BÆRUM KOMMUNE FORMANNSKAPSKONTORET

Transkript

1 BÆRUM KOMMUNE FORMANNSKAPSKONTORET MØTEINNKALLING SEKTORUTVALG LEVEKÅR Tirsdag 7. juni 2011 kl 18:00 MERK TID! Dato: Arkivkode: Utvalgets medlemmer innkalles til møte kl 18:00 i formannskapssalen. Medlemmer som ikke kan møte på grunn av lovlig forfall skal straks melde fra om dette og oppgi forfallsgrunn. Forfall meldes på telefon /36 00 eller e-post: tone.halvorsen@baerum.kommune.no For rådmannen møter: kommunalsjef Øyvind M. Wee SAKSLISTE: Saksnummer Sakstittel 036/11 GODKJENNING AV PROTOKOLL 037/11 TERTIALRAPPORT /11 MÅNEDSRAPPORT - MARS SEKTORUTVALG LEVEKÅR 039/11 BY- OG STEDSUTVIKLING 040/11 OPPRUSTNING AV BADEPLASSEN PÅ KADETTANGEN, NY RIGMORBRYGGE, OFFENTLIG TOALETT OG SERVICEBYGG TIL GJESTEBRYGGE /11 FORSLAG TIL TILTAKSPAKKE FOR BEDRE LUFTKVALITET LANGS HOVEDVEIER I BÆRUM 042/11 HØRING - UTKAST TIL FORSKRIFT OM MIDL. TRAFIKKREGULERENDE TILTAK VED HØY LUFTFORURENSNING I OSLO KOMMUNE 043/11 HØRING - FORSKRIFT OM BRUK AV VANNSCOOTER

2 044/11 SEKTORUTVALG LEVEKÅR MØTEPLAN 2. HALVÅR 2011 EVENTUELT Torill H. Heggen Utvalgsleder Tone Halvorsen utvalgssekretær

3 BÆRUM KOMMUNE FORMANNSKAPSKONTORET Dato: Arkivkode: Bilag nr: ArkivsakID: J.post ID: N / /99223 Saksbehandler: Tone Halvorsen Behandlingsutvalg Møtedato Saksnr. Sektorutvalg levekår /11 GODKJENNING AV PROTOKOLL Vedlagt følger protokoll fra utvalgets møte Forslag til vedtak: Protokoll fra utvalgets møte godkjennes slik den foreligger.

4 4/47 BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: N / / Saksbehandler: Helene Blydt-Hansen Behandlingsutvalg Møtedato Saksnr. Eierstyring og eiendom Sektorutvalg barn og unge Formannskapet Kommunestyret Sektorutvalg levekår /11 Utvalg for samarbeid /11 Sektorutvalg bistand og omsorg /11 TERTIALRAPPORT VIKTIGE PUNKTER I SAKEN: I tertialrapport redegjør rådmannen for kommunens økonomiske status per 30. april 2011, både når det gjelder sentrale inntekter, finans, driftsbudsjettet og investeringsprosjekter. I tillegg omhandler rapporten andre forhold i 2011, som blant annet rapportering på mål og sykefravær. Effekten av statsbudsjettet for 2011 er innarbeidet i årsbudsjettet for 2011 og for handlingsprogramperioden. Effekten av revidert nasjonalbudsjett for 2011 er innarbeidet. Rådmannens forslag til disponering av mer-/mindreforbruk fra regnskap 2010 er innarbeidet i tertialrapporten. Forslag til vedtak: 1. Tertialrapport tas til etterretning. 2. Budsjettjusteringer 2011 vedtas i henhold til vedlegg i tertialrapport , kapittel 8.1, 8.2, 8.3 og 8.4. Overføring av mer-/mindreforbruk fra 2010 til 2011 inngår i tabell kapittel 8.2.

5 5 3. Innarbeidede budsjettjusteringer for , kapittel 8.1, 8.2, 8.3 og 8.4, legges til grunn for det videre arbeidet med neste års handlingsprogram. Marit Langfeldt Ege Astrid Auran Nesbø Tertialrapporten sendes ut separat. Vedlegg: Tertialrapport pdf

6 6/47 BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: N / /74606 Saksbehandler: Helene Blydt-Hansen Behandlingsutvalg Møtedato Saksnr. Sektorutvalg levekår /11 MÅNEDSRAPPORT - MARS SEKTORUTVALG LEVEKÅR VIKTIGE PUNKTER I SAKEN: Rådmannen legger frem månedsrapporten per 31. mars. Rapporten omfatter ansvarsområdet for sektorutvalg levekår, som utgjør programområdene 52 Kultur og fritid, 53 Kirke og andre religiøse formål, 55 Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø, 62 Brann og ulykkesvern, 63 Samferdsel, 64 Renovasjon/avfall, 65 Vann og avløp, 66 Anleggsdrift og 67 Transport. Rådmannen har hatt en gjennomgang med kommunalsjefene innenfor de nevnte programområdene. Sektor levekår melder samlet om et forventet netto merforbruk på 1,5 mill etter korrigering for bundne fond, forventede tekniske endringer og korrektive tiltak. DRIFT Års- Disp. Disp. Periode Periode Regns.- Korr. Periode Progn. Progn. Progn. Beløp i mill. kr. budsjett fondsm. midler budsjett regnskap korreksj. 1) per.avvik 2) avvik % 3) årsregn. årsavvik årsavvik % Brutto utg 609,5 4,2 613,7 160,5 165,6 0,0-5,1-3,2 % 622,6-8,9-1,4 % herav lønn 220,9 0,0 220,9 59,5 59,8 0,0-0,4-0,6 % 222,9-1,9-0,9 % andre utg 388,6 4,2 392,8 101,0 105,7 0,0-4,7-4,7 % 399,7-7,0-1,8 % Inntekter 232,0 0,0 232,0 43,0 43,1 0,0 0,1 0,3 % 231,3-0,8-0,3 % Netto utgifter 377,5 4,2 381,7 117,5 122,4 0,0-5,0-4,2 % 391,3-9,6-2,5 % Herav bundne fond/øremerkede midler 4) 0,7 0,1 Forventede teknsike endringer (seniortiltak mv) 0,1 1,1 Korrektive tiltak for å oppnå balanse 0,0 7,1 Netto utgifter etter korreksjoner -5,6-1,5 1) Regnskapskorreksjoner: Her føres kjente, ikke regnskapsførte, inntekter og utgifter, knyttet til perioden. 2) Korrigert periodeavvik = periodeavvik etter korrigeringer for kjente, ikke regnskapsførte, inntekter og utgifter, knyttet til perioden. 3) Periodeavvik % - etter korrigeringer. 4) Her føres andel av forventet mindreforbruk som er knyttet til reelle bundne fond/øremerkede midler. Dette gjelder IKKE noen form for kommunale midler. Forslag til vedtak: Månedsrapporten tas til etterretning. Marit Langfeldt Ege Astrid Auran Nesbø

