BÆRUM KOMMUNE FORMANNSKAPSKONTORET

Transkript

1 BÆRUM KOMMUNE FORMANNSKAPSKONTORET MØTEINNKALLING SEKTORUTVALG BARN OG UNGE Tirsdag 23. oktober 2012 kl 18:00 Dato: Arkivkode: Medlemmer som ikke kan møte på grunn av lovlig forfall, skal straks melde fra om dette og oppgi forfallsgrunn. Forfall meldes til Borgny Danielsen, telefon , mobil , e-post Rådmannen orienterer om handlingsprogrammet innenfor sektorutvalgets ansvarsområder. SAKSLISTE: Saksnummer Sakstittel 065/12 GODKJENNING AV PROTOKOLL 066/12 JUSTERING AV SKOLEGRENSEN MELLOM HOSLETOPPEN OG ØSTERÅS SKOLER 067/12 EVALUERING AV SOMMERSKOLEN /12 HÅNDTERING AV LEGEMIDLER I BARNEHAGE, SKOLE OG SKOLEFRITIDSORDNING 069/12 BARNEVERNTJENESTEN - LANDSOMFATTENDE TILSYN 070/12 OPPFØLGING AV POLITISKE VEDTAK - RETNINGSLINJER OG RAPPORTERING 071/12 REFERATSAKER / OMDELT I MØTET

2 EVENTUELT Anne Lene W. Hojem utvalgsleder Borgny Danielsen utvalgssekretær

3 BÆRUM KOMMUNE FORMANNSKAPSKONTORET Dato: Arkivkode: Bilag nr: ArkivsakID: J.post ID: N / / Saksbehandler: Borgny Danielsen Behandlingsutvalg Møtedato Saksnr. Sektorutvalg barn og unge /12 GODKJENNING AV PROTOKOLL Vedlagt følger protokoll fra forrige møte. Forslag til vedtak: Protokoll fra utvalgets møte 25. september 2012 godkjennes slik den foreligger.

4 4/42 BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: N / / Saksbehandler: Jan Tore Haugen Brunstad Behandlingsutvalg Møtedato Saksnr. Sektorutvalg barn og unge /12 JUSTERING AV SKOLEGRENSEN MELLOM HOSLETOPPEN OG ØSTERÅS SKOLER VIKTIGE PUNKTER I SAKEN: Tall over elever som skal begynne i ungdomsskolen høsten 2013, og prognoser videre, viser at det blir flere barn i inntaksområdet til Østerås skole enn skolen har kapasitet til å ta imot. Østerås ungdomsskole grenser til Bekkestua og Hosletoppen ungdomsskoler. Av disse er det bare Hosletoppen skole som har kapasitet til å ha flere elever enn de har i dag. Etter initiativ fra kommunalsjef for skole ble det 26. mars 2012 avhold et møte der ledelse og representanter fra foreldrerådets arbeidsutvalg fra Hosletoppen, Hosle, Eikeli og Østerås var invitert til å delta. Målet med møtet var å åpne opp for innspill, forslag og tanker som kunne tas med videre i arbeidet med å se på kapasitetsbehovene for Østerås og Hosletoppen skoler. Det var i møtet enighet om at løsningen er å overføre et tilstrekkelig antall grunnkretser til Hosletoppen. Rådmannen ønsker å gå videre med en hovedtilnærming som går ut på å overføre grunnkretser som ligger nær opp til grensen til inntaksområdet Hosle/Hosletoppen. På denne måten er det elever som allerede bor nært inntaksområdet til Hosletoppen som får ny ungdomsskoletilhørighet. I høringen som er sendt ut, ble det presentert to alternativer innenfor denne hovedtilnærmingen. Alternativene er både i høringen og i saken omtalt som alternativ 1 og alternativ 2. Prinsippet i alternativ 1 er å overføre de grunnkretsene som direkte grenser til inntaksområdet til Hosle/Hosletoppen. En ny skolegrense etter Alternativ 1 vil for høsten 2013 gi Østerås skole 23 færre elever og Hosletoppen skole tilsvarende flere. Med

5 5/42 utgangspunkt i de tallene vi har i dag vil dette neste år gi Østerås skole 12 ledige plasser etter at egne elever er tatt inn. Prinsippet i alternativ 2 er å tegne en midtnormal mellom de to ungdomsskolene Hosletoppen og Østerås. Deretter parallellforskyves denne til kapasitetsutfordringene på Østerås er løst. Denne tilnærmingen medfører flytting av flere grunnkretser enn alternativ 1. En ny skolegrense etter Alternativ 2 vil for høsten 2013 gi Østerås 30 færre elever og Hosletoppen tilsvarende flere. Det har Hosletoppen kapasitet til å ta imot. Med utgangspunkt i de tallene vi har i dag vil dette neste år gi Østerås skole 19 ledige plasser etter at egne elever er tatt inn. Nye skolegrenser vil ikke gjelde dem som allerede har begynt på ungdomsskolen, men for elever som skal begynne på ungdomsskolen fra og med høsten I de fleste høringsuttalelsene og innspillene er det uttrykt at alternativ 1 foretrekkes fremfor alternativ 2. Alternativ 1 er det alternativet som endrer skoletilhørighet for færrest elever. Elevtallsprognosene tyder på at inntaksområdet i alternativ 1 holder til og med skoleåret 2016/17. Alternativ 1 gir en tydeligere skolegrense som delvis sammenfaller med Nordveien og Nadderudveien. På kort sikt vil alternativet være et tilstrekkelig grep for å løse kapasitetsutfordringene til Østerås skole. Alternativ 2 endrer skoletilhørighet for flere elever. Østerås skole får en god del færre elever som hører til i inntaksområdet. Elevtallsprognosene tyder på at dette alternativet vil ha lengre holdbarhet og sånn sett gi bedre forutsigbarhet. Etter begge alternativene vil Østerås skole naturligvis fortsatt kunne tilby like mange elever skoleplass, men de ledige skoleplassene vil da være åpne for elever som benytter seg av fritt skolevalg. Skolen vil tildele ledige plasser i tråd med punkt 5 i forskrift om skoletilhørighet. Etter alternativ 2 ser antallet ledige plasser ut til å bli ganske stort, noe som kan føre til en uoversiktlig situasjon med tanke på hvem av elevene som skal begynne hvor. Rådmannen finner det vanskelig å gi et entydig råd om hvilket alternativ som bør vedtas. Begge alternativene er mulige og vil løse kapasitetsutfordringene til Østerås de nærmeste årene. Rådmannen mener det er viktig med mest mulig stabile inntaksområder over tid. For å oppfylle dette kriteriet, vil det være best om alternativ 2 vedtas. Forslag til vedtak: Alternativ 1 1. Grunnkretsene 0211, 0212, 0213, 0217, 0218, 0219, 0221, 0402, 0516, 0517 og 0518 overføres fra Østerås sitt inntaksområde til Hosletoppen sitt inntaksområde fra og med skoleåret 2013/ Nytt inntaksområde til Hosletoppen skole består av grunnkretsene i inntaksområdet til Hosle i tillegg til grunnkrets 0211, 0212, 0213, 0217, 0218, 0219, 0221, 0402, 0516, 0517 og 0518.

