Kommentar. No. 3, oktober. E-boken et spørsmål om brukervennlighet

Transkript

1 No. 3, oktober Kommentar E-boken et spørsmål om brukervennlighet Hva er en bok? I den digitale konvergensens tidsalder dreier det seg ikke lenger bare om den trykte boken, et 500 år gammelt genialt konsept, et produkt som kan tas med og brukes over alt. I dag kan en tekst svært enkelt publiseres av en forfatter via internett. Den ensomme internett-forfatteren kan kalle den en bok. En forlagsmedarbeider med et tradisjonelt syn på de kvalitetssikrede prosessene bak en bokpublisering, vil kunne ha vansker for å kunne gå med på den betegnelsen. Når en digital tekst publiseres, kan internett-forfatteren innby leserne til å skrive nye kapitler og kommentarer, i en kontinuerlig publiseringsprosess. Slik fungerer dagens nettbaserte Wikipedia-leksikon. Digitaliseringen har åpnet for at nesten alle kan publisere hva de vil. Noen vil se på en slik utvikling som en reaksjon på bokbransjens kommersialisering. Begrepet bok er ikke lenger entydig. Innholdsmessige (digitalisering tillater interaktivitet), institusjonelle (forleggernes rolle) og tekniske forhold (publiseringsplattform) varierer på utallige måter. Forfatteres mål er likevel det samme: Bøker skal leses, brukes, lyttes til. Sannsynligvis været mange forlagsfolk kommersiell suksess høsten Enkelte mente at det bare var et tidsspørsmål før utgiverne av den tradisjonelle trykte boken måtte se sannheten i øynene: E-boken var framtiden. E-bok er her definert som nedlastbare tekster som kan leses på en skjerm. Her er klare paralleller til avisbransjen. De trykte avisene ville bli borte i løpet av få år. Forkynte e-profeter sent på og tidlig på 2000-tallet. Hvorfor forsvant interessen for e-bøker så raskt i de nordiske forlagene etter den e-bokhete høsten 2000? Svaret er enkelt. Nesten ingen lesere ville ha e-bøker. Det er nærliggende å tro at de ikke ville lese bøker på skjerm. E-bøkene var ikke brukervennlige nok. Det har dreid seg om vilje og ikke økonomisk evne; folk har kjøpt stadig flere trykte bøker i de nordiske land de siste ti årene. Ingen nye medier har helt fortrengt de gamle I en melding fra bokmessen i Frankfurt høsten 2000 skrev Dagbladet: Gratis e-bøker til folket De norske Bokklubbene planlegger å dele ut gratis e-boklesere til medlemmene sine. Til gjengjeld må leseren forplikte seg til å kjøpe et visst antall e-tekster. Det ble med planene. Til gjengjeld har De norske Bokklubbene det siste året hatt en viss suksess med lydbøker i form av nedlastbare mp3-filer.

2 Et norsk prosjekt eboknorge ble viet til analyse av et mulig e-bokmarked, og gjennomført i Det var støttet av, blant andre, Norsk kulturråd. Her er mye stoff om teknologi, marked og rettigheter. E-bøkene er ikke helt glemt i de nordiske forlagshusene. Om e-bøker ikke er et eget punkt på den offisielle agendaen, finnes det entusiaster blant de ansatte, som holder e-boktanken varm. Det er uansett strategisk viktig for forlagene å holde seg à jour med utviklingen hvordan den nå enn går, En slik entusiast er Bjarne Buset, informasjonssjef i Gyldendal Norsk Forlag AS. For egen regning listet han opp årsaker til at vi snart alle kommer til å lese bøker på mobiltelefonen, i en artikkel i Dagbladet i vår, der han også reflekterer over e-bokinteressen i Det er nok neppe i Busets tanker at Gyldendal skal slutte med å trykke bøker. E-bøker er supplement ikke erstatning for den trykte boken. Ingen nye medier har noensinne helt fortrengt de gamle. Det svenske forlaget elib ble startet i 2000, eid av forlagene Natur och Kultur og Piratförlaget og internett-bokhandelen AdLibris. elib har hatt framganger både med e-bøker og lydbøker i mp3-formatet. Gjennom et samarbeid med en rekke biblioteker spres e-bøker og lydbøker til lånere, som kan ha filene for et visst tidsrom. I 2006 distribuerte elib tekst- og lydbøker til internett-bokhandlere og biblioteker. Det er en økning på 43 % i forhold til 2005, og lydbøkene er mest populære. elib leverer e-bøker i en lang rekke formater, også for håndholdte enheter, som avanserte mobiltelefoner. Blir e-bokplattformen mobiltelefonen eller e-papirleseren? Mange bransjefolk peker på mobiltelefonen som en mulig framtidig alt-i-ett-maskin. På en egnet mobiltelefon med godt display kan man lese bøker. Er lagringskapasiteten i telefonen stor, kan et antall lydbøker i mp3-format også være lett tilgjengelig. I tillegg kan mobiltelefonen brukes til å se mobil-tv. En lang flyreise kan for eksempel gjøres mer behagelig om man har med seg bøker og lydbøker som kan leses og høres via en lett og liten mobiltelefon. Hevder noen av entusiastene. Nå arbeides det også i Norden med utvikling av e-papirlesere for avismarkedet. Det går langsomt, bilde- og tekstkvaliteten må bli god nok, slik at annonsørene tilfredsstilles. Det er mulig at slike e-papirlesere også kan fungere for e-bokmarkedet. Jeg tror for min del at dagens generasjoner av middelaldrende og eldre mennesker (40+ år) aldri vil bli skjermlesere. En lang arbeidsdag foran dataskjermen er oftest mer enn nok. Men kanskje vil de yngre bli flittige e-boklesere på en eller annen form for elektronisk skjerm? Partenes ulike synsvinkler Det kan synes som om teknokrater ofte beskriver teknologiutviklingen som lineær og uavvendelig. I den tredje kvartalsutgaven av Medier i Norden 2000 gjenga vi, med den norske avisen Dagens Næringsliv som kilde, vyene til Dick Brass, sjef for Microsofts teknologiavdeling. I 2006 åpner elektroniske kiosker hvor det selges e-aviser og e- tidsskrifter til forbipasserende. I 2008 selges like mye e-litteratur som papirbaserte bøker. I 2009 forlater de bestselgende forfatterne de tradisjonelle forlagene for å selge bøker direkte til leserne via nettet.

