Statsrådens innlegg på kreftkonferansen "Tilbake til livet. Sammen eller alene."
|
|
- Lene Knudsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Statsrådens innlegg på kreftkonferansen "Tilbake til livet. Sammen eller alene." Dato: 15. mars 2016 kl Tidpunkt: 18:10 18:30 Varighet: Sted: Regi: 20 minutter Sandnes kulturhus Innlegg og deltakelse i paneldebatt Fra programmet: Kreft er ikke bare en sykdom. Det er også et psykisk traume som rammer både pasienter og pårørende. Uavhengig av sykdommens utfall, finnes det berørte mennesker som trenger omsorg og oppfølging. Spørsmålet er hvordan? Tittel på innlegg: Kreftomsorg i et skandinavisk perspektiv, hva er oppnådd og hva er videre ambisjoner Kjære alle sammen Takk for at jeg fikk komme hit i dag det er viktige temaer som skal tas opp på denne konferansen. "Tilbake til livet. Sammen eller alene". Jeg håper at flest mulig vil svare sammen. Litt senere skal jeg komme inn på hvordan vi kan finne bedre løsninger i kreftomsorgen sammen med våre skandinaviske venner. Men først vil jeg si litt om mitt syn på det å leve med kreftsykdommen. Det er ikke så lenge siden jeg åpnet Kreftforeningens aksjon "Krafttak mot kreft" sammen med Anne Lise som også er her i dag. Temaet for årets kreftforeningen-aksjon er å leve med kreft, og har således et ganske likelydende tema som temaet her i dag. Der var jeg så heldig å møte Helene en kreftpasient som fortalte sin historie. Hun har gått gjennom flere hundre behandlinger, og vet at hun har begrenset tid igjen. 1
2 «Hvis et lengre liv har en viss mengde glede, vil jeg prøve å få like mye glede inn i mitt kortere liv!», sa Helene. Og så fortalte hun om hva som er viktig for henne. Blant annet at det er de to nevøene hennes som skal få den "gode tiden", de skal få den energien hun har igjen etter tøffe behandlinger. Kreftbehandlingen er i en rivende utvikling, og vi legger ned mye ressurser og innsats for å løse kreftgåtene. Og det gir resultater. Stadig flere blir friske av kreft men stadig flere vil også oppleve å leve lenger med kreften slik som Helene. Mange lever hele eller store deler av livet med langvarige sykdommer og plager. For kreftpasienter betyr det kanskje å måtte leve med komplikasjoner og senskader etter gjennomgått behandling. Jeg mener vi må definere helse på en ny måte: Helse er å mestre de fysiske eller psykiske belastningene som kropp og sjel utsettes for. Og på mange måter var det det Helene snakket om. Hvordan kunne hun få mest mulig ut av den tiden hun hadde, i stedet for å fokusere på begrensningene sykdommen la på livet hennes? For henne var menneskene rundt henne utrolig viktig, slik pårørende er utrolig viktige for veldig mange kreftpasienter. Derfor er jeg glad for at dere vier dem oppmerksomhet her i dag. Regjeringen vil styrke kreftbehandlingen 2
3 Regjeringens kreftløft handler om tre hovedelementer: Tverrfaglige diagnosesentre, standardiserte pakkeforløp, og bedre samarbeid med fastlegene. Tverrfaglige diagnosesentre finnes nå i alle helseregioner. 28 pakkeforløp ble innført i 2015 og innebærer en nasjonal standard for hvor lang tid de ulike elementene i et behandlingsforløp skal ta. Og vi jobber for bedre samarbeid mellom fastlege og sykehus. Fastlegen har også en viktig rolle i oppfølgingen etter kreftbehandling. Mye er oppnådd, men vi kan ikke gi oss med dette. Å leve med kreft Fra det tidspunktet det stilles en kreftdiagnose og videre frem i sykdomsforløpet opplever mange pasienter at følelsene kan svinge veldig mye: angst og tristhet ved å ha fått en alvorlig diagnose glede og lettelse etter behandling forvirring og frykt for livet fremover, og for tilbakefall Noen opplever å kunne starte opp igjen med hverdagene og ha det bra i en lengre periode, for så plutselig å gjenoppleve de samme tankene og følelsene som man hadde under sykdomsforløpet. I Norge i dag lever det over mennesker som har blitt friske etter kreftbehandling, altså som er uten tegn til kreftsykdom mer enn fem år etter at de ble behandlet. 3
4 Ikke alle disse har fått, eller kommer til å få, bivirkninger på lang sikt av behandlingen sin. Men en betydelig andel har en risiko for å utvikle dem. Seneffekter og rehabilitering inn i handlingsprogrammene Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling ved Oslo universitetssykehus forsker på seneffekter etter kreftbehandling og formidler kunnskap om seneffekter til pasienter, helsepersonell og helsemyndigheter. I følge den nasjonale kompetansetjenesten kan vi i dag ikke nøyaktig forutsi hvilke pasienter som vil utvikle seneffekter, men vi vet en god del om hvilke pasienter som har økt risiko for å utvikle slike plager. De fleste som har eller er i risiko for å utvikle seneffekter vil kunne følges opp av fastleger og det lokale hjelpeapparat. Noen har mer kompliserte tilstander som krever samarbeid mellom spesialist og fastlege, og noen enkelttilfeller bør følges opp regelmessig av spesialist. Den siste gruppen utgjør trolig ca. 10% av dagens kreft overlevere. Dette må helsetjenesten forberede seg på å kunne håndtere. Handlingsprogrammene for kreft skal nå videreutvikles til å omfatte seneffekter og rehabilitering. En egen arbeidsgruppe har nå i mars 2016 levert forslag til anbefalinger om seneffekter som skal implementeres i de nasjonale handlingsprogrammene i vår. I løpet av 2016 skal arbeidsgruppen jobbe videre med flere spesifikke anbefalinger om seneffekter, og samtidig også utarbeide pasientinformasjon som kan brukes av sykehusene og fastlegene om seneffekter etter kreftbehandling. 4
