8. trinn 9. trinn 10. trinn. Undersøkelser med mer vekt på forskningsdesign og holdbarhet.

Transkript

1 Lokal læreplan i naturfag ved Ortun skole Den lokale læreplanen er organisert i to deler. Først kommer en overordnet plan der alle kompetansemålene er konkretisert med delmål og plassert inn på de trinnene de er lagt til. Deretter følger en periodisert plan for hvert av de tre årene. Til hvert år hører det et sett med vurderingskjema som inneholder en detaljert oversikt over hvordan ulike delkompetanser og prestasjoner blir vurdert etter karakterskalaen. Overordnet plan med delmål på de ulike trinn. Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte (Na 1) Planlegger og gjennomfører undersøkelser med enkle hypoteser Undersøkelser med mer vekt på forskningsdesign og holdbarhet. Gjennomfører undersøkelser som skal publiseres som artikkel, digital historie, powerpoint presentasjon eller muntlig mulitimediapresentasjon. Elevene skal ha kompetanse til å kunne velge hensiktsmessig. skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk av digitale hjelpemidler (Na 2) Rapportskriving i word eller powerpoint, med diagram fra excel. Levering på ITL. Muntlig presentasjon. Rapportskriving i word eller powerpoint, med diagram fra excel. Levering på ITL. Muntlig presentasjon. Rapportskriving i word eller powerpoint, med diagram fra excel. Levering på ITL. Muntlig presentasjon. forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen (Na 3) Fokus på sammenhengen mellom årsak og virkning. Arbeid med vitenskapelig metode. Tverrfaglig fokus på kildekritikk og hvordan argumentering og uenighet kan bidra til fremskritt innen forskning. Kompetansemålet i fokus gjennom hele året! demonstrere verne- og sikkerhetsutstyr og følge grunnleggende sikkerhetsrutiner i naturfagundervisningen (Na 4) Innføring av labrutiner og gjennomgang av sikkerhet. Ivaretas der det er naturlig! Ivaretas der det er naturlig!

2 Mangfold i naturen Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding (Na 5) Lage preparater av dyre- og planteceller. Studere celler og i mikroskop (eks. gjær-, løk-, blodceller). Fotosyntesen som grunnlag for liv og vekst på jorden. Repetisjon gjøre greie for celledeling samt genetisk variasjon og arv (Na 6) Gjøre rede for vanlig celledeling og kjønnscelledeling. Gjøre rede for arv og kjønnsbunden arv. Arvestoff. forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien og grunnlaget for denne teorien (Na 7) Darwin, tilpasning til miljø forklare hovedtrekk i teorier for hvordan jorda endrer seg og har endret seg opp gjennom tidene og grunnlaget for disse teoriene (Na 8) gjøre greie for hvilke biotiske og abiotiske faktorer som inngår i et økosystem og forklare sammenhengen mellom faktorene (Na 9) Innføring i økologi, skogen som økosystem. Vann og fjell som ulike økosystem observere og gi eksempler på hvordan menneskelige aktiviteter har påvirket et naturområde, identifisere ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner (Na 10) Arbeide med aktuelle interessekonflikter. gi eksempler på hvordan samer utnytter ressurser i naturen (Na 11) Reindrift, fangst

3 Kropp og helse Mål for opplæringen er at eleven skal kunne drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, ulik seksuell orientering, prevensjon, abort og seksuelt overførbare infeksjoner (Na 12) Drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, ulik seksuell orientering, prevensjon, abort og seksuelt overførbare infeksjoner forklare hvordan kroppen beskytter seg mot sykdom (Na 13) Immunforsvaret, beskrive hvordan man kan forebygge og behandle infeksjonssykdommer (Na 14) vaksiner og antibiotika. beskrive hvordan hormoner er med på å styre ulike prosesser i kroppen (Na 15) Kjønnshormoner. Kjønnsmodning. Pubertet. Menstruasjonssyklus. forklare hvordan nervesystemet og hormonsystemet styrer prosesser i kroppen (Na16 ) Forklare hvordan hjernen kommuniserer med resten av kroppen vha. sentralnervesystemet og det perifere nervesystemet. Kjenne til ulike hormoner, hormonproduserende kjertler og deres plassering og funksjon. beskrive fosterutvikling og hvordan en fødsel foregår (Na 17) Befruktning, fosterutvikling, naturlig fødsel, keisersnitt gjøre greie for hvordan livsstil kan føre til sykdom og skader, og hvordan det kan forebygges (Na 18) Kosthold, mosjon, passiv (stillesitting,/aktiv livsstil), PC-, TV-bruk og lignende Eksempler på skader; hjerte- og karsykdommer, fedme, spiseforstyrrelser (anoreksi, bulimi) gi eksempler på folkemedisin, blant annet den samiske, og samtale om forskjellen på alternativ medisin og skolemedisin (Na 19) Gi eksempler på folkemedisin, blant annet den samiske, og samtale om forskjellen på alternativ medisin og skolemedisin gjøre greie for hvordan bruk av rusmidler kan føre til helseskader og drøfte hvordan

4 den enkelte og samfunnet kan forebygge helseskadene (Na 20) Misbruk av alkohol, tobakk, narkotika, medikamenter Eksempler på helseskader; leverskader, kols, sirkulasjonsproblemer, kreft, skader på nervesystemet. Bevisstgjøring (opplysningsvirksomhet i skole og samfunn) Individuelle valg Verdensrommet Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive universet og ulike teorier for hvordan det har utviklet seg (Na21 ) Verdensrommet, galakser, solsystemet Det store smellet og nyere teorier, religiøse forklaringer gi en oversikt over teknologisk utstyr som brukes i utforskning av verdensrommet (Na 22) Optiske teleskoper, radioteleskoper, kunstige satelitter, romsonder, romskip, romstasjoner, robotteknologi presentere hovedtrekk i romfartens historie og samtale om forskning som kartlegger muligheter for liv på andre planeter (Na 23) Høydepunkter fra romfartens historie Kriterier for liv Oppdagelse av andre solsystemer beskrive planetenes bevegelser over himmelen ved bruk av simuleringer og forklare hvordan sol- og måneformørkelse og årstider oppstår (Na 24) Innsamling og analyse av data og prøver fra andre planeter i vårt solsystem Tellurium, PC-simulering av solsystem Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser ved bruk av periodesystemet (Na 25) Innfører de begrepene som er nødvendig for å forklare Grunnstoff, kjemiske symboler, atomnummer, periodesystemets

