Iver Mysterud. Mat, menneske og evolusjon

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Iver Mysterud. Mat, menneske og evolusjon"

Transkript

1 Iver Mysterud Mat, menneske og evolusjon

2

3 iver mysterud mat, menneske og evolusjon

4 Gyldendal Norsk Forlag AS utgave ISBN: Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk Layout: Laboremus Prepress AS/Modest Design Sats: Laboremus Prepress AS Brødtekst: Minion 10,5/15 pkt Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

5 Kostholdet til våre fjerne slektninger kan være en referansestandard for ernæring hos moderne mennesker og en modell for forsvar mot visse «sivilisasjonssykdommer». S. Boyd Eaton og Melvin Konner 1985 (91)

6 Tilegnet Harald Skjervold ( ), Dag Viljen Poleszynski og Stig Bruset, som tidlig erkjente betydningen av et evolusjonsperspektiv på menneskets kosthold

7 Forord De siste årene har det rast en debatt i Norge (og andre vestlige land) om hva vi bør spise. Dette er et emne som angår oss alle og engasjerer de fleste. Fagfolk står mot fagfolk, og mange «vanlige folk» vet ikke hvem de skal høre på eller hva de skal tro. Selv om motivasjonen er den beste fra fagfolk i ulike leire man argumenterer for det man tror er riktig, og med ønske om å hjelpe folk og bidra positivt i samfunnsutviklingen er det uheldig at folk får stikk motsatt budskap avhengig av hvem man lytter til. Dette er problematisk i en tid da overvekt, livsstilssykdommer, mentale problemer og atferdsproblemer brer seg og får stadig større ringvirkninger. De fleste vil være enige om at det trengs mer forskning for å avklare en rekke sentrale problemstillinger det debatteres om. Det er imidlertid ikke bare flere forskningsresultater som vil bringe denne debatten til ro. Data er som kjent teoriavhengige, og det er dessverre en realitet at den tradisjonelle delen av ernæringsfaget ikke har integrert et evolusjonært perspektiv i sin teoretiske og begrepsmessige ryggrad. Med et evolusjonært perspektiv vil det settes spørsmålstegn ved mange etablerte sannheter i ernæringsfaget, og en slik tilnærming vil i sterk grad ha implikasjoner for hvilke problemstillinger som bør testes og hvordan man kan tolke forskningsdataene. Denne lille boka er skrevet for å gi en oversikt over en del sentrale problemstillinger om evolusjon og kosthold. Den vil garantert provosere noen, men håpet er at den kan 7

8 forord bidra til å få fram erkjennelsen at evolusjon er et sentralt rammeverk for ernæringsfaget. Ved å studere mennesket som en hvilken som helst annen pattedyrart kan vi få viktig erkjennelse om hva vi er best tilpasset å spise fra naturens side. Dette vil bidra til å motvirke den eksplosive og foruroligende trenden med overvekt, livsstilssykdommer, mentale problemer og atferdsproblemer, og gi håp om hvordan trenden kan motvirkes. Oslo, april 2006 Iver Mysterud 8

9 Takk Denne lille boka er en utvidet versjon av mitt selvvalgte tema for prøveforelesning til graden dr.philos. i juni Den gjenspeiler mitt syn på evolusjon og kosthold som har utviklet seg over mange år. I størst faglig takknemlighetsgjeld står jeg til Dag Viljen Poleszynski, som har vært en sentral samtale- og samarbeidspartner om disse emnene i over ti år. Dags kunnskaper om kosthold og hans vilje og evne til å tenke selvstendig og grave seg ned i faglitteraturen er rett og slett imponerende. Jeg husker også hvordan Stig Bruset inviterte meg til Vegeta vertshus i 1993 for å introdusere meg for Dag, samt Harald Skjervold, lege Anna Katrine Ljøgodt, homøopat Dag Tveiten og lege og akupunktør Oscar Heyerdahl. Stigs tanke var at jeg burde ta en doktorgrad om evolusjon og menneskets kosthold, og da var det viktig å knytte tverrfaglige kontakter med likesinnede. Det gikk ikke helt som Stig hadde håpet hva gjelder doktorgrad, selv om jeg har kommet stadig mer på banen om evolusjon og kosthold de siste årene, både gjennom artikler, bokomtaler, intervjuer og ikke minst et kapittel i min hovedbok Mennesket og moderne evolusjonsteori. Arbeidet for månedsmagasinet Mat & Helse har også bidratt til dette. Stig har også vært en god samarbeidspartner og inspirasjonskilde i mange år. I tillegg til Dag og Stig har min forståelse av hvordan menneskets kosthold har blitt påvirket i evolusjonsprosessen i stadig større grad blitt påvirket av mateksperten Johnny Laupsa-Borge, nå kollega i Mat & Helse, og hans enorme kunnskaper om hvor 9

10 takk og hvordan menneskets kultur og tilberedelsesteknikker når det gjelder mat, kommer inn i bildet. Internasjonalt har jeg også blitt inspirert og hatt glede blant annet av samarbeid med S. Boyd Eaton og Loren Cordain. Manuskriptet til denne boka har nytt godt av gjennomlesning av Johnny Laupsa-Borge, Ivar Mysterud og Tore Slagsvold. De har alle bidratt til å forbedre form og innhold, men det er selvsagt jeg som er ansvarlig for de vurderinger, stoffvalg og eventuelle feil og mangler som forligger i det endelige produktet. Gyldendal Akademisk og min redaktør Bjørnar Olsen har som alltid vært positive og bidratt konstruktivt i hele prosessen. Jon Reierstad ved Foto- og tegneavdelingen på det Matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiO, takkes for å ha rentegnet figurene til boka. 10

11 Innhold forord takk Innledning Den gode dyrepasser Naturlig kosthold De store linjer Betydningen av kjøtt Evolusjon av hjernestørrelse Den store menneskehjernen Hypotesen om kostbart vev Bedret kvalitet på kostholdet Mennesket i primatperspektiv Endret kroppssammensetning Rotknoller eller kjøtt? Kritikk Evolusjonær ekspansjon av hjernen To forutsetninger for hjerneutvidelse Fokus på strandsonen Ikke overbevisende nok Kultureksplosjonen Betydningen av fettsyremetabolisme Steinalderkosthold Viktige avgjørelser for jegere og sankere

12 innhold Variasjoner Fellestrekk Helsetilstand Bevisbyrde Kornprodukter Det problematiske kornet Ikke tilpasset korn Melk Sukker Konklusjoner og anbefalinger vedlegg 1 Evolusjon i kostholdsdebatten i Norge Avslutning vedlegg 2 Bøker om kosthold og evolusjon litteratur indeks

