VURDERING ETTER NATURMANGFOLD- LOVEN FOR SETNESMOEN SKYTE- OG ØVINGSFELT. Delutredning til Søknad om tillatelse til forurensende virksomhet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VURDERING ETTER NATURMANGFOLD- LOVEN FOR SETNESMOEN SKYTE- OG ØVINGSFELT. Delutredning til Søknad om tillatelse til forurensende virksomhet"

Transkript

1 VURDERING ETTER NATURMANGFOLD- LOVEN FOR SETNESMOEN SKYTE- OG ØVINGSFELT Delutredning til Søknad om tillatelse til forurensende virksomhet FUTURA 719/2015 1

2

3 INNHOLD 1. BAKGRUNN RAMMEBETINGELSER KUNNSKAPSGRUNNLAGET NATURVERDIER OG KARTLEGGINGSSTATUS FOR SETNESMOEN SKYTE- OG ØVINGSFELT KARTLEGGINGSSTATUS NATURTYPER I SETNESMOEN ARTSVERDIER FREMMEDE ARTER VANNFOREKOMSTER DRENERINGSVEIER FISKEFOREKOMSTER OMKRINGLIGGENDE OMRÅDER FORURENSENDE VIRKSOMHET I SKYTE- OG ØVINGSFELT GENERELT OM STØYPÅVIRKNING PÅ VILT STØYPÅVIRKNING PÅ VILT I SETNESMOEN AVRENNING AV METALL OG MILJØGIFTER TIL AKVATISKE MILJØ EROSJON FRA KJØRSKADER SØPPEL OG SKROT I TERRENGET FRA ØVINGSVIRKSOMHET FØRE-VAR PRINSIPPET ØKOSYSTEMTILNÆRMING OG SAMLET BELASTNING ANNEN MILITÆR AKTIVITET SIVILE AKTIVITETER SAMLET BELASTNING MILJØOPPFØLGING

4 4

5 1. BAKG RUNN I forbindelsemedutarbeidelseav søknadom tillatelsetil virksomhetetterforurensningsloveni Setnesmoenskyte- og øvingsfelt, er det et kravom at denomsøkte virksomheten vurderesetternaturmangfoldloven s (nml)kapittel II Alminneligebestemmelser om bærekraftigbruk ( 8-12). Det er denomsøkteforurensendevirksomheten som skalvurderes.all øvrig aktiviteti feltet som kan medførefysiskeendringerpå naturmangfoldet, blir synliggjort under 10«økosystemtilnærming og samletbelastning». Aktiviteter somfor eksempelkjøringi sårbare områder,hogstog utbygging, vurderesderfor ikke ift avbøtendetiltak, men reguleres gjennomplan- og bygningsloven. Søknadenom tillatelsetil virksomhetetter forurensningsloveni Setnesmoenskyte- og øvingsfelttar utgangspunkt i dagensbruksområderog aktivitet.denne vurderingenav den omsøkte virksomhetens påvirkningpå naturmangfoldetbaserersegdermedpådetteomfanget RAMMEBETINGELSER Utviklingendesisteti til tjueåreneer at skyte- og øvingsfelteneharendretbruk fra a vareenressursfor mobiliseringsavdelinger, og basefor repetisjonsøvelse r, til ressursfor Heimevernet(HV) og ulike spesialavdelinger i Forsvaret.Samtidighar det oppståttet behovfor å oppgraderegamleanlegg,først og fremstskytebaner,men ogsåbygningsmasse. Til sister det et behovfor å ivaretanyemiljøkrav.det omfatter særligbevaringav naturmangfoldog kulturmiljøsamtstøyhensynog forebyggingav forurensning.forsvarsbyggharpådennebakgrunn satti ganget arbeidmedasikrerammebetingelsenefor skyte- og øvingsfeltenesomer prioritertfor fortsattbruk og oppgradering.med rammebetingelser forståsen formaliseringav allerelevantekrav og hensyn,slik at både Forsvaretsog detsivilesamfunnsinteressererivaretattogdetblir forutsigbarhetfor alleparter. Viktigeoppgaverer: Å utarbeidereguleringspla ner som gir rammerfor fortsatt bruk og utviklingav byggog anlegg,i tråd medforsvaretsbehov Å formaliserearealbrukeni kommunenesarealplanverk Å utarbeidereguleringsplaner somivaretarallmenneinteresserogmiljøkrav. Å avklareogsikrerettigheter til grunn,og leggegrunnlagetfor evtoppdateringavleie-/bruksavtaler Varselom planoppstartfor områdereguleringsplan ble sendtut i mai Ut fra foreliggendeplanverki Forsvareter behovetde kommendeåreneførst og fremstbedreskytebanefasil iteter,dvs banerog anleggfor øvrig tilpassetdagensvåpen,avdelingsstørrelse osv.utstrekningenavområdermedfasteanleggvil ikkebli utvidet. 1 Forsvarsbygg, 2014.Områdereguleringsplanfor SetnesmoenSØF.Varselom planoppstart.planid

6 2. 8 KUNNSKAPSGRUNNLAGET 2.1 FORSVARETS BRUK AV SETNESMOEN SKYTE- OG ØVINGS- FELT Setnesmoen skyte- og øvingsfelt er lokalisert i Rauma kommune i Møre og Romsdal fylke og er et lite felt med et areal på ca. 1,3 km2. Feltet ligger 2 km fra Åndalsnes sentrum, med beliggenhet nær Isfjorden og ligger ca. 700 m fra E39 i retning av Trollstigen. Feltet er på leid grunn med flere grunneiere. Skytefeltet ble etablert lenge før krigen. Selve leiren er fra 1785, og første leiekontrakt er fra Dagens leiekontrakt er fra Setnesområdet var en sentral ekserserplass i Møre- og Romsdal alt på 1700-tallet. Leiren ble utvidet i forbindelse med oppbyggingen av Forsvaret i siste halvdel av 1800-tallet 2. Opprinnelig hadde Setnesmoen funksjon som forlegningsleir. I dag er det både forlegning, øvingsaktivitet og administrasjon på Setnesmoen. Setnesmoen leies av privat grunneier og benyttes av Hæren og HV11 til skyting med lette våpen, bivuakkering, sprengningsøvinger og stillingsutbygging. Feltet består av 9 aktive, 3 stengte og 5 nedlagte baner. Banene blir brukt både militært og sivilt, hvor det er spesielt bane 2, 3 og 4 som benyttes sivilt av politiet. For inntil 4 år siden, var også en lokal pistolklubb en sivil bruker av feltet, men i dag er det ingen andre sivile brukere unntatt politiet. Etablissementet er av mellomstor størrelse og omfatter 44 bygninger totalt, hvorav 26 inventarnummer befinner seg innenfor det sentrale leirområdet. Utenfor leiren, et stykke unna ligger den gamle sykestua som i dag brukes som undervisningsbygg. Sykestua ligger i den såkalte Sykehusskogen hvor det er oppført rundt ti bygninger av mer midlertidig karakter til bruk ved øvelser, eksempelvis flere kokeskur og vaskehytter. Den øvrige bygningsmassen er knyttet til skytefelt og øvingsområder

7 Figur 1 Setnesmoen skyte- og øvingsfelt inkludert Setnesmoen leir. Brune felt indikerer skytebaner, standplasser og målområder. 2.2 NATURVERDIER OG KARTLEGGINGSSTATUS FOR SETNES- MOEN SKYTE- OG ØVINGSFELT KARTLEGGINGSSTATUS Setnesmoen SØF ble kartlagt for biologisk mangfold (DN-metodikk i handbok 13) i Kartleggingen ble gjennomført av Naturtjenester AS på oppdrag fra Forsvarsbygg. Kartleggingen identifiserte naturtyper, viltområder, ferskvannslokaliteter og rødlistearter etter DN-håndbøkene. Resultatene fra kartleggingen er registret i Naturbase 4 og Artskart 5. Området er også kartlagt av andre, blant annet ble det i 2000 laget en rapport om verdier i Rauma (Istra) på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat 6. Jon Bjarne Jordal, Steinar Stueflotten og Geir Gaarder har drevet omfattende kartlegginger i Rauma kommune med rapport 3 Forsvarsbygg Biologisk mangfold i Kvernes, Setnesmoen og Ørskog skyte- og øvingsfelter, Averøy, Rauma og Ørskog kommuner, Møre og Romsdal. BM-rapport nr. 8 (2002) Melby M.W. og Jordal, J.B., Verdier i Rauma(Istra), Rauma kommune i Møre og Romsdal. Utgitt av Direktoratet for naturforvaltning i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat. VVV-rapport Trondheim. 7

8 fra 2004 der Setnesmoen omfattes 7. Informasjonen fra disse rapportene ligger i Naturbase 8 (beskrivelser av naturtyper) og i Artskart 9 (registreringer av artsfunn). Kartleggingene omfatter ikke viltkartlegging, men Steinar Stueflotten og flere andre har registrert mange fugleobservasjoner som ligger tilgjengelig i Artskart. Kartlegging av fremmede arter ble gjennomført av Forsvarsbygg i juni Registreringer ligger tilgjengelig i Artskart NATURTYPER I SETNESMOEN Setnesmoen skyte- og øvingsfelt ligger på en elveslette dannet av avsetninger fra elva Rauma. Mesteparten av terrenget er ganske flatt, men med bratte skråninger ned mot elva og opp mot de bratte fjellene feltet omkranses av. Terrenget er variert, men med til dels store arealinngrep i forbindelse med forlegninger, golfbane, idrettsanlegg, skytebaner og noe jordbruksdrift. Området av størst botanisk interesse ligger i et ravinelignende landskap i sørøst. Her er det en gråorskog med innslag av edelløvskog og med noen krevende plantearter i feltsjiktet. Dette er et svært frodig område med tette trekroner oppover i fjellsidene. Det er ingen verneområder eller utvalgte naturtyper innenfor skyte- og øvingsfeltet, men sju naturtypeområder ligger i eller på grensen til feltet. De fleste av disse er registrert som vannrelaterte naturtypeområder i Vassdragsatlas 11 tillegg til at de er registrert som naturtypeområder i Naturbase 12. Tabell 1. Fordelingen av verdisatte naturtyper i og ved Setnesmoen skyte- og øvingsfelt basert på registreringer i Naturbase.no. Nr i kart på firgur 2 refererer til numrene tegnet inn i kartet på Figur 2. Nr Naturtype Lokalitetsnavn Id i Naturbase Vurdert verdi i kart 1 Gråor-heggeskog, Setnesmoen: Trollskogen BN Lokalt viktig C Liskog/ravine 2 Rik sump- og kildeskog Istrautløpet, Krohnberga BN Viktig B 3 Brakkvannsdelta Istrautløpet BN Viktig B 4 Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti Istras våtmarksystem BN Svært viktig A 5 Rik edellauvskog Setnesaksla-Hanekamhaug BN Svært viktig A 6 Viktig bekkedrag Setnesbekken BN Viktig B 7 Strandeng og strandsump Raumadeltaet BN Viktig B 7 Jordal, J.B. & Stueflotten, S., Kartlegging av biologisk mangfold i Rauma kommune, Møre og Romsdal. Rauma kommune, rapport. 192 s. + kart