3 Sett fra de fleste forfatternes side er det neppe så viktig hva slags plattform bøker utgis på, så lenge de blir lest eller lyttet til. I tillegg er det viktig å få solid konsulenthjelp fra forlagene før utgivelse, og inntekter av salget etter utgivelsen. Sett fra forleggernes side er det snakk om muligheter til å minske produksjons- og distribusjonskostnadene ved utgivelse av digitale bøker. Men også utfordringer med hensyn til å kopibeskytte utgivelsene mot piratkopiering, slik musikk- og filmbransjen strever med. Stephen King var en forfatterpionér med e-bokutgivelsen av "Riding the Bullet" våren Det var mye oppstyr rundt dette, og mange trodde at en rekke av bestselgerforfatterne ville følge Kings eksempel. Slik gikk det ikke; fortsatt er den trykte boken foretrukket også av forfattere med store lesertall. Det er nok de fleste forlag godt fornøyd med. Skrekkvisjonen for forlagene og de tradisjonelle bokhandlerne måtte være at de ble overflødige, eller i alle fall mistet mye av inntektene dersom forfattere gikk over til internett-publisering og direktesalg til leserne. Et forlags rolle er å finne fram til og foredle de gode manuskriptene. Bare de færreste forfattere uansett sjanger har et publiserbart manuskript når de setter sluttstrek for en bok. Samspillet mellom forfattere og forlagskonsulenter og -redaktører vil uansett publiseringsmetode være viktig i en kvalitetssikringsprosess, for å gi leserne det best mulige resultat. Sett fra lesernes, forbrukernes, synsvinkel, dreier det seg om tilgjengelighet og håndterbarhet. Teknokratene kan planlegge, men brukerne bestemmer stort sett utviklingen. Den kan ta uventede veier, slik den gjorde for Apple da de lanserte sin ipod, som ble synonymt med mp3-formatet. Mp3-spillere av mange ulike fabrikater er blitt allemannseie og slett ikke alle brukes til å lytte på popmusikk. Enkelhet og brukervennlighet er stikkord. Hva har skjedd i bokbransjen i de nordiske land det siste tiåret? Folk både leser og kjøper stadig flere trykte bøker. Nordicoms statistikk over tid som folk bruker til daglig boklesning viser at tallene har vært stabile i de nordiske land fra I Norge ses det faktisk en viss økning. Over en tiårsperiode ( ) viser Nordicoms statistikk at antall nye boktitler fra de nordiske forlagene øker, perioden sett under ett. Riktignok marginalt i Danmark, Finland og Island, noe kraftigere i Norge, mest i Sverige. Like interessante som antall titler er omsetningstallene for boksalget. I Danmark steg omsetningen med om lag 50 % i tiårsperioden (nominelle tall), i Finland og Norge var økningen ca. 40 %, i Sverige var det drøyt 25 %. En nesten ubrutt økonomisk høykonjunktur og mange penger blant folk forklarer en del. En annen forklaring er et stort antall bestselgere, for eksempel serien med Harry Potter-bøker. Men bokmarkedet består ikke bare av bestselgere, selv om medienes dekning av bokmarkedet kan få den jevne leser til å tro det. Skjønnlitteraturen står for en betydelig mindre andel av omsetningen enn skole- og lærebøker og generell faglitteratur. I Danmark er det i første halvår 2007 registrert en nedgang i totalomsetningen av bøker som hovedsakelig skyldes svikt i omsetningen av skole- og lærebøker, melder avisen Børsen. Omsetningen i bokklubbmarkedet svikter også, og på faglitteraturens område er det også