13 Innledning Å skaffe nok og riktig mat til enhver tid er en helt sentral utfordring for alle dyr. Uten mat vil man ikke overleve, og dermed ikke formere seg. Man vil heller ikke klare å fostre opp unger. Uten nok og riktig mat vil man ikke klare å ta del i dagliglivets aktiviteter som er selve grunnlaget for å overleve og føre egne og slektningers gener videre. Sentralt i biologers studier av dyr er derfor å klarlegge hvordan dyra skaffer seg mat og hvordan de gjennom evolusjonsprosessen er formet for å gjøre dette. Når dyrearten i fokus heter menneske (Homo sapiens sapiens), er det tradisjonelt ikke biologer som studerer mye av det som har med mat og ernæring å gjøre. I stedet finnes det en spesialisert gruppe forskere ernæringsforskere som på heltid vier seg til å avklare hva vi bør spise og konsekvenser av å spise ulike typer mat. Denne forskningen har dessverre i siste halvdel av 1900-tallet fjernet seg fra biologien som faglig grunnlag og begynt å leve sitt eget liv. Dette gjelder spesielt i forhold til evolusjonsforskningen, som er selve ryggraden i biologien. Evolusjonstenkning er beklagelig nok ikke integrert i den ernæringslæren som predikes av ledende ernæringsforskere i vestlige land, dette gjelder også i Norge. Det kan kanskje høres ut som en akademisk trivialitet, men det angår faktisk oss alle. Stadig flere forskere som anvender et evolusjonsperspektiv, kommer fram til at rådene som gis av de ledende ernæringsforskerne, i beste fall er unyansert, i verste fall kan være en direkte årsak til mange av de omfattende helse- og atferdsproblemene vi sliter med i vestlige land. Jeg har skrevet denne lille boka for å vise hvordan evolusjonsforskere ser på kosthold. Selv om mange i det etablerte ernæringsmiljøet kjemper med nebb og klør for å hindre at denne kunnskapen og disse perspektivene får innflytelse, er det min overbevisning om at de her kjemper mot vindmøller. Evolusjonsperspektiver på menneskets ernæring er kommet for å bli, og de vil bli svært sentrale i framtidige diskusjoner om hva vi bør spise. Først i denne boka knytter jeg noen kommentarer til hva som er naturlig kosthold. Deretter går jeg tilbake i forhistorien og ser på sammenhengen mellom kostholdet og hjernens vekst. Kostholdet er nemlig en forutsetning for at hjernen over evolusjonær tid skal kunne vokse. Etter dette tar jeg for meg hva 13

14 den gode dyrepasser mennesket spiste som jegere og sankere, såkalt «steinalderkosthold». Hvordan kan et slikt kosthold karakteriseres, og hvordan var (og er) helsa til mennesker som spiste (spiser) på denne måten? Hva har skjedd historisk og hva kan forventes å skje når man begynner å spise evolusjonært sett ny mat? Jeg tar spesifikt for meg tre hovedtyper ny mat kornprodukter, kumelk og sukker. Til slutt kommer jeg med noen konklusjoner og råd for framtiden. Det ligger i sakens natur at problemstillingene jeg tar opp, tilhører spennende og meget omfattende fagfelter som jeg i en kort bokversjon kun kan skrape litt i overflaten av. Det har ikke vært noe mål å forsøke å gi en fullstendig oversikt, men kun å trekke fram en del problemstillinger og resultater jeg finner sentrale etter å ha gransket faglitteraturen. Den gode dyrepasser Se for deg et dyr i en dyrehage som blir sykt, mistrives eller oppfører seg på en unormal måte. Hva gjør en god dyrepasser i et slikt tilfelle? Hun/han gjør alt som står til rådighet for å forsøke å gjenskape miljøet dyret er tilpasset fra naturens side. Lever dyret under temperaturforhold det har fysiologisk evne til å tåle godt? Hva med lysforholdene? Får dyret den mosjonen det er avhengig av? Hva med sosiale stimuli? Og ikke minst: Får dyret i seg riktig næring, har den en ernæring tilsvarende den arten ville hatt i sitt frittlevende og naturlige miljø? Ernæringen er naturlig nok av sentral betydning for å få et dyr i fangenskap til å trives. Det er i en slik sammenheng mulig å definere «naturlig kosthold» for enhver dyreart. Naturlig kosthold La oss som eksempler se på løve, elg og brunbjørn. En løve er et rovdyr (karnivor) som gjennom evolusjonsprosessen er blitt tilpasset animalsk mat, hovedsakelig kjøtt. Skal løver bevare god helse, må de også få slik mat i fangenskap. En elg er en planteeter (herbivor) som er blitt tilpasset plantekost (dens naturlige mat). En brunbjørn er en alteter (omnivor) som gjennom 14

15 naturlig kosthold evolusjonsprosessen er blitt tilpasset et helt spekter av vegetabilsk og animalsk mat. Den vil spise en blanding av det som til enhver tid er tilgjengelig i leveområdet, fra urter, gras og bær, til maur, smågnagere og større pattedyr. Det uunngåelige spørsmålet blir da: Hva er et naturlig kosthold for mennesket? Hva slags type eller typer kosthold er våre forgjengere blitt tilpasset gjennom evolusjonsprosessen? Jeg forutsetter at arten vil være best genetisk og biokjemisk tilpasset et naturlig kosthold. Et slikt kosthold bør ses i forhold til fortidens miljø, siden genendringer ofte skjer langsomt (mer om dette senere i forbindelse med menneskets livsstilssykdommer). Hva kan et evolusjonært perspektiv på kosthold bidra med for å kaste lys over hva dagens mennesker bør spise? La oss gå tilbake i tid for å komme slike spørsmål nærmere innpå livet. Geparder i fangenskap Geparder (Acinonyx jubatus) står på utryddelsens rand i det fri, og artens framtid kan komme til å avhenge av effektiv formering i fangenskap. Imidlertid har geparder hatt leversykdom og problemer med å formere seg i fangenskap. I en amerikansk studie undersøkte man vev fra syke dyr og analyserte dyras kosthold. Kostholdet viste seg å inneholde mye av to planteøstrogener, daidzein og genistein. Stoffene viste seg å stamme fra et soyabønneprodukt som var en del av gepardenes kosthold i fangenskap. Forskerne satte så fire geparder på et soyafritt kosthold med mye kylling. Da ble de sykelige forandringene i leveren borte. Det ble konkludert med at relativt høye konsentrasjoner av disse planteøstrogenene fra soyabønneprotein i kommersielt gepardfôr kunne være en av de viktigste faktorene til nedgangen i fruktbarhet og leverproblemer til geparder i fangenskap (230). Soyabønner er ingen naturlig del av gepardens naturlige kosthold, og inntak av slik mat viste seg å være et for stort avvik fra det som gir arten god helse. 15

16 de store linjer De store linjer Ved å ta utgangspunkt i dagens mennesker og gå tilbake mange millioner av år, kommer vi til tidlige forgjengere blant pattedyrene som var insektetere. Går vi herfra framover mot vår tid igjen, evolverte det nye arter som blant annet ble tilpasset å leve av planter og frukter. Går vi enda nærmere vår tid, evolverte enkelte av våre forgjengere seg til altetere. De begynte gradvis å spise mer animalsk mat. Gjennom en betydelig periode av fortiden antas våre forgjengere å ha livnært seg på mye animalsk mat i kostholdet gjennom en livsform som spesialiserte storviltjegere (176, 268). Som vi skal se, finnes det en mindre gruppe forskere som mener den animalske maten kom fra strandsoner (fisk, skalldyr, skilpadder, fugleegg, mv. (71)). Uansett er dagens mennesker fleksible altetere, som kan livnære oss på et vidt spekter av næringsemner. Et kosthold med en blanding av næringsemner (blandingskosthold) er derfor det typisk menneskelige. La meg utdype dette. At våre fjerne forfedre blant pattedyrene var insektetere, framgår av studier av fossiler fra denne perioden. Tannsettet hadde høye, skarpe tenner med velutviklede tyggeknuter (tannknøler). Fra nålevende arter vet man at slike tannsett er hensiktsmessige for å spise insekter og virvelløse dyr med myke kropper. De blir hurtig delt i biter og kan raskt svelges. Denne typen tannsett med høye, skarpe tenner og velutviklede tyggeknuter er imidlertid dårlig egnet til å tygge grove frø med tykke skall eller fibrøse frukter. Derfor antas det å ha vært seleksjon tidlig i primatenes evolusjon for kortere og mer kuleformede tannknøler og oppmaling av maten gjennom tygging. Dermed ble også snutepartiet redusert. Med framveksten av fullt utviklede primater i den geologiske perioden eocen for 55 millioner år siden, hadde et skifte fra et insektdominert kosthold til et frukt- og plantedominert kosthold funnet sted i mange primatslekter. Kinnene til de første ekte primatene reflekterer en økt avhengighet av frukt ved at molarene (kinntennene) har mer avrundede tyggeknuter (176, 268). Ifølge en konkurrerende hypotese i fossilforskningen til sekvensen insekter frukt/planter kjøtt kan både insekter og frukt ha vært utgangspunktet for primatene (195). 16

