Områdereguleringsplan BØ38 Stokmarknes miljøhavn i Hadsel kommune. Planbeskrivelse etter plan- og bygningsloven 4-2

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Områdereguleringsplan BØ38 Stokmarknes miljøhavn i Hadsel kommune. Planbeskrivelse etter plan- og bygningsloven 4-2"

Transkript

1 Områdereguleringsplan BØ38 Stokmarknes miljøhavn i Hadsel kommune Planbeskrivelse etter plan- og bygningsloven 4-2 Vedtatt av kommunestyret 1/ jf. sak 58/20

2 1 POLITISK BESTILLING 3 2 KRAV OM PLANBESKRIVELSE 3 3 BEHOV 3 4 MÅL 4 5 BELIGGENHET, AREALBRUK OG FORHOLDET TIL EKSISTERENDE PLANER 5 6 EIENDOMSOVERSIKT 6 7 KONSEKVENSUTREDNING, EMNER 6 8 KRAV TIL PLANFORSLAGET 7 9 VURDERING AV ULIKE ALTERNATIVER FOR PLASSERING AV TILTAKET 7 10 PLANFORSLAGET, ILLUSTRASJONER OG PLANLAGT AREALBRUK VERDISETTING AV PLANOMRÅDET PÅVIRKNINGSGRADER SOM FØLGE AV PLANFORSLAGET ANBEFALING ORGANISERING OG MEDVIRKNING RAMMEBETINGELSER, OVERORDNEDE FØRINGER MOTTAKERLISTE INNKOMNE INNSPILL TIL PLANFORSLAGET KOMMUNESTYRETS VEDTAK LITTERATUR OG KILDER 34 1

3 Arkivsak: 19/01440 Kommunenummer: 1866 Hadsel PlanID: Områdereguleringsplan BØ38 Stokmarknes miljøhavn Kommune: 1866 Hadsel Sted: Børøya nordøst i Hadsel kommune Geo-ref. senter: EU89, UTM sone 33. Nord= / Øst= Forslagstiller: Hadsel kommune, Rådhusgata 5, 8450 Stokmarknes e-post: Tlf.: Sted: Hadsel kommune, nord for Stokmarknes Grunneier: GBnr. 64/1, Hadsel kommune, GBnr. 103/3 Nordland fylkeskommune Overordnet plan: Kommuneplanens arealdel vedtatt av kommunestyret 10/4-2014, jf. område E3 1. Planen gir en overordnet føring for å igangsette planarbeidet BØ38 Stokmarknes miljøhavn. Oppstartsvedtak/forslag Formannskapets vedtak 4/ i sak 76/19 planprogram: Stadfesting planprogram: Formannskapets vedtak 31/ i sak 10/19 Høringer: Varsel om planoppstart/ planprogram: 16/ til 16/ Forslag til reguleringsplan: 20/6-24/ Endelig vedtak: Kommunestyrets vedtak 1/ jf. sak 58/20 Styringsgruppe: Formannskapet Administrativ arbeidsgruppe: Ola Morten Teigen, kommunedirektør - Hadsel kommune Olav Henning Trondal, havnesjef - Hadsel havn KF Daniel Sowe, næringssjef - Hadsel kommune Gjermund Pettersen, skogbrukssjef for Lofoten og Vesterålen Erlend Åsgard Marthinsen, rådgiver Hadsel kommune Katja Poriaz-Hjertaas, enhetsleder VVA - Hadsel kommune Hans Chr. Haakonsen, spesialrådgiver plan & utvikling Hadsel kommune (prosjektleder) Plankonsulenter: Norconsult AS, Rambøll AS, Seascan AS, Egga utvikling AS og Hadsel kommune Dato for utarbeidelse: Mai 2020 Forsideillustrasjon: Hadsel kommune Dokumenter som hører til planen: Vedlegg 1 - forslag til planbeskrivelse, utarbeidet av Hadsel kommune Vedlegg 2 - forslag til planbestemmelser, utarbeidet av Hadsel kommune og Norconsult AS Vedlegg 3 - forslag til plankart, utarbeidet av Norconsult AS Vedlegg 4 - mulighetsstudie, utarbeidet av Egga utvikling AS Vedlegg 5 - forslag til bærekraftsvurdering, utarbeidet av Hadsel kommune Vedlegg 6 - forslag til ROS-analyse, utarbeidet av Norconsult AS Vedlegg 7 - dybde og relieffkartlegging, utarbeidet av Seascan AS Vedlegg 8 - geoteknisk notat utarbeidet av Rambøll AS Vedlegg 9 - miljøundersøkelser utarbeidet av Rambøll Vedlegg 10 - marinarkeologisk rapport, utarbeidet av Tromsø museum Vedlegg 11 - forslag til fugleutredning, utarbeidet av Hadsel kommune Vedlegg 12 - forslag til folkehelseutredning, utarbeidet av Hadsel kommune Vedlegg 13 - forslag til skjellsandutredning, utarbeidet av Hadsel kommune Vedlegg 14 - forslag til plankart med omkringliggende områder, utarbeidet av Norconsult AS 1 Se Hadsel kommune: 2

4 1 Politisk bestilling Kommunestyret har i kommuneplanens arealdel formålsavsatt et område nordøst av Børøya til industriformål. Området er benevnt som E3 i arealplankartet fra Formannskapet bestemte i møte 4/ jf. sak 76/19 å påstarte planarbeidet. Samtidig ble forslag til planprogram lagt ut til høring, og dette ble senere stadfestet av formannskapet 31/10-19 jf. sak 10/19 3. I planprogrammet fastslås at planen må konsekvensutredes etter KU-forskriften 4. Bakgrunnen for planen er et grunngitt behov for containerlagring, tømmerkai og LNG-anlegg samt annen næringsvirksomhet, jf. planprogrammet 5. Dette er utredet videre i en mulighetsstudie utarbeidet av Egga utvikling AS, jf. vedlegg 4. Formannskapets vedtak/stadfesting av planprogram: Med hjemmel i plan - og bygningsloven 4.1 andre avsnitt siste punktum stadfester formannskapet vedlagte forslag til planprogram med følgende endringer: 1. Det skal være løpende kontakt mellom kommunen og Avinor og Kystverket under hele planleggings, prosjekterings - og anleggsfase. Disse skal ha seg forelagt forslag til løsninger for uttale før planen tas til politisk behandling. 2. I samråd med Kystverket skal det vurderes behov for konsekvensutredning for fremtidig sjøtrafikk straks en vet mer om hva som konkret blir etablert. 3. I fremtidige planbestemmelser innarbeides en egen aktsomhetsbestemmelse for evt. kulturminner som oppdages (jf. innspill fra Sametinget) 4. I fremtidige planbestemmelser innarbeides rekkefølgebestemmelser for bygging av VVA inn i området (kommunedirektørens forslag ), rekkefølgebestemmelser om avfallshåndtering under anleggsfasen for å unngå marin forsøpling (jf. Fylkesmannen), rekkefølgebestemmelser der det kun tillates reine masser, og at utslippstillatelse må være innvilget av Fylkesmannen før området fylles ut (j f. Fylkesmannen) 5. I fremtidig planforslag skal her lages en konsekvensanalyse for landskap inkl. 3D modeller der fremtidig industriområde sees- og vurderes i en større sammenheng (jf. innspill fra Nordland fylkeskommune m.fl.). Spesielt siktlinjer mellom boligfelt og industriområdet må redegjøres for (jf. innspill fra beboere) 6. Det utarbeides eget notat/analyse for støy, støv, og forurensningsfare (jf. innspill fra beboere) 7. Det utarbeides tekniske løsningsforslag for kaiområdet inkl. bakareal. Det må angis hvor byggematerialer skal hentes fra, på hvilken måte og hva dette vil si for miljøet med hensyn til uttaksstedet samt transport til/fra utbyggingsområdet under anleggsfasen (jf. innspill fra Fylkesmannen) 8. NVEs råd skal følges opp i ROS analysen 9. Jf. Rambølls miljøtekniske rapport der det fastslås at her er 4 prøvepunkter i området der miljøtilstanden er satt til «Moderat». Det innledes dialog med Fylkesmannen om her er nødvendig med tiltaksplan etter forurensingsforskriften, og evt. hva som må gjøres i området før anleggsarbeidet kan påbegynnes. 10. Jf. tabell 7.2 om myr. Dette strykes da prosjektet ikke omfatter bruk av myrarealer 2 Krav om planbeskrivelse I plan- og bygningsloven 4-2 fremgår i første ledd at (sitat): «Alle forslag til planer etter loven skal ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området». 3 Behov Det vises til vedlagte mulighetsstudie fra Egga utvikling AS, jf. vedlegg 4. Her hitsettes fra oppsummeringen (sitat): «Bakgrunnen for mulighetsstudiet, er at Hadsel kommune skal vedta en områdereguleringsplan for E3 ved Børøya. Denne planen skal ha et langsiktig perspektiv og legge til rette for ønsket samfunnsutvikling. Samtidig gir naturgitte forutsetninger og konkret etterspørsel fra næringsaktører, nye muligheter for Hadsel og Vesterålen. Hadsel kommune kan bidra til å skape flere grønne arbeidsplasser, øke verdiskapningen og trygge velferdstilbudet. Hadsel kommune har som ambisjon å redusere klimautslippene med 50% innen 2023 og med 90% innen Utviklingen av Stokmarknes miljøhavn vil være et viktig skritt i riktig retning for å nå disse målene. Koronakrisen forsterker behovet for å skape flere og trygge arbeidsplasser. Attraktive og sjønære næringsområder vil tiltrekke seg flere etableringer og nye innbyggere. Et bredere arbeidsmarked gir mulighet til å skaffe nok kompetanse, både i privat og offentlig sektor. Hadsel havn kan bli vertskap for langt flere godsskip hvis kapasiteten økes. Denne trafikken flyttes ut av sentrum. Mer gods vil gå på sjø og det legges til rette for null- og lavutslippsskip. Dette reduserer langtransporten på vei. Tømmerkaibygging skaper mer miljøvennlig transport og kutter klimagassutslippene. I tillegg skapes flere arbeidsplasser i grønn næring. Lokale næringsaktører får et konkurransefortrinn av å tenke miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft. Hadsel kommune har fått en unik mulighet til å virkeliggjøre dette, gjennom Stokmarknes miljøhavn». Her må i tillegg anføres at Hadsel kommune allerede er gitt tilskudd fra Landbruksdepartementet på 16,8 millioner kroner til ny kai. Videre at vi har konkrete interessenter som ønsker å etablere seg i området. 2 Se kommunens hjemmeside: 3 Se kommunens hjemmeside: 4 Se Lovdata: 5 Se kommunens hjemmeside: 3

5 I mulighetsstudiet er laget en skisse som viser hva kommunen tenker: 4 Mål Det vises til stadfestet planprogram. Hadsel kommune har følgende mål for prosjektet: Etablering av tømmerkai og flerbrukskai med tilhørende bakarealer for virksomheter Etablering av kai og nødvendige bakarealer for container-frakt Etablering av øvrig næringsarealer for ulike industrilignende virksomheter eller plasskrevende handel slik som f.eks. trelast Etablering av gasshub 6 Stokmarknes miljøhavn skal være en av våre viktigste bidrag til det grønne skiftet 7. Det vises her til nylig vedtatt klima- og energiplan for Hadsel kommune jf. kap. 2 tredje avsnitt 8. Planens overordna mål er at Hadsel kommune skal følge opp det nasjonale målet om karbonnøytralitet senest 2050.Gjennom konkrete tiltak og aktiviteter skal Hadsel kommune, i samarbeid med lokale næringsaktører, bidra til en øket lokal produksjon av grønn energi og reduksjon av klimautslippene. En av indikatorene i planen er å samordne areal og transportplanlegging for å redusere klimagassutslipp fra transport. En annen indikator er at mer gods fraktes på sjø istedenfor vei, og at fossilt drivstoff erstatter mer miljøvennlige løsninger i fartøy. En av strategiene til kommunen er å øke uttak og nyplanting av skog. Vi vil aktivt legge til rette for økt avvirkning og større bruk av tre i bygg, som energikilde og til industrielle formål. 4.1 Utbyggingsfaser Fase 1: Utbygging av tømmerkai med tilførselsvei og bakarealer Fase 2: Utbygging av gass-hub (LNG-terminal) i lag med private interessenter Fase 3: Utbygging av planens østlige del til næringsvirksomhet. 6 Gass-hub/LNG-terminal: LNG betyr flytende naturgass, på engelsk liquefied natural gas. 7 Se Wikipedia: 8 Se Hadsel kommunes klima og miljøplan: +klima%2c+miljø+og+energiplan+for+hadsel+kommune.pdf 4

