Dette dokumentet er elektronisk godkjent dokument uten signatur.

Transkript

1 <F> Kongsberg kommune Postboks Kongsberg ar plan & landskap Nymoens torg KONGSBERG Referat fra oppstartsmøte 2. februar Reguleringsplan 482R Rødshøgda Dette brevet er sendt deg gjennom SvarUt som er kommunenes felles løsning for digital utsendelse av dokumenter til innbyggere og næringsliv. Du kan lese brevet gjennom meldingsboksen i Altinn. Her kan du også oppgi hvilken e-postadresse eller hvilket mobiltelefonnummer du skal få melding til når vi sender deg et nytt brev. Består brevet du mottar på mer enn 2 sider, vil evt blank side fremkomme i oversikten mellom følgebrev og hoveddokument. Ved utskrift av dokumentet vil blanke sider ikke fremkomme. Har du spørsmål kan du kontakte oss via eller ringe oss på Vi er tilgjengelig på telefon alle hverdager fra Dette dokumentet er elektronisk godkjent dokument uten signatur. Med hilsen Kongsberg kommune

2 <F> Til: ar plan & landskap Nymoens torg KONGSBERG Kopi til: Bjarne Bøhmer Asbjørnsens vei 8 C 3613 KONGSBERG Tom Erik Frømyhr Postboks 864 Nymoen 3606 KONGSBERG Geir Horvei Roar Jarness Trygve Rhodén

3 <F> TEKNISKE TJENESTER Saksbehandler: Margrete Vaskinn Telefon dir: Dato: Deres dato: Vår referanse: 15/ Deres referanse: Arkivkode: RPL Rødshøgda ar plan & landskap Nymoens torg KONGSBERG Referat fra oppstartsmøte 2. februar 2016 Reguleringsplan 482R Rødshøgda Formålet med oppstartmøtet er å avklare forutsetninger for at planforslaget skal få en optimal utforming med tanke på realisering, og skal danne grunnlaget for en god planprosess. Møtested: Kongsberg rådhus Møtedato: 2. februar 2016 Deltakere Fra tiltakshaver: Bjarne Bøhmer og Tom Erik Frømyhr Anne Ribberud fra ar plan & landskap Fra kommunen: Petter Grimsgaard og Margrete Vaskinn fra seksjon plan, bygg og landbruk Kort om planarbeidet Tiltakshaver: Bøhmer og Frømyhr Planmaker: ar plan & landskap Tiltakshavers presentasjon av formål, idé og omfang: Reguleringsplanarbeidet skal avklare rammer for utbygging av området som er avsatt til boligformål i kommuenplanen Dagens grunneierforhold: Området er stort og har dermed mange eiendommer/grunneiere innenfor planområdet. Den største eiendommen gnr/bnr 8358/1, eies av Turid Sidsel Frydenberg. Hornløkka gnr/bnr 8357/1, eies av Dagfinn Røed. Planforslag / skisser vurdert i oppstartmøte er mottatt , brevet er datert og bakgrunnsmateriale er det samme som blei spilt inn til rullering av kommuneplan Planforslaget vil være en privat detaljregulering. Dagens planstatus for området Overordnede planer Kommuneplan med bestemmelser vedtatt Planforslaget vil i det vesentligste samsvare med kommuneplanen, men det er aktuelt å vurdere annen plassering av barnehagen/hovedadkomsten/hovedtrasè for skiløype og å gjøre noen naturlige justeringer i avgrensningen av ytterkantene av byggeområdet. Planområdet er stort sett uregulert område, men planområdet tangerer kjørevegene i planene: Postadresse Postboks Kongsberg: Besøksadresse: Rådhuset Kirkegt Kongsberg Telefon sentralbord: Organisasjonsnummer: NO MVA E-post: postmottak@kongsberg.kommune.no