5 egenskapene som blir studert. For eksempel faseoverganger, agregattilstand, partikkelmodell osv. oppbygning (grupper, hovedgrupper, perioder, metaller, halv-metaller, ikkemetaller), ulike atommodeller (Bohrs atommodell, elektronskymodellen), elementærpartikler, ioner, ioneforbindelser/salter, molekyler, elektronparbinding, kjemiske reaksjoner, kjemiske formler. gjennomføre forsøk for å klassifisere sure og basiske stoffer (Na 26) Gjør enkle forsøk med syrer (sterke og svake), baser (sterke og svake), ph, indikatorer, nøytralisering. undersøke kjemiske egenskaper til noen vanlige stoffer fra hverdagen (Na 27) Aktuelt forsøk er koking av vann og forsøk med vanlige stoff fra hverdagen, bruk av natron, sitronsyre, rødkål, salmiakk, eddik i syre-base forsøk. planlegge og gjennomføre forsøk med påvisningsreaksjoner, separasjon av stoffer i en blanding og analyse av ukjent stoff (Na 28) gjøre forsøk med og beskrive hydrokarboner, alkoholer og karboksylsyrer og noen vanlige karbohydrater (Na 29) Forbrenning av olje, mekanisk og kjemisk rensing etter oljeutslipp, påvise vann og karbon i sukker forklare hvordan råolje og naturgass er blitt til, og hvordan disse stoffene anvendes (Na 30) Karbonets kretsløp, sedimentering/trykk/temperatur/an aerob prosess/lang tid, fossile brennstoffer, energiproduksjon, produkter forklare resultater fra forsøk med strømkretser ved bruk av begrepene strøm, spenning, resistans, effekt og induksjon (Na 31) Sluttet strømkrets, koplingsskjema, likestrøm, elektromagnetisk induksjon, vekselstrøm, Ohms lov, begrepsforklaringer, målenheter Sluttet strømkrets, koplingsskjema, likestrøm, elektromagnetisk induksjon, vekselstrøm, Ohms lov, begrepsforklaringer, målenheter forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare

6 energikilder (Na 32) Fornybare: vann/vind/bølge/sol/bioenergi, ikke-fornybare: olje/gass/kull/kjerneenergi, generator, transformator (se Na31) Bruk av elab og Lego gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle størrelsene med enkle hjelpemidler og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselerasjon (Na 33) Vei/fart/tid, bruk av legokonstruksjoner for å måle størrelser, målenheter gjøre forsøk og enkle beregninger med arbeid, energi og effekt (Na 34) Definisjon av begreper, målenheter, forsøk/beregning av arbeid, forsøk energioverføring, forsøk som viser sammenheng mellom arbeid, energi og effekt ifm. mat gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker (Na 35) Barneseter, sikkerhetsseler, airbag, sykkelhjelm, div. verneutstyr gjennomføre forsøk med lys, syn og farger, beskrive og forklare resultatene (Na 36) Lysspekteret, lysbrytning, speiling, øyets oppbygning

7 Teknologi og design Mål for opplæringen er at eleven skal kunne ut fra kravspesifikasjoner utvikle produkter som gjør bruk av elektronikk, evaluere designprosessen og vurdere produktenes funksjonalitet og brukervennlighet (Na 37) Lego og teknologi teste og beskrive egenskaper ved materialer som brukes i en produksjonsprosess (Na 38) Plast gjøre rede for elektroniske kommunikasjonssystemer på systemnivå og drøfte samfunnsmessige utfordringer knyttet til bruk av slike (Na 39) Fasttelefon-, mobiltelefon- og datanett, kommunikasjonssatelitter. Hvordan virker de?

8 Arbeidsmetoder i naturfag ved Ortun skole Generelt Generelt jobbes det i tråd med prinsippene i forskerspiren, der elevenes egne problemstillinger brukes som utgangspunkt for øvelse i vitenskapelig metode. Dette både på mikronivå (enkelttimer) og makronivå (tverrfaglige samarbeid og prosjektarbeider). Eksperimenter og forsøk kan gjøres i ulike hensikter: Bli kjent med utstyr. (Ofte instruerende; mikroskop, datalogger/måleutstyr etc) Innføring i et nytt emne. Illustrasjon/demonstrasjon av et fenomen. (høy risiko) Øving i utforming av forsøk. "Fasit" i forhold til hypotesetesting. Modellering. Repetisjon og testing. Differensieringsmiddel. Undervisningen bygges generelt opp etter mønsteret: 1. Gjør og observer det. 2. Les det. 3. Skriv det. 4. Si det. Der den praktiske delen samt observasjoner (sanseinntrykk) underveis bør legges mest vekt på. Trening i og bevisstgjøring av begrepet observasjon er av stor betydning fra første periode på 8. trinn, i forbindelse med "Laboratoriesertifikat" og "Labteknikker". Derfor skal det legges særlig vekt på dette i oppstart med nytt kull. Logg skrives med hvilke observasjoner som gjøres under gjennomføringen. Bruk av måleinstrumenter i videre forløp er å regne som en forlengelse av menneskelige sanser. Trening i observasjon og forsøksplanlegging kan være et mål i seg selv, men budskapet i hvert enkelt forsøk, må rendyrkes for at koblingen til teoristoffet skal bli tydeligst mulig. For enkelttimer skrives det logg i skrivebok. For større undersøkelser/eksperimenter skrives det rapport digitalt. Det skilles her mellom "logg" og "rapport" på følgende måte. Logg - kortere notater fra enkelttimer, der en kort forsøksbeskrivelse, hypotese, observasjoner og konklusjon noteres. Rapport - lengre arbeid der eksperimentets problemstilling går tydelig frem. Hypotese(r) formuleres, og testmetode forklares trinnvis. Resultater presenteres ved bruk av digitale verktøy. Konklusjon med utgangspunkt i problemstilling, resultater og eventuelle feilkilder. Rapporten kan være skriftlig eller som photostory/film. Publiseres på ITL, GoogleSites, Youtube eller lignende. Det tilstrebes å bruke utforskende metoder og problembasert læring. "Detektivoppgaver" fra læreboken egner seg bra for å øve opp systematikk i planlegging, og identifisering av parametre i forsøk. Ellers kan konseptene Nysgjerrigper og Earth Learning Idea fungere bra som utgangspunkt for utforsking og PBL. Boken "Kule eksperimenter" har en del mindre forsøk som egner seg godt for enkeltøkter.