5 Pasienter med senskader, og som bor i Midt-Norge, skal nå få bedre oppfølging på et senter St. Olavs hospital opprettet i fjor høst. Fastleger kan henvise pasienter dit, hvor de blir utredet og sendt videre til spesialist. Tilbudet er det første i Norge for behandling av seneffekter etter kreftbehandling, som er organisert som et ordinært helsetjenestetilbud innenfor sykehusvesenet. Her vil jeg anbefale andre sykehus å følge etter. Pårørendes situasjon Pårørende er en uvurderlig ressurs for mennesker som lever med sykdom, funksjonsnedsettelse eller psykiske eller sosiale problemer. De fleste ønsker å gjøre en innsats når deres nærmeste har behov for bistand og veldig mange yter også omsorg for sine nære og kjære. Det dreier seg som ektefeller, barn, søsken og venner. Som yter omsorg. Som støtter og trøster. Som dytter og drar. og som blir slitne, både fysisk og psykisk. De utgjør et støtteapparat som trenger støtte. De har behov for at deres innsats blir sett og verdsatt - og de har behov for å bli hørt. Vi må huske på at pårørende også er en del av pasientens helsetjeneste. Å ikke ivareta pårørende er kostbart for samfunnet. Vi vet blant annet at en stor andel av innleggelsene på psykiatriske akuttavdelinger handler om nettverk som har blitt slitt i stykker. Om familier som ikke klarer mer. Det gir dårligere behandling for pasienten. Det gir dårlig samvittighet for pårørende. Det er en dårlig og kostbar løsning for samfunnet. 5
6 Pårørendeinvolvering er likevel ikke bare et middel for å forbedre tjenestetilbudet, det er et mål i seg selv. Det overordnede målet er at alle pårørende får oppfylt sine rettigheter, og blir møtt med respekt og får støtte og anerkjennelse; og at helse- og omsorgstjenestene samarbeider godt med pårørende i alle faser av pasientens eller brukerens sykdom akutt fase, ved langvarige og tilbakevendende tilstander og i livets sluttfase. For helse- og omsorgstjenestene handler pasientens og brukerens omsorgstjeneste blant annet om å erkjenne at pårørende kan være en ressurs i utformingen og utføringen av helse- og omsorgstjenestene. Møtene mellom helse- og omsorgstjenestene og pårørende gir hjelpeapparatet viktig kunnskap om pasienten eller brukeren. Derfor har Helsedirektoratet fått i oppdrag å utvikle bruker- og pårørendeundersøkelser som metode for å få kunnskap om brukeropplevd kvalitet i tjenestene. Målet er å etablere nasjonale bruker- og pårørendeundersøkelser. Helsedirektoratet arbeider også med å utvikle kvalitetsindikatorer basert på bruker- og pårørendeerfaringer. Et av hovedmålene i kreftstrategien er: Best mulig livskvalitet for kreftpasienter og pårørende. Og et av hovedtiltakene for en mer brukerorientert kreftomsorg er innføring av Pakkeforløp for kreft som ble implementert i sykehusene i Pakkeforløpene vil gi mer forutsigbarhet for den enkelte pasient og pårørende ved at det utarbeides standardiserte pasientforløp. 6
7 En viktig nasjonal målsetting for en brukerorientert kreftomsorg er at kreftpasienter og pårørendes tilbakemeldinger skal brukes aktivt til å forbedre tjenestetilbudet. Kreftomsorg i et skandinavisk perspektiv Jeg er blitt utfordret til å si noe om kreftomsorgen jeg nettopp har beskrevet, i et skandinavisk perspektiv. Selv om kreftpasienter er ulike, er det ikke slik at de er ulike fordi de er norske, svenske eller danske. Norske kreftpasienter sliter med mange av de samme utfordringene som sine skandinaviske naboer Finnes det behandling for meg? Når kan jeg få den? Vil noen være der for å svare på spørsmålene mine? Hvordan vil datteren min ta dette? Jeg tror ikke disse tankene er typisk "norske" eller "danske". Men det som imidlertid kan variere er måten man organiserer kreftbehandlingen på, og hvor langt man har kommet i tenkningen rundt moderne kreftomsorg. Derfor er det så viktig at vi lærer av hverandre og jeg er veldig glad for at vi har et godt samarbeid over landegrensene, i stedet for å holde kortene tett til brystet. I utviklingen av pakkeforløpene i 2014 hadde Norge tett kontakt med Danmark for å lære av erfaringene derfra. Vi hadde stor nytte av kontakten med våre danske venner i Sundhedsstyrelsen, og kunne høste nyttige erfaringer derfra da vi startet arbeidet med de norske pakkeforløpene i Dette gjorde at vi kunne utarbeide så mange pakkeforløp så raskt. Vi har også lært av våre danske venner når det gjelder diagnosesentre. Nå har vi diagnosesentre i alle helseregioner. 7
8 Der skreddersys det et opplegg for pasientene ved at de vil bli utredet raskt av aktuelle spesialister på senteret, og pasienten slipper å bli kasteball mellom ulike spesialister på sykehuset. Nå er Sverige i gang med utvikling av pakkeforløp, og jeg vet det har vært kontakt mellom Helsedirektoratet og Socialstyrelsen, fordi svenskene ønsker å lære av oss. Jeg hadde nylig glede av å ha den svenske helseministeren på besøk, og pakkeforløp var et av temaene han ønsket å få en orientering om. Nordisk samarbeid om forskning Jeg var nylig på besøk på Utprøvingsenheten på Radiumhospitalet i Oslo. Der fikk jeg innblikk i det fantastiske arbeidet de gjør med blant annet immunterapi. Der møtte jeg en dame med lungekreft med spredning. Hun var ikke frisk ennå, men kreften var stoppet opp. Hun hadde hatt god effekt av immunterapibehandlingen hun fikk gjennom deltagelse i en klinisk studie. Regjeringen vil legge til rette for at flere skal få bli med i kliniske studier, slik damen jeg møtte fikk muligheten til. HelseOmsorg21-strategien og regjeringens handlingsplan gir et godt utgangspunkt for en felles innsats for å styrke helseforskning, innovasjon og næringsutvikling. Kreft er også et av sykdomsområdene som det investeres mest forskningsmidler i, både her i Norge og internasjonalt. 8
