Årsmøte Sogn og Fjordane Bondelag 2013 Arbeidsåret 2012 Jordbruksforhandlingane

Transkript

1 Årsmøte Sogn og Fjordane Bondelag 2013 Tale til årsmøtet 2013 v/per Hilleren Gode matprodusentar, årsmøteutsendingar og gjester hjarteleg velkomne til Årsmøte i Sogn og Fjordane Bondelag her i Gloppen. Eit spesielt velkomen til deg som er ny og er her for fyrste gong, eg håpar du vil føla deg velkomen og kjenna deg inkludert i Bondelaget. I to dagar skal me vera samla her i Gloppen for å diskutera landbrukspolitikk og setja oss mål som me skal arbeide framover med i Samstundes så håpar eg at me også kan få to triveleg dagar der me knytta kontakt og bygger vennskap i denne fantastiske organisasjonen. Samfunnet rundt oss er i kontinuerlig utvikling på både godt vond. Me vert utfordra på ulike område i dagens samfunn både på nasjonalt og internasjonalt. Dei siste tider mediesaker der lasagne i blanda hestekjøt har ryst matbransjen både nasjonalt og internasjonalt. Det bør vere eit tankekors for mange på kva som skjer når det berre er pris og billig som gjeld. Vi ser også at mat vert produsert til dels på slaveløn, jamfør tomatproduksjonen i Italia. Er det slik vi som forbrukarar ynskjer å ha det? Arbeidsåret har vore eit år som har innehalde spenning, frustrasjon og sinne men også optimisme og tru på ei framtid for matproduksjon i Sogn og Fjordane blant oss bønder. Matmeldinga som var framlagt i årsskifte 2011/2012 var med å skape forventning framfor jordbruksforhandlingane våren Landbruksog Matministeren reiste på signingsferd rundt om i landet og medverka til å løfte desse forventningane til meldinga. Forventningane var spente høgt og skuffelsen vart som eit magaplask når me kom til forhandlingsbordet med staten sist vår. Som me alle veit så enda jordbruksforhandlingane 2012 med brot mellom Staten og Faglaga. Å sitje som Fylkesleiar når det vart brot i forhandlingane var utfordrande, mange tankar og spørsmål surrar rundt i hovudet om korleis dette vil gå, kva skjer osb. Då var det godt å oppleva engasjementet og lojaliteten frå medlemer og lokallag som tok ansvar og stilte opp, og i tillegg gjennomførte eigne utspel. Eg vil få retta ei takk til medlemer og lokallag som stilte opp og gjorde den jobben som de gjorde under konflikten med Staten. (Dette e da lov å klappa for) ligg framføre oss med mange muligheiter men og store utfordringar kan verte det mest avgjerande år for norsk landbruk på lang tid, og då tenkje eg på i kva politisk retning og med kva politisk styring ein ynskjer å gå, eg registrerar at mange ropar på endring og at meiningsmålingane for tida er blå. For oss i Bondelaget vil det viktigaste vere å analysere dei ulike partia sin program og syne konsekvensane for veljarane. Vi er politisk nøytrale, men vi er ikkje nøytrale i høve den landbrukspolitikken som vert ført og den landbrukspolitikken som ulike parti seier dei vil føre. Vi har alle eit viktig arbeid framover med å spreie kunnskap om konsekvensane av innhaldet i dei ulike partia sine program. Kunnskapsbygging og ærlegdom må vere viktig i dei spanande månadene som kjem til oss. Jordbruksforhandlingane Før vi skal gå til valurnene skal vi forhandle i jordbruksforhandlingane. Årets jordbruksforhandlingar vert ikkje nokon lett affære og eg for min del er svært tydeleg på at vi i Bondelaget ikkje skal vere noko redningsbøye for den sitjande regjeringa

