Der tider føres sammen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Der tider føres sammen"

Transkript

1 Der tider føres sammen En lesning av Maja Lundes Bienes historie (2015), Blå (2017) og Przewalskis hest (2019) Siri Friis Nyberg NOR4091 Masteroppgave i nordisk, særlig norsk, språk- og litteraturvitenskap i Lektorprogrammet Institutt for nordiske og lingvistiske studier (ILN) Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Vår 2020

2 Sammendrag Denne oppgaven tar utgangspunkt i Bienes historie, Blå og Przewalskis hest av Maja Lunde, og reflekterer rundt hvilke litterære grep Lunde tar i bruk for å fortelle om klimaendringer, som skjer så sakte at vi nesten ikke merker dem. Formålet med oppgaven er å gi et bidrag til forskning på klimafiksjon på norsk, om norsk litteratur. For å belyse problemstillingen, analyserer jeg tidsaspektet i de tre romanene. Analysen baserer seg i stor grad på Antonia Mehnerts forskning om tid i klimafiksjon. Undersøkelsen viser at Lunde benytter seg av flere grep for å vise klimaendringer over 250 år, og konsekvensene av disse. De tre romanene viser hvordan fortid, nåtid og framtid er tett bundet sammen. Man kan argumentere for at de tre romanene tilhører det samme universet, nemlig det forfatteren anser som en plausibel framtid. Alle romanene har et nåtids- og framtidsaspekt, og Bienes historie og Przewalskis hest har også et fortidsaspekt. Hver av romanene tar for seg en menneskeskapt klimaendring. Bienes historie forteller om menneskets utnyttelse av bier som ressurs gjennom tiden, og deres plutselige forsvinning. Blå viser hvordan mennesker er avhengige av vann, hvordan vi tar det for gitt i våre dager, og hvordan en verden uten vann ikke lenger er menneskenes verden. Przewalskis hest viser hvordan en art menneskene ikke er avhengige av, likevel er avhengige av menneskene. Til sist reflekterer oppgaven rundt framtidsaspektet for klimafiksjon. 2 av 50

3 Forord Jeg ville skrive om klimafiksjon fordi jeg mener at dette er viktig litteratur med tanke på å skape bevissthet rundt klima, som igjen fører til handling. Personlig har dette blitt en hjertesak for meg, og Bienes historie, som jeg leste da den kom ut, var det som fikk mine øyne opp, ikke bare for alvoret ved verdens situasjon, men også for at det enda ikke er for sent å endre den. Jeg bestemte meg da jeg leste boka ved dens utgivelse for fem år siden at jeg måtte skrive masteroppgaven min om nettopp denne romanen. Til glede for meg har Lunde i løpet av mine studieår rukket å skrive to romaner til i det som skal bli en kvartett. Først og fremst må jeg få takke min veileder Sissel Furuseth, som har sett en vei der jeg bare så hindringer. Takk for alt du har lært meg og hjulpet meg med, og ikke minst for din oppriktige interesse i min masteroppgave! Jeg må også få takke familien min, og spesielt mine foreldre. Dere har alltid insistert på at jeg skulle ta en utdannelse, og det var aldri noen tvil om at det var lærer jeg skulle bli. Takk for at dere har presset meg gjennom en utdannelse jeg ikke vet om jeg hadde greid å fullføre på egen hånd! Sist, men ikke minst, må jeg få takke min samboer, Per, for at du holder ut med meg i den prosessen det er å skrive en masteroppgave. Jeg skal gjengjelde tjenesten neste år. Siri Friis Nyberg Oslo, av 50

4 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 2 Forord Innledning Bakgrunn Resepsjon Lunde i media Problemstilling og hypoteser Begrunnelse for prosjektet og avgrensning av materiale Teori og metode Sjangerbegrepet Tidsdimensjonen Sekundærlitteratur Analyse Bienes historie Blå Przewalskis hest Narratologiske trekk Apokalypse Diskusjon Nåtidens diktatur Industriell tidsoppfatning Litterær vekker Avsluttende betraktninger Litteraturliste av 50

5 1. Innledning How does one think about something as intangible and invisible as climate change, which does not affect one s life immediately but possibly at some time in the future?, skriver den tyske klimalitteraturforskeren Antonia Mehnert i sin doktoravhandling (Mehnert, 2016, s. 93). Dette spørsmålet vil jeg undersøke i en lesning av Maja Lundes romaner Bienes historie, Blå og Przewalskis hest. Disse romanene kan kategoriseres som klimafiksjon, og her tar Lunde opp spørsmålene om hva som vil skje når biene fordufter, vannet fordamper og dyrene mister sitt livsgrunnlag. Romanene skal inngå i en kvartett, og den siste boka er planlagt utgitt neste år (Norli, 2020). Lundes første roman for voksne, og den første i klimakvartetten, er Bienes historie. Den undersøker hvilke konsekvenser bienes forsvinning får for alt liv på jorda. Lunde har tatt i bruk en fortellerteknikk hvor leseren får tilbakeblikk fra fortiden, en stemme fra nåtiden og et innblikk i framtiden, som veksler mellom tre førstepersonsfortellere. I England i 1852 føler forskeren William seg mislykket både som biolog og som far. Hans nye lidenskap for observasjon av biene og konstruksjonen av en ny bikube skal revolusjonere birøkterfaget. I USA i 2007 sliter bonden George med økonomien. I tillegg begynner en bikubekollaps å spre seg i store deler av verden. I Kina i 2098 lever arbeideren Tao i en verden uten bier, hvor det pollineres for hånd. En hendelse snur hele verden på hodet, og de tre fortellingene bindes sammen. I Blå velger Lunde et lignende fortellergrep, men kun med to førstepersonsfortellere fra nåtid og framtid. Leseren følger Signe, en norsk, nylig pensjonert kvinne i 2017, i det hun seiler til hjembygda mellom fjord og bre for et oppgjør med fortiden og framtiden. Vi følger også David på flukt fra et knusktørt Sør-Europa sammen med datteren i 2041, en nært forestående framtid. I Przewalskis hest går Lunde tilbake til å fortellerstemmer fra fortid, nåtid og framtid. Disse forteller om hva som har skjedd med hesterasen przewalski. Fra 1882 følger leseren zoologen Mikhail i Russland, som forsøker å hente villhesten przewalski til Europas dyrehager. Fra 1992 følger vi den tyske veterinæren Karin, som vil sette de siste renrasede eksemplarene av arten ut i Mongolia. I Norge i 2064 møter vi Eva, som har to hester av arten przewalski hun tar seg så godt av som hun kan. Boka tematiserer hvilke konsekvenser de menneskeskapte klimaendringene har for dyrene, hvor rasen przewalski er brukt som et 5 av 50

6 eksempel på utryddede dyrearter. Przewalskis hest viser også hvordan mennesker står like hjelpeløse i forhold til klimaendringene som dyr, og hvordan vi også er flokkdyr. Den siste romanen i Lundes klimakvartett er planlagt utgitt høsten Ifølge Lunde, skal den handle om planter, frø og alt som gror. Den skal foregå på Svalbard i 2110, 12 år etter framtidsfortellingen i Bienes historie. Den vil knytte sammen de foregående bøkene, og leseren vil treffe flere kjente personer (Norli, 2019). 1.1 Bakgrunn «Plutselig tråkket hun inn i sin egen roman. Fiksjon ble virkelig eller: Virkeligheten, nåtiden og hverdagen ble fiksjon» (Norli, 2019). Lundes fjerde bok i klimakvartetten skal også omhandle en virusepidemi som gjør flere av hennes karakterer foreldreløse i år I samtale med VG-journalist sier forfatteren at hun ikke tror verden vil stå igjen som vi kjenner den etter at koronautbruddet er overstått. Hun prøver å trøste seg med at når krisen er over, har vi muligheten til å starte på nytt, med grønnere valg (Norli, 2019). Lunde har selv ytret at romanene også er kjærlighetsromaner, og at klimakvartetten like godt kan kalles en foreldre- og barn kvartett. Andre fellesnevnere for romanene er dyr og natur. Sjangeren kan diskuteres, men forlaget har også markedsført romanene som klimafiksjon. Hun skriver ut fra egen engstelse, et ønske om å opplyse om endringene som skjer og endringene vi kan gjøre (Torp, 2019). Idéen til Bienes historie fikk Lunde som en åpenbaring da hun tilfeldigvis så på en dokumentar om kubekollaps. Det var først på dette tidspunktet hun begynte å reflektere rundt konsekvensene av bienes død, selv om dette faktumet var noe hun visste om fra før. Hun begynte å skrive den i 2013, og mener at folk siden den gang har blitt mer opplyste om klimakrisen (Torp, 2019). Colony Collapse Disorder er en naturvitenskapelig betegnelse, som referer til nedgangen i populasjonen av honningbier over hele verden. I USA er bestanden halvert siden 1971 (Flinker, 2018, s. 46). Klimaendringene er et faktum. Klimakrisen er allmenn og individuell. Klimaet er gjennomsnitt av været målt over flere år eller tiår. Temperaturene stiger. Havet stiger og blir surere. Isen smelter. Det blir mer variert nedbør og mer ekstremvær. Ifølge WWF har menneskene siden 1970-tallet utryddet 60% av jordens dyr (Torp, 2019). Det er dette som vil gjøre at biene fordufter, vannet fordamper og at mennesker og dyr mister sitt livsgrunnlag. For å stoppe dette må vi kutte ned klimagassutslipp. FN har flere tiltak for dette. Blant annet omhandler flere av de 17 bærekraftsmålene forsøk på å stoppe klimaendringene. I et annet 6 av 50