9 Hypotetisk-deduktiv metode Illustrasjonen under viser hvordan undervisning med utgangspunkt i elevenes erfaringer, danner utgangspunkt for hvordan man kan gå frem i arbeid med forsøk. Med erfaringer menes det også gitte lekser i forkant av en undervisningsøkt. Hypotetisk-deduktiv metode tar utgangspunkt i forestillinger som eleven bringer med seg til læringsopplegget. Gjennom en hypotese eller kognitiv bro, kobles den nye kunnskapen til det elevene kan fra før, og det skjer en assimilering til elevens kognitive strukturer når hypotesen blir bekreftet. Hvis hypotesen ikke blir bekreftet opplever elevene en kognitiv ubalanse og må foreta en akkomodasjon i sine kognitive strukturer for å gjenopprette kognitiv likevekt. De lager så en ny hypotese som testes mot de nye kognitive strukturene. Slik fortsetter prosessen til den nye kunnskapen kan assimileres i elevenes kognitive strukturer. 1 1 Thomassen, Kjell 2008: "Fagdidaktikk naturfag"

10 Teknologisk undervisningsmetode Metoden tar utgangspunkt i et problem som elevene skal løse. De skal anvende teori på praktiske og målrettede oppgaver og vil få opplevelsen av at teorien kan brukes til noe. Det kan være et større problemområde som løses best ved prosjektarbeid eller mindre oppgaver som kan løses på en time eller to. Begge ovenstående metoder har en ulempe ved at de kan være svært tidkrevende, samt at en del elever har lite erfaringsgrunnlag for hypotesedannelser, og i forhold til å legge en strategi. I slike tilfeller kan en bruke induktiv metode på innledende tema for å gi elevene tilstrekkelig med opplevelser og erfaringer slik at de etter hvert kan fremsette hypoteser. 2 Modellering av fenomener blant annet under lenken: Earth Learning Idea. Her finnes undervisningsopplegg i hovedsakelig geologiske emner. 2 Thomassen, Kjell 2008: "Fagdidaktikk naturfag"

11 Standard gjennomføringer ved Ortun skole. 8. trinn Periode 1 Laboratoriesertifikat. Labteknikker. Periode 1-2 Se på løkceller og blodceller med digitale mikroskop. Ta bilder/film og skrive (overgang) rapport. Eventuelt lage photostory eller film. Lage utstilling om emnet. Periode 3 (Artikkel om verdensrommet i samarbeid med norsk?) Bygge kastemaskin Periode 4 Artikkel om økosystemet i samarbeid med norsk. Karbonsyklus. Kartlegge Ortuvannet og området rundt. Besøk på akvariet. 9. trinn Periode 1 Periode 2 Periode 2-3 Periode trinn Periode 1 Periode 1-2 Periode 3 Periode 4 LEGO Mindstorm. FLL Forskerspiren. Større rapportarbeid. Velg egen problemstilling. Dissekere kuøye. Loddesertifikat. Lage stødighetsspill, kjøleskapsvarsler eller lignende. Plastforming. Design og bygg en liten bil 3. Bygge vannrakett. Artikkel om evolusjon i samarbeid med norsk. Besøk på Bergen Museum (Naturhistorisk) Gjennomføre forsøk med hydrokarboner, alkohol og karboksylsyrer. Og detektivoppgaver i sammenheng med dette. Hvor skal vi lete etter olje? Lage modell av en oljefelle. Destillasjonsprosessen. BKK "Kraft og spenning" på VilVite Bygg elab Hyperkoblingene er å regne for forslag til ressurs. Grunnet periodisering og begrensninger i utstyrsmengde kan det være nødvendig å holde tilpasset tidsplan for noen av klassene. 3 Teknologi- & designboka

12 Årsplan naturfag 8. trinn Når Periode 1 Kompetansemål Planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte. (Na 1) Gå til vurderingsskjema Skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk av digitale hjelpemidler. (Na 2) Gå til vurderingsskjema Forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen. (Na 3) Gå til vurderingsskjema Demonstrere verne- og sikkerhetsutstyr og følge grunnleggende sikkerhetsrutiner i naturfagundervisningen. (Na 4) Gå til vurderingsskjema Undersøke kjemiske egenskaper til noen vanlige stoffer fra hverdagen (Na 27) Gå til vurderingsskjema Planlegge og gjennomføre forsøk med påvisningsreaksjoner, separasjon av stoffer i en blanding og analyse av ukjent stoff (Na 28) Gå til vurderingsskjema Beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding (Na 5) Gå til vurderingsskjema Planlegger undersøkelser/forsøk og feltarbeid, lager hypoteser og gjennomfører Årsak og virkning Vitenskapelig metode Rapportskriving og levering på ITL og/eller PowerPoint. Innføring av labrutiner og gjennomgang av sikkerhet. Lage preparater av dyre- og planteceller. Studere celler og i mikroskop (eks. gjær-, løk-, blodceller). Fotosyntesen som grunnlag for liv og vekst på jorden. Vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser ved bruk av periodesystemet (Na 25) Gå til vurderingsskjema Periode 2 Undersøke kjemiske egenskaper til noen vanlige stoffer fra hverdagen (Na 27) Gå til vurderingsskjema Gjennomføre forsøk for å klassifisere sure og basiske stoffer (Na 26) Gå til vurderingsskjema Gjør enkle forsøk. Innfører de begrepene som er nødvendig for å forklare egenskapene som blir studert. For eksempel faseoverganger, agregattilstand, partikkelmodell osv. Syrer (sterke og svake), baser (sterke og svake), ph, indikatorer, nøytralisering. Beskrive universet og ulike teorier for hvordan det har utviklet seg. (Na 21) Gå til vurderingsskjema Periode 3 Gi en oversikt over teknologisk utstyr som brukes i utforskning av verdensrommet. (Na 22) Gå til vurderingsskjema Presentere hovedtrekk i romfartens historie og samtale om forskning som kartlegger muligheter for liv på andre planeter. (Na 23) Gå til vurderingsskjema Beskrive planetenes bevegelser over himmelen ved bruk av simuleringer og forklare hvordan sol- og måneformørkelse og årstider oppstår. (Na 24) Gå til vurderingsskjema Verdensrommet, galakser, solsystemet Det store smellet og nyere teorier, religiøse forklaringer Optiske teleskoper, radioteleskoper, kunstige satelitter, romsonder, romskip, romstasjoner, robotteknologi Høydepunkter fra romfartens historie Kriterier for liv Oppdagelse av andre solsystemer Innsamling og analyse av data og prøver fra andre planeter i vårt solsystem Tellurium, PC-simulering av solsystem