17 Betydningen av kjøtt betydningen av kjøtt Menneskelinjens 1 evolusjon kan karakteriseres gjennom to viktige trender (176). For det første har det vært en gradvis økning i inntaket av kjøtt i de tidlige menneskenes kosthold. Kjøtt utgjør lett tilgang til hele spekteret av næringsstoffer menneskekroppen trenger. For det andre har dette sannsynligvis evolvert gradvis med utgangspunkt i åtseleteri. Etter hvert som årtusenene gikk, ble innslaget av kjøtt fra aktiv jakt stadig større. Det er lett å erkjenne at våre forgjengere for 3 4 millioner år siden (Australopithecus) kan ha startet med åtseleteri da de hadde mindre kropper og hjerner enn Homo og dermed mindre muligheter til organisert og effektiv jakt. Å stjele fra større rovdyr eller basere seg på det som blir liggende igjen når rovdyra har gjort seg ferdige, antas å ha vært en åpen nisje for våre mindre forgjengere. Gjennom årtusenene antas artene i slekten Homo å ha blitt stadig bedre fysiologisk tilpasset å nyttegjøre seg kjøtt. Faktisk kan denne trenden ha vart så lenge som de siste 2,6 millioner årene. Enkelte forskere mener til og med at mennesket fra naturens side er bedre tilpasset å spise kjøtt enn planter, det vil si at vi som altetere gjennom evolusjonsprosessen er blitt forskjøvet nærmere rovdyra enn planteeterne (60, s. 158). La meg illustrere dette gjennom to eksempler, kroppens syntese av aminosyren taurin og av langkjedete, umettede fettsyrer. Planteetere som storfe (kyr) syntetiserer taurin fra andre aminosyrer (forløpere) som finnes i planter. Katter, som er rovdyr, mangler evnen til å syntetisere taurin i leveren. Mennesket har denne evnen, men den er begrenset og lite effektiv, særlig hos spedbarn. Morsmelkerstatning må derfor tilsettes taurin (48, 140, 60, s. 159). 1. I denne boka bruker jeg «menneskelinjen» og «hominider» synonymt. Hominider er definert som den greina av primatene som ble tobeinte, men som ikke nødvendigvis er på den linjen som fører fram til mennesket. Homininer betegner den greina av hominidene som førte til Homo sapiens sapiens. Nøyaktig hvilke av flere hominid- og homininarter som var forgjengere til mennesket, er ikke avklart. For å gjøre det enkelt har jeg fulgt Cunnane (71, s. xv) og brukt «hominider» som en fellesbetegnelse for tobeinte primater, enten de står i en direkte forbindelseslinje til vår egen art eller representerer utdødde sidegreiner. 17

18 betydningen av kjøtt Planteetere syntetiserer fettsyrer med 20 karbonatomer i leveren fra plantebaserte fettsyrer med 18 karbonatomer. Katter har evolusjonært mistet denne evnen fordi de ikke har hatt behov for den. De får nemlig fettsyrer med 20 karbonatomer direkte fra sine byttedyr. Omdanningen hos mennesket er som nevnt lite effektiv, og dette kan skyldes en periode på mer enn to millioner år med kjøttinntak i fortiden (60, s. 160). Et mindretall blant forskerne argumenterer som nevnt for at animalsk mat ikke bør settes lik kjøtt, men i vel så stor grad kan ha vært utgjort av fisk, skalldyr, skilpadder, fugleegg, mv. (71), noe som skal utdypes senere. Kjøtt i menneskelinjens evolusjon I menneskelinjenes (hominidenes) evolusjon, som omfatter arter innenfor slektene Australopithecus og Homo, var utgangspunktet et vegetarisk kosthold. Det ble over tid stadig mer kjøttdominert, til våre forgjengere en periode evolverte til spesialiserte storviltjegere. Nærmere vår tid ble matfatet utvidet med fisk og fugl (50, 176). La meg utdype dette, som er det rådende synet blant en majoritet av forskere. Arter i slekten Australopithecus, som ut fra datering av fossilfunn levde for mellom 5 og 2,5 millioner år siden (176, s. 164), var primært vegetarianere. Tenner og tilhørende skjelett var bygd for å bearbeide grovt plantemateriale av lav kvalitet (176). Nålevende sjimpanser er også primært vegetarianere, selv om moderne studier har vist at de er opportunistiske kjøttetere ( ). Det kan derfor spekuleres på om også Australopithecus-artene kan ha vært opportunistiske kjøttetere (176, s. 186), og at den nålevende vanlig sjimpansen (Pan troglodytes) kan være en modellart, som gir en pekepinn om sammensetningen av kostholdet til disse nærmenneskene. Homo erectus levde for mellom 1,8 millioner og år siden. I løpet av denne perioden tok denne menneskearten i bruk ild, men vi skal se at det er ulike oppfatninger om når det kan ha skjedd. Homo 18

19 betydningen av kjøtt erectus bodde i huler og bygde tilfluktssteder. Arten evolverte til å spise et lettere fordøyelig kosthold av høyere kvalitet. Høyst sannsynlig dreier dette seg om et regelmessig kjøttinntak. Fossile funn kan tolkes i retning av at de etter hvert ble storviltjegere (176). Forskerne antar at Homo erectus evolverte den første jakt- og sankeøkonomien der vilt ble en viktig del av kostholdet og ressursene ble delt blant medlemmene av gruppen som skaffet seg mat (furasjerte) sammen. Tegn på en slik atferdsrevolusjon er synlige i det arkeologiske funnmaterialet i perioden denne arten eksisterte, gjennom en økning i dyreknokler fra hominidenes leirplasser. Funnene tyder på at dyra ble slaktet med steinredskaper (151). Arkaiske (gamle, tidlige) Homo sapiens levde i perioden fra til år siden. De klassifiseres til vår egen art, men har en rekke mer primitive karaktertrekk og regnes derfor ikke til vår egen underart, Homo sapiens sapiens. Arkaiske Homo sapiens levde i huler og bygde enkle boliger. Det fossile funnmaterialet tyder både på at de har spist akvatisk mat (mat i og fra ferskvann) og at de var storviltjegere (176). Neanderthalerne levde for til år siden. De tilhører slekten Homo, men forskerne har lenge diskutert om de bør klassifiseres som en art (Homo neanderthalensis) ellers som en underart (Homo sapiens neanderthalensis). De fleste forskere heller i dag mot at neanderthalerne var en egen art. Disse menneskene var spesialiserte storviltjegere, og kjøtt kan ha utgjort en stor del av deres energiinntak (176). Homo sapiens sapiens har enkelt sagt levd fra år siden i Afrika, fra år siden i de østlige middelhavslandene («Levanten») og i perioden fra for år siden i resten av verden. De antas å ha vært storviltjegere, men matseddelen ble utvidet med større mengder fisk og fugl nærmere vår tid (176). 19