7 7 RÅDMANNENS REDEGJØRELSE Tabellene under viser forventet resultat for de enkelte programområdene. Kultur og fritid DRIFT Års- Disp. Disp. Periode Periode Regns.- Korr. Periode Progn. Progn. Progn. Beløp i mill. kr. budsjett fondsm. midler budsjett regnskap korreksj. 1) per.avvik 2) avvik % 3) årsregn. årsavvik årsavvik % Brutto utg 176,0 1,6 177,5 43,8 42,3 0,0 1,4 3,3 % 178,9-1,4-0,8 % herav lønn 73,5 0,0 73,5 20,1 20,1 0,0-0,1-0,3 % 74,5-1,0-1,3 % andre utg 102,4 1,6 104,0 23,7 22,2 0,0 1,5 6,3 % 104,4-0,4-0,4 % Inntekter 30,0 0,0 30,0 6,0 6,1 0,0 0,1 1,2 % 30,4 0,4 1,3 % Netto utgifter 146,0 1,6 147,6 37,8 36,3 0,0 1,5 4,0 % 148,6-1,0-0,7 % Herav bundne fond/øremerkede midler 4) 0,1 Forventede teknsike endringer (seniortiltak mv) 0,6 Korrektive tiltak for å oppnå balanse 0,0 Netto utgifter etter korreksjoner 1,5-0,5 Kirke og andre religiøse formål DRIFT Års- Disp. Disp. Periode Periode Regns.- Korr. Periode Progn. Progn. Progn. Beløp i mill. kr. budsjett fondsm. midler budsjett regnskap korreksj. 1) per.avvik 2) avvik % 3) årsregn. årsavvik årsavvik % Brutto utg 60,9 0,2 61,1 24,4 24,2 0,0 0,1 0,6 % 62,1-1,0-1,6 % herav lønn 11,7 0,0 11,7 2,8 2,7 0,0 0,1 3,9 % 11,7 0,0 0,0 % andre utg 49,3 0,2 49,4 21,6 21,6 0,0 0,0 0,2 % 50,4-1,0-2,0 % Inntekter 8,2 0,0 8,2 2,9 3,2 0,0 0,3 11,6 % 8,2 0,0 0,0 % Netto utgifter 52,7 0,2 52,9 21,5 21,0 0,0 0,5 2,3 % 53,9-1,0-1,8 % Herav bundne fond/øremerkede midler 4) 0,0 Forventede teknsike endringer (seniortiltak mv) 0,0 Korrektive tiltak for å oppnå balanse 0,0 Netto utgifter etter korreksjoner 0,5-1,0 Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø DRIFT Års- Disp. Disp. Periode Periode Regns.- Korr. Periode Progn. Progn. Progn. Beløp i mill. kr. budsjett fondsm. midler budsjett regnskap korreksj. 1) per.avvik 2) avvik % 3) årsregn. årsavvik årsavvik % Brutto utg 164,4 2,5 166,8 41,0 40,3 0,0 0,7 1,7 % 168,3-1,5-0,9 % herav lønn 93,5 0,0 93,5 25,1 26,0 0,0-0,9-3,6 % 94,4-0,9-1,0 % andre utg 70,9 2,5 73,3 15,8 14,2 0,0 1,6 10,1 % 73,9-0,6-0,7 % Inntekter 93,7 0,0 93,7 22,2 22,1 0,0-0,2-0,8 % 92,5-1,2-1,2 % Netto utgifter 70,7 2,5 73,1 18,7 18,2 0,0 0,5 2,8 % 75,8-2,6-3,6 % Herav bundne fond/øremerkede midler 4) 0,7 0,0 Forventede teknsike endringer (seniortiltak mv) 0,1 0,5 Korrektive tiltak for å oppnå balanse 0,0 2,1 Netto utgifter etter korreksjoner -0,1 0,0 Brann og ulykkesvern DRIFT Års- Disp. Disp. Periode Periode Regns.- Korr. Periode Progn. Progn. Progn. Beløp i mill. kr. budsjett fondsm. midler budsjett regnskap korreksj. 1) per.avvik 2) avvik % 3) årsregn. årsavvik årsavvik % Brutto utg 61,0 0,0 61,0 19,6 20,3 0,0-0,7-3,6 % 61,0 0,0 0,0 % herav lønn 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 #DIV/0! 0,0 0,0 #DIV/0! andre utg 61,0 0,0 61,0 19,6 20,3 0,0-0,7-3,6 % 61,0 0,0 0,0 % Inntekter 5,7 0,0 5,7 2,8 2,9 0,0 0,0 1,0 % 5,7 0,0 0,0 % Netto utgifter 55,3 0,0 55,3 16,8 17,5 0,0-0,7-4,0 % 55,3 0,0 0,0 % Herav bundne fond/øremerkede midler 4) Forventede teknsike endringer (seniortiltak mv) Korrektive tiltak for å oppnå balanse Netto utgifter etter korreksjoner -0,7 0,0 Samferdsel DRIFT Års- Disp. Disp. Periode Periode Regns.- Korr. Periode Progn. Progn. Progn. Beløp i mill. kr. budsjett fondsm. midler budsjett regnskap korreksj. 1) per.avvik 2) avvik % 3) årsregn. årsavvik årsavvik % Brutto utg 82,3 0,0 82,3 18,6 23,7 0,0-5,1-27,4 % 87,3-5,0-6,1 % herav lønn 20,5 0,0 20,5 5,6 5,6 0,0 0,0 0,3 % 20,5 0,0 0,0 % andre utg 61,8 0,0 61,8 13,1 18,1 0,0-5,1-39,2 % 66,8-5,0-8,1 % Inntekter 29,5 0,0 29,5 5,4 5,0 0,0-0,5-8,7 % 29,5 0,0 0,0 % Netto utgifter 52,7 0,0 52,7 13,2 18,7 0,0-5,6-42,2 % 57,7-5,0-9,5 % Herav bundne fond/øremerkede midler 4) 0,0 0,0 Forventede teknsike endringer (seniortiltak mv) 0,0 0,0 Korrektive tiltak for å oppnå balanse 0,0 5,0 Netto utgifter etter korreksjoner -5,6 0,0

8 8/47 Renovasjon/avfall DRIFT Års- Disp. Disp. Periode Periode Regns.- Korr. Periode Progn. Progn. Progn. Beløp i mill. kr. budsjett fondsm. midler budsjett regnskap korreksj. 1) per.avvik 2) avvik % 3) årsregn. årsavvik årsavvik % Brutto utg 97,1 0,0 97,1 12,6 13,1 0,0-0,5-4,0 % 97,6-0,5-0,5 % herav lønn 13,2 0,0 13,2 3,5 3,5 0,0-0,1-2,2 % 13,2 0,0 0,0 % andre utg 83,9 0,0 83,9 9,1 9,6 0,0-0,4-4,6 % 84,4-0,5-0,6 % Inntekter 88,6 0,0 88,6 39,8 41,6 0,0 1,8 4,6 % 90,5 1,9 2,1 % Netto utgifter 8,5 0,0 8,5-27,1-28,5 0,0 1,3-4,8 % 7,1 1,4 16,4 % Herav bundne fond/øremerkede midler 4) 1,4 Forventede teknsike endringer (seniortiltak mv) 0,0 Korrektive tiltak for å oppnå balanse 0,0 Netto utgifter etter korreksjon for bundne fond og korrektive tiltak 1,3 0,0 Vann og avløp DRIFT Års- Disp. Disp. Periode Periode Regns.- Korr. Periode Progn. Progn. Progn. Beløp i mill. kr. budsjett fondsm. midler budsjett regnskap korreksj. 1) per.avvik 2) avvik % 3) årsregn. årsavvik årsavvik % Brutto utg 255,0 0,0 255,0 45,9 37,1 0,0 8,8 19,2 % 255,0 0,0 0,0 % herav lønn 38,8 0,0 38,8 10,6 10,3 0,0 0,3 2,9 % 38,8 0,0 0,0 % andre utg 216,2 0,0 216,2 35,3 26,8 0,0 8,5 24,0 % 216,2 0,0 0,0 % Inntekter 261,9 0,0 261,9 111,5 110,2 0,0-1,3-1,2 % 261,9 0,0 0,0 % Netto utgifter -6,9 0,0-6,9-65,6-73,1 0,0 7,5-11,4 % -6,9 0,0 0,0 % Herav bundne fond/øremerkede midler 4) 0,0 Forventede teknsike endringer (seniortiltak mv) 0,0 Korrektive tiltak for å oppnå balanse 0,0 Netto utgifter etter korreksjon for bundne fond og korrektive tiltak 7,5 0,0 Anleggsdrift DRIFT Års- Disp. Disp. Periode Periode Regns.- Korr. Periode Progn. Progn. Progn. Beløp i mill. kr. budsjett fondsm. midler budsjett regnskap korreksj. 1) per.avvik 2) avvik % 3) årsregn. årsavvik årsavvik % Brutto utg 10,6 0,0 10,6 3,0 2,1 0,0 0,9 30,9 % 10,6 0,0 0,0 % herav lønn 5,8 0,0 5,8 1,6 1,3 0,0 0,2 14,4 % 5,8 0,0 0,0 % andre utg 4,7 0,0 4,7 1,4 0,7 0,0 0,7 49,3 % 4,7 0,0 0,0 % Inntekter 10,6 0,0 10,6 0,0 0,1 0,0 0,1 214,3 % 10,6 0,0 0,0 % Netto utgifter 0,0 0,0 0,0 2,9 2,0 0,0 1,0 33,2 % 0,0 0,0 #DIV/0! Herav bundne fond/øremerkede midler 4) 0,0 Forventede teknsike endringer (seniortiltak mv) 0,0 Korrektive tiltak for å oppnå balanse 0,0 Netto utgifter etter korreksjoner 1,0 0,0 Transport DRIFT Års- Disp. Disp. Periode Periode Regns.- Korr. Periode Progn. Progn. Progn. Beløp i mill. kr. budsjett fondsm. midler budsjett regnskap korreksj. 1) per.avvik 2) avvik % 3) årsregn. årsavvik årsavvik % Brutto utg 54,4 0,0 54,4 10,2 12,7 0,0-2,5-24,7 % 54,4 0,0 0,0 % herav lønn 16,0 0,0 16,0 4,4 4,1 0,0 0,2 5,6 % 16,0 0,0 0,0 % andre utg 38,4 0,0 38,4 5,8 8,6 0,0-2,8-47,3 % 38,4 0,0 0,0 % Inntekter 54,4 0,0 54,4 3,6 3,9 0,0 0,3 7,6 % 54,4 0,0 0,0 % Netto utgifter 0,0 0,0 0,0 6,6 8,8 0,0-2,2-34,0 % 0,0 0,0 #DIV/0! Herav bundne fond/øremerkede midler 4) 0,0 Forventede teknsike endringer (seniortiltak mv) 0,0 Korrektive tiltak for å oppnå balanse 0,0 Netto utgifter etter korreksjon for bundne fond og korrektive tiltak -2,2 0,0 Kommentarer: Sektor levekår melder om et forventet netto merforbruk på 1,5 mill etter korrigering for bundne fond, forventede tekniske endringer og korrektive tiltak. Kultur og fritid melder om et forventet netto merforbruk på 0,5 mill. Merforbruket er knyttet til inntektssiden ved Kulturhuset. Kulturhuset hadde tidligere sponsorer. Etter at disse trakk seg ut har Kulturhuset slitt med inntektskravet. Det jobbes kontinuerlig med å prøve å skaffe sponsorer, og med å øke leieinntektene uten at det er funnet noen løsning så langt. Rådmannen vil komme tilbake til problemstillingen i tertialrapport 1. Kirke og andre religiøse formål melder om et forventet merforbruk på 1,0 mill. Merforbruket er knyttet til tilskudd til kirken og til tilskudd til andre trossamfunn. Kirken er blitt lovet et tilskudd på samme nivå som i Videreføring av nivået for 2010 og oppdaterte medlemstall gir økt budsjettbehov for tilskudd til andre trossamfunn. Fysisk planlegging melder om et forventet resultat i balanse etter korrektive tiltak. Prognosen viser en forventet mindreinntekt knyttet til plangebyrene. Mindreinntekten vil bli dekket inn ved forsiktig bruk av midler avsatt til drift, og ved at stillinger holdes ledig.