4 Side 2-216R Hindtåsen vedtatt / R Frydenberg Tjernsløkka, vedtatt Det kan være aktuelt å regulere noe av trafikkarealene i disse planene på nytt. Den nye planen vil i så fall erstatte deler av planene 216R og 364R. - I Byplan 59 Kjennerudvannet, stadfesta , er en mindre del av arealet som er avsatt til bolig, regulert til kjøreveg og jord- og skogbruksformål. Dermed vil deler av denne planen måtte erstattes av ny plan. Det pågår ikke annet planarbeid i området. Framdrift i planprosessen Antatt tidspunkt for varsling av planoppstart: Vår 2016 Antatt tidspunkt for leveranse av komplett planforslag til kommunen: Høsten Kommunens frist på 12 uker for å behandle innkommet planforslag løper fra kommunen har mottatt et planforslag som godkjennes som komplett. Kommunen oppfordrer planmaker til underveis å sende inn foreløpige utkast for kommentering. For framtidig brevveksling mellom kommunen og planmaker skal det sendes kopi til: Bjarne Bøhmer og Tom Erik Frømyhr. Dersom det går mer enn ett år fra oppstartmøtet til mottatt planleveranse som kan godkjennes som komplett, kan det bli satt krav om nytt oppstartmøte før man går videre med planarbeidet. For planarbeider som blir liggende over ett år uten at kommunen registrerer noen framdrift, kan kommunen uten forvarsel sende gebyrfaktura for utført arbeid. Kommunens gebyrregulativ Gjeldende gebyrregulativ er tilgjengelig på kommunens nettsider. Se Priser og gebyrer på forsiden til Viktige utredningsbehov for planarbeidet og kommunens foreløpige råd / vurdering 1. Konsekvensutredning og forutsetninger fra kommuneplanen Tiltaket vil sannsynligvis ikke føre til krav om konsekvensutredning. Bruk av området til boligfelt og overordna konsekvenser av dette, er avklart gjennom kommuneplanen. Fra konsekvensutredningen til arealdelen siteres: Området anbefales lagt inn i høringsforslaget som byggeområde for bolig under forutsetning av: at det tilrettelegges for buss for de deler av området som har mer enn 400 meter til dagens bussholdeplasser. at den gjennomgående skiløypa opparbeides og at det anlegges bare planfrie kryssinger mellom skiløypa og bilveier. at det gjøres tiltak slik at Eikerveien ikke belastes med ytterligere biltrafikk. at Hornløkka med tilhørende steingjerder ivaretas og gjøres tilgjengelig for allmenheten. at det avsettes areal til barnehage. at området planlegges med en variert boligtype-sammensetning. at framdriften i utbyggingen tilpasses barneskolekapasiteten i området. Det er rekkefølgekrav i forhold til utbygging av E134: Før det gis tillatelse til å ta i bruk boliger ved Rødshøgda, skal ny E134 være åpnet i Sellikdalen.

5 Side 3 2. Avgrensning av planområdet Det anbefales å ta godt i ved varsling av planoppstart for ikke å risikere seinere behov for utvidelse av planområdet med ny varsling. Ytterkantene av planforslaget skal tilpasses eksisterende forhold og eventuelle tilstøtende reguleringsplaner. Om nødvendig må planområdet utvides for å få til dette. Planområdet må omfatte hele byggeområdet som er vist i kommuneplanen. For å avklare løsninger for gangadkomst ned til turområdet ved Kjennerudvannet, sikre gang- /sykkeladkomst langs med vegen inn til Kjennerudvannet, vil planområdet måtte strekke seg ned til dagens parkeringsplass for Kjennerudvannet. I sør bør planavgrensningen ved oppstartstidspunktet for planarbeidet minst gå til midtlinjen i Gamleveien. 3. Type bebyggelse, reguleringsformål Rødhøgda er pekt ut som boligområde, men det er også forutsatt at det skal ligge en barnehage i området. 4. Nærings-/handelsutvikling Som del av planarbeidet bør en vurdere om det er kundegrunnlag for å etablere en lokal dagligvareforretning for området Madsebakken/Hindtåsen/Rødshøgda/Gamleveien. 5. Eiendomsgrenser Det er umatrikulert grunn i området. Veiarealet nordover fra Gamleveien, øst for 8354/3 og 8354/4, vest for 8353/1 og 8353/2 som går opp til 8357/1 er umatrikulert. Beste måten å rydde opp i dette på er hvis man finner en gammel skylddeling eller annen beskrivelse av arealet. Ettersom dette ser ut til å være vei til 8357/1 er det naturlig å høre med hjemmelshaver av den eiendommen, om en slik beskrivelse. Matrikulering av umatrikulert areal som ikke er offentlig veg- eller jernbanegrunn må ellers tas med dom, f.eks. via jordskifte. Det er nokså mange av grensene i området som ligger med lav kvalitet (ikke målt opp). Generelt kan det sies at de mindre boligeiendommene har god kvalitet på grensene, mens landbrukseiendommene og større boligeiendommer har lav kvalitet på grensene. For alle områdene som skal bearbeides (bolig, barnehage, o.l.) bør det rekvireres oppmåling av dagens grenser slik at man vet at utgangspunktet er riktig. De eiendomsgrense som er grunnlag for formålsgrenser, må være sikre. 6. Boligforsyning Kongsberg kommune har målsetting om større volum og mangfold i boligforsyningen. Hvor mange boenheter, typer boliger og prissegment en forutsetter på Rødshøgda, beskrives i planleveransen. I kommuneplanens samfunnsdel er det redegjort for boligstørrelser/boligtyper. Generelt er det i kommunen en skjevfordeling mellom faktisk størrelse på husholdninger og størrelse på boliger. Det er derfor behov for mindre boliger. Det betyr at i tillegg til eneboligstruktur, bør det også legges opp til tomter for konsentrert småhusbebyggelse/terrassehus/ blokkbebyggelse. (Husk at bygninger som ikke er rekkehus eller sammenkjedede boliger, er definert som blokkbebyggelse dersom det er mer enn 4 boenheter pr bygning.) Det må redegjøres for planlagt framdrift av utbyggingen og eventuell trinnvis gjennomføring. Om nødvendig kan det foreslås rekkefølgebestemmelser for å styre dette.