7 forsøk på dette har mange stater skrevet under på Paris-avtalen, som sier at gjennomsnittstemperaturene på jorda ikke må stige mer enn 1,5 grader før endringene blir fatale (FN, 2018). Det er et faktum at biene og vannet forsvinner, og at begge deler er noe vi ikke kan klare oss uten. I Kina har man allerede begynt å ansette mennesker til å pollinere for hånd med pensel (Sahlberg, 2008). Flere storbyer sliter allerede med vannforsyningene (Ursin, 2018). Lunde kommer ikke med noe svar på dette, men hun gjør leseren smertelig bevisst på menneskenes skyld i egen forestående undergang. I et avisintervju reflekterer hun selv rundt situasjonen: «Og da sommeren 2018 ble en forferdelig tørkesommer, tenkte jeg mye på hvordan det jeg hadde skrevet om også handlet om vår nåtid og ikke den fremtiden jeg skrev om» (Norli, 2019). 1.2 Resepsjon De tre første bøkene i klimakvartetten har fått relativt gode anmeldelser. Særlig Bienes historie fikk fine anmeldelser da den kom ut. «Maja Lunde skaper livshistorier som berører og engasjerer, samtidig som hun belyser en global katastrofe», skrev VG og trillet en femmer på terningen (Stølan, 2015). Blå ble godt tatt imot av Dagens Næringslivs anmelder. Hun trekker paralleller til norsk virkelighetsdebatt om flyktningkrisen vi fortsatt står i, og berømmer Lunde for å ha klart å skape «en både historisk og dystopisk samtidsroman med økologisk bevissthet» (Hiorth, 2017). Marta Norheim i NRK mener derimot at Lunde er for overtydelig i Blå, og at «Lunde leier oss ved handa til innsikter og konklusjonar» (Norheim, 2017). Om Przewalskis hest skriver NRKs anmelder om Lundes vri i forhold til de andre romanene. Hun observerer at mennesker er avhengige av bier og vann, men ikke av takhiene, og synes dette fungerer bedre fordi det gir leseren større mulighet for refleksjon (Norheim, 2019). Dagbladet mener at den tredje boka i klimakvartetten er den mest uhyggelige, men også den mest håpefulle. «For mellom linjene leser vi, i alle tre historiene: Det er aldri for seint å skifte kurs. Et mer optimistisk budskap er neppe mulig, i en romanserie om hvordan menneskeheten raserer sitt eget livsgrunnlag» (Kleve, 2019). 7 av 50

8 1.3 Lunde i media Når det gjelder kritikken mot Lundes overtydelighet, gjør hun et poeng av at hun ikke skriver politiske manifester (Monsen, 2017). Hun oppfordrer likevel alle til å ha klima i bakhodet hele tiden og øke bevisstheten sin rundt det. Du kan blant annet spise mer grønnsaker og mindre kjøtt, ta sykkelen fremfor bilen, droppe flyreiser, ikke kjøpe nye ting selv om de er på salg, handle brukt og spise opp middagsrestene. Hvis vi tar alle disse små tingene og ganger det opp med oss alle, så blir forskjellen enorm, sier Lunde (Norli, 2019). Lunde vil ikke uttale seg om politikk i media. Likevel uttalte hun før valget i 2018 at alle burde bruke stemmen sin for sine barnebarn, og ikke med tanke på seg selv. Hun mener at de store partiene kun snakker om de små, nære tingene i valgkampen, men at de heller burde fokusere på hvordan Norge skal se ut i framtiden (Blom & Jonsjord, 2017). Av politiske saker Lunde har uttalt seg om, finner vi oljeleting og skolestreik for klimaet. Hun har sagt om oljeleting at hun ikke synes at dette er veldig klokt. Hun mener at vi må begynne å tenke nytt, og at vi må forberede oss på å klare oss uten oljen i framtiden (Torp & Eliassen, 2020). I en kronikk publisert i Aftenposten skriver Lunde selv om hvorfor hun valgte å signere opprop til støtte for skolestreiken. «Jeg valgte å signere oppropet fordi jeg ville vise min støtte til skolestreikene og til fredelig motstand mot nåværende klimapolitikk» (Lunde, 2019). Hun har vært med sine barn på skolestreiken og påpeker at de streikende barna ikke etterspør håp, men handling. Lunde mener at eksisterende klimatiltak ikke er nok til å gi mennesket troen på en god framtid. «Bare gjennom handling kan håpet vende tilbake» (Lunde, 2019). Lunde er med andre ord en forfatter som engasjerer seg i klimasaken på flere måter. Hun er medievant. Lunde har en mastergrad fra UiO i media og kommunikasjon med fokus på film og filmhistorie. Lunde er både forfatter for barn, ungdom og voksne i tillegg til manusforfatter både for film og TV. Lunde har blitt solgt til flere land og er oversatt til flere språk. Hun har ligget på bestselgerlister i flere land, og både Bienes historie og Blå har blitt bestselgere, godt mottatt av kritikere og anmeldere. Bienes historie vant også Bokhandlerprisen i av 50

9 1.4 Problemstilling og hypoteser I min masteroppgave vil jeg analysere romanene Bienes historie, Blå og Przewalskis hest av Maja Lunde ved hjelp av teori om tid i klimafiksjon. Den vil ta for seg deler av et forfatterskap, og fokuset vil hele tiden ligge på tidsaspektet. Problemstillingen jeg vil undersøke er hvilke litterære grep benytter Maja Lunde, som lar henne fortelle om klimaendringer som skjer så sakte at vi nesten ikke merker dem? I dette prosjektet går jeg ut fra at Bienes historie, Blå og Przewalskis hest er klimafiksjon, selv om sjangeren kan diskuteres. Med bakgrunn i det vi vet om internasjonal klimafiksjon, forventer jeg at jeg gjennom mine undersøkelser vil finne ut at Lundes klimafiksjon viser klimaendringer over tid ved hjelp av et fortellergrep som fletter sammen fortid, nåtid og framtid. Hun framstiller en fortid som ikke er så langt unna og en nært forestående framtid for å vise leseren konsekvensene av våre egne skapte klimaendringer over en historisk relativt kort periode. Avhandlingen vil utdype hvordan utfordringen løses litterært. 1.5 Begrunnelse for prosjektet og avgrensning av materiale Så langt er det lite forskning om Bienes historie, Blå og Przewalskis hest. Jens Kramhøj Flinker, Reinhard Hennig og Sissel Furuseth har analysert henholdsvis Bienes historie og Blå. Bøkene er forholdsvis nye. Det er heller ikke skrevet mye om klimaromaner generelt på norsk. Kristian Bjørkdahl, Thorunn Gullaksen Endreson og Karen Lykke Syse er unntaket som bekrefter regelen. Mye av forskningslitteraturen skrevet om klimafiksjon dreier seg om angloamerikansk klimafiksjon. Adam Trexler skriver om klimafiksjon i antropocen. Caren Irr skriver om klimafiksjon skrevet på engelsk. Antonia Mehnert skriver i sin doktorgrad om amerikansk klimafiksjon. Sjangeren er relativt ny sett i et historisk perspektiv, selv om man kan hevde at litteratur skrevet ganske langt tilbake i tid er opptatt av bevaring av naturen, og derfor faller inn under sjangeren. Både i det offentlige og det private rom, nasjonalt og internasjonalt, er folk opptatt av klimaspørsmålet, og hvordan løse det. Lunde er seg bevisst dette, siden hun er opptatt av klimaspørsmålet i sitt forfatterskap. Dette bunner i et personlig engasjement for henne. Bienes historie, Blå og Przewalskis hest er utgitt henholdsvis 2015, 2017 og 2019, og det er interessant å se på hvordan debatten påvirker samtidslitteraturen, eller hvordan samtidslitteraturen påvirker debatten. 9 av 50

10 I det neste kapitlet vil jeg ta utgangspunkt i Irr for å kartlegge sjangeren klimafiksjon, og Mehnert for å se på tid i klimafiksjon. Jeg vil undersøke tidligere analyser av Bienes historie og Blå gjort av Flinker, Furuseth og Hennig. Deretter vil jeg i analysekapitlet se på strukturen i romanene i lys av narratologi, før jeg i diskusjonskapitlet går over på å analysere tid i romanene. Til sist skal jeg oppsummere oppgaven og forsøke å komme med en konklusjon. 10 av 50

11 2. Teori og metode Den danske litteraturviteren Jens Kramshøj Flinker skriver om sjangeren klimafiksjon, eller mer presist, climate change fiction, forkortet cli-fi. Begrepet cli-fi ble introdusert av den amerikanske journalisten Dan Bloom på starten av 2000-tallet (Flinker, 2018, s. 41). Han definerer det som romaner og filmer som omhandler menneskeskapte klimaendringer. Ifølge Flinker ble begrepet snart brukt om en helt ny sjanger. Ifølge Oxford Encyclopedias er cli-fi en en genre, som omhandler årsagerne til og effekten af de følelser, som opstår i relation til global oppvarmning. Det er en aktivistisk fiktion blandet med en intens beskrivelse af natur og lokalitetstegn. Genren strikker alle disse forhold sammen i en beskrivelse af dramatiske klimaændringer på et bestemt sted, og hvordan befolkningen søger at tilpasse sig, leve med eller afbøde effekten af disse forandringer (Flinker, 2018, s. 44). Flinker presiserer her at det ikke er snakk om miljø- eller naturkatastrofer, for denne typen litteratur kan spores langt tilbake i tid. Her referer Flinker til Mehnert, som definerer klimafiksjon som litteratur som omhandler klimaendringer i antropocen. I tillegg skaper dette utfordringer for karakterene, handlingen og settingen. Naturen i seg selv inntar en hovedrolle i klimafiksjon. Klimafiksjonen framstiller ikke klimakrisen gjennom tradisjonell apokalypseretorikk, men gjennom hva Flinker kaller antropocent apokalypsenarrativ. Flinker er relativt enig med Mehnert da det kommer til hva klimafiksjon er. 2.1 Sjangerbegrepet Den amerikanske forskeren Caren Irr viser også til Dan Bloom da hun skal definere klimafiksjon, og later til å være enig med ham i forståelsen av begrepet. Characterized most frequently by efforts to imagine the impact of drastic climatological change on human life and perceptions, cli-fi narratives can be set in the past, present or near future of the planet (Irr, 2017, s. 2). Hovedpersonene brukt i sjangeren varierer veldig, men ifølge Irr er en av karakterene leseren får møte typisk en vitenskapsmann, som William i Bienes historie. Settingen er noe av det viktigste, mener hun. Den er typisk lagt til byer, øyer eller arktiske strøk, som Taos besøk til Beijing i Bienes historie. Kriser pleier å oppstå i klimafiksjon. This temporality creates an anxious, fearful mood and a preoccupation with the instability of objects and the permeable boundaries between human and nonhuman lives. Together, these motifs cohere in an apocalyptic sensibility, 11 av 50

