BÆRUM KOMMUNE FORMANNSKAPSKONTORET

Transkript

1 BÆRUM KOMMUNE FORMANNSKAPSKONTORET MØTEINNKALLING SEKTORUTVALG LEVEKÅR Tirsdag 1. mars 2011 kl 19:00 Dato: Arkivkode: Utvalgets medlemmer innkalles til møte kl 19:00 i formannskapssalen. Medlemmer som ikke kan møte på grunn av lovlig forfall skal straks melde fra om dette og oppgi forfallsgrunn. Forfall meldes på telefon /36 00 eller e-post: tone.halvorsen@baerum.kommune.no For rådmannen møter: kommunalsjef Øyvind M. Wee SAKSLISTE: Saksnummer Sakstittel 006/11 GODKJENNING AV PROTOKOLL 007/11 PROSJEKT PRESENTASJON AV HANDLINGSROM SOM GRUNNLAG FOR VIDERE ARBEID MED BUDSJETTREDUKSJONER 008/11 NÆRINGSMILLIONEN. RETNINGSLINJER FOR TILSKUDD TIL NÆRINGSFORMÅL 009/11 REFERATSAKER / OMDELT I MØTET EVENTUELT Torill H. Heggen Utvalgsleder Tone Halvorsen utvalgssekretær

2 BÆRUM KOMMUNE FORMANNSKAPSKONTORET Dato: Arkivkode: Bilag nr: ArkivsakID: J.post ID: N / /16628 Saksbehandler: Tone Halvorsen Behandlingsutvalg Møtedato Saksnr. Sektorutvalg levekår /11 GODKJENNING AV PROTOKOLL Vedlagt følger protokoll fra forrige møte. Forslag til vedtak: Protokoll fra utvalgets møte..(dato) godkjennes slik den foreligger.

3 3/18 BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: N / /20020 Saksbehandler: Bjørn Røed Behandlingsutvalg Møtedato Saksnr. Sektorutvalg barn og unge /11 Eierstyring og eiendom /11 Sektorutvalg bistand og omsorg /11 Sektorutvalg levekår /11 Utvalg for samarbeid /11 Formannskapet PROSJEKT PRESENTASJON AV HANDLINGSROM SOM GRUNNLAG FOR VIDERE ARBEID MED BUDSJETTREDUKSJONER VIKTIGE PUNKTER I SAKEN: I handlingsprogram er det lagt inn uspesifiserte reduksjoner av budsjettrammen på 150 mill. kroner i 2012 og ytterligere 50 mill. kroner fra og med Arbeidet med å konkretisere disse rammereduksjonene frem mot handlingsprogram er kalt prosjekt Formannskapet ble første gang presentert for prosjekt 2012 i FSK-sak 130/10 Orientering om status i arbeidet med handlingsprogram , hvor formannskapet vedtok at Arbeidet med Prosjekt 2012 igangsettes omgående for at de folkevalgte kan bli satt raskt inn i arbeidet med handlingsprogrammet. Rådmannen satte umiddelbart etter formannskapets vedtak i gang første fase av prosjekt Det har vært en omfattende prosess i alle deler av kommunens virksomhet. Tillitsvalgte og hovedverneombud har vært involvert i prosessen. I rådmannens redegjørelse presenteres status i arbeidet med prosjekt 2012 og det handlingsrom rådmannen vil legge til grunn for det videre arbeid frem mot handlingsprogram