6 6/42 3. Nytt inntaksområde til Østerås består av inntaksområdet til Eiksmarka i tillegg til grunnkretsene 0108, 0110, 0111, 0112, 0113, 0114, 0115, 0116, 0117, 0118, 0119, 0120, 0121, 0122, 0307, 0308, 0309, 0310, 0312, 0401, 0404, 0405, 0418 og eller Alternativ 2 1. Grunnkretsene 0108, 0119, 0120, 0121, 0122, 0211, 0212, 0213, 0217, 0218, 0219, 0221, 0402, 0418, 0516, 0517 og 0518 overføres fra Østerås sitt inntaksområde til Hosletoppen sitt inntaksområde fra og med for skoleåret 2013/ Nytt inntaksområde til Hosletoppen skole består av grunnkretsene i inntaksområdet til Hosle i tillegg til grunnkrets 0108, 0119, 0120, 0121, 0122, 0211, 0212, 0213, 0217, 0218, 0219, 0221, 0402, 0418, 0516, 0517 og Nytt inntaksområde til Østerås består av inntaksområdet til Eiksmarka i tillegg til grunnkretsene 0110, 0111, 0112, 0113, 0114, 0115, 0116, 0117, 0118, 0307, 0308, 0309, 0310, 0312, 0401, 0404, 0405 og Hans Kr. Lingsom Øyvind Moberg Wee Vedlegg: Vedlegg 1 Kart over inntaksområde Østerås - Hosletoppen.doc Vedlegg 2 - Høringsuttalelse SU på Eikeli skole.pdf Vedlegg 3 - Høringsuttalelse SU v Østerås skole.doc Vedlegg 4 - Høringsuttalelse Hosletoppen skole.docx Vedlegg 5 - Uttalelse foreldregruppe - aabel grunnkrets docx Vedlegg 6 - Uttalelse - Knutson, Knutson og Vergara.docx Vedlegg 7 - Uttalelse - Wiborg.rtf Vedlegg 8 - Uttalelse - Veståsen.rtf

7

8 8/42 RÅDMANNENS REDEGJØRELSE Bakgrunn Tall over elever som skal begynne i ungdomsskolen neste år, høsten 2013, viser at det blir flere barn i inntaksområdet til Østerås skole enn skolen har kapasitet til å ta imot. Østerås ungdomsskole grenser til Bekkestua og Hosletoppen ungdomsskoler. Av disse er det bare Hosletoppen som har kapasitet til å ha flere elever. Med utgangspunkt i de elevene fra Eikeli og Eiksmarka skoler som skal begynne på Østerås skole er det 161 elever som skal begynne i 8. klasse neste år. Prognosen over antall elever som skal begynne på Hosletoppen er 103 elever. Begge skolene har kapasitet til å ta inn 150 elever hvert år. Dette betyr at Østerås skole har minst 11 elevplasser for lite til skolestart høsten De som søker seg til skolen fra andre inntaksområder, ikke tatt med i tallene. Hosletoppen har god kapasitet til å ta imot flere elever. Nye skolegrenser vil ikke gjelde dem som allerede har begynt på ungdomsskolen, men for elever som skal begynne på ungdomsskolen fra og med høsten Prognoser og elevtall med gjeldende inntaksområde: Hosletoppen Prognoser. August Kapasitet 8. trinn ledig kapasitet Tabellen viser at Hosletoppen skole har god kapasitet med dagens inntaksområde. Skolen har kapasitet til å øke sitt inntaksområde for at Østerås skal få et riktig inntaksområde i forhold til sin kapasitet. Antall elever basert på rapporterte elevtall fra Eikeli og Eiksmarka skoler. Østerås GSI Kapasitet 8. trinn * 150 Ledig kapatitet *tallet er innrapportert elevtall over antall 1. klassinger som begynner på Eikeli og Eiksmarka skoler høsten Tabellen tar ikke hensyn til eventuell til og fraflytting Tallene viser tydelig at Østerås har for mange elever i sitt inntaksområde. Tallene for 2017, 2018 og 2019 viser at det er nødvendig med en betydelig reduksjon av inntaksområdet dersom skolen skal klare å gi plass til elevene som hører til skolen.

9 9/42 Generelt KOMMUNAL FORSKRIFT FOR SKOLETILHØRIGHET I BÆRUM 1. Kommunen deles inn i 24 geografiske opptaksområder med hver sin tilhørende barneskole. 2. Nærhetsprinsippet i Opplæringsloven, skolenes størrelse og kapasitet, plassituasjonen på skolene og lokale forhold legges til grunn for opprettelsen av skolenes geografiske opptaksområder. 3. De geografiske opptaksområdene bygger på kommunens inndeling i grunnkretser. 4. Ved justering av opptaksområdene på grunn av svingninger i elevgrunnlaget og plassmangel på skolene, flyttes hele grunnkretser. 5. Når foreldrene ønsker en annen skole enn den de hører til i følge inntaksområdet, bør det legges vekt på individuelle forhold ved eleven. (Slike forhold kan for eksempel gjelde skolevei, helsemessige forhold og om eleven har søsken ved skolen). Inntaksområdet til ungdomsskolene pr bestemmes av hvilket inntaksområde og grunnkretser elevene bor i. Ungdomsskolene får elever fra inntaksområdene til barneskolene: Bekkestua Grav og Haslum Belset Gullhaug og en klasse fra Bryn Bjørnegård Jong og Tanum Gjettum Løkeberg og fra Evjes grunnkretser: 1404, 1406, 1407, 1408, 1409, 1410, 1411, 1412 og Hauger Levre, Bryn (- en klasse) og fra Evjes grunnkretser: 1405, 1414, 1415, 1419 og Hosletoppen Hosle Hundsund Lysaker, Snarøya og Storøya Mølladammen Bærums Verk, Lesterud og Lommedalen Ramstad Blommenholm, Høvik og Høvik Verk Ringstabekk Jar og Stabekk Rykkinn Rykkinn Vøyenenga Emma Hjorth og Skui Østerås Eikeli og Eiksmarka Sektorutvalgets fullmakter Kommunestyret vedtok i desember 2000 at sektorutvalget har fullmakt til å forandre inntaksområdene mellom skolene i samsvar med forskriften om skoletilhørighet i Bærum kommune.

10 10/42 Lover og forarbeider I opplæringslovens 8-1 står: Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til ( ) Merknader fra Ot.prp. nr. 46 ( ) til 8-1 første ledd: ( ) Vurderinga av kva for skole som er nærmast, skal ta utgangspunkt i geografiske forhold, men skal også ta omsyn til andre relevante forhold, til dømes om sysken er plasserte på den same skolen, kapasiteten på skolane og om skolevegen er farleg. ( ) ( )Retten etter første punktum skal også gjelde når eleven går over til ein annan skole, tildømes frå barneskolen til ungdomsskolen( ) NOU 1995: 18 Ny lovgivning om opplæring på side 133, høyre spalte gis følgende føringer: ( )Utvalget understreker at vurderingen av nærhet må ta utgangspunkt i de skoler som til enhver tid finnes i kommunen. Lovfesting av prinsippet gir ikke i seg selv noe grunnlag for krav om bygging av nye eller utvidelse eller opprettholdelse av eksisterende skoler. ( ) Selv med dette utgangspunkt vil et absolutt topografisk og trafikalt nærhetsprinsipp i for stor grad kunne binde ressursdisponeringen i kommunen. Ved svingninger i elevtallet må kommunen kunne endre opptaksområdet ved opptak av nye elever slik at plass i eksisterende skoleanlegg kan utnyttes. Forarbeid og høring Innspill fra FAU og skoleledelse Etter initiativ fra kommunalsjef for skole ble det 26. mars 2012 avholdt et møte der ledelse og representanter fra foreldrerådets arbeidsutvalg fra Hosletoppen, Hosle, Eikeli og Østerås var invitert til å delta. Målet med møtet var å åpne opp for innspill, forslag og tanker som kunne tas med videre i arbeidet med å se på kapasitetsbehovene for Østerås og Hosletoppen skoler. Det var i møtet enighet om at løsningen er å overføre et tilstrekkelig antall grunnkretser til Hosletoppen. Det kom frem to hovedtilnærminger: - Østfra: Å overføre grunnkretsene som går langs grensen til inntaksområdet til Hosle/Hosletoppen.