12 and differences of opinion about the necessity of apocalyptic patterns of guilt, crisis, and salvation have been an important source of controversy surrounding the genre (Irr, 2017, s. 2). Irr peker på at Greg Garrard tilhører den gruppe økokritikere som fokuserer på den nåværende klimakrisen, som mener at vi må begynne å tenke annerledes om vår politiske fortid og framtid (Irr, 2017, s. 2). Hun viser også til at Trexler tilhører en gruppe som mener at klimafiksjon ikke er en videreutvikling av en tradisjon, men heller en direkte respons til de narrative utfordringene med å representere de globale, menneskeskapte klimaendringene. Denne gruppen mener altså at klimafiksjon er en respons på antropocen (Irr, 2017, s. 3). Irr skriver om diskusjonen rundt klimafiksjons framstilling av framtiden. Sjangeren er preget av å beskrive selve apokalypsen, men sjeldnere tiden etter den (Irr, 2017, s. 3). Her er Lunde et unntak som bekrefter regelen. I alle de tre romanene som hittil er utgitt i klimakvartetten har Lunde også skrevet en postapokalyptisk fortelling, som kan anses som en plausibel framtid. Science fiction sjangeren viser ofte alternative nåtidige eller framtidige virkeligheter. I science fiction er det utbredt at vendepunktet for å foreta en endring er før vår tid. Om klimafiksjon skriver Irr at «Cli-fi is consistently concerned with a temporality that is retrospective, looking back to change what has already begun to occur and to which humans and other species must adapt (Irr, 2017, s. 7). Dette er altså tilfelle for klimafiksjon, som ser tilbake på det som allerede har begynt. Hovedpersonene i klimafiksjon får ingen sjanse til å minske disse effektene, ei heller å endre betingelsene for deres forekomst. The temporality of cli-fi is catachronistic. That is, by inverting anachronism or the projection of the present into the past, cli-fi synthesizes past and present and projects the result into a largely unavoidable but still emergent or creeping future (Irr, 2017, s. 7). Dette gjør at vendepunktet for å gjøre endringer gikk helt upåaktet hen i fortiden, men samtidig er helt avgjørende for vår nåtid og framtid. Dette resulterer i en verden hvor det ikke er mye rom for menneskelig utvikling eller kontroll, og som viser menneskets sårbarhet overfor klimaendringer. Lundes klimakvartett har dette trekket. I Bienes historie har vendepunktet allerede skjedd før George opplever kubekollaps i I Blå beskriver Lunde vendepunktet gjennom Signes klimaaksjonering. I Przewalskis hest skjer vendepunktet allerede da przewalskis hest blir oppdaget og jaktet på i Framtidsfortellingen i Bienes historie foregår i 2098, og er den fortellingen Lunde hittil har plassert lengst frem i tid. Det er også i denne det er mest tydelig at mennesket er sårbart i møte med klimaendringer, og at det 12 av 50

13 ikke lenger har kontroll på naturen. I denne framtiden må mennesker pollinere for hånd for å skaffe mat. Dette er tidkrevende, og utvikling er ikke noe verken den enkelte eller samfunnet har tid eller ressurser til. I Blå er David på flukt fra tørke i 2041, og dør som et resultat av vannmangel, som stadfestes i oppfølgeren Przewalskis hest. Her ses klimaendringene på sitt mest nådeløse. I Przewalskis hest blir Eva i 2064 drevet bort fra sin egen gård og grunn på grunn av mangel på ressurser. Her vises det at mennesket ikke lenger har kontroll over naturen, men at det snarere er motsatt. Irr mener at flere forfattere av klimafiksjon flørter med realisme, og bruker dette i et nåtidsperspektiv (Irr, 2017, s. 12). «But some versions of their work also explore alternative geographies and temporalities and push forward to imagine human experiences of the earth in a distinctly contemporary variant of the realist framework (Irr, 2017, s. 12). Jeg vil påstå at Lunde er nokså realistisk i sin diktning, og dette gjelder da spesielt for nåtidsperspektivene i romanene. Jeg mener at også framtidsfortellingene i romanene er plausible. Forfatteren er kjent for å gjøre god research, og har skrevet klimafiksjon om allerede kjente klimautfordringer. Flinker omtaler også Bienes historie som klimafiksjon, selv om sjangeren altså er diskutabel. Ifølge Flinker gjør Lunde bruk av både et apokalypse- og et postapokalypsenarrativ i Bienes historie. Antropocen opphever skillet mellom naturkatastrofer og menneskeskapte katastrofer. Flinker mener derfor at klimafiksjon gjør bruk av det han kaller antropocen apokalypse, i stedet for en tradisjonell dommedagsapokalypse. Antropocen viser klimakrisens langsomme utvikling, og ikke det spektakulære. Klimafiksjon følger altså ikke nødvendigvis et apokalypsenarrativ, men gjør likevel bruk av apokalypsen. For det første brukes det til å gjøre det usynlige synlig. For det andre brukes den antropocene apokalypse til å vise tid og menneskers handlinger på en måte som tegner et utsatt bilde av menneskene (Flinker, 2018, s. 55). Jeg vil hevde at Lundes romaner, Bienes historie, Blå og Przewalskis hest skriver seg tydelig inn i sjangeren klimafiksjon. Alle tre romanene omhandler problemer knyttet til menneskeskapte klimaendringer, henholdsvis kubekollaps, tørke og vår tids langt mindre artsmangfold. I Bienes historie lærer leseren at Colony Collapse Disorder tar fra George nesten alle biene hans. I Blå fortelles det om en framtid hvor vannet er enda mer skjevfordelt enn i våre dager. Przewalskis hest tar interessant nok utgangspunkt i en art verken mennesket eller natur er avhengig av. Disse klimaendringene er ikke bare settingen for historiene hun 13 av 50

14 forteller, men er også sentrale i handling, samt for karakterene hun skriver. Lunde evner å personifisere klimaendringene gjennom sin diktning. 2.2 Tidsdimensjonen Den tyske klimalitteraturforskeren Antonia Mehnert skriver i sin doktorgradsavhandling Climate change fictions et kapittel om «Reimagining Time in Climate Change Fiction». Dette kapitlet er svært aktuelt når det kommer til å svare på min problemstilling om hvilke grep Lunde tar i bruk for å fortelle om klimaendringer som skjer så sakte at vi nesten ikke merker dem. Her vil jeg presentere Mehnerts teori om tid, før jeg siden vil bruke den til å analysere Lundes klimaromaner. Klimakrisens globale dimensjoner krever at vi må legge fra oss vår egen forståelse av tid og beslutningstaking, og heller tenke på de langsiktige konsekvensene. Hvordan tenker man på noe så usynlig som klimaendringer, som ikke påvirker livene våre her og nå, men kanskje en gang i framtiden? Mehnert stiller også spørsmål ved hvorfor vi skal handle annerledes enn vi ville gjort hvis klimakrisen ikke kommer til å påvirke våre liv før i en uoverskuelig framtid (Mehnert, 2016, s. 93). Dette er kjent som Giddens paradoks, presentert i Politics of Climate Change i 2009 av Anthony Giddens. Skjønnlitteratur har potensiale til å tillate den nødvendige overgangen fra abstrakt framtid til individuelle livshistorier og koblingen mellom handling og virkning. Skjønnlitteratur kan få oss til å forstå at usynlige, sakte endringer i dag kan akselerere til å bli en krise i framtiden, på en måte som andre diskurser ikke klarer. Skjønnlitteratur kan også helt legitimt sammenligne tid for å gi leseren maksimal forståelse, noe vitenskap, biologi og historie ikke kan (Mehnert, 2016, s. 94). Unlike the temporal representation in scientific diagrams, in which the future indicated on the x-axis spatially marks the difference between the reader s present and his future, climate change fiction deliberately challenges this division: past, present and future become inseparably intertwined, thereby highlighting that the dangers of tomorrow are already present today (Mehnert, 2016, s. 94). Klimakrisen og vår forestilling av den er betinget av vårt håp og vår frykt for framtiden. Den er en krise i dag, selv om vi heller vil framstille den som en krise i morgen. Dette argumentet er sentralt for klimafiksjon som Lundes romaner, fordi det avslører at forestillinger om framtiden er avhengige av verdigrunnlag, men mangler en forklaring på hvordan en 14 av 50

15 omforming av forholdet mellom nåtid og framtid er fortalt, og gjort forståelig (Mehnert, 2016, s. 94). I Vesten er vi ifølge Mehnert opptatt av framtiden for å kunne styre den. Samtidig er vi mest opptatt av nåtiden, som vi ser som uavhengig av både fortid og framtid. Modern technologies, globalization, and even faster chains of consumption and production have led to a shortening of time horizons to the extent that the present seems to be all there is (Mehnert, 2016, s. 94). Teknologi flytter mennesker nærmere hverandre, ikke bare i sted, men også i tid. I menneskelig oppfatning av hva Mehnert kaller «permanent present», er vi verken som individer eller samfunn i stand til å organisere fortid, nåtid og framtid inn i en sammenhengende opplevelse. Vårt fokus på nåtiden, og øyeblikket, er med på å neglisjere de sakte og langsiktige klimaendringene (Mehnert, 2016, s. 95). Denne tidsoppfatningen er også med på å utslette det Barbara Adam kaller «environmental time», som hun beskriver som «latency and immanence, pace and intensity, contingency and context dependence, time-distanciation and intergenerational impacts, rhythmicity and timescales of change, timing and tempo, transience and transcendence, irreversibility and indeterminacy» (Mehnert, 2016, s. 95) «Environmental time» omfatter da altså de prosessene vi tar for gitt i naturen, som vi kanskje ikke en gang ser med det blotte øyet. Ifølge Barbara Adams hadde industrialiseringen stor påvirkning på vår oppfatning av tid. Denne nye tidsoppfatningen dominerer over «environmental time», som vi ikke ser eller opplever lenger. Tre faktorer har gjort tiden til en målbar ressurs, nemlig industri, økonomi og vitenskap. Denne tidsoppfatningen tvinger naturen inn i et forhold til kulturen, hvor naturen kun blir utnyttet som en ressurs. For eksempel ser vi at Arktis og Antarktis ble erobret av imperialistiske årsaker, men aldri har vært bebodde områder. Likevel hadde menneskene et behov for å dominere over naturen, som har fått følger også her (Mehnert, 2016, ). Isen på polene smelter på grunn av økt produksjon av CO2, og områdene har gått fra å være en kamp mellom isen og menneskene, til å være et skjørt sted vi for all pris vil prøve og beskytte på grunn av dets funksjon. Det blir stående som et symbol på at menneskene har erobret og er i ferd med å ødelegge den siste delen av jordens villmark (Mehnert, 2016, s. 109). Dette er et av de beste eksemplene vi har på at klimaendringene er blitt synlige med det blotte øyet, og som viser oss at den sakte volden vi utøver på naturen etter hvert vil få konsekvenser. 15 av 50