4 4/18 Rådmannen ser for seg to alternative løp for å sikre folkevalgte organer mer konkret handlingsrom i forhold til valg av tiltak for budsjettreduksjon i handlingsprogram : Det kan lages en sak med mer konkret beskrivelse av tiltak som vurderes når arbeidet med konsekvens- og risikovurderinger har kommet lenger. Dette vil gi folkevalgte organer mulighet til å prioritere de tiltak som vurderes, før de presenteres i handlingsprogrammet. Det vil imidlertid ikke være mulig å ha en samlet oversikt over de økonomiske rammene for handlingsprogrammet på det tidspunkt en slik sak fremmes, blant annet fordi kommuneproposisjonen ikke fremmes før medio mai. Alternativt kan rådmannen i sitt forslag til handlingsprogram presentere flere alternativer for gjennomføring av reduksjoner på områder hvor dette er mulig. Som utgangspunkt vil rådmannen i så fall legge opp til at det i handlingsprogrammet presenteres konkrete tiltak som er ca. 10 prosent over det som er nødvendig for å gjennomføre målene for budsjettreduksjon, noe som vil gi folkevalgte organer konkret handlingsrom ved behandling av handlingsprogrammet. Rådmannen avventer en avklaring om det videre arbeid med prosjekt 2012 gjennom folkevalgte organers behandling av denne saken. Forslag til vedtak: Rådmannens redegjørelse om status i arbeidet med Prosjekt 2012 tas til orientering. Marit Langfeldt Ege Nina Bønsnes Røed Vedlegg: Vedlegg - handlingsrom.pdf

5

6 6/18 RÅDMANNENS REDEGJØRELSE Bakgrunn I handlingsprogram er det lagt inn uspesifiserte reduksjoner av budsjettrammen på 150 mill. kroner i 2012 og ytterligere 50 mill. kroner fra og med Arbeidet med å konkretisere disse rammereduksjonene frem mot handlingsprogram er kalt prosjekt Formannskapet ble første gang presentert for prosjekt 2012 i FSK-sak 130/10 Orientering om status i arbeidet med handlingsprogram , hvor formannskapet vedtok at Arbeidet med Prosjekt 2012 igangsettes omgående for at de folkevalgte kan bli satt raskt inn i arbeidet med handlingsprogrammet. Rådmannen satte umiddelbart etter formannskapets vedtak i gang første fase av prosjekt 2012, slik det er beskrevet i handlingsprogrammet: Arbeidet med å identifisere muligheter og handlingsrom for ytterligere innsparinger starter umiddelbart. Samtidig starter vi arbeidet med å utarbeide forslag til prinsipper for prioritering/skjerming av kommunens kjernevirksomhet. Jeg vil allerede tidlig i 2011 presentere en oversikt over mulige tiltak og forslag til prinsipper for prioritering/skjerming for folkevalgte organer. Deretter vil det videre arbeidet frem mot handlingsprogram skje i samsvar med de vedtak folkevalgte organer fastsetter. Det har vært en omfattende prosess i alle deler av kommunens virksomhet, ledet av de ansvarlige kommunalsjefer/direktører innen hvert sitt område. Det har også vært samlinger ledet av rådmannen, for å sikre felles forståelse av utfordringene og samlet gjennomgang av muligheter og handlingsrom for hele kommunen. De tillitsvalgte og hovedverneombud har vært involvert i prosessen. Rådmannen har også initiert en åpen dialog rådslag med rådmannen for å få et inntrykk av hvordan prosessen på tjenestestedene ble ivaretatt. Denne saken presenterer status i arbeidet med å identifisere handlingsrommet, det vil si Bærum kommunes muligheter for å redusere budsjettrammen. Rådmannen vil samtidig orientere om opplegget for det videre arbeid frem mot handlingsprogram Oppdatert vurdering av behov for å redusere budsjettrammene I handlingsprogram er behovet for å redusere budsjettrammene vist ved å synliggjøre utviklingen for en del måltall for sunn økonomi: netto driftsresultat, egenfinansiering av investeringer, likviditetsreserve og bufferfondet. Oppdatert etter kommunestyrets vedtak om handlingsprogram ser denne oversikten slik ut:

