å hindre korrosjon som skyldes avgassing fra matvarer osv. Fordamper skal leveres med komplett elektrisk avrimingssystem. Det skal ikke tilbys utstyr og komponenter hvor det ikke kan gis minimum 10 års leveringsgaranti for reservedeler og service. CO₂ kondenseringsaggregatet skal plasseres på et metallstativ i teknisk rom, og kompressor og kondensator /gasskjøler skal vibrasjonsdempere mot stativet slik at det ikke overføres vibrasjoner (strukturlyd) til bygningskonstruksjonen. Kuldemedierør mellom CO 2 -kondenseringsaggregat og fordamper (luftkjøler) i kjølerom skal dimensjoneres for aktuell kuldeytelse og sikker oljeretur i henhold til anbefalinger i Norsk Kulde- og varmepumpenorm (2018). Type rørmateriale og skjøter skal være i henhold til Forskrift om trykkpåkjent utstyr (PED). Klamring av kuldemedierør skal utføres i henhold til anbefalinger i Norsk Kulde- og varmepumpenorm. Kuldemedierør utenfor kjølerom skal isoleres med diffusjonstett isolasjon (cellegummi) slik at kondensdannelse eller påriming ikke kan forekomme. Isolasjon og isolasjonsanslutninger skal hellimes slik at fuktighet ikke kan trenge inn under isolasjonen. For alle gjennomføringer i vegg med kuldemedierør i kjølerommet skal det gjennomføres forskriftsmessig tetting/isolering av hull slik at fuktsperrens funksjon og veggenes isoleringsevne opprettholdes. Kuldeanlegget skal ha helautomatisk drift og skal kunne stoppes/startes, reguleres (driftes) og overvåkes fra byggets SD-anlegg. Drifts- og feilsignal skal overføres til SD-anlegget. Kuldeanlegget skal ha automatisk oppstart etter strømbrudd. Totalentreprenøren plikter å sørge for alle momenter ved grensesnittet mot overordnet SD-anlegg ivaretas slik at styring og regulering av kuldeanlegget vil fungere tilfredsstillende etter overtakelse av anlegget. Side 35 av 62

36 Kuldemedierør mellom CO 2- kondenseringsaggregat og fordamper (luftkjøler) skal merkes med innhold (væske, gass) og strømningsretning. Totalentreprenøren må dokumentere tidligere prosjekter med installasjon samt service- og vedlikehold av CO 2- kuldeanlegg innen aktuelt kapasitetsområde de siste 3 år. Spesifikasjon av teknisk utstyr Totalentreprenøren skal som en del av sitt tilbud oppgi følgende tekniske data for tilbudt utstyr for CO 2- kuldeanlegget for kjølerommet: Luftkjølt CO 2 kondenseringsaggregat - Fabrikat - Type/fabrikat og merkeeffekt for kompressor - Type/fabrikat for luftkjølt kondensator/gasskjøler - Type/fabrikat for væskeregulerings-/ekspansjonssystem - Maksimal kuldeytelse ved gitte temperaturbetingelser - Reguleringsområde for turtallsregulert kompressor i % av maks. kuldeytelse - Lydtrykknivå (dba i avstand 1 m) når kompressor og EC-vifter går på full kapasitet - Garantert effektfaktor (COP) ved gitte temperaturbetingelser (+4 C / +25 C) - Utvendige mål og total vekt CO 2- fordamper/luftkjøler med EC-vifter - Fabrikat/type - Lamellavstand - Type overflatebelegg for økt korrosjonssikkerhet - Lydtrykknivå (dba ved 1 m) når viftene går på full kapasitet Videre angis alle andre tekniske opplysninger som har betydning for CO 2 -kuldeanlegget for vurdering av tilbudet. Det skal leveres komplett FDV-dokumentasjon for kuldeanlegget i henhold til NS5820. Før overtakelsesforretning gjennomføres, skal totalentreprenøren oversende følgende dokumentasjon: - ferdigattest - utfylt protokoll fra funksjonstesting - tetthetskontrollrapport for rørsystemet - komplett «Som bygget» systemskjema - dokumentasjon om installert CO 2- kuldeanlegg inklusive instrumentering samt komplett drifts- og vedlikeholdsinstruks. Service- og vedlikeholdsavtale Det skal gis tilbud på 3-årig service-/vedlikeholdsavtale for CO 2-kjøleanleggene. Det skal oppgis tilkallingstid for sertifisert servicetekniker for å få løst eventuelle driftsproblemer på hverdager, i og utenom arbeidstid og på helge- og helligdager. Det skal også oppgis hvor raskt man kan få tak i vitale deler for aggregatene som kompressorer, varmevekslere, ventiler og automatikk. Service- og vedlikeholdsavtalen skal ha 3 måneders gjensidig oppsigelstid, og skal ikke forlenges utover 3 år uten nærmere avtale. 36 Luftbehandlingsanlegg Generelt Leveransen omfatter alle luftbehandlingsanlegg i bygget. Luftbehandlingsaggregater De to luftbehandlingsaggregatene skal plasseres i teknisk rom i plan U1. Systemløsninger og betjeningsområder Bygget betjenes av to stk luftbehandlingsaggregater. Side 36 av 62

37 - Luftbehandlingsaggregat system betjener søndre fløy - Luftbehandlingsaggregat system betjener mellombygget og nordre fløy Aggregatene plasseres på stålramme med justerbare ben, minimum 200 mm over gulv. Aggregatet skal vibrasjonsdempes slik at vibrasjoner ikke overføres til bygningskroppen via gulvstativ eller kanaler. Det skal være lysarmatur med bryter i viftekamrene. Filterdelene utstyres med manometer som viser trykkfall over filter. Manometer skal ha fysisk merking som angir rent filter og maks trykkfall før filterskifte. Luftbehandlingsaggregater består av inntaks- og avkastspjeld, inntaksfilter, varmegjenvinner, tillufts- og fraluftsvifter med frekvensomformer, varmebatteri, tilluftsfilter, fraluftsfilter og aggregatlydfeller. Begge aggregat skal ha selvlukkende inntak- og avkastspjeld som sikrer tilfredsstillende frostsikring ved strømbrudd. Aggregatene skal leveres med roterende varmegjenvinner. Aggregatene forutsetter regulert for konstant tilluftstemperatur med kompensering for utetemperatur. Aggregatene skal regulere luftmengde etter behov styrt fra trykk og tilbakemelding fra VAV spjeldvinkel. I tillegg kommer eventuelle nødvendige komponenter i forbindelse med byggets brannstrategi. Aggregatluftmengder Laveste luftmengde som aksepteres i henhold til Arbeidstilsynets veiledning, best.nr 444 "Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen" beregnes som summen av følgende: - Luftbehov som følge av personbelastning: 7,0 l/s per person - Utlufting av materialer: 0,7 l/s per m² gulv Det er tatt utgangspunkt i at det benyttes dokumentert lavemiterende materialer. Operativ temperatur må holdes innenfor intervallet C, som tilsvarer kravet for aktivitetsgruppe lett arbeid i Arbeidstilsynets veiledning AT 621. Overskridelse av den høyeste grensen kan aksepteres i varme sommerperioder ved utelufttemperatur over 22 C, men overskridelsen skal ikke utgjøre mer enn 50 timer per år i lokalenes brukstid. Aggregatluftmengder beregnes i henhold til Arbeidstilsynets veiledning, best.nr. 444 "Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen". Aggregatet med tilhørende hovedkanaler skal dimensjoneres for en luftmengde på 15 % utover kravene i veilederen. Beregnet luftmengde i tilbudsfasen er ca : m³/h : m³/h Beregnede luftmengder er kun ment som veiledning, og totalentreprenør er selv ansvarlig for dimensjonering av anleggene. SFP-faktor Anleggene dimensjoneres for en SFP-faktor som tilfredsstiller TEK17, siste versjon. Ventilasjon ved brann Som brannstrategi foreslås "Trekk ut"-løsning. Totalentreprenøren står fritt til å velge annen strategi. Luftbehandlingsaggregatene er foreslått med by-pass røykvifte forbi filter og varmegjenvinner slik at ventilasjonsluften kan opprettholdes selv om det er røyk i avtrekksluften. Ved utløst brannalarm skal luftbehandlingsaggregatet for betjeningsområdet starte dersom det ikke allerede er i drift. Ved røkdeteksjon i fraluftskanal skal følgende skje: - Alle VAV-spjeld i anlegget skal åpne til maks dimensjonert luftmengde. Side 37 av 62