9 Figur 2 Kartet viser viktige naturtypeområder registrert i og nær inntil Setnesmoen skyte- og øvingsfelt. Figur 3 Vannrelaterte naturtyper hentet fra Vassdragsatlas. 9

10 2.2.3 ARTSVERDIER Det er i Naturbase registrert arter som er av særlig stor forvaltningsinteresse. Figur 4. Arter av særlig stor forvaltningsinteresse som er registrert i Naturbase (markert som punkter i grått, brunt og rødt). Kun en art av de registrerte artene i området innenfor og rundt Setnesmoen vurderes å kunne bli direkte berørt av aktiviteten i feltet, og det er firling som er markert med en rød sirkel i kartet. Firling Crassula aquatica (tidligere navn Tillaea aquatica) er funnet ved Istrautløpet. Id i Naturbase er BA og BA Den vurderes i rødlista fra som sårbar (VU) fordi den har et begrenset forekomstareal med en pågående reduksjon. Registreringene i Naturbase er fra Arten er liten og lett å overse. Selv om den ikke er registrert i noen databaser etter 2001, er det stor sannsynlighet for at den fortsatt finnes i området langs elven. Dette er en rødlistet art som det skal tas hensyn til. Havstarr Carex paleacea er registrert på vestsiden av Rauma, nær Frydenlundholmen og ved Raumadeltaet. Forekomstene ligger utenfor skyte- og øvingsfeltet, og det antas at eventuell forurensing fra feltet vil være så fortynnet at det ikke vil kunne påvirke bestandene. Av andre arter, så bør det nevnes at det er registrert dvergspett like utenfor grensene til skyte- og øvingsfeltet. Vi må regne med at dvergspetten også oppholder seg innenfor skytefeltets grenser. Dvergspett er en art av særlig stor forvaltningsinteresse etter vurderinger fra miljødirektoratet. De mest egnede områdene for dvergspetten på Setnesmoen, er skogsområder med mye død ved. Disse områdene er i utkanten av skytebanene. 13 Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, S. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. 10

11 Elvene med sine elvesletter og grunne partier er yndet for flere fuglearter. Gråhegre er observert flere steder langs elven. De holder til ved næringsrike elver og vann nær kysten, ved brakkvann og langs sjøen. Gråhegre er ikke blant artene som er av stor forvaltningsinteresse etter Miljødirektoratet, men den bør allikevel nevnes fordi den er avhengig av egnede områder for matsøk, noe de finner her. Fuglene er ganske sky. Utenom dette er det gjort registreringer av fugl unntatt offentlighet vest for skyte- og øvingsfeltet, samt en registrering nær leiren. Av annet vilt, er det ifølge driftsansvarlige i Setnesmoen mye hjort i skråningene oppover i Setnesaksla (pers med) FREMMEDE ARTER Det ble under befaring av Setnesmoen skyte- og øvingsfelt i juni 2014 registrert fremmede uønskede arter. Disse registreringene ligger tilgjengelig i Artskart, og er vist i figur 5. Figur 5 Fremmede arter registrert under befaring i

12 2.2.5 VANNFOREKOMSTER Setnesmoen skyte- og øvingsfelt ligger i sin helhet innenfor det vernede vassdragsområdet Istra/Rauma med verneplan id 103/3. Sørøstre del av Setnesmoen skyte- og øvingsfelt grenser til elven Istra som renner videre ut i Rauma og derfra ut i sjøen. Rauma er et av de største vassdragene i Møre og Romsdal. Elva har sitt utspring fra Lesjaskogsvatn som ligger på vannskillet mellom Østlandet og Nordvestlandet og drenerer både til Rauma og til Gudbrandsdalslågen. Rauma har utløp i Romsdalsfjorden ved Åndalsnes. Istra som munner ut nær utløpet av Rauma, ble vernet i 1986 (Verneplan III), mens resten av Rauma kom med i 1993 (Verneplan IV) 14. Figur 6 Kartet viser avgrensingen av det vernede vassdraget Rauma, Istra Vassdragene Istra og Rauma ble behandlet med Rotenon i 2013 og 2014 for å bekjempe lakseparasitten Gyrodactilus salaris (se kap ), noe som har betydning for den økologiske tilstanden. Sør- og østlige deler av Setnesmoen skyte- og øvingsfelt ligger innenfor Rauma og Istra bekkefelt som er vannforekomst R 15. Dette bekkefeltet dekker vannforekomster fra kilden og frem til de renner ut i Istra og Rauma. Disse er vurdert å ha en antatt god økologisk tilstand

13 Figur 7 Rauma og Istra bekkefelt, ID R Istra nedre del, vannforekomst R 16, er vurdert å ha en antatt dårlig økologisk tilstand. Begrunnelsen er liten grad av avrenning fra diffuse kilder. Avrenning fra skytefeltet er ikke nevnt som en av kildene. Figur 8 Istra nedre del ID R

14 Nedre del av Rauma nær utløpet i havet, hører innunder vannforekomsten Rauma. nedre del vannforekomst R i Vann-nett 17. Dette vannområdet er vurdert å ha en antatt dårlig økologisk tilstand. Økologisk tilstand for fisk er dårlig (ref ) og det er dårlige hydromorfologiske forhold. Påvirkningene er ifølge vann-nett i middels grad avrenning fra diffuse kilder og i middels grad hydromorfologiske endringer pga fysiske inngrep i tillegg til at fiskeoppdrett påvirker i ukjent grad. Avrenning fra skytefeltet er ikke nevnt som en av kildene. Figur 9 Vannforekomsten Rauma. nedre del ID R Isfjorden ved Åndalsnes, vannforekomst C 18, er vurdert å ha en antatt moderat økologisk tilstand. Begrunnelsen er middels grad av utslipp fra punktkilder, liten grad av avrenning fra diffuse kilder samt at det er ukjent grad av påvirkning fra fiskeoppdrett. Avrenning fra skytefelt er ikke nevnt som en av kildene. Figur 10 Vannforekomst Isfjorden ved Åndalsnes ID C

15 I tillegg til disse vannforekomstene drenerer vann fra nordlige del av skyte- og øvingsfeltet ut i Setnesbekken, gjennom Setnesgrova og videre ut i Isfjorden ved Grytten ved Raumas utløp i sjøen. Setnesbekken med Naturbase-ID BN er verdisatt som et viktig (B) naturtypeområde på grunn av at det er et fuktig og fint bekkedrag med intakt skogkant og betydelige forekomster av ask. Ved Grytten, der Setnesbekkens renner ut i sjøen, er det registrert et annet viktig naturtypeområde i Naturbase kalt Raumadeltaet Naturbase-ID BN som er et område med strandeng og strandsump. Lokaliteten er liten og påvirket, men området er verdsatt som viktig (B) på grunn av at det er en velutviklet havstrandlokalitet. Figur 11 Kartet viser de to naturtypeområdene Setnesbekken og Raumadeltaet DRENERINGSVEIER Skytebanene på Setnesmoen ligger i 2 områder som drenerer hovedsakelig til 3 ulike vannveier. Avrenningen fra sørlige del av feltet (bane 1-9) renner via to bekkesystemer ut i Istra, mens avrenningen fra nordlige del av feltet (bane 10-14) renner gjennom Setnesgrova og deretter i Isfjorden FISKEFOREKOMSTER Rauma har en lakseførende strekning på 42 kilometer og er et av de viktigste laksevassdrag i fylket. Tidligere ble det tatt flere tonn hvert år, men i 1980 ble elva ble infisert av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Høsten 1993 ble hele elva behandlet med fiske giften rotenon for å utrydde parasitten. Parasitten ble igjen påvist i Ny runde med rotenonbehandling ble gjennomført i august 2013 og Målet er å fjerne lakseparasitten fra vassdraget og omliggende vannkilder, og gjeninnsette stedegen laks i elva. De fleste fiskestammene av laks og sjøørret er bevart i genbank, og vil bli satt tilbake i elven når behandlingene er gjennomført. Mye tyder også på at Setnesbekken (se kapittel 2.2.2), som drenerer ut nord i feltet, er en gytebekk. Det ble observert egnede plasser for gyting under befaring i 2014 Setnesbekken, og det er observert småfisk helt opp til gården Setnesreiten (pers.med. Major Ole Johan Sæther)