9 9/47 Samferdsel melder om et forventet resultat i balanse etter korrektive tiltak. Prognosen viser et forventet merforbruk på omtrent 5,0 mill. Merforbruket skyldes økte utgifter til vintervedlikehold og høye energikostnader. Tiltak til inndekning av merforbruk vil bli presentert i forbindelse med tertialrapport 1. Brann og ulykkesvern, Anleggsdrift og Transport melder alle om et forventet resultat i balanse. Sykefraværet: Tabellene under viser utviklingen av sykefraværet hittil i år. For juli måned utarbeides det ikke tall for sykefraværet på grunn av få mulige dagsverk med hensyn til ferieavviklingen. Kultur, kirke og fritid Totalt Kortidsfravær Langtidsfravær Sektor måltall I fjor I år I fjor I år I fjor I år I fjor I år Januar 4,5 % 5,0 % 2,6 % 2,0 % 1,9 % 3,0 % Februar 5,7 % 6,5 % 3,3 % 2,5 % 2,4 % 4,0 % Mars 5,1 % 6,9 % 2,0 % 2,2 % 3,1 % 4,7 % April 5,0 % 3,4 % 1,5 % Mai 4,5 % 0,9 % 3,6 % Juni 4,6 % 2,0 % 2,5 % Juli ,5 % 6,5 % August 3,4 % 0,9 % 2,5 % September 6,9 % 3,1 % 3,8 % Oktober 4,3 % 1,2 % 3,0 % November 5,3 % 2,6 % 2,7 % Desember 4,2 % 2,1 % 2,1 % Tabellen viser utviklingen av totalt sykefravær og fordelt på korttid og langtid per måned i år sammenlignet med samme periode i fjor. Tabellen er felles for Kultur og fritid og Kirke og andre religiøse formål. Som følge av at innføringen av nytt lønns- og personalsystem er utsatt, er det ikke mulig å gi tall for sykefraværet hittil i år. Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø Totalt Kortidsfravær Langtidsfravær Sektor måltall I fjor I år I fjor I år I fjor I år I fjor I år Januar 5,1 % 4,9 % 2,7 % 2,5 % 2,4 % 2,5 % Februar 4,0 % 7,5 % 2,1 % 3,4 % 1,9 % 4,1 % Mars 5,2 % 10,3 % 2,3 % 3,1 % 2,9 % 7,3 % April 3,8 % 2,5 % 1,2 % Mai 3,2 % 2,1 % 1,1 % Juni 1,9 % 0,7 % 1,2 % Juli ,5 % 5,5 % August 3,2 % 1,9 % 1,3 % September 7,1 % 2,1 % 5,0 % Oktober 7,1 % 2,6 % 4,5 % November 7,7 % 2,7 % 5,0 % Desember 8,3 % 3,4 % 4,9 % Tabellen viser utviklingen av totalt sykefravær og fordelt på korttid og langtid per måned i år sammenlignet med samme periode i fjor. Som følge av at innføringen av nytt lønns- og personalsystem er utsatt, er det ikke mulig å gi tall for sykefraværet hittil i år.

10 10/47 Tekniske tjenester Totalt Kortidsfravær Langtidsfravær Sektor måltall I fjor I år I fjor I år I fjor I år I fjor I år Januar 8,5 % 8,5 % 3,1 % 3,1 % 5,3 % 5,4 % Februar 9,3 % 6,6 % 3,8 % 2,8 % 5,5 % 3,9 % Mars 8,5 % 9,0 % 3,2 % 3,1 % 5,4 % 5,9 % April 5,0 % 2,0 % 3,0 % Mai 5,9 % 1,7 % 4,2 % Juni 7,2 % 2,3 % 4,9 % Juli ,2 % 8,2 % August 4,4 % 2,0 % 2,4 % September 7,3 % 3,4 % 3,9 % Oktober 6,5 % 3,8 % 2,7 % November 8,0 % 3,7 % 4,3 % Desember 7,4 % 3,4 % 4,0 % Tabellen viser utviklingen av totalt sykefravær og fordelt på korttid og langtid per måned i år sammenlignet med samme periode i fjor. Tabellen er felles for Tekniske tjenester (Samferdsel, Renovasjon og avfall, Vann og avløp, Anleggsdrift og Transport). Som følge av at innføringen av nytt lønns- og personalsystem er utsatt, er det ikke mulig å gi tall for sykefraværet hittil i år.

11 11/47 BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: N / /68493 Saksbehandler: Ellef Ruud Behandlingsutvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet Sektorutvalg levekår /11 BY- OG STEDSUTVIKLING INVESTERINGER I SANDVIKA VIKTIGE PUNKTER I SAKEN: Formannskapet fattet følgende vedtak i møte ; 1. Planlegging for prosjektene langs Sandvikselva og rundt Sandvika stasjon igangsettes. 2. Av investeringsposten til by- og stedsutvikling øremerkes årlig kr. 1 mill. til fysiske tiltak i de offentlige rom for å bidra til en mer attraktiv by. 3. En samlet oversikt over prosjektene legges frem for Sektorutvalg levekår og Formannskapet for prioritering. I sak 13/11 for sektorutvalg Levekår ble forprosjektet for utforming av elvebredden presentert og tatt til orientering, men gjennomføring av videre anleggstiltak stilt i bero i påvente av behandling av investeringsbehovet i handlingsprogram for Rådmannen vil i denne saken gi en oversikt over de aktuelle prosjekter slik det ser ut nå. Det hersker neppe tvil om at investeringer som Sandvika gjestebrygge gir positive effekter. I saken omtales de ulike prosjektene som hhv store og mindre prosjekter. Prosjektene er ulike i modenhet, der noen kan realiseres fort, mens andre har behov for mer detaljering og avklaringer blant annet om finansiering og utbyggingsavtaler. Forslag til vedtak: Rådmannens redegjørelse legges til grunn for videre arbeid med investeringer i Sandvika. Rådmannen får fullmakt til å realisere de mindre prosjektene innenfor eksisterende budsjettrammen for By- og stedsutvikling / Sandvika byutvikling. De større prosjektene skal vurderes i kommende handlingsprogram. Marit Langfeldt Ege