9 Fremtidens kreftbehandling utvikles kontinuerlig gjennom forskning. Vi ser at investeringen i kreftforskning gir resultater i form av nye behandlingsmuligheter som kommer pasientene til gode, for eksempel ser vi at: Persontilpasset medisin er mest utviklet innen kreftsykdommer. Immunterapi omtales som en behandlingsmåte som vil få store konsekvenser for kreftbehandling i fremtiden. Protonterapi vil kunne gi bedre effekt og redusere omfanget av skader på omkringliggende organer og vev. For enkelte sykdommer og enkelte pasientgrupper vil pasientpopulasjonen i ett nordisk land være for liten til å gjennomføre en klinisk studie. Det er derfor nødvendig å fortsette samarbeidet mellom de andre nordiske land for å gjennomføre kliniske studier parallelt ved mange flere sykehus og i flere land. Det er derfor viktig å videreføre Nordic Trial Alliance gjennom Norforsk (Nordisk Ministerråd). Alle de nordiske landene har etablert gode helse- og kvalitetsregistre, biobanker og en god og likeartet infrastruktur for både epidemiologisk og klinisk behandlings-rettet forskning. Økt nordisk samarbeid om klinisk og registerbasert forskning kan bidra til at vi raskere finner årsaker til sykdom og utvikler mer persontilpasset forebygging og behandling. Samarbeidet vil gi betre kvalitet, pasientsikkerhet og helse, og gjøre det mulig å gjennomføre studier på sjeldne sykdommer. Det vil i tillegg bidra til å øke antallet kliniske studier i Norden. Avslutning 9
10 Jeg tror mine skandinaviske kolleger og jeg kan være enige om at vi ønsker å tilby kreftpasienter og deres pårørende best mulig behandling og omsorg. Jeg tror også vi er enige om at vi fortsatt har mye å utrette. For eksempel mener jeg at rehabilitering og habilitering ikke har stor nok plass i den norske helsetjenesten. Den norske helsetjenesten redder liv når sykdom og ulykke rammer. Men får vi gode nok redskaper til å mestre livet som begynner når blålysene har sluknet? Jeg synes ikke det. Regjeringen tar derfor sikte på å legge fram en opptrappingsplan for rehabiliteringsfeltet i Et nasjonalt løft på dette området må komme med utgangspunkt i den nye definisjon av helse. Hvis jeg blir syk ønsker jeg å bli møtt av en helsetjeneste som både hjelper meg å mestre påkjenningen og livet etterpå. Dessverre er det ikke alle som blir friske av kreft, og da handler det om hvordan man kan leve med den spredningen som man aldri vil bli bra av. En hverdag som plutselig er helt annerledes enn det man så for seg. Hvordan mestrer man det? Jeg ser frem til å høre gode innspill rundt dette temaet her i dag, og til å diskutere det i paneldebatten. Takk for oppmerksomheten. 10
11 11
Angstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen
Til pasienter og pårørende Angstlidelser Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Psykisk helsevern Vinderen - Diakonhjemmet Sykehus. 2012. Foto: Stock.xchng. HVA ER ANGSTLIDELSER? Aktiveringen som skjer i
DetaljerPreken 14. august 2016 13. s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund. Tekst: Joh. 15, 13-17
Preken 14. august 2016 13. s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund Tekst: Joh. 15, 13-17 I dag har vi fått høre en prekentekst som handler om kjærlighet, om å bli kalt venner og om å bære frukt. Den er
DetaljerTil pasienter og pårørende. Psykoselidelse. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen
Til pasienter og pårørende Psykoselidelse Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen HVA ER EN PSYKOSELIDELSE? En psykose er en tilstand der man ikke helt klarer å skille mellom fantasi og virkelighet. Det er
DetaljerSaksframlegg til styret
Saksframlegg til styret Møtedato 10.05.16 Sak nr: 019/2016 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer - tredje tertial 2015 Vedlegg: Oppsummering nasjonale kvalitetsindikatorer Bakgrunn for
DetaljerPÅRÅRØREDE KVELD PÅ TILLER DPS 31.JANUAR 2011
PÅRÅRØREDE KVELD PÅ TILLER DPS 31.JANUAR 2011 KUNSTEN ER Å HA DEN ENE HÅNDEN VENDT INN MOT MITT EGET HJERTE SAMTIDIG SOM JEG HAR DEN ANDRE HÅNDEN UTSTRAKT MOT DEN ANDRE Når noen blir alvorlig syk. Sjokk
DetaljerVårt sosiale ansvar når mobbing skjer
Vårt sosiale ansvar når mobbing skjer Kjære kompis! Skrevet i Bergens Avisen (BA) Kjære kompis! (1) Hei, jeg kjenner deg dessverre ikke, men kommer likevel ikke videre i dagen min uten først å skrive noen
DetaljerEvaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011
Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Flerregional behandlingstjeneste for usikker somatisk kjønnsutvikling Helse Bergen HF og Oslo universitetssykehus
DetaljerTilbake til et sted du aldri har vært. - Samhandling rundt mennesker som aldri har kommet inn i arbeidslivet.