7 7/18 Mill 2011 kr Brutto driftsresultat 456,3 595,7 597,8 599,0 Netto driftsresultat 74,0 157,1 102,1 113,2 Resultatgrad (mål: 3 5 %) 1,1 % 2,2 % 1,4 % 1,6 % Bufferfondet (mål > 100 mill.) 154,3 207,6 190,2 185,5 Lånegjeld 3.549, , , ,3 Likviditetsreserve (mål > 300 mill) 199,2 249,5 238,6 238,9 Tabellen viser at målene for sunn økonomi ikke er nådd, selv etter at budsjettreduksjoner på 150 mill i 2012 og 200 mill. fra og med 2013 er innarbeidet. Særlig ligger netto driftsresultat langt under målsettingen. I kommuneproposisjonen 2011 er netto driftsresultat omtalt slik (TBU = Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi): Netto driftsresultat for kommuner og fylkeskommuner angir forholdet mellom driftsinntekter og driftsutgifter, medregnet netto renteutgifter og låneavdrag. TBU anser netto driftsresultat som den primære indikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren. Netto driftsresultat viser hvor mye som kan avsettes til framtidig bruk og til egenfinansiering av investeringer. Netto driftsresultat kan dermed sies å være et uttrykk for kommunesektorens økonomiske handlefrihet. For at kommunesektoren skal være i stand til å sette av midler til egenfinansiering av investeringer og oppnå sunn økonomistyring på sikt, bør netto driftsresultat ifølge utvalget ligge på om lag 3 pst. av driftsinntektene over tid for kommunesektoren som helhet. Handlingsrom = utgangspunkt for videre vurderinger I rådmannens forslag til handlingsprogram er foreslått en innsparing på 200 mill. når alle tiltak har oppnådd full effekt. For å ha mulighet til å oppnå denne budsjettreduksjonen, må mulighetsbeskrivelsen i første fase omfatte vesentlig mer. Rådmannen har til nå lagt til grunn følgende svært grove anslag: Det planlegges for at det kan vedtas konkrete, realiserbare tiltak for 200 mill. kroner. I tillegg bør det være en margin på minst 50 mill., i fall forutsetningene skulle endres underveis frem mot avslutningen av arbeidet med handlingsprogram For å nå dette, mener rådmannen at mulighetsbeskrivelsen i fase 1 bør vise et betydelig større beløp. I arbeidet hittil har rådmannens mål vært å vise et handlingsrom/muligheter som i denne tidlige fasen anslås til minst ca. 400 mill. kroner. Rådmannen legger til grunn at beløpet kan bli redusert gjennom det videre arbeidet med kvalitetssikring, konsekvens- og risikovurdering, hvor mulighetene skal omformes til konkrete, gjennomførbare tiltak. Handlingsrom mulige tiltak I vedlagte liste beskriver rådmannen et handlingsrom i størrelsesorden mill. kroner. Beskrivelsen er på et tidlig idestadium, og det gjenstår en prosess med konkretisering, kvalitetssikring og konsekvens- og risikovurdering. Et presentert handlingsrom med en nedre grense på 220 mill. kroner, innebærer at det ikke har lykkes å presentere et så stort handlingsrom som rådmannens mål for denne fasen var nemlig minst 400 mill. kroner. Det skyldes dels at arbeidet med en del mulige tiltak foreløpig ikke er kommet langt nok til at anslått effekt kan tallfestes. Rådmannen har vurdert at eiendomsskatt, utsettelse av idrettsanlegg på Rud og salg av boog behandlingssenter i Altea er direkte i strid med politiske prioriteringer, og dermed ikke er en del av oppdraget med å synliggjøre handlingsrom.