6 Side 4 7. Friluftsliv, stier, grønnstruktur, vegetasjon Kommuneplanens bestemmelser 1.14 og 1.15 med tilhørende retningslinjer skal være utgangspunkt for planlegging og ivaretakelse av friluftsliv, stier, grøntstruktur og vegetasjon innenfor reguleringsplan-området. For å hindre hogst av vegetasjon som det kan være ønskelig å ta vare på, setter kommuneplanen forbud mot å fjerne vegetasjon på ubebygd eiendom som er avsatt til utbyggingsformål før det foreligger tillatelse til tiltak. Gjennom området nord-sør går det i dag en sti som også brukes som skiløype. Denne trasèen er vist i kommuneplanen som en framtidig oppkjørt skiløype (4,5 m tråkkemaskinbredde). Stien går lavt i terrenget. Dersom det er ønskelig å bruke disse arealene til andre formål, kan tursti/skiløype flyttes lenger øst og legges ut mot kanten av feltet. Tursti/skiløype skal ligge i en friluftskorridor med god bredde. Offentlige ledninger i grøntkorridorene bør unngås. Det gir store terrenginngrep + at vedlikehold av ledninger er vanskelig. Vanskeliggjøring av vedlikehold vil kunne føre til at kommunen ikke ønsker å overta ledningene. Det er bygd gangveg langs med Lurdalsveien. Denne må reguleres inn. I tillegg må det settes av gangveg/løypetrase langs med kjørevegen inn til parkeringsplassen for Kjennerudvannet. 8. Naturmangfold Lov om forvaltning av naturens mangfold av fastsetter mål for ivaretakelse av naturtyper og arter. Loven omhandler sentrale prinsipper som også skal legges til grunn for arealplanlegging etter annet lovverk. Det må derfor som en del av planarbeidet redegjøres for hvordan de miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i 8-12 i naturmangfoldloven er vurdert og fulgt opp. 9. Kulturlandskap og kulturminner Dersom Fylkeskommunen ikke har undersøkt området, bør dette bestilles snarest mulig for ikke å forsinke planarbeidet på et seinere tidspunkt. Ved varsel om planoppstart vil man få tilbakemelding fra Fylkeskommunen om de krever at området skal bli befart / undersøkt. Sjekk ut våre egne kartlegginger av nyere tids kulturminner; løkkelandskap. Frist for å bestille registrering sesongen 2016, er 1. mai. Hornløkka er en godt intakt løkke og den fineste løkka i området. Denne er pekt ut som bevaringsområde i kommuneplanen. De andre løkkene (Steneløkkene) er gjennom kommuneplanarbeidet avklart benyttet til utbygging. Men også her bør steingjerder/røyser m.m. tas vare på der det er relevant. Det må gjennomføres kulturminneregistrering for hele området. Registreringen må også gi informasjon som gir grunnlag for å avgjøre hvilke kulturminner som kan frigis og hvilke som bør bestå. 10. Veger (eierforhold privat-offentlig, vegsystem, bredder, stigningsforhold, frisikt) Plassering av innkjøringen til feltet bør vurderes på nytt. Det er gunstig å samlokalisere kjøreveg og plassering av offentlige ledninger. En plassering av innkjøring lenger øst enn vist på skissene vil være gunstig, men er avhengig av frisiktforholdene. Det bør også være god avstand fra krysset Gamleveien Frydenberg. Det er på skissene vist to alternative innkjøringer til feltet. Av beredskapshensyn bør det være to innkjøringer og de må være plassert slik at de ikke blir oversvømt ved ekstremnedbør. Et godt alternativ er å gjøre Ny sti til gangveg ved Skilek om til gang-