12 12 Arthur Wøhni RÅDMANNENS REDEGJØRELSE Samarbeid om planlegging og gjennomføring. Planlegging og gjennomføring av reguleringsplanene i Sandvika forutsetter et nært samarbeid mellom utbyggere og kommunen. Gjennomføring er i hovedsak basert på private utbyggingsprosjekter, og er avhengig av privat investeringsvilje og utbyggingsprosjektenes lønnsomhet. Opprusting av offentlige rom er for en stor del naturlig å knytte opp mot gjennomføring av private utbyggingsprosjekter, men kommunen må også selv ta en aktiv og offensiv rolle for å lykkes med en god byutvikling. For kommunen vil det være en utfordring å skulle bidra til gjennomføring av planer for delområder uten at områdeovergripende tiltak i byutviklingen er sikret en finansiering. Kommunen må under enhver omstendighet benytte rekkefølgebestemmelser med grunnlag i plan og bygningsloven. Uten avtaler mellom berørte aktører - herunder kommunen selv vil bytransformasjonen slik den er vist i kommunedelplanen raskt kunne stoppe opp. Kommunens andel i framtidige spleiselag hentes normalt fra investeringsposten By- og stedsutvikling for å flyttes til Sandvika byutvikling i forbindelse med den aktuelle økonomirapporteringen når rammen er klargjort/avtaler inngått. By- og stedsutvikling / Sandvika byutvikling. By- og stedsutvikling / Sandvika byutvikling er en akkumulert rammebevilgning som ved inngangen til 2011 samlet har ca 56 mill. til disposisjon.(rest 2010=48,8 +7,5 i HP2011) Av dette er ca 15 mill bundet opp til samfinansiering av inngåtte utbyggingsavtaler. Om Sandvika stasjon. I samarbeid med aktørene på og rundt stasjonen (Jernbaneverket, ROM Eiendom, Vital, Entra og Akershus fylkeskommune, samt Sandvika Byutvikling) er det under arbeid å få til et omforent materiale/premissdokument som kan danne grunnlag for en konkurranse/parallelloppdrag med sammensatte team av byplanleggere/arkitekter. Partene har noe ulike synspunkter på framdrift og prosess. Felles er imidlertid oppfatningen om at et slikt oppdrag må forankres hos partene, og særlig få en politisk avklaring. Rådmannen kommer tilbake med en egen sak om dette så snart grunnlaget er til stede. Samlet plan. Ut fra overstående avsnitt om samarbeid er det åpenbart at vil det ta betydelig tid før en komplett samlet oversikt for hele Sandvika (KDP-området) kan legges frem. Rådmannen legger derfor fram denne saken om de prosjekter som er av interesse å få gjennomført i den nærmeste tiden, og i hovedsak der kommunen er hovedaksjonær. Store prosjekter; Elvebredden forprosjektet fra Norconsult etappevis utbygging Scene i Byparken Gågate- ombygging /prøveprosjekt Nye Kadettangen utfylling med masser fra E16, tribunebygg/riving av Bærumshallen Elias Smiths vei

13 13/47 Mindre prosjekter; Kinovn x Claude Monets alle / Kinoveien vest (samarb. med Storsenteret) Kinopassasjen Andre lysprosjekt Oppslagstavler for plakater Fasiliteter til besøkende på gjestebryggen Utbedring av Kadettangen med off. toalett Sykkeltilrettelegging Rigmorbrygga tiltak for universell utforming Kunst i Sandvika (markering av Brambani) Igangværende/utførte tiltak; Etablering av strømuttak for arrangementer Utearealer ved Willy Greiners v.22 Tilrettelegging for jordkabling av luftstrekk v kryssing av Leif Larsens vei Videreføring av gangbro over Jongsåsveien til Kjørbokollen Om prosjektene. Elvebredden øst Et forprosjekt er utarbeidet av Norconsult for østre elvebredd, fra Løkketangen til Rigmorkaia, med en anslått samlet kostnad på kr. 80 mill. Forprosjektet angir en løsning med en trebrygge ytterst på hele strekningen, men noe lavere og smalere enn gjestebrygga på Kadettangen. Underveis vil promenaden variere i bredde og innhold med benker/trapper for opphold, variert lyssetting og muligheter for områder for opplevelser og vannkontakt. Forprosjektet ble tatt til orientering av Levekår i møte 15.mars 2011, og utvalget besluttet å stille saken i bero inntil videre. Rådmannen anbefalte en etappevis gjennomføring, og delstrekningene omtales kort i det nedenfor. Oppgradering av Løkketangspissen og tursti langs vannet under broen Claude Monets allé og opp mot Løkkehaven er en mulig og etterspurt parsell som kan detaljprosjekteres og gjennomføres. Området utenfor Victoriagården er nylig opparbeidet og forslaget om å utvide bredden på bryggepromenaden synes naturlig å ta i forbindelse med opparbeiding av området foran Andenæsgården (Løkketangen 20). Framdriften for dette avhenger av grunneiers prioriteringer. Forprosjektet illustrerer at serveringslekteren kan erstattes av et permanent serveringstilbud på ny permanent promenadebrygge, og å knytte dette formmessig tettere sammen med Musikkafeen. Lekteren Seilet har en midlertidig tillatelse til nåværende løsning i 5 år, og det er naturlig at evt. tiltak foran Brambanigården gjøres i forbindelse med at det forholdet tas opp til vurdering. Et annet element som tilsier at det ikke gjøres noe på denne parsellen nå er ideen om ny Kinoveibro (avtalen med Veidekke om et bidrag på kr. 3,5 mill. har en frist i 2012) for å bedre sammenhengen mellom sentrum og Sandvika Vest. Strekningen fra Sandviksveibroen og opp mot Rådhuset vil være uavklart i forhold til kommende veiplaner (E18) og det foreslås derfor ingen tiltak i nær framtid.

14 14/47 Utenfor Rådhuset er det foreslått å etablere et kunstig svaberg ut i elva, og med sitteamfi på deler av strekningen. Strekningen skal gis et forsiktig formspråk for at Rådhuset skal framstå uforstyrret, når det speiles i vannflaten. Tilrettelegging ved Rigmorbrygga for å få til en universell utforming foreslås prioritert ved å forlenge dagens brygge oppstrøms med en ny brygge på et lavere nivå og gjøre denne tilgjengelig med ramper for å kunne trille barnevogner, rullestoler o.a direkte om bord. Scene i Byparken Det har siden 2008 vært jobbet med å finne en løsning for permanent scene i Byparken for å spare kostnader til årlige opp- og nedrigging av scene ved arrangementer, og gjøre det enklere for å få til mindre og oftere kulturinnslag i parken. Alternative plasseringer er utredet, men av kostnadsmessige grunner forkastet. Nå ses på løsning i forbindelse med rehabilitering av Sandviksbroen (Rådhusbroen), der broen kan utgjøre deler av scenetaket, og scenegulvet blir et betongdekke som likevel ikke hindrer den frie sikten fra Byparken mot Kalvøya. Et seil tenkes spent opp over det utstikkende scenegulvet, og et teknisk rom i bakkant av scenen skal sikre at scenen er enkel å ta i bruk. Gågate- ombygging /prøveprosjekt Formannskapet vedtok i møte et prøveprosjekt i et OPS-samarbeid med gårdeierne, der gårdeierne skal komme tilbake med et kostnadsoverslag som utgangspunkt for videre framdrift. Rådmannen følger opp arbeidet og vil komme tilbake med egen sak om dette når forslag foreligger. Nye Kadettangen utfylling med masser fra E16, tribunebygg/riving av Bærumshallen. Utvidelse av Kadettangen med tunnelmasser fra ny E16 (Vøyen-Kjørbo) har vært oppe til politisk behandling flere ganger, og de miljømessige sidene ved utfyllingen er nå til behandling hos Fylkesmannens miljøvernavdeling. Så snart disse foreligger og reguleringen av E16 er godkjent vil forhandlinger med SVRØ om massedisponering kunne ta til. Bærum Sportsklubb arbeider med å finne løsninger og finansiering av utbedringer av