8 8/18 Handlingsrommet omfatter også budsjettreduksjoner som tidligere er foreslått, men ikke vedtatt. Rådmannen har valgt å ikke føre opp på listen tiltak som ble foreslått, men ikke vedtatt i handlingsprogram Men når konsekvens- og risikovurdering av det handlingsrom som beskrives i denne saken er gjennomført, vil rådmannen gjøre en samlet vurdering av hvilke budsjettreduksjoner som skal foreslås i handlingsprogram I denne vurderingen vil rådmannen også ta med tidligere foreslåtte tiltak, og ut fra en samlet prioritering foreslå de tiltak som antas å ha minst uønskede konsekvenser. Rådmannen vil minne om at det som nå presenteres ikke er forslag til tiltak. Det er ikke gjort konsekvens- og risikovurderinger eller prioritering av de muligheter som vises. Det må derfor ikke oppfattes som forslag til konkrete budsjettreduksjoner, men en synliggjøring av det handlingsrom rådmannen vil ta utgangspunkt i når forslag til tiltak skal konsekvens og risikovurderes. Det handlingsrom som nå presenteres har en nedre grense (220 mill.) som ikke er særlig mye over behovet for budsjettreduksjon på 200 mill. Rådmannen vil med dette som utgangspunkt arbeide videre for å identifisere større handlingsrom frem mot handlingsprogram Det vil særlig gjelde effekt av generelt forenklings- og effektiviseringsarbeid, mulige overlappende tjenestetilbud og redusert tilbud på områder hvor Bærum kommune har spesielt høyt omfang eller kvalitet på tilbudene. Det handlingsrommet som presenteres i vedlegg til denne saken, fordeler seg slik på de forskjellige sektorene: Millioner 2011-kr Vedtatt handlingsprogram Handlingsrom reduksjoner Sektor Fra Til Barn og unge 2 138, ,6-59,8-107,5 Bistand og omsorg 2 054, ,5-56,7-126,5 Levekår 379,1 390,4-10,5-27,5 Administrasjon ekskl. finans 389,7 382,0-18,0-38,5 Eiendom 41,9 41,7-12,0-23,0 Øvrig adm. 347,8 340,3-6,0-15,5 Finans 382,3 485,8-50,0-90,0 Felles ,0-44,0 SUM -219,0-434,0 Tabellen viser nettorammer Rådmannen vurdering av handlingsrommet Hvis alt som teoretisk kunne gjennomføres var tatt med, ville handlingsrommet vært større enn det som presenteres her. Foran er nevnt noen eksempler på muligheter som ikke er tatt med. Selv om det ikke er gjort en prioritering av muligheter som presenteres her, er det ikke slik at det handlingsrommet som presenteres representerer fullt ut alle muligheter som er praktisk og juridisk gjennomførbare. Rådmannen har lagt til grunn at politiske satsingsområder innebærer at kommunen fortsatt skal ha et variert tilbud til hele befolkningen. Derfor vises for eksempel ikke en biblioteksløsning etter lovens minimum som handlingsrom. Og for varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA-plasser), som er et statlig ansvar, er anslått handlingsrom basert på rimeligere alternative for en betydelig del, men ikke alle av kommunes 120 VTA-plasser.

9 9/18 Handlingsrommet representerer ikke en lik andel av budsjettet på alle områder. Det er dels resultat av en skjønnsmessig vurdering, dels av at mulighetene vurderes forskjellig på de ulike områdene. Det handlingsrom som presenteres tar utgangspunkt i et betydelig antall mer konkrete muligheter som nå må utredes nærmere. Disse er foreløpig ikke vurdert grundig nok til at det er grunnlag for å presentere detaljerte oversikter. Det videre arbeid med kvalitetssikring og konsekvens- og risikovurdering vil gi bedre grunnlag for å vurdere hvilke muligheter som bør presenteres konkret i neste handlingsprogram. I handlingsrommet som presenteres inngår en rekke forhold som gjelder endret organisering av kommunens virksomhet. Organisering er rådmannens ansvar, og disse endringene krever ikke vedtak i folkevalgte organer. Mulige innsparinger som følge av endret organisering er likevel tatt med for å vise en helhetlig oversikt over handlingsrommet. Videre vurdering for utvidet handlingsrom Rådmannen vil i det videre arbeidet utrede om følgende områder kan medføre utvidet handlingsrom: Gjennomgang av kommunenes egen organisasjon Alternative driftsformer Tildelinger og tilskudd til eksterne Finanskostnader Gjennomgang av kommunenes egen organisasjon Det vil bli gjennomført en samlet organisasjonsgjennomgang med hovedfokus på støttefunksjoner, mulige overlappende tjenester, hensiktsmessig organisering av tjenesteproduksjonen og vurdering av omfang og resultater av prosjekter. En slik gjennomgang skal sikre at kommunen ikke bare har en statisk organisasjon med gode forvaltere av eksisterende system. Alternative driftsformer Det vil bli gjort en samlet vurdering av om det kan være nye områder som kan være aktuelle for konkurranseutsetting, outsourcing, offentlig privat samarbeid (OPS) eller privatisering. Tildelinger og tilskudd til eksterne Kommunen tildeler midler eller tilskudd til private i en rekke sammenhenger. Rådmannen vil utarbeide en samlet oversikt over slike tildelinger og tilskudd på alle områder, slik at det blir mulig å gjøre en samlet vurdering av ressursbruk i forhold til mål og hensikt med tilskuddene. Finanskostnader Rådmannen ønsker i det videre arbeidet å vurdere reduksjon av kommunens finanskostnader som et mulig virkemiddel i prosjekt Handlingsrommet på dette området er i vedlagte oversikt anslått til mill. kroner per år. For kommunens gjeld er gjennomsnittlig avdragstid 17,12 år, mens veid gjennomsnittlig resterende levetid på anlegg er 30,19 år. Til sammenlikning har Asker kommune