16 Mehnert ser altså på naturen, eller klimaendringene, som en aktør. Denne tankegangen ses også i Flinker. «Cli-fi en giver bl.a. en stemme til en natur, som er mørk og destruktiv. En natur, hvor global opvarmning og massive vandmasser eksempelvis ikke kan afværges, blot ved at mennesket bruger sin fornuft eller ændrer sine levevis (Flinker, 2016, s. 47). Den industrielle tidsoppfatningen er basert på synlige endringer i naturen, men produserer biprodukter som er ikke-materielle, og som vil ha påvirkning i et mye lenger perspektiv enn mennesker kan forestille seg. Eksempler på dette er stråling, klimaendringer og effektene av vårt giftige avfall, som vil fortsette selv etter at den industrielle produksjonen er over (Mehnert, 2016, s. 95). Klimaproblemer i vårt tid, inkludert problemet med at vi sitter og venter på klimakrisen, krever at vi begynner å tenke i «environmental time». For å se farene ved den industrielle levemåten, må vi i tillegg til å se på sted, begynne å se på tid. Tiden har blitt den usynlige andre, som virker utenfor våre sanser. Med en ny tidsoppfatning vil tiden etter hvert bli mer håndgripelig, og vi vil begynne å kjenne igjen prosesser som ikke er synlige før de plutselig viser symptomer, en eller annen gang, ett eller annet sted (Mehnert, 2016, s. 95). På grunn av moderne mediers leting etter neste store spektakulære begivenhet å rapportere om, får klimaendringene som tar lang tid for lite oppmerksomhet. Det vil bli flere hindringer å få mennesker tilbake til «environmental time», blant annet å få dem til å se den sakte volden vi utøver mot naturen. Mehnert referer her til Rob Nixon, som mener at for å få mennesker til å innse dette, er vi avhengige av engstelse. Denne engstelsen vil få oss til å oppfatte, føle og handle. Han mener at skjønnlitteratur kan være med på å skape denne nødvendige engstelsen, og kanskje få oss til å se de usynlige endringene. Skjønnlitteratur kan bryte barrierene mellom tid, i tillegg til å dramatisere forholdet mellom mennesker og miljø (Mehnert, 2016, s. 96). Mehnert påpeker at flommen i Tyskland i 2013 ble kalt for en hundreårsflom, men at flommen de hadde hatt i 2002 også var blitt kalt det. Hun viser her at ikke en gang journalistene i dette tilfellet hadde klart å tenke sammenhengende i tid. «Our responses to the flooding exemplify ( ) that is, our dwelling in the present a present understood to be unbound by past or future events, oblivious to changes over time (Mehnert, 2016, s. 98). Mehnert bygger opp sin påstand om at vestlige samfunn er fokusert på nåtiden ved å vise til «shifting baselines», som er ens egen endrede oppfatning i samsvar med endringer i naturen, et begrep fra sosio-psykologiske studier. Dette vil altså si at vi hele tiden endrer våre 16 av 50

17 oppfatninger om hvilke endringer som skjer naturlig i naturen, og hvilke endringer som er menneskeskapte. Dette er et kollektivt selvbedrag, og på denne måten vil hva vi anser som en katastrofe i dag, være normen i morgen. Vi må aktivt huske for å kunne unngå et kulturelt hukommelsestap. Mehnert skriver om et forslag om å forankre rettighetene til framtidige generasjoner i grunnlovene rundt om i verden, som muligens kunne hjulpet de nålevende generasjonene ut av «the dictatorship of now» (Mehnert, 2016, s. 98). Flinker støtter seg blant annet til Mehnert i sin forståelse av klimafiksjon. Han peker på at den fortalte tid i klimafiksjon ofte foregår i en nær, klimaforandret framtid. Klimafiksjonen har kognitiv fremmedgjøring som litterær strategi. Sjangeren presenterer leseren for en framtidig klimaforandret verden, som er forskjellig fra vår virkelighet, men ikke så ulik at vi ikke ser det som en plausibel framtid (Flinker, 2018, s. 50). Begrebet «kognitiv fremmedgjørelse» henter jeg fra science fictioneksperten Darko Suvins bog Metamorphoses of Science Fiction (1979), idet begrebet bygger på påstanden om, at vi i forestillede og fremtidige fiktionsverdener lærer at se vor egen verden i et nyt perspektiv. Cli-fi`en konfronterer læseren med mulige og fremtidige konsekvenser af dennes levevis, som ofte fremstilles dystopisk. Cli-fi`en tager afsæt i et hvad nu hvis? (Flinker, 2018, s. 50). Klimafiksjon viser altså hvordan nåtiden er tett forbundet med framtiden. Dette gjør sjangeren ved å vise til en annen tid enn den menneskeskapte antropocen. «Der findes også en økologisk tid, hvor bevægelser og forandringer i samspillet mellem natur og menneske løber sammen i en fremtid, som mennesket ikke styrer eller kan overskue. Mennesket er henvist til en usikker framtid» (Flinker, 2018, s. 51). Ifølge Flinker er dette veldig tydelig i Bienes historie. William ønsker i 1852 å skape en kube som ikke dreper biene da honningen røktes. Han har som mål å temme biene, og gjøre dem til menneskenes undersåtter. Han er ikke en klimaskurk, som Flinker kaller det, men det blir klart at menneskets kontroll over biene fører til kubekollaps da vi hundre og femti år senere møter George. William er preget av positivisme. Romanens styrke ligger først og fremst i komposisjonen, som forbinder tre tidsaldre, mener Flinker. Positivisme, jagten på ære, familieforhold, sprøjtemidler, industrielt landbrug, global opvarmning, bidød, madmangel og i sidste ende menneskeartens reduktion: alt hænger sammen over en periode på kun 250 år (Flinker, 2018, s. 51). Flinker peker her på det samme som Mehnert, nemlig at klimafiksjon viser leseren at vi allerede har begynt å leve i det vi tror tilhører framtiden, nemlig en klimaforandret verden vi ikke har kontroll over. Den viser oss at vi ikke har kontroll over naturen (Flinker, 2018, s. 51). 17 av 50

18 2.3 Sekundærlitteratur Litteraturviter Reinhard Hennig analyserer Bienes historie økofeministisk i sin artikkel «Å trosse naturen i seg selv. Kjønn og kjønnsroller i Maja Lundes roman Bienes historie (2015)» fra Samme år veiledet Hennig Mariell Johnsen i hennes masteroppgave om det samme emnet, avlagt ved UiA. Hennig presenterer her en rekke interessante tolkninger av romanen. Ifølge Hennig er romanen en del av en større internasjonal trend hvor miljø- og klimaendringer tematiseres i skjønnlitteratur. Dette viser seg blant annet i romanens suksess, ikke bare i Norge, men også i Tyskland. Hennig mener trenden er særlig sterk i Norge, som foreløpig er det eneste landet med en egen organisasjon for klimaengasjerte forfattere, Forfatternes klimaaksjon, stiftet i 2013 (Hennig, 2019, s. 272). Bakgrunnen for denne utviklingen i skjønnlitteraturen er en stadig økende bevissthet omkring omfanget og konsekvensene av menneskeskapte endringer av klima og miljø. Disse endringene er av et slikt omfang at det nå anses som sannsynlig at de har ført planeten inn i en ny geologisk epoke: antropocen. (...) Forrige epoke, altså holocen, er dermed over. Det var i denne epoken at jordbruket og alle menneskelige sivilisasjoner oppstod, muliggjort gjennom relativt stabile klimatiske betingelser (Hennig, 2019, s. 272). Hennig mener at Bienes historie stiller spørsmålet om hvorvidt vi må tenke på «environmental destruction at some sort of species level, as latent in the sort of thing humanity is» (Clark, 2015, s ), og at romanen impliserer et ja, men også kommer med en løsning på dette problemet. Den tematiserer ikke bare klimaendringer og følgene av det, men også symptomet på antropocen, nemlig artsutryddelsen. Ifølge Hennig overstiger antall arter som dør ut mange ganger den «naturlige utdøelsesraten». Vi opplever nå den sjette masseutryddelsen i planetens historie (Hennig, 2019, s. 274). Tidligere lå fokuset på eksotiske dyr som gradvis ble utryddet, men i de senere årene har også insekter begynt å få medienes oppmerksomhet. Dette sees veldig tydelig i Bienes historie, som nettopp tar for seg bienes betydning for mennesker opp gjennom tiden, men også menneskets utnyttelse av arten, som fører til dens undergang. «Humlene og villbiene forsvant samtidig med biene, men deres død var ikke like synlig eller illevarslende, artene ble stadig færre, uten at noen slo alarm» (Lunde, 2015, s. 391). Lunde beskriver også fenomenet i Przewalskis hest, som interessant nok tar for seg en art mennesket ikke er avhengig av for å overleve, nemlig villhesten. Her forteller Lunde om at artens oppdagelse sent på 1800-tallet førte til at den ble utryddet i sin ville tilstand, og hvordan enkelte forkjempere for arten forsøker å etablere den i sin ville tilstand igjen. Dette 18 av 50