15 15/47 sitt anlegg innenfor de rammer som ligger i kommunedelplanen for Sandvika. Dette kan gi muligheter for å erstatte dagens hall med lavere bebyggelse som gir rom for klubbens aktiviteter og et bedre tilbud til besøkende av gjestehavn og promenadebrygge. Elias Smiths vei Prosjektet til Sjølyst utvikling i Elias Smiths vei gjør det nødvendig å ta stilling til framtidig løsning for strekningen mellom Birkheimkrysset og broen over Sandvikselva. Fra Engervannet er opparbeidet miljøgata fram til broen, og nye E16-prosjektet behandler Birkheimkrysset, mens strekningen mellom disse ikke er berørt. Anlegget må prosjekteres og finansiering løses. Mindre prosjekter; Kinovn x Claude Monets allé /Kinoveien Vest Trafikkbildet i Claude Monets allé er til tider uoversiktlig. Det hevdes at det kjøres for fort og oppleves utrygt. Et tiltak for muligens å bedre forholdene kan være å utforme krysset med Kinoveien som et torg, slik at bilistene får tydelige signaler om at arealet er for alle trafikantgrupper og at farten må være på fotgjengernes premisser. Dette kan også gi grunnlag for å utbedre Kinoveiens vestligste del mer frodig og innpasse sykkelparkering og bedre muligheter for sitteplasser. Det foreligger en intensjonsavtale om spleiselag med Olav Thon eiendom. Kinopassasjen Passasjen mellom Kulturhuset og kinoen/vennersborg er trang og lite innbydende. Det er utarbeidet et prosjekt med en dynamisk lysinstallasjon som både vil bidra til å gjøre gjennomgangen spennende og attraktiv, og trolig redusere farten for syklistene. Dette er hovedsykkelvei mellom Asker og Oslo inntil denne blir lagt til Kjørbo, syd for E18. Dagens situasjon sett fra vest. Foto; Linda Knoph Vigsnæs Området fremstår lite tiltalende, og ulike muligheter for tiltak er vurdert. Et forslag er utarbeidet (av kultursjefen i samarbeid med leverandør Nullohm/Skjelvig Design), basert

16 16/47 på gode erfaringer fra Sandnes, med å utsmykke 11 meter av veggen mot kinoen med en interaktiv lysinstallasjon, som aktiveres ved forbipasserendes bevegelser og skaper aktivt lys/skygge-spill. I tillegg kan installasjonen (Dopler Interactive LED system) brukes til å gjøre opptak, lage animasjoner og fremvisninger i forbindelse med kulturhusets aktiviteter. Fotomontasje med installasjon sett fra øst. Foto; Stig Skjelvig Konstruksjonen vil være i herdet laminert glass, med aluminiumsramme og i en robust og holdbar utførelse. Prislappen er beregnet til rundt 1 mill. Andre lysprosjekt Det er utarbeidet en Lysplan for Sandvika som skisserer mulighet for å bruke belysning for å framheve enkeltelementer og områder i Sandvika, og gjøre lite trivelige passasjer til spennende byrom. Så langt er disse ideene ikke fulgt opp, men dette er et felt som kan vekke begeistring og positivitet med relativt enkle midler. Oppslagstavler for plakater Byens rike kulturliv og en rekke aktiviteter har et behov for å synliggjøre seg utover plakattavlen som Sandvika vel i dag har på Otto Sverdrups plass. Plakater på stolper, trær og tilfeldige vegger utgjør en visuell forsøpling, som forhåpentligvis kan reduseres ved å gi anledning til oppslag på sentralt plasserte store tavler f.eks ved Claude Monets plass og ved Løkketangen/Aamodtbakken. Utbedring av Kadettangen og fasiliteter ved gjestebryggen Badeplassen på Kadettangen er populær, men har behov for utbedringer. I påvente av de store planene for Kadettangen foreslås iverksatt mindre tiltak som gjør forholdene bedre for de besøkende med treplattinger under dusj og ut til hc-rampe, sykkelparkering og bedre tilrettelegging for grilling og avfallshåndtering. I tillegg forelås å investere i et moderne toalettanlegg med automatisk vasking etter hver bruker. Sandvika gjestebrygge er formelt åpnet, men mangler det tilbud som kan forventes ved en gjestehavn- i form av dusjanlegg, toalett og vaskemuligheter. I det gamle garderobebygget er det skissert mulighet for å etablere dette tilbudet, og dermed kan rettferdiggjøre å ta en avgift for bruke av anlegget, inntil en mer moderne og varig løsning kan realiseres. Disse

17 17/47 tiltakene fremmes som egen sak med sikte på snarlig gjennomføring. I saken beskrives også tiltak for universell utforming ved Rigmorbrygga. Sykkeltilrettelegging Sykkelstrategien for Bærum er fortsatt under arbeid, men det er ingen tvil om at tilrettelegging for sykkel har en økende oppmerksomhet i moderne byplanlegging. Tilbud om god og sikker sykkelparkering ved kollektivknutepunkt er viktig for å bidra til å få flere til å gå over fra bruk av bil til sykkel. Sandvika er et viktig kollektivknutepunkt, men har ikke gode løsninger for sykkelparkering ennå. Kunst i Sandvika Bruk av kunst i byrom, permanent eller som midlertidige installasjoner, gir byens brukere og besøkende opplevelser. Det er behov for å bruke ressurser på slike tiltak i en levende by som har innovasjon og rekreasjon som en visjon å strekke seg etter. Et av de aktuelle tiltakene (foreslått av Sandvika vel) er å lage en markering av byens grunnlegger og industrigründer Donato Gaspare Brambani. Igangværende/utførte tiltak; Etablering av strømuttak for arrangementer I tilknytning til arrangementene(særlig byfest og julemarked) i Sandvika er det brukt adskillig tid og krefter på å finne tilstrekkelig strømkapasitet til lys, lyd og varme. Som tiltak for å avhjelpe og løse dette er installert egne strømuttak på noen sentrale plasser, men behovet er stadig større enn de gjennomførte løsningene. Det vil derfor stadig være ønskelig å investere i dette for å kunne spare på innleid utstyr og kapasitet. Utearealer ved Willy Greiners v.22 Rønne park (ved Willy Greiners vei) ble opparbeidet som staudepark i Strekningen fra parken til Løkketangen istandsettes våren 2011, med nytt gjerde mot Rønne elv, sittebenk og nytt belegg. I underetasjen i Willy Greiners vei 22 (under fiskebutikken) er det etablert restaurant(tobias) ut mot Rønne elv med uteservering på ny treplatting. Tilrettelegging for jordkabling av luftstrekk v kryssing av Leif Larsens vei Formannskapet har vedtatt at høyspentkraftledningen over Hamangområdet skal jordkables. Dette er imidlertid et stort prosjekt som vil ta noe tid. Imidlertid er Statens Vegvesen(SVRØ) i ferd med å starte arbeidene med Løkkeåstunnelen og Leif Larsens vei. En oppgraving av nyanlagt vei for kommende jordkabling vil være svært uheldig, så det legges rør under veibanen med tanke på framtidig jordkabling. Kostnaden ved dette forskutteres av kommunen. Videreføring av gangbro over Jongsåsveien til Kjørbokollen Utbyggingsavtalen med Sandvika Boligutvikling om Kjørbo Vest (under bygging) sikrer finansiering av bro over Jongsåsveien. Imidlertid er en følgekostnad av utbyggingsavtalen at broen må forlenges slik at det sikres kontakt med gangveien langs Kjørbokollens østside.

18 18/47 Kostnadsanslag tiltak i 2011/12 senere tiltak Store prosjekter; Elvebredden 80 mill.(deles opp) Scene i Byparken 5 mill Gågate- ombygging /prøveprosjekt?? Nye Kadettangen?? Elias Smiths vei?? Mindre prosjekter; Kinovn x Claude Monets alle / Kinov. V 1,5 mill Kinopassasjen 1 mill Andre lysprosjekt Oppslagstavler for plakater 0,5 mill *Fasiliteter til besøkende på gjestebryggen 1 mill *Utbedring av Kadettangen med off. toalett 2,5 mill *Rigmorbrygga tiltak for UU 1,5 mill Sykkeltilrettelegging Kunst i Sandvika (markering av Brambani) 0,5 mill 1 mill 1 mill 1 mill Igangværende/utførte tiltak; Etablering av strømuttak for arrangementer 0,5 mill Utearealer ved Willy Greiners v.22 0,5 mill ** Tilrettelegging for jordkabling LLs vei 0,8 mill ** Videreføring av gangbro til Kjørbokollen 6 mill Sum (21,3 mill +??) * fremmes som egen sak til SUL (Levekår) ** Finansiering tas opp i Tertial