13 Periode 4 Forklare hovedtrekk i teorier for hvordan jorda endrer seg og har endret seg opp gjennom tidene og grunnlaget for disse teoriene (Na 8) Gå til vurderingsskjema Gjøre greie for hvilke biotiske og abiotiske faktorer som inngår i et økosystem og forklare sammenhengen mellom faktorene. (Na 9) Gå til vurderingsskjema Observere og gi eksempler på hvordan menneskelige aktiviteter har påvirket et naturområde, identifisere ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner. (Na 10) Gå til vurderingsskjema Gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle størrelsene med enkle hjelpemidler og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselerasjon. (Na 33) Gå til vurderingsskjema Ut fra kravspesifikasjoner utvikle produkter som gjør bruk av elektronikk, evaluere designprosessen og vurdere produktenes funksjonalitet og brukervennlighet (Na 37) Gå til vurderingsskjema tverrfaglig med samfunnsfag om jordens historie, og indre og ytre krefter. Økologi Skogen som økosystem. Tverfaglig med matematikk om veg, fart, tid. Bruk av legobiler.

14 (Na 1) - planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte (Na 2) - skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk av digitale hjelpemidler (Na 3) - forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen Kan bruke begrepet observasjon om en måling eller en hendelse Kan bruke begrepet hypotese om påstand eller gjetning Kan gjennomføre en forsøksbeskrivelse for å teste en hypotese Kan vise frem et måleresultat Kan bruke tall i en presentasjon Kan formulere en hypotese Kan finne en fremgangsmåte for å teste en hypotese. Kan bruke begrepet variabel om det som kan påvirke testresultater Kan bruke begrepet usikkerhet/feilkilde i forhold til måling Kan finne feilkilder ved en test Kan presentere måleresultater i en tabell eller at diagram Kan bruke riktige størrelser og enheter i en presentasjon Kan formulere en hypotese med begrunnelse for denne Kan finne en fremgangsmåte for å teste en hypotese, og beskrive denne nøyaktig. Kan identifisere variabler for en test av hypotese Kan finne feilkilder ved en test, og begrunne hvordan de kan påvirke resultatet. Kan presentere måleresultater på flere ulike måter Kan bruke riktige størrelser og enheter i en presentasjon, og begrunne viktigheten av dette. Kan finne flere alternative fremgangsmåter for å teste en hypotese. Kan identifisere variabler for en test av hypotese og finne måter å kontrollere disse på. Kan finne metoder for å redusere usikkerhet ved målinger. (for eksempel gjennomsnitt) Kan presentere måleresultater på flere ulike måter og begrunne valg av presentasjonsform. Kan forklare hvorfor en hypotese aldri kan bevises Kan forklare hvordan en hypotese kan styrkes gjennom testing Kan finne flere alternative fremgangsmåter for å teste en hypotese, og begrunne valg av foretrukket måte. Kan beskrive hovedtrinnene i den naturvitenskapelige arbeidsmåten. 1. Observasjon og måling. 2. Spørsmålsformulering. 3. Hypoteseformulering. 4. Planlegging og gjennomføring av testing. 5. Resultatets konsekvens for hypotesen. 6. Flere tester og forsøk. Kan forklare viktigheten av nøyaktige beskrivelser av hypoteser, tester og resultater. Kan forklare viktigheten av publisering av hypoteser, tester og resultater (Na 4) - demonstrere verne- og sikkerhetsutstyr og følge grunnleggende sikkerhetsrutiner i naturfagundervisningen

15 Kan faresymbolene for farlige stoffer..

16 (Na 28) - planlegge og gjennomføre forsøk med påvisningsreaksjoner, separasjon av stoffer i en blanding og analyse av ukjent stoff Kan navnet på noen komponenter som benyttes på laboratoriet. 20 (Gassbrenner, begerglass) Kan tenne på en gassbrenner og justere lufttilførsel Øvelse 3, s.32 Kan forklare begrepet "blanding". 24 Kan navnet på de mest brukte komponenter som benyttes på 20 laboratoriet. (Gassbrenner, trådnett, begerglass, reagensglass, treklype, trakt) Kan teknikk for filtrering. 21, Kan teknikk for oppvarming med gassbrenner (koking). 21 Kan forklare begrepet "analyse". 22 Kan forklare begrepet "hypotese" Kan forklare begrepet "observasjon" Kan forklare begrepet "konklusjon" Kan sammenhengen mellom 1 ml og 1 cm 3 21 Kan navnet på de fleste komponenter som benyttes på 20 laboratoriet. Kan teknikk for oppvarming i vannbad for å unngå støtkoking. 21 Kan teknikk for oppsamling av gass. 21 Kan forklare hva som skjer i oppsamlingsprosessen av gass. 21 Kan skrive en rapport med en hypotese, observasjoner og en konklusjon. Kan utføre en analyse av matvarer for å finne stivelse, ved å bruke jodløsning. Kan forklare begrepet "mekanisk blanding" Kan gi eksempel på en mekanisk blanding Kan skille en mekanisk blanding ved filtrering. 21, Øvelse 4, s.32 Kan teknikk for kromatografi. 25 Øvelse 6, s.33 Kan forklare begrepet "løsning" Kan gi eksempel på en løsning Kan teknikk for destillasjon Kan forklare hva som skjer i destillasjonsprosessen Kan skille en løsning ved destillasjon. Øvelse 5, s.33 Kan forklare begrepet "inndamping". 25 Kan forklare begrepet "kokepunkt" som temperaturen der væske går over til gass. Kan gi noen eksempler på hvordan filtrering og destillasjon kommer til nytte for samfunnet, gjennom avsalting av sjøvann. Side i Eureka 8 kapittel 1

