Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet en ny forståelse av kunnskap?

Transkript

1 Stavanger Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet en ny forståelse av kunnskap? Ingrid Metliaas ingrid@skrivesenteret.no

2 HOVEDPUNKT: Hvorfor ble grunnleggende ferdigheter innført? Rammeverk for grunnleggende ferdigheter og læreplanrevisjoner. Hva blir konsekvensene i klasserommet? Fra formidling til kompetanseutvikling?

3 Karrierevalg i kunnskapssamfunnet? «Kurt har vært truckfører i mange år. Nesten helt siden har var liten. Først gikk Kurt på skole slik alle barn gjør. Det likte Kurt dårlig, og han var ofte sur. Men da Kurt ikke trengte å gå mer på skole, skaffet han seg truck og ble truckfører. Det liker han mye bedre» (Fisken av Erlend Loe, 1994, ill Kim Hiorthøy).

4 STATISTIKKNOTAT Den største gruppen er ungdommene uten sluttkompetanse Mange av ungdommene ender som nevnt opp med studiekompetanse. Det er likevel enda flere som både er ute av videregående opplæring og står uten studiekompetanse. Fire år etter påbegynt Vg1 har nesten 40 prosent av ungdommene manglende sluttkompetanse samtidig som de ikke finnes i noe videregående opplæringsløp.

5 Leseferdigheter?

6 Skriveferdigheter?

7 Krav til lese- og skrivekompetanse i utdanning og arbeidsliv Situasjonen på arbeidsmarkedet i postindustrielle land innebærer økte krav til avansert skrift- /skrivekyndighet i alle sektorer i samfunnet: En arbetsdag i skriftsamhället av professor Anna-Malin Karlsson,Uppsala universitet

8 Undersköterskan Snickaren Betongarbetaren Lastbilsjåfören Lilla röda boken Journalen Svarta boken Texter på expeditionsdörren Egna anteckningar Avdelningens dagbok Avdelningens samlingspärm Almanacka Krönikebok osv Ritning Bygghandling Märkningar på tejp Skyltar Följesedel Utsättningar Lista vid porttelefon Tidrapport Ritning(ar) Etiketter runt järn Markeringar på vägg Märkningar på saker Armeringsspesifikation Handskriven lista Lassinformation Fakturor Fraktsedlar Etiketter Färdskrivarkort Tankjournal Texter på bilen Text på tankautomaten Utlastningschemat

9 Hvordan møter vi disse utfordringene? Utdanningssystemets nye interesse for skrive- og leseopplæring er et svar på den sterke skriftliggjøringen av samfunnet.

10 St.meld. 30, : Kultur for læring 2004: vedtak i Stortinget om innføring av fem grunnleggende ferdigheter (st.mld. nr , Kultur for læring): å kunne uttrykke seg muntlig å kunne uttrykke seg skriftlig å kunne lese å kunne regne å kunne bruke digitale ferdigheter De grunnleggende ferdighetene går på tvers av alle fag i Kunnskapsløftet, og er (skal være) innarbeidet i kompetansemålene i fagene

11 Grunnleggende ferdigheter = literacy: De grunnleggende ferdighetene som er omtalt her, er helt nødvendige forutsetninger for læring og utvikling både i skole, arbeid og samfunnsliv. De er uavhengige av fag, men fagene er i ulik grad egnet for utviklingen av slike ferdigheter. Disse grunnleggende ferdighetene tilsvarer det engelske begrepet «Literacy» som favner bredere enn bare det å kunne lese. ( St.meld. nr. 30 Kultur for læring)

12 Kunnskapsløftet som literacy-reform et nytt kunnskapssyn For første gang i norsk skolehistorie var det slått fast at det å forstå, lære og utøve et fag ikke kan ses uavhengig av det å skape mening med språket ( ). Reformen innebærer et gjennomslag for at fagenes grunnleggende mål er at elevene settes i stand til å utøve fagrelevant skriving, lesing og muntlighet (Kjell Lars Berge 2005) En ny forståelse av kunnskap: kunnskap er ikke noe som sitter, foregår eller hviler inne i hodet på elevene -å lære et fag er å snakke, lese, skrive, regne og bruke digitale ferdigheter relevant innenfor faget.