4 tilbakegang. Ifølge Forlæggerforeningen fordi danskerne i stigende grad anvender de digitale medier til at søge praktiske oplysninger, skriver Børsen. Ja, nettopp: Mens det å lese en skjønnlitterær bok på skjerm oppleves som lite hensiktsmessig for de fleste av oss, er det helt annerledes når det gjelder faktaopplysninger. Selv om e-bøker slik man forestilte det seg for seks-sju år siden ikke er noen suksess blant forbrukerne, er internett blitt en markedsfaktor å regne med i denne perioden. Det er grunn til å tro at lærebøker og annen faglitteratur egner seg for digital utgivelse på en helt annen måte enn skjønnlitterære bøker. Bransjefolk optimistiske på den trykte bokens vegne Vil den trykte boken fortsatt eksistere om femti år? Det var ett av spørsmålene i en undersøkelse arrangørene av årets bokmesse i Frankfurt gjennomførte tidligere i høst blant et bredt utvalg av bokbransjefolk. Bare 11 % av de respondentene fra 86 land mente at den trykte boken ville være et foreldet medium i % mente at de tradisjonelle bokhandlene ikke ville eksistere om femti år. På den annen side ble utfordringene den digitale utviklingen skaper, framhevet som de viktigste og vanskeligste for verdens bokbransje, av 53 % av dem som svarte. I en bransje hvor antall utgivelser på verdensbasis stadig stiger, er konkurransen fra andre medier og andre kilder til underholdning sett på som den største trusselen mot fortsatt kvantitets- og kvalitetsmessig utvikling, mente halvparten av respondentene. Piratutgivelser og at det utgis flere bøker enn markedet kan ta i mot, er også problematisk, mente mange (31 % og 23 %). Det største framtidige vekstområdet var e-bøker, mente 44 %. 41 % trodde det var lydbøker, helst nedlastbare via nettet. Oversetterbransjen ville øke mest, med tanke på globaliseringen, mente 27 %, og det samme antall respondenter trodde veksten ville komme sterkest når det gjaldt bøker for utdanningsmarkedet. Terje Flisen redaktør Medienotiser Nordisk mediepolitikk Nordisk statistisk årbok 2007 [Nordisk mediepolitikk] Nordisk statistisk årboks 45. årgang har et vell av opplysninger om samfunnsforhold i de nordiske landene; Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige, og i tillegg finnes det mange opplysninger om de selvstyrende områdene Færøyene, Grønland og Åland. Hensikten med årboken er å gi tilgang til sammenlignende opplysninger om forholdene i de nordiske landene.

5 Kultur- og medieområdet er godt dekket i årboken. For eksempel framgår det at nesten alle selskaper i Norden har internett-tilgang. I Norge har 93 % av selskapene tilgang til internett og i Finland hele 99 %. Mer enn 80 % av alle bedrifter i Norden har en egen hjemmeside. Kilde: Nordisk råd/nordisk ministerråd (12. oktober 2007) Nordisk råds filmpris 2007 tildelt Kunsten at græde i kor [Nordisk mediepolitikk] Den danske filmen Kunsten at græde i kor får Nordisk råds filmpris for Prisen deles mellom regissøren Peter Schønau Fog, manusforfatteren Bo hr. Hansen og produsenten Thomas Stenderup. Filmen er basert på en roman av Erling Jepsen. Filmen "Konsten att gråta i kör" har redan vunnit flera filmpriser sedan premiären förra året på Toronto International Film Festival. Den är också den danska film som föreslås nomineras till en Oscar för bästa utländska film. Den är även bland de 42 filmer som den Europeiska Filmakademin föreslagit ska kandidera till European Film Awards 2007, heter det blant annet i meldingen fra Nordisk råd/nordisk ministerråd. Kilde: Nordisk råd/nordisk ministerråd (9. oktober 2007) TV uten grenser [Nordisk mediepolitikk] Bedre adgang til nabolandenes TV-kanaler har ofte vært debattert på Nordisk råds møter, skriver Nordisk råd/nordisk Ministerråd i en melding. Det pekes på at overgangen fra analoge til digitale TV-sendinger gir nye begrensninger, mens web-tv kan gi nye muligheter. I Danmark har Copydan Kabel-TV i august via annonser i dagsaviser og ukeblader og gratis postkort satt søkelyset på innholdet i nabolandenes TV-kanaler. Det blir hovedsakelig annonsert for TV-programmer fra svenske, norske og tyske kanaler. I tillegg har Copy Kabel- TV lansert et opplysningsnettsted for nabolandskanaler; Hensikten med kampanjen fra Copydan Kabel-TV er å få de danske forbrukerne til å påvirke antenneforeninger og andre TV-signalleverandører til å tenke på andre kanaler enn MTV eller CNN. En TV-kanal fra et av nabolandene koster knapt en krone per måned. Nabolandskanalene sikrer allsidighet i TV-tilbudet og gir forbrukerne mulighet til å se begivenheter i et annet perspektiv. Kilde: Nordisk råd/nordisk ministerråd (14. august 2007) Trykte medier Tre gratisaviser størst i Danmark [Trykte medier] [Danmark]