38 - By-pass viften starter, mens fraluftsviften i aggregatet stanses. - Tilluftsviften skal gå med dimensjonert full luftmengde. - Frostsikringsfunksjonen må deaktiveres slik at ikke luftbehandlingsaggregatet stanser pga. frostfare. Ved røkdeteksjon i tilluftskanalen fra aggregatet skal alle vifter stanse. Luftinntak og luftavkast Kombitårn for luftinntak og luftavkast plasseres som angitt på situasjonsplan, ett tårn for hvert aggregat. Rør og rørdeler i grunnen skal være av fabrikat Uponor UVS eller tilsvarende. Kanalsystemet i mark skal være blått for å signalere at kanalene brukes til ventilasjon. Systemet skal være produsert i PE- eller PP-plast og skal være vanntett. Kanalene skal være rengjorte og utstyrt med lokk eller plast ved levering til arbeidsplassen. Produsentens leggingsanvisninger skal følges. Systemet skal være rent etter installasjon, det vil si at det ikke skal være jord, stein eller lignende i kanalene. Sammenkobling skal utføres med gummiring som oppfyller krav i henhold til SS-EN og som er godkjent av rørprodusenten og tilpasset for den leverte rørtypen. Sammenkobling skal utføres i henhold til produsentens anvisninger. Tårnene skal være utstyrt med drenering i bunnen og tilsluttende kanaler skal legges med fall mot tårnet. Tårnene plasseres på et 300 mm høyt fundament av grus med største kornstørrelse 60 mm. Tårnene dimensjoneres og plasseres slik at vann- og sneinndriv blir minst mulig og slik at kortslutning mellom luftinntak og -avkast unngås. Det må sørges for at sne som har drevet inn får tid til å smelte før sneen trekkes videre inn i aggregatene. Totalentreprenøren skal legge frem forslag til utførelse av kombitårnene for byggherren før de settes i bestilling. Luftdistribusjon Det benyttes primært sirkulære kanaler, men rektangulære kanaler kan benyttes ved behov. Kanaldimensjoner og lufthastigheter i kanaler tilpasses stedlige forhold slik at luftmengdekrav, lydkrav og SFP-krav tilfredsstilles. Til- og fraluftskanaler føres opp gjennom ventilasjonssjakter plassert i sydfløy, i mellombygget og i nordfløy. Det legges særlig vekt på utførelse i rom med åpne føringer. Kanalisolering Kanaler brannisoleres eller lydisoleres i nødvendig grad for å tilfredsstille gjeldene brann- og lydkrav. Inntaks- og avkastkanaler kondensisoleres i teknisk rom. Luftfordelingsutstyr Det benyttes omrøringsventilasjon med til- og fraluftsventiler i himling eller ved tak. Det benyttes plenumskammer med innreguleringsspjeld foran alle tilluftsventiler. Luftventiler i rom med varierende luftmengder skal ha god funksjon ved alle driftsforhold. Krav i Arbeidstilsynets veil. AT 621 skal tilfredsstilles. Bygget skal ha balansert ventilasjon. Alle oppholdsrom skal ha både tilluft og fraluft. Underliggende rom som kun har fraluft, skal ha lufttilførsel fra naborom via overstrømningsventil eller spalte under dør. Behovsstyrt lufttilførsel Det skal benyttes behovsstyring av lufttilførselen i alle oppholdsrom med luftmengde over 150 m³/h. Luftmengden styres av tilstedeværelse-detektor, romtemperatur, CO₂-nivå eller en kombinasjon av disse. Anleggenes oppbygging og bruk av VAV- og CAV-enheter skal sikre at varierende luftmengde i de enkelte rom ikke påvirker luftmengdene i de øvrige rommene. CAV-enhetene skal være elektriske. Side 38 av 62

39 Avtrekksanlegg Kjøkkenavtrekk Avtrekk fra kjøkkenhetter føres via separate kanaler med vifte til det fri. Avtrekkskanalene utstyres med tilbakeslagsspjeld og brannisoleres i hele sin lengde. Vifte styres fra lokal av/på/trinn-bryter på kjøkkenhetten. Tilleggsventilering av teknisk rom Utedel på kjøleaggregat til kjølerom plasseres i teknisk rom i nord og vil avgi varme. For tilleggsventilering av teknisk rom ved behov føres varm luft ut av rommet via rist med spjeld øverst på vegg på sydfasaden av teknisk rom i nord. Lysgrav etableres. En temperaturstyrt vifte starter når temperaturen i rommet overstiger 25 C. Luft tilføres rommet via inntakskanal som føres opp i lager og avsluttes med spjeld og rist øverst i plan 1. Kanalnett, vifter og spjeld dimensjoneres for nødvendig luftmengde for å holde temperaturen i rommet på et akseptabelt nivå. Automatikk beskrevet i kapittel EL-ANLEGG 40 ELEKTROTEKNISKE ANLEGG Generelt Utforming skal være i henhold til: - NEK 400: Elektriske lavspenningsinstallasjoner - NS :2018 Universell utforming av byggverk. Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger - NS :2017- Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk - NS 3960:2019 Brannalarmanlegg - Prosjektering, installasjon, drift og vedlikehold Det skal leveres komplett elektro og teleteknisk installasjon innendørs, utendørs og for parkeringsplass for levering av varer og barn. Det skal leveres opsjons pris på belysning av parkeringsplass for ansatte og parkering for campingbiler. Det skal leveres opsjons pris på 10 stk 16A 230V uttak for campingbil med betalingsløsning via kredittkort og med mulighet for betaling via app. Det stilles særdeles høye krav til helhetlige løsninger og utførelse. Det skal leveres komplette tegninger for all installasjon i kapittel 4 og 5, i 1:50 målestokk. Tegninger skal minimum deles opp i utenomhus, brann, IKT, automasjon, elkraft og lys. 41 Basisinstallasjon for elkraft System for kabelføring Fordeling monteres i kjeller og det er satt av sjakter i begge ytterfløyer for føring til etasjene. I 1. og 2. etasje skal installasjonen være i sin helhet skjult. Dette krever planlegging av hele installasjonen på forhånd da det er tenkt utstrakt bruk av massivtre. Ved overlevering skal det ikke være synlig åpen installasjon i hverken 1.- eller 2. etasje. Gjennomføringer i lyd- og brannskiller skal tettes på en tilfredsstillende og godkjent måte. Det skal vektlegges fleksibilitet for kabelføringsveier, slik at senere endringer og suppleringer av installasjoner skal være enklest mulig. Det legges rør fra hovedfordeling til lysmaster utendørs. Side 39 av 62

40 System for jording Jording gjennomføres i henhold til FEL/NEK 400. Det legges bankett/fundament jord med nødvendige tverrforbindelser og med oppstikk i tilknytningsskap (TKS). Totalentreprenøren har ansvar for all forskriftsmessig jording inklusive jording av alle typer VVS-anlegg, kabelstiger, stålkonstruksjoner etc. Jordelektrodens overgangsmotstand til jord skal måles før tilkoblingen til vann- og avløpsnett foretas. Ved ferdigmelding av anlegget skal overgangs motstanden måles og måleresultat vedlegges FDV. 43 Lavspent forsyning Inntaks- og stigeledninger Det skal etableres ny trafostasjon på nord siden av barnehagen ved gartneriet. Herfra legges kabel til hovedfordeling. Informasjon om denne kan fås ved henvendelse til Tensio avd. nettdrift Åfjord, v/ Jan Petter Moan. Hovedtavle/fordelinger Hovedtavle monteres i teknisk rom i kjeller. Hovedfordeling dimensjoneres for inntil 250 A og utføres som prefabrikkert gulvskap. Fordeling skal være for ikke-sakkyndig betjening, eventuelt skal utstyr for sakkyndig betjening være i eget avlåst felt. Det skal være 30 % ledig kapasitet på DIN-skinner ved overlevering. Det skal være avsatt naturlig plass for montasje av fremtidig SD utstyr i hovedtavle. Alle kabler skal gå via rekkeklemmer av «push-in» type. Rekkeklemmer til signalkabler skal være med kniv. Vern og utstyr i tavlen skal så langt det lar seg gjøre være fra samme produsent. Det skal etterstrebes vedlikeholdsfrie løsninger og automatiske tekstfunksjoner som logges. Det skal leveres et fleksibelt målesystem som kan kommunisere med SD. Følgende skal måles: - Ventilasjonsenheter - Kjøling, kjøkken - Lys - Annen teknisk installasjon. Vern til kritisk installasjon som kjøling, kjøleskap og varmesentral skal ha hjelpekontakt som indikerer posisjon. Signal skal være lagt på rekkeklemmer. Feil/status signaler fra komfyrvakt, ventilasjonsaggregater, lekkasjevakter, overspennings-vern mm. skal være tilgjengelig på rekkeklemmer i hovedfordeling. Feilsignaler skal tas inn på SD og på alarmsender. Kursopplegg for alminnelig forbruk Det skal legges ved FDV-utskrift fra beregningsprogram FEBDok eller Nettdok som dokumentasjon for sikker utkobling og spenningsfall for alle type kurser. Kurser skal ikke dimensjoneres med mer enn 80 % belastning. Totalt spenningsfall til uttak skal ikke være mer enn 5 %. Alt utstyr som brukes skal være av god kvalitet fra kjente leverandører og lett å kunne suppleres i ettertid, det vil si tilgjengelig uten spesiell bestillingstid hos grossister. Uttak og betjeningsutstyr skal kunne leveres i flere farger som avklares med byggherren senere. - Lys og utelys skal være på egne kurser. - Platetopper skal være tilkoblet med 3 faser. - Uttak over kjøkkenbenk skal være koblet via lokalt tidsur. - Det skal også være uttak i forkant av hev/senk kjøkkenbenker. - Det skal ikke brukes armaturer med innebygd stikk eller bryter. - Det skal minimum være et uttak pr rom ved dør. - Det skal være et dobbelt uttak pr påbegynte 6 meter vegg. Utenom rom mindre enn 2,5 m 2. Side 40 av 62

