NOTAT VEG NOTAT INNHOLD

Transkript

1 Oppdragsgiver: Oppdrag: Reguleringsplan Kveise-Skui /Jarenlia Dato rev 1, oppdatert illustrasjoner: Dato første utgave: Skrevet av: Alexander Palacio Kvalitetskontroll: Natalia Valtanen VEG INNHOLD Dimensjoneringsgrunnlag Veiklasse Trafikkmengde... 2 Veier i nytt boligområde Nedre del Øvre del Sekundærveier / felles avkjørsler... 5 Kryss med Ringeriksveien Avgjøre behov for trafikkøy/kanalisering... 8

2 Side 2 av 9 DIMENSJONERINGSGRUNNLAG 1.1 Veiklasse De nye kjøreveiene skal reguleres til private veier, men Bærum kommune sine «Veinormaler Retningslinjer for utforming og bygging av veier og gater» ligger til grunn for prosjekteringen. I kommunens veinormal beskrives «samleveier» som veier som forbinder adkomstveien med hovedveiene, og med dimensjonerende fartsgrense 50 km/t. «Adkomstveier» beskrives som veier hovedsakelig med adkomstfunksjon, f.eks. boligadkomst, og dimensjonerende fartsgrense er 30 km/t. 50 km/t er ikke en aktuell fartsgrense for Tunheimbakken. I hovedsak peker derfor veiklassen «adkomstvei» seg ut som den mest relevante i planområdet. Men det står også at blindveier ikke bør være lenger enn 250 meter, og veier utformet i sløyfe maks 600 meter. Videre at kjørebanen til veier med stigning over 7 % bør bygges bredere enn 4 meter. Det må altså gjøres en helhetlig vurdering for hvert krav når man vurderer hvilken veiklasse man skal styre etter. 1.2 Trafikkmengde Veiklassen «samlevei» er tilpasset trafikk opp til 5000 kjt/døgn. Veiklassen «adkomstvei» har ikke spesifisert noen anbefalt trafikkmengde. Videre står det at nye samleveier og adkomstveier skal ha fortau eller gang- og sykkelvei dersom trafikkmengden er over 500 kjt/døgn. For eksisterende veier med omfattende fortetting eller feltutbygging skal fortau eller gang- og sykkelvei vurderes etablert dersom trafikkmengden er over 1000 kjt/døgn. Trafikktall fra utført trafikktelling viser en trafikkmengde på 300 kjt/døgn i Tunheimbakken. Det er planlagt 64 nye boliger i det nye området (pluss 4 som får utkjøring i Horniveien). Beregner man 5 turer per dag per boenhet, gir dette 320 kjt/døgn som får utkjøring til Tunheimbakken. Samlet trafikk for Tunheimbakken blir da beregnet til 620 kjt/døgn.

3 Side 3 av 9 VEIER I NYTT BOLIGOMRÅDE 2.1 Nedre del Figur 1: Nedre vei-del fram til kryss Trafikkbelastningen på den første veistrekningen blir 320 kjt/døgn før veien og trafikken splittes. Veinormalen har ingen begrensning/anbefaling på trafikkmengde for adkomstvei, men hvis man regner veilengden helt fram til siste bolig, så blir veilengden lenger enn 250 meter (anbefalt maks lengde på blindvei). Ettersom det heller ikke er noen direkte avkjørsler på den første veistrekningen, er denne derfor prosjektert som veiklasse «samlevei». Prosjektert veibredde er 5,5 meter (inkl. skuldre). Valgte grøftebredde er 2 meter (snøsone 3), og der murer er høyere enn 4 meter er det lagt til 1 meter til vedlikeholdsareal. Stigningen er prosjektert i henhold til kravene i veiklasse «samlevei». Stigningen er på det bratteste 10 %, men kun over en lengde på omtrent 50 meter.

4 Side 4 av Øvre del Figur 2: Øvre vei-del mot nord Nordre veiarm er kortere enn 250 meter, og med 21 boenheter blir trafikkmengden omtrent 105 kjt/døgn. Denne prosjekteres derfor etter veiklassen «adkomstvei» fram til en snuhammer for personbiler. Renovasjon er plassert før krysset, slik at renovasjonsbiler kan snu i krysset. Figur 3: Øvre vei-del mot sørvest Øvre (sørvestre) veiarm blir 280 meter lang fram til snuhammer som er prosjektert i henhold til Bærums veinormal (15x15m og R=12), og med renovasjon før snuhammer. Videre en 40 meter strekning med snuhammer for personbil i enden. Med 38 boenheter blir trafikkmengden omtrent 190 kjt/døgn. Mellom krysset og den prosjekterte bruen, har veien en stigning på 8 % (maks anbefalt stigning for adkomstvei med kjørebanebredde 4 meter er 7 %). Derfor prosjekteres den første strekningen som samlevei (5 meter kjørebanebredde), og videre etter bruen som adkomstvei grunnet den begrensede trafikkmengden.