20 evolusjon av hjernestørrelse Evolusjon av hjernestørrelse Med arter i slekten Australopithecus skjedde det bare en svak økning i hjernestørrelse på to millioner år, fra 400 til 510 cm 3 i tidsrommet fire til to millioner år siden. Med framveksten av slekten Homo skjedde en relativt rask økning i hjernestørrelse. Homo habilis økte til 600 cm 3 mellom 2.4 to 1.6 millioner år siden, og tidlige Homo erectus cm 3 for 1.8 til 1.5 millioner år siden (figur 1). Tid (millioner år) 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 Moderne sjimpanse 400 cm 3 A. boisei 500 cm 3 Homo habilis 600 cm 3 A. africanus 600 cm 3 H. erectus 900 cm 3 Tidlig H. sapiens cm 3 Moderne H. sapiens cm 3 3,0 3,5 Australopithecus afarensis 385cm 3 4, Andel (%) av energi (i hvile) som tilføres hjernen Figur 1 Hjernen ble over tid større og derfor mer energetisk kostbar i våre forgjengeres evolusjon. Den moderne menneskehjernen bruker % mer energi i hviletilstand enn det er beregnet at hjernen til et gjennomsnittsindivid av Australopithecus gjorde (omtegnet etter 151). Å forklare denne økningen i hjernestørrelse har vært en stor utfordring for evolusjonsforskere i mange år. 2 Hjernen er nemlig et metabolsk sett dyrt og 20

Gyldendal Norsk Forlag AS utgave, 3. opplag 2006 ISBN: Omslagsdesign: Designlaboratoriet

Gyldendal Norsk Forlag AS utgave, 3. opplag 2006 ISBN: Omslagsdesign: Designlaboratoriet Gyldendal Norsk Forlag AS 2005 1. utgave, 3. opplag 2006 ISBN: 978-82-05-47954-8 Omslagsdesign: Designlaboratoriet Sats: Designlaboratoriet Brødtekst: Minion 10,5/14,5 pkt Alle henvendelser om boken kan

Detaljer

Ungen: Fordi læreren bare snakker om ting som hendte før jeg ble født! Hvorfor gjentar historien seg? Fordi vi ikke hører etter første gang.

Ungen: Fordi læreren bare snakker om ting som hendte før jeg ble født! Hvorfor gjentar historien seg? Fordi vi ikke hører etter første gang. Forhistorie Historie handler om alt som har skjedd i verden. Det vi gjorde i går, er allerede historie i dag. Men i denne boka skal vi gå lenger tilbake enn som så vi skal gå tusenvis, for ikke å si millioner

Detaljer

Preken 14. august 2016 13. s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund. Tekst: Joh. 15, 13-17

Preken 14. august 2016 13. s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund. Tekst: Joh. 15, 13-17 Preken 14. august 2016 13. s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund Tekst: Joh. 15, 13-17 I dag har vi fått høre en prekentekst som handler om kjærlighet, om å bli kalt venner og om å bære frukt. Den er

Detaljer

01. Grovt brød holder deg aktiv lenger! Kort innledning om opplegget.

01. Grovt brød holder deg aktiv lenger! Kort innledning om opplegget. 01. Grovt brød holder deg aktiv lenger! Kort innledning om opplegget. 1 02. Agenda for dagen Oversikt over undervisningen. 2 03. Hva bruker kroppen maten til? Kroppen trenger energi for å fungere i hverdagen

Detaljer

asbjørn kjønstad helserett pasienters og helsearbeideres rettsstilling

asbjørn kjønstad helserett pasienters og helsearbeideres rettsstilling asbjørn kjønstad helserett pasienters og helsearbeideres rettsstilling Gyldendal Norsk Forlag AS 2007 2. utgave, 2. opplag 2013 ISBN 978-82-05-45724-9 Omslagsdesign: Merete Berg Toreg Brødtekst: Minion

Detaljer

Tallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til 4 %. Prosentfaktoren til 7 % er 0,07, og prosentfaktoren til 12,5 % er 0,125.

Tallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til 4 %. Prosentfaktoren til 7 % er 0,07, og prosentfaktoren til 12,5 % er 0,125. Prosentregning Når vi skal regne ut 4 % av 10 000 kr, kan vi regne slik: 10 000 kr 4 = 400 kr 100 Men det er det samme som å regne slik: 10 000 kr 0,04 = 400 kr Tallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til

Detaljer

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Lesing, skriftlige tekster Trinn: 1.trinn Tidsramme: 1 måned ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering

Detaljer

Hypotesetesting. Notat til STK1110. Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo. September 2007

Hypotesetesting. Notat til STK1110. Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo. September 2007 Hypotesetesting Notat til STK1110 Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo September 2007 Teorien for hypotesetesting er beskrevet i kapittel 9 læreboka til Rice. I STK1110 tar vi bare for

Detaljer

Tyngdekraft og luftmotstand

Tyngdekraft og luftmotstand Tyngdekraft og luftmotstand Dette undervisningsopplegget synliggjør bruken av regning som grunnleggende ferdighet i naturfag. Her blir regning brukt for å studere masse, tyngdekraft og luftmotstand. Opplegget

Detaljer

Charles Darwins skisse fra 1837 av treet som forklarer evolusjonen slik han så det.

Charles Darwins skisse fra 1837 av treet som forklarer evolusjonen slik han så det. Darwins verden Charles Darwin (1809 1882) Charles Darwin ble født for 200 år siden, og det er 150 år siden boken hans Om artenes opprinnelse kom ut. i 2009 er det med andre ord gode grunner til å markere

Detaljer

Kunnskapsmakt. Siri Meyer og Sissel Myklebust (red.) AKADEMISK

Kunnskapsmakt. Siri Meyer og Sissel Myklebust (red.) AKADEMISK Kunnskapsmakt Siri Meyer og Sissel Myklebust (red.) AKADEMISK Gyldendal Norsk Forlag AS 2002 1. utgave, 1. opplag 2002 ISBN 82-05-30598-6 Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk Sats: AIT Trondheim AS, 2002

Detaljer

Når foreldre møter skolen

Når foreldre møter skolen Når foreldre møter skolen I dette forskningsprosjektet skal vi undersøke relasjonene mellom foreldre, lærere og skole. Dette er et felt som er lite undersøkt, og som det derfor er viktig å få mer kunnskap

Detaljer

MAUREN PROSJEKTRAPPORT, BASE 3 KRAFT- ENERGI

MAUREN PROSJEKTRAPPORT, BASE 3 KRAFT- ENERGI MAUREN PROSJEKTRAPPORT, BASE 3 KRAFT- ENERGI 2016 BASE 3 TIDSROM: APRIL, MAI, JUNI Hovedmål Barna skal få erfaring med at vi skaper noe sammen gjennom samarbeid og fellesskap. Barna skal få anledning,

Detaljer

Forberedelse til. Røyke slutt. Røyketelefonen

Forberedelse til. Røyke slutt. Røyketelefonen Forberedelse til Røyke slutt Røyketelefonen 800 400 85 Slik kan du forberede røykeslutt For å lykkes med å slutte å røyke bør du være godt forberedt. Å slutte å røyke er en prestasjon. Det krever samme

Detaljer

Hvordan møte kritikk?