6 5 Beliggenhet, arealbruk og forholdet til eksisterende planer 5.1 Beliggenhet Hadsel kommune ligger helt sør i Vesterålen, i grenselandet mellom Vesterålen og Lofoten. Kommunens 574 kvadratkilometer er fordelt på fire øyer: Hadseløya, Austvågøya, Langøya og Hinnøya. Hadsel har 8073 innbyggere per første kvartal Av disse bor om lag tre fjerdedeler på Hadseløya. Her ligger kommunens administrasjonssenter Stokmarknes og tettstedet Melbu. Ved Stokmarknes ligger Børøya. Det nye anlegget vil komme nordøst for øya. Reguleringsplan: 5.2 Planlagt arealbruk Arealbruk Formålskode Areal (daa) Offentlig/privat Næringsbebyggelse BN1 64,5 Privat Næringsbebyggelse BN2 52 Privat Industri BI 26,9 & 16 Privat Vann/avløpsanlegg o_bva - Offentlig Kjøreveg o_skv - Offentlig/privat (offentlig til området/ privat til tømmerkai) Gang/sykkelvei o_sgs - Offentlig. G/S vei frem til Sandøya og utsiktspunkt Annen veggrunn, grøntareal o_svg - Offentlig Havn SHA 14,1 Privat Kai SK - Havneområde i sjø o_vhs 97 Offentlig Sikringssone sjøareal H190 Sikringssone brann/ eksplosjonsfare H350 I tillegg tilkommer aktuelle hensynssoner. 5.3 Forholdet til kommuneplanens arealdel Planområdet er i dag uregulert, men avsatt i kommuneplanens arealdel til industriformål, benevnt som E3 med krav om detaljregulering. Over formålsområdet ligger det en restriksjonssone for luftfart, jf. restriksjonsplankart for innflygning til Stokmarknes lufthavn, Skagen, ENSK-P-10. Restriksjonsplankartet er, pr. mai 2020, under oppdatering av Avinor. Ny plan vil erstatte formålsområde E3, samt ta noe uregulert område i nord til kai. 5

7 5.4 Forholdet til detaljreguleringsplan BØ24 Børøya industriområde Landarealet i vest er regulert i områdereguleringsplan BØ24 Børøya industriområde, vedtatt 18/ Området er regulert til industri. Ny plan vil grense til BØ24 i vest. 6 Eiendomsoversikt GBnr.: Eier: 64/1 Hadsel kommune Umatrikulert Sjøgrunn 7 Konsekvensutredning, emner Jf. kap. 7.1 i planprogrammet. Tiltaket ansees å komme inn under forskriftens 6 bokstav a. Dermed er her fastslått at planen skal konsekvensutredes. Emnene som skal sees på er angitt i forskriftens 21 og vurdert i planprogrammet slik (sitat): Emne I planbeskrivelse Egen KU-rapport Naturmangfold, jf. naturmangfoldloven Ja, i tillegg egen vedlagt rapport KU- for fugler etter kommunal mal, KU- for skjellsandområde Økosystemtjenester Ja, egen vurdering Nei Nasjonalt og internasjonalt fastsatte Ja, egen vurdering Nei miljømål Kulturminner og kulturmiljø Ja, egen vurdering Nei. Dog må her anføres en egen aktsomhetsbestemmelse i fremtidige reguleringsbestemmelser 9. Friluftsliv Ja, kort beskrivelse Nei Landskap Ja, i tillegg egen vedlagt rapport JA. Også illustrert med 3D-modeller 10 Forurensning (utslipp til luft, herunder Ja, egen vurdering Nei, men eget notat lages. klimagassutslipp, forurensning av vann og grunn, samt støy) Vannmiljø, jf. vannforskriften Ja, egen vurdering Nei Jordressurser (jordvern) og viktige Ja, egen vurdering Nei mineralressurser Samisk natur- og kulturgrunnlag Ja, egen vurdering Nei Transportbehov, energiforbruk og Ja, egen vurdering av transportbehov Nei energiløsninger og trafikkmengder Beredskap og ulykkesrisiko Ja, i tillegg egen vedlagt rapport Ja, egen ROS-analyse. Mulig eksplosjonsfare fra GASS-hub må særlig vektlegges. Virkninger som følge av Ja, tas med i ROS.analysen Ja, for overflatevann og stormflo klimaendringer, herunder risiko ved havnivåstigning, stormflo, flom og skred Befolkningens helse og helsens fordeling i befolkningen Ja, i tillegg egen vedlagt rapport Ja, egen helsekonsekvensutredning i henhold til kommunal mal Tilgjengelighet for alle til uteområder Ja, kort beskrivelse Nei. Det må dog prosjekteres for slikt. og gang- og sykkelveinett Barn og unges oppvekstsvilkår Ja, kort beskrivelse Nei Kriminalitetsforebygging Ja, kort beskrivelse Nei Arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet. Ja, kort beskrivelse Nei Andre emner: Emne I planbeskrivelse Egen KU-rapport Vurdering av områdestabilitet Ja, kort beskrivelse Nei Kailøsninger og bakarealer Ja, i tillegg egen vedlagt rapport Rapporten må også vise hvor masser skal hentes fra, og hvilken miljøbelastning dette medfører. 9 Jf. kapittel 13 innspill nr. 1 fra Sametinget 10 Jf. kapittel 13 innspill nr. 2 og 16 fra Leif Tormod Hansen og Nordland fylkeskommune 6

8 8 Krav til planforslaget Jf. 22 i KU-forskriften Metode, kilder og usikkerhet Konsekvensutredningen skal inneholde en beskrivelse av de metodene som er brukt for å kartlegge virkningene for miljø og samfunn. Beskrivelsen skal omfatte utfordringer, tekniske mangler og kunnskapsmangler som har påvirket sammenstillingen av informasjonen og de viktigste usikkerhetsfaktorene ved utredningen. Utredningen skal inneholde en liste med opplysninger om de kildene som er brukt i beskrivelser og vurderinger i rapporten. Den overordnede metoden som er brukt er håndbok V712 Konsekvensutredninger utgitt av Statens Vegvesen, dernest er benyttet fagspesifikke metoder for øvrige emner. Vi har så langt det lar seg gjøre anskueliggjort utfordringer, tekniske mangler og kunnskapsmangler som kan ha påvirket sammenstillingen av informasjonen og de viktigste usikkerhetsfaktorene ved utredningen. Jf. 23 i KU-forskriften - Forebygging av virkninger Konsekvensutredningen skal beskrive de tiltakene som er planlagt for å unngå, begrense, istandsette og hvis mulig kompensere for vesentlige skadevirkninger for miljø og samfunn både i bygge- og driftsfasen. Beskrivelsen skal omfatte planlagte overvåkningsordninger. Beskrivelsen skal omfatte opplysninger om beredskap ved større ulykker og katastrofer. Vi har så langt det lar seg gjøre beskrevet avbøtende tiltak i større eller mindre grad. Det er også angitt hvis en ikke har slike. 9 Vurdering av ulike alternativer for plassering av tiltaket Industriområde E3 er tenkt å ha et samvirke med virksomheter i industriområde BØ24 i vest. Korte transportavstander er nødvendig, billigere, mer miljøvennlig og mer effektivt. I kommuneplanens samfunnsdel er angitt i kap (sitat) 11 : «En forutsetning for utvikling er at det er varierte arbeidsplasser, attraktive tettsteder og bomiljøer, et godt kultur- og fritidstilbud, tilfredsstillende tjenestetilbud og ikke minst kreative og engasjerte mennesker». Vi må tilby et bredt nok arbeidsmarked på den ene siden, på den andre siden må erkjennes at bedriftene er avhengig av å få tilgang til tilstrekkelig kompetanse i et variert arbeidsmarked lokalt/regionalt. Nærhet til ulike samfunnstjenester gjør det lettere for bedriftene og ikke minst de ansatte Disse momentene er medtatt i vurderingene under. Listen trenger ikke være utfyllende: 9.1 Alternativ 1: «0»-alternativet Beskrivelse: 0-alternativet beskriver fordeler og ulemper med å ha det slik som i dag. Fordeler: Ulemper: Vi bevarer området slik det er i dag og med de kvaliteter det Møter ikke behovet for nye arbeidsplasser og bredere har innenfor aktuelle områder arbeidsmarked Vi slipper å iverksette en prosess - kommunen sparer penger Kommunale vedtak i arealplanen, jf. formålsområde E3 blir på kort sikt ikke fulgt opp Vi imøtekommer ikke behovene næringslivet har 9.2 Alternativ 2: Børøya nordøst. I tråd med kommuneplanens arealdel Beskrivelse: Alternativ 2 er i tråd med kommuneplanens arealdel, formålsområde E3 Fordeler: Reguleringsplanen vil være helt i tråd med kommuneplanens arealdel. Mindre godstrafikk gjennom sentrum Kai i sentrum rendyrkes som tilretteleggende for turistnæringen Mer trafikksikkert sentrum Ulemper: Vi får ikke laget kai med tilstrekkelig sjødybde Vi får ikke bygd sti på sørsiden av fylkesveien Belastning for naturmangfoldet Mulig misnøye med reduserte utsiktskvaliteter for naboer. 9.3 Alternativ 3: Børøya nordøst. Delvis i tråd med kommuneplanens arealdel Beskrivelse: Alternativ 3 er i tråd med kommuneplanens arealdel slik som nevnt i alternativ 2. Der hvor kaien skal ligge blir dog utenfor E3. Sti på sørsiden av fylkesvei er medtatt. Denne går i uplanlagt område. Utstrekningen i øst blir mindre enn formålsavsatt område i arealplanen. 11 Se Hadsel kommune: 7

9 Fordeler: Reguleringsplanen blir godt tilpasset målene i kommuneplanens samfunnsdel Nær tilknytning til fylkesvei. Best i forhold til næringsklynge og synergieffekter Mindre godstrafikk gjennom sentrum Kai i sentrum rendyrkes som tilretteleggende for turistnæringen Mer trafikksikkert sentrum Bedre utsiktskvaliteter enn alternativ 2 da avstanden til container-lageret er større Ulemper: Belastning for naturmangfoldet Mulig misnøye med reduserte utsiktskvaliteter for naboer. 9.4 Alternativ 4: Børøya nordvest. Ikke i tråd med kommuneplanens arealdel Beskrivelse: Alternativ 4, vest av Skretting er ikke i tråd med kommuneplanens arealdel. Her er formålsavsatt til friområde. Eiendommen er på private hender som ser for seg andre planer. Fordeler: Reguleringsplanen blir godt tilpasset det vi tenker Naturlig forlengelse av industriområdet vestover Nær tilknytning til fylkesvei. Mindre godstrafikk gjennom sentrum Mer trafikksikkert sentrum Kai i sentrum rendyrkes som tilretteleggende for turistnæringen Ulemper: Strider mot kommuneplanens arealdel. Dette er et friområde Muligens værhardt for båttrafikk når de skal legge til kai Vil komme nært Vesterålen kysthotell/ landsby Mulige trafikale utfordringer i forhold til skipstrafikk Sikkerhetssoner for LNG-anlegg kan komme for nært campingplassen i vest Støy for besøkende hos kystlandsbyen Belastning på naturmangfoldet Mulig misnøye med reduserte utsiktskvaliteter for naboer/ gjester ved hotellet. 9.5 Alternativ 5: Nordnes ved Stokmarknes. Delvis i tråd med kommuneplanens arealdel Beskrivelse: La Nordnes heller ta rollen som E3 er tiltenkt. Utbygging av H1. Fordeler: Fortetting og utvikling av Nordnes Vi slipper å bruke store naturområder Nær tilknytning til fylkesvei. Ulemper: Sikkerhetssoner for LNG-anlegg vil omfatte boligbebyggelse. Muligens værhardt for båttrafikk når de skal legge til kai Området må gjøres mye større enn formålsområde H1 Mer støy. Større nærhet til boligbebyggelsen enn andre alternativer Muligens værhardt Lengre transportlinjer til Børøya. Vi får ikke en nærhet til sentrale aktører som Nordlaks, pallefabrikken, Skretting osv. Genererer mye tungtrafikk i Stokmarknes sentrum Mulig misnøye med reduserte utsiktskvaliteter for naboer. Alternativet er ikke realiserbart med hensyn til tømmerkai. 8