Tilbake til et sted du aldri har vært. - Samhandling rundt mennesker som aldri har kommet inn i arbeidslivet. KanJa 17.10.14 Arnhild Lauveng Spesialist i klinisk samfunnspsykologi Phd-stipendiat, AHUS
DetaljerKODEVEILEDER. Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft
KODEVEILEDER Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft Denne veilederen er en beskrivelse av registreringen knyttet til Diagnostisk pakkeforløp
DetaljerMedarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet
Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet Definisjon av medarbeidersamtale: En medarbeidersamtale er en planlagt, forberedt og tilbakevendende personlig samtale mellom leder og medarbeider.
DetaljerSamlingen vil fokusere på
Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Nord Kai Krogh,
DetaljerVanlige krisereaksjoner
Vanlige krisereaksjoner Mennesker opplever livets påkjenninger ulikt. Å få en alvorlig sykdom eller skade, kan for noen gi stress- og krisereaksjoner. Det er viktig å kjenne til hvordan slike naturlige
DetaljerTil pasienter og pårørende. Angstlidelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen
Til pasienter og pårørende Angstlidelser Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen HVA ER ANGSTLIDELSER? Aktiveringen som skjer i kroppen når vi har angst er i utgangspunktet en normal oppbygging av energi.
DetaljerDepresjon. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen
Til pasienter og pårørende Depresjon Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Psykisk helsevern Vinderen - Diakonhjemmet Sykehus. 2012. Foto: Stock.xchng. HVA ER DEPRESJON? Depresjon preges av senket stemningsleie,
DetaljerOverinvolvert Pårørende. Underinvolvert WWW.LPP.NO
Overinvolvert Pårørende Underinvolvert ANNE-GRETHE TERJESEN ( LANDSSTYRELEDER I LPP) 03.09.2014 Agenda LPP og litt fakta om pårørende Pårørendes roller Pårørendes dilemmaer Noen løsninger Landsforeningen
DetaljerDepresjon ved demens årsaker og behandling
Depresjon ved demens årsaker og behandling Norsk sykehus- og helsetjenesteforening Konferanse om Helsetjenester til eldre 24.09.2013 v/ Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Diakonhjemmet Sykehus Alderspsykiatrisk
DetaljerBEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I
BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I BEBY-sak 262-04 Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager II: Barnehagenes formidling av bekymring til
Detaljerkonferansen få høre mer om de konkrete sidene ved dette, men jeg vil oppsummere hovedpoenget med følgende tre ord: SMÅTT ER GODT.
Åpningsinnlegg Petter Øgar, Ekspedisjonssjef for Kommunetjenesteavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal konferanse om investeringstilskudd 27.mars 2012 Halvveis til 12 000 Kommunene er vant
DetaljerUtvikling av kreftbehandling ved St. Olavs Hospital Diagnostikk, behandling og oppfølging
Utvikling av kreftbehandling ved St. Olavs Hospital Diagnostikk, behandling og oppfølging Stein Kaasa 1 Hovedelementer Økende insidens og prevalens Flere lever lenger med «aktiv» sykdom Flere langtidsoverlevere
DetaljerStatsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014
Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon
DetaljerTjenesteinnovasjon på brukernes. premisser
Tjenesteinnovasjon på brukernes Kunnskapsesenterets nye PPT-mal premisser Anne Karin Lindahl Avdelingsdirekeør Kunnskapssenteret og Forsker II Senter for Ledelse og Organisering i Helsesektoren, BI Nasjonalt
DetaljerEvaluering av kollokviegrupper i matematikk og programmering høsten 2014 28 jenter har svart på evalueringen
Evaluering av kollokviegrupper i matematikk og programmering høsten 2014 28 jenter har svart på evalueringen 1. Hvorfor meldte du deg på dette tilbudet? Tenkte det ville være lurt med litt ekstra hjelp
DetaljerRisør Frisklivssentral
Risør Frisklivssentral 05.02.2014 Christine K Sønningdal Fysioterapeut/folkehelsekoordinator Bakgrunn: helseutfordringene-forebygge mer Nasjonal Helse- og omsorgsplan Helse - og omsorgstjenesteloven St.
DetaljerJeg vil helst bo hjemme
Jeg vil helst bo hjemme Turid Lohne Velund sleder 25. September 2008 Bærum kommune Landets 5. største kommune 105 000 innbyggere Balansert målstyring Resultatledelse for ca. 200 tjenesteledere Brukerundersøkelser
DetaljerAvtalen skal bidra til effektiv ressursutnyttelse av helsetjenester både i kommunen og spesialisthelsetjenesten.
Tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og
DetaljerMØTEINNKALLING. Helse- og omsorgsutvalget
MØTEINNKALLING Dato: 31.08.2016 kl. 18:00 Sted: Formannskapssalen Helse- og omsorgsutvalget Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Dokumentene
Detaljer"Du er så mye mer enn alt du ikke kan!"
"Du er så mye mer enn alt du ikke kan!" - Et foredrag om psykisk helse på arbeidsplassen Renholdskonferansen- Bergen, 15. juni 2016 Abbas Sharifian / Solveig Norland / Magdalena Krossgått IA, 14.06.2016
DetaljerProsent. Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO
Prosent Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO Enkelt opplegg Gjennomført med ei gruppe svakt presterende elever etter en test som var satt sammen av alle prosentoppgavene i Alle Teller uansett nivå.