16 Figur 12 I Vassdragsatlas er Rauma og Istra registrert som leveområder for anadrome laksefisker, dvs laks og sjøørret. Setnesbekken er ikke registrert, men det er allikevel grunn til å tro at denne bekken er gyteplass OMKRINGLIGGENDE OMRÅDER Området der Setnesmoen skyte- og øvingsfelt ligger, er forholdsvis flatt. Områdene rundt preges av ravinelandskap ned mot elva i øst og sør, og raspåvirket, skogkledd fjellskråning opp mot Setnesaksla i vest. Det er ganske store nedbørsmengder i løpet av året, og dette sammen med et mildt klima, gjør at det er svært frodig i området. Vegetasjonen vokser raskt, og de bratte skråningene er dekket av gammel og til dels varmekjær løvskog med mye død ved. På avstand sees dette som en mosaikk av flere arter trær når man ser trekronene oppover mot Setnesaksla. Elva Istra som renner i sørenden av feltet og Rauma som renner på østsiden av feltet, har store naturfaglige verdier. Rauma er et klassisk eksempel på at vann skillet under siste istid ble flyttet østover, med det resultat at mange av dalene, danner mothaker til hoveddalen 22. Botanisk har nedbørfeltet mye å by på. Få andre vassdrag har en slik spennvidde i plantesammensetning. De sørøstlige delene har innlandspreget flora med innslag av østlige og sørøstlige arter. Mot vest øker kystinnslaget, og lauvskog blir mer dominerende. De produktive oreskogene langs hovedelva har en artsrik flora, og i dalsidene finnes partier med produktiv edellauvskog. Av vilt i området, så er det som nevnt under et rikt fugleliv i områdene rundt feltet. De spesielle forholdene med grunner og brakkvann er yndet for flere fuglearter, blant annet gråhegre. I skogsområdene er det registrert både dvergspett og hvitryggspett, arter som knyttes til områder med mye død ved. Det er også registrert rovfugl i området rundt Setnesmoen ved flere anledninger. Det er i følge administrasjonen i leiren mye hjort i området, særlig i skåningene vest for skyte- og øvingsfeltet. Alle disse artene vil tidvis kunne streife innom skyte- og øvingsfeltet

17 2.3 PÅVIRKNING PÅ BIOLOGISK MANGFOLD FRA OMSØKT VIRK- SOMHET FORURENSENDE VIRKSOMHET I SKYTE- OG ØVINGSFELT Den forurensende virksomheten knyttet til Forsvarets aktivitet i skyte- og øvingsfelt generelt vil kunne omfatte: Støy o Skyteaktivitet med lette og tunge våpen på baneanleggene o Skyting med løsammunisjon i forbindelse med øvelser/fremrykninger i skyte- og øvingsfeltet utenom skytebanene. o Kjøring med feltvogner under øvelser. Forurensning til grunn og vann o Forurenset grunn o Avrenning fra forurenset grunn o Erosjon fra kjørskader Søppel og skrot i terrenget fra øvingsvirksomhet Det naturmiljøet som er sårbart i forhold til disse påvirkningene er i hovedsak støy/forstyrringssensitivt vilt og akvatiske organismer GENERELT OM STØYPÅVIRKNING PÅ VILT Støy har gjerne vært problematisert i forhold til plagegrad for mennesker. Samtidig er det økende kunnskap om hvordan støy kan påvirke vilt, da særlig hjortevilt, rovvilt og fugl. Forsvarsbygg har laget en litteratursammenstilling med hensyn på militær forstyrrelse på ulike arter 23. Flere studier som er nevnt i refererte rapport viser at det er særlig menneskelig nærvær framfor støyen som virker forstyrrende på vilt. Dette kan også illustreres med en observasjon fra Forsvarsbyggs eget personell under en øvelse med skyting fra stormpanservogn i Setermoen skyte- og øvingsfelt i 2011 (Mathisen pers. med.). I forkant av aktiviteten ble det observert en dvergfalk som hadde reir i en furu tett ved standplassen. Under skytingen lå fuglen helt stille på reiret, men da vognføreren kom ut av vognen, lettet dvergfalken. Lignende observasjoner på annet vilt som elg er rapportert inn fra miljøoffiser og øvende avdelinger i andre skyte- og øvingsfelt rundt om i landet. Kjøring i terreng er en del av utdanningsløpet for soldatene og kan generere støy lokalt. Større kjøretøy som holder seg til et fastlagt bevegelsesmønster (langs etablerte traseer), vil normalt ikke påvirke vilt i særlig grad. Mindre, terrenggående kjøretøy (som snøscooter og LTK) har et mindre forutbestemt kjøremønster og kan derfor i enkelte tilfeller komme tettere på viltet og fremkalle en større skremmeeffekt/fluktrespons. Effekten av støy/forstyrrelse på ulike arter er vanskelig å måle, men som utgangspunkt er det summen av alle inngrep og forstyrrelser som er avgjørende. Dyr som lever i forstyrrende og støyende omgivelser vil gjennomgå en habituering (tilpasning til gjentakende biologisk likegyldig stimuli) og sensitivisering (økt reaksjon på negativ stimuli, som for eksempel jakt). Nyere studier viser imidlertid effekter på bestandsnivå. Dette er godt oppsummert av Strann (2012) 24 med bl.a. henvisning til Francis m.fl. (2009) 25 som påpeker at forskjeller i støysensitivitet mellom arter reduserer antallet 23 Forsvarsbygg (upubl.). Effekter av militær forstyrrelse på ulike artsgrupper. Litteraturstudie som grunnlag for forvaltning og overvåkning av naturmangfold i skyte- og øvingsfelt. Drageset, O-M., Gregersen, F og Flydal, K. Forsvarsbyggrapport 221/ Strann, K.-B Utredning av konsekvenser for fugl av Øvre Klokkerhaugen steinbrudd i Vardø kommune. NINA Minirapport s. 17

18 hekkende arter, men at arter som hekker i støyutsatte områder vil ha større hekkesuksess. Dette endrer sammensetningen av fuglesamfunn med størst virkning nærmest støykilden. Det er derfor særlig i områder der det skjer en omfattende endring i aktivitetsmønsteret at man bør være observant på endringer i viltpopulasjonene. Generelt er det stor forskjell i reaksjonsmønster mellom ulike arter. De fugleartene som regnes som mest følsomme for forstyrrelser (spesielt mer uregelmessig støy som fra skytefelt), er særlig skarver, lommer, svaner, gjess, ender, rovfugler, vadere, måker og terner STØYPÅVIRKNING PÅ VILT I SETNESMOEN Det meste av militær trening genererer støy/forstyrrelse. I Setnesmoen SØF drives følgende støyrelaterte aktiviteter: Skyteaktivitet med lette og tunge våpen på bane og standplasser Sprengning med øvings håndgranater (med markeringsladning) Skyting med løsammunisjon i forbindelse med øvelser/fremrykninger i terrenget Kjøring med feltvogn MB 240 GD og lastevogn Scania Skyte- og øvingsfeltet ligger i nær tilknytning til Istra og Rauma. Her er det et svært rikt fugleliv med både hekke-, yngle og rastefunksjoner for våtmarksfugl som ender, vadere, hegre, måker og terner. Dette området grenser til feltet, men er såpass stort og med skog i mellom banene og vannet, og det antas derfor at støy fra skytefeltet ikke har nevneverdig betydning. Når det gjelder rovfugl er det ikke registrert hekkeområder innenfor feltets grenser, men det er registrer rovfugl på Setesnesaksla flere ganger. Dette er en egnet lokalitet for hekkende rovfugl. Ifølge driftsansvarlige er det mye hjort i skråningene oppover mot Setnesaksla. Hjorten synes å tolerere den militære aktiviteten. I og med at omsøkt skyteaktivitet er en videreføring av dagens aktivitet i et vel 100 år gammelt skytefelt, er det vanskelig å vurdere hvordan den militære støyaktiviteten faktisk påvirker viltbestandene i området på bestandsnivå, men oppsummert synes påvirkningen å være liten. 25 Francis, C.D., Ortega, C.P. & Cruz, A Noise Pollution Changes Avian Communities and Species Interactions. Current Biology 19: Follestad, A Innspill til forvaltningsplaner for Lista- og Jærstrendene: Kunnskapsoversikt over effekter av forstyrrelser på fugler - NINA Rapport 851: 45 s. 18

19 Figur 13 Oversikt over aktive og nedlagte skytebaner, samt arealer med annen type forurenset grunn ved Setnesmoen. 19

20 2.3.4 AVRENNING AV METALL OG MILJØGIFTER TIL AKVATISKE MILJØ Forurensningssituasjonen er nærmere beskrevet i fagrapporten om forurensning til grunn og vann som ligger til grunn for søknaden om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven 27. Her følger noen generelle hovedpunkter: Skyting med håndvåpen medfører akkumulering av prosjektiler med mindre kaliber i kulefang på basisskytebaner og i baneløp på feltskytebaner. På feltskytebaner blir forurensningen spredt over et større areal, men konsentrasjonene er lavere enn i et kulefang. Ammunisjon fra håndvåpen avgir kobber og sink i tillegg til bly og antimon fra blyholdig ammunisjon og stål fra blyfri ammunisjon. Fare for avrenning knytter seg dermed hovedsakelig til metallene kobber, bly, antimon og sink fra skytebanene. De nevnte metallene er alle akutt giftige for vannlevende organismer i høye konsentrasjoner, og det er de frie metallionene som gjerne forårsaker giftvirkning i organismer 28. Forsvarsbygg har benyttet modellen Biotic Ligand Model (BLM) som baserer seg på kjente sammenhenger mellom totalinnhold av metaller, biotilgjengelige fraksjoner og biologiske effekter. Denne modellen kan benyttes på metallene kobber og sink for å si noe om akutte effekter på akvatiske organismer. Andre mer langvarige effekter måles ikke, som kroniske forhold, reproduksjon og bioakkumulering. Modellen er nærmere beskrevet i futurarapport 700/ og ble kun benyttet på kobber i dette feltet da sinkkonsentrasjonene er så lave. For bly og antimon finnes ikke en tilsvarende modell. Spesielt bly gir imidlertid også kroniske giftvirkninger hos mange organismer, selv i små konsentrasjoner, og bioakkumuleres i næringskjeden. Opptak av bly skjer ofte sakte og under langvarig eksponering. Bly binder seg til humus og partikler om vannet ikke er veldig surt. For bly er vannforskriftens grenseverdi foreslått redusert fra 7,2μg/l som årlig gjennomsnitt, til 1,2μg/l. Når det gjelder antimon viser effektstudier på vannlevende organismer at konsentrasjonene i vann må være betydelig høyere enn drikkevannsnormen som er satt til 5μg/l som maksverdi per prøve, for at effekter skal oppstå. Det er for eks beregnet en PNEC-verdi (predicted no effect concentration) for Sb2O3 på 113 μg/l (EURAR 2008) 30. Setnesmoen skyte- og øvingsfelt har per i dag 5 prøvepunkter for overvåking og vannkvaliteten har vært overvåket siden Ekstra prøver ble tatt i 2014 for å få bedre oversikt over forurensingssituasjonen i skytefeltet. Avrenning fra bane 1-9 på Setnesmoen renner ut i Istra, mens avrenning fra bane samt en ex-tysk bane renner ut i Setnesbekken og videre ut i Isfjorden med utløpet av Rauma. Resultatene fra kartleggingen og kildesporingen ved Setnesmoen SØF i 2014 viser at de høyeste konsentrasjonene av bly og kobber er observert i avrenningen fra bane 12, 14 og ex-tysk bane. Ut av feltet er det målt konsentrasjoner nær bakgrunnsnivå og opp mot tilstandsklasse II. Stedvis utlekking ved ett punkt er observert i overvåkingen, og dette kan skyldes gravearbeider som er gjennomført i området rundt bane 12 og 14. Modellen som er brukt, viser at kobberforurensingen som er målt, kan gi akutte negative effekter for de mest følsomme organismene i vannet, slik som daphnia, ref. 27 Gustavson, L. og Mørch, T, Forurensning i grunn og vann i Setnesmoen skyte- og øvingsfelt. Grunnlagsdokument til søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Forsvarsbygg Futura rapport 700/ Casarett and Doull s Toxicology The Basic Science of Poisons. McGraw-Hill International Editions. 29 Gustavson, L. og Mørch, T, Forurensning i grunn og vann i Setnesmoen skyte- og øvingsfelt. Grunnlagsdokument til søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Forsvarsbygg Futura rapport 700/ EURAR (Diantimony trioxide) (2008). European Union Risk Assessment Report (2008). Diantimony trioxide, CAS No: , EINECS No: , RISK ASSESSMENT. 20