11 11/42 - Nordfra: Å overføre grunnkretsene som ligger lengst nord i inntaksområdet til Eikeli På møtet ble det også foreslått en mulighet som må kombineres med en av de to overnevnte. Forslaget gikk ut på å la elevene på Fossum få ungdomsskoletilhørighet til Hosletoppen skole. Hovedtilnærming Rådmannen ønsker å gå videre med en hovedtilnærming som går ut på å overføre grunnkretser som går langs grensen til inntaksområdet Hosle/Hosletoppen. På denne måten er det elever som allerede bor nært inntaksområdet til Hosletoppen som får ny ungdomsskoletilhørighet. Rådmannen foreslår å kun endre skoletilhøringhet for barna sør for Griniveien. På denne måten vil også Eiksmarka skole fortsette å avgi elever bare til Østerås. I tillegg til å ha kortest vei til Østerås, vil de aller fleste elevene nord for Griniveien ha lengre vei til Hosletoppen skole enn de grunnkretsene som foreslås flyttet i saken. Rådmannen vurderer at utgangspunktet med å overføre grunnkretsene som går langs grensen til inntaksområdet, vil være mest i tråd med opplæringslovens 8-1 om retten til å gå på nærmeste skole. Rådmannen ønsker å vise til forarbeidene til opplæringsloven om at det er anledning til endring av inntaksområder av kapasitetshensyn og NOU 1995: 18 Ny lovgivning om opplæring som gir følgende føringer: ( )Utvalget understreker at vurderingen av nærhet må ta utgangspunkt i de skoler som til enhver tid finnes i kommunen( ) (side 133, høyre spalte) Høring Rådmannen presenterte i høringen to alternativer innenfor denne hovedtilnærmingen og ønsket samtidig å anbefale det som både i høringen og saken omtales som alternativ 2. Høringssvarene er vedlagt saken og kommenteres kort til slutt Alternativ 1 Prinsippet i alternativ 1 er å overføre de grunnkretsene som grenser til inntaksområdet til Hosle/Hosletoppen. I tillegg overføres grunnkrets 0517 og grunnkrets 0213 fordi den nye grensen vil gjøre det unaturlig å ikke ta de med. Kapasitet skoleåret 2013/14: En ny skolegrense etter Alternativ 1 vil for høsten 2013 gi Østerås 23 færre elever og Hosletoppen tilsvarende flere. Det har Hosletoppen kapasitet til. Med utgangspunkt i tall fra folkeregisteret, vil dette gi Østerås skole 12 ledige plasser skoleåret 2013/14. Kapasitetsløsning og fremtidige elevtall. Det er i tillegg blitt laget foreløpige prognoser for de to alternative inntaksområdene som gir et bilde av hvordan elevtallsutviklingen vil være for de nye inntaksområdene til Østerås og Hosletoppen skoler.

12 12/42 Alternativ 1: Forløpige prognoser for Østerås Trinn Kapasitet 8. trinn Ledig kapatitet Prognosene tar ikke med elever fra fellesområdet Eiksmarka/Grav. Fellesområdet har etter kapasitetshensyn hatt vekslende tilhørighet mellom skolene Eiksmarka og Grav. Området har mellom 10 og 20 elever i hvert årskull som fordeler seg på begge skolene. Med bakgrunn i at prognoser ikke er nøyaktige og at elever fra fellesområdet ikke er tatt med i tallene, er det grunn til å tro at det foreslåtte inntaksområdet i alternativ 1 holder til og med skoleåret 2016/17. Fra og med 2017 vil Østerås skole igjen få for mange elever. Alternativ 1: Forløpige prognoser for Hosletoppen Trinn Kapasitet 8. trinn Ledig kapatitet Hosletoppen skole vil få en del flere elever, men vil fortsatt ha god kapasitet. Ny skolegrense Se vedlagt kart. Grensen vil følge Nordveien til den møter Nadderudveien. Deretter følger den Nadderudveien et lite stykke før den tar med seg Veståsen og deretter ligger parallelt med Nadderudveien til rundkjøringen der Nadderudveien møter Hosleveien. Grunnkretser og skolevei 0217 Grunnkretsen består hovedsakelig Grini næringspark. Grunnkretsen grenser mot Hosle/Hosletoppen 0221 Grunnkretsen sør for Grini næringspark. Gaten Jaktlia ligger i denne grunnkretsen. Grunnkretsen grenser mot Hosle/Hosletoppen 0219 Grunnkretsen Lønnås bo- og rehabiliteringssenter ligger i. Grunnkretsen grenser mot Hosle/Hosletoppen 0218 og 0213 Grunnkretsene ligger på Hosletoppensiden av Nordveien og Granåsen grenser mot Hosle/Hosletoppen Ligger mellom Granåsen og Elgefaret og grenser mot Nordveien i øst. Grunnkretsen grenser mot Hosle/Hosletoppen 0211

13 13/42 Grunnkretsen består av gatene Ekornåsen, Bamsefaret og deler av Wilh. Wilhelmsens vei. Grunnkretsen grenser mot Hosle/Hosletoppen 0518 Grunnkretsen som Eikeli skole ligger i (og Eikeli videregående). Grunnkretsen grenser mot Hosle/Hosletoppen 516 og 517 Bankveien, Åsfaret og Dyrefaret. Grunnkretsen grenser mot Hosle/Hosletoppen 0402 Grunnkretsen er lang og går på begge sider av Nadderudveien. Grunnkretsen består av Veståsen i nordøst og går på begge sider av Nadderudveien sør for Dyrefaret ned til Hosleveien Grunnkretsen grenser mot Hosle/Hosletoppen i sørvest Oppsummering Grunnkretser og Skolevei Rådmannen vurderer at skoleveien fra alle de omtalte grunnkretsene vil være trygg og god, spesielt med tanke på at det er skoleveien til ungdomsskoleelever som vurderes. Siden avstanden mellom Hosletoppen og Østerås skoler er under 1,7 km, og de foreslåtte grensene ikke går forbi Østerås skole, er det ingen som får en veldig lang skolevei av at de får endret tilhørighet fra Østerås til Hosletoppen. Oppsummering av alternativ 1 Alternativ 1 gir Østerås 23 færre elever og Hosletoppen skole tilsvarende flere det kommende skoleåret. Alternativet er tilstrekkelig for å løse kapasitetsutfordringene til Østerås skole de nærmeste årene. Inntaksområdet har en naturlig avgrensing mot Nordveien og delvis Nadderudveien. Skoleveien vil være trygg og god. Elevtallsberegninger viser at inntaksområdet må endres på nytt om noen år. Alternativ 2 Prinsippet i alternativ 2 er å tegne en midtnormal mellom de to ungdomsskolene Hosletoppen og Østerås. Deretter parallellforskyves denne til kapasitetsutfordringene på Østerås er løst. Denne tilnærmingen medfører flytting av flere grunnkretser enn alternativ 1. Kapasitet skoleåret 2013/14: En ny skolegrense etter Alternativ 2 vil for høsten 2013 gi Østerås 30 færre elever og Hosletoppen tilsvarende flere. Det har Hosletoppen kapasitet til. Med utgangspunkt i tall fra folkeregisteret, vil dette gi Østerås skole 19 ledige plasser skoleåret 2013/2014.

14 14/42 Kapasitetsløsning og fremtidige elevtall. Det er i tillegg blitt laget foreløpige prognoser for de to alternative inntaksområdene som gir et bilde av hvordan elevtallsutviklingen vil være for de nye inntaksområdene til Østerås og Hosletoppen skoler. Alternativ 2: Forløpige prognoser for Østerås Trinn Kapasitet 8. trinn * Ledig kapatitet *I 2019 vil Østerås få et stort elevkull som sannsynligvis blir større enn det alternativ 1 og 2 tar høyde for. Prognosene tar ikke med elever fra fellesområdet Eiksmarka/Grav. Området har etter kapasitetshensyn hatt vekslende tilhørighet mellom skolene Eiksmarka og Grav. Fellesområdet har vanligvis mellom 10 og 20 elever i hvert årskull som fordeler seg på begge skolene. Med bakgrunn i at prognoser ikke er nøyaktige og at elever fra fellesområdet ikke er tatt med i tallene, er det grunn til å tro at det foreslåtte inntaksområdet i alternativ 2 vil kunne holdes stabilt over lang tid. Alternativ 2: Forløpige prognoser for Hosletoppen Trinn Kapasitet 8. trinn Ledig kapatitet Hosletoppen skole vil få mange flere elever, men elevtallene vil fortsatt være innenfor det Hosletoppen skole har kapasitet til. Ny skolegrense Se vedlagt kart. I nord vil den nye skolegrensen grense mot Griniveien som tidligere og strekke seg øst til den møter skolegrensen til Eiksmarka. Her vil den gå sørover til Nils Leuchs vei, deretter å gå sørover langs denne til Østeråsen. Grensen går videre sørover på vestsiden av Østerås kirke til Eiksveien, deretter sørover langs Nordveien til den møter Nadderudveien. Deretter følger den Nadderudveien et lite stykke før den tar med seg Veståsen og deretter ligger parallelt med Nadderudveien men slik at den tar med seg Liomveien før den møter Hosleveien. Grunnkretser og skolevei I tillegg til grunnkretsene som er omtalt i alternativ 1 består alternativ 2 av følgene grunnkretser: 0418 Elevene i denne grunnkretsen er de som bor lengst unna Hosletoppen skole. Gangavstand vil være omtrent 2,6 km og skoleveien vurderes som trygg for ungdomsskoleelever. Elever i grunnkrets 418 vil kunne følge Liomveien nordover til den møter Nadderudveien. Nadderudveien kan krysses i et oppmerket fotgjengerfelt. Videre på Dyrefaret er det