2 uansett kva som skjer i oppgjeret. Til det er den økonomiske situasjonen i landbruket for alvorleg. Eg set pris på at det store fleirtalet av politikarar i fylket forstår kor viktig landbruket er for fylket og med det som utgangspunkt fremjar gode innspel som kan vere med å styrke næringa. Hovudutval for Plan og Næring vedtok blant anna desse to hovudpunkt i fråsegna som fylkeskommunen vil sende som innspel til Landbruks- og Matdepartementet i førekant av jordbruksforhandlingane: 1.Der dei peikar på at produksjonar basert på grovfor og utmarksresussar må prioriterast. 2. Det er stor trong for investeringar i landbruket i Fylket, der mjølk er den mest kapitalkrevjande, det er og ein stor investeringstrong innan sau, frukt og bær Vi har ei stor utfordring i førekant av forhandlingane. Å sikre tilstrekkeleg forståing hos matprodusenten for grunnlagsmaterialet som ligg til grunn for forhandlingane er ikkje lett. Eg møter omtrent dagleg bønder som ikkje kjenner seg att i tala for referansebruka. Dei fleste meiner referansebruka gjev eit for godt bilete av kvardagen på garden. Det er også ei utfordring at vi år om anna forhandlar fram inntektsmoglegheiter som i ettertid syner seg å ikkje halde mål. Kostnadsveksten er større enn inntektsveksten. Bondelaget har som mål å inngå avtale med Staten i årets jordbruksforhandlingar, noko som eg håpar me klara. Men det må då visast mykje større vilje frå regjeringa si side for å komme oss i møte enn det som vart vist i sist forhandlingsrunde. Vi må reelt sett få ei avtale som tettar noko av inntektsgapet til andre grupper. Kronemessig lik utvikling er rett og slett ikkje godt nok!!! I åtte år har me hatt raudgrøn styring av norsk landbrukspolitikk og rett skal vera rett den Raudgrøne regjeringa har gjort endringar som er positive for landbruket, særleg vil eg nemne endringane i tollvernet, men det har ikkje gjeve tilstrekkeleg økonomisk utslag til at mange nok ynskjer å halde fram som matprodusentar. Tal matprodusentar vert redusert og vi greier ikkje lenger å produsere nok til å dekke norsk forbruk av dei råvarene vi skulle ha moglegheit til å produsere. Eg vågar å påstå at det har to forklaringar: Inntekta i næringa sett i høve til alternativ inntekt, og den samla arbeidsbyrda i næringa med dei moglegheitene det gjev for ferie og fritid. Skal ein lukkast så må det pengar på bordet og ein må nytte handlingsrommet for prisuttak i marknaden. Ved årets oppgjer er det mange produksjonar som treng eit løft, og truleg vert den interne prioriteringa i næringa ei stor utfordring for organisasjonen. Eg registrerer at kornbøndene signaliserer store krav, vi har ein akutt situasjon med manglande avsetning for kalv til oppforing, investeringskostnadene i grøntsektoren er store, overproduksjon på gris, sauenæringa har generelt låg inntening i alle høve i vårt fylke, og mjølkeprodusentane har ein situasjon med reduserte produksjonsmoglegheiter sett i høve til 2012, kraftig redusert basispris på mjølka, stor auke i omsetnadsavgifta og ei kostnadsutvikling i Tine som kunne ha vore betre. Kven skal me så prioritere når alle i utgangspunktet har for låg inntekt? Eg registrerer i Nationen at nokon meiner at husdyrbrukaren har fått nok. Det vil eg på det sterkaste seie er langt frå sanninga og kvardagen ute. Det er berre å syne til den store

