Plandataforum 16. oktober 2014

Transkript

1 Plandataforum 16. oktober 2014 REFERAT Til stede Anne Guro Nøkleby, Thor-Aage Solberg (vara), Bjørge Stavik, Lars Ove Gidske, Arild Bergstrøm, Hilde Johansen Bakken fra sak 2.2, Jon Anders Bordal på sak 3/4 Forfall Mona Høiås Sæther (representert ved vara), Gro H. T. Sommerstad og Bjørn Storlykken. Referent Ida Rørbye 1) Godkjenning av referat for møtet 13. mai Presentasjonsrunde. Godkjent 2) Evaluering av finansieringsmodellen for plandata 2.1 Innledning ved Anne Guro Nøkleby Referansegruppa for Norge digitalt nedsatte høsten 2007 ei arbeidsgruppe som skulle avklare hvordan planinformasjon kan inngå i Norge digitalt-samarbeidet. Arbeidsgruppa anbefalte en modell for hvordan partene i Norge digitalt kunne etablere et samarbeid som sikre at informasjon for kommunal planregistre blir tilgjengelig på en harmonisert måte for hele landet i løpet 5-6 år. Arbeidsgruppa rapport inneholdt også en finansieringsmodell. Referansegruppa for Norge digitalt vedtok 20. juni 2011 at planinformasjon skal være et obligatorisk datasett i Norge digitalt. På bakgrunn av modellen skissert i nevnte rapport ble fordelingene av kostnadene satt opp slik det framgår av lysarkene om økonomimodellen. Fylkesmannsembetene og fylkeskommunene finner det krevende å kunne finansiere sin andel av plan i FDV-avtalene. En egen arbeidsgruppe under Plandataforum jobber fram et forslag til løsning som skal legges fram for samordningsgruppen 24. november. Det vises her til det foreløpige forslaget som ble sendt ut før møtet. En forenkling av leveransenivåene er aktuell. Den nasjonale løsningen bør ikke inneholde dokumentene dokumentasjonen til arealplanene. Videre må det huskes på at Strategien for åpne kart- og eiendomsdata fortsatt står ved lag, selv om den ble utarbeidet av forrig regjering. Etableringen av plandata gått bedre enn forventa. Mange kommuner har gjort jobben selv.

2 En del har hatt nytte av skjønnsmidler. Samfinansering har også været brukt en del. Og en del har selv etablert. Kommuner som selv har etablert sine plandata får et årlig FDV-beløp. Alternativene som er skissert i grunnlagsdokumentet ble gjennomgått. 2.2 Fra diskusjonen Sak 2.2 og 2.3 gled litt over i hverandre. I referatet er det forsøkt å skille mellom konklusjon og diskusjon. Vegvesenet har ikke hatt noen innvender mot gjeldende modell. Har stor nytte av plandataene som planlegger og høringsinstans. Har ikke vært noen diskusjon internt i Vegvesenet rundt økonomien. Vegvesenet er villig til å betale for plandataene. Fylkeskommunene er 18 selvstendige organisasjoner. Det er vanskelig å få forståelse hos ledere i administrasjonen og politikerne for bidrag til plandata gjennom FDV-avtalen, som da vil komme i tillegg til fylkeskommunenes Norge digitalt-avtale.. Plandata sees på som noe nytt, og oppfattes derfor også som et større og dyrere løft. Problemet kan eventuelt løses gjennom bedre kommunikasjon om nytte fylkeskommunene har av plandataene. Videre kan det være at argumentasjonen og forståelsen gjøres lettere ved å tilpasse leveransen og gjøre datastrømmen lettere. Kan dataene kjøres rett inn i fylkeskommunenes egne verktøy, blir nytteforståelsen større. Ønsker at plandata skal være en del av Norge digitalt-avgiften. De regionale myndighetenes behov for å få dataene i høringsfasen fra kommunene, kan øke forståelsen for deltakelse i plansatsningen. Det kan være en idé å skille mellom forvaltning, drift og vedlikehold og høringsbasen i prismodellen. Det ble stilt spørsmål om det kunne være aktuelt å la aktivitetsnivået (mye aktivitet) være en av paramentene for beregningen. Fordelene med FDV kontra ND-bidrag fra FDV-partene i plansatsningen. Går man bort fra FDV-konseptet på plan, vil det kunne få ringvirkninger for de øvrige FDV-datasettene. FKB er felleseie, mens plandata er kommunens datasett. Kommunene vil ha betalt for dataene som ferskvare med den prisen de selv fastsetter i henhold til offentleglova. Spørsmålet om leveransenivå ble diskuter, det si om skal R3/K3 være med i leveransemodellen. Det øverste leveransenivået stiller krav til registrering av alle dokumenter som følger planen, samt dispensasjoner og mindre endringer. Videre skal og dokumentasjonen tilgjengeliggjøres gjennom et planregister med innsynsløsning på internett. Diskusjonen gikk på å fjerne dette nivået, slik at det ikke stilles krav gjennom plansatsningen at alle krav i henhold til kart- og planforskriften skal være på plass for full kompensasjon. Her mente blant annet kommunerepresentantene i Plandataforum at de ønsket ordningen videre, og at dette bidrar til at kommunene strekker seg for å levere et komplett planregister. Det ble uttalt at man må se på hvem som har størst nytte av de ulike leveransenivåene. Departementet har for eksempel behov for vektoriserte planer for å kunne gjennomføre analyser knyttet til endringer i arealbruk. Kommunene har behov for nabokommunens tilgrensende planer. Fylkesmannsembetene vil kunne ha behov for utfyllende datasett for å effektivisere sin klagesaksbehandling etter plan- og bygningsloven, samt behandle saker etter annen lovgivning.