Hvordan møte kritikk? Hvordan møte kritikk? 10. april, 2015 av Asbjørn Berland Det var en gang en pastor som mottok en anonym lapp der det stod «IDIOT!» på. Da pastoren neste morgen stod frem i menigheten sa han, «Jeg har fått

Detaljer

Dyresortering - Hvor hører du til, lille venn? 1. - 2. trinn 90 minutter

Dyresortering - Hvor hører du til, lille venn? 1. - 2. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Dyresortering - Hvor hører du til, lille venn? 1. - 2. trinn 90 minutter Hvor hører du til, lille venn? er et skoleprogram hvor elevene får en enkel og praktisk vinklet

Detaljer

Bakgrunn. Experience er opprettet i. Alexanders minne, og Robin. står i føringen med brødrenes. filosofi og visjon som. The Dale Oen Experience er

Bakgrunn. Experience er opprettet i. Alexanders minne, og Robin. står i føringen med brødrenes. filosofi og visjon som. The Dale Oen Experience er Bakgrunn Drømmen til Alexander og bror Robin var å vise deg at du kan gjøre hva du vil bare du vil det nok. Alexander skulle bare vinne OL-gull i London 2012 først, så skulle brødrene Dale Oen starte The

Detaljer

Fra ulikheter til fellesnevnere. - Kostholdsveiledning av personer med bakgrunn fra andre kulturer

Fra ulikheter til fellesnevnere. - Kostholdsveiledning av personer med bakgrunn fra andre kulturer Fra ulikheter til fellesnevnere - Kostholdsveiledning av personer med bakgrunn fra andre kulturer Introduksjon Faiza Siddiqui Friskliv og mestring i bydel Alna Kurs Prosjekter Erfaringer Ikke vestlige

Detaljer

Spansk og språkproblemer

Spansk og språkproblemer Spansk og språkproblemer Det er naturlig nok en overgang å flytte fra Norge til et annet land, og en annen kultur, med et språk en ikke kan. Dette er noe en turist ikke merker så mye til. Utfordringen

Detaljer

MAT1030 Forelesning 30

MAT1030 Forelesning 30 MAT1030 Forelesning 30 Kompleksitetsteori Roger Antonsen - 19. mai 2009 (Sist oppdatert: 2009-05-19 15:04) Forelesning 30: Kompleksitetsteori Oppsummering I dag er siste forelesning med nytt stoff! I morgen

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT FOR FEBRUAR PÅ MÅNEKROKEN.

MÅNEDSRAPPORT FOR FEBRUAR PÅ MÅNEKROKEN. MÅNEDSRAPPORT FOR FEBRUAR PÅ MÅNEKROKEN. Februar er den store karnevals tiden, og det er det også på Soltun. En morsom dag for store og små. Vi er imponert over alle de flotte kostymene. Vi tilbragte dagen

Detaljer

BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR

BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 7 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og

Detaljer

Hva er eksamensangst?

Hva er eksamensangst? EKSAMENSANGST Hva er eksamensangst? Eksamensangst er vanlig blant veldig mange studenter. De fleste har en eller annen form for angst, men den er ikke like alvorlig hos alle. Noen sliter med å oppfylle

Detaljer

Vekst av planteplankton - Skeletonema Costatum

Vekst av planteplankton - Skeletonema Costatum Vekst av planteplankton - Skeletonema Costatum Nivå: 9. klasse Formål: Arbeid med store tall. Bruke matematikk til å beskrive naturfenomen. Program: Regneark Referanse til plan: Tall og algebra Arbeide

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Økologi Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om hva et økosystem er hvordan alt som lever i naturen er avhengig av hverandre og omgivelsene 2 Alt som lever kaller

Detaljer

Månedsbrev mai Valhaug.

Månedsbrev mai Valhaug. Månedsbrev mai Valhaug. Dette har vi gjort i april: På tur ha vi hatt flokus på hvordan vi skal oppføre oss i trafikken. Sett litt på skilter. Hva betyr de forskjellige skiltene? Alle barna har vært gjennom

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 19. oktober 2015 4 timer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 19. oktober 2015 4 timer SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 19. oktober 2015 4 timer Ingen hjelpemidler, annet enn ordbøker som er kontrollert av SV-infosenter, er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 12. november

Detaljer

Nøkkelspørsmål til eller i etterkant av introduksjonsoppgaven:

Nøkkelspørsmål til eller i etterkant av introduksjonsoppgaven: Areal og omkrets Mange elever forklarer areal ved å si at det er det samme som lengde gange bredde. Disse elevene refererer til en lært formel for areal uten at vi vet om de skjønner at areal er et mål

Detaljer

Innspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser.

Innspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser. Innspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser. Iloapp.roywilly@com Felles uttalelse fra: Innhold Innledning... 3 1. Forutsetninger.... 4 2. Befolkningsutvikling....

Detaljer

En god presentasjon består av tre deler som henger nøye sammen: Innhold, utforming og framføring.

En god presentasjon består av tre deler som henger nøye sammen: Innhold, utforming og framføring. En god presentasjon Mange medlemmer i Fagforbundet må fra tid til annen redegjøre for saker og problemstillinger overfor små eller store forsamlinger. Hensikten med denne folderen er å gi noen tips om

Detaljer

Først vil jeg takke for invitasjonen til lanseringen av Rovdata.

Først vil jeg takke for invitasjonen til lanseringen av Rovdata. Først vil jeg takke for invitasjonen til lanseringen av Rovdata. Jeg har gledet meg til denne dagen lenge, og jeg gleder meg fortsatt til å se resultatene av arbeidet Rovdata skal gjøre når det nå kommer

Detaljer

7 av 10 nordmenn tror at vi ikke er over det verste i gjeldskrisen enda

7 av 10 nordmenn tror at vi ikke er over det verste i gjeldskrisen enda Pressemelding 2011-11-30 7 av 10 nordmenn tror at vi ikke er over det verste i gjeldskrisen enda Nettbanken Nordnet har gjennomført en undersøkelse blant nordmenn om gjeldskrisen. Resultatet støtter opp

Detaljer

På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon.

På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon. På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon. Rolleanalyse rollen som leder på NTNU Denne oppgaven går ut på å kartlegge hvilken

Detaljer

NASJONALE PRØVER 2015. En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret 2015-16

NASJONALE PRØVER 2015. En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret 2015-16 NASJONALE PRØVER 2015 En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret 2015-16 Gjennomføring av nasjonale prøver 2015 Nasjonale prøver for 5.trinn ble gjennomført i oktober 2015.

Detaljer

IA-funksjonsvurdering Revidert februar 2012. En samtale om arbeidsmuligheter

IA-funksjonsvurdering Revidert februar 2012. En samtale om arbeidsmuligheter IA-funksjonsvurdering Revidert februar 2012 En samtale om arbeidsmuligheter // IA - Funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter Målet med et inkluderende arbeidsliv (IA) er å gi plass til alle som

Detaljer

Studiedag om mobbing

Studiedag om mobbing Studiedag om mobbing Prosess Innled med et foredrag om mobbing for eksempel «Hvordan håndterer vi mobbesaker» og «Observasjon» Bruk kafebordmetoden jf. metodisk tips Vær nøye på å beregne tiden Bruk forslagene

Detaljer

Mat og livsstil 2. Aktuelle kompetansemål. Beskrivelse av opplegget. Utstyr ARTIKKEL SIST ENDRET: 01.08.2016. Årstrinn: 8-10.

Mat og livsstil 2. Aktuelle kompetansemål. Beskrivelse av opplegget. Utstyr ARTIKKEL SIST ENDRET: 01.08.2016. Årstrinn: 8-10. Mat og livsstil 2 I dette undervisningsopplegget bruker en regning som grunnleggende ferdighet i faget mat og helse. Regning blir brukt for å synliggjøre energiinnholdet i en middagsrett laget på to ulike

Detaljer

Månedsevaluering fra Perlå januar 2011

Månedsevaluering fra Perlå januar 2011 Månedsevaluering fra Perlå januar 2011 Det var en gang tre bjørner som bodde i et koselig lite hus langt inne i skogen Hei hei alle sammen! Nytt år og nye spennende ting som skjer på Perlå Vi vil først

Detaljer

Velg sunnere på idrettsarenaen

Velg sunnere på idrettsarenaen Velg sunnere på idrettsarenaen Foredrag for Askim rideklubb Ernæringsfysiolog Julia Kienlin Askim rideklubb; Hva er Velg sunnere på idrettsarenaen Klubbkvelder Praktiske grep i kiosken Leverandøravtaler

Detaljer

Prosent. Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO

Prosent. Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO Prosent Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO Enkelt opplegg Gjennomført med ei gruppe svakt presterende elever etter en test som var satt sammen av alle prosentoppgavene i Alle Teller uansett nivå.