19 viser tydelig hvordan mennesker har utnevnt seg selv til forvaltere over naturen og dyrene i dem. Hvem som har skylden for at vi nå er over i en ny geologisk epoke, har blitt diskutert av flere. Mennesket står i sentrum i antropocen, og det menneskelige prioriteres over andre arters interesser. «Antakelsen om at antroposentrisme som etisk grunnholdning nødvendigvis leder til økologisk krise, ble bla. adoptert i den såkalte «dypøkologien» (Hennig, 2019, s. 275). Arne Næss, som grunnla denne retningen går inn for «biospherical egalitarianism» (Næss, 1973, s. 95). Det vil si en bio- eller økosentrisk heller enn en antroposentrisk miljøetikk. Utdanning for bærekraftig utvikling gis den sentrale rollen i overvinnelsen av antropocens økologiske krise. Dette begrunner Hennig med at det er boka Den blinde birøkteren som binder de tre fortellingene i Bienes historie sammen. Boka beskriver Williams kube fra 1852, den er skrevet av Tom i 2037 og blir funnet av Tao i Det er altså nedarvet kunnskap som kan redde biene. Dette budskapet uttrykker at kunnskap kan få mennesker til å handle etter menneskenes og miljøets beste. Litteraturviter Sissel Furuseth peker på noe av det samme i sin lesning av Blå. «De narrative sammenhengene på tvers av tid og rom formidles gjennom en kløktig komponert gaveøkonomi. Naturengasjementet underordnes humanismen og en grunnleggende tillit til at menneskene vil hverandre godt» (Furuseth, 2019). Hun mener at Lundes romaner er fulle av karakterer som bedriver en konstruktiv form for miljøaktivisme. Romanene viser stor tiltro til opplysning og vitenskap. Fortellingene har gamle overlevelsesmyter som intertekster, som skaper en følelse av kontinuitet og sammenheng. Barn er sentrale i rollen som bærere av framtidshåp. I det neste kapitlet vil jeg først presentere handlingen i Bienes historie, Blå og Przewalskis hest, for at det skal være litt lettere for leseren å følge med på den videre analysen. Jeg skal også se på romanene i lys av narratologi, i tillegg til apokalypse- og postapokalypsenarrativ. 19 av 50

20 3. Analyse Handlingen i romanene er ikke kronologisk ordnet. Bienes historie begynner i framtiden, før den hopper tilbake til fortiden, for så å gi leseren innblikk i samtidsfortellingen. I resten av romanen er det tilsynelatende ikke noe mønster i hvilken av fortellingene som fortelles, bortsett fra at romanen også avsluttes i framtiden, og dermed gir en sirkelkomposisjon. Blå begynner hos Signe i samtidsfortellingen, og avslutter hos David i framtiden. Fortellingene veves inn i hverandre ved at leseren møter dem i annethvert kapittel. Przewalskis hest begynner også i framtiden, før også den hopper tilbake til fortiden, før den til sist viser leseren et glimt av samtidsfortellingen. I motsetning til de to foregående romanene, avsluttes denne romanen i samtiden. Kapitlene om fortid, nåtid og framtid har akkurat som i Bienes historie, ikke noe spesifikt mønster. Lunde binder fortellingene sammen på tvers av tid ved hjelp av flere virkemidler jeg skal komme tilbake til. Det er også verdt å bemerke at leseren får omtrent like stort innsyn i alle tidslinjene. Leseren følger altså alle karakterene i deres tid, som på det tidspunktet man følger dem i romanene er nåtid, men som kanskje er leserens fortid, nåtid eller framtid. Ifølge Mehnert trenger man å inkludere både fortids- og framtidsaspektet for å kunne tenke annerledes om og fortelle om tid. Dette er viktig for å forme framtiden. Reconnecting past, present, and future establishes historical continuity, challenges shifting baselines, and facilitates a critical reflection on the current moment of climate crisis (Mehnert, 2016, s. 108). Exploring the experience of time, the novel presents time as something more than just a quantifiable resource. It displays the physical and psychological effects of time on the human life cycle (Mehnert, 2016, s. 115). Før jeg utdyper dette kan det være nyttig med en kronologisk oversikt av handlingen i hver enkelt roman. 3.1 Bienes historie Fortidsaspektet i romanen følger William, som lever i Hertfordshire i England i William er vitenskapsmann, men har også drevet en frøhandel for å fø familien. Han har syv døtre og en sønn sammen med sin kone Thilda. William er sengeliggende fordi han sørger over sin karriere. Han fatter etter hvert interesse for bier, fordi en bok ligger oppslått på hans skrivebord. 20 av 50

21 William går tilbake til lesingen. Han bestiller en halmkube og starter observasjonene, samtidig som han åpner forretningene igjen. Han bygger en ny type bikube, og installerer et bifolk i den. William er meget fornøyd med oppfinnelsen, og viser den til sin læremester Rahm, som forteller ham at denne typen kube er oppfunnet allerede. I stedet for å henfalle til melankoli igjen, fortsetter William å lese og observere mens han holder butikken åpen. Han brevveksler med mannen som allerede har oppfunnet Williams kube, og begynner sammen med sin datter Charlotte å finne opp enda en. Han presenterer den for flere andre vitenskapsmenn, journalister og birøktere, som alle er bifallende. Han vil ta patent på denne kuben, men en annen har kommet ham i forkjøpet med bare noen dager. William reflekterer over livet sitt. Han er skuffet over forholdet med sønnen, og ser seg så blind på det at han ikke kan se hvor fint forhold han har til datteren. Hun ser hvor skuffet faren er, og tar tegningene over kuben. William blir sengeliggende igjen. Romanen har også et nåtidsaspekt. Det handler om George, som bor i Ohio i USA i Han er birøkter og ønsker at sønnen skal ta over driften, men Tom går på universitet og ser for seg en annen karrierevei. George prøver å få sønnen interessert i birøkt. Tom liker birøkt, men forsøker å ikke få faren for håpefull når det kommer til gårdens framtid. George har 324 kuber, og forklarer hvordan han ikke kan ha mer enn 20 på hvert sted, fordi landbruket i Ohio er for ensidig og det er for lite tilgang på nektar. Tom forteller at engelsklæreren hans på universitetet synes han skal skrive, og gå videre med en Ph.d.. George er lei seg for dette, men uttrykker irritasjon. Det er vinter da leseren møter George, så han driver og snekrer nye kuber for å bytte ut de ødelagte da våren kommer. Han bestiller ikke standardkuber, men bygger kubene selv fra en gammel familieoppskrift. Tegningene kom fra Europa med en enslig dame, som emigrerte til Amerika som den første i hans familie. Leseren skjønner at dette må være Williams datter, Charlotte. George skal kontrollere kubene, den første dagen med inspeksjon etter vinteren. Han gruer seg, tenker på at han har vært med på vinterdød på opp til femti prosent tidligere. Hans to deltidsansatte er med. De snakker blant annet om de mystiske kollapsene. Bikuber som plutselig er tomme. «Det var samme historien hver gang. Friske kuber i det ene øyeblikket, nok mat, yngel, alt såre vel. Så, i løpet av dager, i løpet av timer, var kuba så godt som tom. Biene borte, forlatt sin egen yngel, dratt fra alt. Og de kom aldri tilbake» (Lunde, 2015, s. 105). George har lenge trodd at det er dårlig stell som er grunnen, men historiene ble plutselig 21 av 50

22 for mange og for like. Han har innsett at dette er noe annet. Heldigvis ser alt normalt ut ved sommerens begynnelse. George møter en bekjent, Gareth, som også driver birøkt, men i mye større skala. Han har 4000 kuber som drar rundt i USA for å pollinere året rundt. De er sørpå om vinteren og nordpå om sommeren. Gareth har blitt rik på driften sin. George sliter med å holde banken unna, og har kommet til den konklusjonen at han må legge om driften og gjøre det samme som Gareth. Tom ringer og lurer på hvordan det går med biene og faren. Han forteller at han har fått et stipend, slik at han kan skrive. George blir sint og lei seg. Han drar til universitetet der Tom går, og finner sønnen for å forsøke og snakke med ham. George vil at sønnen skal bli med da han kjører biene til Maine for å pollinere blåbær. Tom kommer med all verdens unnskyldninger før han sier at han ikke vil. George styrter til Toms engelskprofessor, som har oppmuntret Tom til å skrive. Han viser seg å være ganske overtalende. Tom blir med faren til Maine for å pollinere blåbær. Da George kommer hjem, begynner kubekollapsen hos ham, og han må i banken og be om lån. Der får han beskjed om at tid også er penger, og at han må slutte å bygge kubene selv. George ødelegger Williams tegninger, som kona har rammet inn og hengt opp. George stiller opp i en dokumentar om Colony Collapse Disorder på TV, og Tom kommer hjem for å hjelpe faren på gården. I provinsen Sichuan i Kina i 2098 får leseren følge Tao og hennes familie. Leseren får vite at Tao jobber med å pollinere frukttrær for hånd. Hun forklarer hvordan biene forsvant fra Sichuan allerede på 1980-tallet, på grunn av sprøytemidler, og hvordan dette etter Kollapsen ble tilfelle i hele verden. Tao forsøker å undervise sønnen Wei-Wen mest mulig for å prøve og gi ham andre muligheter enn å måtte pollinere for hånd. Tao var selv veldig flink på skolen, og fikk hjelp av lærerne til å finne lesestoff. «Mye stammet fra tiden før Kollapsen, fra tiden før demokratiene falt, fra før verdenskrigen som fulgte, da mat ble et gode bare de få forunt. Den gangen var produksjonen av informasjon så enorm at ingen lenger hadde oversikt (Lunde, 2015, s. 35). Tao lærte at teknologien gjorde alt dette tilgjengelig for alle, og at Kollapsen i løpet av tre år også rammet det digitale nettverket. Lærerne prøvde å gi Tao muligheten til å bli noe mer, men foreldrene hennes var ikke villige til å se disse sidene av datteren, noe hun er bitter for. Hun var spesielt fascinert av en bok utgitt i 2037, få år før Kollapsen, Den blinde birøkteren, 22 av 50