3 Høringsinstansene vil ha behov for data til å effektivisere vurderingen av om en plan tilfredsstiller nasjonale planretningslinjer og bestemmelser, samt og regionale planer. Videre for å kunne sjekke planene opp mot andre temadata. Elektronisk tilbakemelding fra regionalnivå til kommunene er en gevinst for både kommunene og de øvrige partene. Spørsmålet er om nytten av nasjonale plandatasett er omvendt proporsjonal med kostnadene for leverandøren av plandataene. Spørsmålet kan illustreres slik: I forbindelse med diskusjonen om leveransenivå, kom spørsmålet om hvordan vil forvaltning av planer på raster planer passe inn i nivåbeskrivelsene. Det er opp til kommunene å avgjøre graden av vektorisering av eldre planer. Hvilke leveransenivå skal alt som opprinelig ikke er utarbeidet digitalt karakteriseres når det ikke lar seg harmonisere med gjelde standard. Denne vurderingen tas i den enkelte kommune i forhold til at planer med liten aktualitet kan foreligge som skannede planer med digitale planområder. Videre ble spørsmålet om det skal etableres en nasjonal tjeneste for høringsbaser med fylkesvise tjenester. Hvis det er en felles løsning som er lik for alle, vil det bli besparende for alle over tid. Med å innlemme planer på høring i plansatingen vil det kunne føre til tilpasning av modellen rundt plansatingen. Ferske kvalitetsdata for et nasjonalt plandatasett over vektoriserte planer vil ikke være realisert før Geosynkronisering er på plass, eventuelt ved en framtidig forvaltning i en nasjonal plandatabase/sentral forvaltning. Datasettene over planområder for reguleringsplaner og kommune(del)planer gir store gevinster for mange av brukerne. Et kopidatasett over vektoriserte planer kan ha verdi for enkelte brukere, som ikke stiller krav til dagferske data 2.3 Oppsummering ved Anne Guro Nøkleby Det vises til forslagene til anbefaling, punkt 5, i notatet som ble utsendt i forkant av møtet. Kommunene og Vegvesenet ønsker å videreføre dagens modell eller forbedring. For fylkeskommunene er det behov for kommunikasjonen. Få fram en bedre begrunnelse. Tiltak: Fylkeskommunene må informeres enhetlig og bredere om viktigheten av deltakelse Utfordringene knyttet den økonomiske finansieringen av plansatsningen løftes opp på departementsnivå. Det er viktig å skape forståelse for de reelle behovene på