15 15/42 fartsdumper og 30 sone. Dersom elevene fortsetter å gå Wilh. Wilhelmsens vei, vil denne kunne krysses på oppmerket fortau. Det er fortau langs veien og fartsgrensen er 40 km/t. Veien videre mot Hosletoppen er preget av trygg skolevei med lav fartsgrense og fortau. 0119, 0120, 0121 og Nordveien kan krysses planfritt ved Lønnås bo og behandlingssenter. Videre bærer skoleveien preg av lav fartsgrense og fortau. Elevene som bor lenger sør i grunnkrets 0122, kan krysse Nordveien på Eiksveien. Eiksveien går på bro over Nordveien og har adskilt fortau. Nordveien kan også krysses ved oppmerket fotgjengerovergang ved Granåsen Nordveien har oppmerket fotgjengerovergang ved Jaktlia. Fartgrensen i området er 50 km/t. Videre er skoleveien preget av lav fartsgrense og fortau. Elevene helt nordøst får en gangavstand på omtrent 1,8 km. For elevene lengst sør-øst i inntaksområdet er avstanden 1,65 km. For en ungdomsskoleelev er dette å anse som en kort skolevei. Oppsummering grunnkretser og skolevei Rådmannen vurderer at skoleveien fra alle de omtalte grunnkretsene vil være trygg og god, spesielt med tanke på at det er skoleveien til ungdomsskoleelever som vurderes. Siden avstanden mellom Hosletoppen og Østerås skoler er under 1,7 km, og de foreslåtte grensene ikke går forbi Østerås skole, er det ingen som får en veldig lang skolevei av at de får endret tilhørighet fra Østerås til Hosletoppen. Avstanden til Hosletoppen skole fra grunnkretsen lengst unna er på 2,6 km. Oppsummering av alternativ 2 Alternativ 1 gir Østerås 30 færre elever og Hosletoppen skole tilsvarende flere det kommende skoleåret. Alternativet vil gi Østerås og Hosletoppen skole nesten like mange elever i inntaksområdene. Inntaksområdet strekker seg helt til grensen mot Eiksmarka skole. Noen av elevene i dette grenseområdet har sin skolegang på Eiksmarka og vil derfor oppleve tilhørighet til Hosletoppen som unaturlig. Skoleveien vil være trygg og god også i alternativ 2. Nordveien kan krysses planfritt. Prognosene viser at inntaksområdet vil kunne holde seg stabilt over lang tid. Høringssvarene SU I følge opplæringsloven har samarbeidsutvalget rett til å uttale seg i alle saker som angår skolen. Rådmannen har oversendt løsningsforslag med to alternativer til samarbeidsutvalgene på Hosletoppen, Østerås og Eikeli skoler. Alternativene omtales i høringen og i saken som alternativ 1 og alternativ 2. I de fleste høringsuttalelsene og innspillene er det uttrykt at alternativ 1 foretrekkes fremfor alternativ 2. Su på Østerås: Samarbeidsutvalget på Østerås skole ønsker alternativ 1. Høringssvaret ligger vedlagt saken

16 16/42 SU på Hosletoppen Samarbeidsutvalget på Hosletoppen ønsker alternativ 2. Høringsvaret ligger vedlagt saken Su på Eikeli Samarbeidsutvalget på Eikeli ønsker alternativ 1: Høringsvaret ligger vedlagt saken I tillegg til høringsvarene har rådmannen mottatt innspill og innlegg fra grupper og enkeltpersoner. Foreldregruppe til barn i grunnkrets Foreldregruppen er sterkt imot at grunnkrets 0108 overføres fra Østerås til Hosletoppen som det er foreslått i alternativ 2. Mange elever fra denne grunnkretsen søker seg til Eiksmarka barneskole og for skoleåret 2011/12 ble grunnkretsen midlertidig flyttet fra Eikeli til Eiksmarka skole. Innspillet er vedlagt saken. Innspill fra Marie Louise Wiborg De bor i grunnkrets 0108 og ønsker ikke at alternativ 2 skal vedtas. Innspillet er vedlagt saken. Innspill fra Line Blichfeldt Knutson, Ivar Knutson og Elisabeth Eidsvig Vergara. I brevet gis det uttrykk for at alternativ 1 er bedre enn alternativ 2. Innspillet er vedlagt saken Innspill fra beboere i Veståsen 1 og 14. Reiser spørsmålstegn ved at Veståsen er inkludert i begge forslagene. De mener Nadderudveien vil være et mer naturlig skille. Andre tema i høringsuttalelsene Flere har pekt på kort høringsfrist. Kommunalsjefen har i høringen begrunnet dette med at forslagene baserer seg på tidligere innspill fra FAU og skoleledelse. På høsten tar det ofte litt tid før det er valgt FAU og SU representanter, samtidig som at det er ønskelig at saken skal behandles i god tid før innmeldingen av elever til 1. og 8. trinn behandles av sektorutvalget. Fossum er et område som er nevnt både i høringsuttalelse og i forarbeid. Samarbeidsutvalget på Eikeli ønsket i høringen et alternativ 3 som burde omfatte elever på Fossumområdet. Rådmannen har valgt å ikke gå videre med det alternativet da Fossum ligger betydelig lenger unna Hosletoppen skole enn hva grenseområdet mellom Hosletoppen og Østerås skoler gjør. Rådmannen vurderer at det vil være urimelig å endre skoletilhørigheten til det området som ligger lengst unna, uten å kunne begrunne dette med nærhet til Hosletoppen skole. Spesielt når kapasitetsutfordringene til Østerås kan løses ved flytting av grunnkretser som allerede ligger nært Hosletoppen skole. Elevene på Fossum har i dag tilhørighet til Eiksmarka skole og Østerås skole. En endring av skoletilhørigheten fra Østerås til Hosletoppen ville gitt elevene, som allerede har en lang skolevei, enda lenger skolevei. I følge trafikanten.no vil gangavstanden mellom Fossum og Hosletoppen være under 4 km og vil sannsynligvis ikke utløse rett til skyss..

17 17/42 Rådmannens vurdering I høringen som ble sendt samarbeidsutvalgene på skolene ble alternativ 2 anbefalt. Dette ble gjort med bakgrunn i en målsetting om at skolegrenser skal holdes mest mulig stabile over tid og skal gi forutsigbarhet for innbyggerne. De fleste høringsuttalelsene og innspillene uttrykker at alternativ 1 foretrekkes fremfor alternativ 2. Alternativ 1 er det alternativet som endrer skoletilhørighet for færrest elever. Elevtallsprognosene tyder på at inntaksområdet i alternativ 1 holder til og med skoleåret 2016/17. Alternativ 1 gir en tydeligere skolegrense som delvis sammenfaller med Nordveien og Nadderudveien. På kort sikt vil alternativet være et tilstrekkelig grep for å løse kapasitetsutfordringene til Østerås skole. Alternativ 2 endrer skoletilhørighet for flere elever. Østerås skole får en god del færre elever som hører til i inntaksområdet. Elevtallsprognosene tyder på at dette alternativet vil ha lengre holdbarhet og sånn sett gi bedre forutsigbarhet. Etter begge alternativene vil Østerås skole naturligvis fortsatt kunne tilby like mange elever skoleplass, men de ledige skoleplassene vil da være åpne for elever som benytter seg av fritt skolevalg. Skolen vil tildele ledige plasser i tråd med punkt 5 i forskrift om skoletilhørighet. Etter alternativ 2 ser antallet ledige plasser ut til å bli ganske stort, noe som kan føre til en uoversiktlig situasjon med tanke på hvem av elevene som skal begynne hvor. Begge alternativene er mulige og vil løse kapasitetsutfordringene til Østerås de nærmeste årene. Alternativ 1 vil være mest i tråd med høringsuttalelsene og alternativ 2 vil gi inntaksområder som vil være mest varige.