19 19/47 BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: N / /55190 Saksbehandler: Martine Knudsen Behandlingsutvalg Møtedato Saksnr. Sektorutvalg levekår /11 OPPRUSTNING AV BADEPLASSEN PÅ KADETTANGEN, NY RIGMORBRYGGE, OFFENTLIG TOALETT OG SERVICEBYGG TIL GJESTEBRYGGE VIKTIGE PUNKTER I SAKEN: Rådmannen fremmer forslag om opprustning av Kadettangen, herunder badeplassen, forlengelse av Rigmorbrygge, nytt offentlig toalett og servicebygg til gjestebryggen. Det er behov for både estetiske, praktiske og sikkerhetsmessige oppgraderinger på Kadettangen. De foreslåtte tiltakene vil sørge for økt tilgjengelighet og trivsel for allmennheten på Kadettangen. Forslag til vedtak: 1. Oppgradering av badeplassen på Kadettangen, forlengelse av Rigmorbrygga, bygging av nytt offentlig toalett og oppgradering av servicebygg til gjestebryggen gjennomføres i tråd med framlagte planer. 2. Kostnadene dekkes av allerede avsatte midler til Sandvika by- og stedsutvikling. Marit Langfeldt Ege Johan Filseth Vedlegg:

20 20 Kadettangen tiltak.pdf Eksempel automatisk toalett.pdf Servicebygg gjestebrygge skisseforslag.pdf Kostnadsoverslag Kadettangen.pdf

21 21/47 RÅDMANNENS REDEGJØRELSE Opprustning av Kadettangen Rådmannen har sett behovet for å gjøre noen tiltak på Kadettangen. Natur og idrett har utarbeidet planer, skisser og kostnadsoverslag. Det er ønskelig å gjøre oppgraderinger på Kadettangen så raskt som mulig. De foreslåtte tiltak anses som nødvendige å gjennomføre før eventuell utfylling (masser fra E16) skjer. Kadettangen anses som et prioritert område hvor det er et stort behov for blant annet universell utforming, opprusting av terreng og materiell. Kadettangen benyttes i stor grad i sommerhalvåret og det er nødvendig med utbedringstiltak for å forhindre skader, forfall og hærverk. Rådmannen har fått flere henvendelser fra publikum som gjelder lite tilfredsstillende forhold på bl.a. Kadettangen. Det er ønskelig å gjøre tiltak som forbedrer dagens situasjon og sørge for at allmennheten trives på Kadettangen. Rådmannen benyttet i 2010 drifts-/vedlikeholdsmidler til umiddelbare tiltak på Kadettangen, herunder nye informasjonsskilt. Tiltak som finansieres over driftsbudsjettet er ikke inkludert i kostnadsoverslagene. De foreslåtte tiltakene som er beskrevet i saken er det ikke rom for i det ordinære driftsbudsjettet. Oppradering av badeplassen omfatter tredekke til HC-rampe, dusj, sykkelstativer og generell oppgradering av uteområdet. Kostnadene er beregnet til kr ,-. Kostnadsanslaget for Rigmorbryggen er på kr. 1,5 mill. Dette inkluderer blant annet leie av riggplass, levering av spesialavfall, pælearbeider og tredekke, belysning, beplantning og prosjektering. Nytt offentlig toalett med automatisk vask beregnes til kr. 1,6 mill. Dette inkluderer grunnarbeider og framføring av strøm og vann/avløp. Servicebygg til gjestebryggen beregnes til kr. 1,750 mill. Totale kostnader er 5,9 mill. kroner. Vedlagt detaljert kostnadsoverslag og illustrasjoner for opprustning av badeplassen på Kadettangen, forlengelse av Rigmorbrygga, nytt offentlig toalett og servicebygg til gjestebryggen. Nedenfor følger beskrivelse av de ulike tiltakene. Opprusting av badeplassen på Kadettangen: For oppfølging av Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av foreslås å lage et fast tredekke mellom gangvei og HC-baderampe. Videre er det behov for å ruste opp eksisterende dusj, herunder nytt dusjgulv i tre. Det er også behov for opprydding og opprusting av området med griller i tillegg til etablering av sykkelstativ ved parkeringsplassen.

22 22/47 Det lages ny atkomst i form av et tredekke til HC-baderampe. Det er behov for oppstramming av dusjsonen Tiltak ved Rigmorbrygga for bedret tilgjengelighet /universell utforming. Sektorutvalg Levekår behandlet i møte 15.mars sak om elvepromenaden i Sandvika. Utvalget vil se videreføringen i sammenheng med 2012-prosjektet og gatebruksplanen og stille saken i bero. Utvalget vedtok også: Ved realisering av elvepromenaden skal universell utforming vektlegges, i tillegg til etablering av en handicaplift på Rigmorbryggen. Rådmannen tillater seg derfor å foreslå at det så snart som mulig gjøres noen tiltak ved Rigmorbrygga for å bedre tilgjengeligheten og sørge for universell utforming knyttet til fergetrafikken. Dette vil gi en god avslutning av Sandvika gjestebrygge, og bedre forholdene også for andre besøkende. Tiltak for rullestolbrukere og andre med behov for teknisk hjelp for ombordstigning er drøftet med skipper for Rigmor/Rigfar som mener den beste løsningen er en forlenget brygge på lavere nivå som sikrer muligheten for å kunne trille direkte ombord. En fastmontert handicapheis vil vanskelig kunne betjene to båter som vil ha varierende plass på kaia. Tiltaket vil innebære en forlengelse av brygga ca 30 meter oppstrøms. Via rampe med stigning som tilfredsstiller kravene om universell utforming gir det en ny 5 meter bred brygge på et nivå cm. lavere enn dagens Rigmorbrygge, slik at passasjerene kan gå/ trille rett ombord på dekk på fergene. Skråningen mellom Brambanis vei og ny brygge etableres med staudebed og/eller lavtvoksende buskrabatt. Om mulig beholdes eksisterende bjørketrær. Det legges ikke inn effektbelysning i denne omgang.

23 23/47 I første omgang innhentes tilbud på detaljprosjektering, som gir grunnlag for et anbud og sikre priser for prosjektet. Kostnadene dekkes innenfor de avsatte investeringsmidlene i Sandvika By- og stedsutvikling. Nytt offentlig toalett Det er ønskelig med et heldøgns toalettilbud og oppgradering av området rundt toalettet. Det bør ses på muligheter for et toalett med automatisk vasking slik at det ser rent og pent ut til enhver tid. Oppgradering av servicebygg til gjestebryggen Eksisterende bygning ved gjestebryggen skal oppgraderes til fasiliteter for båtfolk som betaler havneavgift. Bygningen skal inneholde dusj, toalett og vaskemaskin for gjester og spiseplass og garderobe for Skjærgårdstjenesten. Oppgraderingen vil trolig stå ferdig til neste år. Fra og med neste år foreslås det tatt en avgift på kr. 150,- pr. døgn for besøkende til gjestebryggen. Dette vil bli tatt inn i kommunens prisliste for Opphold på inntil 3 timer er gratis. I år settes det opp et skilt på gjestebryggen med maks liggetid på 24 timer. Det skal utvikles en betalingsløsning via mobil og billett for betalt avgift hentes i automat ved servicebygget. På billetten skal det stå en kode som brukes til å åpne døren til toalett, dusj og vaskerom. Avgiften inkluderer bruk av strøm, vann, tilgang til dusj og toalett samt tømming av septiktank. Størrelse på fartøyene skal ikke være større en 50 fot. Maks liggetid på bryggen er 3 døgn. Vaktmannskaper kontrollerer om avgift er betalt, eventuelt gebyr er kr. 500,-.