23 skrevet av Thomas Savage. Leseren forstår at dette må være Georges sønn og Williams etterkommer Tom. Hvert år får arbeiderne en Hviledag, når pollineringen er ferdig. Dette bestemmes av Komiteen og forkynnes av Li Xiara, leder for den. Wei-Wen får et slags anfall ute ved frukttrærne, hvor den lille familien tilbringer dagen med å slappe av. Han klarer ikke snakke eller røre på seg. Tao og Kuan løper inn til torget og får der hjelp til å få tak i en ambulanse. På sykehuset får de ingen informasjon og ingen hjelp. Kuan oppfører seg ulikt seg selv, og Tao tror han klandrer henne for at de gikk ut. Etter hvert får de vite at sønnen er sendt til Beijing, og at han blir holdt kunstig i live. Ingen leger i Sichuan har klart å finne ut hva det er som feiler ham. Tao og mannen blir sendt hjem. Tao drar ned til trærne der Wei-Wen ble syk for å se. Det er satt opp et telt med vakter der. Hun ser i et glimt inn i teltet et slags veksthus med blomster, men forstår enda ikke betydningen. Hun drar til Beijing for å lete etter Wei-Wen, og bruker opp alle pengene hun og mannen har spart for å få et barn til. Hun leter på alle byens sykehus, men de fleste er forlatte. Beijing har blitt en spøkelsesby. Tao låner Den blinde birøkteren på et bibliotek, som fører til at hun blir oppsøkt av Komiteen, og får snakke med Li Xiara. De forstår at hun har skjønt hva som har skjedd. Tao blir tilbudt en offentlig rolle i tiden framover, for å representere håp. Da Tao til slutt får se Wei-Wen, er han allerede død. Tao har sett anafylaktisk sjokk før, og skjønner at han har dødd av en allergisk reaksjon som følge av et bistikk, derav all hemmeligholdelsen. Tao og Kuan klarer å tilgi hverandre, men det er opp til leseren å tolke om de finner sammen igjen. Jeg tolker det dithen at Tao påtar seg rollen som Li Xiara vil hun skal ha, og hengir seg til denne. Til gjengjeld tvinger Tao Li Xiara til å lese Den blinde birøkteren, som handler om hvordan birøkt bør drives, og kineserne tar i bruk kuben til Savage-familien. 3.2 Blå Blå begynner i Norge i 2017, samme år som den er utgitt. Signe er på vei hjem til Ringfjorden i båten Blå. «Vi var to bygder som delte et fjell og en bre, vi hadde delt fjellet og breen så lenge vi kunne huske» (Lunde, 2017, s. 7). Ringfjorden er skilt fra nabobygda Eidesdalen av Søsterfossene og elva Breio. Signe kommer hjem fordi breen Blåfonna er i ferd med å forsvinne. «Alle breer smelter, jeg vet jo det allerede, men likevel er det noe annet å se det» (Lunde, 2017, s. 13). Breen er i ferd med å bli borte fordi den stykkes opp i biter og selges til 23 av 50

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Enklest når det er nært

Enklest når det er nært Forfattertreff med Tove Nilsen 1 Enklest når det er nært Elevtekst 26. januar 2018 Når Tove Nilsen skriver bøker starter hun alltid med å skrive ned masse notater. Hun henter inspirasjon fra overalt i

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Nyheter fra Eidsberg bibliotek

Nyheter fra Eidsberg bibliotek Nyheter fra Eidsberg bibliotek BibliofilApp Last ned app for selvbetjening og elektronisk lånekort. reservering og lånersider. Dette er en app som gjør det lett å finne fram til bibliotekets tjenester.

Detaljer

Eksamensoppgaven ser gjerne slik ut

Eksamensoppgaven ser gjerne slik ut å tolke noveller Eksamensoppgaven ser gjerne slik ut Tolk novellen Kommentar: Du skal skrive om både form og innhold. Du skal gjøre greie for virkemidlene og den funksjonen de har, og begrunne dine egne

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas

Detaljer

Paula Hawkins. Ut i vannet. Oversatt av Inge Ulrik Gundersen

Paula Hawkins. Ut i vannet. Oversatt av Inge Ulrik Gundersen Paula Hawkins Ut i vannet Oversatt av Inge Ulrik Gundersen Til alle brysomme Jeg var svært ung da jeg ble sprettet Enkelte ting bør man gi slipp på andre ikke Det er delte meninger om hvilke The Numbers

Detaljer

IKKE KAST SØPPEL I NATUREN!

IKKE KAST SØPPEL I NATUREN! 5., 6. og 7. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 4: Forsøpling IKKE KAST SØPPEL I NATUREN! GRUBLESPØRSMÅL: Hva skjer med søppel som havner i havet? Hvorfor er det dumt at søppel havner i naturen?

Detaljer

Maja Lunde Bienes historie. roman

Maja Lunde Bienes historie. roman Maja Lunde Bienes historie roman Om forfatteren: Maja Lunde (f. 1975) er en norsk forfatter og manusforfatter. Hun er født og oppvokst i Oslo, hvor hun bor med mann og tre barn. Lunde har skrevet fem

Detaljer

Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech

Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech Barnas Klimapanel består av åtte miljøagenter i alderen 11-14 år. De er demokratisk valgt på Miljøagentenes landsmøte

Detaljer

HER STÅR SKREVET ORD DU MÅ LÆRE, SPRÅK ER VIKTIG OM VI I VERDEN SKAL VÆRE.

HER STÅR SKREVET ORD DU MÅ LÆRE, SPRÅK ER VIKTIG OM VI I VERDEN SKAL VÆRE. Kategori: Fantasiverden Vanskelighetsgrad: 1 Tidsbruk: Varierende. Fungerer som introduksjonsscenario for fremmedspråk, så den enkelte veileder må definere sin tidsbruk selv. Det anbefales å legge litt

Detaljer

Hva kan miljøpsykologi fortelle om utfordringene med klimatilpasning? Åshild Lappegard Hauge

Hva kan miljøpsykologi fortelle om utfordringene med klimatilpasning? Åshild Lappegard Hauge Hva kan miljøpsykologi fortelle om utfordringene med klimatilpasning? Åshild Lappegard Hauge Relevant psykologi for klimautfordringen: Evolusjonspsykologi - utviklingen av hjernen fra forhistorisk tid.

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

Den andre litteraturen

Den andre litteraturen Forord Den andre litteraturen Av Knut Olav Åmås Redaksjonen i Cappelen Damm og jeg som bokens redaktør har hatt klare ambisjoner med denne antologien. Med Signatur skal talentfulle skrivende få vise for

Detaljer

Bilen befant seg ikke på angitt sted, sa bilbergingsmannen. Har dere fått start, likevel?

Bilen befant seg ikke på angitt sted, sa bilbergingsmannen. Har dere fått start, likevel? DET TAR ALDRI SLUTT I: Talent for lykke. Fortellinger 2011 (L.1-17) Motoren på Range Roveren hadde sloknet mens de kjørte på motorveien, og han styrte sakte inn til siden. Han ringte bilbergingsselskapet,

Detaljer

DAVID GROSSMAN. Falt ut av tiden. Til norsk ved Kjell Risvik, medlem av NO. AGORA BIBLIOTEK Utvalg ved Gabi Gleichmann

DAVID GROSSMAN. Falt ut av tiden. Til norsk ved Kjell Risvik, medlem av NO. AGORA BIBLIOTEK Utvalg ved Gabi Gleichmann DAVID GROSSMAN Falt ut av tiden Til norsk ved Kjell Risvik, medlem av NO AGORA BIBLIOTEK Utvalg ved Gabi Gleichmann Om boken: Israeleren David Grossman (f. 1954) er en av verdens fremste forfattere i dag.

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Ketil Bjørnstad Ensomheten. Roman

Ketil Bjørnstad Ensomheten. Roman Ketil Bjørnstad Ensomheten Roman Om boken: Fiolinisten Susanne Hvasser og bassisten Oscar Enger er musikere i Oslofilharmonien. Lenge har de levd rolige og regelmessige liv. Men sensommeren 2012 settes

Detaljer

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal David Levithan En annen dag Oversatt av Tonje Røed Gyldendal Til nevøen min, Matthew. Måtte du finne lykke hver dag. Kapittel én Jeg ser bilen hans kjøre inn på parkeringsplassen. Jeg ser ham komme ut.

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Om Shared reading på høstmøte for bibliotekarer i vgs 2018

Om Shared reading på høstmøte for bibliotekarer i vgs 2018 Om Shared reading på høstmøte for bibliotekarer i vgs 2018 Hva er Shared reading Shared reading en enkel idé satt i system: er høytlesning av en novelle og et dikt + samtale i en gruppe. Det handler om

Detaljer

Joh 1,15-18, 3. s i åpenbaringstiden Dette hellige evangeliet står skrevet i evangeliet etter Johannes, det første kapitlet:

Joh 1,15-18, 3. s i åpenbaringstiden Dette hellige evangeliet står skrevet i evangeliet etter Johannes, det første kapitlet: Joh 1,15-18, 3. s i åpenbaringstiden 2019 Dette hellige evangeliet står skrevet i evangeliet etter Johannes, det første kapitlet: Johannes vitner om ham og roper ut: «Det var om ham jeg sa: Han som kommer

Detaljer

I denne oppgaven vil jeg ta utgangspunkt i en problemstilling basert på studiet Tekst i

I denne oppgaven vil jeg ta utgangspunkt i en problemstilling basert på studiet Tekst i Analyse av Henrik Wergelands dikt Til min Gyldenlak I denne oppgaven vil jeg ta utgangspunkt i en problemstilling basert på studiet Tekst i Kontekst. Jeg vil på bakgrunn av problemstillingen analysere

Detaljer

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende Gjelder fra 01.08.2007 Gjelder til 31.07.2009 http://www.udir.no/kl06/his2-01 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger

Detaljer

Jeg gikk på skjelvende føtter opp til legen. Jeg hadde hatt en

Jeg gikk på skjelvende føtter opp til legen. Jeg hadde hatt en Jeg så ut gjennom vinduet. Det var en nydelig vinterdag. Sola stod lavt og skinte på det tynne laget med snø som lå på bakken. Jeg tenkte: Dette er en fin dag å få kreft på. Jeg gikk på skjelvende føtter

Detaljer

DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF

DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF ==> Download: DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF - Are you searching for Da Det Personlige Ble Politisk Books? Now, you will be happy

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

ANNE INGHILD JOHNSEN MALDAL. Her. kommer vi! - Ingen aldersgrense i Guds rike

ANNE INGHILD JOHNSEN MALDAL. Her. kommer vi! - Ingen aldersgrense i Guds rike ANNE INGHILD JOHNSEN MALDAL Her kommer vi! - Ingen aldersgrense i Guds rike HERMON FORLAG Innledning Jeg hadde i mange år en engasjert og ivrig sjef, og fikk etter hvert en ny av samme slag som lenge har