18 18/42 BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: N / / Saksbehandler: Kari Buer Behandlingsutvalg Møtedato Saksnr. Sektorutvalg barn og unge /12 EVALUERING AV SOMMERSKOLEN 2012 VIKTIGE PUNKTER I SAKEN: Med bakgrunn i vedtak i Sektorutvalg barn og unge 24. januar 2012 (sak 005/12), ble det arrangert sommerskole for elever på 4. og 7. trinn. Sommerskolen fokuserte på kjernefagene norsk, engelsk og matematikk samt at det ble lagt inn en hel friluftsdag i løpet av uken. Sommerskolen 2012 ble avviklet i uke 33, 13. til 17. august. Tilbudet ble gitt til alle elever som avsluttet 4. og 7. trinn våren Levre, Stabekk og Storøya skoler var valgt ut som tilholdssteder for sommerskolen. Tilbudet kostet 1250 kroner pr elev. Samlet konklusjon Det var god søkning på 4.trinn, men det var så få søkere fra 7.trinn at tilbudet måtte reduseres for å kunne gjennomføres. De som deltok var godt fornøyd med tilbudet. Det var vanskelig å finne lærerkrefter i uke 33, som er uken før skolestart hvor skolene har planleggingsdager. Samtidig er uken før skolestart en god timing for deltakelse og motivasjon. Rutiner for påmelding og informasjon til foreldre og elever fungerte ikke godt nok og kan forbedres. Erfaringene fra første sommerskole i Bærum kommune viser at det var stor interesse for de elevene som skulle opp på 5.trinn. Rådmannen foreslår at tilbudet til elevene som skal opp på 8.trinn avsluttes, men at Bærum også neste høst lager et tilbud for de som skal opp på 5.trinn. Rådmannen foreslår videre at sommerskolen legges til uken før skolestart, og at tilbudet bemannes med lærere som ikke er ansatt fast i bærumsskolen.

19 Forslag til vedtak: Det tas sikte på å arrangere sommerskole også sommeren Sommerskolen er et tilbud til elever som avslutter 4. trinn Sommerskolen arrangeres primært i siste uke av skoleferien Sommerskolen bemannes med lærere som ikke er ansatt fast i bærumsskolen Hans Kr. Lingsom Øyvind Wee

20 20/42 RÅDMANNENS REDEGJØRELSE Bakgrunn for saken Med bakgrunn i vedtak i Sektorutvalg barn og unge 24. januar 2012 (sak 005/12), ble det arrangert sommerskole for elever på 4. og 7. trinn. Sommerskolen fokuserte på kjernefagene norsk, engelsk og matematikk samt at det ble lagt inn en hel friluftsdag i løpet av uken. Sommerskolen 2012 ble avviklet i uke 33, 13. til 17. august. Tilbudet ble gitt til alle elever som avsluttet 4. og 7. trinn våren Levre, Stabekk og Storøya skoler var valgt ut som tilholdssteder for sommerskolen. Tilbudet kostet 1250 kroner pr elev. Innhold og organisering Tilbudet på 4. trinn ble fulltallig, 75 elever fikk tilbud. Det var også elever som satte seg på venteliste her. Det ble ikke påmeldt nok elever på 7. trinn på noen av de tre skolene. De som meldte seg på, ble derfor tilbudt plass på Stabekk skole. Søkerne fikk mulighet til å trekke seg og få igjen pengene. Det var kun 21 elever som takket ja til et tilbud på 7.trinn. Tilbudet var til elever som ønsket en myk start til overgangen mellom småskoletrinn til mellomtrinn og mellom barnetrinn og ungdomstrinn. Elevene ble tilbudt norsk, engelsk og matematikk som fag, en uteaktivitetstime hver dag og en hel utedag på henholdsvis Nedre Gupu og Storøyodden. På utedagen skulle elevene ha bl.a. orientering og bruk av GPS. 7. trinn fikk i tillegg en halv dag med studieteknikk. Aktivitetene var lekbaserte og foregikk mye ute i skolegården og nærområdet. Undervisningen var konkret og praktisk. Gruppen på Storøya hadde sin utedag på Storøyodden og ved Naturhuset. Elevene var med på ringmerking av fugl og orientering. På utedagene på Gupu fikk gruppene teoretisk og praktisk opplæring i kart og kompass. Gruppene brukte GPS i praksis og løste ulike oppgaver i naturen. Det ble ansatt 3 lærere. En som underviste i norsk, en som underviste i engelsk og en som underviste i matematikk i alle grupper. Hver gruppe bestod av maks 25 elever, en lærer og en assistent. På utedagen hadde elevene 3 voksne som underviste elevene på Gupu og 2 voksne på Storøyodden. Prosjektleder var koordinator og leder for alle skolene og gruppene. Det at elevene kom fra alle skolene i Bærum og ikke kjente hverandre eller læreren gjorde at det ble satt inn en relativ stor voksendekningen. Det ble ikke gitt tilbud om spesialundervisning denne uken. Assistenten var elevenes faste kontakt, mens lærerne ambulerte. På denne måten fikk alle elevene etter hvert det samme faglige tilbudet med de samme lærerne. Det var vanskelig å rekruttere lærere fordi uke 33 er arbeidsuke for lærere i Bærum. Det ble ansatt en som var pensjonist og 2 som skulle ta en masteroppgave på universitetet i Oslo fra høsten og dermed ikke var i jobb. Andre erfaringer Bærum kulturhus hadde ansvaret for påmeldingen. Informasjonen om elevene fra kulturhuset var ikke detaljert og grundig nok. Barn og foreldre har ofte hvert sitt etternavn og hver sin e - post. Dette må gjøres mer nøyaktig hvis det skal arrangeres neste annet år.

21 21/42 Uke 33 er planleggingsuke for lærere over hele Norge. Skal sommerskolen foregå i denne uka, må det rekrutteres lærere fra pensjonister og studenter. Det er en stor fordel at assistentene kjenner skolen elevene er på. Økonomi Tilbudet kostet 1250 kroner pr elev. Det dekket utgiftene det kostet å arrangere sommerskolen. I tillegg til dette brukte noen kommunalt ansatte av sin arbeidstid til denne uken. Evalueringer Etter endt gjennomføring av sommerskolen ble det gjennomført spørreundersøkelser blant elever, foreldre og ansatte om hvordan de opplevde sommerskoletilbudet Elever Hensikten med spørreundersøkelsen til elevene var å se om innholdet og organiseringen var vellykket. 70 elever av 75 påmeldte fra 4. trinn og 16 elever av 21 påmeldte fra 7. trinn svarte på undersøkelsen. Elevenes spørreundersøkelse: 4.kl 7.kl Jeg lærte noe på sommerskolen 90 % enig 87,5 % enig Jeg likte utedagen 78,5 % enig 92, 8 % enig Jeg hadde det fint med de andre elevene 87 % enig 100 % enig Jeg likte uteaktivitetstimen 87 % enig 93,7 % enig Jeg har lyst til å være med et annet år 58,6 % enig 15,7 % uenig 25,7 % vet ikke 31,25 % enig 12,5 % uenig 56,25 % vet ikke Svarene indikerer at elevene var godt fornøyd med sommerskolen. Rådmannen ser på det siste spørsmålet at de ikke er like sikre på om de ville gjort dette om igjen. Det står litt i motsetning til svarene på de andre spørsmålene hvor de var veldig fornøyd. Foreldrene Intensjonen med undersøkelsen til foreldrene var todelt. Det ene var å kartlegge interessen for sommerskoletilbudet for å se om det eventuelt skal gis et slikt tilbud til neste år. Det andre var å få tilbakemeldinger som kan være med på å videreutvikle eller justere tilbudet. Spørreundersøkelsen blant foreldrene ble gjennomført som en elektronisk undersøkelse. Det var et mål med undersøkelsen å stille så få og relevante spørsmål som overhodet mulig, for å sørge for at flest mulig ville svare. E-post med link til spørsmålene ble sendt ut den 28. august til alle foreldrene som hadde barn i sommerskolen, og undersøkelsen ble avsluttet 4. september. 94 foreldre mottok e-post, av disse svarte 74 på undersøkelsen. Det gir en svarprosent på 78,7 % noe som er meget høyt for denne type undersøkelser.