4 fylkesnivå, og at dette inngår som en del av Regjerningens digitaliseringsambisjoner. Påvirke til alternativ finansiering gjennom nasjonalt program Innlemme høringsbase i plansatsningen. Gevinstene av høringsbase for fylkeskommunene, Fylkesmannsembetene og øvrige regionale parter framheves. Tydeliggjøre hva som er kravet i lov og kart- og planforskrift kontra ambisjonen i Norge digitalt. Bearbeide notat angående mulig tilpasninger av planmodellen. Kartverket løfter opp problemstillene til samordningsgruppa Kartverket, sendes på høring til Plandataforums medlemmer Kartverket ) Tilbudet om høringsbaser hva innebærer det egentlig Innledning ved Jon Anders Bordal Høringsbaser er et tilbud til Fylkemannen, fylkeskommunen og andre regionale parter. Initiativet om å etablere høringsbase kan komme fra fylkesetatene. Fylkeskartkontorene må ha kapasitet/resurser for å kunne følge opp ønsket. Den tekniske kontrollen som Kartverket tar er avhengig av prioriteringen på de enkelte fylkeskartkontorene. Kontrollen består av en geometri- og SOSI-kontroll og innlegging i QMS. Stiller kommunen krav til forslagsstiller, samt kontrollerer planen selv, skal planen enkelt kunne overføres til høringsbase. Kommunene kan ev. be om frivillig kontroll i forkant av at de tar planen til behandling uavhengig for avdekking av feil. Bør også være et tilbud til kommunene lett tilgang til dataene for høringsinstansene. Demo av løsningene for Nordland, InnenlandsGIS, Buskerud/Telemark. Til neste møte må det jobbes med å finne en arealplanlegger som kan presentere en av løsningene fra et brukerperspektiv, spesielt inn mot DOK. Rutine for håndtering av plandataene i høringsbasene (utløpsdato) Kartverket Innen? Utdypende om tilbudet m.v. Kartverket

5 4) Nytt fra departementet orientering fra Hilde Johansen Bakken 4.1 Revisjon av kart- og planforskriften Departementet sendte brev til kommunene om oppstart av revisjon av kart- og planforskriften, og ønske om innspill. Fristen for å gi innspill gikk ut Kommunene, KS og Norge digitalt-partene er informert om oppstarten. Mange innspill som går i flere retninger. Det er behov for å gjøre skillet mellom kart og plan i forskriften tydeligere. En arbeidsgruppe er under etablering. En Workshop med ca. 20 personer vil bli gjennomført. Intensjonen er at revisjonen skal tre i kraft 1. juli Analyseprosjektet supplert av Ida Rørbye Departementet har igangsatt et prosjekt om statistikk og analyser på plandata kvalitetssikrede kommuneplaner. Asplan Viak er leid inn som prosjektleder. Prosjektorganisasjonen er under etablering. Pilotkommuner velges ut. Det skal treffes avgjørelse om hvilke andre data som er nødvendig for gjennomføringen. Tema som vurderes: Analyse på planlagte arealer i kommuneplan Sammenlign eksisterende situasjon; boligområder, herunder teoretisk boligreserve Problematikk i forhold til utnyttingsgrad Faresoner flom Nærhet til kollektiv knutepunkter transportlinjer Prosjektet skal også vurdere om det er behov for endringer i SOSI-standarden for å få bedre analyser Regionale planer supplert av Ida Rørbye Standarden vedtatt i våres, og tegnereglene er utarbeidet. Produktspesifikasjonen vil bli ferdig nå i oktober. Kartverket skal utrede og teste sentral løsning for forvaltning av regionale planer. Veiledningsmateriell knyttet til de regionale villreinsplanene vil utarbeides i løpet av vinteren/våre. Fylkeskommunene gis anledning til innspill om forvaltningen av de regionale planene Kartverket Når forslaget foreligger

6 5) Informasjon fra Kartverket 5.1 Arbeidet med Forvaltningsveilederen ved Ida Rørbye Utarbeidingen av veilederen er i sluttfasen. Planen er at veilederen skal sendes til godkjenning i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Videre er det også planlagt å gjennomføre pilotkurs i Buskerud fylke. Intensjonen er at systemleverandørene skal bidra til piloteringen. Innspill om forvaltning av endringer Bjørge Stavik Innspill til tema for møtet 10. desember Orientering om status for DOK Status geoportalen Nasjonal høydemodell Praktisk bruk av DOK InnlandsGIS en saksbehandler (ikke GIS) Status Plan 2014 Demo av nye SePlan Skråfototprosjekt i Østfold bruk i arealplanlegging Evalueringen av finansieringsmodellen 5.3 Møtefrekvensen og møtedatoer for Plandataforum 2015 To lukkede møter og et åpent møte. Møtedatoene må unngå vinter- og høstferier Fellesmøte med Temadataforum om DOK er aktuelt Forslag til møtedatoer for 2015 Kartverket Forslag til tema på møtet Plandataforum Planlegging av møtet Kartverket