6 Gratisavisen 24timer er Danmarks største avis, både når det gjelder rekkevidde og antall lesere. MetroXpress havner på annenplass, fulgt av islandskeide Nyhedsavisen. Betalavisen Jyllands-Posten er fjerdestørst, ifølge Medievärlden, som viser til lesertall fra Gallup. 24timer, som ges ut av JP/Politikens Hus, hade i september läsare. Det är fler än i månaden dessförinnan. Tidningen startade i augusti i fjol och var då uteslutande hushållsutdelad. Men i somras började 24timer också spridas utomhus och idag är bara hälften av upplagan hushållsutdelad, skriver Medievärlden. Opplagstallene fra første halvår 2007 viste nedgang for betalingsavisene, både når det gjelder opplag og lesertall. En undersøkelse fra mediebyrået Mediacom, også sitert av Medievärlden, viser at de store betalingsavisene i Danmark har mistet halvparten av lesergruppen mellom 20 og 34 år. Likevel har den totale avislesningen økt, takket være gratisavisene. Verst rammet er Jyllands- Posten, som siden 2000 har mistet 60 % av leserne mellom 20 og 34 år. Berlingske Tidende har mistet 57 % mens 45 % av de unge leserne har forlatt Politiken. Det betyder att Jyllands-Posten idag bara har 14 procent unga läsare, medan Berlingske Tidende har 17 procent. Motsvarande siffra för Politiken är 18 procent, skriver Medievärlden. Kilde: Medievärlden (10. september, 5. og 9. oktober 2007) Mediebedriftene skuffet over manglende øking i pressestøtten [Trykte medier] [Norge] Statsbudsjettet som ble lagt fram 5. oktober viser ingen totaløkning for pressestøtten. Den eneste større posten som øker er tilskuddene til de samiske avisene med 5 millioner kroner som et bidrag til etablering av samisk dagsavis. Fagsjef for næringspolitikk i Mediebedriftenes Landsforening (MBL), Bjørn Wisted, sier til MBLs mediebedriftene.no at han er skuffet over at statsråd Giske ikke gjør mer for å oppfylle Soria Moria-erklæringen, hvor det heter at pressestøtten skal økes. Selv om vi nå er på toppen av en høykonjunktur må vi huske på at den slår ulikt ut. Avisene som mottar produksjonstilskudd er i mange tilfeller i en markedsposisjon hvor de ikke i samme grad som de store avisene nyter godt av økte annonsevolumer, samtidig som kostnadsveksten slår inn for fullt. Kilde: mediebedriftene.no (5. oktober 2007) Papiravisenes lesere blir færre avisenes økonomi stort sett god [Trykte medier] [Norge] Mens papiravisenes lesere totalt sett blir færre sammenlignet med tallene for ett år siden øker antall brukere av nettutgavene av avisene, ifølge TNS Gallups Forbruker & Media.

7 Fortsatt leser 82 prosent minst en papiravis en gjennomsnittlig dag. For hverdagene isolert er tallet 86 prosent. I gjennomsnitt leser vi 1,9 aviser pr. dag. Av de 187 titlene som er målt (avistitler og bilag) har 41 fått flere lesere og 74 færre, heter det i meldingen fra TNS Gallup. Avisbedriftenes økonomi er jevnt over god, viser en oversikt i DagensMedier/mediebedriftene.no. Totalomsetningen for 172 aviser som inngår i oversikten økte i 2006 med nesten en milliard kroner i forhold til året før; til drøyt 14,5 milliarder kroner. Driftsresultatet gikk ned med noe over en halv prosentenhet; drøyt 1,1 milliarder i 2006 mot nesten 1,2 milliarder kroner i Særlig gjør enkelte av lokalavisene det godt økonomisk, med Lillesands-Posten på topp med en driftsmargin på 25,8 prosent. En rekke andre mindre aviser kan vise til nesten like gode tall. Kilde: TNS Gallups Forbruker & Media/mediebedriftene.no (17. september/31. august 2007) 2006 økonomisk rekordår for dagspressen, tross opplagsnedgang [Trykte medier] [Sverige] 50 % resultatforbedring for dagspressen totalt sett i 2006, sammenlignet med Det viser Presstödsnämndens årlige oversikt over svensk avisøkonomi. Ifølge professor Karl Erik Gustafssons uttalelse til Medievärlden, er det framgang også i Professoren ved Internationella Handelshögskolan i Jönköping er sammen med byrådirektören Sara Gunnarsson, Presstödsnämnden, ansvarlig for oversikten. Omsetningen var i millioner kroner, pressestøtten utgjorde 425 millioner, og nettooverskuddet ble millioner kroner. Totalt gikk avisopplaget ned med 1,8 %, mens avisene har økt løssalgs- og abonnementspriser og annonsevolumet økte med 1,4 %. I tillegg har avisene fått senket reklameskatt, og det har vært god avkastning på finansielle transaksjoner. Derfor ble det økonomiske nettoresultatet bra. Det beste nettooverskuddet hadde NWT med 52 %. Gevinsten blir trolig investert i fortsatt satsing på den tradisjonelle lokalavisen, kommenterer Karl Erik Gustafsson overfor Medievärlden. Kilde: Medievärlden (29. august 2007) Audiovisuelle medier Nye public service-krav til TV 2 og de regionale TV 2-virksomhetene [Audiovisuelle medier] [Danmark] Kulturministeren og de mediepolitiske ordførerne bak medieavtalen er blitt enige om å stille en rekke nye public service-krav til TV 2/Danmark A/S og de regionale TV 2-virksomhetene, melder Kulturministeriet. Nye forpliktelser for TV 2/Danmark A/S er å sende sportsprogrammer på hovedkanalen TV 2 og å sikre bedre tjenester til funksjonshemmede. Andre krav er etablering av en seernes