DetaljerForberedelse til. Røyke slutt. Røyketelefonen
Forberedelse til Røyke slutt Røyketelefonen 800 400 85 Slik kan du forberede røykeslutt For å lykkes med å slutte å røyke bør du være godt forberedt. Å slutte å røyke er en prestasjon. Det krever samme
DetaljerMSK-nytt. Vi takker for samarbeidet, og ønsker dere en riktig flott høst. Medisinsk service klinikk
Medisinsk service klinikk Nr 3-2012 Dette er et informasjonsskriv fra Medisinsk Serviceklinikk ved Sykehuset Telemark, som sendes til fastleger og sykehjem i Telemark. vil komme ut 4 ganger i året. Vi
Detaljer«Barnet mitt blir også sett» om kommunalt samarbeid om barn som pårørende
«Barnet mitt blir også sett» om kommunalt samarbeid om barn som pårørende Molde 27.11.15 Lisbeth Slyngstad Rådgiver psykisk helse/koordinator for Barn som pårørende og Britt Toril Vartdal Psykisk helseteam
DetaljerLUKE 1 den 1.desember 2010
bla her etikk-julekalenderen 2010 Etter en idé fra Marit Sjørengen i Ringsaker kommune LUKE 1 den 1.desember 2010 For å åpne luken, klikk på den røde pilen i høyre hjørne. 1. desember En kollega er mer
DetaljerReferansegruppens tilbakemelding for nasjonale behandlingstjenester
Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale behandlingstjenester Referansegruppens tilbakemelding skal ta utgangspunkt i gruppens oppgavespekter slik det er beskrevet i kjernemandatet for referansegrupper.
DetaljerMøteinnkalling. Grane kommune. Side 1 av 11. Komité for helse og omsorg Møtested: Fritidsklubben Frisco på skolen Dato: 10.05.2010 Tidspunkt: 19:00
Grane kommune Side 1 av 11 Møteinnkalling Utvalg: Komité for helse og omsorg Møtested: Fritidsklubben Frisco på skolen Dato: 10.05.2010 Tidspunkt: 19:00 Forfall meldes til Servicetorget tlf. 75 18 22 20.
DetaljerVeiledende tiltaksplaner basert på ICNP
Veiledende tiltaksplaner basert på ICNP - et langvarig prosjekt i en startfase Bryggen i Bergen Foto: Jarle Bjordal Bergen 24 og 25 mars 2010 Can.san Heidi Snoen Glomsås Bakgrunn Nes kommune benyttet ROR
DetaljerRusmiddelproblemer. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen
Til pasienter og pårørende Rusmiddelproblemer Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Psykisk helsevern Vinderen - Diakonhjemmet Sykehus. 2012. Foto: Stock.xchng. HVA ER RUSMIDDELPROBLEMER? Rusmiddelproblemer
DetaljerKOMMUNENS KREFTKOORDINATOR
KOMMUNENS KREFTKOORDINATOR Veien videre for kreftpasienter og pårørende VESTLANDET Kreft treffer oss forskjellig, med ulikt alvor og ulik kraft. Sykdommen rammer familier og enslige, unge og gamle. Vi
DetaljerFIRST LEGO League. Trondheim 2012
FIRST LEGO League Trondheim 2012 Presentasjon av laget Nordskag Oppvekstsenter Vi kommer fra KVERVA Snittalderen på våre deltakere er 10 år Laget består av 3 jenter og 4 gutter. Vi representerer Type lag:
DetaljerREHABILITERING- HVERDAGSREHABILITERING- VELFERDSTEKNOLOGI. Hvilken rolle skal Fosen Helse ha i satsingen framover?
REHABILITERING- HVERDAGSREHABILITERING- VELFERDSTEKNOLOGI Hvilken rolle skal Fosen Helse ha i satsingen framover? Bakgrunn: Rehabilitering i Midt Norge: Prosjektplan: Mål: Kommunene og spesialisthelsetjenesten
DetaljerFritid, venner og familie
Fritid, venner og familie Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom Anette Winger Sykepleier Rikshospitalet HF Disposisjon Den normale ungdomstiden Hva de sliter med (case) Ungdomsarenaene Konsekvenser
DetaljerMånedsevaluering fra Perlå januar 2011
Månedsevaluering fra Perlå januar 2011 Det var en gang tre bjørner som bodde i et koselig lite hus langt inne i skogen Hei hei alle sammen! Nytt år og nye spennende ting som skjer på Perlå Vi vil først
DetaljerProsjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14
Prosjekt Veiviser Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14 Bakgrunn Tiltak Innspill Rolleavklaring Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare
DetaljerMEDARBEIDERSAMTALEN INNLEDNING. GJENNOMFØRING Obligatorisk. Planlegging og forberedelse. Systematisk. Godkjent August 2010 Evaluert/revidert: 06/12,
INNLEDNING MEDARBEIDERSAMTALEN Det er vanlig å definere medarbeidersamtalen som er samtale mellom en ansatt og leder som er planlagt, forberedt, periodisk tilbakevendende, forpliktende og fortrolig. Samtalen
DetaljerEr det noe konkret du har lyst til å jobbe med eller har du noen endringer du ønsker å gjennomføre?
Campusleder Line Hj. Jacobsen Master ped. Jeg ønsker å stille til valg som campusleder fordi jeg tror det passer meg godt. Jeg har en god dialog med ansatte på mitt studiested, og jeg vet mye om hvordan
DetaljerTilbakemeldingen på delkapitlene i Kreftstrategien, del 1:
Pasient- og støtteforeningen Sarkomer presenterer her sitt syn på Forslag til nasjonal strategi på kreftområdet 2013-2017,versjon 20. februar 2013 til utsendelse før møtet 26.02.2013, heretter kalt Kreftstrategien.
DetaljerLæringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag
Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Lesing, skriftlige tekster Trinn: 1.trinn Tidsramme: 1 måned ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering
DetaljerInnhold. Om oss Bakgrunn Mål for kampanjen Aktiviteter så langt Veien videre. Side 2
n -e I sk nne riv n el 48 se t Ap av ime ril ka r 20 m 11 pa nj en be Innhold Om oss Bakgrunn Mål for kampanjen Aktiviteter så langt Veien videre Side 2 Om oss Initiativtaker Halvor Wilberg mistet sin
DetaljerPsykiatrien i Vestfold HF
Arbeidsgruppens mandat Arbeidsgruppen skal komme med forslag hvordan rett til helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten kan styrkes overfor barn og unge med psykiske lidelser og for unge rusmiddelmisbrukere.