17 (Na 5) - beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding Kan fortelle i korte trekk hva som er særegent hos en dyrecelle Kan fortelle i korte trekk hva som er særegent hos en plantecelle Kan fortelle hva som dannes under fotosyntesen Kan fortelle hva som dannes under celleånding Kan forklare hvordan en celle er bygget opp med membran og cellekjerne. Kan forklare med ord hva fotosyntesen er Kan forklare med ord hva celleånding er Kan forklare forskjellen på en dyrecelle og en plantecelle Kan forklare hvordan en celle er bygget opp med de viktigste organeller Kan forklare fotosyntese med ord og sette opp reaksjonsligningen Kan forklare celleånding med ord og sette opp reaksjonsligningen Praktisk kompetanse: Kan lage et preparat av celler, og vise frem ved å bruke mikroskop Timer Kan forklare hvordan en celle er bygget opp med alle organeller og hvilken funksjon noen av disse har Kan forklare hva anaerob og aerob forbrenning og forskjellen på 78 disse. Kan forklare formlene for de ulike delene i reaksjonsligningene for fotosyntese og celleånding. Viten.no Druesukker, C 6 H 12 O 6 Vann, H 2 O Karbondioksid, CO 2 Energi, sollys/varme Kan forklare sammenhengen mellom fotosyntese og celleånding Kan forklare hvordan dyre- og planteceller kan ha oppstått. ITL Kan forklare hvilke funksjoner celleorganellene har Cellevegg Cellemembran Viten.no Cellevæske Grønnkorn, klorofyll Saftrom Mitokondrier Kjerne, DNA

18 (Na 25) - vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser ved bruk av periodesystemet Kan de tre tilstandene, fast stoff, væske og gass Vet at stoffer kan gå fra en tilstand til en annen. 92 Vet at atomer er de minste "byggesteinene" Kan forklare forskjellen på fast stoff, væske og gass, med begreper som flytende, damp, gass og lignende. Kan forklare overgangen mellom tilstandene. 92 Kan gi eksempel på stoffer i ulike tilstander Kan forklare uttrykket "sublimere". 93 Kan gi et eksempel på stoffer som sublimerer. 93 Kan forklare at et atom er "byggesteiner", som alle stoffer er bygget opp av. Kan forklare at et molekyl består av flere sammensatte atomer Kan forklare at et grunnstoff består av kun èn type atomer Kan forklare forskjellen på fast stoff, væske og gass, med begreper som form og volum. Kan forklare forskjellen på fast stoff, væske og gass, med partiklenes plassering og bevegelse. Kan forklare overgangen mellom tilstandene med 92 begrepene; smelte, fordampe, kondensere og størkne. Kan forklare begrepet "diffusjon" Kan forklare begrepet "osmose" Kan forklare forskjellen på smelting og oppløsning. 95 Kan forklare hva massetetthet er Kan forklare og tegne hvordan et atom er bygget opp med protoner, nøytroner og elektroner. Kan forklare at en kjemisk forbindelse består av flere ulike atomer er. Kan forklare at et ion er et elektrisk ladd atom Kan forklare det periodiske system som en oversikt over grunnstoffene. Kan forklare forskjellen på fast stoff, væske og gass, med partikkelmodellen. Kan forklare overgangen mellom tilstandene med partikkelmodellen. Kan regne ut massetetthet når masse og volum er oppgitt Kan forklare ulike grunnstoffers egenskaper (vekt og atomnummer) ut fra grunnstoffenes periodesystem. Kan skrive og uttale systematiske navn på kjemiske forbindelser Kan forklare og tegne hvordan et atom er bygget opp med protoner, nøytroner og elektroner med utgangspunkt i atomnummer. Kan forklare atomers kretsløp som byggesteiner i forskjellige molekyler

19 (Na 26) - gjennomføre forsøk for å klassifisere sure og basiske stoffer Kan forklare at en indikator viser om en løsning er syre eller base. Vet at en syre smaker surt Vet at en base smaker bittert Kan faresymbolet for etsende stoff. Kan gi eksempler på indikatorer Kan forklare at ph-skalaen viser hvor sure eller basiske syrer og baser er. Vet at en sur løsning har ph lavere enn Vet at en basisk løsning har ph høyere enn Vet at en nøytral løsning har ph Kan avgjøre om en løsning med en gitt ph er sur, nøytral eller basisk. Kan forklare flere egenskaper til syrer Kan gi eksempler på bruk av syrer i hverdagen Kan forklare flere egenskaper til baser Kan gi eksempler på bruk av baser i hverdagen Kan forklare hvordan en syre og en base nøytraliserer hverandre. Kan forklare at konsentrasjonen avgjør om en syre eller 134 base er etsende. Kan regelen SIV om blanding av syre og vann. 134 Kan forklare hva som kalles sur nedbør Kan forklare hvorfor kalk kan brukes til å nøytralisere surt vann i en innsjø.

20 (Na 21) - beskrive universet og ulike teorier for hvordan det har utviklet seg (Na 24) - beskrive planetenes bevegelser over himmelen ved bruk av simuleringer og forklare hvordan sol- og måneformørkelse og årstider oppstår Kan fortelle at universet er bygd opp av stjerner og galakser. Kan navngi noen planeter i vårt solsystem. Kan navngi alle planetene i vårt solsystem. Kan fortelle hvordan planetene beveger seg rundt solen. Kan fortelle om noen forskjellige typer galakser Kan fortelle om noen forskjellige typer stjerner. Kan fortelle noe om en stjernes utvikling fra gass og støv til svarte hull/hvite dverger Kan fortelle om stjerners utvikling fra gass og støv til svarte hull/hvite dverger. Kan fortelle om størrelser og avstander i universet. Kan gi en kort forklaring på hvordan solen vår er bygd opp. Kan gjøre greie for ulike tanker om universets fremtid. s. 192 Kan kort gjøre greie for hva som skjedde i Big Bang. Kan fortelle om de fire typene galakser og størrelsen på galaksene. Kan gi en beskrivelse av vårt eget solsystem med planetnavn og plassering. Kan fortelle om de fire hovedtypene av stjerner. Kan fortelle hva et lysår er. Kan til en viss grad forklare hvorfor vi har årstider ved hjelp av illustrasjoner. Kan til en viss grad forklare hvordan sol-og måneformørkelser oppstår ved hjelp av illustrasjoner. Kan fortelle om hvordan solen bruker hydrogen som drivstoff. Kan forklare hvorfor vi får måne- og solformørkelser ved hjelp av tegninger og tekst. s Kan fortelle om teorier som støtter tanken om Big Bang. s Kan forklare hvordan jordaksen er med å påvirker årstidene. s Kan med eller uten digitale hjelpemiddel simulere solsystemet vårt med planeter og solen, og forklare hvordan planetene beveger seg i forhold til solen. Kan grunngi hvorfor kosmisk bakgrunnstråling støtter teorien om Big Bang