Detaljer

2015-2019 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG

2015-2019 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG BESTANDSPLAN 2015-2019 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : Gjerstad Viltlag Innholdsfortegnelse 1. BESTANDSPLANEN AVGRENSING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 4 3. FORUTSETNINGER

Detaljer

Disclaimer / ansvarsfraskrivelse:

Disclaimer / ansvarsfraskrivelse: Viktig informasjon Dette er et mindre utdrag av TotalRapport_Norge. Den inneholder kun korte sammendrag. For å få tilgang til den fullstendige rapporten må du være en registrert kunde eller investor hos

Detaljer

PP-presentasjon 10. Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

PP-presentasjon 10. Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen PP-presentasjon 10 Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 Pattedyr Basiskunnskap 2013 2 Et rådyr Rådyr er planteetere Trives i områder med gress i nærheten av gårder Spiser

Detaljer

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse. 7. 19. mai 2014. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse. 7. 19. mai 2014. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Arbeidstid Medlemsundersøkelse 7. 19. mai 2014 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 19. mai 2014 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1024 Utvalg:

Detaljer

Jeg vil lære å lese. Eksempel. Elg. hefte nr. 7. Bokmål ISBN:978-82-93008-57-6. Ivar Topstad. arbeid med ord Læremidler a/s

Jeg vil lære å lese. Eksempel. Elg. hefte nr. 7. Bokmål ISBN:978-82-93008-57-6. Ivar Topstad. arbeid med ord Læremidler a/s Jeg vil lære å lese Bokmål lg hefte nr. 7 ISBN:978-82-93008-57-6 arbeid med ord Læremidler a/s Ivar Topstad Jeg vil lære å lese 1 7 er en serie på sju hefter og en del av et større opplegg for 1. og 2.

Detaljer

Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen?

Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen? Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen? Kortversjon av SSBs rapport 42/2011 Behov for value added-indikatorer på grunn av økt interesse for skolens resultatkvalitet De

Detaljer

Gåsevegg. Verdal kommunestyre 26.08.2013

Gåsevegg. Verdal kommunestyre 26.08.2013 Gåsevegg Verdal kommunestyre 26.08.2013 Gåsevegg Verdal kommunestyre 26.08.2013 Gås i Trondheimsfjorden I Trondheimsfjorden kan du treffe på flere arter av gås. I tillegg til kortnebbgåsa, er vi i ferd

Detaljer

FREMDRIFTSPLAN FOR BJØRNEHIET, AUGUST OG SEPTEMBER 2016

FREMDRIFTSPLAN FOR BJØRNEHIET, AUGUST OG SEPTEMBER 2016 FREMDRIFTSPLAN FOR BJØRNEHIET, AUGUST OG SEPTEMBER 2016 Kjære barn og foreldre! Velkommen til et nytt barnehageår i Bjørnestien barnehage. Nå er vi i gang med oppstarten på Bjørnehiet, og nye barn skal

Detaljer

Anette Babcock Hvorfor ønsker du å stille til valg?

Anette Babcock Hvorfor ønsker du å stille til valg? Campusleder Anette Babcock Bachelor i historisk fag Jeg ønsker å stille til valg fordi jeg har lyst til å bidra til studentenes trivsel på skolen. Dessuten er det også mye ting som har endret seg siden

Detaljer

Henvendelser om denne boken kan rettes til forlaget på kiwiforlag.no

Henvendelser om denne boken kan rettes til forlaget på kiwiforlag.no en smaksprøve på FOTOLISTE Hanne Nordskag: Omslagsfoto Håvard Staub Nyhus: s. 3, 5, 16n Christina Erring Bårdsen: s. 12n, 13, 14, 18n, 20, 21, 22n, 23, 27 og 28. Frida Tørring: forord, s. 1, 4, 8, 9, 12ø,

Detaljer

Spinning - FSC / Terningen Arena

Spinning - FSC / Terningen Arena Spinning - FSC / Terningen Arena Spinning i sal for alle medlemmer i CK Elverum. Varierende Varighet. 10 TIPS: Slik får du maksimalt utbytte av spinning-timen Spinning er ekstremt effektivt hvis du vil

Detaljer

Dag Viljen Poleszynski og Iver Mysterud. En snikende fare

Dag Viljen Poleszynski og Iver Mysterud. En snikende fare Dag Viljen Poleszynski og Iver Mysterud Sukker En snikende fare Forord I den senere tiden har vi observert at enkelte etablerte, norske ernæringsforskere har snakket mindre om det «farlige» kolesterolet

Detaljer

Nofima og Kontali analyse har fått i oppdrag fra FHF å studere kostnadsutviklingen i lakseoppdrett, og vise hva som er de viktigste kostnadsdriverne.

Nofima og Kontali analyse har fått i oppdrag fra FHF å studere kostnadsutviklingen i lakseoppdrett, og vise hva som er de viktigste kostnadsdriverne. Nofima og Kontali analyse har fått i oppdrag fra FHF å studere kostnadsutviklingen i lakseoppdrett, og vise hva som er de viktigste kostnadsdriverne. Siden 2012 har kostnadene økt med 5 kroner (for ferdig

Detaljer

Månedsrap port Kornelius Mars 2016

Månedsrap port Kornelius Mars 2016 Månedsrap port Kornelius Mars 2016 «Hva vi ønsker å se, er barnet på jakt etter kunnskap, ikke kunnskapen på jakt etter barnet» Småforskerne på Kornelius kan, vil og våger 1 2 Prosjektarbeid Vi har nå

Detaljer

Etiske retningslinjer for Universitetet i Agder.

Etiske retningslinjer for Universitetet i Agder. Bakgrunn Moderniseringsdepartementet (nå fornyings - og administrasjonsdepartement) har utarbeidet Etiske retningslinjer for statstjenesten (sept 2005) som gjelder for hele statstjenesten. Den enkelte

Detaljer

Kari Saanum. Roman. Omnipax, Oslo 2015

Kari Saanum. Roman. Omnipax, Oslo 2015 Kari Saanum Gråt, baby Roman Omnipax, Oslo 2015 DREYERS FORLAG 2015 EPUB-PRODUKSJON: ROSENDAHLS BOOKPARTNERMEDIA ISBN 978-82-826-5041-4 Det må ikke kopieres eller tilgjengeliggjøres noe fra denne bok i

Detaljer

Rapport 3. Solgangsvind Fenomener og stoffer

Rapport 3. Solgangsvind Fenomener og stoffer Rapport 3 Solgangsvind Fenomener og stoffer Kurskode: NA154L Dato: 12.04.12 Navn: Camilla Edvardsen og Karoline Svensli Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i 1 Innledning... 2 2 Teori... 2 3 Materiell

Detaljer

Medarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal

Medarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal Medarbeidersamtale Veiledningshefte Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal Steinkjer kommune Avdeling for økonomi og personal 1 Steinkjer kommune Avdeling for økonomi og personal 2 Medarbeidersamtale

Detaljer

Vedrørende rundskriv for vurdering av par ved assistert befruktning

Vedrørende rundskriv for vurdering av par ved assistert befruktning Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår ref: 620-06/021-002 Deres ref: 200504806-/INR Dato: 17.11.2006 Vedrørende rundskriv for vurdering av par ved assistert befruktning Bioteknologinemnda

Detaljer

REFLEKSJONSBREV MARS TYRIHANS. Fokus: Et læringsmiljø som støtter barnas samarbeidsprosesser

REFLEKSJONSBREV MARS TYRIHANS. Fokus: Et læringsmiljø som støtter barnas samarbeidsprosesser REFLEKSJONSBREV MARS TYRIHANS Fokus: Et læringsmiljø som støtter barnas samarbeidsprosesser INNLEDNING Vi har jobbet videre i smågrupper med fokus på deling av strategier og samarbeid. Vi har også sett

Detaljer

Du er høyt elsket! Det min Far har gitt meg, er større enn alt annet, og ingen kan rive det ut av min Fars hånd.