10 9.6 Alternativ 6: Gryttingbukta. Ikke i tråd med kommuneplanens arealdel Beskrivelse: La Gryttingbukta heller ta rollen som E3 er tiltenkt. Fordeler: Arbeidsplasser i distriktene Kort vei i forhold til både Sortland og Stokmarknes. Nær tilknytning til fylkesvei. Mindre godstrafikk gjennom sentrum Nordnes kai rendyrkes som tilretteleggende for turistnæringen Mer trafikksikkert Stokmarknes sentrum Ulemper: Strider mot kommuneplanens arealdel Sikkerhetssoner for LNG-anlegg kan sannsynligvis berøre boligbebyggelse Viktig vassdrag rammes Viktig naturområde i kommmuneplanens arealdel. Anlegget vil være belastende på naturmangfoldet Vanskeligere dybdeforhold for større skip. Kaien må bygges langt ut i hav fordi her er langgrunt. Lengre transportlinjer til Børøya. Vi får ikke en nærhet til sentrale aktører som Nordlaks, pallefabrikken, Skretting osv. Gjør anlegget mindre lønnsomt Mulig misnøye med reduserte utsiktskvaliteter for naboer. Vanskeliggjør målet om å få mer gods over på sjø grunnet avstand til næringsområder 9.7 Alternativ 7: Gulstadøya. Delvis i tråd med kommuneplanens arealdel Beskrivelse: La Gryttingbukta heller ta rollen som E3 er tiltenkt. Fordeler: Fremmer samfunnsutviklingen på Melbu, flere arbeidsplasser Fortetting Vi slipper å bruke store uberørte naturområder Nær tilknytning til fylkesvei Nordnes kai rendyrkes som tilretteleggende for turistnæringen Mer trafikksikkert Stokmarknes sentrum Ulemper: Sikkerhetssoner for LNG-anlegg kan komme for nært boligbebyggelse Lengre transportlinjer til Børøya. Vi får ikke en nærhet til sentrale aktører som Nordlaks, pallefabrikken, Skretting osv. Mulig misnøye med reduserte utsiktskvaliteter for naboer. Vil tilsidesette påstartet reguleringsarbeid Kulturminner og avfallsdeponier kan bli et problem da næringstypen vi tenker etablert krever store flater Vanskeliggjør målet om å få mer gods over på sjø grunnet avstand til næringsområder Mindre lønnsomt og vanskeligere å realisere grunnet avstander fra annen næringsaktivitet 9

11 9.8 Alternativ 8: Fiskebøl. Delvis i tråd med kommuneplanens arealdel Beskrivelse: La Fiskebøl heller ta rollen som E3 er tiltenkt. Fordeler: Allerede regulert Bidrag til industriutviklingen det allerede er lagt opp til Arbeidsplasser i distriktene Vi slipper å bruke store naturområder Nordnes kai rendyrkes som tilretteleggende for turistnæringen Mer trafikksikkert Stokmarknes sentrum Ulemper: Sikkerhetssoner for LNG-anlegg kan sannsynligvis komme for nært boligbebyggelse og annen næringsvirksomhet. Værhardt Lange transportlinjer til Børøya. Vi får ikke en nærhet til sentrale aktører som Nordlaks, pallefabrikken, Skretting osv. Vanskeliggjør målet om å få mer gods over på sjø grunnet avstand til næringsområder på Børøya 9.9 Alternativ 9: Kvitnes på Innlandet. Ikke i tråd med kommuneplanens arealdel Beskrivelse: La Kvitnes heller ta rollen som E3 er tiltenkt. Fordeler: Arbeidsplasser i distriktene Kan ha brukbare dybdeforhold i bukta for større skip, dog er bukta vel liten. Nordnes kai rendyrkes som tilretteleggende for turistnæringen Mer trafikksikkert Stokmarknes sentrum Ulemper: Strider mot kommuneplanens arealdel Sikkerhetssoner for LNG-anlegg kan sannsynligvis omfatte boligbebyggelse. Lange transportlinjer til Børøya. Vi får ikke en nærhet til sentrale aktører som Nordlaks, pallefabrikken, Skretting osv. Mindre lønnsomt og vanskeligere å realisere grunnet avstander fra næringsaktivitet Vanskeliggjør målet om å få mer gods over på sjø grunnet avstand til næringsområder på Børøya KONKLUSJON Etter en samlet vurdering av de ni alternativene vil Hadsel kommune derfor gå inn for alternativ 3, som tilsvarer dette planforslaget. 10

12 10 Planforslaget, illustrasjoner og planlagt arealbruk 10.1 Illustrasjoner Illustrasjonene må betraktes som grove idéskisser, men viser i stor grad hvilken retning vi tenker hva angår bygg og anlegg. Anlegget sett mot sørøst. Børøya til høyre. Møysalen og Hadselbrua til venstre Anlegget sett mot sør, fra Langøya. Børøya og eksisterende industriområde rett frem. 11

13 10.2 Reguleringsplankart (ikke i målestokk) Anlegget sett mot nordøst. Børøya og boligområdene sees i forgrunnen Planlagt arealbruk Bebyggelse og anlegg, jf. pbl nr. 1. BN(x): Næringsbebyggelse (SOSI: 1300) BI: Industri (SOSI: 1340) BVA: Vann- og avløpsanlegg (SOSI: 1540) 12

14 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, jf. pbl nr. 2: SKV: Kjøreveg (SOSI: 2011) SGS: Gang og sykkelvei (SOSI: 2015) SVG: Annen veggrunn, grøntareal (SOSI: 2019) SHA: Havn (SOSI: 2040) SK: Kai (SOSI: 2041) Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone, jf. pbl nr. 6: VHS: Havneområde i sjø (SOSI: 6220) Hensynssoner, jf. pbl H190: Andre sikringssoner (190) H350: Brann/ eksplosjonsfare (350) I tillegg tilkommer nødvendige linjesymboler for planavgrensning, formålsgrenser, byggegrenser, regulert tomtegrense, regulert senterlinje for vei. Det angis også punktsymboler for avkjørsler, dog er disse veiledende da avkjørsler må justeres i forhold til plassering av bygg. 11 Verdisetting av planområdet I dette kapittelet beskrives- og verdisettes de egenskaper som planområdet representerer i dag, inndelt i emner som angitt i kapittel 7 og i henhold til planprogram. Kommunen har lagt opp til en mest mulig standardisert kildebruk i h.h.t. statlig veileder «Konsekvensutredninger: anerkjent metodikk og databaser for innlegging av data» 12, supplert med andre angitte kilder der dette har vært aktuelt. Verdisettingen er gjort med utgangspunkt i Statens vegvesen V712 «Konsekvensanalyser» 13. Verdiscore har derfor slikt utgangspunkt, jf. V712, s. 117: I de påfølgende underkapitlene er det noen emner som konsekvensutredes. Enkelte av disse er vurdert i egne rapporter som er vedlagt, og oppsummeres her. Andre emner gjennomgås på en enklere måte og verdisettes slik at vi senere har et grunnlag for å vurdere omfanget av tiltaket som oppsummeres i virkninger. De etterfølgende kapitlene er i samsvar med tabell i kapittel 7. Der det anføres ulike verdier til ulike emner konkluderes med den høyeste verdien. Jf. f.eks. konklusjonen i kap Naturmangfold Jf. planprogrammets kap. 7.2 Naturmangfold der det kreves konsekvensutredning for fugler og for skjellsandområder. De to emnene er vurdert i egne vedlegg. Naturmangfold er alle variasjonene av liv som finnes i naturen. Begrepet omfatter mangfoldet av alle levende arter i alle geografiske områder, fra fjell til kyst, sletter til ørken, vann, elver og i hav. Begrepet brukes også om mangfoldet innenfor ulike arter, mellom arter og mellom økosystemene artene lever i. Vedlagt er en egen rapport for fugler, jf. vedlegg 11. Denne fastslår at verdien er Stor (stor verdi) for plan- og influensområdet. Vedlagt er også rapport for skjellsand, jf. vedlegg 13. I denne rapporten forsøker vi å verdsette det biologiske mangfoldet for skjellsandområdet i plan- og influensområdet. Det er ikke gjennomført feltundersøkelser under vann, noe som kan hevdes å bidra til kunnskapsmangler, jf. KU-forskriftens 22. Artsmangfoldet i skjellsandområdene er således basert i stor grad på antakelser, og dette er en svakhet. Verdien fastslås, med nevnte svakhet, til Noe verdi. Verdien for fuglelivet settes til Stor Verdien for livet under havoverflata settes til Noe Oppsummert settes verdien for naturmangfoldet til Stor Økosystemtjenester Jf. planprogrammets kap Emnet skal ikke konsekvensutredes men gjennomgås og vurderes jf. kapittel 7.2 i planprogrammet. Økosystemtjenester betyr goder og tjenester som vi får fra naturen. Det er fire hovedkategorier av økosystemtjenester: forsynende, 12 Se Klima og miljødepartementet/kommunal og moderniserinsgsdepartementet 13 Se Statens vegvesen: jf. s

15 regulerende, kulturelle og støttende tjenester. Herunder er laget en verdisetting av urbane økosystemtjenester med utgangspunkt i informasjon fra Norskinstitutt for naturforskning (NINA) 14, dels etter en planbeskrivelse laget av Haugesund kommune 15 og ikke minst Statens vegvesen V712 «Konsekvensanalyser» 16. Det må anføres at emnet går inn i andre emner som vurderes i planen. Skjema under viser verdisettingen av aktuelle emner for plan- og influensområdet: Influensområdet Planområdet Urbane økosystemtjenester Verdi Verdi Kommentarer Biologisk mangfold, pollinering og frøspredning Stor verdi Stor verdi Her fremheves enkelte fuglearter. Matproduksjon Uten betydning Uten betydning Friskt vann Uten betydning Uten betydning Kunst, leketøy, utdannelse og kognitiv utvikling Uten betydning Uten betydning Vannhåndtering Uten betydning Uten betydning Rensing av vann og jord Uten betydning Uten betydning Forbedre luftkvaliteten Uten betydning Uten betydning CO2 opptak og lagring Uten betydning Uten betydning Lokal klimaregulering Uten betydning Uten betydning Støyreduksjon Uten betydning Uten betydning Hindre erosjon Uten betydning Uten betydning Rekreasjon, mental og fysisk helse Noe verdi Noe verdi Friluftslivbruk (kajakkområde) Estetiske verdier Noe verdi Noe verdi Naturverdier Stedsidentitet og kulturarv Noe verdi Noe verdi Stedsidentitet: Landskapsverdier og friluftslivsområde Turisme/ omdømmebygging Noe verdi Noe verdi Estetiske landskapsverdier Planområdet vurderes samlet sett til å ha Stor verdi. Influensområdet vurderes samlet sett til å ha Stor verdi. Samlet verdi settes til Stor verdi Nasjonale miljømål Jf. planprogrammets kap Emnet skal ikke konsekvensutredes. Å benytte håndbok V712 til å beregne dagens verdi av miljømål er vanskelig fordi mål er noe som ligger i framtiden. Emnet er først og fremst interessant når en skal vurdere virkningene av planforslaget i forhold til om disse er i samsvar med miljømålene, samt vår egen klima og miljøplan Det er vedlagt en egen utredning for emnet, jf. vedlegg Kulturminner og kulturmiljø Jf. planprogrammets kap Emnet skal ikke konsekvensutredes. Et kulturminne er sporene etter mennesker som har levd før oss, deres liv og virke. Kulturmiljøer er områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Vedlagt er marinarkeologisk rapport fra Tromsø museum, jf. vedlegg 10. Den viser at her ble funnet båtstøer, men ingen automatisk vernete kulturminner registrert i fjæresonen / sjø. Båtstøer har vi mange plasser i Hadsel, og fra forskjellige tidsregninger. Verdien for kulturminner/miljø settes til Uten betydning Friluftsliv Jf. planprogrammets kap Emnet skal ikke konsekvensutredes. Friluftsliv er «Opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse» 18. Vi har gjennomgått Miljødirektoratets naturbase 19 der den regionale friluftslivskartleggingen ligger. Planområdet har i flg. denne ingen spesiell verdi. Dette betyr ikke at området ikke har noen verdi i det hele tatt. Sjøarealene i planområdet benyttes nemlig til kajakkpadling, og således har området i dag en verdi først og fremst lokalt, men også regionalt. Verdien området har for friluftslivet settes til Middels verdi Landskap 14 Se Norsk institutt for naturforskning (NINA): %C3%B8kosystemtjenester 15 Se Haugesund kommune: Plan/Omr%C3%A5deplan%20Flotmyr/190110%20Planbeskrivelse%20omr%C3%A5deregulering%20Flotmyr.pdf 16 Se Statens vegvesen: jf. s Se Hadsel kommune: +klima%2c+miljø+og+energiplan+for+hadsel+kommune.pdf 18 Se Stortingsmelding nr. 18 ( ) «Friluftsliv Natur som kilde til helse og livskvalitet»: 19 Se Miljødirektoratets naturbase: 14