21 (Na 22) - gi en oversikt over teknologisk utstyr som brukes i utforskning av verdensrommet (Na 23) - presentere hovedtrekk i romfartens historie og samtale om forskning som kartlegger muligheter for liv på andre planeter Kan nevne noen hjelpemidler vi har for å utforske verdensrommet. Kan navngi flere instrumenter som blir brukt i utforskingen av verdensrommet og forklare bruken av minst ett av dem. Kan nevne noen viktige hendelser i romfartens historie. Kan navngi og forklare bruken av noen ulike instrumenter som blir brukt i utforskingen av verdensrommet. Kan si noe om hvilke instrumenter som blir brukt for å lete etter liv i verdensrommet. Kan fortelle om noen av de viktigste hendelsene i romfartens s. 209 historie Kan fortelle kort om historien bak teleskopet, forklare hvordan vi bruker ulike instrumenter i utforskingen av verdensrommet, inkludert spektroskop og romteleskop. Kan forklare hvorfor vi har utviklet instrumenter for å utforske verdensrommet, og hvilken nytte vi har av denne forskningen i hverdagen. Kan fortelle om de viktigste hendelsene i romfartens historie. s.209 Kan fortelle kort om historien bak teleskopet, forklare hvordan vi bruker ulike instrumenter i utforskingen av verdensrommet, inkludert spektroskop og romteleskop. Kan forklare hvorfor det var viktig for land å være tidlig ute i forhold til romteknologi. Kan trekke slutninger i forhold til liv på andre planeter med utgangspunkt i kunnskaper vi har om størrelsen på universet og hva som skal til for å lage liv.

22 (Na 8) - forklare hovedtrekk i teorier for hvordan jorda endrer seg og har endret seg opp gjennom tidene og grunnlaget for disse teoriene Kan dele inn jorden i kjerne, mantel og jordskorpe Kan dele inn jordskorpen i kontinentalskorpe og havskorpe Kan med utgangspunkt i verdenskart fortelle om tegn som 220, 224 tyder på at jordskorpen beveger seg. Kan dele inn jordskorpen i kontinentalskorpe og havskorpe og fortelle om forskjellen på disse. Kan forklare "platetektonikk" som bevegelse av jordskorpeplater Kan forklare hvordan jordskorpeplatene beveger seg i forhold til hverandre. Kan forklare hvordan plategrenser kan oppdages Kan forklare hvordan fjellkjeder blir til Kan forklare årsaken til at jordskorpeplater beveger seg Kan gi eksempler på tegn som tyder på at jordskorpen beveger seg. Kan ved hjelp av illustrasjoner forklare hvordan jordskorpen har forandret seg fra Pangea til i dag. Kan forklare hvorfor enkelte områder er mer utsatt for vulkansk aktivitet og jordskjelv enn andre områder. Kan forklare hvordan teorien om platetektonikk har oppstått, og bakgrunnen for dette. Kan forklare hvordan jorden har endret seg fra Pangea til i dag, ved hjelp av teorien om platetektonikk, og tegn som støtter denne teorien

23 (Na 9) - gjøre greie for hvilke biotiske og abiotiske faktorer som inngår i et økosystem og forklare sammenhengen mellom faktorene Vet hva et økosystem er Kan gi et eksempel på et økosystem Vet hva biotiske faktorer er Kan gi et eksempel på biotiske faktorer Vet hva abiotiske faktorer er Kan gi et eksempel på abiotiske faktorer Vet hva en tilpasning er Kan gi et eksempel på en tilpasning Vet hva en næringskjede er Kan gi et eksempel på en næringskjede Vet hva et næringsnett er Vet hva en næringspyramide er. 258 Kan gi flere eksempler på økosystemer Kan gi flere eksempler på biotiske faktorer Kan gi flere eksempler på abiotiske faktorer Kan gjøre rede for planter sine behov. (Trenger for å leve) Kan gjøre rede for dyr sine behov. (Trenger for å leve) Kan gi flere eksempler på tilpasninger Kan gi flere eksempler på en næringskjede Kan gi et eksempel på et næringsnett Kan gi et eksempel på en næringspyramide. 258 Kan bruke faglig språk om de biotiske faktorene (Produsenter, konsumenter og nedbrytere) Kan forklare sammenhengen mellom de fire delene i økosystemet. (Produsenter, konsumenter, nedbrytere og abiotiske faktorer) Kan gjøre rede for klimaet sin betydning for økosystemet Kan gjøre rede for konkurransen mellom organismer, som biotisk faktor. Kan forklare sammenhengen mellom tilpasning og miljø Kan gi eksempler på nedbryterkjeder Kan forklare hvordan næringskjeder er bygget opp Kan forklare hvordan næringsnett er bygget opp Kan forklare på hvilken måte organismer er avhengige av hverandre i et økosystem. Kan forklare energioverføringene mellom trinnene i en næringspyramide. Kan forklare energitap i en næringspyramide Kan forklare sammenhengen mellom næringskjeder og næringsnett. Kan forklare stoffsirkulasjon gjennom økosystemet Kan forklare energistrøm gjennom økosystemet Kan forklare begrepet "bæreevne" i sammenheng med økosystem.

24 Årsplan naturfag 9. trinn Når Periode 1 Periode 2 Kompetansemål undersøke kjemiske egenskaper til noen kjemiske stoffer i hverdagen (Na 27) vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser ved bruk av periodesystemet (Na 25) Gå til vurderingsskjema Grunnstoff, kjemiske symboler, atomnummer, periodesystemets oppbygning (grupper, hovedgrupper, perioder, metaller, halv-metaller, ikke-metaller), ulike atommodeller (Bohrs atommodell, elektronskymodellen), elementærpartikler, ioner, ioneforbindelser/salter, molekyler, elektronparbinding, kjemiske reaksjoner, kjemiske formler. planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte (Na 1) Gå til vurderingsskjema skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk av digitale hjelpemidler (Na 2) Gå til vurderingsskjema forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen (Na 3) Gå til vurderingsskjema undersøke kjemiske egenskaper til noen kjemiske stoffer i hverdagen (Na 27) gjennomføre forsøk med lys, syn og farger, beskrive og forklare resultatene (Na 36) Gå til vurderingsskjema Lysspekteret, lysbrytning, speiling, øyets oppbygning Periode 3 Periode 4 beskrive hvordan hormoner er med på å styre ulike prosesser i kroppen (Na 15) Gå til vurderingsskjema Kjønnshormoner. Kjønnsmodning. Pubertet. Menstruasjonssyklus. forklare hvordan nervesystemet og hormonsystemet styrer prosesser i kroppen (Na 16) Gå til vurderingsskjema Forklare hvordan hjernen kommuniserer med resten av kroppen vha. sentralnervesystemet og det perifere nervesystemet. Kjenne til ulike hormoner, hormonproduserende kjertler og deres plassering og funksjon. drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, ulik seksuell orientering, prevensjon, abort og seksuelt overførbare infeksjoner (Na 12) Gå til vurderingsskjema Drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, ulik seksuell orientering, prevensjon, abort og seksuelt overførbare infeksjoner beskrive fosterutvikling og hvordan en fødsel foregår (Na 17) Gå til vurderingsskjema Befruktning, fosterutvikling, naturlig fødsel, keisersnitt forklare resultater fra forsøk med strømkretser ved bruk av begrepene strøm, spenning, resistans, effekt og induksjon (Na 31) Gå til vurderingsskjema Sluttet strømkrets, koplingsskjema, likestrøm, elektromagnetisk induksjon, vekselstrøm, Ohms lov, begrepsforklaringer, målenheter gjøre rede for elektroniske kommunikasjonssystemer på systemnivå og drøfte samfunnsmessige utfordringer knyttet til bruk av slike (Na 39) Gå til vurderingsskjema Fasttelefon-, mobiltelefon- og datanett, kommunikasjonssatelitter. Hvordan virker de?