Du er høyt elsket! Det min Far har gitt meg, er større enn alt annet, og ingen kan rive det ut av min Fars hånd. Du er høyt elsket! DU er unik. Du er høyt elsket. Du er skapt i Guds bilde og Gud gav sin sønn, den eneste, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men hå evig liv! Jesus kom ikke til verden

Detaljer

Treningsavgifter 2015-2016:

Treningsavgifter 2015-2016: Klubbens økonomi Treningsavgifter og salgsdugnader et stadig tilbakevennende tema blant foreldre. Det snakkes mye om dette, og hvis det er noe det klages på så er det først og fremst disse to tingene det

Detaljer

Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet

Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet Definisjon av medarbeidersamtale: En medarbeidersamtale er en planlagt, forberedt og tilbakevendende personlig samtale mellom leder og medarbeider.

Detaljer

Evaluering av kollokviegrupper i matematikk og programmering høsten 2014 28 jenter har svart på evalueringen

Evaluering av kollokviegrupper i matematikk og programmering høsten 2014 28 jenter har svart på evalueringen Evaluering av kollokviegrupper i matematikk og programmering høsten 2014 28 jenter har svart på evalueringen 1. Hvorfor meldte du deg på dette tilbudet? Tenkte det ville være lurt med litt ekstra hjelp

Detaljer

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2016-2017

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2016-2017 Årsplan i naturfag - 4. klasse 2016-2017 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Marte Fjelddalen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Detaljer

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G KNUT GEORG ANDRESEN MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Knut Georg Andresen MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Fair Forlag AS Copyright Fair Forlag AS 2012 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign: MAD

Detaljer

NIDAROSKONGRESSEN 2013

NIDAROSKONGRESSEN 2013 NIDAROSKONGRESSEN 2013 MOTIVERENDE INTERVJU Høgskolelektor ved Høgskolen i Nord-Trøndelag A) Øvelse: Gå sammen to og to. A: fortell om noe hun/han gjerne skulle endra hos seg selv, men ikke helt har fått

Detaljer

LOGGBOK for. deltakere i praksis. Oppdag talentene dine

LOGGBOK for. deltakere i praksis. Oppdag talentene dine LOGGBOK for deltakere i praksis Oppdag talentene dine INNHOLD: DENNE LOGGBOKEN TILHØRER: Navn: Adresse: E-post: Telefonnummer: side Hvordan bruke loggboka? 4 Trappa - din individuelle plan 6 Motivasjon

Detaljer

Protokoll ungdomsrådsmøte 02.04.2011

Protokoll ungdomsrådsmøte 02.04.2011 Protokoll ungdomsrådsmøte 02.04.2011 Formannskapssalen 1.etg, Rådhuset Kl: 12:00 Til stede Forfall Ikke møtt Skjalg Hamnes, Anna Hagland, Jeanette Martinussen og Odin Hamnes Kristine Bøifot og Wilhelm

Detaljer

Startgass for fenomenbasert læring. - et tipshefte om å komme i gang med fenomenbasert læring i barnehage og grunnskole

Startgass for fenomenbasert læring. - et tipshefte om å komme i gang med fenomenbasert læring i barnehage og grunnskole Startgass for fenomenbasert læring - et tipshefte om å komme i gang med fenomenbasert læring i barnehage og grunnskole Prøveutkast 3. september 2008 Om å komme i gang.. Når vi skal prøve noe nytt, er det

Detaljer

Bokforlaget Publica 2014. PUBLICA BOK AS Gamleveien 87 4315 SANDNES. www.publicabok.no. Tilrettelagt for ebok av eboknorden as

Bokforlaget Publica 2014. PUBLICA BOK AS Gamleveien 87 4315 SANDNES. www.publicabok.no. Tilrettelagt for ebok av eboknorden as Bokforlaget Publica 2014 PUBLICA BOK AS Gamleveien 87 4315 SANDNES www.publicabok.no Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 9788282515931 (epub) ISBN: 9788282513876 (trykk) Omslagsdesign: Hana Costelloe

Detaljer

Nåverdi og pengenes tidsverdi

Nåverdi og pengenes tidsverdi Nåverdi og pengenes tidsverdi Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo 9. september 2014 Versjon 1.0 Ta kontakt hvis du finner uklarheter eller feil: a.r.gramstad@econ.uio.no 1 Innledning Anta at du har

Detaljer

Studieåret 2014/2015

Studieåret 2014/2015 UiO Institutt for spesialpedagogikk SPED4090 / Retningslinjer for og krav til masteroppgaven Studieåret 2014/2015 A. FORBEREDELSE, PROSJEKTPLANLEGGING, VEILEDNING... 2 1. Forberedende arbeid... 2 2. Prosjektplanlegging...

Detaljer

Fritid, venner og familie

Fritid, venner og familie Fritid, venner og familie Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom Anette Winger Sykepleier Rikshospitalet HF Disposisjon Den normale ungdomstiden Hva de sliter med (case) Ungdomsarenaene Konsekvenser

Detaljer

Vedlegg til rapport «Vurdering av eksamen i matematikk, Matematikksenteret 2015»

Vedlegg til rapport «Vurdering av eksamen i matematikk, Matematikksenteret 2015» Utvikling av oppgaver språklig høy kvalitet I forbindelse med presentasjonen av rapporten «Vurdering av eksamen i matematikk» som fant sted 13. januar 2016 i Utdanningsdirektoratet, ble vi bedt om å presisere

Detaljer

PÅRÅRØREDE KVELD PÅ TILLER DPS 31.JANUAR 2011

PÅRÅRØREDE KVELD PÅ TILLER DPS 31.JANUAR 2011 PÅRÅRØREDE KVELD PÅ TILLER DPS 31.JANUAR 2011 KUNSTEN ER Å HA DEN ENE HÅNDEN VENDT INN MOT MITT EGET HJERTE SAMTIDIG SOM JEG HAR DEN ANDRE HÅNDEN UTSTRAKT MOT DEN ANDRE Når noen blir alvorlig syk. Sjokk

Detaljer

Positiv og virkningsfull barneoppdragelse

Positiv og virkningsfull barneoppdragelse Positiv og virkningsfull barneoppdragelse ----------------------------------------------------------------------------------------- Are Karlsen Ønsker vi endring hos barnet må vi starte med endring hos

Detaljer

Maks ytelse med rødbetejuice! Idrettsernæringens nyeste vidundermiddel

Maks ytelse med rødbetejuice! Idrettsernæringens nyeste vidundermiddel Maks ytelse med rødbetejuice! Idrettsernæringens nyeste vidundermiddel Bedre utholdenhet Maks ytelse med rødbetejuice! Visste du at inntak av rødbetejuice kan gi deg bedre utholdenhet? Rødbetejuice er

Detaljer

Sjodalen Fjellgrend AS Side 1 av 5

Sjodalen Fjellgrend AS Side 1 av 5 Sjodalen Fjellgrend AS Side 1 av 5 Notat Til: Vågå kommune v/rådmannen Kopi til: Fra: Ordføreren Sjodalen Fjellgrend AS Dato: 9. november 2014 Emne: Notat vedr reguleringsplan Sjodalen Fjellgrend 1. Innledning

Detaljer

Evolusjon og ernæring. Bailine kurs i ernæring: Oslo 5. september 2015 Dag Viljen Poleszynski, dr.philos./ansvarlig red.