8 redaktør -ordning, slik DR har innført, og økning av forpliktelsene til å støtte dansk filmproduksjon. Public service-oppgavene via internett er blitt begrenset for de regionale TV 2-virksomhetene og det er fastlagt en ekstra regional time til regionale programmer som sendes via det markbaserte digital-tv-nettet. Kilde: Kulturministeriet (4. oktober 2007) Endelig avtale om bakkebasert digital-tv-utbygging [Audiovisuelle medier] [Danmark] Økt TV-tilbud og større konkurranse mellom de ulike sendeplattformene fra Det er hovedpunktene i den endelige avtalen om utbygging av det bakkebaserte digital-tv-nettet i Danmark, inngått mellom partiene som står bak medieavtalen for perioden Som supplement til DRs og TV2/Danmarks nåværende digitale sendinger, etableres det fra da det analoge nettet legges ned - en bakkebasert digital TV-plattform drevet av en operatør (gatekeeper) på kommersielt grunnlag. Operatøren skal ha fire kanalknipper med plass til 25 kanaler til rådighet, med forpliktelse til å distribuere et allsidig TV-tilbud og minst en nabolandskanal, skriver Kulturministeriet i en pressemelding. Den vesentligste endringen til retningslinjene fastlagt i juni (se melding) er at Radio- og TVnævnet ved valg av operatør skal ha et ekstra skjønnhetskriterium : Det er en fordel om operatøren vil tilby mobil-tv via DVB-H standarden. Beslutningen om i tillegg å benytte frekvenser i det såkalte L-båndet til mobil-tv fastholdes. Kilde: Kulturministeriet (4. oktober 2007) Trussel om filmproduksjonsstreik i Finland [Audiovisuelle medier] [Finland] Finlands kulturminister, Stefan Wallin, har ikke holdt sine løfter om å øke filmproduksjonsstøtten. Derfor vil vi Finlands filmprodusenter sette i gang en produksjonsstreik. Slik lyder det i proklamasjonen fra filmprodusentene, som peker på at kulturministeren i juni 2007 lovet å øke filmstøtten, med basis i inntekter fra statlige spillvirksomhet, med 1,2 millioner for Også filmdistributørene og kinoeierne støtter streiken. De peker på at Finlands 200 kinoer trenger en konstant og helst økende finsk filmproduksjon for å holde det gående økonomisk. Det finnes 50 lokalkinoer i småbyer og tettsteder, som stadig er nedleggingstruede på grunn av den mangelfulle offentlige filmstøtten. Kulturminister Wallin har rykket ut med en forklaring på hvorfor statsbudsjettet ikke inneholdt forslag til økning av filmstøtten. Han skriver blant annet: Undervisningsministeriet har ännu inte fastställt den interna fördelningen av tippningsvinstmomentet för år När statens budgetförslag blir klart går jag i positiv anda igenom möjligheterna att höja anslagen för film.