7 Side 5 /sykkelveg. Dette vil også bedre tilgjengeligheten fra boligområdet til friluftsområdene ved Kjennerudvannet for barnevogn/rullestoler m.m. Gjennom planarbeidet må det avklares om denne vegen skal være offentlig eller privat. Samlevegene inn til feltet bør være offentlige: 6 m reguleres til kjøreveg (5,5 m kjørefelt + 2 x 0,25 m skulder), 2 m grøft, 10 m totalt reguleringsbredde Adkomstvegene inne i delfeltene er generelt private, men kan være offentlig når disse er del av overordnet vegstruktur, for eksempel i kombinasjon med offentlige gang-/sykkelveger: 5 m reguleres til kjøreveg (4,5 m kjørefelt + 2 x 0,25 m skulder), 2 m grøft, 9 m total reguleringsbredde. Liten adkomstveg kan betjene inntil 10 eiendommer og være inntil 150 m inkl. snuhammer: 4 m reguleres til kjøreveg (3,5 m kjørefelt + 2 x 0,25 m). Grøftene bør være minst 1 m brede. Fylling/skjæring som går ut over 2 m grøft skal vises på plankartet. 11. Parkering Det er ikke identifisert behov for å ha egne bestemmelser om dette. Det vil si at kommuneplanen gjelder. 12. Trafikksikkerhet, gang- og sykkelveger, skoleveger Det må avklares i planarbeidet hvordan gående best krysser Gamleveien. Fra inngangen til feltet bør det anlegges fortau langs med Gamleveien. Viss det ikke finnes alternative gangveger internt i feltet som fører gående/syklende øst-vest, må det uansett vurderes fortau langs Gamleveien. Kryssing skiløype kjøreveg forutsettes å være planskilt og det må inn rekkefølgebestemmelse om opparbeidelse av dette. 13. Kollektivtransport Rødshøgda er pr i dag endeholdeplass for en av lokalbussrutene. Bussen snur i dag i krysset Lurdalsveien Gamleveien. Det er lagt til rette for at bussen kan kjøre via den nye vegen Frydenbergveien ned Madsebakken. 14. Lekeplasser Det vil være nødvendig å etablere strøkslekeplass på Rødshøgda. 15. Minste uteoppholdsarealer (MUA) Det er ikke identifisert behov for å ha egne bestemmelser om dette. Det vil si at kommuneplanen gjelder. 16. Tilgjengelighet Kommuneplanen har krav om at minst 1/3 av nye boliger skal ha tilgjengelighet etter TEK 10 kap 12. Vi har ikke funnet noen bedre måte å gjøre dette for frittliggende småhusbebyggelse på enn å beskrive i planbestemmelsene hvilke tomter som skal ha dette kravet. Ideelt sett bør alle gangveger/fortau og kjørevegene internt i delfeltene ha universell helning. Dette må avveies i forhold til de terrenginngrepene dette medfører. Generelt bør de største høydeforskjellene tas i samlevegene, mens fordelingsvegene inne i delfeltene har mindre helning.