Evolusjon og ernæring. Bailine kurs i ernæring: Oslo 5. september 2015 Dag Viljen Poleszynski, dr.philos./ansvarlig red. Evolusjon og ernæring Bailine kurs i ernæring: Oslo 5. september 2015 Dag Viljen Poleszynski, dr.philos./ansvarlig red. Helsemagasinet Evolusjonær miljøtilpasning 1. Forutsetning: Evolusjon har funnet

Detaljer

Vårt sosiale ansvar når mobbing skjer

Vårt sosiale ansvar når mobbing skjer Vårt sosiale ansvar når mobbing skjer Kjære kompis! Skrevet i Bergens Avisen (BA) Kjære kompis! (1) Hei, jeg kjenner deg dessverre ikke, men kommer likevel ikke videre i dagen min uten først å skrive noen

Detaljer

STATISTIKK FRA A TIL Å

STATISTIKK FRA A TIL Å STATISTIKK FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til statistikk S - 2 2 Grunnleggende om statistikk S - 3 3 Statistisk analyse S - 3 3.1 Gjennomsnitt S - 4 3.1.1

Detaljer

Spørsmålsveileder. Kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger (KOPP)

Spørsmålsveileder. Kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger (KOPP) Spørsmålsveileder Kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger (KOPP) Spørsmålsveileder til Kartleggings- og oppfølgingsplan(kopp) Denne spørsmålsveilederen er et

Detaljer

MEDARBEIDERSAMTALEN INNLEDNING. GJENNOMFØRING Obligatorisk. Planlegging og forberedelse. Systematisk. Godkjent August 2010 Evaluert/revidert: 06/12,

MEDARBEIDERSAMTALEN INNLEDNING. GJENNOMFØRING Obligatorisk. Planlegging og forberedelse. Systematisk. Godkjent August 2010 Evaluert/revidert: 06/12, INNLEDNING MEDARBEIDERSAMTALEN Det er vanlig å definere medarbeidersamtalen som er samtale mellom en ansatt og leder som er planlagt, forberedt, periodisk tilbakevendende, forpliktende og fortrolig. Samtalen

Detaljer

Det alle har trodd, Alltid og overalt Har alle muligheter til å være feil! (Paul Valery)

Det alle har trodd, Alltid og overalt Har alle muligheter til å være feil! (Paul Valery) Det alle har trodd, Alltid og overalt Har alle muligheter til å være feil! (Paul Valery) INNLEDNING Bakgrunn Verktøyet Vi vurderer vår barnehage er utarbeidet av barnehagene i Meløy kommune i samarbeid

Detaljer

EVALUERING SØLJE JANUAR 2011:

EVALUERING SØLJE JANUAR 2011: EVALUERING SØLJE JANUAR 2011: Så har vi tatt fatt på et nytt år og vi er allerede i 2011. Tiden går så utrolig fort og barna blir bare større og større. De mestrer mer og mer ting og vi ser stadig progresjon

Detaljer

Klasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk?

Klasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk? Klasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk? Ida Heiberg Solem og Inger Ulleberg Høgskolen i Oslo og Akershus GFU-skolen 21.01.15 L: Hva tenker du når du tenker et sektordiagram?

Detaljer

Olweusprogrammet. Tema i klassemøtet. Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet

Olweusprogrammet. Tema i klassemøtet. Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet Olweusprogrammet Tema i klassemøtet Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet Hvis vi vet at noen blir mobbet (1) Det er mange grunner til at barn og unge ikke forteller om mobbing til læreren eller

Detaljer

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Grunnlaget for gode helsevaner legges i oppveksten, derfor er det viktig

Detaljer

OPPGAVERAMME NAT1001 Naturfag, Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram

OPPGAVERAMME NAT1001 Naturfag, Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram OPPGAVERAMME NAT1001 Naturfag, Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET Hovedområdet Forskerspiren er vesentlig for naturfag, og skal derfor alltid være med i eksamensoppgaven

Detaljer

Jeg har vært daglig leder på Skipper Worse i 10 år. Skipper Worse er 4 eldresentre i Stavanger og er eid av Nasjonalforeningen for Folkehelsen.

Jeg har vært daglig leder på Skipper Worse i 10 år. Skipper Worse er 4 eldresentre i Stavanger og er eid av Nasjonalforeningen for Folkehelsen. BYKONFERANSEN 2014. Scandic City Stavanger Eldre i by. Lisbeth von Erpecom Vikse Jeg har vært daglig leder på Skipper Worse i 10 år. Skipper Worse er 4 eldresentre i Stavanger og er eid av Nasjonalforeningen

Detaljer

Truer religionene verdens beste land å bo i?

Truer religionene verdens beste land å bo i? Truer religionene verdens beste land å bo i? Debattmøte, UiO-festivalen 23. april På hvilken måte er religion et hinder for at kvinner kan være i jobb? Innvandrerkvinner eller kvinner med minoritetsbakgrunn

Detaljer

Forelesning 9 mandag den 15. september

Forelesning 9 mandag den 15. september Forelesning 9 mandag den 15. september 2.6 Største felles divisor Definisjon 2.6.1. La l og n være heltall. Et naturlig tall d er den største felles divisoren til l og n dersom følgende er sanne. (1) Vi

Detaljer

Vold og trusler i 20 år

Vold og trusler i 20 år Levekårsundersøkelsene 98- Vold og trusler i år Nesten år og seks levekårsundersøkelser tilsier at i overkant av prosent av den voksne befolkningen årlig blir utsatt for vold og trusler. Undersøkelsene

Detaljer

Kunnskapsbehov. Torleif Husebø PTIL/PSA

Kunnskapsbehov. Torleif Husebø PTIL/PSA Kunnskapsbehov Torleif Husebø Innhold Risiko, risikoforståelse og risikovurderinger Noen andre spesifikke forhold / utfordringer Risiko, risikoforståelse og risikovurderinger Bidrar risikovurderingene

Detaljer

forsøke å komme inn, men ikke klare det. Bort fra meg, alle dere som gjør urett! NATTVERDGUDSTJENESTE 2. søndag i faste

forsøke å komme inn, men ikke klare det. Bort fra meg, alle dere som gjør urett! NATTVERDGUDSTJENESTE 2. søndag i faste PREKEN NATTVERDGUDSTJENESTE 2. søndag i faste Fjellhamar kirke 21. februar 2016 Jesaja 55, 1-7 KOM I HU! Denne søndagen i fastetiden har det latinske navnet remiscere, som betyr kom i hu, og er hentet

Detaljer

cchange søker samarbeidspartnere for CHALLENGE

cchange søker samarbeidspartnere for CHALLENGE cchange søker samarbeidspartnere for I c får mennesker fra hele verden muligheten til å se nye løsninger på klimautfordringen. Gjennom personlige endringsprosjekter i hverdagen og en skreddersydd opplæring

Detaljer

Praksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen

Praksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen Praksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen Dette undervisningsopplegget handler om bevisstgjøring av formålet og mottakeren, og det bruker en konstruert modelltekst som forbilde

Detaljer

REFLEKSJONSPROTOKOLL. for MARS 2011

REFLEKSJONSPROTOKOLL. for MARS 2011 ÅS KOMMUNE REFLEKSJONSPROTOKOLL for MARS 2011 Sagaskogen barnehage Sagalund / Tusenbein Innledning Sagalund er blant barnehagene som satser på det fysiske miljøet. Miljøet som den tredje pedagog er stått

Detaljer

Tillitsvalgtes og verneombudets oppgaver

Tillitsvalgtes og verneombudets oppgaver Hovedverneombudets rolle og oppgaver i praksis og i daglig virke Leif Johnsen, 09.04.10 09.04.10 1 Tillitsvalgtes og verneombudets oppgaver 09.04.10 2 1 Hva sier loven? Hvem som skal regnes som tillitsvalgt

Detaljer