24 24/47 BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: N / /60680 Saksbehandler: Rune Skatt Behandlingsutvalg Møtedato Saksnr. Sektorutvalg levekår /11 FORSLAG TIL TILTAKSPAKKE FOR BEDRE LUFTKVALITET LANGS HOVEDVEIER I BÆRUM VIKTIGE PUNKTER I SAKEN: Bærum kommune har utarbeidet tiltaksutredning for lokal luftkvalitet i samarbeid med Oslo kommune og Statens vegvesen. Det vises til tidligere saker i sektorutvalget: - 005/10 vedr. deltakelse i utarbeidelse av tiltaksutredning for luftkvalitet i Bærum i samarbeid med Statens vegvesen og Oslo kommune /10 vedr. rapport: tiltaksutredning for lokal luftkvalitet i Oslo og Bærum. Tiltaksutredningen sendes på høring før den legges frem for politisk behandling. Bakgrunnen for utarbeidelse av tiltaksutredningen er krav i Forurensningsforskriften som angir grenseverdier for lokal luftkvalitet. Det er viktig å understreke at helsevirkninger inntrer ved lavere verdier enn forurensningsforskriftens minstekrav. Beregninger av luftkvalitet i tiltaksutredningen viser overskridelser av forskriftens grenseverdier langs E-18 gjennom Bærum. Overskridelsene forventes å øke frem mot 2015 dersom det ikke gjennomføres tiltak. Tiltaksutredningen viser hvilke tiltak som skal til for å overholde grenseverdiene for svevestøv og nitrogendioskid i forskriften. Beregningene viser at det er kravet til årsmiddel for nitrogendioksid som er vanskeligst å overholde. En forutsetning i tiltaksutredningen har imidlertid vært at tiltakene kan knyttes opp mot virkemidler som Statens vegvesen eller kommunen rår over, eventuelt har mulighet til å påvirke. På bakgrunn av dette, høringsinnspill, samt andre relevante vurderinger og vedtak foreslår Rådmannen en tiltakspakke for hva kommunen kan bidra med for å bedre luftkvaliteten langs hovedveiene i Bærum: Trafikkreduserende tiltak: - Miljøeffektiv samordnet areal- og transportplanlegging - Kollektivtiltak - Gang og sykkeltiltak

25 25/47 - Parkeringsregulering Tiltak innrettet mot kjøretøy og kjøretøysammensetning: - Utrede muligheten for å innføre piggdekkgebyr i Bærum - Bidra til økt bruk av miljøvennlig transport Tiltak på veinettet: - Be Statens vegvesen konsekvensutrede miljøfartsgrense med variabel fartsskilting på E-18 gjennom Bærum - Be Statens vegvesen innføre støvdempende tiltak (rengjøring og fukting av veibanen) på hovedveinettet i Bærum med oppstart vintersesongen 2011/2012 med beredskapsperiode fra Varsling/beredskap ved akutte situasjoner: - Etablere en ordning med varsling av luftkvalitet gjennom vintersesongen - Etablere et samarbeid med Oslo kommune om beredskap mot akutt luftforurensning Flere av de foreslåtte tiltakene krever ytterligere utredning og avklaring før de kan iverksettes. Uten en vesentlig reduksjon i trafikkvolumet vil ikke kravet til NO2 i forurensningsforskriften tilfredsstilles. Verken Statens vegvesen eller Bærum kommune alene har nødvendige virkemidler for å få til dette. Forslag til vedtak: 1. Forslag til tiltakspakke legges til grunn for det videre arbeidet med å bedre luftkvaliteten langs hovedveiene i Bærum. 2. Rådmannen bes i samarbeid med Oslo kommune og Statens vegvesen utrede konkrete tiltak som piggdekkgebyr, miljøfartsgrense, støvdemping/vasking av hovedveier samt varslingsrutiner og beredskapsplan. 3. Luftkvalitet rapporteres årlig i Rådmannens årsmelding. Marit Langfeldt Ege Johan Filseth kommunalsjef Vedlegg: Tiltaksutredning for luftkvalitet Oslo og Bærum.pdf vedlegg høringsuttalelser.pdf Rapport luftkvalitet 2010.pdf

26 26 Utrykte vedlegg, tilgjengelig på : - Behandlingen av tiltaksutredningen i Oslo kommune - Alle høringsinnspillene - Rapporten om situasjonen i Bergen 2010 RÅDMANNENS REDEGJØRELSE Det vises til tidligere saker i Sektorutvalg Levekår: - 005/10 vedr. deltakelse i utarbeidelse av tiltaksutredning for luftkvalitet i Bærum i samarbeid med Statens vegvesen og Oslo kommune /10 vedr. rapport: tiltaksutredning for lokal luftkvalitet i Oslo og Bærum. Tiltaksutredningen sendes på høring før den legges frem for politisk behandling. Det vises også til tilsvarende behandling av tiltaksutredningen i Oslo bystyre Se utrykt vedlegg 1. Denne redegjørelsen tar utgangspunkt i vedlagte Tiltaksutredning for luftkvalitet i Oslo og Bærum kommune. Den forsøker også å se hen til tidligere vedtatte energi- og klimaplan for kommunen. Reduserte klimagassutslipp er også fokus for Miljøverndepartementets prosjekt Fremtidens byer der både Oslo og Bærum kommune er med. Tiltak for å redusere klimagassutslipp vil også ha innvirkning på luftkvalitet. En rask gjennomgang av Energi- og klimaplanen viser at 28 av de 61 vedtatte tiltakene også vil ha en positiv effekt på luftkvaliteten. Støy er også et sentralt tema når det er snakk om luftkvalitet. Ofte er det de samme menneskene som er utsatt for støy som for luftforurensning. I plansammenheng defineres områder med gjennomsnittlige støynivåer over 65 db som rød sone der det frarådes bygging av nye boliger utenfor viktige knutepunkter. Om lag personer bor i rød sone langs E18 i Bærum. Bærum kommune er i gang med en kartlegging iht. Forurensningsforskriftens kap. 5. Et nytt støysonekart for Bærum skal utarbeides i 2011 og en handlingsplan for støy skal være klar før sommeren Luftforurensning og helse Et voksent menneske puster ca liter luft i løpet av et døgn. Kvaliteten på luften vi puster inn har derfor stor betydning for helsen vår. Luftkvaliteten de siste 30 årene har blitt gradvis bedre, men sammensetningen av luftforurensningen har endret seg. Det er i dag svevestøv (PM10) og nitrogendioksid (NO2) som utgjør de viktigste komponentene. Luftforurensningen varierer over året og gjennom enkeltdøgn, med topografi, meteorologi og botetthet i tillegg til kilden. De høyeste konsentrasjonene forekommer på kalde dager med tørt vær og tørr veibane i piggdekksesongen. Svevestøv er partikler som svever i luften i en viss tid og inndeles i forhold til størrelsen (PM10 PM2,5 PM0,1). Form, overflateegenskaper og kjemisk sammensetning varierer betydelig. Jo mindre diameter, jo lenger ned i lungene vil støvet havne. Kilder til svevestøv er partikler fra forbrenningsprosesser (PM2,5), oppvirvlet veistøv og ved- og oljefyring (PM10), og fra kjemiske reaksjoner i atmosfæren (PM0,1). Nitrogenoksider, NOX (NO og NO2) er reaktive gasser som dannes ved forbrenning ved høy temperatur, og det er NO2 som er forbundet med mest helseskade.

27 27/47 Det er i hovedsak astmatikere og personer med luftveislidelser eller hjerte-/karsykdommer som opplever helseeffekter fra luftforurensning. Dessuten er barn og unge, gravide og eldre spesielt følsomme. Forskning viser at både korttids- og langtidseksponering forverrer allerede eksisterende sykdom. Langvarig eksponering for høye nivåer kan utløse sykdom. Flere internasjonale studier viser at tiltak mot luftforurensning virker og at reduksjoner i forurensningsnivåene gir en forbedring av helsetilstanden. Luftkvalitet i Bærum Det er i hovedsak langs de store gjennomfartsårene i kommunen at Bærum har utfordringer knyttet til lokal luftkvalitet. Strekninger av E-18, mellom Lysaker og Strand, ligger i en forsenkning i landskapet omgitt av åser og bebyggelse som på utsatte dager hindrer fortynning av tilførte forurensninger. E-18 ved Lysaker sentrum og strekningen Blommenholm-Sandvika-Asker grense er mer eksponert mot sjøen. Ved langvarig høytrykk og inversjon oppstår det tidvis nordlige vinddrag som drenerer forurenset kaldluft langs bakken og ut i sjøområder utenfor. Dette fenomenet skjer selv ved praktisk talt vindstille forhold. Særlig betydning har dette langs elvedragene i Bærum. Sandvikselven og Lysakerelven drenerer kaldluft. Kald og forurenset luft samles i det laveste punkt, nemlig selve elveløpet, og "flyter" nedover de delvis islagte elvene og fortynnes ut i havnebassenget. Denne dreneringseffekten skaper tilfredsstillende luftkvalitet i Lysaker sentrum og Sandvika by på dager hvor forurensningssituasjonen forøvrig og i andre geografiske områder kan være bekymringsfull. Dersom luftbevegelser fra syd og øst skulle oppstå kan imidlertid forurensningene blåse tilbake mot land og skape forurensningssituasjoner også her. Ansvar for luftkvalitet Bærum kommune er helsemyndighet etter lov om helsetjenesten i kommunene, som har som formål å forebygge sykdom, fremme folkehelse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold. Kommunen skal bl.a. ha oversikt over faktorer i miljøet som kan ha innvirkning på folks helse. Bærum kommune er forurensningsmyndighet etter Forurensningsforskriften (FF) som har som formål bl.a. å fremme menneskers liv, helse og trivsel. FF stiller minstekrav til luftkvaliteten for all utendørs luft, både ved boliger, næringslokaler og på offentlige oppholdsarealer. Kommunen skal etter FF sørge for etablering av målestasjoner, gjennomføring av målinger/beregninger, gjennomføring av tiltaksutredning i samråd med veieier når det foreligger fare for overskridelse av grenseverdier, samt føre tilsyn med at bestemmelsene i FF overholdes. Eier av vei er ansvarlig for at FFs krav overholdes. Statens Vegvesen, Region øst, har ansvar for det statlige veinettet, Akershus fylkeskommune har ansvaret for fylkesveinettet, og Bærum kommune ved Vei og trafikk, har ansvar for det kommunale veinettet. Eier av vei skal sørge for gjennomføring av nødvendige tiltak for å sikre at grenseverdier overholdes og dekke kostnader forbundet med dette. Eier av vei skal også medvirke til å gjennomføre målinger, beregninger og tiltaksutredninger.