DetaljerBipolar lidelse. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen
Til pasienter og pårørende Bipolar lidelse Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Psykisk helsevern Vinderen - Diakonhjemmet Sykehus. 2012. Foto: Stock.xchng. HVA ER BIPOLAR LIDELSE? Bipolar lidelse er også
DetaljerNordisk samarbeid om høyspesialisert behandling. Rapport fra nordisk ekspertgruppe
Nordisk samarbeid om høyspesialisert behandling Rapport fra nordisk ekspertgruppe 1 1. Innledning På bakgrunn av drøftelser i Nordisk Ministerråd for Sosial og Helsepolitikk (MR-S) i juni 2010 ble den
DetaljerLave stemmer skal også høres
Lave stemmer skal også høres Verktøykasse for brukermedvirkning NSH konferansen 05.06.07 Hvordan lykkes med brukermedvirkning? Informasjon om Psykisk helse 2001-2003 Bruker styrker bruker Bruker lærer
DetaljerSamhandling i et brukerperspektiv
Samfunk: Arbeide for at samhandlingsreformen får den prioritering som er nødvendig for at målsettingene i reformen realiseres Samhandling i et brukerperspektiv Er det pasientens beste som er i fokus? Samfunk
DetaljerKreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune
Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune Etter hvert som flere lever lengre med sin kreftsykdom, må oppmerksomheten i større grad rettes mot tiltak for bedre livskvalitet for dem som lever med kreft.
DetaljerÅrsaker 21.05.2012. Del 3 3.4 Demens. Hva er demens?
Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom
DetaljerAnette Babcock Hvorfor ønsker du å stille til valg?
Campusleder Anette Babcock Bachelor i historisk fag Jeg ønsker å stille til valg fordi jeg har lyst til å bidra til studentenes trivsel på skolen. Dessuten er det også mye ting som har endret seg siden
DetaljerAmbulant KØH. Fase 1: 03.05 29.05.15 Fase 2: 01.09 31.12.15 Fase 3: 01.01 31.12.16. Erfaringer og prosess
Ambulant KØH Fase 1: 03.05 29.05.15 Fase 2: 01.09 31.12.15 Fase 3: 01.01 31.12.16 Erfaringer og prosess Presentasjon til OSS på Agder 03.12.2015 ved Nina E. Smith, leder av KØH tilbudet i Østre Agder Mål
DetaljerPasienters erfaringer med døgnopphold innen psykisk helsevern. Resultater for Modum Bad. Senter for familie og samliv
Pasienters erfaringer med døgnopphold innen psykisk helsevern. Resultater for Modum Bad. Senter for familie og samliv Rapport fra Kunnskapssenteret Nr 10-2014 Tittel English title Institusjon Ansvarlig
DetaljerHelse Sør- Øst - gode og likeverdige tjenester
Helse Sør- Øst - gode og likeverdige tjenester Informasjonsmøte om anskaffelse av behandlingstilbud innen psykisk helsevern og spiseforstyrrelser Hamar - 25.oktober 2013 Anne Aasen Visjon: Gode og likeverdige
DetaljerBrukermedvirkning er en forutsetning for å nå målene i. Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2008. - hvor står vi? - hvor går vi?
Brukermedvirkning er en forutsetning for å nå målene i Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2008 - hvor står vi? - hvor går vi? Prosjektleder Finn Aasheim, Sosial- og helsedirektoratet Opptrappingsplanen
DetaljerNr.3 Rutine for varsling om innleggelse og utskrivningsklar pasient med bruk av elektronisk meldingsutveksling
Nr.3 Rutine for varsling om innleggelse og utskrivningsklar pasient med bruk av elektronisk meldingsutveksling Formål Rutinen gjelder alle pasienter som er innlagt i SI og som sannsynligvis trenger bistand
DetaljerPASIENTENS HELSETJENESTE
Pasient og bruker i sentrum: PASIENTENS HELSETJENESTE Politisk notat nr. 02/14 Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon 1 Pasientens helsetjeneste Den nye regjeringen ønsker å sette pasient og bruker i sentrum
DetaljerArbeidshefte. Er optimal selvutvikling riktig for deg? Med Trine Åldstedt - 27. juni 2016. Hvor ble det av MEG?
Arbeidshefte Med Trine Åldstedt - 27. juni 2016 Er optimal selvutvikling riktig for deg? Hvor ble det av MEG? Hvordan vil livet mitt bli bedre? Jeg vil noe MER. Bruke MEG mer, men hvordan få det til???
DetaljerHelse og omsorg. Sosialistisk Venstreparti
1462 Helse og omsorg 1463 1464 1465 1466 1467 Helsetjenestene har som oppgave å hjelpe folk når de trenger det. Dagens helsesystem framstår alt for ofte som et hinder for både ansatte og pasienter, på
DetaljerHva er eksamensangst?
EKSAMENSANGST Hva er eksamensangst? Eksamensangst er vanlig blant veldig mange studenter. De fleste har en eller annen form for angst, men den er ikke like alvorlig hos alle. Noen sliter med å oppfylle
DetaljerSpørsmålsveileder. Kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger (KOPP)
Spørsmålsveileder Kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger (KOPP) Spørsmålsveileder til Kartleggings- og oppfølgingsplan(kopp) Denne spørsmålsveilederen er et
DetaljerJeg har vært daglig leder på Skipper Worse i 10 år. Skipper Worse er 4 eldresentre i Stavanger og er eid av Nasjonalforeningen for Folkehelsen.