22 22/42 Informasjon om sommerskoletilbudet Det første spørsmålet i spørreundersøkelsen er knyttet til informasjonen foreldrene fikk i forkant. Resultatene vises i grafen nedenfor: Hvor tilfreds er du med informasjonen du fikk på forhånd om sommerskolen? Hele 71 % av de som svarte på undersøkelsen var tilfreds eller meget tilfreds med informasjonen som de mottok i forkant. 12 % oppga at de verken var tilfreds eller utilfreds med informasjonen. De resterende 17 % var utilfreds eller meget utilfreds. I spørreskjemaet fikk de som krysset av for at de var utilfreds eller meget utilfreds oppfølgingsspørsmål for å kartlegge hva som var årsak til at de var misfornøyd. Årsakene som ble oppgitt var: informasjonen kom for sent (46%) informasjonen om praktiske forhold ikke var god nok (38%) problemer med å få meldt seg på, oppfølging av de som sto på venteliste, samt å komme i kontakt med rette vedkommende som kunne svare på spørsmål mer informasjon om hvordan undervisningen var tenkt gjennomført

23 23/42 Det faglige innholdet i sommerskolen Hvor tilfreds er du med det faglige innholdet i sommerskolen? Grafen ovenfor viser at 81 % av de som deltok i undersøkelsen var tilfreds eller meget tilfreds med det faglige innholdet i sommerskolen. Kun 8 % av foreldrene var utilfreds eller meget utilfreds. De daglige uteaktivitetene Når det gjelder de daglige uteaktivitetene svarer hele 89 % av foreldrene at de var tilfreds eller meget tilfreds. Hvor tilfreds er du med de daglige uteaktivitetene?

24 24/42 Friluftsdagen Grafen nedenfor viser at 86 % av foreldrene var tilfreds eller meget tilfreds med friluftsdagen. Kun 6 % av foreldrene var utilfreds eller meget utilfreds. Hvor tilfreds er du med friluftsdagen? Alt i alt viser spørreundersøkelsen at foreldrene i stor grad er fornøyd med innholdet i sommerskolen, både med det faglige innholdet og med de aktivitetene som ble gjennomført. Trivsel Fundamentalt for læring og mestring er at elevene opplever et godt læringsmiljø og trives sammen med de andre elevene og med de voksne. Rådmannen stilte derfor foreldrene spørsmål om de hadde inntrykk av at barnet deres trivdes på sommerskolen. Svarene fordelte seg som følger:

25 25/42 Spørsmål spesielt for 4. trinn Når det gjelder 4. trinn var rådmannen opptatt av å finne ut om foreldrene kunne tenke seg å melde på barnet et annet år. Dette for å se hvilken interesse det kunne være for å videreføre tilbudet i årene som kommer. Resultatene fremgår av grafen nedenfor: Spørsmål spesielt for 7. trinn Når det gjelder 7. trinn var rådmannen opptatt av å høre om i hvilken grad sommerskoletilbudet hadde bidratt til en god overgang fra barneskolen til ungdomsskolen. Foreldrenes opplevelse av dette vises under: Konklusjon på foreldreundersøkelsen Foreldrene var i stor grad fornøyd med avviklingen av sommerskolen og det faglige innholdet. Majoriteten av foreldrene var også fornøyde med informasjon og påmeldingsrutiner, men tilbakemeldingene viste at det er forbedringspotensiale på dette området. Dersom kommunen skal arrangere noe liknende et annet år, må det tas høyde for å sette opp ventelister ved påmelding, samt informere direkte på e-post til foreldrene om opplegget i forkant.

26 26/42 Ansatte Hensikten med spørreundersøkelsen til ansatte var å se om innholdet og organiseringen var vellykket. Det var 8 ansatte som svarte, 5 assistenter og 3 lærere. En jobbet på frivillig basis. I hvilken grad er du fornøyd med informasjonen som ble gitt på forhånd? I hvilken grad er du fornøyd med ivaretakelsen av deg gjennom uka? I hvilken grad er du fornøyd med hvordan undervisningsopplegget fungerte? I hvilken grad opplevde du at elevene hadde utbytte av sommerskolen? I hvilken grad kunne du tenke deg å være med på sommerskolen en annen gang? I noen grad: 2 I stor grad: 6 I noen grad: 0 I stor grad: 8 I noen grad: 0 I stor grad: 8 I noen grad: 1 I stor grad: 7 I noen grad: 1 I stor grad: 7 Konklusjonen på spørreundersøkelsen til de ansatte viser at de var veldig godt fornøyd med de erfaringene de gjorde denne uken og godt kunne tenke seg å gjøre dette om igjen. Samlet konklusjon Det var god søkning på 4.trinn, men det var så få søkere fra 7.trinn at tilbudet måtte reduseres for å kunne gjennomføres. De som deltok var godt fornøyd med tilbudet. Det var vanskelig å finne lærerkrefter i uke 33, som er uken før skolestart hvor skolene har planleggingsdager. Samtidig er uken før skolestart en god timing for deltakelse og motivasjon. Påmeldingssystemet og informasjon til foreldre og elever kan forbedres. Foreldre som ikke var fornøyd med informasjonen skrev dette i spørreundersøkelsen: informasjonen kom for sent (46 %) informasjonen om praktiske forhold ikke var god nok (38 %) problemer med å få meldt seg på, oppfølging av de som sto på venteliste, samt å komme i kontakt med rette vedkommende som kunne svare på spørsmål mer informasjon om hvordan undervisningen var tenkt gjennomført Erfaringene fra første sommerskole i Bærum kommune viser at det var stor interesse for de elevene som skulle opp på 5.trinn. Rådmannen foreslår at tilbudet til elevene som skal opp på 8.trinn avsluttes, men at Bærum også neste høst lager et tilbud for de som skal opp på 5.trinn. Rådmannen foreslår videre at sommerskolen legges til uken før skolestart, og at sommerskolen bemannes med lærere som ikke er ansatt fast i bærumsskolen.

27 27/42 BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: N / / Saksbehandler: Kari Buer Behandlingsutvalg Møtedato Saksnr. Sektorutvalg barn og unge /12 HÅNDTERING AV LEGEMIDLER I BARNEHAGE, SKOLE OG SKOLEFRITIDSORDNING VIKTIGE PUNKTER I SAKEN: I sektorutvalget for barn og unge ble en sak om høringsuttalelse for ny barnehagelov behandlet (sak 032/12). Vedtak i saken var: 2. Sektorutvalg barn og unge ber rådmannen fremlegge en sak som belyser situasjonen for barn med behov for medisinske tiltak i barnehage/skole. I juni 2008 laget Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet et rundskriv (I-5/2008) som het Håndtering av legemidler i barnehage, skole og skolefritidsordning. Rundskrivet fra 2008 beskriver ulike praktiske og rettslige sider ved håndteringen av legemidler. Dette rundskrivet ble distribuert til medlemmene av sektorutvalget for barn og unge I protokollen fra dette møtet står følgende: Kan det være hensiktsmessig å be kommuneadvokaten, evt. kommunelegen, om en vurdering av ansvarsforholdet ifm barn, personell og foreldre? På bakgrunn av dette fikk Sektorutvalg for barn og unge til behandling en sak som het Håndtering av legemidler i barnehage, skole og skolefritidsordning (sak 013/09). (Se vedlegg 1). I behandling av denne saken ble rådmannen bedt om å lage en standardavtale for legemiddelhåndtering. Kommuneoverlegen laget en slik standardavtale som ble distribuert til barnehagene og skolene. I mars 2012 har Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet i fellesskap utarbeidet nasjonale rutiner for legemiddelhåndtering i barnehage, skole og SFO. Rutinen

28 28/42 beskriver hvordan legemiddelhåndtering praktisk kan foregå, herunder hva avtalen mellom foresatte og barnehage/skole/sfo bør inneholde. Helsetjenester for barn og unge i Bærum har vurdert de foreslåtte nasjonale rutinene og kommet fram til at Bærum kommune skal benytte seg av disse. De vil bli distribuert til barnehagene og skolene. Rutinene finnes på denne nettadressen: Rundskriv I-5/2008 finnes på denne nettadressen: 5_2008_Rundskriv%20av%2011_06_08%20-%20rettet%2014_08_08.pdf Forslag til vedtak: Redegjørelsen om håndtering av legemidler i barnehager, skoler og SFO tas til orientering. Hans Kr. Lingsom Erik Førland Vedlegg: Håndtering av legemidler i barnehage, skole og skolefritidsordning, sak nr pdf