16 Jf. planprogrammets kap Emnet skal konsekvensutredes i form av 3D-modeller, noe vi vil komme inn på i kapittelet om virkninger. Den europeiske landskapskonvensjonen definerer et landskap som et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkning fra og samspillet mellom naturlige og/eller menneskelige faktorer. Landskap er en helhet av naturgitte og menneskeskapte forhold og samspillet mellom disse. Nordland fylkeskommune har gjennomført en landskapskartlegging og verdivurdering. Denne er tilgjengelig på Landskapstype-ID: LAE , kystslette med by- og myrpreg. Dette er den eneste landskapsforekomsten av sitt slag i Hadsel, og det er totalt 2 landskapstyper av denne forekomsten i Vesterålen. Landskapstypen omfatter kystslettelandskapet på store øyer og fastland med myrpreg. Den har et sterkt preg av inngrep med bygg og anlegg, samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, industriområder, sentrumsfunksjoner og bypreg. Fylkeskommunen har verdsatt området som (sitat) «Vanlig forekommende landskap» 21. Selv om landskapet betraktes som vanlig forekommende oppfattes det lokalt å ha gode kvaliteter med hensyn til utsikt og dermed landskapsopplevelse. Verdien området har for landskapet settes til Middels verdi Forurensning Jf. planprogrammets kap Emnet skal ikke konsekvensutredes, dog står det at det må lages et eget notat. Forurensing tas med i ROS-analysen, jf. vedlegg 6. Med forurensing menes dagens utslipp til luft, herunder klimagassutslipp, forurensning av vann og grunn, samt støy. I et av vedleggene fra konsulentfirmaet Rambøll er her foretatt en miljøanalyse av havbunnen i planområdet. Her konkluderes med at (sitat): 4 av 20 sedimentstasjoner klassifiseres i tilstandsklasse III «Moderat» og ansees som forurenset. Analyserte sedimentprøver fra øvrige stasjoner tilfredsstiller tilstandsklasse I og II og ansees å ikke medføre toksiske effekter iht. Miljødirektoratets veileder M-409/2015 og 02:2018. Det er bl.a. funnet TBT (Tributyltinn). Denne forurensningen kommer trolig av begroingshemmende midler fra båtskrog da dette var lovlig (forbudet kom for 29 år siden). Tidligere båttrafikk forbi området og TBTs langsomme nedbrytning i sediment er trolig kilden til TBT i dette tilfellet. TBT er for øvrig svært giftig for enkelte vannlevende organismer som f.eks. purpursneglen (Nucella lapillus) 22 ved at TBT vanskeliggjør reproduksjonen av arten. Stoffet kan for øvrig være hormonhemmende og kreftfremkallende. Forekomster av TBT (og andre miljøgifter) er gjerne størst i havnene, og her har man i enkelte tilfeller iverksatt oppryddingsprosjektet rundt om i landet. Vi er ikke kjent med tilfeller der dette er gjort ved farledene. Det er verd å legge merke til kapittel 3.3 Videre arbeid i Rambølls rapport (sitat): «Det er påvist forurensede sedimenter i området som er aktuelt for utfylling. I henhold til bestemmelser i forurensningsloven 11 skal miljømyndigheten, Fylkesmannen i Nordland, vurdere om det er krav om særskilt tillatelse. Søknad om tillatelse til utfylling med dokumentasjon av miljøtilstanden på planlagt utfyllingsareal, skal behandles av Fylkesmannen før utfylling i sjø kan igangsettes. Eventuelle vilkår i Fylkesmannens tillatelse skal overholdes. Et større område planlegges utfylt og det bør avklares med Fylkesmannen i Nordland om kartlegging av biologisk mangfold skal utføres». Forurensingen i dag må ansees å ha en viss negativ påvirkningsgrad spesielt for enkelte bløtdyr. Verdien området har i forhold til dagens forurensningssituasjon settes til Noe verdi (-) Vannmiljø Jf. planprogrammets kap Emnet skal ikke konsekvensutredes. Planområdet er en del av vannområde Langøysundet (ID: C) 23. På Vann-nett.no karakteriseres den økologiske tilstanden som God, den kjemiske tilstanden God og risikotilstanden er Ingen risiko. Her er to påvirkningsfaktorer som påvirker vannmiljøet, dog i Liten grad: Diffus avrenning og utslipp fra fiskeoppdrett og Punktutslipp fra renseanlegg 2000 PE. Disse utslippene er et godt stykke fra planområdet. Opplysningene i Vannnett må ansees som grove ved at her er stedvise variasjoner som ikke er fanget opp. Kunnskapsgrunnlaget er derfor noe usikkert. Verdien for nåværende vannmiljø settes til Noe verdi Jordressurser (jordvern) og viktige mineralressurser Jf. planprogrammets kap Emnet skal ikke konsekvensutredes. Det er ingen jordressurser i utbyggingsområdet 24. Hva angår mineralressurser i utbyggingsområdet må anføres at her er skjellsandområder under havoverflaten, jf. vedlegg 8 - geoteknisk notat utarbeidet av Rambøll AS. Skjellsandområdene regnes som en ikke fornybar ressurs 25. Verdien for nåværende mineralressurser settes til Noe verdi Samisk natur- og kulturgrunnlag Jf. planprogrammets kap Emnet skal ikke konsekvensutredes. Det er litt lite litteratur på dette området. Dog har vi gjennomgått boken «Samer ved storhavet» av historikeren Johan Borgos 26, jf. bl.a. s. 159 og 286. I tillegg har vi gjennomgått boken «De er her 20 Se 21 Se fylkeskommunens verdisettingsrapport: 22 Se Miljølære: 23 Se Vann-nett.no 24 Se Nibio: 25 Se Miljødirektoratet: 26 Jf. Borgos, Johan «Samer ved storhavet». Orkana forlag

17 ennå samisk historie i Vesterålen» 27 av samme forfatter. Vi kan ikke finne at planområdet har vært viktig- eller er viktig for det samiske natur- og kulturgrunnlaget. Verdien i forhold til samisk natur- og kulturgrunnlag settes til Uten betydning Transportbehov, energiforbruk og energiløsninger Jf. planprogrammets kap Emnet skal ikke konsekvensutredes. Emnet har ingen betydning i dag fordi området ikke brukes. Emnet er først og fremst interessant når en skal vurdere virkningene av planforslaget. Verdien settes til Uten betydning Beredskap og ulykkesrisiko Jf. planprogrammets kap Emnet skal konsekvensutredes. Det er laget en egen ROS-analyse, jf. vedlegg 6 der bl.a. viktige forhold rundt GASS-hub utredes. Forslag til avbøtende tiltak foreslås. Emnet har ingen betydning i dag fordi området ikke brukes. Emnet er først og fremst interessant når en skal vurdere virkningene av planforslaget. Verdien settes til Uten betydning Klimaendringer, herunder risiko ved havnivåstigning, stormflo, flom og skred Jf. planprogrammets kap Emnet skal konsekvensutredes. Vi har funnet det som hensiktsmessig å la emnet gå inn i ROSanalysen, jf. vedlegg 6. Emnet har for øvrig ingen betydning i dag fordi området ikke brukes. Emnet er først og fremst interessant når en skal vurdere virkningene av planforslaget. Verdien settes til Uten betydning Befolkningens helse og helsens fordeling i befolkningen Jf. planprogrammets kap Emnet skal konsekvensutredes. Vedlagt er en rapport som vurderer emnet, jf. vedlegg 12. Verdien området har i dag for folkehelsen er her satt til Middels verdi. Det er områdets estetiske verdi samt områdets betydning for utøvelse av friluftsliv henholdsvis kajakkpadlere som er utslagsgivende. Verdien settes til Middels verdi Tilgjengelighet for alle til uteområder og gang- og sykkelveinett Jf. planprogrammets kap Emnet skal ikke konsekvensutredes. Emnet har ingen betydning i dag fordi området ikke brukes. Emnet er først og fremst interessant når en skal vurdere virkningene av planforslaget. Verdien settes til Uten betydning Barn og unges oppvekstsvilkår Jf. planprogrammets kap Emnet skal ikke konsekvensutredes. Emnet har lite betydning i dag fordi området nesten ikke brukes, annet enn til kajakkpadling der barn og unge av og til deltar. Emnet er først og fremst interessant når en skal vurdere virkningene av planforslaget. Verdien settes til Noe verdi Kriminalitetsforebygging Jf. planprogrammets kap Emnet skal ikke konsekvensutredes. Emnet har ingen betydning i dag fordi området ikke brukes. Emnet er først og fremst interessant når en skal vurdere virkningene av planforslaget. Verdien settes til Uten betydning Arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet Jf. planprogrammets kap Emnet skal ikke konsekvensutredes. Emnet har ingen betydning i dag fordi området ikke brukes. Emnet er først og fremst interessant når en skal vurdere virkningene av planforslaget. 27 Jf. Borgos, Johan: «De er her ennå samisk historie i Vesterålen». Vesterålen kulturutvalg/vesterålsmuseet

18 Verdien settes til Uten betydning Vurdering av områdestabilitet i grunnen Jf. planprogrammets kap Emnet skal ikke konsekvensutredes. Vedlagt er dybde og relieffkartlegging utarbeidet av Seascan samt geoteknisk notat utarbeidet av Rambøll AS. I notatet fra Rambøll fastslås i kap. 5 at (sitat): «Planområdet er vurdert som sikkert mot skredhendelser som involverer kvikkleire. Det er ikke påtruffet kvikkleire eller sprøbruddmateriale i nærliggende områder. Området ligger heller ikke i utløpssonen for kvikkleireområder, prosjektet er således ikke utsatt for global skredfare». I kapittel 6 er her foretatt stabilitetsberegninger og gitt anvisninger i forhold til utfylling av området. I kapittel 7 er her gitt en geoteknisk vurdering. I kapittel 9 gis en konklusjon (sitat): «Planlagte prosjekt med fylling i sjøområdet på Børøya vil være utførbar dersom tiltaket utføres iht. beskrivelse i dette notatet. Det forutsettes egen geoteknisk detaljprosjektering for fremtidige kai, bygg og konstruksjoner. Setninger skal måles over en periode etter at fyllingen er lagt ut og endelig nivå av fyllingen justeres etter at setningskurven har begynt å slake ut. Det skal ikke bygges på fyllingen før setningshastigheten har avtatt og fremtidig estimerte setninger er akseptable. Behovet for seismisk dimensjonering for fremtidige bygg er ikke vurdert i dette notatet. Dette må vurderes for hvert enkelt bygg når en detaljert plan for plassering og størrelse av byggene foreligger». Verdien settes til Noe verdi Kailøsninger og bakarealer Jf. planprogrammets kap Emnet skal konsekvensutredes. Emnet har ingen betydning i dag fordi området ikke brukes. Emnet er først og fremst interessant når en skal vurdere virkningene av planforslaget. Verdien settes til Uten betydning. 12. Påvirkningsgrader som følge av planforslaget Her beskrives påvirkningsgradene som gjennomføringen av planen vil kunne få for miljø og samfunn. Det beskrives alle verdsatte tema som er omtalt i kapittel 11. Det skal også gis en redegjørelse for hvilke alternativer som er vurdert der dette er aktuelt. Som i kapittel 11 legges også her Håndbok 712 fra Statens Vegvesen «Konsekvensanalyser» til grunn som metode som betyr at påvirkningsgraden for hvert tema må angis. Påvirkningsgraden angis slik, jf. V712 s. 118: Ødelagt Sterkt forringet Forringet Noe forringet Ubetydelig endring Forbedret Stor forbedring Etter at påvirkningsgraden er angitt settes denne, og verdisettingen i kapittel 8 inn i den såkalte konsekvensvifta angitt i V712 (se illustrasjon til venstre) Påvirkningsgrad for naturmangfold Jf. planprogrammets kap. 7.2 Naturmangfold der det kreves konsekvensutredning for fugler, jf. vedlegg 11 og for skjellsandområder, jf. vedlegg 13. De to emnene er omtalt i egne vedlegg. Påvirkningsgraden i planområdet for fugler er her fastsatt til Noe forringet. Påvirkningsgraden for skjellsandområdet og dyr/planter som lever der er satt til Ubetydelig endring. Det hefter en usikkerhet/ kunnskapsmangel i forhold til skjellsandområdene jf. KU-forskriftens 22. Påvirkningsgraden for naturmangfoldet settes til Noe forringet. Når vi ikke setter påvirkningsgraden til ødelagt/sterkt forringet er det ut fra en overordnet vurdering for hele plan- og influensområdet som representerer kartleggingsområdet. Det blir da feil å si at alt blir ødelagt, herunder at artene vil totalt forsvinne fra Langøysundet. 17