10 10/18 gjennomsnittlig avdragstid på ca. 30 år, og Trondheim kommune ca. 33 år. Det innebærer at Bærum har høyere årlige finanskostnader enn sammenlignbare kommuner. Når inntektene reduseres, er det rimelig å vurdere om finanskostnadene bør reduseres noe, slik at reduksjonene for tjenestene kan bli tilsvarende mindre. Rådmannen ønsker også å vurdere kommunens pensjons- og forsikringsordninger. Videre bør mulighet for uttak av utbytte fra kommunale selskaper vurderes, og mulighet for innsparinger ved selskapsorganisering. Prioritering av muligheter I det videre arbeid med å omforme mulighetene til konkrete, gjennomførbare tiltak som kan foreslås i handlingsprogrammet, vil rådmannen legge vekt på følgende momenter Direkte brukerrettede oppgaver skal skjermes i størst mulig grad Tiltak som gjelder organisering og effektivisering prioriteres. Rådmannen vil sørge for gjennomgang av mulighetene til innsparing på disse områdene. Samtidig er det viktig å understreke at den økonomiske utfordringen ikke kan løses med denne type tiltak alene. Videre vil rådmannen vurdere i hvilken grad det kan være forsvarlig å redusere kommunens finanskostnader, eller øke utbytte fra selskaper. Den økonomiske utfordringen er imidlertid så stor at det ikke er til å unngå at det også vil gjenstå utfordringer som må løses med vanskelige politiske prioriteringer i forhold til kommunens tjenestetilbud. I forhold til tiltak som berører tjenestetilbudet, vil rådmannen legge til grunn meldinger, andre styringsdokumenter og andre sentrale kommunale vedtak som fastsetter hva som er kommunens kjerneoppgaver eller prioriterte tjenestetilbud. For å sikre at de endringene rådmannen skal foreslå i handlingsprogram har en helhetlig profil, vil rådmannen i det videre arbeidet vurdere mulige tiltak ut fra et felles sett vurderingskriterier. Som utgangspunkt ser rådmannen at Bærum kommune skal bevege seg i retning FRA en kommune som kjennetegnes ved omfattende virksomhet noe overlappende tjenester høy kvalitet med stor bredde TIL en kommune som legger vekt på å ha tydeligere kvalitetesdefinisjoner godt nok på noe, høyere kvalitet på prioriterte områder ha mer standardiserte tjenester og løsninger ha bedre differensiering av tilbud for eldre fortsatt være en effektiv og moderne kommune utnytte teknologiske muligheter være en fleksibel og omstillingsdyktig organisasjon utbytte tverrfaglig kompetanse