41 - Det skal være et dobbelt uttak pr påbegynte 1,8 meter benk. - Det skal være to dobbel uttak på kjøkkenøy. - Kontorplasser skal ha 6 uttak, men koordineres mot møbelleveranse. Hvis møbler leveres med uttak er ett uttak per møbel tilstrekkelig i tillegg til stikk pr påbegynte 6 meter vegg. - Det skal være dobbel stikk ved lerret. - Det skal være dobbel stikk ved visningsskjermer. - Det skal monteres kombinert 2/16 + 4/16A stikk i de to nærmeste takoverbygg/snekkerbod. Kursene til disse skal være mulig å slå av/på via SD. - Det skal i tillegg være stikkontakter over vinduer styrt via brytere for adventstjerner og lignende. - Det skal være stikk over dører for eventuell fremtidig automatisk åpning. Føringsvei til eventuell åpningsbryter skal være klargjort. - I allrom skal det være en gulvboks med uttak til juletre, plassert slik at det kan gås rundt nevnte pyntet tre. Stikkontakter skal festes forsvarlig til vegg og ikke bare til installasjonsboks. Stikkontakter skal være av lavtbyggende type og skal ikke brukes til gjennomkobling. Det skal ved gjennomkobling brukes dedikerte koblingsklemmer i installasjonsboks. Dedikerte uttak skal ha egen installasjonsboks. Uttak for campingbiler (opsjon) Som opsjon skal det leveres pris på system for forsyning og betaling for 10 stk. campingbilplasser. Disse vil bli forsynt fra en annen nettstasjon enn barnehagen. Hver plass skal ha eget 2/16A rundstift uttak. Det skal tilbydes betalingsløsning via App og bankkort basert på forbrukt strøm. Løsningen skal legge vekt på lave månedlige kostnader for kommunen og lite behov for vedlikehold/ettersyn. Eventuelle feil skal detekteres og automatisk varsles driftsorganisasjonen. Månedlige utgifter skal opplyses i tilbudet. 44 Lysanlegg Generelt Belysningen skal være med på å skape en koselig atmosfære samtidig som den skal oppfylle krav i nevnte normer. Krav i universell utforming er basert på konseptet med masse lys som kan dimmes ned, det skal være mange dimmesoner. Å kombinere dette med en koselig følelse og rom som har flere bruksområder er en krevende oppgave. Eksempelvis forventes det på kjøkken skal lys under overskap styres uavhengig av tak. 600 x 600 mm armaturer tillates kun i systemhimling. Det skal med bakgrunn i ovennevnte vedlegges tilbudet et belysningskonsept for innvendig og utvendig belysning. Konseptet skal inneholde datablader for armaturer samt tredjeparts kontrollert miljø deklarasjon for armaturer iht. ISO og EN Lysberegninger for alle rom skal sendes byggherre før bestilling av armaturer. Som en del av FDV skal det kontrolleres ved beregninger og måling at krav oppfylles. Belysningsutstyr Det skal brukes LED armaturer, det stilles følgende krav til dem: Levetid min.: h, L85, B10 CRI min. = 80. Lys farge = 3000K I avdelingsrom, personalrom og kontorplasser brukes nedpendlede armaturer med opp- og ned-lys med UGR < 16 og MacAdam bedre enn 3. I aktivitetsrom skal det være RGB wallwashere med eget touch styrepanel. Armaturer leveres med Dali-styring koblet mot KNX. Side 41 av 62

42 Styring av dimmefunksjoner gjøres med hjul og ikke brytere Utelys Det skal lys i 2 takoverbygg og plassbelysning. Plassbelysning skal være som spot-lights i laminerte tremaster. Det skal prosjekteres med UU belysning fra parkeringsplasser til hovedinngang. Belysning ansatt parkering (opsjon) Det leveres opsjonspriser for belysning av ny parkeringsplass for ansatte og for campingbil parkering. Belysningen skal være en videre føring av eksisterende belysning på parkering til Åfjord kirke. Nødlysutstyr Det skal leveres et komplett system for nødlys/ledelys i henhold til gjeldene forskrifter og regler. - Dersom det tilbys et nødlysanlegg basert på lysarmaturer, skal anlegget være et sentralisert adresserbart system med visualisering av alarm og feilindikering samt rapportering. - Dersom det tilbys et nødlysanlegg basert på oppladbar/selvlysende anlegg kombinert med lysarmaturer skal alt utstyr i forbindelse med dette anlegg medtas samt prosjektering og bygningsmessige arbeider for dette medtas. Selvlysende anlegg skal til enhver tid være oppladet. All skilting og markering/merking i forbindelse med rømningsveier skal medtas. Type anlegg som tilbys skal godkjennes av byggherre. Valg av type skal også gjøres på bakgrunn av energiforbruk. All skilting og markering/merking i forbindelse med rømningsveier skal medtas. Type anlegg som tilbys skal godkjennes av byggherre. 5 TELETEKNIKK 50 TELETEKNISKE ANLEGG 51 Basisinstallasjoner for tele- og alarmanlegg Kfr punkt 41. På møterom i 2. etasje skal det leveres gulvboks med IKT og elkraft uttak. Samt føring for kabling fra skjer til bord. Fibertilførsel graves fra nordside av gartneri i felles grøft med vanntilførsel. 52 Integrert kommunikasjon Anlegget skal basere seg på fastpunkt og fra trådløse basestasjoner. I teknisk rom medtas levering og montering av 1 stk. 800 x 800 x mm 19 gulvrack med glassdør og låssystem for betjening av kun datateknisk personell. Racket skal være komplett med patche-panel, patchesnorer, kabelføringslister, 230V kontaktlist, merking og ferdig uttestet. Farge og lengde på patche-snorer avtales med kommunes IT-ansvarlige og tilpasses antall uttak. Fiber termineres i dette. Fordelinger leveres og monteres i henhold til gjeldende normer og forskriftskrav. Fordelinger skal dimensjoneres med en ledig kapasitet på ca 30 %. For bygget skal det medtas et spredenett som stjernenett type cat. 6 og RJ-45 uttak til de ulike uttak i bygget. Det skal medtas fast opplegg til skrivere, trådløsbaser, kontorarbeidsplasser etc. Side 42 av 62

43 Det skal være nødvendig IKT-uttak for WIFI dekning i avdelingsrom for barn, allrom, aktivitetsrom, formingsrom, arbeidsrom, møterom, kontorrom og personal rom, i utgangspunktet hver tiende meter. WIFI punkter prosjekteres for POE. - Avdelingsrom for barn skal ha to uttak - Kontor plasser skal ha et uttak + et pr rom - Skjermer på skal ha eget dobbelt uttak - Prosjektor i personalrom, aktivitetsrom og allrom skal ha eget dobbelt uttak - Bygningsmessige el-nisjer, ventilasjonsrom og varmesentralrom skal ha to uttak 54 Alarm- og signalsystemer Brannalarm Det skal medtas et heldekkende adresserbart brannvarslingsanlegg i henhold til brannteknisk krav/rapport. Anlegget skal prosjekteres og utføres i henhold til TEK 17, HO-2/98 og FGs regelverk. Type branndetektorer tilpasses hvert enkelt område for best mulig alarmdeteksjon. Det skal i all hovedsak benyttes multikriterie-meldere. I kalde rom og i areal med forhøyet fare for feilalarm på grunn av smuss, kondens, damp, etc. må annen deteksjonsform vurderes. Branndetektor, sirener og optisk/flash varsling utføres også i henhold til universell utforming. Ved sentrale utgangsdører og i rømningsveier monteres manuelle meldere med klapplokk. Plassering av disse må vurderes sammen med ansatte i forhold til faren for at barn utløser falsk alarm. Kriterier for programmering og organisering avklares før idriftsetting av anlegget. Det er entreprenørens ansvar å benytte en deteksjonsform som ikke medfører feilalarmer eller høye vedlikeholdskostnader. Det medtas opplegg til holdemagneter for branndører med dørlukker og for dører i rømningsveier som ønskes skal stå åpne og skal lukkes ved utløst brannalarm. Det medtas nøkkelsafe som monteres i henhold til avtale med brannvesenet. Utvendig ved angrepspunkt monteres flash. Det medtas O-plan som monteres ved brannsentralen og inngangsdør. Det medtas Safetel og GSM for alarmoverføring av brann som direktevarsling mot brannvesen eller fritt valgt alarmmottak. Alarmsender skal ha minst 8 innganger. Adgangskontroll og innbruddsalarm Det skal leveres adgangskontrollsystem i barnehagen. Utvendige dører og dører med dørautomatikk leveres med on-line lesere. Dører som skiller midtfløy fra nord og sydfløy samt dører til kontorer og arbeidsrom leveres med off-line lesere. Systemet skal være enkelt å drifte og administrere av de ansatte i barnehagen. Det skal tilstrebes tilsvarende system som brukt ellers i kommunen. Når den første som låser seg inn på morgenen gjør det, skal alt lys gå på for å skape en velkommende atmosfære. Lyd og bilde teleslynge Teleslyngeanlegg skal medtas i fellesrom. Levering og montering av teleslynge skal være i henhold til gjeldende retningslinjer for slike anlegg. Installasjonen avsluttes med xlr-kontakt i veggboks forberedt for tilkobling av høreslyngeforsterker. Plassering av xlr koordineres med møblering. Side 43 av 62