BYKONFERANSEN 2014. Scandic City Stavanger Eldre i by. Lisbeth von Erpecom Vikse Jeg har vært daglig leder på Skipper Worse i 10 år. Skipper Worse er 4 eldresentre i Stavanger og er eid av Nasjonalforeningen
DetaljerBrukermedvirkning - sentrale føringer og aktuelle problemstillinger. rådgiver Unni Aker Avdeling for psykisk helse
Brukermedvirkning - sentrale føringer og aktuelle problemstillinger rådgiver Unni Aker Avdeling for psykisk helse Hvem er bruker? voksne, barn, unge og eldre pårørende (obs! barn kan også være pårørende
DetaljerVelferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering
Velferdsteknologi i morgendagens omsorg Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor Når ekspertene lager en trapp - lager brukerne
DetaljerMedarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal
Medarbeidersamtale Veiledningshefte Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal Steinkjer kommune Avdeling for økonomi og personal 1 Steinkjer kommune Avdeling for økonomi og personal 2 Medarbeidersamtale
DetaljerErfaringer etter gjennomføring av tiltaket «I pasientens fotspor»
HVA HAR VI OPPNÅDD? Erfaringer etter gjennomføring av tiltaket «I pasientens fotspor» Kirsten Irene Stordal, avdelingsdirektør Øyeavdelingen, Haukeland universitetssykehus ØYEAVDELINGEN, HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS
DetaljerHvordan møte kritikk?
Hvordan møte kritikk? 10. april, 2015 av Asbjørn Berland Det var en gang en pastor som mottok en anonym lapp der det stod «IDIOT!» på. Da pastoren neste morgen stod frem i menigheten sa han, «Jeg har fått
DetaljerNASJONALE PRØVER 2015. En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret 2015-16
NASJONALE PRØVER 2015 En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret 2015-16 Gjennomføring av nasjonale prøver 2015 Nasjonale prøver for 5.trinn ble gjennomført i oktober 2015.
DetaljerStrukturerte eventyr og mareritt
Strukturerte eventyr og mareritt 1. E-resept - et strukturert eventyr 2. Fritekst fungerer jo 3. Eventyret om strukturert journal 4. Hvordan realisere eventyret? og unngå et strukturert mareritt? 1. E-resept
DetaljerPrioriteringsveileder geriatri
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder geriatri Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift
DetaljerHvorfor er etisk kompetanse viktig for Ski kommune?
Hvorfor er etisk kompetanse viktig for Ski kommune? Ski kommune 28 000 innbyggere Administrativt organisert i tonivå modell Ca 1600 ansatte 57 virksomheter Virksomhet for hjemmetjenester 77 årsverk Ingegerd
DetaljerVåre tjenester sett gjennom brukernes øyne. Åtte innsikter om transport av psykisk syke i akutt krise
Våre tjenester sett gjennom brukernes øyne Åtte innsikter om transport av psykisk syke i akutt krise 1 Møt meg på riktig plass Ansatte i tjenestene trenger å kunne gjøre gode vurderinger og treffe tiltak
DetaljerPå bakgrunn av Manifest mot mobbing som er en aktiv innsats mot mobbing satt i verk av regjeringen, har Stortuva barnehage utarbeidet en mobbeplan.
Innledning: På bakgrunn av Manifest mot mobbing som er en aktiv innsats mot mobbing satt i verk av regjeringen, har Stortuva barnehage utarbeidet en mobbeplan. I manifest mot mobbing står det følgende
DetaljerMånedsbrev for november & desember. O` jul med din glede
Månedsbrev for november & desember O` jul med din glede "Når nettene blir lange, og kulda setter inn" Kjære gode foresatte på Munin, vi har hatt en nydelig høstmåned sammen med deres barn. Vi har virkelig
DetaljerDrøftingssak: Problemstillinger rundt klinisk studie av Lucentis versus Avastin
Saksfremlegg Administrative opplysninger: Møtesaksnummer: 06/08 Saksnummer: 07/173 Dato: 07. januar 2008 Kontaktperson sekretariatet: Mandatpunkt: Karianne Johansen Innføring av ny teknologi Drøftingssak:
DetaljerHvordan barn opplever møte med andre, vil påvirke barns oppfatning av seg selv. (Rammeplanen s. 13)
1 Hvordan skape et positivt selvbilde hos barn? For at barnet skal utvikle et positivt selvbilde, må det møte positive holdninger fra barn og voksne. I barnehagen må alle få oppleve hverdager som er preget
DetaljerPå lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon.
På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon. Rolleanalyse rollen som leder på NTNU Denne oppgaven går ut på å kartlegge hvilken
DetaljerVestfold EnergiForum Til: Vestfold Energiforum - partnerskapet Dato: 18.01.2006 Status: Forslag Vedtatt av partnerskapet 18.01.
NOTAT Vestfold EnergiForum Til: Vestfold Energiforum - partnerskapet Dato: 18.01.2006 Status: Forslag Vedtatt av partnerskapet 18.01.2006 HOVEDSATSNINGSOMRÅDER OG ARBEIDSPLAN FOR PERIODEN 2006 TIL VÅREN
DetaljerSaksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: F00 &13 Arkivsaksnr.: 14/10923-2 Dato: 07.01.15
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: F00 &13 Arkivsaksnr.: 14/10923-2 Dato: 07.01.15 HØRING FORSLAG TIL NY AUTORISASJONSORDNING FOR HELSEPERSONELL UTDANNET UTENFOR EØS â INNSTILLING
DetaljerHVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk
HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? Når en mor eller far blir alvorlig syk eller ruser seg, fører dette vanligvis til store utfordringer for den andre forelderen. Dette er en brosjyre
DetaljerTverrfaglig samarbeid for barn og unge
Tverrfaglig samarbeid for barn og unge Illustrasjon: Anne Hvål Samarbeidsmodell og samarbeidsrutiner MODELL FOR TVERRFAGLIG SAMARBEID I BAMBLE KOMMUNE Samarbeidsmodellen skal bidra til godt samarbeid og
DetaljerIKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL. Kunne du tenke deg å bo på ditt sykehjem? - Skap en attraktiv plass å bo og arbeide!
IKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL Kunne du tenke deg å bo på ditt sykehjem? - Skap en attraktiv plass å bo og arbeide! AKTIVITETER SOM MEDISIN Se meg! Aktiviteter kan virke på samme måte som medisin.
Detaljer1: Forord. Ressursgruppen for livsnære fellesskap, august 2014 Lise Sæstad Beyene Dagfinn Jensen Marianne Kirkeby
Innhold: 1: FORORD (s. 3) 2: DET LIVSNÆRE FELLESSKAPET (s. 4) 2.1 HVORFOR LIVSNÆRE FELLESSKAP? (s. 4) 2.2 HENSIKT (s. 5) 2.3 VERDIER OG MÅL (s. 5) 2.4 BØNN I GRUPPENE HVORFOR ER DETTE SÅ VIKTIG? (s. 6)
DetaljerTA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN KOMMUNEØKONOMIEN 2017. 6 milliarder mer til fellesskapet SVs alternative kommuneøkonomiopplegg for 2017. sv.
TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN KOMMUNEØKONOMIEN 2017 6 milliarder mer til fellesskapet SVs alternative kommuneøkonomiopplegg for 2017 INNLEDNING SV vil ha et samfunn med små forskjeller og stor tillit
DetaljerBruker Spør Bruker. Revmatologisk Avdeling St. Olavs Hospital
Bruker Spør Bruker Revmatologisk Avdeling St. Olavs Hospital Bakgrunn Planla en kvantitativ brukerundersøkelse ferdig utarbeidet spørreskjema Forespørsel fra HMN om å være pilot for Bruker Spør Bruker
DetaljerSpansk og språkproblemer
Spansk og språkproblemer Det er naturlig nok en overgang å flytte fra Norge til et annet land, og en annen kultur, med et språk en ikke kan. Dette er noe en turist ikke merker så mye til. Utfordringen
DetaljerKjøreplan for møte 1 Omtanke
Kjøreplan oppfølgingsmøter - Korte prosjekter Kjøreplan for møte 1 Omtanke Hensikten med møtet: Hensikten med dette møtet er å gjenoppfriske kunnskapene om barrieren omtanke for hverandre. Vi skal gjennomdiskusjon
DetaljerErfaringer fra prosjektet www.isipalliasjon.no. Aart Huurnink 29.11.13 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no
Erfaringer fra prosjektet www.isipalliasjon.no Aart Huurnink 29.11.13 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no Oppbygging av kompetanse i lindrende omsorg i Helse Stavanger området - en bedret praksis Aart
Detaljer6. Hva er mest sannsynlige diagnose? Angi hvilke(n) type(r) smertelindrende behandling du vil gi pasienten. (2 p)
Oppgave 1 (10 p) En tidligere frisk mann på 32 år innkommer på akuttmottaket med en hodepine som sitter i tinningregionen på høyre side og som tilkom i løpet av få sekunder og ble gradvis sterkere i løpet
DetaljerHilsen Jørgen Larsen Epost: Tlf: 91 30 15 99 KFU Sandefjord
Noen av punktene er tilknyttet noen kommentarer, tanker og refleksjoner omkring organiseringen av FAU i Sandefjordskolen. Dette er tenkt for å videre kunne ha et diskusjonsgrunnlag og at vi sammen skal
DetaljerNOVEMBER. Månedsplan for TREKANTEN. Fredag 2.11. Torsdag 1.11. Vi går på tur. Varm mat, Ta med leke dag Eventyr samling. Torsdag 8.11. Mandag 5.
Månedsplan for TREKANTEN NOVEMBER. Torsdag 1.11 Fredag 2.11 Mandag 5.11 Tirsdag 6.11 Onsdag 7.11 Torsdag 8.11 Fredag 9.11 Viten- fabrikken Vi går kl 10.00 Mandag 12.11 Tirsdag 13.11 Onsdag14.11 Torsdag
DetaljerBRUKER og ETAT MØTES 21. OKTOBER 2011. Helseforetaket og brukerperspektivet i samhandlingsreformen. Kvalitet, Respekt, Trygghet. Kari Bratland Totsås
BRUKER og ETAT MØTES 21. OKTOBER 2011 Helseforetaket og brukerperspektivet i samhandlingsreformen Kvalitet, Respekt, Trygghet Kari Bratland Totsås Samhandlingssjef HNT Husker vi hovedfokuset i utfordringsbilde?
DetaljerBrukermedvirkning, brukerstyring og pårørendearbeid hva snakker vi egentlig om? Eva Buschmann Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)
Brukermedvirkning, brukerstyring og pårørendearbeid hva snakker vi egentlig om? Eva Buschmann Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) Brukermedvirkning ulike nivåer Individuell brukermedvirkning Brukerens
DetaljerVære i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A
Læringsmål Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A Forstå hva som menes med begrepene helsehjelp og samtykkekompetanse,
DetaljerPositiv og virkningsfull barneoppdragelse
Positiv og virkningsfull barneoppdragelse ----------------------------------------------------------------------------------------- Are Karlsen Ønsker vi endring hos barnet må vi starte med endring hos
Detaljer«Tid for lek og læring» Kompetanse for mangfold
«Tid for lek og læring» Kompetanse for mangfold Meld. St. 19 (2015-2016) Melding til Stortinget Tid for lek og læring Bedre innhold i barnehagen Ny kunnskap og endringer i samfunnet Nesten alle barn har
Detaljer