21 figur 14. Tilsvarende modell for fisk, viser at konsentrasjonene ikke gir noen akutt negative virkninger for fisk. Langtidsvirkningen for biologisk mangfold som fisk, er derimot mer usikker. I Setnesbekken 31, er det observert fisk som potensielt kan ta skade av forurensingen på sikt. Bekken har egnede gyteplasser, og det antas at dette er en gytebekk for laks og sjøørret. Dersom daphnia og andre mindre organismer forsvinner, vil det kunne påvirke livsgrunnlaget for fisken, og kan dermed tenkes å medføre at fiskeyngelen ikke vil kunne overleve der. Figur 14 Rød farge viser områder hvor de målte konsentrasjonene av kobber direkte kan gi akutt negativ biologisk effekt for de mest følsomme organismene, slik som daphnia. Grønn farge viser områder hvor dette er lite sannsynlig. Kartet er hentet fra fagrapport om forurensing i grunn og vann i Setnesmoen skyte- og øvingsfelt 32 Det viste seg under befaring at det er flere historiske og diffuse kilder, som lagerplass og mulig nedgravde fly, samt at bekken passerer et område med dyrket mark og bosetning. Målingene viste at verdiene av tungmetaller er i tilstandsklasse V (meget sterkt forurenset) i bekken som drenerer ut fra bane der det på tidspunktet for målingene var svært lite vann. Bekken renner ut i den større bekken Setnesbekken, og det var forventet at verdiene ville bli lavere der vannføringen er større. Resultatene viser derimot at konsentrasjonen av kobber er litt lavere der den lille bekken renner ut i den større, for så å øke igjen lengre ned i bekken. Visuelt ser man at bekken er klar der sildrebekken fra skytebanene renner ut i Setnesbekken, mens den er blakket noen hundre meter lenger ned, noe som kan skyldes en kjemisk reaksjon i en overgangssone mellom sandig og silt/leirholdig grunn. Det presiseres at dette kun er resultater fra én befaring og dermed én måling, men dette kan tyde på at det er andre kilder til forurensing i tillegg til avrenning fra skytebaner som fører til de forhøyede metallverdiene. Uansett utgjør forurensingen i Setnesbekken en potensiell risiko for fisken i bekken. Oppsummert viser gjennomgangen av tilgjengelig informasjon fra Setnesmoen at den akvatiske biologien synes å bli lite til moderat påvirket av metallavrenningen som kommer fra den militære aktiviteten. I forhold til påvirk Gustavson, L. og Mørch, T, Forurensning i grunn og vann i Setnesmoen skyte- og øvingsfelt. Grunnlagsdokument til søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Forsvarsbygg Futura rapport 700/

22 ningen fra den omsøkte virksomheten blir kunnskapsgrunnlaget for akvatisk økologi vurdert som godt nok i forbindelse med denne søknaden. Overvåkningsprogram og eventuelle tiltak for å redusere utlekking er beskrevet nærmere i fagrapport om forurensning til grunn og vann EROSJON FRA KJØRSKADER Det har forekommet kryssing av elven ved bane 4, men dette er ikke noen trasé som brukes til vanlig. Fra bane 1 og sørover mot skytefeltgrensen er det fare for at hjulspor kan føre til at veien vaskes ut i elven. Skytefeltadministrasjonen opplyser de som øver om at det ikke er ønsket at veien benyttes av militære kjøretøy SØPPEL OG SKROT I TERRENGET FRA ØVINGSVIRKSOMHET Forsvarets bruk av skytefeltet både ifm skytevirksomhet på baner og tørrøving/bivuakkering medfører naturlig nok en del skrot i terrenget. Løsammunisjon er det avfallet som er vanskeligst å rydde opp. Bruk av løsammunisjon forekommer i forbindelse med øvelser. Dette dreier seg om tomhylser og rester etter pyroteknisk ammunisjon (i.e. signalskudd), evt proviantsøppel ol. Etter avsluttet aktivitet foregår det alltid en rydding av avfall. Avfallet samles, sorteres og leveres sammen med leirens øvrige avfall. I dette inngår også avfall fra sivil aktivitet som måtte forekomme. Det er ikke registrert at avfall i terrenget har vært en nevneverdig negativ faktor for vegetasjon eller fauna i skytefeltet. 2.4 OPPSUMMERING AV KUNNSKAPSGRUNNLAGET I følge 8 skal kunnskapsgrunnlaget stå i rimelig forhold til den forventede påvirkningen fra den forurensende aktiviteten knyttet til Forsvarets bruk av Setnesmoen SØF, og vurderingen må sees ift de artene eller forekomstene som mest sannsynlig vil bli påvirket av den omsøkte aktiviteten. Kunnskapen om naturverdiene i feltet er basert på kartleggingsrapporter, registreringer i Naturbase og Artskart samt besøk i skyte- og øvingsfeltet i juni Med utgangspunkt i at omsøkt aktivitet er en videreføring av eksisterende virksomhet, og det ikke er registrert verdier av helt spesiell karakter som utvalgte naturtyper, prioriterte arter eller verneområder som antas å påvirkes, blir kunnskapsomfanget vurdert å være tilstrekkelig som grunnlag for å fatte en beslutning om tillatelse til forurensende virksomhet i Setnesmoen SØF FØRE-VAR PRINSIPPET Dette prinsippet kommer til nytte i de tilfellene der en avgjørelse blir fattet uten tilstrekkelig kunnskap om hvilken innvirkning den vil ha på naturmiljøet. I slike tilfeller skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Ettersom foreliggende kunnskap vurderes som god, og dersom det tas høyde for at disse ivaretas i videre søknadsprosess, mener Forsvarsbygg at vurderinger etter føre-var prinsippet (nml 9) er oppfylt og at føre-var hensyn ut over miljøoppfølging ikke skal tillegges vekt i behandlingen av søknaden. 33 Gustavson, L. og Mørch, T, Forurensning i grunn og vann i Setnesmoen skyte- og øvingsfelt. Grunnlagsdokument til søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Forsvarsbygg Futura rapport 700/

23 I et aktivt felt vil nye behov og krav til treningsmoment komme. I planleggingen av slike tiltak som vil medføre inngrep i natur, vil det gjennomføres vurderinger etter nml, med evt behov for nye kartlegginger og overvåkning i etterkant. Utredninger ifm utbygging eller endring av anlegg der vannforekomster påvirkes, skal på samme måte vurderes ift økologiske kvalitetselementer jfr Vannforskriften 12. Dette reguleres på andre måter enn gjennom søknaden om forurensing etter forurensningsloven ØKOSYSTEMTILNÆRMING OG SAM- LET BELASTNING Etter ordlyden i 10 skal den omsøkte virksomheten vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for fra omsøkte virksomhet. Det gis derfor i dette kapittelet en oversikt over øvrig aktivitet som naturlig er knyttet til den forurensende virksomheten eller som kan bli konsekvens av denne gjennom en tillatelse, og som kan påvirke naturmangfoldet negativt. Hovedsakelig dreier dette seg om annen militær aktivitet. 4.1 ANNEN MILITÆR AKTIVITET Terrengkjøring Setnesmoen skyte- og øvingsfelt er preget av tett skog og åpne sletter. Kjøring med militære kjøretøy er tillatt men det er begrenset til feltvogn MB 240 GD, samt at kjøring med lastevogn Scania kan forekomme. Disse kjøretøyene er tillatt å bruke i hele feltet, men skytefeltadministrasjonen forsøker å forhindre kjøring fra bane 1 og sørover mot skytefeltgrensen pga fare for erosjon. Manøvrering til fots i terrenget (tørrøving), enkeltvis eller i større grupper Hele skyte- og treningsfeltet benyttes til felttrening; patruljetjeneste, bivuakk, stridsteknikk osv. som inkluderer øvelser med løsammunisjon. Sporlys brukes på de banene det er tillatt, men kun i perioder der det ikke er brannfare. Det er utarbeidet en egen midlertidig instruks for bruk av skytefeltet generelt. Instruksen har tatt inn hensynet til naturverdiene som er kartlagt. Infrastruktur Forsvarets aktivitet medfører behov for skytebaner, veitraseer og øvrige enkeltstående bygg og installasjoner. Omfanget av dette er regulert i gjeldende reguleringsplan. Jagerfly og helikopteraktivitet Det foregår verken jagerflyaktivitet eller helikopterflyging i/over Setnesmoen skyte- og øvingsfelt. 4.2 SIVILE AKTIVITETER Sivil bruk av skytebaner For inntil 4 år siden, var en lokal pistolklubb en sivil bruker av feltet, men i dag er det ingen andre sivile brukere unntatt politiet. Det er spesielt bane 2, 3 og 4 som benyttes sivilt av politiet. Støy fra dette ligger inne i støyberegningene for feltet. Omfanget tilsier at tilleggsbelastningen fra sivil skyteaktivitet er lav. 23