11 11/18 For å oppnå dette vil rådmannen i arbeidet med tiltak som skal presenteres i handlingsprogram legge vekt på Varig tilpasning til lavere inntekter/strammere rammevilkår, slik at man kan unngå stadig nye runder med budsjettkutt Brukerfokus, det vil si prioritere reduksjoner i virksomhet som ikke er direkte brukerrettet Skjerme svake grupper så langt det er mulig Definere tydeligere hvilket nivå som er faglig forsvarlig/godt nok Ambisjon for barn og unge mulighet for vekst og uvikling Ambisjon for de som har behov for tjenester mulighet for deltakelse og verdighet Ambisjon for alle andre legge opp til at de kan ta ansvar for eget liv Søke å ivareta føringer i forhold til tidlig innsats, forebygging, selvstendighet/mestring, samhandling/koordinering Utnytte teknologi og gjøre tjenestene mer fremtidsrettet Utnytte potensialet for inntekter Prioritere å opprettholde kjerneoppgaver, det vil si vurdere å fjerne oppgaver som ikke er kjerneoppgaver fremfor å redusere standard på kjerneoppgaver Forenkle arbeidsprosesser og organisering Bevare teknisk infrastruktur Enkelt oppsummert betyr dette at Bærum kommune ikke skal være alt for alle, men mest for dem som trenger det. Rådmannen ser at det kan oppstå et dilemma i forhold til tiltak som rammer forebyggende virksomhet og tidlig innsats. Det vil neppe være mulig å unngå reduksjonstiltak som omfatter slike oppgaver. Samtidig er det svært viktig å unngå at man får høyere kostnader på lang sikt fordi man kortsiktig tok ut en gevinst ved å redusere forebyggende arbeid og tidlig innsats. Rådmannen forutsetter at nødvendige omstillinger skal gjøres uten oppsigelser. Det er imidlertid behov for å gjennomgå og oppdatere policy for håndtering av overtallige, for å sikre at det ikke tar for lang tid før tiltak som iverksettes får effekt i form av redusert antall årsverk. Det må forventes at totalt antall årsverk i kommunen reduseres. Tidsplan for omstilling For å opprettholde en sunn kommuneøkonomi har rådmannen ved introduksjon av prosjekt 2012 i handlingsprogram vist et behov for budsjettreduksjon på 150 mill. kroner i 2012 økende til 200 mill. kroner de påfølgende årene. Selv med disse reduksjonene er kommunens mål for sunn økonomi ikke fullt ut oppfylt. En så rask progresjon i budsjettreduksjon kan være vanskelig å forene med ambisjonene om å velge tiltak som bidrar til en varig tilpasning til lavere inntekter/strammere rammevilkår. Mange varige tiltak vil ha personalmessige konsekvenser. I tilfeller hvor et tiltak medfører overtallighet, vil det være vanskelig å få så rask effekt som det er behov for. Rådmannen vil ut fra dette vurdere to typer tiltak: Langsiktige tiltak som når de oppnår full effekt innebærer en varig redusert budsjettramme på 200 mill kroner. Disse tiltakene vil neppe ha tilstrekkelig effekt i 2012, muligens heller ikke i 2013.

12 12/18 Kortsiktige tiltak med rask effekt, for eksempel midlertidig stopp, reduksjon eller utsettelse av utgifter. Disse tiltakene skal gi nødvendig effekt i startfasen (2012 og 2013) frem til de langsiktige tiltakene oppnår full effekt. Samtidig vil rådmannen vurdere om det er enkelte langsiktige tiltak som kan utredes raskt nok til at de kan legges frem allerede i tertialrapport 1/2011. Det vil gi mulighet til å starte iverksettingen et halvt år tidligere enn for de tiltak som vedtas i handlingsprogrammet i desember 2011, og fremskynder effekten av tiltakene tilsvarende. Dette vil kun gjelde tiltak som ikke er kontroversielle i forhold til innbyggere, brukere eller politiske prioriteringer. Videre arbeid frem til handlingsprogram Når denne saken er ferdig behandlet i folkevalgte organer, vil rådmannen i løpet av vinteren og våren gjennomføre konkretisering, kvalitetssikring og konsekvens- og risikovurdering av mulige tiltak. Dette arbeidet vil involvere alle deler av kommunens organisasjon, samt tillitsvalgte og hovedverneombud. Det er et omfattende og ressurskrevende arbeid, som vil begrense organisasjonens kapasitet i forhold til andre utrednings- og saksbehandlingsoppgaver i perioden frem til handlingsprogram legges frem. Rådmannen ser for seg to alternative løp for å sikre folkevalgte organer mer konkret handlingsrom i forhold til valg av tiltak for budsjettreduksjon i handlingsprogram : Det kan lages en sak med mer konkret beskrivelse av tiltak som vurderes når arbeidet med konsekvens- og risikovurderinger har kommet lenger. Dette vil gi folkevalgte organer mulighet til å prioritere de tiltak som vurderes, før de presenteres i handlingsprogrammet. Det vil imidlertid ikke være mulig å ha en samlet oversikt over de økonomiske rammene for handlingsprogrammet på det tidspunkt en slik sak fremmes, blant annet fordi kommuneproposisjonen ikke fremmes før medio mai. Alternativt kan rådmannen i sitt forslag til handlingsprogram presentere flere alternativer for gjennomføring av reduksjoner på områder hvor dette er mulig. Som utgangspunkt vil rådmannen i så fall legge opp til at det i handlingsprogrammet presenteres konkrete tiltak som er ca. 10 prosent over det som er nødvendig for å gjennomføre målene for budsjettreduksjon, noe som vil gi folkevalgte organer konkret handlingsrom ved behandling av handlingsprogrammet. Rådmannen avventer en avklaring om det videre arbeid med prosjekt 2012 gjennom folkevalgte organers behandling av denne saken.