28 28/47 Overvåking av luftkvalitet Bærum komme eier og drifter målestasjon for svevestøv (PM10) og nitrogendioksid (NO2) langs E-16 Sandvika Nord. Målestasjonen er en såkalt trafikkstasjon, som måler luftkvaliteten i område med tett trafikk. Målestasjonen er med i et online målenettverk i Norge som er tilgjengelig på nettsiden Bærum kommune har også inntil januar 2009 hatt en målestasjon for luftforurensning langs E-18 mellom Lysaker og Strand. Type utstyr, lav datadekning og plassering 40 m fra E-18 har gjort at denne målestasjonen ikke har vært godkjent som trafikkstasjon. Etter innbrudd ble målestasjonen lagt ned, men det er tatt et initiativ overfor Statens vegvesen om et eventuelt samarbeid om en ny målestasjon langs E-18. Det vises til vedlagte tiltaksutredning og Rapport om luftforurensning i Bærum Langsiktige tiltak/tiltaksutredning God luftkvalitet forutsetter et langsiktig arbeid. Overvåking og beregninger har vist at det er fare for overskridelser av greneverdier for lokal luftkvalitet langs hovedveiene i Bærum. Dette utløser FFs krav om gjennomføring av tiltaksutredning. En tiltaksutredning skal redegjøre for hvilke tiltak som kan gjennomføres for å bedre luftkvaliteten og skal munne ut i en tiltaksplan. Bærum kommune har i 2009/2010 samarbeidet med Oslo kommune og Statens vegvesen om en slik tiltaksutredning. Bærum kommune har i dette arbeidet hatt en styringsgruppe bestående av to kommunalsjefer og kommuneoverlegen, samt en arbeidsgruppe med representanter fra Folkehelsekontoret, Vei og trafikk, Plan og miljø og Utviklingsenheten. I arbeidet med tiltaksutredningen har Bærum kommune bidratt med oppdatert vei- og befolkningsdata inn i beregningsmodellen AIRQUIS til Norsk institutt for luftundersøkelser (NILU), som har vært ansvarlig for beregningene av luftkvalitet. Ved å bidra med disse dataene har kommunen mulighet til å kjøre ytterligere luftkvalitetsberegninger ved behov. Kommunen vil med dette også ha anledning til å kunne tilby kommunens innbyggere varsling av forventet luftkvalitet. I beregningene som er foretatt inngår kilder til luftforurensning fra europa- og riksveier, fylkesveier og kommunale veier i Oslo og Bærum, samt kilder tilknyttet Oslo havn og vedfyring fra boliger i begge kommuner. Det er beregnet forventet utvikling i luftkvalitet og befolkningseksponering og vurdert mulige tiltak for å overholde grenseverdiene i Forurensningsforskriften. Beregnet dagens situasjon 2009 Beregninger for 2009 bekrefter at det hovedsakelig er bosatte langs de mest trafikkerte veiene som er eksponert for nivåer over grenseverdiene. Antall personer eksponert over grenseverdiene i Bærum er beregnet til: - ca 200 for døgnmiddel svevestøv, PM10 - ca 40 for årsmiddel svevestøv, PM10 - ca 800 for timesmiddel NO2 - ca 1800 for årsmiddel NO2. Eksponeringsberegningene viser antall personer eksponert for forurenensningsnivåer over FFs krav utenfor egen bolig. Fordi man ikke vil oppholde seg ved boligen hele tiden, vil

29 29/47 ikke eksponeringsestimatene være veldig nøyaktig. Estimatene av antall eksponerte vil likevel gi en god indikasjon på om iverksatte tiltak har effekt. Beregnet situasjon i Bærum 2015 uten tiltak Dersom ingen tiltak iverksettes frem mot 2015 er det beregnet 25 % økning av antall personer eksponert for nivåer over grenseverdiene for svevestøv, PM10. Dette er på bakgrunn av forventet befolkingsøkning, 80 % piggfriandel og økt trafikk. Motsatt viser beregningene av NO2- konsentrasjonen at det forventes ca 10 % færre eksponerte for nivåer over grenseverdiene. Dette på bakgrunn av at fornying av bilparken vil kompensere for økt trafikkvolum. Grenseverdiene vil imidlertid fortsatt overskrides. Beregnet situasjon i Bærum 2015 med tiltak Det er ikke mulig å beregne effekten av alle tiltak selv om disse samlet kan ha god effekt. Etter en gjennomgang av mulige titlak ble følgende tiltak valgt ved beregning av tiltakspakke 2015: - redusert trafikkvolum med 10 % (ift. beregningssituasjon 2015 uten tiltak) - økt piggfriandel med 5 % (ift. beregningssituasjon 2015 uten tiltak - miljøfartsgrense på E-18 gjennom Bærum En trafikkreduksjon på 10 % er kun valgt for å kunne estimere hvilken effekt en betydelig trafikkreduksjon vil kunne ha på luftkvaliteten. Så stor reduksjon i forventet trafikkvolum i 2015 anses som vanskelig å få gjennomført uten svært restriktive virkemidler. Miljøfartsgrense på E-18 vil på grunn av køkjøring i rushtiden, bare ha effekt for de periodene hvor trafikken kan flyte i skiltet hastighet. Modellberegningene viser at modellerte tiltak vil gi en reduksjon i antall eksponerte personer i Bærum med % for svevestøv, PM10, og % for NO2. Beregningene viser at gjennomføring av foreslåtte tiltakspakke gir en bedring av forurensningssituasjonen men det vil fortsatt være overskridelser av grenseverdiene i visse områder. Ytterligere tiltak som støvbinding og renhold vil kunne føre til at kravet til svevestøv kan tilfredsstilles. Effektene av dette tiltaket kan imidlertid ikke beregnes. Beregningene viser at kravet til årsiddel for nitrogendioksid er vanskeligst å overholde. Selv en teoretisk trafikkreduksjon på 10 % er ikke nok til å overholde kravet i FF.

30 30/47 Sammenligning av beregningssituasjonene 2009 og 2015 med og uten tiltak Svevestøv, PM10 Figurene er eksponeringskart som viser veinære bygningspunkter hvor det beregnes overskridelser av FFs krav til døgnverdier for svevestøv, PM10 (36. høyeste døgnverdi > 50 µg/m 3 ). Modellberegning av årsmiddelverdiene ville vist tilnærmet samme geografiske utbredelse for eksponeringsfelt som for døgnmiddel, men med noe færre eksponerte bygninger. PM 10, døgnmiddel, dagens situasjon, 2009 PM 10, døgnmiddel, 2015, uten tiltak. PM 10, døgnmiddel, 2015, med tiltak. Nitrogendioksid, NO2 Figurene er eksponeringskart som viser veinære bygningspunkter hvor det beregnes overskridelser av FFs krav til årsmiddelverdi for nitrogendioksid, NO2 (> 40 µg/m 3 ). Modellberegninger av timemiddel av NO2, ville vist tilnærmet samme geografiske fordeling av overskridelser ved bygninger, men med noe færre bygninger. NO 2, årsmiddelverdi, dagens situasjon, 2009 NO 2, årsmiddel, 2015, uten tiltak. NO 2, årsmiddelverdi, 2015, med tiltak.