24 4.3 SAMLET BELASTNING Samlet belastning av økosystemet ihht nml 10 viser til miljøpåvirkning som går ut over den omsøkte aktivitets påvirkning isolert sett i det omsøkte området. Dette innebærer: Tilleggsbelastning som naturlig konsekvens av omsøkt virksomhet Tap av særlig sjeldne eller truede naturtyper eller arter slik at forvaltningsmål for arter, naturtyper eller økosystemer i regionen eller på nasjonalt nivå kan være truet (jf. NML 4 og 5). Den totale belastningen på naturverdiene i området er basert på flere forhold. Omsøkt virksomhet er som vist kun en del av Forsvarets aktivitet og kan derfor ikke sees som en isolert belastning men følger naturlig av Forsvarets samlede aktivitet. Avrenning av tungmetaller og støy og forstyrrelse fra skytevirksomhet henger sammen med terrengkjøring med fare for terrengskader, tørrøving (personell til fots i terrenget) og noe behov for infrastruktur og gir samlet en høyere belastning enn omsøkt virksomhet alene. Også sivil bruk av enkelte skytebaner i feltet utgjør en, om enn liten, tilleggsbelastning. Den totale belastninga fra omsøkt virksomhet med tilleggsbelastninger er vurdert som liten til moderat. Selv om utgangspunktet for påvirkning kan være stor, er det et stort fokus på å minimere negativ påvirkning gjennom verktøy som reguleringsplaner, instrukser, overvåkning av vannforurensning mm. Modellberegninger basert på målinger gjort i viser at det er et par korte strekker sør i feltet, samt et lengre strekk i Setnesbekken (nord i feltet) der de målte konsentrasjonene av tungmetaller kan gi negativ biologisk effekt for de mest følsomme organismene, slik som daphnia. Dette antas å ikke ha noen negativ påvirkning på de to små strekkene sør i feltet. I Setnesbekken 35 derimot, er det observert fisk. Det antas at dette er yngel av anadrome fisk. Dersom daphnia og andre små organismer forsvinner fra vannet pga forurensing, vil dette kunne påvirke yngelens levevilkår. Det er derfor en potensiell negativ påvirkning på fisk i Setnesbekken. Målinger og befaring gjennomført i 2014 viser at det er mye som tyder på at det er andre kilder til forurensing i tillegg til avrenning fra skytebaner (ref. kap 2.3.4). 5. MILJØOPPFØLGING Nml 11 (kostnader ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) og nml 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetode) er begge relevante i forhold til miljøoppfølging av omsøkt virksomhet for å unngå eller avgrense skader på naturmangfoldet. Dette innebærer vurdering av driftsmetoder og avbøtende og forebyggende tiltak som ut fra vurderingen av de andre prinsippene, både tar hensyn til naturen og til samfunnsøkonomiske prinsipper. For utslippssøknaden vil dette innebære en avveiing av behovet for militær trening og hensynet til naturverdiene. 11 kommer til anvendelse der den omsøkte virksomheten vil medføre skade på naturmangfoldet. Der det ikke er forventet skade, er tiltak mindre aktuelt. Som en videreføring av eksisterende aktivitet vil ikke omsøkt virksomhet medføre nye skader. Avrenning av metaller viser høye nivåer med potensiell risiko knyttet til biologien i vannene i Setnesbekken uten at konkret skade på naturverdier eller hovedvassdrag er registrert. Tilsvarende for støy og samlet forstyrrelse som antas å ha en moderat påvirkning på fugl knyttet til elvene og deltaområdene som grenser til feltet uten av dette kan påpekes spesielt. 34 Gustavson, L. og Mørch, T, Forurensning i grunn og vann i Setnesmoen skyte- og øvingsfelt. Grunnlagsdokument til søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Forsvarsbygg Futura rapport 700/

25 Underfølgeren oversiktover de tiltakenefor miljøoppfølgingsomalleredeer på plass,ellersomskalkomme dennærmestetiden: Reguleringsplaner og flerbruksplan - Det arbeidesmedområderegulering (sekap1). Forvaltningsplan - Det foreliggeren forvaltningsplanfor SetnesmoenSØF fra Dette er et dokument mentfor intern rapportering.planensamlerallemiljøtiltaksomskalgjennomføresi feltet og skalogsåleggetil rettefor at arealeneblir brukt og skjøttetpåenmestmuligmiljøvennligmåteut fra det treningsmessige behovet sommilitærbrukerharog gjeldendereguleringavfeltet.planenharenrulleringstidpåomkringtre år. Midlertidig instruks for Setnesmoenskyte- og øvingsfelt instruksenhartatt inn hensynetil naturverdiene somer kartlagt.densierogsånoeom kjøringutenforveiogtraséer. Overvåkning av tungmetallavrenning og tiltak for å redusereutlekking - Avrenningav metallertil bekker og elveri Setnesmoenhar værtovervåketsiden2008i Setnesmoen. Ekstravannprøverbletatt i 2014 for åfå en bedreoversiktover forurensningssituasjone n inne i skytefeltet.overvåkningsprogramog eventuelletiltak for å redusereutlekkinger beskrevetnærmerei fagrapportom forurensningtil grunnogvann. Forsvarsbygg futura miljø 25

PROSJEKTLEDER. Bjørn Stubbe OPPRETTET AV

PROSJEKTLEDER. Bjørn Stubbe OPPRETTET AV KUNDE / PROSJEKT Fredrik Vangstad TG Grus AS - Leirfall steinbrudd --- Utarbeidelse av reguleringsplan og driftsplan for Leirfall steinbrudd PROSJEKTNUMMER 10203178 PROSJEKTLEDER Bjørn Stubbe OPPRETTET

Detaljer

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Gang-

Detaljer

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Nygård

Detaljer

Planområdet befinner seg i bykjernen og er allerede utbygd med sykehusbygg og harde flater (parkeringsplass).

Planområdet befinner seg i bykjernen og er allerede utbygd med sykehusbygg og harde flater (parkeringsplass). Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: DETALJREGULERING

Detaljer

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Detaljregulering

Detaljer

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:

Detaljer

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10.

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10. Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 10. mai 2012 00 Notat 10.05.12 RHE JHE JSB Revisjon Revisjonen gjelder

Detaljer

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 191/1 Saksnummer: NML 3. (berøres naturmangfold)

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 191/1 Saksnummer: NML 3. (berøres naturmangfold) Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Vinterhugu

Detaljer

Overvåking av avrenning fra skyteog øvingsfelt. Grete Rasmussen Seniorrådgiver/Dr Scient

Overvåking av avrenning fra skyteog øvingsfelt. Grete Rasmussen Seniorrådgiver/Dr Scient Overvåking av avrenning fra skyteog øvingsfelt Grete Rasmussen Seniorrådgiver/Dr Scient Innhold Overvåkingsprogram i aktive og passive SØF Lærdom fra overvåkingsprogrammet: hva påvirker utlekking av metaller

Detaljer

VURDERING ETTER NATURMANGFOLD - LOVEN. Delrapport til. Utslippssøknad for Heistadmoen skyte - og øvingsfelt FORSVARSBYGG FUTURA MILJØ

VURDERING ETTER NATURMANGFOLD - LOVEN. Delrapport til. Utslippssøknad for Heistadmoen skyte - og øvingsfelt FORSVARSBYGG FUTURA MILJØ Tverrelva.Foto: Forsvarsbyggfutura miljø VURDERING ETTER NATURMANGFOLD - LOVEN Delrapport til Utslippssøknad for Heistadmoen skyte - og øvingsfelt FORSVARSBYGG FUTURA MILJØ INNHOLD 1 BAKGRUNN... 4 1.1

Detaljer

HØYBUKTMOEN SØF OVERSIKT OVER AREAL MED GRUNN- FORURENSNING OG TILSTAND I VANN- FOREKOMSTER GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE AV REGULERINGSPLAN

HØYBUKTMOEN SØF OVERSIKT OVER AREAL MED GRUNN- FORURENSNING OG TILSTAND I VANN- FOREKOMSTER GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE AV REGULERINGSPLAN HØYBUKTMOEN SØF OVERSIKT OVER AREAL MED GRUNN- FORURENSNING OG TILSTAND I VANN- FOREKOMSTER GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE AV REGULERINGSPLAN INNHOLD 1. INNLEDNING... 1 2. GJENNOMFØRTE UNDERSØKELSER... 1

Detaljer

Reguleringsplan Dalborgmarka miljøpark. Nils - Ener Lundsbakken, Asplan Viak

Reguleringsplan Dalborgmarka miljøpark. Nils - Ener Lundsbakken, Asplan Viak Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-1 2 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til regulerings plan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Reguleringsplan

Detaljer

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN PLASSEN 5 REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN Paragrafer som blir berørt i forslaget: 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet

Detaljer

En vurdering av Rissa Kolonihage iht. Naturmangfoldsloven

En vurdering av Rissa Kolonihage iht. Naturmangfoldsloven En vurdering av Rissa Kolonihage iht. Naturmangfoldsloven INNLEDNING Denne rapporten er utarbeidet av Rose Haugen, som på oppdrag fra Kystplan AS har gjennomført en vurdering etter Naturmangfoldsloven