29 29/42

30 30/42

31 31/42 BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: N / / Saksbehandler: Gry Folge Behandlingsutvalg Møtedato Saksnr. Sektorutvalg barn og unge /12 BARNEVERNTJENESTEN - LANDSOMFATTENDE TILSYN VIKTIGE PUNKTER I SAKEN: Det vises til muntlig orientering til sektorutvalg barn og unge i møte den 25/ hvor det ble varslet en skriftlig orienteringssak til neste utvalgsmøte. Fylkesmannen i Oslo og Akershus varslet i brev av 24. januar 2012 tilsyn med barneverntjenesten i Bærum kommune. Tilsynsbesøkene ble gjennomført i perioden mai. Tilsynet omfattet barneverntjenestens arbeid med undersøkelser og evaluering av hjelpetiltak for hjemmeboende barn, med barns rett til medvirkning som undertema under begge hovedtemaene. Under tilsynet ble det gitt to merknader. En merknad er knyttet til forhold som ikke er i strid med krav fastsatt i lov eller forskrift, men der tilsynesmyndigheten finner at det er rom for forbedring, mens avvik gis der det er brudd på krav i lov og/el forskrift. Under tilsynet ble det ikke gjort funn som ga grunnlag for å konstatere avvik i barneverntjenestens praksis. Den ene merknaden som ble gitt under tilsynet er knyttet til at aktiviteter og fremdrift ikke har vært tilstrekkelig i alle undersøkelsessaker. Fylkesmannen ga i sin rapport tilbakemelding på at dersom denne praksisen fortsetter vil det kunne medføre fare for at det ikke gjennomføres gode nok undersøkelser. Det andre forholdet som ble påpekt dreier seg om hvordan barneverntjenesten sikrer barns medvirkning i undersøkelser og ved evaluering av hjelpetiltak. Fylkesmannen fant at barns medvirkning ikke har vært tilstrekkelig dokumentert i alle saker. Barneverntjenesten mottok i etterkant av tilsynet en foreløpig rapport og startet umiddelbart med en gjennomgang for å forbedre sine rutiner og den praksis som utøves. Barneverntjenesten tar Fylkesmannens tilbakemelding alvorlig, og vil videre foreta en ny evaluering av rutinene per 1. desember i år.

32 32/42 Fylkesmannen har i forbindelse med sin avslutningsrapport etter tilsynet bedt om en redegjørelse fra barneverntjenesten i februar 2013 om rutinene følges i praksis, om de virker etter sin hensikt, og om det eventuelt må foretas justeringer. Sektorutvalg barn og unge vil i etterkant av gjennomgangen og tilbakemeldingen til Fylkemannen få en ny orientering. Forslag til vedtak: Sektorutvalg barn og unge tar sak om Fylkesmannens tilsyn med barneverntjenesten til orientering Hans Kr. Lingsom Anne Margrethe Lindseth

33 33/42 RÅDMANNENS REDEGJØRELSE Fylkesmannen i Oslo og Akershus varslet i brev av 24. januar tilsyn med barneverntjenesten i Bærum kommune. Tilsynsbesøkene ble gjennomført i perioden mai. Tilsynet omfattet barneverntjenestens arbeid med undersøkelser og evaluering av hjelpetiltak for hjemmeboende barn, med barns rett til medvirkning som undertema under begge hovedtemaene. Under tilsynet ble det gitt to merknader. En merknad er knyttet til forhold som tilsier at det er rom for forbedring, mens avvik gis der det er brudd på krav i lov og/el forskrift. Under tilsynet ble det ikke gjort funn som ga grunnlag for å konstatere avvik i barneverntjenestens praksis. Den ene merknaden som ble gitt under tilsynet er knyttet til at aktiviteter og fremdrift ikke har vært tilstrekkelig i alle undersøkelsessaker. Fylkesmannen ga i sin rapport tilbakemelding på at dersom denne praksisen fortsetter vil det kunne medføre fare for at det ikke gjennomføres gode nok undersøkelser. Det andre forholdet som ble påpekt dreier seg om hvordan barneverntjenesten sikrer barns medvirkning i undersøkelser og ved evaluering av hjelpetiltak. Fylkesmannen fant at barns medvirkning ikke har vært tilstrekkelig dokumentert i alle saker, og at dette kan innebære en risiko for at undersøkelser konkluderes og tiltak evalueres uten at det blir foretatt en individuell vurdering. Det er utarbeidet mange rutiner for barneverntjenestens arbeid og disse evalueres jevnlig. Barneverntjenestens rutiner er en viktig del av kommunens styringsverktøy for å holde kontroll med at de lovpålagte oppgavene utføres i tråd med krav og mål. Med bakgrunn i barneverntjenestens egen kunnskap om hvor rutinene kunne svikte, ble det foretatt en omfattende gjennomgang av eksisterende rutiner før tilsynet fant sted. Tidligere rutiner ble justert, og i tillegg ble det utarbeidet nye rutiner. Barneverntjenesten mottok i etterkant av tilsynet en foreløpig rapport og startet umiddelbart med en gjennomgang for å forbedre sine rutiner og den praksis som utøves. Tiltak for å systematisere rutinene slik at det skulle bli enklere å finne fram og bruke de mer aktivt, er gjennomført. Det innebærer at barneverntjenesten nå har en web - basert håndbok, som ligger tilgjengelig på tjenestens intranett. Det arbeides kontinuerlig med å forbedre eksisterende rutiner, samt lage nye etter hvert som det avdekkes behov for nye rutiner/prosedyrer. Rutinene for undersøkelser og tiltaksplaner med tilhørende sjekklister er revidert og endret etter tilsynet. Det er også utarbeidet en egen rutine for barns rett til medvirkning. Etter tilsynet er det også iverksatt jevnlige stikkprøvekontroller i forhold til om alle barn er snakket med i saker som angår de, og om dette er godt nok dokumentert. Når det gjelder framdrift i saker, er det gjort endringer i rutinene for å tydeliggjøre både trinnene i saksgangen samt avklare ansvarsforhold. I tillegg til at barneverntjenesten hvert kvartal sender rapport til Fylkesmannen vedr. frister når det gjelder behandling av meldinger og undersøkelser, utarbeides det månedlige oversikter til bruk i faglig og økonomisk styring av barnevernets aktiviteter. Per 3. kvartal 2012 er det registrert 5 fristoversittelser på meldinger og 26 på undersøkelser. Det har vært en nedgang i antall

34 34/42 fristoversittelser fra 2. til 3. kvartal, da var tallene hhv. 14 på meldingar og 45 på undersøkelser. Tjenesten arbeider kontinuerlig med tiltak for å sikre at fristene overholdes. Når det gjelder tiltaksplaner foretas det en månedlig registrering i barneverntjenesten. Per 17. september 2012 var det registrert 435 barn som mottok hjelpetiltak. Av disse var det 385 som hadde tiltaksplan. Arbeidet med tiltaksplaner er prioritert i barneverntjenesten, og antallet barn som ikke har tiltaksplan har gått betydelig ned det siste året. Kommunens avvikssystem benyttes aktivt der det fremkommer avvik knyttet til manglende tiltaksplaner. Avvikssystemet i internkontrollen gjelder også områder som ikke var gjenstand for tilsyn, som f.eks om fosterbarn besøkes det lovpålagte antallet ganger pr. år, om det er tilsyn i alle saker, om det foreligger omsorgsplaner mv. Denne kunnskapen gir grunnlag for videre styring og oppfølging av tjenesten. Barneverntjenesten tar Fylkesmannens tilbakemelding alvorlig, og vil foreta en evaluering av rutinene per 1. desember i år. I gjennomgangen vil en vurdere om de endringene som er foretatt i rutiner og praksis i etterkant av tilsynsbesøket, er tilstrekkelige for å sikre at de forhold som ble pekt på under tilsynet er rettet opp. Fylkesmannen har i forbindelse med sin avslutningsrapport etter tilsynet bedt om en redegjørelse fra barneverntjenesten i februar 2013 om rutinene følges i praksis, om de virker etter sin hensikt og eventuelt vurderer om det må foretas justeringer. Sektorutvalg barn og unge vil i etterkant av gjennomgangen og tilbakemeldingen til Fylkemannen få en ny orientering.