3 avskalinga som har vore i mjølkeproduksjonen og sauehaldet det siste tiåret. I Sogn og Fjordane ligg vi i utgangspunktet lågare i gjennomsnittsinntekt enn store deler av landet elles. For oss er det prioritering av prisauke og budsjettstøtte for dei grovforetande husdyra som har prioritet ein. Samstundes må investeringsverkemidlane betrast for kvart prosjekt. Det hjelp ikkje berre å auke totalpotten. Kva tilskot det einskilde bruk kan få til sine investeringar må også aukast. Dette er viktig anten det gjeld investeringar i frukttrefelt, sauefjøs, kufjøs eller oksefjøs. Eg hadde forventningar, dog ikkje store, men nokon til at distriktsgruppa skulle kome fram med prioriterte tiltak som kunne løfte inntekta til matprodusentar i utsette distrikt. Det har dei ikkje gjort. Det er skuffande!! Meiner staten og me som organisasjon noko med at me ynskjer eit landbruk over heile landet, så må me prioritere friske midlar til landbruket i dei områda som vert peika på i rapporten, og det allereie ved våren sine forhandlingar. Elles misser me truverde. I jordbruksforhandlingane i vår har den Raudgrøne regjeringa verkeleg ein moglegheit til å visa kva som er skilnaden på den raudgrøne politikken og høgresida sin landbrukspolitikk. I den politiske debatten ser me tydleg kva krefter som ynskjer utfordra viktige element for landbruket. Det er viktig, ja nødvendig at me engasjerer oss og tek debatten med dei som ynskjer å svekka/avvikla blant anna marknadsordningane slik me har i dag. Bondelaget er ein politisk uavhengig organisasjon, men me har sterke meiningar om norsk landbrukspolitikk. Bondelaget skal vera tydleg. Me skal utfordra, setja dagsorden, og frå samfunnet vil me ha respekt og forståing for matvareproduksjon som eit politikkområde med svært stor viktigheit for landet. Me har utfordra dei blå partia på deira politikk og konsekvensane av den, og vi vil halda fram med å utfordre og drøfte landbrukspolitikk i opne forum. Fylkeslaget har stort trykk på det politiske arbeide. Det har vore brukt mykje tid mot det politisk miljø for å byggje kunnskap om landbruket i vårt fylke. Eg har ei sterk tru på at dialog og kunnskap er viktig. Skal me forventa forståing for vårt syn i spørsmål og saker er det naudsynt at me brukar tid på å byggja kunnskap drøfta spørsmål med politikarar og næringslivet i fylket. Sogn og Fjordane Bondelag har hatt eit sterkt fokus på arbeidet inn mot dei politiske partia i fylket. Me går inn mot eit Stortingsval og den politiske aktiviteten vil skje på mange ulike arenaer, dei sosiale nettstadane som Facbook og Twitter er arenaer som vil verte mykje brukt av politikarane, og då er det viktig at me og er der og utfordrar og engasjerar oss i debatten og set landbruk på dagsorden. Dette er eit arbeid som er tidkrevjande og ein må sjå det i eit lengre perspektiv. Arbeide mot politikkarane er viktig for å nå fram med vårt bodskap til sentrale politiske miljø, her er prosenttollen eit godt døme og resultat på kva som er mogleg å få til.

4 Storfe Vi har ei akutt utfordring med å få fora opp all kalv til slaktemodne oksar. Eg vil utfordre forsamlinga til å drøfte kva som kan gjerast for å sikre framforing av kalvane som vert fødde i fylket. Burde vi målrette bygging av oksefjøs i området med ledig areal? Småfe Sogn og Fjordane er eit fylke som har ein natur og landskap som gjev gode forutsetningar for produksjon av kjøt på sau og lam, dette er ei næring som det er viktig å ta vare på både som matresurs og i forvaltning av kulturlandskap. Sauenæringa har i gjennom alle tider utnytta resursane som fjellområda i Sogn og Fjordane har og by på. Sauen har vore ein typisk tilleggsproduksjon til andre produksjonar rundt på gardane, og soleis har me klart å oppretthalda eit relativt høgt sauetal i fylket. Som tidlegare nemnt så forandra samfunnet seg og det gjeld og for sauenæringa. I dag ser me at produkksjonane som me driv vert meir spissa på produksjonstype, der det tidlegare var mjølk i kombinasjon med sau ser me i dag at det er mjølk det vert satsa på og sauen dett ut. Denne dreiinga i produksjon saman med dei store utfordringane med rovviltproblem i dei indre deler av fylket er med på å skape ein urovekkjande tilbake gang i sauenæringa. Den utvikling håpar eg at ein klara stogge og å snu gjennom blant anna dei to prosjekta som er starta opp og er i startfasen : Sau i pluss og Prosjekt Sau og Utmark i ÅLA( Årdal,Lærdal,Aurland. ) Geita er ein viktig næring Sogn og Fjordane og det er kjekt å oppleva den positive utviklinga Friskare Geit har skapt i denne næringa. Saneringa som Friskare Geit har gjennomført er no inne i sluttfasen og resultata så langt lovar godt for framtida. Det er godt å høyre frå Innovasjon Norge at geitenæringa har brukbar økonomi. Målet må vere å løfte også dei andre produksjonane opp på same nivå. Distriktsgrisen Distriktsgrisen har vore viktig for Sogn og Fjordane og er ein produksjon som det er viktig at me klarar å ta vare på, det har og vore ei viktig tilleggsproduksjon for mange bønder i fylket. Samstundes er det og viktig for slaktelinjene vår å ha tilgang på gris. I Svine næringa er det for tida ein overproduksjon som gjev svine bøndene utfordringar med å tilpassa produksjonen til marknaden, det er i slike situasjonar me ser kor viktig da er å ha ei velfungerande marknaddsordning som tek reguleringsansvar. Pelsdyr Me registrera for tida gode tider i pelsdyrnæringa, Noreg ligg i verdenstoppen når det gjeld skinn kvalitet og etterspørselen etter norske skinn er stor, for meg er dette eit bevis på at pelsdyrhalde i Noreg held eit fagleg høgt nivå. Samtidig opplever me eit press frå ulike hald politisk og i opinionen om å få avvikla pelsdyrnæringa. Om dei forbyr pelsdyroppdrett som næring i Noreg så vil det