44 I allrom, aktivitetsrom og personalrom skal det leveres prosjektor og motorisert lerret i 16:10 format, størrelse ca x mm. Prosjektoren skal klare Ansi lumen, med kontrastforhold :1. Oppløsning skal være WUXGA, x 1 200, 16:10. I rom med prosjektor skal vindu ha motorisert blendings gardiner eller solavskjerming med styring ved lerret. Det skal også levere 2 stk. 50W aktive (evt. 1 aktiv, 1 passiv) høyttaler montert på vegg. Lyd og bilde skal lett kunne kobles til PC og nettbrett via HDMI og USB. Det skal kun være nødvendig med én tilkobling for å få både lyd og bilde. Kabling skal være skjult. Visningsskjermer Visnings-skjermer skal ha min 2 stk. HDMI innganger med automatisk søkefunksjon på alle innganger. Skjermene benyttes for visning av pc-bilde. Skjermene skal ha lydutgang for eksterne aktive høyttalere/ lydplanke. Lydutgangen bør ikke bryte interne høyttalere ved tilkobling. Skjermene bør konfigureres for avslag etter gitt tid med manglende eller uendret signal. Det skal for alle visningsskjermer medtas HDMI uttak på vegg under skjerm eller i kanal for tilkobling av kilde. Skjermene bør ha minimum oppløsning 1920x1080. Dersom det tilbys skjermer med 4K-oppløsning, må skaleringen fra andre oppløsninger være feilfri og like skarp som et vanlig Full HD-signal I fingarderober medtas min 40 tommers visningsskjermer, totalt 6 stk. I møterom medtas min 55 tommers skjerm med 4K oppløsning og lydplanke. 1 stk. Overvåkingsanlegg Vognbod (Opsjon) For overvåking av vognboder skal det opsjons prises leveranse og montasje av komplett lyd- og bildeanlegg. I vognboden skal det monteres kamera min. 4K Ultra HD 4MP og mikrofon som dekker hele rommet, inklusive innganger. I 2 stk. avdelinger skal det monteres min. 32`` skjermer, med mulighet for 2-deling av skjermen ved bruk av 2 stk. kamera. Det skal leveres et anlegg av anerkjent merke, lyd og bildekvalitet skal være meget god. 56 Automatisering Generelt Det skal leveres et komplett SD-anlegg for bygget og de tekniske anleggene. SD-anlegget skal leveres med WEB-grensesnitt (HTML5) slik at man via internett og standard nettleser kan koble seg til SD-anlegget og få full tilgang (styring/overvåking/vpn/fjernservice og programmering) til alle systemer. Systemet skal inneholde nødvendige sikkerhetsfunksjoner for å ivareta tilgangsnivået etc. av brukere (passord, brukernavn, og hvilke funksjoner den enkelte for tilgang til). Anlegget skal bygges opp med desentralisert, autonome undersentraler, plassert i automatikkfordeling. Det legges opp til KNX for rom/sonekontroll. Alle signalorganer så som temperaturgivere, trykksensorer osv, skal være trådbunden. Det skal ikke være noen trådløse overføringer av driftssignaler som bruker batteri. Det skal etterstrebes færrest mulig batterier for hele den tekniske installasjonen. Eventuelle batterier skal ha status overført til SD. Det forutsettes at all automasjon skal baseres på BACnet/IP kommunikasjon og at alt sammensatt utstyr som skal kommunisere mot SD skal benytter BACnet/IP (B-BC) protokoll. BACnet-objekter for tidsstyring, trendkurver, alarmbehandling etc, skal visualiseres og betjenes via standard funksjoner i toppsystemet. I praksis medfører det at systemer som KNX og Dali kan benyttes i forbindelse med rom/sonekontroll via en gateway til BACnet IP. Følgende systemer skal inn i SD-anlegget: Side 44 av 62

45 - Ventilasjonsaggregater - Varmesentral/energisentral - DX-kjøler - Separat avtrekk - Romkontroll - Sanitæranlegg - Brannalarmanlegg - Adgangskontrollanlegg og innbruddsalarmanlegg - Nødlysanlegg - Innstilling av driftstider for de ulike anleggene ut fra planlagte aktiviteter i bygget er helt avgjørende for å hindre unødvendig energibruk og er derved en viktig del av driftspersonellets oppgaver. Brukergrensesnitt for tidsstyring og kalenderfunksjoner skal være enhetlige. Tidsstyringen og settpunkter skal lagres lokalt, men skal kunne betjenes sentralt. Alle tekniske installasjoner som har betydning for normal drift i bygget, skal restarte automatisk etter strømbrudd. Denne funksjonen skal for øvrig dokumenteres i testrapporter som skal overleveres byggherre før ferdigbefaring. Det forutsettes da at fullskala test er utført på alle anlegg, inklusive bortfall av elektrisitet. Alle alarmer fra de tekniske anleggene skal kunne sendes ut på SMS/e-post fra SD-anlegget. Protocol Implementation Statement (PICS) skal vedlegges tilbudet. Automatiseringsnivå Generelt Det er forutsatt at de lokale automatiseringsanleggene fungerer autonomt, dvs at kritiske funksjoner som regulering, sikkerhetsfunksjoner osv, skal ivaretas av de lokale automatiseringsanleggene ved en eventuell kommunikasjonssvikt mot toppsystemet. Ved strømbortfall, manglende kommunikasjon og lignende skal følgealarmer undertrykkes for å redusere alarmtrafikk. - Undersentraler skal kunne settes i manuell-modus (lokal drift), slik at grenseverdier, start/stopp funksjoner, alarmer og andre dynamiske funksjoner ikke kan alterneres fra sentralt hold under lokale tester og vedlikeholdsarbeid. - Alle tekniske anlegg som tilkobles byggautomatiseringen skal i utgangspunktet tilkobles én fordeling med undersentral, ikke deles på flere undersentraler. Fordelinger Det skal etableres egne automatikktavler for ventilasjonsaggregater og varmesentralen/energisentralen. Alle sikkerhetsbrytere til motordrifter skal være låsbare eller det skal benyttes låsbare vern i fordeling. Det medtas i fordeling 1 stk 16A (230V) kurs, samt datauttak for tilkobling av service-pc. Det monteres lys som styres av dørbryter i topp av alle tavler. I front av fordeling monteres vender (av/på/auto) for alle anlegg. Varmesentral I teknisk rom for varmesentral, plasseres automatikktavle med undersentral for regulering og overvåking av varmetekniske anlegg. Se systemskjema for rørtekniske anlegg. Varmesentralen plasseres i teknisk rom i plan U1. Det skal benyttes fjernvarme til oppvarming av bygget. Totalt fjernvarmeforbruk avleses via SD-anlegget. I tillegg til reguleringsventil for fjernvarme skal automatikktavlen regulere og overvåke: - Gulvvarme - Radiator/konvektorvarme - Snesmeltanlegg (opsjon) Side 45 av 62

46 - Varmt tappevann Automatikkleverandøren skal medta alle reguleringsventiler (unntatt tappevannsventil med intern termostat), temperaturgivere, trykk og differansetrykkgivere for varmesentralen. Varmeanlegget legges opp med mengderegulering og differansetrykkstyring av hovedpumper. Pumpene hastighets reguleres etter signal fra differansetrykkgiver. Det legges opp til tidsinnstillbar veksling mellom pumpene for driftstidsutgjevning(alternering). Gulvvarmekurs styres etter innstillbart settpunkt på turtemperaturen (maks 35 C). Snesmeltanlegg (Opsjon) Automatikkleverandøren medta bakkefølere og utetemperaturgiver for styring og regulering av snesmeltanlegget. Regulering av snesmeltanlegg skal inkludere frostsikringsfunksjon. Det installeres snesmelteanlegg med sirkulerende vann/glykol-væske i tre felt: - Fra port og inn til småbarn - Fra port og inn til fleks/storbarn/varelevering - Utenfor vognbod Komponenter og regulering av de tre feltene skal prises hver for seg. Snesmeltanlegget i sin helhet prises separat i tilbudsskjemaet som en opsjon. Ventilasjon Generelt Det skal i automatikkleveransen inkluderes automatikktavle, automatikk/sensorikk og regulering i henhold til beskrivelse for ventilasjon under kapittel 36 ventilasjon. Aggregater skal reguleres med konstant tilluftstemperatur kompensert fra utetemperatur og konstant trykk kompensert fra belastning fra tilbakemelding fra VAV-enhet. I rom med varierende personbelastning benyttes VAV-spjeld for behovsstyring av ventilasjon. VAV-spjeld integreres via KNX-anlegget og skal primært styres av tilstedeværelse-detektor eller ved høy romtemperatur, CO₂ -nivå utenfor brukstid. Tilleggsventilering av teknisk rom Automatikkleveransen skal omfatte nødvendig utstyr for styring og regulering av tilleggsventilering i teknisk rom. Tilleggsventilering består av inntaks- og avkastspjeld samt en vifte. Viften skal starte når temperaturen i rommet overstiger settpunktet (25 C). Romkontroll Generelt For å oppnå krav til ønsket funksjonalitet og energikontroll, skal det installeres et felles romkontrollsystem basert på KNX som integreres opp mot SD-anlegget via KNX/BACnet IP - Gateway. Romkontrollsystemet skal ivareta funksjoner for belysning, regulering av varme samt mulighet for alarmhåndtering. Alle temperaturfølere og regulatorer skal være vist på plantegninger i SD-anlegget med tydelig angivelse av hvilke pådragsorganer hver regulator styrer. Regulatoren og pådragsorganene skal være indeksmerket. Virkelig romtemperatur og varmepådrag indikeres i plantegningen. I SD-anleggets plantegning skal det også vises: - Forsynende luftbehandlingsanleggs grenser. - Areal av VAV regulatorens forsyningsområde for hver regulator. - Varmekursenes dekningsområde. - Alle komponenters komponentnumre. Numrene skal kunne slås av/på med softwarebryter i bilde. Side 46 av 62