13 KUNNSKAP OG KOMPETANSE / LITERACY I Kunnskapsløftet er kompetanse forstått som evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer. Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver. Grunnleggende ferdigheter er ferdigheter som er en del av kompetansen i faget. Samtidig er slike ferdigheter avgjørende redskaper for læring og utvikling. Utviklingen av grunnleggende ferdigheter er også en forutsetning for at elevene skal kunne vise sin kompetanse i faget. Ferdighetene er nødvendige forutsetninger for læring og utvikling både i skole, arbeid og samfunnsliv. (Stortingsmelding 20 ( ) På rett vei)

14 To ulike kunnskapssyn? L-97 opplæringen skal elevene få kunnskap om: - jødenes historie i Norge - dialog mellom religioner og livssyn Kunnskapsløftet Elevene skal kunne: - beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til jødedommen - drøfte utvalgte tekster fra jødisk skrifttradisjon

15 FØR OG NÅ: Generell del av læreplanen: «Grunnlovens maktfordelingsprinsipp, klassikerne i litteraturen ( Lille Marius ), kulturelt fellesgods ( kamelen og nåløyet ), tegnene som brukes på værkartet osv. Besitter man ikke de felles forståelsesformene som gjør det lett å tolke og formidle - og dermed kommunisere smidig - kan man bli fremmedgjort i eget land.» Norskplanen R94: Elevane skal lese og ha kunnskap om - norrøn litteratur Eit prosaverk (t.d. ei kort ættesoge eller eit utdrag frå Snorres kongesoger eller Gylfaginning) og eit eddakvad eller utdrag frå eit eddakvad (t.d. Håvamål) bør vere med i tekstutvalet.

16 Drøfte kulturmøter og kulturkonflikter med utgangspunkt i et utvalg samtidstekster (Vg1) Beskrive hvordan ulike forestillinger om det norske kommer til uttrykk i sentrale tekster fra slutten av 1700-tallet til 1870-årene og i et utvalg samtidstekster (Vg2) Orientere seg i store mengder tekst av ulik kompleksitet og velge ut, sammenfatte og vurdere relevant informasjon (Vg3) Lese et utvalg samtidstekster på bokmål og nynorsk og drøfte hvordan disse tekstene språklig og tematisk forholder seg til vår tid (Vg3) Analysere, tolke og sammenligne et utvalg sentrale norske og noen internasjonale tekster fra ulike litterære tradisjoner fra romantikken til i dag, og sette dem inn i en kulturhistorisk sammenheng (Vg3)

17 Er grunnleggende ferdigheter et norsk fenomen? OECD: Definition and Selection of Competencies (DeSeCO) Tar sikte på å definere noen key competencies som landets borgere trenger for å kunne fungere godt i utdanning og yrke Å handle autonomt Å fungere sosialt i heterogene grupper Å bruke redskap interaktivt (redskap=språk & symboler, kunnskap & informasjon, (ny) teknologi

18 Evalueringer av LK06 viser: at intensjonene rundt grunnleggende ferdigheter ikke er forstått at det ikke har ført til praksisendring (kanskje med unntak av lesing?) grunnleggende ferdigheter blir forstått som noe elementært som hører småskolen og norskfaget til

19 To forutsetninger for å jobbe konstruktivt med grunnleggende ferdigheter: 1. Tverrfaglig samarbeid 2. Skolens ledelse må sette av tid til tverrfaglig samarbeid

20 I 2010 får Utdanningsdirektoratet i oppdrag: 1. Å utvikle et rammeverk for grunnleggende ferdigheter som på et overordnet nivå beskriver utvikling av de grunnleggende ferdighetene 2. Gjennomgå læreplanene i norsk, naturfag, samfunnsfag, matematikk og engelsk på bakgrunn av rammeverket, slik at det legges til rette for god progresjon i utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter

21 Oppdragsbrev 42-10: Læreplaner i samfunnsfag, naturfag og engelsk Direktoratet bes gjennomgå læreplanene i samfunnsfag, naturfag og engelsk og foreslå endringer som legger til rette for systematisk utvikling av de fem grunnleggende ferdighetene med tydelig progresjon og i samsvar med fagenes egenart. Læreplanen i matematikk Direktoratet bes foreta en gjennomgang og eventuell revidering av læreplanen i matematikk, med særlig oppmerksomhet på at opplæringen i faget skal legge grunnlag for at alle elever kan utvikle grunnleggende regneferdigheter grundig og systematisk gjennom alle fag i hele opplæringsløpet. Dersom det er behov for å gjøre endringer i kompetansemål som omfatter de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving, å uttrykke seg muntlig og digitale ferdigheter, skal direktoratet også foreslå dette.

22 Oppdragsbrev 42-10: «læreplanen i norsk gjennomgås for hele opplæringsløpet for at den skal fremstå med et tydeligere språkopplæringsperspektiv.» «med særlig fokus på at opplæringen skal legge til rette for at alle elever kan utvikle sine grunnleggende språkferdigheter å lese og uttrykke seg muntlig og skriftlig grundig og systematisk gjennom hele opplæringsløpet.»