Detaljer

ØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING

ØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING ØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING WKN rapport 2017:2 11. SEPTEMBER 2017 R apport 2 017:2 Utførende institusjon: Kontaktperson: Wergeland Krog Naturkart Ola Wergeland

Detaljer

En vurdering av reguleringsplan for Uttian Panorama, Frøya iht. Naturmangfoldsloven

En vurdering av reguleringsplan for Uttian Panorama, Frøya iht. Naturmangfoldsloven En vurdering av reguleringsplan for Uttian Panorama, Frøya iht. Naturmangfoldsloven INNLEDNING Denne rapporten er utarbeidet av Rose Haugen, som på oppdrag fra Kystplan AS har gjennomført en vurdering

Detaljer

Biofokus-rapport 2014-29. Dato

Biofokus-rapport 2014-29. Dato Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt

Detaljer

KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I PLANLAGT UTBYGGINGSOMRÅDE VED FJERDINGBY, RÆLINGEN KOMMUNE

KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I PLANLAGT UTBYGGINGSOMRÅDE VED FJERDINGBY, RÆLINGEN KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I PLANLAGT UTBYGGINGSOMRÅDE VED FJERDINGBY, RÆLINGEN KOMMUNE Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 26.07.2017. Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS

Detaljer

Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat

Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune Øivind Gammelmo BioFokus-notat 2016-52 Ekstrakt BioFokus, ved Øivind Gammelmo har på oppdrag for Jenny Mette Høiby vurdert og kartlagt naturverdier ved

Detaljer

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 22.01.2015 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e):

Detaljer

Del: Naturmiljøvurderinger Dato: Skrevet av: Rein Midteng Kvalitetskontr: Nils Husabø Oppdrag nr.:

Del: Naturmiljøvurderinger Dato: Skrevet av: Rein Midteng Kvalitetskontr: Nils Husabø Oppdrag nr.: NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Statens vegvesen Del: Naturmiljøvurderinger Dato: 19.12.2011 Skrevet av: Rein Midteng Kvalitetskontr: Nils Husabø Oppdrag nr.: 526323 1. BAKGRUNN I forbindelse med utarbeidelse

Detaljer

NOTAT. Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold

NOTAT. Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold NOTAT Vår ref.: Dato: 22. mai 2013 Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold Østerhus Tomter jobber med en regulerings plan (0398 Haga Vest) på Haga i Sola kommune. I den forbindelse skal det

Detaljer

NATURMILJØ / BIOLOGISK MANGFOLD

NATURMILJØ / BIOLOGISK MANGFOLD NATURMILJØ / BIOLOGISK MANGFOLD Innledning: Naturmiljø omhandler økologiske funksjoner, verneområder, viktige og utvalgte naturtyper, rødlistearter og artsforekomster. Kunnskapen om naturmangfold baserer

Detaljer

Presentasjon til møte med adm. gruppe for vannområdeutvalget i Sør- og Midt-Troms

Presentasjon til møte med adm. gruppe for vannområdeutvalget i Sør- og Midt-Troms Presentasjon til møte med adm. gruppe for vannområdeutvalget i Sør- og Midt-Troms Presentasjon relatert til arbeid med vannforskriften 24.05.2019 Av: Geir Henrik Sæther (Forsvarsbygg) Våpenbruk og ammunisjon

Detaljer

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Plannavn: Områderegulering Raufoss industripark Pland-id: 0529118 (VTK)/ 05020371 (GK) Eiendom (gnr./bnr.): 13/1 m.fl. i VTK, 44/1 m.fl. i GK Saksnummer:

Detaljer

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet.

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg A Kart 1:50 0000 Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg B Kart 1:1000 Ilandføringspunkter Ilandføringspunkt A. Ilandføringspunkt B. Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden.

Detaljer

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER 19. OKTOBER 2009 Notat 2009:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Medarbeidere:

Detaljer

"2 # )(* " ' " ( " 2! 3 & ) & " ( &( ' #2 # ' & & (' " +' "" *" 7 " 6;86756:58 & * ' ' "&0/ ( $&( */ & ( ( &. (# 1 ' '( & *0/ " &' & (/

2 # )(*  '  (  2! 3 & ) &  ( &( ' #2 # ' & & ('  +'  * 7  6;86756:58 & * ' ' &0/ ( $&( */ & ( ( &. (# 1 ' '( & *0/  &' & (/ VEDLEGG 11 Konsekvens: Sannsynlighet 4. Svært sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Mindre sannsynlig 1. Lite sannsynlig 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig Vurdering NML faggruppe

Detaljer

Statens vegvesen. Rv 111 Tranga i Rakkestad. Regulerings- og byggeplan. Utbedringsprosjekt.

Statens vegvesen. Rv 111 Tranga i Rakkestad. Regulerings- og byggeplan. Utbedringsprosjekt. Statens vegvesen Saksbehandler/telefon: Siri Guldseth / 91120721 Vår dato: 02.01.2017 Vår referanse: Notat Til: Fra: Kopi til: Lene Lima Siri Guldseth Rv 111 Tranga i Rakkestad. Regulerings- og byggeplan.

Detaljer

Naturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen. Juridisk rådgiver Frode Torvik

Naturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen. Juridisk rådgiver Frode Torvik Naturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen Juridisk rådgiver Frode Torvik Ny naturmangfoldlov >Ot.prp. nr. 52 (2008-2009) Om lov om forvaltning av naturens mangfold >10 kapitler og 77 paragrafer samt 15

Detaljer

Oppdragsgiver: Plan23 AS Konsekvensutredning - Tverrveien 1-3 Konsekvensutredning - T Dato:

Oppdragsgiver: Plan23 AS Konsekvensutredning - Tverrveien 1-3 Konsekvensutredning - T Dato: Oppdragsgiver: Oppdrag: 603768-01 Konsekvensutredning - Tverrveien 1-3 Konsekvensutredning - T Dato: 24.11.2015 Skrevet av: Rein Midteng Kvalitetskontroll: Harald Kvifte NATURMILJØ INNHOLD Innledning...

Detaljer

Naturmangfold. Utredningstema 1c

Naturmangfold. Utredningstema 1c Naturmangfold Utredningstema 1c 1 Områderegulering for Flotmyr. Kort om tiltaket og berørt naturmangfold. Flotmyr er regulert til sentrumsformål i kommuneplanen og sentrumsplanen. Parken i nord og Tolgetjønn

Detaljer

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Fagansvarlig Knut M. Nergård Kystsoneplanlegging Konsekvensutredninger Litt generelt om føringer for

Detaljer

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER.

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER. Deres ref.: Vår ref.: Dato: Thormod Sikkeland 09-153 01.06.2009 Til: Hokksund Båt og Camping v/thormod Sikkeland (thormod.sikkeland@linklandskap.no) Kopi til: - Fra: Leif Simonsen OPPFYLLING AV OMRÅDER

Detaljer

Berøring av hensynssoner i Hydal og påvirkning av trær. Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av Opprettet LMB

Berøring av hensynssoner i Hydal og påvirkning av trær. Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av Opprettet LMB Notat Berøring av hensynssoner i Hydal og påvirkning av trær Prosjekt: 401 E18 Rugtvedt - Dørdal Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av 29.01.2018 Opprettet LMB Innledning Viser til godkjenning av endring

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Detaljregulering

Detaljer

En vurdering av reguleringsplan for eiendommen til N. Rognvik på Gjøssøya iht. Naturmangfoldsloven

En vurdering av reguleringsplan for eiendommen til N. Rognvik på Gjøssøya iht. Naturmangfoldsloven En vurdering av reguleringsplan for eiendommen til N. Rognvik på Gjøssøya iht. Naturmangfoldsloven INNLEDNING Denne rapporten er utarbeidet av Rose Haugen, som på oppdrag fra Kystplan AS har gjennomført

Detaljer

Vurderinger i forhold til. Naturmangfoldloven 8-12

Vurderinger i forhold til. Naturmangfoldloven 8-12 Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: BIRI

Detaljer

VURDERING ETTER NATURMANGFOLD- LOVEN FOR MJØLFJELL OG BRANDSET SKYTE- OG ØVINGSFELT

VURDERING ETTER NATURMANGFOLD- LOVEN FOR MJØLFJELL OG BRANDSET SKYTE- OG ØVINGSFELT VURDERING ETTER NATURMANGFOLD- LOVEN FOR MJØLFJELL OG BRANDSET SKYTE- OG ØVINGSFELT Grunnlagsdokument til Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven FUTURA 743/2015 Futura miljø Postboks

Detaljer

Kartlegging av naturmangfold i del av næringsområdet Ørn syd. Eidsvoll kommune

Kartlegging av naturmangfold i del av næringsområdet Ørn syd. Eidsvoll kommune Kartlegging av naturmangfold i del av næringsområdet Ørn syd. Eidsvoll kommune Miljøfaglig Utredning, notat 2018 N20 Dato: 15.05.18 Miljøfaglig Utredning AS Organisasjonsnr.: 984 494 068 MVA Hjemmeside:

Detaljer

«Slik gjør vi det i byggesakene i Aurskog-Høland»

«Slik gjør vi det i byggesakene i Aurskog-Høland» «Slik gjør vi det i byggesakene i Aurskog-Høland» Når er vi gode og når kan vi bli bedre? Dispensasjonssaker LNFr-områder Regulerte områder, og særlig der det er gamle reguleringsplaner Uregulerte områder/

Detaljer

Borgeskogen - utvidelse av grense for regulert område I14 og I15 - vurdering av naturverdier

Borgeskogen - utvidelse av grense for regulert område I14 og I15 - vurdering av naturverdier Til: Fra: Ole Johan Olsen Leif Simonsen Dato 2017-12-08 Borgeskogen - utvidelse av grense for regulert område I14 og I15 - vurdering av naturverdier Innledning Vestfold Næringstomter skal nå starte salg

Detaljer

NOTAT. Såner brannstasjon, naturmangfold. 1. Innledning

NOTAT. Såner brannstasjon, naturmangfold. 1. Innledning NOTAT Oppdrag 1350022771-003 Kunde MOVAR Notat nr. 1 Dato 2018/02/02 Til Fra Kopi Anna M. Næss Såner brannstasjon, naturmangfold Dato 2017/02/02 1. Innledning I forbindelse med planlegging av ny brannstasjon