13 13/18 BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: N / / Saksbehandler: Hanne Gro Haugland Behandlingsutvalg Møtedato Saksnr. Sektorutvalg levekår /11 NÆRINGSMILLIONEN. RETNINGSLINJER FOR TILSKUDD TIL NÆRINGSFORMÅL VIKTIGE PUNKTER I SAKEN: Bærum kommune avsetter rundt kroner 1 million årlig til utbygging for næring, den såkalte næringsmillionen. Midlene går i all hovedsak til aktiviteter og prosjekter i regi av eksterne aktører. Eksempler er gjennomføring av Kvinnenettverket i Bærums mentorprogram, Oslofjord Offshore Forums 1 deltakelse på oljemessen i Stavanger (ONS), etablering av TIM-nettverket 2, husleiestøtte til Høgskolen i Akershus studietilbud på Fornebu, Terminus programmet 3 og koordinatorstillingen for skole-næringsliv som er et samarbeid mellom Akershus fylkeskommunes og kommunene Asker og Bærum. Støtte tildeles etter søknad. Sektorutvalg levekår tok rådmannens forslag til arbeidsprogram for næring til orientering på møte 20. april Arbeidsprogrammet fastsetter mål, strategi og tiltak for Bærum kommunes næringspolitikk. En kortversjon av programmet ligger vedlagt. Rådmannen mener at det bør etableres retningslinjer for tilskudd til næringsformål, og at retningslinjene bør ta utgangspunkt i arbeidsprogrammet for næring. På den måten blir det en klar kobling mellom de to. Det har vært et betydelig underforbruk av næringsmillionen over flere år. Rådmannen ønsker å endre dette bildet. Retningslinjene vil tydeliggjøre hvem som kan søke og hva det kan søkes om tilskudd til. Dessuten vil retningslinjene brukes til å spre informasjon om muligheten som ligger i næringsmillionen. Rådmannen antar at det vil stimulere til flere søknader og dermed økt aktivitet og flere prosjekter for utbygging av næring. 1 OOF er et nettverk for olje- og gassbedrifter i Osloregionen. 2 Tim er et nettverk for telekommunikasjon, internett- og mediebedrifter 3 Terminus programmet ble avviklet våren 2010, og var et samarbeid mellom Asker, Bærum og Røyken for å fremme næringsutvikling i kommunene.

14 14/18 Forslag til retningslinjer ligger vedlagt. Forslag til vedtak: Retningslinjer for tilskudd til næringsformål godkjennes. Marit Langfeldt Ege Nina Bønsnes Røed Vedlegg: Forslag til retningslinjer Arbeidsprogram for næring - kortversjon Skjema - tilskudd til næring

15 15

16 16 BÆRUM KOMMUNE FORMANNSKAPSKONTORET Dato: Arkivkode: Bilag nr: ArkivsakID: J.post ID: N / /16626 Saksbehandler: Tone Halvorsen Behandlingsutvalg Møtedato Saksnr. Sektorutvalg levekår /11 REFERATSAKER / OMDELT I MØTET Refererte dokumenter til orientering: Forslag til vedtak: Refererte dokumenter tas til orientering slik de foreligger. Nr Dok.ID Dok.dato Avsender/mottaker Tittel 1 11/10713 X Sektorutvalg for levekår Natur og idrett - oversikt over tildelte tilskudd i 2010

17 EVENTUELT 17

18 18