23 Rammeverk for grunnleggende Hva er det? ferdigheter Grunnlagsdokument som definerer de fem grunnleggende ferdighetene og beskriver progresjon i hver av dem gjennom hele opplæringsløpet Hvordan skal det brukes? Læreplangrupper skal bruke dokumentet ved læreplanrevisjoner som et redskap for å integrere grunnleggende ferdigheter i læreplaner for fag

24

25 Matrise - å kunne lese Ferdighets omr åder Forberede, utføre og bearbeide Å kunne lese som grunnleggende ferdighet Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Bruker forkunnskaper. Skaffer seg overblikk over teksten før lesing. Leser enkle tekster på papir og skjerm. Bearbeider teksten med noe hjelp. Leser enkle tekster med flyt og utholdenhet. Finner og leser tekster på Internett. Stiller spørsmål til teksten. Kan samtale om innholdet. Varierer lesemåte etter teksten og formålet med lesingen i fag. Leser og navigerer hensikts messig på Internett. Bruker oppklarende strategier. Bruker ulike metoder for å systematisere innhold. Bruker faglige og andre forkunnskaper aktivt. Er bevisst og kritisk til lesing på papir og Internett. Bearbeider teksten på selvstendig måte. Velger relevante strategier tilpasset teksten og formålet med lesingen. Er bevisst egen lesing og reflekterer over anvendte strategier. Finne og hente ut Finner eksplisitt uttrykt informasjon som er sentralt plassert i enkle tekster. Kjenner igjen sentrale tekster i faget. Finner eksplisitt uttrykt informasjon i tekster med konkurrerende informasjon. Refererer til kilder. Finner og kombinerer informasjon fra flere steder i tekster med konkurrerende informasjon. Vurderer kilders troverdighet. Finner implisitt informasjon i komplekse tekster. Bruker kilder på en kritisk og etterprøvbar måte. Finner detaljert og implisitt informasjon i tekster med ukjent form eller innhold. Tolke og sammenholde Bruker egne ord og trekker enkle slutninger ut fra informasjon i tekster. Identifiserer hovedtemaet og forstår sammenhenger som er tydelig uttrykt i en tekst. Forstår informasjon som er implisitt uttrykt i tekster. Forstår tvetydigheter. Oppfatter motstridende informasjon og informasjon som står i motsetning til det forventede. Viser helhetlig og detaljert forståelse av komplekse tekster. Kan systematisere og trekke slutninger på bakgrunn av implisitt informasjon. Reflektere og vurdere Kommenterer innhold i enkle tekster. Vurderer teksters innhold ut fra fagkunnskaper og egne erfaringer. Gir begrunnede vurderinger av form og faglig innhold i tekster. Analyserer og vurderer form og innhold på en kritisk måte. Sammenligner og systematiserer informasjon i ulike faglige tekster. Vurderer komplekse tekster om ukjente emner på en kritisk måte. Trekker inn faglige og samfunns messige perspektiv.

26 Sammenheng rammeverk - læreplan Rammeverket Lese Nivå 2 Læreplan i naturfag 4.trinn Finner eksplisitt uttrykt informasjon i tekster med konkurrerende informasjon. Refererer til kilder innhente og bearbeide informasjon om naturfaglige tema fra ulike kilder og oppgi kildene Rammeverket Lese Nivå 4 Læreplan i naturfag Vg1 Analyserer og vurderer form og innhold på en kritisk måte. Sammenligner og systematiserer informasjon i ulike faglige tekster Drøfte dagsaktuelle naturfaglige problemstillinger basert på systematisert informasjon fra ulike kilder

27 Ferdighetsområde Planlegge og bearbeide Å bearbeide tekster betyr: Nivå 1: Gjør enkle endringer i tekster etter tilbakemeldinger Nivå 2: Omarbeider tekster etter tilbakemeldinger Nivå 3: Vurderer og reviderer tekster og beskriver kvaliteter ved dem Nivå 4: Reviderer tekster og vurderer kvaliteter ved dem Nivå 5: Foretar kritisk revisjon av egne tekster

28 Harmonisering av læreplanene i NORSK OG NATURFAG Vg1: Naturfag: Bærekraftig utvikling argumentere faglig og etisk for egne forbruksvalg som kan bidra til bærekraftig forbruksmønster Naturfag: Bioteknologi sammenlikne argumenter i tekster med ulike synspunkter på bruken av en aktuell type bioteknologi Norsk: Skriftlig kommunikasjon gjøre rede for argumentasjonen i andres tekster og skrive egne argumenterende tekster

29 Skriving som grunnleggende ferdighet i naturfag Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder hensiktsmessig. Det innebærer også å beskrive observasjoner og erfaringer, sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter og rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra planlegging til bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk av naturfaglige begreper, figurer og symboler tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon. Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker.