5 og vera naturleg at det vert forbod mot import og sal av pelsdyrprodukt i Noreg. I siste tida har me sett og høyrt reportasjar om nokon få gjengangarar av pelsdyroppdrettara som ikkje evnar å innordna seg gjeldande regelverk og som på den måten set ei heile næringa i vannry. Dette bilde av ei næring kan me og skal me ikkje godta. Eg ynskjer ikkje å skjære alle over same kamb fordi eg veit at det store fleirtal av oppdrettarane gjer jobben i pelsdyrgarden på ein god og dyrevernsmessig framifrå måte. Men det er desse groteske oppslaga i TV ruta og i pressa som set standaren for kva opinion meinar og kva som vert konklusjonane i det politiske miljøet. Her må leiinga i pelsdyrnæringa ta grep overfor dei som ikkje klara og innordne seg til gjeldande regelverk. Virkemidlane er der men det gjeld å ha ein leiing som tek ansvar og viser handlekraft og ryddar opp. Eg meinar Pelsdyrnæringa skal ha sin rettmessige plass i norsk landbruk og i framtida. Samfunnet. Me les å og høyre oftare enn tidlegare om dyretragediar der husdyr har vorte og vert misshandla og vannskjøtta. Dette er tragediar som me helst ville vore forutan, og som me aldrig må tenkje ja ja å so går me vidare. I dei aller fleste tilfella handlar dette om ei menneskeleg tragedie som er kommen ut av kontroll, det handlar om einsemd, personlege problem, økonomi, arbeidspress, osb. Vi må kanskje alle saman vere litt meir nabokjerringar som bryr seg på ein positiv måte. Vil avslutte med noko som kommentator Pernille Huseby skreiv i Nationen 9.februar i år. Optimismen er god å ha som bonde, slik den er for oss alle. Er man i godt sig og er glad til sinns, tåler man mer man lever til og med lenger, om vi skal tro forskerne. Men bønder er som folk flest, de kommer i alle støpninger og livet farer så ulikt fram. Alle kan knekke. Samfunnet har gitt bonden en farligere og vanskeligere hverdag hvor ingen kan overraskes dersom flere enn før bryter sammen. Bonden trenger all den støtte han kan få. Bedre betalt, ja. Men ikke minst bør vi skjerpe respekten for matprodusenten. Et klapp på skuldra fra en nabo kan være godt å få. Men om hele samfunnet fiker til deg midt i ansiktet samtidig, merkes nabostøtten ikke like mye. Så vil eg få ynskje oss alle eit godt årsmøte.

6