47 Belysning - Lys styres fra lokale KNX betjeningstablå og/eller tilstedeværelse - For lysarmaturer som skal dimmes, benyttes DALI-buss. Se kap. 44 -Lysanlegg - Ved brannalarm skal alt lys i rømningsvei tennes Varmeregulering - Det legges primært opp til separat romregulering for hvert rom. Gulvvarmeventil(er) til de enkelte rommene styres via romregulator. - Temperatursettpunkt i det enkelte rom skal lokalt kunne justeres med +/- 3 C - I underliggende rom uten varig opphold kan det benyttes direktevirkende, termostatiske radiatorventiler. Operatørnivå romkontroll - Driftspersonell skal kunne betjene alle anlegg via SD-anlegget. - Driftspersonell skal kunne stille settpunkt, avlese pådrag/status via systembilde for hvert enkelt rom. - Driftspersonell skal kunne tvangsåpne alle ventiler og VAV-spjeld fra systembilde ved hjelp av en gruppemelding. Energiovervåking Automatikkleverandøren skal levere et energioppfølging-system (EOS) som kan integreres opp mot SDanlegget for overvåking av energiforbruk og vannforbruk. EOS'et skal minimum inneholde funksjoner som: - Forbruksoversikt med presentasjon av data per time, dag, uke, måned eller år. - Trendkurver - ET-kurve - Varighetskurve - Verktøy for sammenligning - Rapporter (uke, måned og år) - Mulighet for sanntidsvisning dersom maksvokter-funksjon er aktuelt El-målere Elektriske målere som er beskrevet under kap 4 Elektro, skal integreres via modbus RTU eller M-bus. Termiske målere - Energimåler på tilført fjernvarme skal integreres opp mot EOS. Vannmengdemålere Følgende vannmengdemålere skal ha elektronisk telleverk og integreres opp mot EOS: - Felles vannmengdemåler KV Øvrig integrasjon Det skal i tillegg hentes inn statussignaler fra følgende systemer: - Lekkasjevakter - Nødlyssentral - Brannsentral - Adgangskontroll - DX-kjølemaskin for kjølerom - Temperatur i kjølerom for alarmering 7 UTENDØRSANLEGG 70 Generelt Utomhusanlegget defineres gjennom: - Denne beskrivelsen - Tegninger Side 47 av 62

48 Anbyder skal i sitt tilbud ta med alle anleggsdeler i beskrivelsen og alle poster skal være komplett levert og montert. Det betyr at alle arbeider, leveranser, terrengarbeider, fundamentering/montering og tilpasninger inkluderes. Krav til utførelse: Utomhusanlegget skal bygges i henhold til krav som stilles fra offentlige myndigheter og byggherre. - Generelt for utomhusanlegget gjelder det at arbeidene skal planlegges og utformes med god kvalitet i formgiving, materialbruk og med vekt på god detaljering. - Alle arbeider med grøntanlegg og skjøtsel av grøntanlegget skal utføres av anleggsgartner med relevant erfaring. - Entreprenøren skal føre kontroll med alt utstyr som leveres byggeplass vedrørende teknisk spesifikasjon, transportskader og mangler. Alt skadet utstyr skal straks skiftes ut med nytt slik at dette ikke hindrer mekanisk montasje og byggets fremdrift. Det stilles krav til at utomhusanlegget har en universell utforming. 71 Terrengbehandling Grunnarbeider Det skal medtas kostnader for alle terrengarbeider i forbindelse med bygging av utomhusanlegget. Terrenghøyder og innmåling Utomhusplanen angir terrengbehandling for det nye anlegget med nye høydekurver og grov høydesetting av området, samt kote for ok golv for barnehagen. For eksakt terrengutforming og kotehøyder må høydeplan utarbeides. Nødvendige, supplerende høydemålinger og annen innmåling av eksisterende forhold er en del av totalentreprenørens leveranse. Alle høyder i utomhusanlegget skal stikkes ut som høyde over havet (ikke relative høyder). Rivingsarbeider I denne entreprisen skal det medtas fjerning av vegetasjon som er nødvendig for å gjennomføre planlagte tiltak i denne beskrivelsen. Arbeidet omfatter fjerning av to store trær og en del krattvegetasjon. Tiltak mot eksisterende veier og bygg Det medtas kostnader for alle tilpasninger mot eksisterende veier samt terreng og konstruksjoner som ligger inntil tomten. 72 Konstruksjoner Konstruksjoner i betong generelt Plassering av betongkonstruksjoner er vist på utomhusplanen. For alle konstruksjoner i plasstøpt betong gjelder at disse er støpt på oppfylte masser. Postene omfatter komplett utførelse med fundament, isolasjon, forskaling, betong, armering og avtrekking av hjørner. Ved alle utvendige fotskraperister skal det være betong-gruber med avløp til grunnen og frostsikker utførelse. Konstruksjoner i plasstøpt betong Type konstruksjon: Terrengmur Lokalisering: Ved parkeringsplass Dimensjon: Tykkelse på mur: 25 cm, lengde se utomhusplan. Høyde over terreng 50 cm Forskaling: Synlige flater skal ha stående bordforskaling. Kanter avfases med trekantlist. Konstruksjoner av tre/betong Type konstruksjon: Kant av tre/betong rundt sandkasse Utførelse: Side 48 av 62

49 - Tredekke/tilfarere av royalimpregnert furu. - Tredekke: Terrassebord 28x145mm, Sider: 48x98mm - Tilfarere 48x48mm Bredde: Varierer fra 30 til 60 cm, høyde over bakken 30 cm. Linjeføring: Rette og buete linjer. Fundament: Betongfundament 30x30x80 cm, avstand etter behov. Bygges i henhold til tegning LS.101 Frittstående snekkerbod og sitteplass under tak Gjenbruksmaterialer fra låven skal fortrinnsvis brukes. Utførelse: Uisolert trebygg med saltak. Se tegning LS.103 Lokalisering: På østsiden av barnehagen Dimensjon: størrelse: 4,0 x 7,0m Vegger: Utføres som stolpe/drage-konstruksjon, med skråavsivinger. Veggene kles med beiset dobbelfals panel med spor. Grunnes og beises med to strøk. Innervegger og himling kles med trepanel. Tak: Yttertak utføres som uisolert takkonstruksjon av tre med taktro og undertak av papptekking. Takrenner og nedløp i stål. Vindu /dør: Vindu i glass med karm i tre. Uisolert dobbel-dør med karm av tre. Dør skal være låsbar. Fundament/golv: Bygget monteres på støpt betongplate på mark med oppstøpt kant på 200 mm. Det tas utsparinger i betongen ved dør og hvor det ikke er vegger. Gul utføres i stålglattet betong. Antall: 1 stk. Frittstående uværs-skur Gjenbruksmaterialer fra låven skal fortrinnsvis brukes. Utførelse: Uisolert trebygg med saltak. Se tegning LS.103 Lokalisering: På vestsiden av barnehagen Dimensjon: størrelse: 4,0x7,0m Vegger: Utføres som stolpe/drage-konstruksjon, med skråavsivinger. Veggene kles med beiset dobbelfals panel med spor. Grunnes og beises med to strøk. Innervegger og himling kles med trepanel. Tak: Yttertak utføres som uisolert takkonstruksjon av tre med taktro og undertak av papptekking. Takrenner og nedløp i stål. Vindu: Vindu i glass med karm i tre. Fundament/golv: Bygget monteres på støpt betongplate på mark med oppstøpt kant på 200mm. Det tas utsparinger i betongen hvor det ikke er vegger. Gul utføres i stålglatt betong. Antall: 1 stk. Konstruksjoner av tre Type konstruksjon: Belegg av terrassebord Lokalisering: Uteplasser i tunet og på østsiden av barnehagen Utførelse: - Tredekke/tilfarere av royalimpregnert furu. Side 49 av 62