30 Skriving som grunnleggende ferdighet i norsk Å kunne skrive i norsk er å uttrykke seg i norskfaglige sjangere på en hensiktsmessig måte. Det vil si å kunne skrive teksttyper som er relevante for faget, og å kunne ta i bruk norskfaglige begreper. Å skrive i norskfaget er også en måte å utvikle og strukturere tanker på og en metode for å lære. Norskfaget har et særlig ansvar for å utvikle elevenes evne til å planlegge, utforme og bearbeide stadig mer komplekse tekster som er tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriftlige ferdigheter i norskfaget forutsetter systematisk arbeid med formelle skriveferdigheter, tekstkunnskap og ulike skrivestrategier. Det innebærer å kunne uttrykke seg med stadig større språklig sikkerhet på både hovedmål og sidemål.

31 Skriving som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag Å kunne skrive i samfunnsfag inneber å kunne uttrykkje, grunngje og argumentere for standpunkt, og formidle og dele kunnskap skriftleg. Det inneber òg å samanlikne og drøfte årsaker, verknader og samanhengar. Vidare handlar det om å kunne vurdere verdiar i kjelder, hypotesar og modellar, og å kunne presentere resultat av samfunnsfaglege undersøkingar skriftleg. Evne til å vurdere og gjennomarbeide eigne tekstar er òg ein del av ferdigheita. Utvikling av skriveferdigheitene i samfunnsfag inneber gradvis oppøving, frå å formulere enkle faktasetningar og konkrete spørsmål, over evne til å kunne gje att og oppsummere tekstar, til å kunne formulere problemstillingar og strukturere drøftande tekst med bruk av kjeldetilvisingar. Oppøving i kritisk og variert kjeldebruk, i å kunne trekkje grunngjevne konklusjonar med aukande bruk av fagomgrep og stigande refleksjon omkring tema, er ein sentral del av prosessen.

32 Grunnleggende ferdigheter og konsekvenser for praksis? Når vi underviser i naturfag, må vi definere oss som regnelærere. Når vi underviser i samfunnsfag, må vi definere oss som leselærere. Når vi underviser i norsk, må vi definere oss som skrivelærere,osv.

33 Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i teknikk og industriell produksjon innebærer å beskrive, forklare og dokumentere arbeidsoppgavene. Det innebærer også muntlig og skriftlig formulering av risikovurderinger og avviksrapporter. Videre dreier det seg om å bruke et presist språk for å unngå feil og misforståelser. Å kunne regne i teknikk og industriell produksjon innebærer å foreta innstillinger på maskiner og å utføre beregning av trykk og temperatur og blandingsforhold i væsker og gasser. Regneferdigheter inngår også i enkle økonomiske beregninger av materialvalg, forbruk, utstyrsvalg og tidsforbruk. TIP-læreren underviser både i lesing, skriving og regning.

34 Oppgaver i matematikk Noen ganger når man skal ta blodprøve i fingeren, suges blodet opp ved hjelp av et tynt glassrør. Hvor mange kubikkmilimeter blod inneholder et glassrør med en indre diameter på 1 mm og en høyde på 8 cm? (Faktor 3)

35 «Eleven må kunne bruke matematiske symbol og det formelle matematiske språket til å løse problem og presentere løsninger» (LK06 rev). Det krever avanserte ferdigheter å kunne bevege seg fra en modalitet til en annen, fra verbalspråket til det matematiske språket, og i tillegg kunne uttrykke dette skriftlig både med matematiske symboler og sammenhengende tekst

36 Regning i restaurant- og matfag: Hilde har fått ansvar for å sette til bord og dekke til i en 50- årsdag med 45 gjester. Hun ringer rundt og kan til slutt velge mellom ulike lokaler, men alle har runde bord i ulike størrelser. Alle rommene har servitørinngang midt på kortveggen. Informasjon: Minimum 2m mellom bord og vegg Ikke mindre avstand enn 2,5 m mellom to bord Hver gjest skal ha 60 cm bordplass Hvilke lokaler kan benyttes? Form og størrelse? Går det å anslå noe minste areal?

37 Lille-Kurt lever i et kunnskapssamfunn der han ikke kan velge bort skolekunnskap To forutsetninger for at det skal skje en systematisk endring av skolen: 1. være enige hva elevene skal lære 2. tro at det nytter og at det vil gjøre en forskjell Hva med lille-kurt?

38 FYR og NyGIV: Et storstilt og standhaftig prosjekt for å sette undervisningsmetodikk på dagsorden. FYR ut 2016 Økt bevissthet om hva kompetanse er og om hvordan læring foregår. Målet er fremragende og treffsikker undervisning!