19 12.2 Påvirkningsgrad for økosystemtjenester Jf. planprogrammets kap Emnet skal ikke konsekvensutredes men gjennomgås og vurderes jf. kapittel 7.2 i planprogrammet. Emnet vil også gå inn i flere andre emner som vurderes her. Mens verdien ble satt til stor, vil det ikke være riktig å sette ødelagt, ut fra samme forhold som nevnt i kapittel Det hefter en usikkerhet/ kunnskapsmangel i forhold til økosystemtjenestene jf. KUforskriftens 22. Påvirkningsgraden for økosystemtjenestene settes til Noe forringet Påvirkningsgrad i forhold til nasjonale miljømål Jf. planprogrammets kap Emnet skal ikke konsekvensutredes men gjennomgås og vurderes. Vedlagt er en egen vurdering ut fra FNs bærekraftsmål og de påfølgende nasjonale målene med miljøindikatorer, jf. vedlegg 5. Rapporten konkluderer med at påvirkningene er Noe forringet. Dog må legges merke til noten sist vurderingen (sitat): Tiltakene som igangsettes skal ha en miljøog klimaprofil. Det er derfor vi kaller reguleringsplanen Stokmarknes miljøhavn. «Produktene» som leveres er i høyeste grad med på å bidra til det grønne skiftet 28. Totalt sett vurderer vi det dithen at miljø- og klimagevinsten er høyere enn ulempene ved etablering- og drift av anlegget. Det er i slik kontekst at påvirkningsgraden settes til «Forbedret». Påvirkningsgraden i forhold til oppfølgning av de nasjonale målene settes til «Forbedret» Påvirkningsgrad for kulturminner og kulturmiljø Jf. planprogrammets kap Emnet skal ikke konsekvensutredes. Det er kun funnet noen båtstøer i området og verdien ble derfor «Uten betydning». Påvirkningsgraden for kulturminner/ kulturmiljø settes til Ubetydelig endring Påvirkningsgrad for friluftsliv Jf. planprogrammets kap Emnet skal ikke konsekvensutredes. Sjøarealene i planområdet benyttes til kajakkpadling, og således har området i dag en verdi satt til «Middels». Planområdet vil bli fylt ut og dermed er det ikke tilgjengelig lenger. Påvirkningsgraden settes derfor til Noe forringet. Påvirkningsgraden for friluftsliv settes til Noe forringet Påvirkningsgrad for landskapet Jf. planprogrammets kap Emnet skal konsekvensutredes i form av 3D-modeller. Dette er illustrert i denne planbeskrivelsen. Nordland fylkeskommune har karakterisert landskapet som «Vanlig forekommende landskap» 29. Landskapstypen har et sterkt preg av inngrep med bygg og anlegg, samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, industriområder, sentrumsfunksjoner og bypreg. Selv om landskapet betraktes som vanlig forekommende oppfattes det lokalt å ha gode kvaliteter med hensyn til utsikt og dermed landskapsopplevelse. Disse verdiene vil naturlig nok forringes noe med et nytt industriområde. Påvirkningsgraden for landskapet settes til Noe forringet Påvirkningsgrad i forhold til forurensing Stokmarknes miljøhavn skal leve opp til sitt navn: Utslipp/forurensing skal håndteres og dette skal fremgå i detalj i prosjekteringen av det enkelte tiltak med utgangspunkt i aktuelt regelverk og planbestemmelsene. I ROS-analysen, jf. vedlegg 6 er forurensning eget emne. Påvirkningsgraden for emnet forurensing settes til Forbedret Påvirkningsgrad i forhold til vannmiljø Stokmarknes miljøhavn skal leve opp til sitt navn: Vannmiljøet i Langøysundet skal opprettholde sin verdi, slik den er angitt på vann-nett.no pr Vannhåndtering skal fremgå i detalj i prosjekteringen av det enkelte tiltak med utgangspunkt i aktuelt regelverk og planbestemmelsene. Påvirkningsgraden for emnet vannmiljø settes til Forbedret. 28 Se Wikipedia: 29 Se fylkeskommunens verdisettingsrapport: 18

20 12.9 Påvirkningsgrad i forhold til jord- og mineralressurser Det er ingen jordressurser i planområdet. Mineralressursene er det som er på bunnen. Det skal hentes fyllmasser, dvs. sprengstein fra formålsområde AB2 vis-a-vis Vesterålen kysthotell, da det vil være en god del overskuddsmasser fra dette i forbindelse med utbyggingen av Hadsel handelspark. Videre vil det hentes sprengstein rett sør for bedriften Skretting, slik det legges opp til i aktuell reguleringsplan BØ24 Børøya industriområde. Også masser fra øvrige deler av industriområdet blir benyttet. Kommunen legger altså opp til en storstilt gjenbruk av overskuddsmasser. Dersom det blir behov for mer vil dette bli hentet fra godkjent leverandør med driftstillatelse for uttak. Sprengstein og evt. skjellsand fra godkjent uttak er ikke-fornybare ressurser og det vil oppstå en forringelse på disse stedene. Påvirkningsgraden for emnet mineralressurser settes til Noe forringet Påvirkningsgrad i forhold til samisk natur- og kulturgrunnlag Jf. planprogrammets kap Vi kan ikke finne at planområdet har vært viktig- eller er viktig for det samiske natur- og kulturgrunnlaget. Derfor vil påvirkningsgraden settes til Ubetydelig endring. Påvirkningsgraden i forhold til samisk natur- og kulturgrunnlag settes til Ubetydelig endring Påvirkningsgrad i forhold til transportbehov, energiforbruk og energiløsninger Nytt industriområde med bl.a. tømmerkai vil øke transportbehovet først og fremst til sjøs men også noe på land. Kystverket uttaler i brev 5/ at sjøtrafikken i området er forholdsvis tett i Langøysundet. De sier at her er i underkant av 4500 skipspasseringer, og at hovedandelen av dette er lasteskip og passasjertrafikk. Skipstrafikken i Langøysundet vil øke: Prognoser Kystverket har utarbeidet tilsier en økning i Nordland på 45 prosent frem mot Nytt industriområde vil bidra til denne økningen: Hadsel havn har beregnet økning i skipstrafikk til/fra det nye industriområdet som vil erstatte Nordnes i forhold til godstrafikk. Pr. nå har havnen et anløp i uken av containerskip, det gir 52 anløp i året. Innenfor for de neste 20 årene mener havnen at her vil komme en dobling av antall anløp til 104 i året. Videre ser havnen for seg rundt 30 anløp i forbindelse med utskiping av tømmer. Hva angår transport på land vil det være en økning i industriområdene på Børøya nord, og i forbindelse med tilkjøring av råstoff fra skog. Hvor mye dette utgjør er ikke beregnet. Industrietableringen vil medføre at energiforbruket vil øke, men ny LNG-terminal vil være en hensiktsmessig energiløsning der dette er aktuelt. Ellers vil kommunen legge opp til energieffektive løsninger for Stokmarknes miljøhavn. Alt i alt har vi som målsetting at energiforbruket gå i pluss. Påvirkningsgraden for emnet sjøfart settes totalt sett til Forbedret fordi mye av den økte sjøfarten vil medføre mindre transport på land. Påvirkningsgraden for transport på land settes til Noe forringet fordi det uansett vil være behov for frakt på land, f.eks. fra uttaksområder for skog. Påvirkningsgraden for energiforbruk vil bli Forbedret fordi ny teknologi skal brukes og alternative energikilder benyttes. Totalt sett settes påvirkningsgraden til Forbedret Påvirkningsgrad i forhold til beredskap og ulykkesrisiko (ROS) Jf. planprogrammets kap Emnet skal konsekvensutredes. Det vises til vedlagte ROS-analyse, jf. vedlegg 6. I sammendraget fremgår følgende (sitat): Planområdet fremstår generelt, med de tiltak som er beskrevet og forutsatt fulgt, som lite til moderat sårbart. Det har blitt gjennomført en innledende fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering av de temaer som gjennom fareidentifikasjonen fremsto som relevante. Følgende farer har blitt utredet: Ustabil grunn (grunnforhold) Jordskjelv Havnivåstigning, stormflo og bølgepåvirkning Vind og ekstremnedbør Brann og eksplosjon ved industrianlegg Akutt forurensning Transport av farlig gods Tilsiktede handlinger/isps-havneanlegg Nærhet til flyplass Ulykke knyttet til sjøtrafikk Av disse fremsto planområdet som moderat sårbart for transport av farlig gods og ulykke knyttet til sjøtrafikk, og det ble derfor utført risikoanalyser av disse hendelsene. Analysene viste at hendelsene er vurdert til å ha akseptabel risiko. Det er allikevel fremmet tiltak for å redusere risiko ytterligere. Det er også, gjennom fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering, identifisert tiltak som det ut fra samfunnssikkerhetshensyn er nødvendig å gjennomføre for å unngå å bygge sårbarhet inn i dette planområdet. Tiltakene er oppsummert i kapittel 5.2 og må følges opp i det videre planarbeidet. 30 Jf. Hadsel kommunes saksbehandlersystem: sak 19/01440 dokument 3 31 Se Miljødirektoratet: 19

Konsekvensutredninger

Konsekvensutredninger Konsekvensutredninger rådgiver Geir Davidsen De fire «F» er Folkelig Faglig Fleksibelt Forutsigbart Konsekvensutredning Er ikke farlig Disposisjon Hvorfor konsekvensutredning? KU-forskriften Når skal det

Detaljer

VEDLEGG II.A. Opplysninger som skal fremlegges av forslagsstiller for planer og tiltak i vedlegg II, jf. 5 første ledd bokstav a og b

VEDLEGG II.A. Opplysninger som skal fremlegges av forslagsstiller for planer og tiltak i vedlegg II, jf. 5 første ledd bokstav a og b Vedlegg II Tekstinnspill til vedlegg II A, III og IV VEDLEGG II.A. Opplysninger som skal fremlegges av forslagsstiller for planer og tiltak i vedlegg II, jf. 5 første ledd bokstav a og b Der det er relevant,

Detaljer

Endring av reguleringsplan Trettvikberga steintak. Del av eiendommen gnr 18 bnr 2 i Namsos kommune. Planid PLANPROGRAM

Endring av reguleringsplan Trettvikberga steintak. Del av eiendommen gnr 18 bnr 2 i Namsos kommune. Planid PLANPROGRAM Endring av reguleringsplan Trettvikberga steintak Del av eiendommen gnr 18 bnr 2 i Namsos kommune Planid 5005270 PLANPROGRAM Overhalla den 15.08.18 For. Jan Lian 2 Oppdragsgiver: Oppdragsnavn: Endring

Detaljer

Hva trenger vi av kunnskap?

Hva trenger vi av kunnskap? Krav til konsekvensutredninger Hva trenger vi av kunnskap? John Haugen Seniorrådgiver Miljødirektoratet Foto: Glen Musk 1 Hvorfor konsekvensutredninger? 1 Formålet med forskriften er å sikre at hensynet

Detaljer

Kystplan Helgeland interesser og råd

Kystplan Helgeland interesser og råd Kystplan Helgeland interesser og råd Geir Davidsen, fagleder plan 11.06.2015 Foto: Bjørn Erik Olsen VESENTLIGE REGIONALE INTERESSER Regional arealpolitikk Fylkesplan for Nordland 2013-2025 omfatter blant

Detaljer

Skillemo Industriområde Planprogram 2. juni 2014

Skillemo Industriområde Planprogram 2. juni 2014 Skillemo Industriområde Planprogram 2. juni 2014 Alta kommune, Avd. for Samfunnsutvikling Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og formål... 3 1.1 Kommuneplanens Arealdel... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Formål...

Detaljer

Folkemøte om fremtidig boligområde på Børøya Informasjon om planprogram

Folkemøte om fremtidig boligområde på Børøya Informasjon om planprogram Folkemøte om fremtidig boligområde på Børøya Informasjon om planprogram Folkemøte på Hadsel rådhus 21/2-2017 i kommunestyresalen. Innlegg v/ spesialrådgiver Hans Chr. Haakonsen v/ plan og utviklingsavdelingen

Detaljer

Planbeskrivelse. Planbeskrivelse. Fosnes kommune. Fosnes plan og utvikling. Detaljregulering: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass

Planbeskrivelse. Planbeskrivelse. Fosnes kommune. Fosnes plan og utvikling. Detaljregulering: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass Planbeskrivelse Fosnes kommune. Fosnes plan og utvikling Planbeskrivelse Detaljregulering: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass Planbeskrivelse: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og

Detaljer

1. INNLEDNING 1.1. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET, DEL A.

1. INNLEDNING 1.1. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET, DEL A. Forslag til planprogram for sjøarealet i reguleringsplan for Bergsneset, del A og for overbygget tørrdokk med innseiling innenfor reguleringsplan for Bergsneset, del B1. 1. INNLEDNING 1.1. BESKRIVELSE

Detaljer

Fastsetting av planprogram for KU detaljregulering for utvidelse av industriområde gnr. 8 bnr. 36 Aker, Egersund

Fastsetting av planprogram for KU detaljregulering for utvidelse av industriområde gnr. 8 bnr. 36 Aker, Egersund Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: 02.02.2015 Arkiv: :PL 19910007, FA L12, GBR 8/36 Arkivsaksnr.: 14/2175 Journalpostløpenr.: 15/3551 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E

Detaljer

HEILHORNET TURISTANLEGG

HEILHORNET TURISTANLEGG Heilhornet Handel og Utleie Forslagsstiller: Heilhornet Handel og Utleie Kommune: Bindal Rådgiver: Trønderplan Dato: 21.12.16 2 Rapportnavn: Planprogram, reguleringsplan «Heilhornet turistanlegg» Prosjektnummer:

Detaljer

Vedlegg til bestilling av oppstartsmøte for Verkstomten-Askvegen, gnr. 4 bnr. 424 m.fl.