50 - Terrassebord 28 x 145 mm, kantavslutning med terrassebord. - Tilfarere 48 x 98 mm, senteravstand 60 cm Linjeføring: Rette linjer (se utomhusplan) Underlag: Fundamenteres som arealer med belegningsstein. Konstruksjoner av tre Type konstruksjon: Trebruer Dimensjon bru: Lengde: 3.0m, bredde 1.8m Dekke: Terrassebord 28x145mm Bjelker: 90 x 166 mm, limtre i impregnert materiale, 3 bjelker pr bru. Landkar: Betongelement. /L-formet. Utformes slik at UU blir ivaretatt. Konstruksjoner av tre Type konstruksjon: Plantekasser Lokalisering: I kjøkkenhagen Dimensjon kasse: lengde: 1,2 m, bredde 0,8 m, høyde, 0,4 m Materialer: liggende firkantstokk 145 x 195 mm i tre høyder. Stokkene boltes fas i hverandre Kanter på den øverste stokken fases. På innsiden av kassen monteres grunnmursplast. Konstruksjoner av tre Type konstruksjon: Lekehus Lokalisering: Ved sandkasse Utførelse: Størrelse: 1,6 x 2,0 m. Takform: Sal-tak av tre. Se tegning LS.102 Bygges på støpt betongplate Antall: 2 stk. Konstruksjoner av tre Type konstruksjon: Trestolper i robiniatre Dimensjon: stokker av robiniatre med diameter ø10-12mm, total lengde 230 cm Fundamentering: Stokkene graves ned (80 cm) Antall: 9 stk. Konstruksjoner av tre Type konstruksjon: Runde sittekanter Lokalisering: ved ventilasjonstårn sør. To typer: Type 1. diameter tredekke 1.2m, høyde 30cm: Antall 2 stk. Type 2: diameter tredekke 1.8m, høyde 40 cm: bygges rundt et ventilasjonstårn. Antall 1 stk. Utførelse: - Tredekke/tilfarere av royalimpregnert furu - Dekke av terrassebord 28 x 145 mm - Tilfarere 48 x 98 mm, senteravstand 60 cm - Fundament: Betongkummer, høyde 50 cm. Diameter på kum tilpasset størrelse på tredekket. Konstruksjoner av tre Type konstruksjon: Trapp og plattform ved terreng-sklie Lokalisering: ved terrengsklie i øst. Trapp: antall trinn 12, bredde 0.8 m Side 50 av 62

51 Plattform: størrelse: 2,8 m x 1,0m Utførelse: - Tredekke/tilfarere av royalimpregnert furu. - Dekke og trappetrinn av terrassebord 28x145mm, kantavslutning med terrassebord. - Tilfarere 48x98mm, senteravstand 60 cm Gjerde av stål Type konstruksjon: Flettverksgjerde Lokalisering: Rundt barnehagen Utførelse: Stolper: Varmforsinket stål, T-profil 50x50x6mm. Høyde:130 cm over terreng, stolper ca. 100cm ned i bakken. Stolpeavstand 2.5m Gjerde: Flettverk med maskestørrelse 50 x 50 mm, høyde 1,2 m, varmforsinket, farge svart Bølgetråd i bunn, vinkelstål på topp Gjerde av stål Type konstruksjon: Flettverksgjerde Lokalisering: På betongmur ved parkeringsplassen Utførelse: Stolper: Varmforsinket stål, T-profil 50 x 50 x 6 mm. Høyde: 1,10 m over topp mur, stolper støpes i betongen. Stolpeavstand 2,5 m Gjerde: Flettverk med maskestørrelse 50 x 50 mm, høyde 1,00 m, varmforsinket, farge svart Bølgetråd i bunn, vinkelstål på topp Gang-port av stål Type konstruksjon: Gang-port av stål og gitter Lokalisering: Ved innganger til småbarn, storbarn og til skogsområdet Utførelse: Stolpe:4-kant stål 100 x 100 x 6mm, høyde 135 cm over bakken. På ytterside av hver stolpe monteres det rundstål for feste av flettverksgjerde. Portblad: Bredde 125 cm, høyde 120 cm. Ramme av firkantstål 50 x 50 x 4mm. I rammen sveises gitter/netting. Lås: Quick-Loc barnehagelås eller tilsvarende. Overflatebehandlig: Stål galvaniseres og pulverlakkeres. Fundamentering: Stolpene monteres på en betongplate som ligger under begge stolpene. Antall: 3 stk. Kjøre-port av stål Type konstruksjon: Kjøre-port av stål og gitter Lokalisering: Ved innganger til storbarn Utførelse: Stolpe:4-kant stål 100 x 100 x 6 mm, høyde 1,35 m over bakken. På ytterside av hver stolpe monteres det rundstål for feste av flettverksgjerde. Portblad: 2 Portblader med bredde 1,70 m, høyde 1,20 m. Ramme av firkantstål 50 x 50 x 4 mm. I rammen sveises gitter/netting. På det ene portbladet monteres skåtelås for feste i bakken. Lås: Quick-Loc barnehagelås eller tilsvarende Overflatebehandlig: Stål galvaniseres og pulverlakkeres svart. Fundamentering: Stolpene monteres på en betongplate som forbinder begge stolpene. Antall: 1 stk. Side 51 av 62

52 Bålplass av naturstein Gjelder bålplass ved gapahuker Utførelse: Høyde: 0,6 m over bakken. Diameter: 1,5 m. Sirkelrund. Bygges som ensidig murt mur med inntrukne fuger av betong. Kjernen fylles med pukk. Materialer: Skifer blokkstein, dybde bunn 0,6 m. Dybde topp 0.4m. Høyde stein cm. Fundamentering: 0,4 m pukk mm. Ildstedet må være helt stabilt, slik at steiner ikke beveger seg. 73 Utendørs VA VA-anlegg er beskrevet i eget VA-notat. I dette notatet har vi beskrevet dagens VA-situasjon samt nytt ledningsanlegg som skal etableres, eller oppgraderes. Dette gjelder både vannleveranse, brannvannsdekning, spillvann, overvann samt fjernvarme. Plassering av sandfangkummer er vist på utomhusplanen og VA-planen. Velger å benytte infiltrasjonssandfang for overvannshåndteringen. Det er i tillegg til VA-notatet utarbeidet en overordnet VA-plan (H01) samt detaljskisser, inkl. deleliste, for alle vannkummene (H02). 74 Utendørs el-kraft Plassering av utendørs belysning er vist på utomhusplanen. Belysning er beskrevet i eget kapittel. 75 Veier. Plasser Generelt Type dekker og kanter samt lokalisering fremgår av utomhusplanen. Veiledende overbygging er gitt i teksten nedenfor. Se tegning LS.101 Asfaltdekke Lokalisering: Kjørearealer, parkeringsplass Utførelse: - Fiberduk kl. II (om nødvendig) - Forsterkningslag, 600 mm, kult mm - Bærelag, 100 mm pukk 0-32mm Kjørearealer: 2 lag asfalt, 35 mm Agb 11 og 35 mm Agb 11 Asfaltdekke Lokalisering: Lekeområder, gangveier og fortau Utførelse: - Fiberduk kl. II (om nødvendig) - Forsterkningslag, 500 mm, kult mm - Bærelag, 100 mm pukk 0-32mm Kjørearealer: 2 lag asfalt, 35 mm Agb 11 og 35 mm Agb 11 Betongheller Lokalisering: I tunet og ved inngang mot øst. Utførelse: - Fiberduk kl. II (om nødvendig) - Forsterkningslag, 350 mm, kult mm - Bærelag, 100 mm pukk 0-32 mm Type: Helle grå (Asak eller tilsvarende), tykkelse 50 mm, format 300x300 mm, farge grå. Leggemønster: Legges forbandt Side 52 av 62

53 Grusdekke Lokalisering: Kjørearealer ved innkjøring til museum og parkering ved Presteboligen - Fiberduk kl.ii (om nødvendig) - Forsterkningslag, 500 mm, kult mm - Bærelag, 100 mm pukk 0-32 mm - Dekke, natur-grus, 0-12mm, 50 mm Grusdekke Lokalisering: Gangveier og flate til frilek - Fiberduk kl.ii (om nødvendig) - Forsterkningslag, 200 mm, kult mm - Bærelag, 100 mm pukk 0-32 mm - Dekke, natur-grus, 0-12mm, 50 mm Fallunderlag av plass-støpt gummidekke Lokalisering: Rundt lekeutstyr - Fiberduk kl. II (om nødvendig) - Forsterkningslag, 350 mm, kult mm - Bærelag, 100 mm pukk 0-32 mm Underlag for toppdekke leveres iht. spesifikasjon fra leverandør av toppdekket. Toppdekke: Plasstøpt fallunderlag av gummidekke, tykkelse på gummidekket må tilpasses sikkerhetskravene til hvert enkelt lekeutstyr. Farge grå. Sandkassesand/ byggesand Lokalisering: Sand i sandkasser Bærelag, 100 mm pukk 0-32 mm Toppdekke: 400 mm byggbar sand 0-4 mm Drenering medtas Bark Lokalisering: Arealer i småbarns-sonen. Bark: grovhakket bark, tykkelse 10 cm Bærelag, 100 mm pukk 0-32 mm Kantstein av granitt Type stein: Kantstein 12/25, med fas 2x2cm. Kantstein settes i betong med armert bakstøp. Ved radius større enn 20 m brukes vanlig kantstein, ellers brukes radiusstein. Generell viskant: 12 cm Nedsenket viskant: 2 cm. Kant av granitt (Storgatestein) Type stein: Storgatestein, 14x20x14 cm Legging: Enkel og dobbel rekke, settes i betong Steinene legges i plan med dekke Beskrivelse av renner: Takvann og overvann fra store deler av lekeområdet skal håndteres i åpne renner. Utstrekning av renner fremkommer på utomhusplanen. Side 53 av 62