25 (Na 25) - vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser ved bruk av periodesystemet Kan med utgangspunkt i periodesystemet finne atomsymbolet for et oppgitt stoff. Kan forklare begrepet atomsymbol Kan forklare hva et grunnstoff er. 8-9 Kan gi et eksempel på et grunnstoff. 8-9 Kan forklare periodesystemet som en oversikt over grunnstoffene Kan forklare hva en kjemisk forbindelse er. 8-9 Kan gi et eksempel på en kjemisk forbindelse. 8-9 Kan gi noen eksempler på grunnstoffer. 8-9 Kan gi noen eksempler på kjemiske forbindelser. 8-9 Kan klassifisere grunnstoffer som metaller, halv-metaller og ikkemetaller Kan oppgi noen vanlige egenskaper til metaller (gode ledere, høyt smeltepunkt etc) og ikke-metaller (dårlige ledere, lavt smeltepunkt etc). Kan klassifisere grunnstoffer som fast stoff, væske og gass Kan oppgi noen stoffers tilstand ved 25 C Kan forklare hva et proton er Kan forklare hvordan et atom er bygget opp med protoner, nøytroner og elektroner. Kan forklare begrepet modell som en forenkling av virkeligheten Kan tegne et atom ved å bruke skallmodellen Kan forklare begrepene periode og gruppe Kan forklare at et atom i utgangspunktet har like mange elektroner som protoner. Kan forklare at et ion har pluss- eller minusladning Kan reglene for plassering av elektroner i skall Kan åtteregelen Kan forklare hvorfor et ion har pluss- eller minusladning Kan forklare plassering i gruppe med tilsvarende egenskaper og likt antall ytterelektroner. Kan forklare plassering i periode med antall elektronskall Kan oppgi navn på noen hovedgrupper (alkalimetaller, jordalkalimetaller, halogener og edelgasser. Kan forklare grunnstoffenes plassering i periodesystemet med antall protoner i kjernen, og kjemiske egenskaper. Kan med utgangspunkt i periodesystemet finne ioneladning Kan oppgi måter et atom kan skaffe seg åtte ytterelektroner på Kan forklare metallbinding (elektronsjø) Kan forklare elektronparbinding (enkel-, dobbel- og trippelbinding). Kan forklare hvorfor et metallion har plusslading og ikke-metaller har minusladning. Kan forklare sammenhengen mellom grunnstoffers kjemiske egenskaper og antall elektronskall og ytterelektroner

26 (Na 1) - planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte (Na 2) - skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk av digitale hjelpemidler (Na 3) - forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen (Na 27) - undersøke kjemiske egenskaper til noen vanlige stoffer fra hverdagen Kan bruke begrepet observasjon om en måling eller en hendelse Kan bruke begrepet hypotese om påstand eller gjetning Kan gjennomføre en forsøksbeskrivelse for å teste en hypotese Kan vise frem et måleresultat Kan bruke tall i en presentasjon Kan formulere en hypotese Kan finne en fremgangsmåte for å teste en hypotese. Kan bruke begrepet variabel om det som kan påvirke testresultater Kan bruke begrepet usikkerhet/feilkilde i forhold til måling Kan finne feilkilder ved en test Kan presentere måleresultater i en tabell eller at diagram Kan bruke riktige størrelser og enheter i en presentasjon Kan formulere en hypotese med begrunnelse for denne Kan finne en fremgangsmåte for å teste en hypotese, og beskrive denne nøyaktig. Kan identifisere variabler for en test av hypotese Kan finne feilkilder ved en test, og begrunne hvordan de kan påvirke resultatet. Kan presentere måleresultater på flere ulike måter Kan bruke riktige størrelser og enheter i en presentasjon, og begrunne viktigheten av dette. Kan finne flere alternative fremgangsmåter for å teste en hypotese. Kan identifisere variabler for en test av hypotese og finne måter å kontrollere disse på. Kan finne metoder for å redusere usikkerhet ved målinger. (for eksempel gjennomsnitt) Kan presentere måleresultater på flere ulike måter og begrunne valg av presentasjonsform. Kan forklare hvorfor en hypotese aldri kan bevises Kan forklare hvordan en hypotese kan styrkes gjennom testing Kan finne flere alternative fremgangsmåter for å teste en hypotese, og begrunne valg av foretrukket måte. Kan beskrive hovedtrinnene i den naturvitenskapelige arbeidsmåten. 1 Observasjon og måling. 2 Spørsmålsformulering. 3 Hypoteseformulering. 4 Planlegging og gjennomføring av testing. 5 Resultatets konsekvens for hypotesen. 6 Flere tester og forsøk. Kan forklare viktigheten av nøyaktige beskrivelser av hypoteser, tester og resultater. Kan forklare viktigheten av publisering av hypoteser, tester og resultater