Detaljer

Familiespeilet. Sluttrapport for prosjekt 2014/RBM9572

Familiespeilet. Sluttrapport for prosjekt 2014/RBM9572 Familiespeilet Sluttrapport for prosjekt 2014/RBM9572 Bakgrunn for søknaden Svært mange av de som ringer til Norsk Epilepsiforbund for å få rådgivning er foreldre til førskolebarn. Spørsmålene deres er

Detaljer

Fortellinger som sprenger grenser

Fortellinger som sprenger grenser Fortellinger som sprenger grenser 1 / 5 Med «parasittisk» språk og humor forsøker Donna Haraway å utfordre sementerte forståelser av relasjonen mellom natur og kultur. Virkeligheten består av en «naturkultur»,

Detaljer

- Jeg kommer aldri til å bli gammel

- Jeg kommer aldri til å bli gammel - Jeg kommer aldri til å bli gammel «Åndenes makt»-profil Lilli Bendriss drømte aldri om å bli medium. Først da hun møtte veggen kom vendepunktet. VG+ Av Sindre Nordengen, Terje Bringedal Publisert 16.08.2015

Detaljer

Tekst-sammenbindere. Subjunksjoner; underordning ved bruk av leddsetning. Sammenbindingsuttrykk

Tekst-sammenbindere. Subjunksjoner; underordning ved bruk av leddsetning. Sammenbindingsuttrykk Tekst-sammenbindere Betydningsrelasjon Tillegg Mot Konjunksjoner; sideordning ved å binde sammen heler Og eller samt Men mens Subjunksjoner; underordning ved bruk av ledd selv om enda Årsak For fordi slik/for

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

THANK YOU FOR THE RAIN

THANK YOU FOR THE RAIN Studiemateriale til THANK YOU FOR THE RAIN Norge/Storbritannia 2017. 1 t 30 min. Regi: Julia Dahr, Kisilu Musya Bergen internasjonale filmfestival 2017 Bergens Tidende støtter BIFFs arbeid med dokumentarfilm

Detaljer

Fortelling (viktige begreper, fortellermåter og hvordan skape spenning)

Fortelling (viktige begreper, fortellermåter og hvordan skape spenning) Fortelling (viktige begreper, fortellermåter og hvordan skape spenning) En skjønnlitterær sjanger Sjanger = en bestemt type tekst Deles i to hovedtyper: skjønnlitteratur og saktekster Viktige begreper

Detaljer

Fortellinger om Holocaust -lærerens materiale

Fortellinger om Holocaust -lærerens materiale Fortellinger om Holocaust -lærerens materiale Her følger en gjennomgang av de ulike oppgavene i opplegget, med en del konkrete tips og råd. For mer om mål og begrunnelser, se eget dokument betegnet bakgrunn,

Detaljer

Begynnelsen på menneskenes ulykke

Begynnelsen på menneskenes ulykke Bibelen for barn presenterer Begynnelsen på menneskenes ulykke Skrevet av: Edward Hughes Illustrert av: Byron Unger; Lazarus Tilpasset av: M. Maillot; Tammy S. Oversatt av: Christian Lingua Produsert av:

Detaljer

Akademisk skriving hva, hvordan og hvorfor?

Akademisk skriving hva, hvordan og hvorfor? Akademisk skriving hva, hvordan og hvorfor? Akademisk skriveuke ved Institutt for Pedagogikk 2017 Ingerid S. Straume Akademisk skrivesenter Universitetsbiblioteket Å skrive «akademisk»- hva er det? Oversikt

Detaljer

Einar Øverenget. Helstøpt

Einar Øverenget. Helstøpt Einar Øverenget Helstøpt Om forfatteren: Einar Øverenget har Dr.grad i filosofi og har arbeidet med etikk i praksis i snart femten år. Han har spesielt arbeidet med etisk refleksjon som verktøy for å bygge

Detaljer

Barnehage Billedkunst og kunsthåndverk 3-6 år 2013 «A TASTE OF HONEY»

Barnehage Billedkunst og kunsthåndverk 3-6 år 2013 «A TASTE OF HONEY» Austbø andelsbarnehage «A TASTE OF HONEY» KORT OM PROSJEKTET En dag fant vi et (heldigvis tomt) vepsebol. Er det her de plagsomme vepsene bor? Barnas naturlige nysgjerrighet ble vekket av vepsebolet og

Detaljer

Jeg og Earl og jenta som dør

Jeg og Earl og jenta som dør Erik Holien Jeg og Earl og jenta som dør Oversatt av Egil Halmøy Om forfatteren: Jesse Andrews er amerikansk manusforfatter og musiker. Han har jobbet som reisejournalist, reiseguide og som resepsjonist

Detaljer

5. s. i påsketiden 2018, Luk 13, Dette hellige evangeliet står skrevet hos evangelisten Lukas i det 13. kapitlet:

5. s. i påsketiden 2018, Luk 13, Dette hellige evangeliet står skrevet hos evangelisten Lukas i det 13. kapitlet: 5. s. i påsketiden 2018, Luk 13,18-21 Dette hellige evangeliet står skrevet hos evangelisten Lukas i det 13. kapitlet: Jesus sa: «Hva er Guds rike likt? Hva skal jeg sammenligne det med? Det kan lignes

Detaljer

Geir Lippestad. Et større vi. Til forsvar for livet

Geir Lippestad. Et større vi. Til forsvar for livet Geir Lippestad Et større vi Til forsvar for livet Om forfatteren: GEIR LIPPESTAD (f. 1964) er advokat og ble verdenskjent som forsvarer for gjerningsmannen under etterforskningen og rettssaken etter terrorangrepet

Detaljer

17. s. i treenighetstiden Dette hellige evangeliet står skrevet hos evangelisten Markus i det 5. kapitlet.

17. s. i treenighetstiden Dette hellige evangeliet står skrevet hos evangelisten Markus i det 5. kapitlet. 17. s. i treenighetstiden 2016. Dette hellige evangeliet står skrevet hos evangelisten Markus i det 5. kapitlet. Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død.

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Lydighetsprøven. En tenkt fortelling om et barn. Gyldendal

Bjørn Ingvaldsen. Lydighetsprøven. En tenkt fortelling om et barn. Gyldendal Bjørn Ingvaldsen Lydighetsprøven En tenkt fortelling om et barn Gyldendal Til Ellen Katharina Forord Da jeg var sju år, leste min mor Onkel Toms hytte høyt for meg. Hun leste, og jeg grein. For det var

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Læreplan i religion og etikk, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Læreplan i religion og etikk, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Læreplan i religion og etikk, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/rel2-01 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et

Detaljer

Begynnelsen på menneskenes ulykke

Begynnelsen på menneskenes ulykke Bibelen for barn presenterer Begynnelsen på menneskenes ulykke Norsk Skrevet av: Edward Hughes Illustrert av: Byron Unger; Lazarus Fortelling # 2 av 60 www.m1914.org Bible for Children, PO Box 3, Winnipeg,

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Samfunnsmessige barrierer og drivere for klimaomstilling. Åshild Lappegard Hauge

Samfunnsmessige barrierer og drivere for klimaomstilling. Åshild Lappegard Hauge Samfunnsmessige barrierer og drivere for klimaomstilling Åshild Lappegard Hauge SFI 8-årig senter for innovasjon Oppstart april 2015 Fire arbeidspakker om klimatilpasning: 1) bygninger, 2) overvann, 3)

Detaljer

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Mister Etienne in concert Her er lærerveiledningen til konserten Mister Etienne in Concert, skrevet av Etienne Borgers for barn mellom 6

Detaljer

Skriveramme. H. Aschehoug & Co. 1

Skriveramme. H. Aschehoug & Co. 1 Skriveramme Kompetansemål oppgaven tar utgangspunkt i: beskrive ulike former for psykiske vansker og lidelse gjøre rede for forebyggende psykisk helsearbeid, og diskutere behandling i et helsepsykologisk

Detaljer

Eksempel på langsvarsoppgavesvar på eksamen 2015

Eksempel på langsvarsoppgavesvar på eksamen 2015 Eksempel på langsvarsoppgavesvar på eksamen 2015 Denne sammensatte teksten er de tre første sidene av et kampanjemagasin fra bistandsorganisasjonen Plan Norge. Magasinet ble sendt i posten til medlemmene

Detaljer

Begynnelsen på menneskenes ulykke

Begynnelsen på menneskenes ulykke Bibelen for barn presenterer Begynnelsen på menneskenes ulykke Skrevet av: Edward Hughes Illustrert av: Byron Unger; Lazarus Tilpasset av: M. Maillot; Tammy S. Oversatt av: Christian Lingua Produsert av:

Detaljer

Harlan Coben. Jegeren. Oversatt av Ina Vassbotn Steinman

Harlan Coben. Jegeren. Oversatt av Ina Vassbotn Steinman Harlan Coben Jegeren Oversatt av Ina Vassbotn Steinman Om forfatteren: Krimbøkene til amerikaneren Harlan Coben ligger på bestselgerlistene i mange land. Han er den første som har vunnet de høythengende

Detaljer

ABSTRAKT. Problemstilling. Oppgaveformulering

ABSTRAKT. Problemstilling. Oppgaveformulering ABSTRAKT Man bør alltid stille spørsmål om normer. Jeg vil stille spørsmål rundt normene for hvordan vi bor, i Norge, i dag, i 2015. Hva slags boliger bygger vi, og hva slags boliger bygger vi ikke? Jeg

Detaljer

Norsk. Arbeidsgruppe. Bente Hagen. Ingebjørg Vatnøy

Norsk. Arbeidsgruppe. Bente Hagen. Ingebjørg Vatnøy Norsk Arbeidsgruppe Bente Hagen Ingebjørg Vatnøy Muntlige tekster Gjennomføre enkle foredrag og presentasjoner, tilpasset ulike mottakere. Vurdere egne og andres muntlige fremføringer. Formidler stoffet

Detaljer

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren 1 Mystiske meldinger Arve fisker mobilen opp av lomma. Han har fått en melding. Men han kjenner ikke igjen nummeret som sms-en har kommet fra. «Pussig,» mumler han og åpner meldingen. «Hva er dette for