54 Vannrenne av storgatestein og asfalt. Utførelse: Renne av 2 rekker med storgatestein. 14x20x14 cm med asfalt i mellom stein-rekkene. Total-bredde: Varierer fra 70 til 100 cm, Dybde 6cm. Steinene legges i mørtel. Se tegning LS.101 Vannrenne av rennehelle av betong Type rennehelle av betong. U-formet Størrelse: 350x350x70 mm Settes i settesand Lengde: 100 meter Elvestein i bekkefar Utførelse: Type stein: Elvestein mm Tykkelse: 10 cm Bredde: 100 cm Total lenge: 100 meter 76 Park, hage Generelt Alle planter leveres i henhold til NS Plantetidspunkt tilpasses best mulig resultat for plantenes utvikling. Høstplanting skal ikke skje etter 15. september. Alle planter skal ha en herkomst som er egnet for klimasonen og lokalklimaet. Byggherre kan kreve dokumentasjon over plantenes herkomst. Ikke godkjente klimaraser vil bli krevd erstattet av egnede klimaraser uten at totalentreprenøren kan kreve tillegg for det. Vekstjord og bearbeiding av vekstjord Det skal leveres følgende lagtykkelser: - Plenarealer, 150 mm matjord - Busker, 400 mm matjord - Trær, 750 mm matjord i 1,0 m 2 stort areal per tre. Vekstjord for plen, trær og busker skal være i henhold til NS 2895:1974 (Klassifisering av jord for park og hage) og fri for ugress og røtter. Gressplen Det skal brukes plenfrø av norske sorter. Arealer med dårlig etablering skal ettersåes fortløpende. Gresset skal være i god utvikling, klippet minst 1 gang og fritt for ugress ved overlevering. Trær, busker og urter - Trær: Stort løvtre: SO 14-16, små løvtre: SO 12-14, frukttre: SO 10-12, Bartre: Th Busker: 5 gr./3 planter per m 2 Følgende planter skal leveres: GJELDER NORSK NAVN STØRRELSE ANTALL Frukttrær Ulike arter SO Små løvtrær Ulike arter SO Store løvtrær Ulike arter SO Bartre Vanlig furu Th Busker Diverse arter 5 gr 100 Urter/jordbær Diverse arter 100 Side 54 av 62

55 Oppstøtting og Beskyttelse Alle trær støttes opp med en solid oppstøtting med tre trestokker av ubehandlet tremateriale. Oppstøtting skal stå i de 3 første vekstsesongene. Det brukes dekkbark som beskyttelse mot ugress i alle plantefelt med busker og omkring trær (Ø1m). Tykkelse 8 cm Skjøtsel i reklamasjonstiden Reklamasjonstiden har en varighet på 3 år fra overtakelsesdato. Totalentreprenøren har et generelt ansvar for fagmessig vedlikehold av hele grøntanlegget (trær, busker, urter og plen) fra tilsåing/planting frem til overtakelse. Totalentreprenøren skal utarbeide en skjøtselsplan som detaljert viser omfang, metode, tidspunkt for alle prosedyrer og samt tidspunkt for og størrelse på utbetaling i reklamasjonstiden. Totalbeløpet for oppfølging skal inngå i totalentreprenørens tilbud, kfr tilbudsskjema. Skjøtselsplanen skal legges frem for byggherre for godkjenning før vedlikeholdsarbeid kan honoreres. Endringer i godkjent skjøtselsplan skal forelegges byggherre for godkjenning. Skjøtselsplanen skal være sjekkliste ved kontroll av utførte skjøtselsoppgaver. Kontrollerte og godkjente sjekklister vil være grunnlag for fakturering og utbetaling. 77 Diverse tiltak og utrustning Utendørs utstyr En del av følgende utstyr er beskrevet med fabrikat, men det presiseres at totalentreprenøren fritt kan tilby tilsvarende typer fra annen leverandør så lenge egenskapene er de samme. GJELDER TYPE MATERIALE mm ANTALL Gapahuk Trollheimen 2 Størrelse 3.25x2.73m (utvendig) 2 Fra Friluftsprodukter AS Laftet av 70mm tykk furu. Golv av 28mm bord Benker langs alle vegger. Åpning i front Treskulptur Liggende hest Heltre. Utformet med motorsag fra Sik-Holz Treskulptur Liggende esel Heltre. Utformet med motorsag fra Sik-Holz Huskestativ Huskestativ med 3 seter, fra Søve Stolper i aluminium. Høyde 1.5m. Komplett huskestativ inkl. seter. 1 Huskestativ Sklie Klatretårn m/sklie Huske med 4 seter, høyde 2.0m, inkl 4 seter KSW fra Kompan Robinia terrengsklie H=120 cm, NRO fra Kompan Robenia tårnsklie H=140 cm NRO fra Kompan Piknikbord, furu KPL fra Kompan Stolper i hardtre, tverrligger i stål. Stålfundamenter for nedstøping. Oppheng av kjetting m/plasthylse. Seter inkludert. Treverk i robinia tre, brunlasert. Sklie i stål Treverk i robinia tre, brunlasert Sklie i stål Benkebord Understell i galvanisert stål. Spiler i benk og bordplate i furu. Minimål Minimål i stål, med nett Størrelse: 1,2x0,8m Monteres i bakken med jordspyd Sykkelstativ Vroom, c Sykkelstativ i stål. Pulverlakkert aluminium. For nedstøp Manuell bom T&V manuell bom Fra Euro-skilt Bom for hengelås eller trekantlås. Størrelse: 1,5m, ø60(b)mm For nedstøping Stål galvanisert og lakkert. Med markeringsskilt Side 55 av 62

56 Skilting og oppmerking Oppmerking med termoplast på asfalt. Gjelder: - Stripe for parkeringsplasser, stripebredde 100 mm, tykkelse 2 mm - Oppmerking for gangfelt, stripebredde 50cm, lengde 300cm, antall gangfelt: 4 - Symbol for HC plass (2 stk.) merkes i henhold til standard fra Statens vegvesen Utsmykking i utendørs anlegg Type: Store steiner Lokalisering: I vannlek, sandlek, hinderløype og øyer i gårdsrom Type/materialer: Store åkersteiner (runde steiner) Dimensjon: minimum størrelse 50x50xcm Fundamentering: ca. 1/3 del av steinen graves ned. Antall steiner: 100 stk. Balansesti Liggende robiniastokker. Lengde: ca. 1,5-2. Antall: 50 stk. Stående robiniastokker: Lengde: cm. Antall: 100 stk. Stikkrenner under gangsti Type / dimensjon: Overvannsrør (m/dobbelvegg) i PP, ytre rørdiameter 200mm Lengde 6 meter 78 Utvidet parkeringsplass ved Åfjord gartneri Generelt I dette avsnittet er det tatt med arbeider som omfattes av opsjonen som er omtalt i tilbudsskjemaet for utvidet parkeringsplass ved Åfjord gartneri. I tillegg til postene beskrevet under, gjelder de generelle tekstene i beskrivelsen 7 utendørsanlegg. Det kan bli justeringer av omfanget og totalentreprenøren skal derfor angi enhetspriser som angitt til tilbudsskjemaet, de vil bli lagt til grunn. Grunnarbeider Det skal medtas kostnader for alle terrengarbeider i forbindelse med bygging av anlegget innenfor tilbudsgrensen for opsjonen. Terrenghøyder Utomhusplanen angir grov høydesetting av området. For eksakt terrengutforming og kotehøyder må høydeplan utarbeides av totalentreprenøren i detaljprosjekteringsfasen. Rivingsarbeider Totalentreprenøren skal ta med nødvendig riving/saging av asfalt, kantstein, justering av eksisterende kummer, samt fjerning av vegetasjon som er nødvendig for å gjennomføre planlagte tiltak. Benker, bord og avfallsbeholder som står på sitteplassen som må fjernes er byggherren eiendom. Disse møblene demonteres forsiktig og flyttes på lager anvist av byggherre. Tiltak mot eksisterende veier og bygg Det medtas kostnader for alle tilpasninger veier og bygninger som blir berørt av anleggsarbeidet. Asfaltdekke Lokalisering: Parkeringsplass og adkomst Utførelse: - Fiberduk kl. II ( om nødvendig) Side 56 av 62