27 (Na 36) - gjennomføre forsøk med lys, syn og farger, beskrive og forklare resultatene Kan forklare hvordan skygge oppstår. 107 Vet at lys brytes i overgangen fra luft til vann. 110 Kan hvilke farger som er grunnfarger Kan tegne hvordan lys blir reflektert på en jevn overflate Kan bruke begrepene konkav og konveks når vi snakker om en overflate Kan tegne en konkav og en konveks linse Kan fortelle hvilke to typer sanseceller vi har i øyet Kan tegne og forklare hvordan lys blir reflektert på en jevn overflate. Kan forklare hvordan lys reflekteres på en ujevn overflate Kan forklare hva totalrefleksjon er. 111 Kan forklare begrepet brennpunkt. Kan tegne og forklare hvordan en konkav linse bryter lys Kan tegne og forklare hvordan en konveks linse bryter lys Kan tegne et øye med hornhinne, pupill, linse, regnbuehinne, 115 netthinne, blodårer og den gule flekken. Kan forklare hvordan lyset brytes gjennom hornhinnen og 115 linsen. Kan forklare forskjellen på staver og tapper Kan forklare hvorfor vi ser forskjellige farger Kan forklare hvorfor en svart gjenstand blir varmere enn en hvit gjenstand i solen Kan forklare hva komplementærfarge er Kan si noe om når vi trenger at et stoff har totalrefleksjon Kan bruke begrepene innfallsvinkel og refleksjonsvinkel når en forklarer refleksjon. Kan forklare refleksjonsloven Kan forklare hvordan vi kan få ting til å brenne ved hjelp av et forstørrelsesglass. Kan forklare brytning av lys med ord som innfallsvinkel, brytningsvinkel og innfallslodd Kan forklare hvorfor lys brytes når det går fra et stoff til et annet. Kan forklare hvordan lyset brytes i øyet til en person som er nærsynt. Kan forklare hvordan lyset brytes i øyet til en person som er langsynt. Kan forklare hvilke type brilleglass som er nødvendige for personer som er langsynt eller nærsynt. Kan forklare hva som er den gule flekkens oppgave Kan forklare hvorfor noen mennesker har vansker med å skille mellom fargene rød og grønn Kan gi eksempler på hvordan vi bruker lys i teknologien Kan ved hjelp av ulike forsøk vise hvordan lys brytes og forklare dette.

28 (Na 15) - beskrive hvordan hormoner er med på å styre ulike prosesser i kroppen (Na 16) - forklare hvordan nervesystemet og hormonsystemet styrer prosesser i kroppen Kan gjøre greie for menneskenes fem sanser. Kan oppgi hjernen som kroppens "datamaskin" eller lignende uttrykk. 60 Kan oppgi ryggmargen som kroppens "hovedkabel" eller lignende uttrykk. 60 Kan skille mellom sentralnervesystem og perifert nervesystem Kan oppgi hormoners betydning for kjønnsutvikling Kan navnet på kjønnshormonene (testosteron og østrogen) Kan fortelle hvilke to hoveddeler sentralnervesystemet består av Kan fortelle hvilke deler hjernen består av Kan fortelle hvilke to hoveddeler det perifere nervesystemet består av Kan gi eksempel på en refleks Kan kort si hva som skjer i hypofysen. 61, Kan fortelle hvilke hormonproduserende kjertler vi har i kroppen Kan fortelle hvor adrenalin blir produsert Kan fortelle hvor insulin blir produsert Kan tegne nerveceller med aksoner, dendritter og myelin Kan tegne en synaptisk spalte med bildeforklaringer Kan kort gjøre greie for sentralnervesystemets bestanddeler Kan gjøre greie for noen av hjernens bestanddeler og dets funksjoner Kan fortelle hvordan kroppen er designet for å beskytte sentralnervesystemet. 60 Kan kort gjøre greie for det autonome (ikke viljestyrt) nervesystemet Kan kort gjøre greie for det somatiske (viljestyrt) nervesystemet Kan gi eksempler på ulike reflekser Kan kort gjøre greie for epilepsi Kan kort si hva som skjer i hypofysen Kan fortelle hvilke kjertler i kroppen som produserer hormoner og hvor i kroppen de ligger. Kan forklare hvilken funksjon adrenalin har i kroppen Kan forklare hvilken funksjon insulin har i kroppen Kan tegne nerveceller med aksoner, dendritter og myelin, og kan gi en forklaring på hvordan disse delene fungerer og henger sammen. Kan tegne en synaptisk spalte og forklare hva som skjer der Kan gjøre greie for sentralnervesystemet og dets bestanddeler Kan gjøre greie for de ulike delene av hjernen og dets funksjoner Kan gjøre greie for det perifere nervesystemet med egne eksempler på hvilke muskelbevegelser de to delene styrer. Kan gjøre greie for det sympatiske og det parasympatiske nervesystemet Kan forklare hva en refleks er Kan gjøre greie for epilepsi og hva som er årsakene til denne sykdommen Kan gjøre greie for hvilken funksjon de viktigste hormonene produsert i kroppens kjertler har. Kan forklare hvorfor adrenalin produseres i kroppen, og hvorfor dette er viktig for oss mennesker. Kan forklare hvorfor insulin er så viktig for kroppen, og hvordan en manglende insulinproduksjon vil påvirke kroppen. Kan forklare sammenhengen mellom sentralnervesystem og det perifere nervesystemet. Kan forklare nervesystemets oppbygning fra cellenivå til systemnivå Kan forklare sammenhenger mellom nervesystemet og hormonsystemet Likheter og ulikheter

29 (Na 17) - beskrive fosterutvikling og hvordan en fødsel foregår Kan oppgi tegn på at en kvinne er gravid Kan oppgi hvor lenge et vanlig svangerskap varer Kan oppgi hvilke forutsetninger som må være tilstede for at det skal skje en befruktning. Kan forklare hvorfor menstruasjonen stopper opp ved graviditet Kan oppgi hvilken funksjon morkaken har Kan oppgi at fosterutviklingen foregår i livmoren Kan forklare hva som menes med "at vannet går" Kan beskrive hvordan fødselen foregår Kan forklare hvordan en eggcelle og en sædcelle "smelter sammen" i egglederen. Kan oppgi hva som skjer med kvinnen i de tre periodene Kan oppgi hva som skjer med embryoet/fosteret i de tre periodene. Kan forklare forskjellen på et embryo og et foster Kan beskrive hva som skjer ved en flerlingfødsel med flereggede fostre. Kan beskrive hva som skjer ved en flerlingfødsel med eneggede fostre. Kan beskrive fødselen foregår med de ulike fasene Kan forklare hva keisersnitt er og hvorfor dette kan være nødvendig. Kan forklare hvordan barnets hjerte og lunger omstiller seg etter fødselen. Kan oppgi noen unormale forhold ved fødsler og svangerskap Kan forklare hvorfor spontanaborter kan oppstå