8 Side Håndtering av overflatevann/va En bør benytte alle muligheter en finner for infiltrasjon/fordrøyning og å bruke naturlige vannveger. Det er kun noe overvann i vegnettet som det kan være aktuelt å slippe på offentlig ledningsnett. Det må utarbeides en overordnet vann- og avløpsplan for området. Denne sendes inn som del av planleveransen. Det kan være flaskehalser på andre siden av Drammensveien/ Bjørnsons vei, som må avklares. Ned mot Kjennerudvannet må det plasseres en pumpestasjon. Det må utredes risiko for forurensning av Kjennerudvannet / vassdrag ved eventuell stopp av pumpa. Et bekkedrag går øst-vest gjennom området. Bekken bør ikke legges i rør, men forbli en bekk som også kan være flomveg ved ekstremnedbør. Flomområder ved ekstremnedbør må utredes. Spesielt fokus er oversvømmelse av adkomstvegene. Overflatevannshåndtering i forbindelse med utbyggingsområder kan etableres generelt gjennom infiltrasjon til egen grunn, fordrøyningsmagasin eller en kombinasjon. For planområder der infiltrasjon til egen grunn ikke lar seg gjennomføre, skal det etableres et eller flere fordrøyningsmagasin. Fordrøyningsmagasin skal ha en konstruksjon som er tilrettelagt for inspeksjon og vedlikehold. Avsatt areal for formålet skal være inntegnet på plankartet, mens detaljplaner for fordrøyningsmagasin og ev. infiltrasjon til egen grunn skal innleveres sammen med VA-planer og godkjennes av VAR-seksjonen i kommunen før en eventuell byggesøknad. For ytterligere spesifikasjon henvises det til kommunens VA-norm, kapittel 7. Dersom bekker i området går til overvannsledninger, aksepteres ikke løsninger som fører overvannet direkte til bekk i området. Flomveier må utredes. 18. Brannberedskap og vanntrykk Vi har fått denne tilbakemeldingen fra Brann- og redningstjenesten: Preaksepterte ytelser i TEK ang vannforsyning følges. Dette innebærer at slokkevannskapasiteten er minst 20 l/s i småhusbebyggelse (evt minst 50 l/s, fordelt på minst to uttak, i annen bebyggelse). Videre må brannkum/hydrant plasseres innenfor m fra inngangen til hovedangrepsvei. Veiene må være dimensjonert slik at vi kommer frem med våre utrykningskjøretøyer. Vår tyngste bil er tankbil med totalvekt kg. Utover dette kan dere ta utgangspunkt i liften som er vår lengste og største bil. Det må gjøres en kapasitetsvurdering for brannvann. Det kan være aktuelt å etablere en pumpestasjon for å øke kapasiteten. Denne kan for eksempel plasseres ved høydebassenget i Hindtåsen. Av beredskapshensyn bør det være alternative kjøreadkomster, se mer om dette ovenfor under punktet om veger. 19. Renovasjon Renovasjonsløsninger for konsentrert småhusbebyggelse/blokk bør avklares i planarbeidet. 20. Støy Det er behov for utredning både av støy fra eksisterende kilder og som en konsekvens av utbygginga. For å få på plass støyutredning, må det først gjøres en trafikkutredning. Det er flere eiendommer langs med Gamleveien/Lurdalsveien som allerede ligger høyt i forhold til

9 Side 7 støy og som det dermed skal lite til før det inntreffer krav om tiltak. 21. Energibruk/klima Det må lages en energiutredning som utreder bruk av alternative energikilder. 22. Samfunnssikkerhet og ROS-analyse (flom, ras, radon osv.) Det skal utarbeides rapport for aktuelle tema. Det er viktig å kartlegge potensiell risiko og vurdere hvordan man kan unngå eller redusere uakseptabel risiko slik at den kommer ned på et akseptabelt nivå. Nødvendige tiltak skal innarbeides i reguleringsplanen. 23. Estetiske forhold, landskap, utforming av bygg og anlegg Kommunen anbefaler at de fineste knausene reguleres til grønt på plankartet og at det i planbestemmelsene stilles krav om inngjerding i anleggsperioden. Silhuettvirkning fra friluftsområdene ved Kjennerudvannet må utredes. 24. Urbant jordskifte Hornløkka (gnr/bnr 8357/1) er avsatt til kulturminneområde i kommuneplanen. Dette gjør at de andre løkkene i området kan bygges ut. For å fordele fordeler/ulemper av fastsatt arealbruk i kommuneplan/reguleringsplan, kan det være aktuelt å benytte urbant jordskifte (fordeling av planskapt verdiøkning). Dette bør tas opp som tema i planleveransen. 25. Utbyggingsavtale Tiltaket vil trolig utløse behov for utbyggingsavtale mellom grunneier/utbygger og kommunen. For denne planen er det aktuelt at utbyggingsavtalen tar utgangspunkt i dokument III-10-1 Retningslinjer og standardtekst for utbyggingsavtaler. Aktuelle tema: - Utbedringer av VA-nett - Påkobling/overtakelse av VA - Offentlige veger - Skiløyper og turstier - Strøkslekeplass - Eiendomsforhold Varsel om oppstart av forhandlinger om utbyggingsavtale kunngjøres samtidig med varsel om oppstart av planarbeidet. Kommunens kontaktperson når det gjelder utbyggingsavtaler er Geir Horvei. Bekreftelser Utredningsbehov for planarbeidet er angitt så langt dette har vært mulig på grunnlag av tilgjengelige opplysninger under oppstartmøtet. Verken oppstartmøtet eller referatet gir rettigheter i den senere saksbehandlingen. Bl.a. innspill fra naboer og organisasjoner, innspill/krav fra offentlige myndigheter mv. vil kunne føre til behov for endringer i planarbeidet og framdrift i planprosessen. Dersom noen av deltakerne på oppstartmøtet har kommentarer til referatet, kontakt saksbehandler. Dersom vi ikke hører fra dere innen to uker etter at referatet er mottatt, anser vi referatet som godkjent. Med vennlig hilsen Petter Grimsgaard fagansvarlig reguleringsplan seksjon plan, bygg og landbruk Margrete Vaskinn saksbehandler Dette brevet er elektronisk godkjent i Kongsberg kommune, og sendes uten underskrift.