57 - Forsterkningslag, 600 mm, kult mm - Bærelag, 100 mm pukk 0-32mm Kjørearealer: 2 lag asfalt, 35 mm Agb 11 og 35 mm Agb 11 Kantstein av granitt Type: Kantstein 125/25 NS 3006, med fas. Kantstein settes i betong med armert bakstøp. Generell viskant: 12 cm Nedsenket viskant: 2 cm. Vekstjord og bearbeiding av vekstjord Det skal leveres følgende lagtykkelser: - Plenarealer, 150 mm matjord Gressplen Det skal brukes plenfrø av norske sorter. Arealer med dårlig etablering skal ettersåes fortløpende. Gresset skal være i god utvikling, klippet minst 1 gang og fritt for ugress ved overlevering. Skilting og oppmerking Oppmerking med termoplast på asfalt. Gjelder oppmerking av parkeringsplasser Stripebredde 100 mm, tykkelse 2 mm 79 Ny parkeringsplass for ansatte Generelt I dette avsnittet er det tatt med arbeider som omfattes av opsjonen omtalt i tilbudsskjemaet som ny parkeringsplass for ansatte. Se plan LS.10. I tillegg til postene beskrevet under, gjelder de generelle tekstene i beskrivelsen 7 utendørsanlegg. Det kan bli justeringer av omfanget og totalentreprenøren skal derfor angi enhetspriser som angitt til tilbudsskjemaet, de vil bli lagt til grunn. Grunnarbeider Det skal medtas kostnader for alle terrengarbeider i forbindelse med bygging av anlegget innenfor tilbudsgrensen for opsjonen. Terrenghøyder Utomhusplanen angir ikke høydesetting av området. For eksakt terrengutforming og kotehøyder må høydeplan utarbeides av totalentreprenøren i detaljprosjekteringsfasen. Rivingsarbeider Totalentreprenøren skal ta med nødvendig riving/saging av asfalt, kantstein samt fjerning av vegetasjon som er nødvendig for å gjennomføre planlagte tiltak. Tiltak mot eksisterende veier og bygg Det medtas kostnader for alle tilpasninger mot eksisterende parkeringsplass sør for kirken. Asfaltdekke Lokalisering: Parkeringsplass og adkomst Utførelse: - Fiberduk kl. II ( om nødvendig) - Forsterkningslag, 600 mm, kult mm - Bærelag, 100 mm pukk 0-32mm Kjørearealer: 2 lag asfalt, 35 mm Agb 11 og 35 mm Agb 11 Side 57 av 62

58 Kantstein av granitt Type: Kantstein 125/25 NS 3006, med fas. Kantstein settes i betong med armert bakstøp. Generell viskant: 12 cm Nedsenket viskant: 2 cm. Vekstjord og bearbeiding av vekstjord Det skal leveres følgende lagtykkelser: - Plenarealer, 150 mm matjord Gressplen Det skal brukes plenfrø av norske sorter. Arealer med dårlig etablering skal ettersåes fortløpende. Gresset skal være i god utvikling, klippet minst 1 gang og fritt for ugress ved overlevering. Skilting og oppmerking Oppmerking med termoplast på asfalt. Gjelder oppmerking av parkeringsplasser Stripebredde 100 mm, tykkelse 2 mm. 80 Bobil-oppstilling Generelt I dette avsnittet er det tatt med arbeider som omfattes av opsjonen som er omtalt i tilbudsskjemaet for bobiloppstilling, Se plan LS.10 I tillegg til postene beskrevet under, gjelder de generelle tekstene i beskrivelsen 7 utendørsanlegg. Det kan bli justeringer av omfanget og totalentreprenøren skal derfor angi enhetspriser som angitt til tilbudsskjemaet, de vil bli lagt til grunn. Grunnarbeider Det skal medtas kostnader for alle terrengarbeider i forbindelse med bygging av anlegget innenfor tilbudsgrensen for opsjonen. Terrenghøyder Utomhusplanen angir grov høydesetting av området. For eksakt terrengutforming og kotehøyder må høydeplan utarbeides av totalentreprenøren i detaljprosjekteringsfasen. Rivingsarbeider Totalentreprenøren skal ta med nødvendig fjerning av vegetasjon som er nødvendig for å gjennomføre planlagte tiltak. Deler av gangveien på nord-siden av oppstillingsplassen må flyttes. Arbeider i forbindelse med dette medtas. Tiltak mot eksisterende veier og bygg Det medtas kostnader for alle tilpasninger mot eksisterende parkeringsplass sør for kirken. Asfaltdekke Lokalisering: Parkeringsplass og adkomst Utførelse: - Fiberduk kl. II ( om nødvendig) - Forsterkningslag, 600 mm, kult mm - Bærelag, 100 mm pukk 0-32mm Kjørearealer: 2 lag asfalt, 35 mm Agb 11 og 35 mm Agb 11 Asfaltdekke Lokalisering: Gangveier Utførelse: Side 58 av 62

59 - Fiberduk kl. II (om nødvendig) - Forsterkningslag, 400 mm, kult mm - Bærelag, 100 mm pukk 0-32mm Kjørearealer: 2 lag asfalt, 35 mm Agb 11 og 35 mm Agb 11 Betongheller Lokalisering: Oppholdsareal Utførelse: - Fiberduk kl. II (om nødvendig) - Forsterkningslag, 350 mm, kult mm - Bærelag, 100 mm pukk 0-32 mm Type: Helle grå (Asak eller tilsvarende), tykkelse 50 mm, format 300x300 mm, farge grå. Leggemønster: Legges forbandt Kantstein av granitt Type: Kantstein 125/25 NS 3006, med fas. Kantstein settes i betong med armert bakstøp. Generell viskant: 12 cm Nedsenket viskant: 2 cm. Vekstjord og bearbeiding av vekstjord Det skal leveres følgende lagtykkelser: - Plenarealer, 150 mm vekstjord - Busker, 400mm vekstjord Gressplen Det skal brukes plenfrø av norske sorter. Arealer med dårlig etablering skal ettersåes fortløpende. Gresset skal være i god utvikling, klippet minst 1 gang og fritt for ugress ved overlevering. Trær, busker og urter - Busker: 4 planter per m 2 Følgende planter skal leveres: GJELDER NORSK NAVN STØRRELSE ANTALL Busker Diverse arter 5 gr PROSJEKTERING OG LEDELSE 82 Prosjektering Prosjektering ut over tilbudsgrunnlag inngår hos totalentreprenøren. Prosjektet skal tegnes i 3D. Tegninger skal alltid være tilgjengelige i dwg og pdf-format. Som bygget tegninger leveres tilsvarende ved overtakelse sammen med komplett FDV-dokumentasjon. Alle enheter og dimensjoner som benyttes i dokumenter og tegninger skal være i henhold til NS Prosjektadministrasjon Totalentreprenøren er ansvarlig for planleggingen og styringen av egne arbeider. Han må blant annet ta med i sitt tilbud nødvendige antall besøk på byggeplassen for oppfølgingen der. Byggherren vil inngå avtale med eget byggherreombud (BHO) som bistår byggherren og koordinerer kontraktsforholdet mellom byggherre og totalentreprenør. Side 59 av 62

60 9 RIVINGSARBEIDER Generelt Tre av de eksisterende bygningene som ligger på tomten skal rives for å gi plass til ny sentrumsbarnehage. Rivingsarbeidene omfatter en garasje av nyere dato i vestre del av tomten, et gammelt skur i østre del og den største bygningen, «Prestegårdslåven» sentralt på tomten. I tillegg skal et eksisterende gammelt stabbur flyttes og restaureres. En oversikt er vist nedenfor, det blir mulighet for å se nærmere på bygningene under tilbudsbefaringen. Prestegårdslåven inneholder blant annet gammel betong. Deler av den vil kunne benyttes på tomten, deler må transporteres bort. Det kan påtreffes sort belegg på grunnmuren på den sørlige delen av bygget. Dersom dette påtreffes, må dette belegget fjernes dersom betongen skal nyttiggjøres, eventuelt kan all betong leveres med belegg til godkjent mottak. Låven inneholder ellers ulike fraksjoner av farlig avfall. Disse er listet opp i en tabell i tilbudsskjemaet og skal prises som angitt. Også der er mengdene regulerbare og endelig oppgjør vil skje etter endelig mengder med enhetspriser som tilbudt. Garasje som skal rives Skur som skal rives «Prestegårdslåven» som skal rives og materialer delvis gjenbrukes Stabbur som skal flyttes og rehabiliteres Prestegården, berøres ikke fysisk av arbeidene KARTUTSNITT Prestegårdslåven Bakgrunn Låven har en viktig kulturhistorisk verdi som del av bygningsmiljøet rundt Åfjord kirke. Prestegården og kirken representerer det historiske sentrum for bygda, og deler av låven (nord- og midtfløyen) er eldre enn kirken og prestegården. Låven er SEFRAK-registrert som driftsbygning for dyr, redskap og fòr mv under ett tak. Den består av tre fløyer som danner et U-formet tun. Midtfløyen med stenmur er fra Deretter ble nordfløyen bygget i 1888, der fjøset ble bygget på i høyden, og til slutt kom sydfløyen rundt Låven er registrert av antikvariske myndigheter: Side 60 av 62