Detaljer

Endring av 3 i Forskrift om ferdsel med motorfartøy og luftfartøy, Selbu kommune, Sør-Trøndelag

Endring av 3 i Forskrift om ferdsel med motorfartøy og luftfartøy, Selbu kommune, Sør-Trøndelag Selbu kommune Arkivkode: K01 Arkivsaksnr: 2008/2234-21 Saksbehandler: Rune Garberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Det faste utvalg for plansaker Kommunestyret Endring av 3 i Forskrift om ferdsel

Detaljer

Vedlegg: Vurderinger av naturmangfoldet, iht. naturmangfoldloven, 8-10

Vedlegg: Vurderinger av naturmangfoldet, iht. naturmangfoldloven, 8-10 Vedlegg: Vurderinger av naturmangfoldet, iht. naturmangfoldloven, 8-10 Plannavn: 20150003 Detaljplan for Haug gård Utført av: Jensen & Skodvin Arkitektkontor AS Dato: 08.03.17 1. Hvilke økosystemer, naturtyper

Detaljer

Naturmangfoldloven og vurderinger etter 7-12

Naturmangfoldloven og vurderinger etter 7-12 Fylkesmannen i Hedmark Naturmangfoldloven og vurderinger etter 7-12 Bjørn Murvold Innlegg på fagsamling 17.10.2013 1 Naturmangfoldlovens hovedgrep verneområder, prioriterte arter - naturmangfoldloven utvalgte

Detaljer

NOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Økologisk tilstandsklassifisering av ålegras i Mossesundet og Verlebukta. Sammendrag

NOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Økologisk tilstandsklassifisering av ålegras i Mossesundet og Verlebukta. Sammendrag NOTAT Oppdrag 960168 Sandbukta Moss Såstad, Saks. Nr 2018002800 Kunde Bane NOR Notat nr. Not_002_20180323_Bane NOR_2018002800_Temanotat - Ålegras Dato 23.03.2018 Til Fra Kopi Ingunn Helen Bjørnstad/ Bane

Detaljer

NOTAT 1 INNLEDNING VURDERING AV NATURMANGFOLDLOVEN

NOTAT 1 INNLEDNING VURDERING AV NATURMANGFOLDLOVEN Oppdragsgiver: Jarle Viken Oppdrag: 532105 Steinbrot Heggdalene, Leikanger Del: Dato: 2013-05-24 Skrevet av: Rein Midteng Kvalitetskontroll: VURDERING AV NATURMANGFOLDLOVEN INNHOLD 1 Innledning... 1 2

Detaljer

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan

Detaljer

3 omgivelsene. Det er for eksempel satt et krav i bestemmelsene 2.1 om at «rutiner for prøvetaking skal beskrives, herunder stikkprøver av masser, prøver av vann, hvilke parameter som skal registreres

Detaljer

Bruk av naturmangfoldlovens prinsipper 7-12

Bruk av naturmangfoldlovens prinsipper 7-12 Miljøvernavdelingen Bruk av naturmangfoldlovens prinsipper 7-12 Catrine Curle, seniorrådgiver Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøvernavdelingen Hva er nytt? Du har gjort mange av vurderingene tidligere

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

Forvaltningsplaner retningslinjer og miljørettsprinsipper. Arnt Hegstad

Forvaltningsplaner retningslinjer og miljørettsprinsipper. Arnt Hegstad Forvaltningsplaner retningslinjer og miljørettsprinsipper Arnt Hegstad Generelt om forvaltningsplaner og retningslinjer Forvaltningsplan: verktøy for forvaltningen og et dokument som gir forutsigbarhet

Detaljer

Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. November Bjørn Rangbru Seniorrådgiver

Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. November Bjørn Rangbru Seniorrådgiver Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog November. 2013. Bjørn Rangbru Seniorrådgiver fmstbra@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.no/st Hvorfor er naturtyper i skog viktig? Skog er den hovednaturtypen

Detaljer

ASK SENTRUM KARTLEGGING AV NATURTYPER I

ASK SENTRUM KARTLEGGING AV NATURTYPER I ASK SENTRUM KARTLEGGING AV NATURTYPER I FORBINDELSE MED OMRÅDEREGULERINGSPLAN Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 03.06.2016. Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig:

Detaljer

TILLEGGSVURDERINGER 420 KV STORHEIA ORKDAL/TROLLHEIM

TILLEGGSVURDERINGER 420 KV STORHEIA ORKDAL/TROLLHEIM Deres ref.: Vår ref.: Dato: Marius Skjervold 09-168/Hardmoen 16. mars 2010 Til: Marius Skjervold, Statnett Kopi til: Fra: Torgeir Isdahl TILLEGGSVURDERINGER 420 KV STORHEIA ORKDAL/TROLLHEIM utredning av

Detaljer

EGEBERG I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING

EGEBERG I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING EGEBERG I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING WKN notat 2011:3 30. APRIL 2010 Notat 2011:3 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog

Detaljer

Naturmangfoldloven krav til og synliggjøring av vurderinger Vemund Jaren, samling for villreinnemndenes sekretariater

Naturmangfoldloven krav til og synliggjøring av vurderinger Vemund Jaren, samling for villreinnemndenes sekretariater Naturmangfoldloven krav til og synliggjøring av vurderinger Vemund Jaren, samling for villreinnemndenes sekretariater 01.06.16 «Grunnmuren» i naturmangfoldloven kap. II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk

Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk Seniorrådgiver Ida Sletsjøe, Halvdagsseminar om naturmangfoldloven, Naturmangfoldloven en oversikt Kapittel I Formål og virkeområde

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN FOR VARDHEIM

DETALJREGULERINGSPLAN FOR VARDHEIM DETALJREGULERINGSPLAN FOR VARDHEIM PLANID: 2011 008 VURDERINGER I FORHOLD TIL NATURMANGFOLDLOVEN 8-12 Utarbeidet av Omega Areal AS Sist revidert: 31.10.2014 Naturmangfoldlovens formål er å ta vare på naturens

Detaljer

Tillatelse til motorferdsel i utmark Melding om vedtak 79/19 Frode Haug. gård-/bruks-/festebnr. 162/001/002 ved Hornsjøvollen.

Tillatelse til motorferdsel i utmark Melding om vedtak 79/19 Frode Haug. gård-/bruks-/festebnr. 162/001/002 ved Hornsjøvollen. SESONG 0 0 Selbu kommune Gyldig fra vedtaksdato til..0 Plan, areal og teknikk Tillatelse til motorferdsel i utmark Melding om vedtak / Frode Haug Saksviktrøa Saksvik Dato.0.0 Sak.: 0/- Tillatelsen gjelder

Detaljer

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 6-2013 Anders Breili, Asplan Viak AS, Hamar 23.10.2013 Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 30.07.2013 av Anders Breili, Asplan Viak

Detaljer

Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype. Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING

Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype. Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING 2 (11) VASSELJA

Detaljer

Møteinnkalling. Reisa nasjonalparkstyre. Utvalg: Møtested: E-post Dato: Tidspunkt: Frist for tilbakemelding er satt til

Møteinnkalling. Reisa nasjonalparkstyre. Utvalg: Møtested: E-post Dato: Tidspunkt: Frist for tilbakemelding er satt til Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post Dato: 24.05.2018 Tidspunkt: Reisa nasjonalparkstyre Frist for tilbakemelding er satt til 24.05.2018. Saksliste Utvalgssaksnr ST 6/18 Innhold Lukket Arkivsaksnr Behandling

Detaljer

Naturmangfold Langeskogen

Naturmangfold Langeskogen Naturmangfold Langeskogen Dato: 06.11.13 Eksisterende informasjon Planområde består av for det meste av middels og lav bonitet, mindre områder lengst nord og sørvest er registrert med svært høy bonitet

Detaljer

Med blikk for levende liv

Med blikk for levende liv Undersøkelse av biologiske verdier i Jarlsborgveien 2 på Skøyen BioFokus-notat av Stefan Olberg Oslo 17.11.2011 Bakgrunn I forbindelse med en mulig utbygging på tomt 31/5 beliggende i Jarlsborgveien 2

Detaljer

Kunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus

Kunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus Kunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus Karoline Bredland Fylkesmannen miljøvernavdelingen Hvor finner vi kunnskap om naturverdier? Presentasjon

Detaljer

RAMMER FOR TILTAK I VASSDRAG. Hvilke regelverk gjelder

RAMMER FOR TILTAK I VASSDRAG. Hvilke regelverk gjelder RAMMER FOR TILTAK I VASSDRAG Hvilke regelverk gjelder TEMADAG STIKLESTAD VERDAL 9.APRIL 2015 Seniorrådgiver Øystein Lorentsen Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 1 RAMMER FOR TILTAK I VASSDRAG Hvilke regelverk

Detaljer

Verdi og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro

Verdi og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro Naturmiljø Avgrensning Temaet naturmiljø omhandler naturtyper og artsmangfold som har betydning for dyr og planters levegrunnlag, samt geologiske elementer.