9 Vid undervisningsministeriet finns en klar tanke om hur finansieringen av inhemsk film skall utvecklas under valperioden i linje med det som står i regeringsprogrammet. Det lönar sig inte ännu att dra några slutsatser, allra minst på basis av regeringens första budget. Valperioden räcker fyra år. Det största misstaget producenterna kan göra med tanke på filmproduktionens och filmkulturens kontinuitet är att sluta producera. Resurser beviljas inte som följd av utpressning utan som stöd för högklassig finländsk filmproduktion. Kilde: Finlands filmstiftelse/undervisningsministeriet (4. og 6. september 2007) Filmstøtten økes med 40 millioner kroner [Audiovisuelle medier] [Norge] I statsbudsjettet for 2008 foreslår Kultur- og kirkedepartementet å øke den statlige støtten til norsk filmbransje med 35 millioner kroner. Paraplyorganisasjonen FILM&KINO øker i tillegg sin innsats med fem millioner kroner. Dette innebærer at det siden regjeringsskiftet i 2005 har vært en økning i den offentlige filmsatsingen på om lag 100 millioner kroner. Nysatsingen i 2008 fordeles slik: Produksjonsstøtten økes med 28 millioner, tre millioner kroner går til de regionale filmfondene og filmsentrene, tre millioner kroner brukes til etableringen av et nytt filminstitutt og en million kroner settes av til arbeidet med innsamling og bevaring av film. Nasjonalbiblioteket overtar ansvaret fra Norsk filminstitutt for innsamling, bevaring og restaurering av film fra og med 1. januar FILM&KINO overtar statens forpliktelser for filmfestivaler fra 2008, beregnet til ca. fem millioner kroner. Kilde: Kultur- og kirkedepartementet (5. oktober 2007) Medietilsynet informerer om bakkebasert digital-tv [Audiovisuelle medier] [Norge] 1. september 2007 åpnet det bakkebaserte digital-tv-nettet. I løpet av to år skal seere i alle norske fylker få tilgang til nettet, som bygges ut av Norges televisjon as, eid av NRK, TV2 og Telenor. Operatør og tjenestetilbyder er Riks-TV, også eid av NRK, TV2 og Telenor. Utbyggingen innebærer at det analoge nettet gradvis legges ned, og i løpet av 2009 slås de analoge signalene av også i de nordligste landsdelene. Medietilsynet har åpnet en nettside for publikum: Målet er å gi nøktern og saklig informasjon til publikum. Nettsiden, en informasjonstelefon, brosjyrer og informasjonsfremstøt i mediene er blant virkemidlene i første omgang. Kilde: Medietilsynet (16. august 2007)

10 Økt konkurranse mellom betalings-tv-leverandører [Audiovisuelle medier] [Sverige] Alle sendetillatelser, bortsett fra for public service-selskapene, skal tas hånd om av Radio- och TV-verket. Det framgår av en proposition om tillatelser for digitalt marksendt TV som regjeringen har sendt til riksdagen. I samband med att verket beslutar om sändningstillstånd ska programföretagen ha kommit överens om sådana former för teknisk samverkan att tillgänglighet och konkurrens främjas. Alla betal-tv-kanaler ska kunna tas emot med ett programkort och programföretagen ska ha rätt att låta vem eller vilka de vill sälja abonnemang på deras TV-kanaler. De sändningar som Radio- och TV-verket ger tillstånd för ska innehålla TV-kanaler av olika slag så att sändningarna kommer att tilltala olika intressen och smakriktningar. Det ska finnas utrymme för såväl nationella som lokala och regionala TV-kanaler och för flera av varandra oberoende programföretag. Sändningstillstånden ska gälla i sex år. Sändningstillstånd enligt den nya modellen ska gälla fr.o.m. den 1 april Regeringen kommer att förlänga nuvarande sändningstillstånd till och med den 31 mars 2008, heter det i pressemeldingen fra Kulturministeriet. Tidligere i høst la Konkurrensverket fram en konsekvensanalyse etter oppdrag fra regjeringen, som i sommer la fram lagrådsremissen Tillstånd för digital marksänd TV (nå fulgt opp med en propotion). I analysen slås det fast at det er konkurranse mellom betalings-tv-operatøren i det bakkebaserte nettet (Boxer) og betalings-tv-operatører som bruker andre sendeplattformer (satellitt/kabel/ip-tv). For å kunne øke konkurransen er det behov for ytterligere gransking og tiltak. Kilde: Kulturdepartementet og Konkurrensverket (2. oktober og 19. september 2007) Mångfald och kvalitet public service-tv en utvärdering [Audiovisuelle medier] [Sverige] SVTs kanaler oppfyller i all hovedsak kravene som er stilt til fjernsyn i allmennhetens tjeneste. De sender programtyper som man ikke finner, eller som er svært underrepresentert i de kommersielle kanalene. Men svenskproduserte programmer har etter hvert fått en svakere stilling i SVT. Også TV4 oppfyller kravene som er stilt til en kommersiell public servicekanal, selv om det finnes problemområder, særlig når det gjelder mangelen på kulturprogrammer. Det er hovedkonklusjonene i en artikkel professor Kennet Asp har skrevet for Dagens Nyheter, der han presenterer undersøkelsen Mångfald och kvalitet. Public service-tv en utvärdering, som professoren ved Institutionen för journalistik och masskommunikation, Göteborgs universitet, har utført for Granskningsnämnden för radio och TV. Rapporten utgjør et av leddene i Granskningsnämndens arbeid med å følge og rapportere om hvordan programtilbudene i svenske fjernsynskanaler utvikles. Formålene med undersøkelsene er å skapa återkommande, systematiska och långsiktiga vetenskapliga studier av utbudet i svensk TV.