Vedlegg til bestilling av oppstartsmøte for Verkstomten-Askvegen, gnr. 4 bnr. 424 m.fl. Vedlegg til bestilling av oppstartsmøte for Verkstomten-Askvegen, gnr. 4 bnr. 424 m.fl. 1. Kort presentasjon av tiltaket/planområdet Eiendommen består i dag av en bolig og en gammel fabrikkbygning og kai.

Detaljer

Sist revidert 2/ Bjelkarøy Hovedgård. Gård/Bruk 2/7 mfl. Forslagstiller: Bjelkarøy Hovedgård AS. Planfaglig konsulent: Cardo 8614 AS

Sist revidert 2/ Bjelkarøy Hovedgård. Gård/Bruk 2/7 mfl. Forslagstiller: Bjelkarøy Hovedgård AS. Planfaglig konsulent: Cardo 8614 AS Planprogram Sist revidert 2/8-2018 Bjelkarøy Hovedgård Gård/Bruk 2/7 mfl. Forslagstiller: Bjelkarøy Hovedgård AS Planfaglig konsulent: Cardo 8614 AS PLANPROGRAM Sund Kommune ved kommunens faste utvalg

Detaljer

LØKENHOLTET 2, DETALJREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING

LØKENHOLTET 2, DETALJREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING Etter adresseliste. DERES REF: VÅR REF: 10204128 Fredrikstad, 29. november 2018 DOKUMENTKODE: 10204128-PLAN-BREV-001 TILGJENGELIGHET: Åpen LØKENHOLTET 2, DETALJREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING VARSLING

Detaljer

Statens vegvesen. Unntak fra utredningsplikten når tiltaket er tilfredsstillende utredet på høyere plannivå

Statens vegvesen. Unntak fra utredningsplikten når tiltaket er tilfredsstillende utredet på høyere plannivå Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Lier kommune og Drammen kommune Statens vegvesen region sør Saksbehandler: Jorunn Kveim Låte Vår dato: 30.01.2015 Vår referanse: Detaljregulering for Rv.23 Linnes-E18

Detaljer

Forskrift om konsekvensutredninger. Knut Grønntun, Miljøverndepartementet

Forskrift om konsekvensutredninger. Knut Grønntun, Miljøverndepartementet Forskrift om konsekvensutredninger Knut Grønntun, Miljøverndepartementet Kort historikk KU-bestemmelsene i planog bygningsloven sist endret i 2005. fulgte opp planlovutvalgets tilrådinger om planprogram

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Thea Sandsbråten Solum Arkiv: GNR 36/21 Arkivsaksnr.: 18/17

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Thea Sandsbråten Solum Arkiv: GNR 36/21 Arkivsaksnr.: 18/17 SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Thea Sandsbråten Solum Arkiv: GNR 36/21 Arkivsaksnr.: 18/17 GNR 36 BNR 21 FASTSETTING AV PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOSSHEIM Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret

Detaljer

Planprogram til detaljregulering for Strandgata 11 og 12 i Bamble kommune - planid 348

Planprogram til detaljregulering for Strandgata 11 og 12 i Bamble kommune - planid 348 Oppdragsgiver: Strandgaten 11 Stathelle AS Oppdragsnavn: Reguleringsplan Strandgaten 11 Stathelle - Bamble kommune Oppdragsnummer: 620870-01 Utarbeidet av: Sissel Nybro Oppdragsleder: Lars Krugerud Tilgjengelighet:

Detaljer

Konsekvensutredninger Hvordan håndteres det - Hva er godt nok?

Konsekvensutredninger Hvordan håndteres det - Hva er godt nok? Konsekvensutredninger Hvordan håndteres det - Hva er godt nok? Petter Kittelsen, kontorleder Otta 1 Bakgrunn 2 Norconsult i Innlandet Norconsult har 5 kontor i Innlandet, Hamar og Os i Østerdalen, samt

Detaljer

FORSLAG TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR KILBOTN,GNR. 47, BNR. 99, 123, 295, 328 OG 44 I HARSTAD KOMMUNE

FORSLAG TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR KILBOTN,GNR. 47, BNR. 99, 123, 295, 328 OG 44 I HARSTAD KOMMUNE 1 BØRRE NORDMARK FORSLAG TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR KILBOTN,GNR. 47, BNR. 99, 123, 295, 328 OG 44 I HARSTAD KOMMUNE Planid 664 hålogaland plankontor as 17.03.2015 2 1. INNLEDNING 3 1.1. Oppdragsgiver

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Detaljregulering for Pennestrøket

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Detaljregulering for Pennestrøket FORSLAG TIL PLANPROGRAM Detaljregulering for Pennestrøket 16.01.18 HØRINGSUTKAST ØSTRE LINJE ARKITEKTUR OG LANDSKAP FORORD Østre Linje arkitektur og landskap fremmer forslag til planprogram på vegne av

Detaljer

Ny adkomstvei til Arendal havn Eydehavn med tilhørende næringsarealer på Ulleråsen Vurdering om KU-plikt etter forskrift om konsekvensutredning

Ny adkomstvei til Arendal havn Eydehavn med tilhørende næringsarealer på Ulleråsen Vurdering om KU-plikt etter forskrift om konsekvensutredning Ny adkomstvei til Arendal havn Eydehavn med tilhørende næringsarealer på Ulleråsen Vurdering om KU-plikt etter forskrift om konsekvensutredning Reguleringsplaner som alltid skal konsekvensutredes. Reguleringsplaner

Detaljer

1 Innhold NOTAT. Nord. OPPDRAG Detaljregulering Coop Sandnes DOKUMENTKODE PLAN NOT 001

1 Innhold NOTAT. Nord. OPPDRAG Detaljregulering Coop Sandnes DOKUMENTKODE PLAN NOT 001 NOTAT OPPDRAG Detaljregulering Coop Sandnes DOKUMENTKODE 713952 PLAN NOT 001 EMNE Avklaring av forholdet til KU bestemmelser i PBL TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Coop Finnmark AS OPPDRAGSLEDER Tom

Detaljer

Tema Konsekvens Forklaring, kunnskapsgrunnlag, usikkerheter

Tema Konsekvens Forklaring, kunnskapsgrunnlag, usikkerheter 1 Vikan - Konsekvensutredning (Eksempel) Dagens formål: Foreslått formål: Arealstørrelse: Forslagsstiller: LNF LNF b) Spredt bolig Ca. 150 daa Per Ottar Beskrivelse: Området er en utvidelse av eksisterende

Detaljer

VURDERING ETTER FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER

VURDERING ETTER FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER Oppdragsgiver: Oppdrag: 613898-01 Espeland vannbehandlingsanlegg - detaljregulering Dato: 08.08.2017 Skrevet av: Katrine Bjørset Falch Kvalitetskontroll: Rune Fanastølen Tuft VURDERING ETTER FORSKRIFT

Detaljer

Konsekvensutredninger overordnede planer

Konsekvensutredninger overordnede planer Konsekvensutredninger for overordnede planer Plan- og miljøleder, Dag Bastholm 11. Mai 2012 23.05.2012 1 Det store bildet Forvaltningslovens 17 tilstrekkelig opplyst Naturmangfoldsloven kap II Miljøutredningsinstruksen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG REGULERINGSPLAN I FORBINDELSE MED BYGGING AV HOVLI OMSORGSSENTER

SAKSFRAMLEGG REGULERINGSPLAN I FORBINDELSE MED BYGGING AV HOVLI OMSORGSSENTER SAKSFRAMLEGG Ark: L12 Arkivsaksnr.: 16/29 l.nr. 16/5987 Kommune Styre, råd, utvalg m.v. Møtested Møte Dato Søndre Land Kommunestyret Rådhuset 20.06.2016 Saksbehandler: Renate Vestbakken Sak: REGULERINGSPLAN

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL

KOMMUNEPLANENS AREALDEL FORSLAG TIL PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2019 2030 1. Innledning... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.1 Formål... 2 2. Føringer... 3 2.2 Nasjonale føringer... 3 2.2 Regionale føringer... 3 3. Visjon... 3 4.

Detaljer

Områderegulering for BØ37 Hadsel handelspark på Børøya Forslag til planprogram

Områderegulering for BØ37 Hadsel handelspark på Børøya Forslag til planprogram Områderegulering for BØ37 Hadsel handelspark på Børøya Forslag til planprogram Etter Plan- og bygningsloven 12-1, 12-8, 12-9 og 14-2 og Forskrift om konsekvensutredning Innhold 1 - Planprogrammets formål...

Detaljer

Planprogram DETALJREGULERING LANGMYRA SØR GRATANGEN KOMMUNE

Planprogram DETALJREGULERING LANGMYRA SØR GRATANGEN KOMMUNE 2017 Planprogram DETALJREGULERING LANGMYRA SØR GRATANGEN KOMMUNE Innhold 1. Innledning... 2 1.1 Hensikten med planprogrammet... 2 2. Formålet med planarbeidet... 3 3. Planprosessen... 3 3.1 Framdriftsplan...

Detaljer

Forslag til felles forskrift om konsekvensutredning. Hva betyr dette i praksis for kommuner og regionale myndigheter?

Forslag til felles forskrift om konsekvensutredning. Hva betyr dette i praksis for kommuner og regionale myndigheter? Forslag til felles forskrift om konsekvensutredning. Hva betyr dette i praksis for kommuner og regionale myndigheter? Mari Hulleberg 7. Desember 2016 Skulpturlandskap Nordland - Ballangen Foto: Vegar Moen

Detaljer

SUPPLERENDE KONSEKVENSUTREDNING AV TO NYE AKVAKULTUR-OMRÅDER I KARLSØY KOMMUNE.

SUPPLERENDE KONSEKVENSUTREDNING AV TO NYE AKVAKULTUR-OMRÅDER I KARLSØY KOMMUNE. INTERKOMMUNAL KYSTSONEPLAN FOR TROMSØREGIONEN SUPPLERENDE KONSEKVENSUTREDNING AV TO NYE AKVAKULTUROMRÅDER I KARLSØY KOMMUNE. Dette dokumentet inneholder konsekvensutredning av to nye akvakulturområder

Detaljer

Vurdering av utredningsplikt jf. Forskrift om konsekvensutredning av

Vurdering av utredningsplikt jf. Forskrift om konsekvensutredning av Vurdering av utredningsplikt jf. Forskrift om konsekvensutredning av 01.07.2017 Planområdet er del av gnr. 87 og bnr. 1 ved Søsterbekk i Narvik kommune. Området er i Kommuneplanens arealdel for Narvik

Detaljer

NOTODDEN KOMMUNE SEKSJON FOR SAMFUNNSUTVIKLING OG TEKNISKE TJENESTER Areal. Arkivsaksnr.: Løpenr.: Arkivkode: Dato: 19 / /19 PLAN

NOTODDEN KOMMUNE SEKSJON FOR SAMFUNNSUTVIKLING OG TEKNISKE TJENESTER Areal. Arkivsaksnr.: Løpenr.: Arkivkode: Dato: 19 / /19 PLAN Notat Arkivsaksnr.: Løpenr.: Arkivkode: Dato: 19 /312 2683/19 PLAN - 11.03.2019 VURDERING ETTER FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER - DETALJREGULERING TELEMARK RING Notodden kommune skal sette i gang med

Detaljer

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 16/2566-15 24.03.2017 Områderegulering for Brekstadbukta næringsområde i Ørland kommune - avgjørelse

Detaljer

Konsekvensutredning på kommuneplannivå

Konsekvensutredning på kommuneplannivå Miljøvernavdelingen Konsekvensutredning på kommuneplannivå Ingeborg Austreng, seniorrådgiver, FMOA Hva er en konsekvensutredning? Et utredningsresultat og et slutt dokument En ivaretagelse av hensyn gjennom

Detaljer

Endring av detaljregulering for fv. 12 Gamle Nesnaveien-Stor Alteren. Vurdering av krav om KU / planprogram

Endring av detaljregulering for fv. 12 Gamle Nesnaveien-Stor Alteren. Vurdering av krav om KU / planprogram Endring av detaljregulering for fv. 12 Gamle Nesnaveien-Stor Alteren Vurdering av krav om KU / planprogram 1 Innhold 1. Vurdering av KU-forskriften... 3 2. Vurdering av krav om planprogram... 8 2.1. Problemstillinger...