Detaljer

Beskrivelse av prosjektet og problemstillinger i forhold til miljø og samfunn

Beskrivelse av prosjektet og problemstillinger i forhold til miljø og samfunn 2 Beskrivelse av prosjektet og problemstillinger i forhold til miljø og samfunn Beliggenhet Eiendommen er på ca. 145 mål og ligger på østsiden av E16, knappe 2 km sør for tettstedet Sollihøgda. Nærliggende

Detaljer

PROSJEKTLEDER. Timothy Pedersen OPPRETTET AV

PROSJEKTLEDER. Timothy Pedersen OPPRETTET AV KUNDE / PROSJEKT Varde-Eiendom AS Regulering Husvikholmen PROSJEKTNUMMER 10205086 PROSJEKTLEDER Timothy Pedersen OPPRETTET AV Sondre Andre Ski og Jan Terje Strømsæther DATO KVALITETSSIKRET AV Frode Løset

Detaljer

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,

Detaljer

NOTAT VURDERING AV NATURVERDIER

NOTAT VURDERING AV NATURVERDIER NOTAT Oppdrag Massedeponi Øvre Bratsberg Kunde Brende AS Notat nr. 1 Til John Thorgård Fra Kopi Langelo, Geir Frode VURDERING AV NATURVERDIER Dato 2014-07-05 Det planlegges å etablere et massedeponi på

Detaljer

Med blikk for levende liv

Med blikk for levende liv Kongsberg kommune, Seksjon plan-bygg-landbruk v/margrete Vaskinn Kirkegata 1, 3616 Kongsberg Oslo, 8. oktober 2018 Angående befaring av Edvardsløkka i Kongsberg BioFokus fikk den 19. september 2018 i oppdrag

Detaljer

Miljøvernavdelingen. Slåttemark i veikant, Asker. Foto: Øystein Røsok

Miljøvernavdelingen. Slåttemark i veikant, Asker. Foto: Øystein Røsok Miljøvernavdelingen Slåttemark i veikant, Asker. Foto: Øystein Røsok Naturmangfoldlovens prinsipper, Seminar i Follo 22.11.2016, Catrine Curle, Fylkesmannens miljøvernavdeling Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven

Detaljer

Målet med kartleggingen er å identifisere arealer som er viktige for biologisk mangfold:

Målet med kartleggingen er å identifisere arealer som er viktige for biologisk mangfold: 2013-06-14 Reguleringsplan Grønneflåte - Utredning naturmiljø Innledning Sweco Norge AS har fått i oppdrag av Nore og Uvdal kommune å utrede naturmiljø ved regulering av Grønneflåta barnehage. Planområdet

Detaljer

Forslagstiller: Hopsnesveien 48 as P45. Plankonsulent: Planområde. Grønt. Vurdering av. Naturmangfold

Forslagstiller: Hopsnesveien 48 as P45. Plankonsulent: Planområde. Grønt. Vurdering av. Naturmangfold Forslagstiller: Hopsnesveien 48 as Plankonsulent: P45 Planområde Grønt Vurdering av Naturmangfold Hopsnesveien 48, gnr 41 bnr 973 m.fl Dato: 2.1.2017 Revidert 28.4.2017 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING.

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt

Detaljer

Det mest grunnleggende om naturmangfoldloven

Det mest grunnleggende om naturmangfoldloven Det mest grunnleggende om naturmangfoldloven Honorata Kaja Gajda FNF Seminar om naturmangfoldloven Stjørdal 16 nov. 2013 Hva er naturmangfoldloven? Naturmangfoldloven er det viktigste rettslige virkemidlet

Detaljer

Flyttingen bør gjøres skånsomt, trærne bør flyttes i så hel tilstand som mulig, og flyttingen burde gjøres på vinteren gjerne etter frost.

Flyttingen bør gjøres skånsomt, trærne bør flyttes i så hel tilstand som mulig, og flyttingen burde gjøres på vinteren gjerne etter frost. NOTAT Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 536926 Befaring RV23, Dagslett Linnes Dato: 2015-01-14 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Frode Nordang Bye, Statens vegvesen NOTAT NATURMILJØ

Detaljer

OPPDRAGSANSVARLIG OPPRETTET AV

OPPDRAGSANSVARLIG OPPRETTET AV OPPDRAG SVV Fv 710 Hydrologi og miljø OPPDRAGSNUMMER 14506001 OPPDRAGSANSVARLIG Wolf-Dietrich Marchand OPPRETTET AV Torstein Rød Klausen DATO Kartlegging av naturmiljø ved Klakkselva, Bjugn 1. Bakgrunn

Detaljer

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn 00 Notat 13.04.10 RHE ØPH JSB Revisjon Revisjonen gjelder Dato: Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel Antall sider: 1 av 9 UVB Vestfoldbanen Grunn arealer for

Detaljer

Dispensasjon - Pasvik naturreservat - Felling av ulv - Reinbeitedistrikt 5 A/C

Dispensasjon - Pasvik naturreservat - Felling av ulv - Reinbeitedistrikt 5 A/C Vår dato: Vår ref: 09.01.2019 2019/380 Deres dato: Deres ref: Reinbeitedistrikt 5 A/C v/egil Kalliainen kalliain@online.no Saksbehandler, innvalgstelefon Tor Asbjørn Aslaksen Simonsen, 78 95 03 14 Dispensasjon

Detaljer

NOTAT NATURMANGFOLDSVURDERING LINDERUD

NOTAT NATURMANGFOLDSVURDERING LINDERUD NOTAT Oppdrag Kunde Til Anleggsutredninger Oslo Ol 2022 Anleggsutredning skiskyting (1120932E) Metier AS Jarle Svanæs i Opak AS Fra Lundsbakken, Nils-Ener NATURMANGFOLDSVURDERING LINDERUD Dato 2013-01-09

Detaljer

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Kunnskapsgrunnlaget Oppland Victoria Marie Kristiansen (miljøvernavdelingen) 24. august Foto: Thor Østbye

Kunnskapsgrunnlaget Oppland Victoria Marie Kristiansen (miljøvernavdelingen) 24. august Foto: Thor Østbye Kunnskapsgrunnlaget Oppland Victoria Marie Kristiansen (miljøvernavdelingen) 24. august 2016 Foto: Thor Østbye Kunnskap viktig for vurderinger etter NML 8: Å finne ut hvilket naturmangfold som kan påvirkes

Detaljer

Hensyn til biologisk mangfold ved etablering av skuterløyper

Hensyn til biologisk mangfold ved etablering av skuterløyper Hensyn til biologisk mangfold ved etablering av skuterløyper Miljømila 21.10.2014 Heidi-Marie Gabler, ylkesmannen i Troms Naturmangfold og skuterløper Heidi-Marie Gabler I planarbeidet med nye skuterløyper

Detaljer

NOTAT 1. BAKGRUNN 2. METODE OG DATAGRUNNLAG

NOTAT 1. BAKGRUNN 2. METODE OG DATAGRUNNLAG NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Bamble kommune Del: Kartlegging naturmiljø Dato: 31.08.2012 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr: Kjell Sverre Rogn (Bamble kommune) Oppdrag nr: 527 475 1. BAKGRUNN

Detaljer

Steinkjersannan SØF. Miljømessige og økonomiske konsekvenser av tre ulike grenseverdier for bly i LNF-områder

Steinkjersannan SØF. Miljømessige og økonomiske konsekvenser av tre ulike grenseverdier for bly i LNF-områder Miljømessige og økonomiske konsekvenser av tre ulike grenseverdier for bly i LNF-områder Miljøseminar i regi av Forsvarsbygg Skifte Eiendom Oslo, 23. mai 2012 Rolf E. Andersen Golder Associates AS Bakgrunn

Detaljer

I forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen.

I forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen. NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Nest Invest Eiendomsutvikling Del: Konsekvensutredning naturmiljø Dato: 15.12.2008 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr: Olav S. Knutsen Oppdrag nr: 518 850 SAMMENDRAG

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Samspillet PBL og NML når naturmangfoldet ikke er vernet, utvalgt eller prioritert

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Samspillet PBL og NML når naturmangfoldet ikke er vernet, utvalgt eller prioritert Samspillet PBL og NML når naturmangfoldet ikke er vernet, utvalgt eller prioritert 1 Verneområder, prioriterte arter - naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper, forvaltningsprinsippet for arter, regulering

Detaljer

Vi viser til brev fra Fauske kommune av , samt tidligere korrespondanse om saken.

Vi viser til brev fra Fauske kommune av , samt tidligere korrespondanse om saken. Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Vår dato Vår referanse Vår arkivkode Christian Brun-Jenssen, 75 53 15 58 29.04.2010 2005/6903 432.3 cbj@fmno.no Deres dato Deres referanse 22.04.2010 10/3478 Fauske

Detaljer

Norges Småkraftverk AS - Søknad om tillatelse til bygging av Kroken I og Kroken II kraftverk i Luster kommune - NVEs vedtak

Norges Småkraftverk AS - Søknad om tillatelse til bygging av Kroken I og Kroken II kraftverk i Luster kommune - NVEs vedtak Norges Småkraftverk AS Postboks 9 1375 BILLINGSTAD Vår dato: 15.09.2014 Vår ref.: 201206567-4, 201206909-3 Arkiv: 312 Deres dato: 26.09.2012 Deres ref.: Saksbehandler: Erlend Støle Hansen Norges Småkraftverk

Detaljer

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk

Detaljer

GARDERMOEN VEST NÆRINGSPARK

GARDERMOEN VEST NÆRINGSPARK Beregnet til Reguleringsplan med KU for utbygging av Gardermoen Vest Næringspark Dokument type Fagrapport naturmangfold Dato Juni 2017 GARDERMOEN VEST NÆRINGSPARK KONSEKVENSUTREDNING OG UTREDNING I HENHOLD

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk

Detaljer

TYPE PLAN TEMARAPPORT NÆRMILJØ TEMARAPPORT NATURMILJØ. E6 Moelv-Biri. Supplerende konsekvensutredning for nytt alternativ sør.

TYPE PLAN TEMARAPPORT NÆRMILJØ TEMARAPPORT NATURMILJØ. E6 Moelv-Biri. Supplerende konsekvensutredning for nytt alternativ sør. TYPE PLAN TEMARAPPORT NÆRMILJØ TEMARAPPORT NATURMILJØ E6 Moelv-Biri Supplerende konsekvensutredning for nytt alternativ sør Ringsaker kommune Region øst Hamar kontorsted 19. desember 2014 E6 moelv-biri

Detaljer

Selbu kommune Plan, Areal og teknikk

Selbu kommune Plan, Areal og teknikk Selbu kommune Plan, Areal og teknikk SESONG 0 0 Gyldig til..0 Tillatelse til motorferdsel i utmark Melding om vedtak 0/ Frode Reiten Egganvegen Dato 0.0.0 0 Sjetnemarka Sak.: 0/- Tillatelsen gjelder ferdsel

Detaljer