5 Side 5 av 9 Alle grøfter har minimum den bredden som kreves i veinormalen, og bredere der det er behov for dette i henhold til beregninger gjort av VA-ingeniør. 2.3 Sekundærveier / felles avkjørsler Figur 4: Adkomstvei til fem nye boliger i nordøst, og oppgradert eksisterende adkomstvei til to nye tomannsboliger i sørvest Adkomstvei i nordøst er prosjektert som «felles avkjørsel» med maks stigning 12,5 % og total veibredde 5 meter. Bredden er valgt grunnet bratt vei og for å forenkle inn/ut-kjøring i avkjørslene til hver bolig. Langs avkjørslene er adkomstveien prosjektert med 8,5 % stigning. Det anses som viktigere å ha det slakest mulig ved avkjørslene, enn å lage en jevn stigning på hele veien som blir slakere enn 12,5 %, men som blir brattere enn 8,5 % ved avkjørslene. Løsningen må sees på helhetlig i neste planfase når man prosjekterer avkjørslene mer i detalj. Adkomstvei i sørvest er en utbedring av eksisterende adkomstvei/avkjørsel. Veien er prosjektert med minst 3,5 meter bredde, og breddeutvidelse i kurver, i henhold til tilbakemelding fra Asker og Bærum brannvesen. Det er fokusert på å få til så slak stigning som mulig der veien ligger i horisontalkurve, og ta mest stigning på rettstrekning. Eksisterende vei har i dag en stigning på 14 % på det bratteste. Denne er slakket ut til 13,1 %. Hvis den skal slakes ut mer, så må veien legges om langt ut på jordet vestover. Omtrent som vist på figuren under. Fra påkoblingen med Horniveien er avkjørselen prosjektert med 2,5 % stigning de første 2 meter fra veikant, og de neste 3 meter med en overgangskurve til avkjørselens videre forløp (som beskrevet i Statens vegvesens håndbok N100 i kapittelet om avkjørsler). Optimalt sett burde den flate trekningen vært lengre, men den prosjekterte løsningen er en forbedring sammenlignet med eksisterende løsning. I nedre del forlenges veien ned til ny parkeringsplass. Forlengelsen er prosjektert med maks 12,5 % stigning.

6 Side 6 av 9 Figur 5: Omtrent nødvendig omlegging hvis veien skal anlegges med maks 12,5 % stigning.

7 Side 7 av 9 KRYSS MED RINGERIKSVEIEN Figur 6: Kryss der Tunheimbakken møter Ringeriksveien I forbindelse med varsel om oppstart av planarbeidet skrev Statens vegvesen at de ønsket å gjøre kryssingen for gående og syklende enklere i krysset der Tunheimbakken møter Ringeriksveien, grunnet økt trafikk i krysset. I epost datert ble det presisert at dette kan gjøres enten med trafikkøy i Tunheimbakken eller innsnevring av eksisterende vei (Tunheimbakken). Basert på beregning vist i kapittel 4.1 er innsnevring valgt som prosjektert løsning. Dimensjonert for lastebil, og med at denne kan benytte deler av motgående kjørefelt i Ringeriksveien (som angitt i uttalelsen fra Statens vegvesen).

8 Side 8 av 9 Figur 7: Sporingskurver med lastebil 3.1 Avgjøre behov for trafikkøy/kanalisering Det ble utført «radartellinger» i Tunheimbakken i tidsrommet 7. mars 13. mars Resultatet av denne tellingen viste en ÅDT= 294 (avrundet ÅDT= 300). I følge tall i NVDB (vegkart.no) er ÅDT=300 i Arnesenga. Planlagte nye boliger i Jarenlia er 64. Tidligere i planfasen ble det lagt opp til 100 nye boliger, og beregningen av krysset er derfor utført med dette tallet. Antatt 5 turer per dag per bolig fører til ÅDT= 100*5= 500. ÅDT sammenlagt resultat: o Tunheimbakken etter utbygging, ÅDT= = 800. o Kryss ut i Ringeriksveien (Tunheimbakken+Arnesenga), ÅDT= = o Ringeriksveien, tall fra NVDB (vegkart.no), ÅDT= Beregnet kjt/t ved 12 % av ÅDT (i henhold til Håndbok V713 kap. B.3.1): o Kryss ut i Ringeriksveien, 12 % av 1100 = 132 kjt/t, sammenlagt i begge retninger = 66 kjt/t, i hver retning

9 Side 9 av 9 o Ringeriksveien, 12 % av 2800 = 336 kjt/t (sammenlagt i begge retninger) Figur 8: Fra Håndbok V121, Figur 3.4. Trafikktall stiplet med grønt. Figur 9: Fra Håndbok V121, Figur 3.6. Trafikktall stiplet med grønt. Beregning og figurer ovenfor viser at det ikke er behov for kanalisering eller venstresvingefelt.