Detaljer

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Disposisjon 1) KU av arealdelen - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU

Detaljer

Arealet er avsatt til fremtidig boligformål i gjeldende kommuneplans areadel ( ) og i høringsutkast til ny kommuneplans arealdel ( ).

Arealet er avsatt til fremtidig boligformål i gjeldende kommuneplans areadel ( ) og i høringsutkast til ny kommuneplans arealdel ( ). PLANINITIATIV LOESHAGEN BOLIGOMRÅDE - Gnr/bnr 132/2 Redegjørelse for planinitiativet: a. Formålet med planen Formålet med planen er å legge til rette for et nytt boligområde med frittliggende, og eller

Detaljer

Konsekvensutredning av overordnete planer etter plan- og bygningsloven

Konsekvensutredning av overordnete planer etter plan- og bygningsloven Konsekvensutredning av overordnete planer etter plan- og bygningsloven Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Nettverkssamling i Harstad 20. mai 2011 Disposisjon 1) Det store bildet: Planprogram planbeskrivelse

Detaljer

sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning

sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning Planforum 11.10.2018 KUF 1 «Formålet med forskriften er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer og tiltak, og når det tas stilling til om og på hvilke

Detaljer

Detaljregulering - Fritidsanlegg Kåkern

Detaljregulering - Fritidsanlegg Kåkern Detaljregulering - Fritidsanlegg Kåkern Planprogram Utgave: 1 Dato: 15.03.2018 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Planprogram Utgave/dato: 1/ 13.03.2018 Filnavn: Planprogram.docx Arkiv ID

Detaljer

Næringsområde på Berg. Blomdals Maskin AS. Planprogram reguleringsplan for Berg

Næringsområde på Berg. Blomdals Maskin AS. Planprogram reguleringsplan for Berg Næringsområde på Berg Blomdals Maskin AS Planprogram reguleringsplan for Berg 19.12.2017 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Formålet med planarbeidet... 3 1.2 Hva skal et planprogram inneholde?... 3 1.3 Rettslig

Detaljer

OMREGULERING NEXANS I. Detaljregulering PLANBESKRIVELSE

OMREGULERING NEXANS I. Detaljregulering PLANBESKRIVELSE OMREGULERING NEXANS I Detaljregulering PLANBESKRIVELSE Halden Arkitektkontor, 15. desember 2011 INNHOLD 1.0 BAKGRUNN.. s. 3 2.0 OVERORDNET PLANSTATUS.. s. 3 3.0 REGULERINGSSTATUS.. s. 4 4.0 PLANFORSLAGET

Detaljer

Utvalg Møtedato Utvalgssak Planutvalget /18 Kommunestyret /18. Arkivsak ID 18/82 Saksbehandler Jochen Caesar

Utvalg Møtedato Utvalgssak Planutvalget /18 Kommunestyret /18. Arkivsak ID 18/82 Saksbehandler Jochen Caesar Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Planutvalget 11.06.2018 033/18 Kommunestyret 19.06.2018 049/18 Arkivsak ID 18/82 Saksbehandler Jochen Caesar Områderegulering Ballstad havn - Fastsetting av planprogram

Detaljer

Fastsetting av planprogram - detaljregulering Fridtjof Nansens vei 11 - Bodø Airport Hotel, Sentrum

Fastsetting av planprogram - detaljregulering Fridtjof Nansens vei 11 - Bodø Airport Hotel, Sentrum Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 10.02.2015 10479/2015 2013/3061 L13 Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for plan, næring og miljø 03.03.2015 Fastsetting av planprogram - detaljregulering

Detaljer

LINDESNES KOMMUNE Teknisk etat. Områdeplan for Spangereid sentrum B7-2.gangsbehandling

LINDESNES KOMMUNE Teknisk etat. Områdeplan for Spangereid sentrum B7-2.gangsbehandling LINDESNES KOMMUNE Teknisk etat SAKSMAPPE: 2010/977 ARKIVKODE: LØPENR.: SAKSBEHANDLER: Sign. 17587/2018 Cathrine Bordvik UTVALG: DATO: SAKSNR: Teknisk utvalg 06.11.2018 85/18 Kommunestyret 15.11.2018 41/18

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arealplanlegger Arkiv: PLAN Arkivsaksnr.: 17/667-7

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arealplanlegger Arkiv: PLAN Arkivsaksnr.: 17/667-7 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arealplanlegger Arkiv: PLAN 16122017002 Arkivsaksnr.: 17/667-7 REGULERINGSPLAN KYNNSVIKBUGEN SMÅBÅTKLUBB - STADFESTING AV PLANPROGRAM Ferdigbehandles i: Formannskapet Saksdokumenter:

Detaljer

Merknadsbehandling, detaljregulering for Vikasenteret (id: ) Merknader til varsel om planoppstart med høring fra til 14.8.

Merknadsbehandling, detaljregulering for Vikasenteret (id: ) Merknader til varsel om planoppstart med høring fra til 14.8. Merknadsbehandling, detaljregulering for Vikasenteret (id: 20150060) Merknader til varsel om planoppstart med høring fra 24.6.2015 til 14.8.2015 Oversikt over merknader/innspill Avsender Dato innkommet

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR SKILJÅSAUNET BOLIGFELT. i Overhalla kommune PLANPROGRAM

REGULERINGSPLAN FOR SKILJÅSAUNET BOLIGFELT. i Overhalla kommune PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR SKILJÅSAUNET BOLIGFELT i Overhalla kommune PLANPROGRAM Overhalla den 30.04.18 For. Jan Lian 2 Oppdragsgiver: Oppdragsnavn: Plan ID: Utarbeidet av : Ingunn og Kjetil Øvereng Reguleringsplan

Detaljer

Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel

Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel Mandal kommune Teknisk forvaltning MANDAL KOMMUNE Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel Forord Mandal kommune har igangsatt planarbeid med utarbeiding av områderegulering for Jåbekk fengsel.

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan og utvikling /18. Utvalg for plan og utvikling har behandlet saken i møte

Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan og utvikling /18. Utvalg for plan og utvikling har behandlet saken i møte Hol kommune SAKSUTSKRIFT Arkivsak-dok. 16/04031-24 Saksbehandler Liv L. Sundrehagen Detaljregulering for del av 5/106, Ustaoset Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan og utvikling 08.03.2018 16/18 Utvalg

Detaljer

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29 Byrådssak 1296 /14 Arna gnr. 299 bnr. 25, gnr. 300 bnr. 23 og gnr. 301 bnr. 200. Arnadalsflaten Næring. Arealplan- ID 63340000. Reguleringsplan med konsekvensutredning. Fastsetting av planprogram. ASRO

Detaljer

PLANINITIATIV OG FORESPØRSEL OM OPPSTARTSMØTE

PLANINITIATIV OG FORESPØRSEL OM OPPSTARTSMØTE PLANINITIATIV OG FORESPØRSEL OM OPPSTARTSMØTE Saken gjelder Stedsnavn, tema for plan Strand hyttegrend Gnr/bnr /28 og deler av Forslag til plantype Forslag til plannavn Temaer som ønskes diskutert Detaljregulering

Detaljer

Bedre reguleringsplaner (2)

Bedre reguleringsplaner (2) Bedre reguleringsplaner (2) Dokumentasjonskrav: Planbeskrivelse, konsekvensutredning, ROS-analyse mm Tingvoll, 21. mars 2013 Dokumentasjonskrav i PBL Krav: Planprogram Alle Alle Hvis vesentlig virkning

Detaljer

Rullering av kommuneplan for Gjerdrum Skjema for innspill til arealdelen

Rullering av kommuneplan for Gjerdrum Skjema for innspill til arealdelen Beskrivelse av forslaget: Forslagsstiller: Ullensaker eiendomsutvikling AS Navn område: Bekkeberget Gnr / Bnr: 54/12 Areal: 70 daa Dagens arealbruk: Skog Formål med forslaget: Boliger Antall boenheter

Detaljer

Fastsetting av planprogran for regulering av Strandskogjordet. Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 038/16 Formannskapet

Fastsetting av planprogran for regulering av Strandskogjordet. Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 038/16 Formannskapet SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 15/1428 Dok.nr: 16/4812 Arkiv: FA - L12 Saksbehandler: Jan-Harry Johansen Dato: 01.04.2016 Fastsetting av planprogran for regulering av Strandskogjordet. Utvalgssaksnr Utvalg

Detaljer

Simonstad næringsområde detaljregulering med konsekvensutredning

Simonstad næringsområde detaljregulering med konsekvensutredning Simonstad næringsområde detaljregulering med konsekvensutredning Alf Petter Mollestad, by- og stedsplanlegger. - Kontaktinfo:» alf.petter.mollestad@» tlf. 99 63 76 43 Multiconsult vil anbefale ett eller

Detaljer

FASTSETTING/ VEDTAK PLANPROGRAM FOR DETALJREGULERING AV LANDBASERT LAKSEOPPDRETT PÅ KVALNES - ANDFJORD AS

FASTSETTING/ VEDTAK PLANPROGRAM FOR DETALJREGULERING AV LANDBASERT LAKSEOPPDRETT PÅ KVALNES - ANDFJORD AS ANDØY KOMMUNE FASTSETTING/ VEDTAK PLANPROGRAM FOR DETALJREGULERING AV LANDBASERT LAKSEOPPDRETT PÅ KVALNES - ANDFJORD AS Saksbehandler Arkivsaksnummer Per Gunnar Olsen 17/441 Saksnr. Utvalg Møtedato 114/2017

Detaljer

Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Teknisk avdeling i Overhalla. Saksframlegg

Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Teknisk avdeling i Overhalla. Saksframlegg Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2016/9344-30 Saksbehandler: Kine Marie Bangsund Saksframlegg 1.gangs behandling - Reguleringsplan for Ranemsletta:

Detaljer

Detaljreguleringsplan for Østfoldkorn - utvidelse avd. Sandesund - utlegging til offentlig ettersyn

Detaljreguleringsplan for Østfoldkorn - utvidelse avd. Sandesund - utlegging til offentlig ettersyn MULTICONSULT NORGE AS AVD FREDRIKSTAD Postboks 1424 1602 FREDRIKSTAD Melding om administrativt vedtak. Att: Kjersti Lie Deres ref.: Vår ref.: Dato: 17/07011-34 10.07.2018 Detaljreguleringsplan for Østfoldkorn

Detaljer

Grunneier/utbygger: Tor Arne Larsen, Nes terasse 7, 1394 Nesbru og John Ludvik Larsen, Reistadlia 24, 1394 Nesbru.

Grunneier/utbygger: Tor Arne Larsen, Nes terasse 7, 1394 Nesbru og John Ludvik Larsen, Reistadlia 24, 1394 Nesbru. REGULERINGSPLAN FOR ARNKVÆRN NEDRE OMRÅDEREGULERING PLANBESKRIVELSE 1 Bakgrunn 1.1 Hensikten med planen Tilrettelegge for næringsbebyggelse. 1.2 Forslagstiller, plankonsulent Grunneier/utbygger: Tor Arne

Detaljer

Forslag til planprogram for. Reguleringsendring Kattamyre Plannr _01 Eigersund kommune. Forslag til planprogram for

Forslag til planprogram for. Reguleringsendring Kattamyre Plannr _01 Eigersund kommune. Forslag til planprogram for for Reguleringsendring Kattamyre Plannr 19880006_01 Eigersund kommune for reguleringsendring Kattamyre Datert: 05.05.2014 Revidert: 12.08.14 Fastsatt: RD.014/14 dato: 04.09.2014 Side 1 1 BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

NI BOLIGTOMTER I TILKNYTNING TIL GRÅÅSEN FORSLAG TIL PLANPROGRAM

NI BOLIGTOMTER I TILKNYTNING TIL GRÅÅSEN FORSLAG TIL PLANPROGRAM NI BOLIGTOMTER I TILKNYTNING TIL GRÅÅSEN FORSLAG TIL PLANPROGRAM Detaljreguleringsplan for NI BOLIGTOMTER I TILKNYTNING TIL GRÅÅSEN 27. november 2014 1 FORORD Bygghuset AS er på vegne av grunneier av eiendommen

Detaljer

Varsel om oppstart av arbeid med endring av detaljreguleringsplan Del av Bjerke industriområde Sørum kommune Gnr./bnr. 89/30, m. fl.