11 Rapporten er den første analysen av programtilbudets utvikling i SVT og TV4 sett i et public service-perspektiv. Undersökningen görs med utgångspunkt ifrån de villkor och bestämmelser som anges i programföretagens sändningstillstånd under perioden Nästa utvärderande analysrapport kommer att omfatta tillståndsperioden , heter det i Granskningsnämndens forord i undersøkelsen. Kilde: Dagens Nyheter/Granskningsnämnden för radio och TV (oktober 2007) Informasjonssamfunnet Digitale kløfter undersøkes og analyseres [Informasjonssamfunnet] [Sverige] Statens institut för kommunikationsanalys (SIKA) har fått i oppdrag av regjeringen å innhente kunnskap og gi en rapport om hva slags innsats som er gjort for å de minske de såkålte digitale kløftene. SIKA skal gi en oversiktlig analyse av resultatet, og belyse behovet for eventuelle tiltak. En delrapport skal foreligge senest 9. november 2007, og senest 31. desember 2007 skal oppdraget være avsluttet. Forskningen visar att det finns digitala klyftor, det vill säga att tillgången till modern informationsteknik och förmågan att utnyttja tekniken skiljer sig mellan olika samhällsgrupper. Dock saknas en samlad bild av vilka insatser som har gjorts och görs av olika aktörer och vilken forskning som bedrivs på området. Regeringen bedömer därför att det finns anledning att inhämta sådan kunskap som kan ligga till grund för att bedöma behovet av fortsatta insatser, skriver Integrations- och jämställdhetsdepartementet og Näringsdepartementet i en pressemelding. Kilde: Integrations- och jämställdhetsdepartementet/ Näringsdepartementet (19. september 2007) Markant økning av svenskenes internett-bruk [Informasjonssamfunnet] [Sverige] Nordicoms Internetbarometer viser at siden 2003 har andelen internett-brukere nesten blitt fordoblet, fra 33 % til 62 % en vanlig dag. Dette er en direkte effekt av den økte tilgangen på bredbånd i svenske husholdninger, sier Ulla Carlsson, professor og ansvarlig for undersøkelsen hos Nordicom. Den bruttotid svenskarna ägnar åt medierna har legat relativt stabilt under de senaste åren men nu kan en ökning skönjas och medietiden passerar sex timmar (6 timmar och 8 minuter) och den ökningen kan i hög grad tillskrivas användningen av Internet, heter det blant annet i pressemeldingen fra Nordicom Sverige.

12 Mens det blant svenske ungdommer er 85 % som har vært ute på nettet en gjennomsnittlig dag (132 minutter), er tilsvarende tall for alderspensjonister 26 % og 48 minutter. Ingen andre land kan vise til en slik nettaktivitet blant aldre. De ulike plattformene for mediebruk er viet en egen seksjon i undersøkelsen. Kilde: Nordicom Sverige (22. august 2007) Ytringsfrihet og opphavsrett Lettere tilgang til den digitale kulturarven [Ytringsfrihet og opphavsrett] [Danmark] Kulturministeriet har sendt et forslag om endring av opphavsrettsloven på høring. Det er et politisk ønske at kulturarven digitaliseres og formidles til befolkningen, framgår det av en pressemelding fra ministeriet. En arbeidsgruppe bestående av både rettighetshavere og brukere har i lys av dette politiske ønsket drøftet hvordan adgangen til kulturarven kan sikres, og har kommet med en rapport med anbefalinger. På bakgrunn av disse anbefalingene foreslås det å utvide opphavsrettslovens muligheter for brede avtaler mellom rettighetsorganisasjoner og blant annet kulturarvsinstitusjoner. Kilde: Kulturministeriet (5. oktober 2007) Undervisningsministeriet må beholde opphavsrettsspørsmålene [Ytringsfrihet og opphavsrett] [Finland] Kultur- og idrettsminister Stefan Wallin mener det er sterke grunner til at Undervisningsministeriet også i framtiden beholder ansvaret for å behandle opphavsrettsspørsmål. I regeringsprogrammet har man kommit överens om att utreda en överföring av upphovsrättsfrågorna till det nya arbets- och näringsministeriet. Utredningen är klar och remissbehandlingen har avslutats. Wallin drar slutsatsen att det inte finns tillräckliga grunder för att överföra frågorna till det nya ministeriet, skriver Undervisningsministeriet. Upphovsrättens område är en del av kulturförvaltningen som hör till undervisningsministeriet, som i upphovsrättsärenden har ett exceptionellt gott internationellt rykte, sier Wallin, som likevel mener at det trengs samarbeid mellom flere ministerier om utvikling av og informasjon om visse sider av opphavsretten. Kilde: Undervisningsministeriet (10. oktober 2007) Lovforslag om deponering og forvaring av kulturarven [Ytringsfrihet og opphavsrett] [Finland] Regeringen foreslår at en ny lov om deponering och förvaring av kulturmaterial, vedtas, til erstatning for den gjeldende loven om friexemplar (pliktavlevering) og filmarkiveringsloven.