Detaljer

STOP KISS av Diana Son Scene for en mann og to kvinner

STOP KISS av Diana Son Scene for en mann og to kvinner STOP KISS av Diana Son Scene for en mann og to kvinner Manuset ligger på NSKI sine sider og kan kjøpes på www.adlibris.com Sara and Callie are walking through New York City's West Village very late at

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Oppsummert av Birger Laugsand, vår 2005 Liberal International Relations (IR) teori bygger på innsikten om staters

Detaljer

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Vi vil bidra Utarbeidet av prosjektgruppa i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Forord 17 år gamle Iris ønsker seg mer informasjon om tiltaket hun og familien får fra barneverntjenesten. Tiåringen Oliver

Detaljer

Utlysning: Uprisen søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: Uprisen søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: Uprisen søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Uprisen søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til Uprisen

Detaljer

Å tolke noveller. Jostein Christensen og Asbjørn Odin Aag

Å tolke noveller. Jostein Christensen og Asbjørn Odin Aag Å tolke noveller Jostein Christensen og Asbjørn Odin Aag Oppgaven ser gjerne slik ut Tolk novellen Kommentar: Du skal skrive om både form og innhold. Du skal gjøre greie for virkemidlene og den funksjonen

Detaljer

Samtalegudstjeneste 22. april 2018 Grindheim kyrkje Salme 8 Tema: Menneskeverd

Samtalegudstjeneste 22. april 2018 Grindheim kyrkje Salme 8 Tema: Menneskeverd Samtalegudstjeneste 22. april 2018 Grindheim kyrkje Salme 8 Tema: Menneskeverd Ei gang for lenge siden dreiv jeg etikkundervisning for soldater. Da prøvde jeg å få til en dialog med soldatene. Jeg ville

Detaljer

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 % Reale nøtter Oppgave 1: Levealder Forventet levealder er et mål som ofte brukes for å si noe om hvor godt man har det i et land. I rike land lever man lenger enn i fattige land. Grunnene er kosthold, risikoen

Detaljer

Last ned Annerledestenkerne - Per Arne Bjørkum. Last ned

Last ned Annerledestenkerne - Per Arne Bjørkum. Last ned Last ned Annerledestenkerne - Per Arne Bjørkum Last ned Forfatter: Per Arne Bjørkum ISBN: 9788215027166 Antall sider: 473 Format: PDF Filstørrelse:21.04 Mb Annerledestenkerne en fascinerende reise i kreativitetens

Detaljer

Last ned Annerledestenkerne; kreativitet i vitenskapens historie - Per Arne Bjørkum. Last ned

Last ned Annerledestenkerne; kreativitet i vitenskapens historie - Per Arne Bjørkum. Last ned Last ned Annerledestenkerne; kreativitet i vitenskapens historie - Per Arne Bjørkum Last ned Forfatter: Per Arne Bjørkum ISBN: 9788215027166 Antall sider: 473 Format: PDF Filstørrelse: 26.47 Mb Annerledestenkerne

Detaljer

Naiv.Super. av Erlend Loe

Naiv.Super. av Erlend Loe Analyse av ''Naiv.Super'' av Erlend Loe Webmaster ( 21.02.05 19:09 ) Naiv.Super. av Erlend Loe Romanen Naiv.Super. er skrevet av Erlend Loe i 1996 og ble en stor publikumsuksess da den ble gitt ut i 1997.

Detaljer

Hei dere! Ta gjerne kontakt dersom dere har spørsmål eller tilbakemelding. Vi gleder oss til å få besøk! Alt godt, Emily F. Luthentun Dramapedagog.

Hei dere! Ta gjerne kontakt dersom dere har spørsmål eller tilbakemelding. Vi gleder oss til å få besøk! Alt godt, Emily F. Luthentun Dramapedagog. Hei dere! Vedlagt følger et forslag til et skoleopplegg som introduserer, problematiserer og aktualiserer tematikken i «Spelemann på taket». I tillegg er det noen korte punkter man kan reflektere rundt

Detaljer

Trude Teige Pasienten. Krim

Trude Teige Pasienten. Krim Trude Teige Pasienten Krim Om forfatteren: Trude Teige (f. 1960) er utdannet oversetter og journalist. Hun debuterte med en historisk roman i 2002. De fire krimromanene om TV-journalisten Kajsa Coren:

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Glassmenasjeriet. Tennessee Williams. Skolemateriale Rogaland Teater Mai, 2017

Glassmenasjeriet. Tennessee Williams. Skolemateriale Rogaland Teater Mai, 2017 Glassmenasjeriet av Tennessee Williams Skolemateriale Rogaland Teater Mai, 2017 Om stykket Tom er både fortelleren og en karakter i stykket. Familien Wingfield, som består av Tom, moren Amanda og Toms

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2017/2018 VIDEREGÅENDE HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2017/2018 Har du noen ganger tenkt på hvordan det var å leve i en annen

Detaljer

Gitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er?

Gitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Gitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Ane Lusie: Jeg tror at Gud er snill, men at Gud kan bli sint eller irritert hvis menneskene gjør noe galt. Så ser jeg for meg Gud som en mann. En høy mann

Detaljer

Samtale med barn. David Bahr Spesialpedagog. Fagdag

Samtale med barn. David Bahr Spesialpedagog. Fagdag Samtale med barn David Bahr Spesialpedagog Fagdag 25.09.2019 De første erfaringene Møter med fagfolk Fokus på deler av kroppen Det man ikke får til Å ikke forstå hva det snakkes om Foreldrenes reaksjoner

Detaljer

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne Manuset får du kjøpt på www.adlibris.com Vi møter en mann og en kvinne som forelsker seg i hverandre. De har møttes før, men ikke satt ord på sine

Detaljer

ÅPENBARING VED INSPIRASJON

ÅPENBARING VED INSPIRASJON ÅPENBARING VED INSPIRASJON Skien, 23. oktober 2016 2. Tim. 3:16-17: Den hele Skrift er innblest av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til optuktelse i rettferdighet, forat det

Detaljer

I trygge hender. Elin Lunde Pettersen. Helsesykepleier i Levanger kommune

I trygge hender. Elin Lunde Pettersen. Helsesykepleier i Levanger kommune I trygge hender Elin Lunde Pettersen Helsesykepleier i Levanger kommune Ta opp temaet Gjøre observasjoner 2 3 La oss gjøre noe veldig stort for de veldig små! 4 Hva trenger vi å vite om vold og overgrep?

Detaljer

Odd W. Surén Den som skriver

Odd W. Surén Den som skriver Odd W. Surén Den som skriver OM BOKEN Det er bare én av gangen som kan ha tittelen den som skriver. Slik har det vært siden den første Boken ble skrevet i Blokk, der Byggerne bor, mellom Mørket og de uutgrunnelige

Detaljer

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006 Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2006 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et holdningsdannendefag. Faget legger vekt på religiøse

Detaljer

Ny GIV Akershus fylkeskommune v/ Line Tyrdal

Ny GIV Akershus fylkeskommune v/ Line Tyrdal Vurdering FOR læringtilbakemeldinger og framovermeldinger Ny GIV Akershus fylkeskommune 25.10.2011 v/ Line Tyrdal Line Tyrdal 2011 HVA ER EN GOD TILBAKEMELDING? Feedback is one of the most powerful influences

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer

KONKURRANSESTART. 1. og 2. TRINN. Undervisningsmateriell for lærere DET ER VÅRT ANSVAR Å TA VARE PÅ JORDKLODEN GRUBLESPØRSMÅL:

KONKURRANSESTART. 1. og 2. TRINN. Undervisningsmateriell for lærere DET ER VÅRT ANSVAR Å TA VARE PÅ JORDKLODEN GRUBLESPØRSMÅL: 1. og 2. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 1: Trafikksikkerhet og skolevei KONKURRANSESTART GRUBLESPØRSMÅL: Hvorfor er vi med på Beintøft? Hvorfor gjør vi jordkloden friskere når vi går eller

Detaljer

APRIL PÅ RUFFEN TILBAKEBLIKK PÅ MARS

APRIL PÅ RUFFEN TILBAKEBLIKK PÅ MARS APRIL PÅ RUFFEN TILBAKEBLIKK PÅ MARS I mars har vi på ruffen hatt fokus på våren og påsken. Vi har kost oss med den forhåpentligvis siste snøen og gått flere turer i fint vårvær. Vi har spilt utebingo

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

PIKEN I SPEILET. Tom Egeland

PIKEN I SPEILET. Tom Egeland PIKEN I SPEILET Tom Egeland Kompetansemål etter vg 2 Muntlige tekster bruke norskfaglig kunnskap i samtale om tekster Skriftlige tekster bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving,

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Til deg som er barn. Navn:...

Til deg som er barn. Navn:... Til deg som er barn Navn:... 2 Mamma eller pappa har parkinson Hva er parkinson? Hjernen snakker med hele resten av kroppen gjennom utrolig mange nervetråder. Og kroppen sender beskjeder tilbake til hjernen

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

Lesesenteret. Om gutter og lesing. Trude Hoel, Lesesenteret 21. mars 2012. www.lesesenteret.no 1

Lesesenteret. Om gutter og lesing. Trude Hoel, Lesesenteret 21. mars 2012. www.lesesenteret.no 1 Om gutter og lesing Trude Hoel, Lesesenteret 21. mars 2012 www.lesesenteret.no 1 Hva vet vi? Kjønnsforskjellen i jentenes favør øker. Leseengasjement var den enkeltfaktoren som forklarte mest variasjon

Detaljer

Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet

Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet Hovedformålet med dette kapitlet er å gi elevene et grunnlag for å utvikle «evne til demokratisk deltakelse», som er et av punktene i læringsplakaten.

Detaljer

kan vi gjøre det igjen

kan vi gjøre det igjen Geir Gulliksen kan vi gjøre det igjen Tilnærmet samlet sakprosa Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han debuterte i 1986 og har skrevet dikt, essays, skuespill, romaner og barnebøker.

Detaljer

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig?

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig? Kommunikasjon Hvordan få sagt noe viktig? Hvordan bruke IVK??? IVK ikke voldskommunikasjon. Det såkalte giraffspråket. IVK er en måte å kommunisere på som får oss til å komme i kontakt med andre på en

Detaljer