35 35/42 BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: N / / Saksbehandler: Susan Berentsen Behandlingsutvalg Møtedato Saksnr. Kommunestyret Formannskapet /12 Utvalg for samarbeid /12 Sektorutvalg bistand og omsorg /12 Sektorutvalg frivillighet, idrett, kultur og kirke /12 Sektorutvalg eiendom og administrasjon /12 Sektorutvalg miljø, klima og kommunalteknikk /12 Sektorutvalg barn og unge /12 OPPFØLGING AV POLITISKE VEDTAK - RETNINGSLINJER OG RAPPORTERING VIKTIGE PUNKTER I SAKEN: Ved behandling av sak om Forvaltningsrevisjon - Oppfølging av Kommunestyrevedtak - rapport til Kontrollutvalget fattet kommunestyret følgende vedtak: 1. Revisjonens rapport om oppfølging av kommunestyrevedtak tas til orientering. 2. Kontrollutvalget har merket seg at rådmannen nylig har innført et system for overordnet oppfølging av tilbakerapportering om kommunestyrevedtak. Rådmannens system for overordnet oppfølging av tilbakerapportering om kommunestyrevedtak må inkludere rutiner for: Tilbakerapportering til vedtaksorgan med rådmannens forslag til oppfølging, fremdrift og senere status Utkvittering av gjennomførte vedtak Halvårlige rapporter til kommunestyret I de tilfeller hvor vedtaket ikke angir klare tidsfrister, skal rådmannen foreslå en fremdrift for effektuering av vedtaket. 3. Rådmannen bør følge opp de vedtak der det er avdekket mangelfull oppfølging. 4. Revisjonen bes følge opp saken og gi tilbakemelding til kontrollutvalget. 5. Rapporten om oppfølging av kommunestyrevedtak forelegges sektorutvalgene og formannskapet.

36 36/42 6. Kommunestyret ber også om tilbakerapportering for vedtak som ikke skal følges opp av rådmannen. 7. Kommunestyret skal hver vår (senest til samme møte som Tertialmelding 1) få tilbakemelding om hvordan forslag "oversendt formannskapet" (uten realitetsbehandling i kommunestyret) er behandlet. I denne saken behandler rådmannen oppfølging av vedtakets pkt. 2 og 3 og foreslår retningslinjer for samspillet mellom folkevalgte og administrasjon i forbindelse med bestilling og oppfølging av ønsker om utredninger, analyser, tiltak og svar på spørsmål. Videre tilbakerapporterer rådmannen på oppfølging av fattede vedtak med angivelse av status og fremdrift, herunder utkvittering av gjennomført effektuering av vedtak (se vedlegg). I rapporteringen inngår også oversikt over vedtak og forslag omtalt i vedtakets pkt. 6 og 7. Vedlagte oversikter for første halvdel av 2012 viser omfanget av de vedtak og spørsmål som det forventes at rådmannen følger opp. Rådmannen minner om at det de siste 10 år har funnet sted en betydelig innstramming i den kommunale økonomi og at kapasiteten på bl.a. administrativ saksbehandling er sterkt redusert. For å sikre en effektiv og forsvarlig saksbehandling i fremtiden legger rådmannen til grunn at det kun er protokollerte vedtak som forutsettes fulgt opp. Paragraf 7 i Reglement for formannskapet og faste sektorutvalg omhandler hvordan saker utenom sakslisten skal behandles. Rådmannen foreslår halvårlig rapportering. Dette vil normalt gi bedre innblikk i endringer i status for oppfølging av vedtakene og bli mer meningsfullt. Dette vil øke kvaliteten på tilbakerapporteringene. Halvårlig rapportering krever endring i Reglement for faste sektorutvalg 5 avsnitt fire som krever en enkel kvartalsvis tilbakerapportering. Rådmannen forslår følgende retningslinjer for gjennomføring av rapportering i forhold til vedtak, besvarelse av spørsmål som fremkommer i de folkevalgtes møter, samt besvarelse av spørsmål stilt fra folkevalgte direkte til rådmannen: 1. Gjennomføring av rapporteringen - Halvårlig rapportering Rådmannen gir alle utvalg, formannskapet og kommunestyret halvårlige rapporter om status i oppfølging av vedtak, herunder utkvittering av gjennomførte vedtak. Den halvårlige rapporten skal vise de vedtak som ikke er avsluttet i tidligere rapporter, samt oversikt over behandlingen av forslag kommunestyret oversender til formannskapet. Den halvårlige rapporteringen skal også vise de vedtak som ikke skal følges opp av rådmannen. Disse vedtak merkes under status med Ikke underlagt rådmannens ansvarsområde. Planutvalget, Kontrollutvalget, Klagenemden og Valgstyret er ikke med i den halvårlige rapporteringen. 2. Rapportering i forhold til vedtak Rådmannen legger til grunn at det kun er protokollerte vedtak som forutsettes fulgt opp. Rådmannen skal så snart som mulig melde fra dersom det ikke er kapasitet til oppfølging uten at dette går utover løpende driftsoppgaver og annen forberedelse av saker til folkevalgt behandling.

37 37/42 I de tilfeller hvor vedtak ikke angir klare tidsfrister for oppfølging, skal rådmannen i løpet av de to påfølgende møter foreslå oppfølging og fremdrift for effektuering av vedtaket. 3. Besvarelse av spørsmål fremsatt i politiske møter Spørsmål fra medlem av kommunestyret, formannskapet eller i utvalg besvares direkte i møtet. Rådmannen kan be om å få besvare spørsmålet i neste møte. 4. Besvarelse av spørsmål utenom politiske møter Spørsmål til administrasjonen fra medlem av kommunestyret, formannskapet eller utvalg utenom møter rettes direkte til rådmannen. Kopi av skriftlige svar sendes ordfører og alle gruppeledere. Rådmannen kan be om at det fattes vedtak om ønsket svar på spørsmål i angjeldende folkevalgt organ. Forslag til vedtak: 1. Rådmannens forslag til retningslinjer for oppfølging av vedtak og besvarelse av spørsmål tiltres. 2. Reglement for sektorutvalg endres slik at rådmannen rapporterer oppfølging av vedtak hvert halvår. Hans Kr. Lingsom Nina Bønsnes Røed Vedlegg: Oppfølging av Kommunestyrets vedtak 1. halvår Oppfølging av Formannskapets vedtak 1. halvår Oversendte forslag fra Formannskap 1. halvår Oppfølging av vedtak for utvalg og råd 1. halvår

38 38 BEHANDLINGEN I FRIKK Formannskapets behandlet saken i møte med følgende innstilling: 1. Rådmannens forslag til retningslinjer for oppfølging av vedtak tiltres. 2. Reglement for sektorutvalg endres slik at rådmannen rapporterer oppfølging av vedtak hvert halvår. Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. FRIK-054/ Innstilling: 1. Rådmannens forslag til retningslinjer for oppfølging av vedtak tiltres. 2. Reglement for sektorutvalg endres slik at rådmannen rapporterer oppfølging av vedtak hvert halvår. BEHANDLING I UTVALG FOR SAMARBEID: Votering: Enstemmig vedtatt. SAM-025/ Innstilling: 1. Rådmannens forslag til retningslinjer for oppfølging av vedtak og besvarelse av spørsmål tiltres. 2. Reglement for sektorutvalg endres slik at rådmannen rapporterer oppfølging av vedtak hvert halvår. BEHANDLINGEN I FORMANNSKAPET Ordføreren fremmet følgende forslag: Forslag til vedtak pkt. 1: Rådmannens forslag til retningslinjer for oppfølging av vedtak tiltres. Videre at pkt. 3 Besvarelse av spørsmål fremsatt i politiske møter og pkt. 4 Besvarelse av spørsmål utenom politiske møter (side 3 i innstillingen) behandles i reglementskomiteen. Votering: Ordførerens forslag ble enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag pkt. 2 ble enstemmig vedtatt. FSK-121/ Innstilling: 1. Rådmannens forslag til retningslinjer for oppfølging av vedtak tiltres.

39 39 2. Reglement for sektorutvalg endres slik at rådmannen rapporterer oppfølging av vedtak hvert halvår.

40 40 BÆRUM KOMMUNE FORMANNSKAPSKONTORET Dato: Arkivkode: Bilag nr: ArkivsakID: J.post ID: N / / Saksbehandler: Borgny Danielsen Behandlingsutvalg Møtedato Saksnr. Sektorutvalg barn og unge /12 REFERATSAKER / OMDELT I MØTET Refererte dokumenter til orientering: Forslag til vedtak: Refererte dokumenter tas til orientering slik de foreligger. Nr Dok.ID Dok.dato Avsender/mottaker Tittel 1 12/ X Barnevern - månedsrapport - juli 2012 avvik hittil i år inntekter