13 Den lagstadgade arkiveringen skall utvidgas till att omfatta också nätmaterial samt televisions- och radioprogram. Syftet är att på ett täckande sätt trygga bevarandet av det nationella immateriella arvet inom de centrala områdena för masskommunikation. I upphovsrättslagen och universitetslagen föreslås tekniska ändringar, heter det i meldingen fra Undervisningsministeriet. Formålet med den nye loven er å bevare kulturarven slik at forskere og andre som behøver tilgang til den kan få det, enklest mulig. Loven trer i kraft 1. januar Kilde: Undervisningsministeriet (13. september 2007) Internett og opphavsretten [Ytringsfrihet og opphavsrett] [Sverige] Cecilia Renfors har vært Justitiedepartementets utreder av visse opphavsrettslige spørsmål skapt av internettutviklingen. Hun står bak rapporten "Musik och film på Internet - hot eller möjlighet?" Utrederen har overveid tiltak for å stimulere utviklingen av forbrukervennlige, lovlige alternativer for tilgang til, framfor alt, musikk og film via internett. Blant annet er forbrukerlovgivningen ikke brukbar når det gjelder handel med digitale produkter som leveres elektronisk. For å skape legitimitet og forståelse for det opphavsrettslig regelverket bør det tas sikte på å bedre allmenhetens kunnskap om hva opphavsrett innebærer og hva hensikten med lovgivningen er, framgår det av pressemeldingen fra Justitiedepartementet. Kilde: Justitiedepartementet (3. september 2007) Medieeierskap Fusjon åpner det nordiske markedet for islandske Saga Film [Medieeierskap] [Tverrnordisk] Den ledende islandske film- og TV-produsenten Saga Films fusjon med den tverrnordiske reklamefilmgruppen European Film Group A/S (EFG) har gitt Saga Film nye muligheter til å arbeide i det nordiske markedet. Nordisk film- og TV-fonds nyhetsbrev peker på at EFG er kontrollert av to islandske selskaper: Det ledende medieselskapet 365 (som eier 63% av EFG) og investeringsselskapet Baugur (37%). I tillegg til å være tungt inne i innenlandsk produksjon av TV-programmer og TVdramaserier, har Saga Films, som var involvert i local tjenesteyting for utenlandske produksjoner som Batman Begins og James Bond's Die Another Day, medvirkning i produksjon av tre Hollywood-filmer på agendaen for Kilde: Nordisk film- og TV-fonds nyhetsbrev (5. oktober 2007)

14 Svensk Filmindustris dominans på kinomarkedet skaper bekymring [Medieeierskap] [Sverige] Etter Astoria Cinemas konkurs i juli 2007 er selskapet tatt over av Svenska Bio som SF Bio har en 49 % eierandel i. Dermed kontrollerer Svensk Filmindustri nesten 80 % av det svenske kinomarkedet, noe som skaper bekymring, melder Nordisk film- og TV-fonds nyhetsbrev. Cissi Elwin, sjef for Svenska Filmininstitutet kommenterer situasjonen overfor nyhetsbrevet: Saken er alvorlig, ikke bare sett i sammenheng med eierkonsentrasjonen i kinomarkedet, men også når det gjelder fimproduksjon og -distribusjon i Sverige. Filminstitutet undersøker for tiden hva slags tiltak som kan settes inn. I august sendte Filminstitutet ut en pressemelding, etter at det ble klart at Svenska Bio tok over Astoria Cinemas- Kim Pedersen, leder av Danske Biografer, ser foreløpig lyst på konkurransesituasjonen på det danske kinomarkedet. Nordisk er den største kjeden, med 44 %, fulgt av Cinemaxx, med ca. 11 %, mens uavhengige kinoeiere har rundt 30 %. Imidlertid frykter Pedersen at også Danmark i løpet av fem års tid får en markedssituasjon som den svenske, om Nordisk fortsetter å vokse. Se nyhetsbrevet for kommentarer fra bransjefolk i de øvrige nordiske land. Kilde: Nordisk film- og TV-fond (17. august 2007) Medier i Norden Redaktör: Terje Flisen Ansvarig utgivare: Ulla Carlsson NORDICOM Göteborgs universitet NORDICOM är en institution under Nordiska Ministerrådet Medier i Norden er et uavhengig nyhetsbrev, som følger den mediepolitiske utviklingen i Norden. Hovedkildene for publikasjonen er nordiske samarbeidsorganer og de mediepolitisk ansvarlige myndighetene i de nordiske landene. Andre kilder er offentlige og private organisasjoner og institusjoner med tilknytning til medieforskning og medieutvikling. Synspunkter i nyhetsbrevets kommenterende deler er ikke nødvendigvis representative for

15 Nordisk Ministerråds/Nordisk Råds eller nordiske regjeringers, parlamenters eller andre offentlige institusjoners syn. Nyhetsbrevet publiseres fire ganger per år på (Se Medieutveckling och mediestatistik i Norden)