Varsel om oppstart av arbeid med endring av detaljreguleringsplan Del av Bjerke industriområde Sørum kommune Gnr./bnr. 89/30, m. fl. Sørum kommune postmottak@sorum.kommune.no ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 3. august 2012 SIDE 1/6 REF jola OPPDRAGSNR

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN FOR ALFHEIM KU-VURDERING. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as

DETALJREGULERINGSPLAN FOR ALFHEIM KU-VURDERING. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as DETALJREGULERINGSPLAN FOR ALFHEIM 2016 KU-VURDERING Åsmund Rajala Strømnes 21.11.2016 Navn på plan/tiltak: Detaljreguleringsplan for Alfheim Kommune: Vefsn kommune Stedsnavn: Mosjøen Oppstartsmøte: Avholdt

Detaljer

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 16/8434 /33312/19-PLNID Kristoffer Helgesen Grud Telefon:

Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 16/8434 /33312/19-PLNID Kristoffer Helgesen Grud Telefon: Saksfremlegg Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 16/8434 /33312/19-PLNID Kristoffer Helgesen Grud 04.06.2019 0000 Telefon: 901 29 364 Saken skal behandles i følgende utvalg: FSK PLAN 1874 - DETALJREGULERING

Detaljer

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 1 Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 Lars Syrstad, Rambøll Norge AS PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges 1 PLANBESKRIVELSE 3 Alle planer skal

Detaljer

MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388

MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388 ORIENTERING OM OPPSTART AV REGULERINGSPLAN FOR MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388 GAUS AS 18. april 2016 REGULERINGSPLAN FOR MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 OPPSTART Side 2 av 11 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Detaljregulering for utvidelse av industriområde gnr.8, bnr.36, Aker, Egersund Plannr _04 Eigersund kommune

Detaljregulering for utvidelse av industriområde gnr.8, bnr.36, Aker, Egersund Plannr _04 Eigersund kommune for Detaljregulering for utvidelse av industriområde gnr.8, bnr.36, Aker, Egersund Plannr 19910007_04 Eigersund kommune for reguleringsendring Aker Egersund Datert: 25.11..2014 Revidert Fastsatt: Side

Detaljer

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

NYE BRØNNØYSUNDREGISTRENE INFORMASJONSMØTE Foto: News on Request AS, Illustrasjon Ratio arkitekter AS.

NYE BRØNNØYSUNDREGISTRENE INFORMASJONSMØTE Foto: News on Request AS, Illustrasjon Ratio arkitekter AS. NYE BRØNNØYSUNDREGISTRENE INFORMASJONSMØTE 18.11.14 Foto: News on Request AS, Illustrasjon Ratio arkitekter AS. HVORFOR REGULERINGSPLAN? Reguleringsplan Planbeskrivelse / saksfremlegg Plankart Bestemmelser,

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING LURØY KOMMUNE Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/163 Klageadgang: Nei REGULERINGSPLAN FOR ALDERSUND NÆRINGSOMRÅDE BEHANDLING TIL OFFENTLIG ETTERSYN Saksbehandler: Vaidotas Suveizdis Arkiv:

Detaljer

Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget Kommunestyret

Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget Kommunestyret Saksdokument Saksmappenr: 2013/5979 Saksbehandler: Hans Martin Nygaard Arkivkode: L12/47/295 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget 30.03.2016 Kommunestyret 21.04.2016 DETALJERT REGULERINGSPLAN

Detaljer

DETALJREGULERING AV MASSEDEPONI BJØRKA, DEL AV GNR. 112, BNR. 1 OG GNR. 113, BNR. 1 FASTSETTING AV PLANPROGRAM

DETALJREGULERING AV MASSEDEPONI BJØRKA, DEL AV GNR. 112, BNR. 1 OG GNR. 113, BNR. 1 FASTSETTING AV PLANPROGRAM Saksframlegg DETALJREGULERING AV MASSEDEPONI BJØRKA, DEL AV GNR. 112, BNR. 1 OG GNR. 113, BNR. 1 FASTSETTING AV PLANPROGRAM Arkivsaksnr.: 10/4931-19 (147170/11) Saksbehandler: Ingunn Midtgård Høyvik :::

Detaljer

Detaljreguleringsplan Bergneset kai- og industriområde

Detaljreguleringsplan Bergneset kai- og industriområde Detaljreguleringsplan Bergneset kai- og industriområde Formålet med planen er å legge til rette for utbygging av ny havn med lagerarealer og byggetomter i tilknytning til eksisterende havn. Planen vil

Detaljer

Hva er god planlegging?

Hva er god planlegging? Hva er god planlegging? Tim Moseng og Trine-Marie Fjeldstad Leknes, fredag 1. mars Foto: Bjørn Erik Olsen Innhold Kommuneplanlegging tilpasset utfordringene i Nordland Planstrategi og kommuneplan Overordnede

Detaljer

Reguleringsplan for xxxxxxxxx Forslag til planprogram (utkast dd.mm.åååå)

Reguleringsplan for xxxxxxxxx Forslag til planprogram (utkast dd.mm.åååå) Reguleringsplan for xxxxxxxxx Forslag til planprogram (utkast dd.mm.åååå) Bilde eller illustrasjon Foto: Sissel Skjervum Bjerkehagen Forslagsstiller Utarbeidet av Forslag dd.mm.åååå 2 Bakgrunn for planarbeidet...

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL. Hitra kommunestyre

KOMMUNEPLANENS AREALDEL. Hitra kommunestyre KOMMUNEPLANENS AREALDEL Hitra kommunestyre 07.09.2017 Tidslinje Planoppstart i sak 150/14 (02.12.2014) Planprogram for arealplanen fastsatt i KST i sak 17/15 (18.03.2015) Innspillsperiode annonsert 28.04.2015,

Detaljer

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Forslag til planprogram Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Boligfelt Valset, planprogram for detaljregulering 2 Forord On AS Arkitekter og Ingeniører har utarbeidet

Detaljer

Forsalg til. Planprogram for Gamle Øvre Eiker stadion Øvre Eiker kommune

Forsalg til. Planprogram for Gamle Øvre Eiker stadion Øvre Eiker kommune Forsalg til Planprogram for Gamle Øvre Eiker stadion Øvre Eiker kommune 29.11.18 2 Forord Kommunestyret i Øvre Eiker har bestemt at det skal igangsettes planarbeid for gamle Øvre Eiker stadion med den

Detaljer

BESTEMMELSER FOR KOMMUNEDELPLAN FOR LEINES - PLANID: 30076

BESTEMMELSER FOR KOMMUNEDELPLAN FOR LEINES - PLANID: 30076 BESTEMMELSER FOR KOMMUNEDELPLAN FOR LEINES - PLANID: 30076 1 Generelle Bestemmelser: 1.1 Kommunedelplanen omfatter gnr 49 og 50 og samtlige bruk under disse. 1.2 Bestemmelsene kommer i tillegg til det

Detaljer

Saksbehandler: Gaute Thorsnes Arkiv: PLAID 372 Arkivsaksnr.: 15/ Dato:

Saksbehandler: Gaute Thorsnes Arkiv: PLAID 372 Arkivsaksnr.: 15/ Dato: DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gaute Thorsnes Arkiv: PLAID 372 Arkivsaksnr.: 15/8494-7 Dato: 15.02.16 13/602 MFL. - HOLMEN - OMRÅDEREGULERING MED KONSEKVENSUTREDNING - OFFENTLIG ETTERSYN AV

Detaljer

Forslag til detaljreguleringsplan for næringsområde BØ33 Måkeveien 31 på Børøya sør - utlegging til offentlig ettersyn

Forslag til detaljreguleringsplan for næringsområde BØ33 Måkeveien 31 på Børøya sør - utlegging til offentlig ettersyn Hadsel Kommune Planavdeling Arkivsak-dok. Saksbehandler 16/00017-3 Hans Christian Haakonsen Saksgang Formannskapet Møtedato 27.04.2017 Forslag til detaljreguleringsplan for næringsområde BØ33 Måkeveien

Detaljer

Regional planstrategi - innhold og prosess

Regional planstrategi - innhold og prosess Regional planstrategi - innhold og prosess Møte med statlige organer, organisasjoner og institusjoner 1. september 2011 Bakgrunn: Regional planstrategi - Ny pbl av 2009 - plikt til å utarbeide RP - En

Detaljer

NOTAT Vurdering etter forskrift om konsekvensutredninger

NOTAT Vurdering etter forskrift om konsekvensutredninger Oppdragsnavn: Områderegulering Vikane ved Hjeltefjorden Oppdragsnummer: 619150 01 Utarbeidet av: Katrine Bjørset Falch Dato: 21.01.2019 Tilgjengelighet: Åpen Vurdering etter forskrift om konsekvensutredninger

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 83/ Kommunestyret 89/ Planid Reguleringsplan Pulden - 2.

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 83/ Kommunestyret 89/ Planid Reguleringsplan Pulden - 2. Side 1 av 6 sider Meråker kommune Arkiv: 2017006 Arkivsaksnr: 2017/424-16 Saksbehandler: Bjørn Gunnarsson Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 83/17 21.09.2017 Kommunestyret 89/17 25.09.2017

Detaljer

Tilleggsinnkalling for Kommunestyret. Saksliste

Tilleggsinnkalling for Kommunestyret. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 04.11.2014 Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: 18:00 Tilleggsinnkalling for Kommunestyret Forfall meldes til telefon 69681600. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

Sjekkliste planbeskrivelse for smartkommunene

Sjekkliste planbeskrivelse for smartkommunene Sjekkliste planbeskrivelse for smartkommunene Tema som er spesielle krav for den enkelte kommune er angitt med kursiv. Tema som skal tas med/ikke tas med avklares i oppstartsmøte. 1 Sammendrag 2 Bakgrunn

Detaljer

PLANPROGRAM INFLUENSOMRÅDE KU - FRILUFTSLIV NOTAT INNHOLD

PLANPROGRAM INFLUENSOMRÅDE KU - FRILUFTSLIV NOTAT INNHOLD Oppdragsgiver: Oppdrag: 612868-01 Andøy Industripark Kvalnes Dato: 28.01.2018 Skrevet av: Dagmar Kristiansen Kvalitetskontroll: Hanne Skeltved KU - FRILUFTSLIV INNHOLD Planprogram... 1 Influensområde...

Detaljer

Varsel om oppstart av detaljregulering for Svartmoegga grustak, i Rendalen kommune

Varsel om oppstart av detaljregulering for Svartmoegga grustak, i Rendalen kommune Navn: Dato 08.05.2012 Varsel om oppstart av detaljregulering for Svartmoegga grustak, i Rendalen kommune I henhold til plan- og bygningsloven 12-8, varsles det om igangsetting av arbeid med detaljregulering

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 Dok.nr: 3 Arkiv: FA-L12 Saksbehandler: Jan-Harry Johansen Dato: 14.03.2014 GRAFITT I JENNESTAD UTTAKSOMRÅDE - UTLEGGING AV PLANPROGRAM Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

HANSNES NÆRINGS - OG INDUSTRIOMRÅDE PLANPROGRAM

HANSNES NÆRINGS - OG INDUSTRIOMRÅDE PLANPROGRAM Beregnet til Karlsøy kommune Dokument type Planprogram Dato Juni 2016 HANSNES NÆRINGS - OG INDUSTRIOMRÅDE PLANPROGRAM HANSNES NÆRINGS - OG INDUSTRIOMRÅDE PLANPROGRAM Revisjon - Dato 07.06.16 Utført av

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 42/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 42/ Side 1 av 5 sider Meråker kommune Arkiv: 2016001 Arkivsaksnr: 2016/98-7 Saksbehandler: Bjørn Gunnarsson Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 42/16 02.06.2016 Planid 2016001 Reguleringsplan

Detaljer

INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET

INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET 1 INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET 5. KONSEKVENSER SOM SKAL BELYSES 6. RISIKO OG SÅRBARHET Vedlegg: Oversiktskart

Detaljer

DETALJ- REGULERINGSPLAN FOR GNR 9 BNR 1 FNR 269 OG 313, SAMISK HELSEPARK PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART

DETALJ- REGULERINGSPLAN FOR GNR 9 BNR 1 FNR 269 OG 313, SAMISK HELSEPARK PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART 2015 DETALJ- REGULERINGSPLAN FOR GNR 9 BNR 1 FNR 269 OG 313, SAMISK HELSEPARK PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART Åsmund Rajala Strømnes 05.06.2015 Navn på plan: Detaljregulering for Gnr 9 bnr 1 fnr 269

Detaljer