10 Side 8 Vedlegg: III-2-2B Vedlegg med generelle forutsetninger for arealplaner og byggetiltak i Kongsberg kommune. Kopi: Bjarne Bøhmer, Asbjørnsens vei 8 C, 3613 KONGSBERG Tom Erik Frømyhr, Postboks 864 Nymoen, 3606 KONGSBERG Vegseksjonen i Kongsberg kommune v/trygve Rhoden, her Seksjon vann, avløp og renovasjon i Kongsberg kommune v/roar Jarness, her Kongsberg kommune, utbyggingsavtaler v/geir Horvei, her

11 <F> Vedlegg til Referat fra oppstartmøte KONGSBERG KOMMUNE Seksjon plan, bygg og landbruk Planmanualen III-2-2B Sist revidert Generelle forutsetninger for arealplaner og byggetiltak i Kongsberg kommune Nyttige dokumenter Følgende grunnlagsdokumenter finnes på nettsiden (gå via Planer og prosjekter - Reguleringsplaner - Produksjon av reguleringsplan ): 1. Vegnormal for Kongsberg (april 2015) 2. Kommunal VA-norm for Kongsberg 3. III-2-5 / III-2-8 Standard reguleringsbestemmelser 4. III-3-1-Praktiske tips ved varsling 5. III-3-2 Standard adresseliste 6. III-4-3 Krav til komplett planleveranse 7. III-4-4 Sjekkliste planleveranse 8. III-10-1 Retningslinjer og standardtekst for utbyggingsavtaler 9. III-2-7 Krav til leveranse av digitale planer 10. Kartverkets sjekkliste for utarbeidelse av reguleringsplaner 11. Fond til lekeplasser og andre infrastrukturtiltak 12. Gebyrregulativet (søk på Priser og gebyrer ) 13. Eksempel på liste over innholdet i planleveranse Fra kommunens internettside kan man også velge Kart oppe i høyre hjørne og videre Arealplankart i Kongsberg hvorfra man kan finne opplysninger om ulike arealplaner ved å gå via Søkeord eller Informasjon og trykke på aktuelt sted på kartet. Overordna forutsetninger og rikspolitiske retningslinjer Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Samordnet areal- og transportplanlegging Styrking av barn og unges interesser Støyretningslinje T-1442/2012 Lokale bestemmelser, retningslinjer og normaler I tillegg til lovverk, sentrale forskrifter og veiledere, har kommunen lokale bestemmelser, retningslinjer og normaler. Følgende er aktuelle i reguleringssaker: Kommuneplanbestemmelser vedtatt (Erstatter bl.a. vedtekt til pbl85 69 nr. 3 og skiltvedtekt.) Vegnormal for Kongsberg (april 2015) Kommunal VA-norm for Kongsberg Temaplan bevaring - kulturminneregistrering og - klassifisering for Kongsberg byområde vedtatt Dette er en klassifisering av bevaringsverdier. Bevaringsplan for bygdene. Klassifisering og vurdering av landskap i Kongsberg, delområdene Bevergrenda og Laugerud - Rud gård, oktober Båndlegging av drikkevann (Bikjenn og Bevertangen, mai 2000), (Hvittingfoss) F:\PBL\1-Reguleringsplan\Planmanualen\02-Oppstartmote\III-2-2B VEDLEGG til referat oppstartmote.docx

12 Side 2 Planleveranse og plantekniske krav III-2-2B VEDLEGG til referat oppstartmote Sjekkliste Sjekkliste planleveranse (III-4-4) skal leveres utfylt sammen med planleveransen. Framstilling av plankart, bestemmelser og planbeskrivelse Miljøverndepartementets veileder for reguleringsplaner skal legges til grunn ved utarbeidelsen. Planforslaget skal utarbeides av fagkyndige og gis en entydig og forståelig form. Feltkoder for arealformål skal følge departementets liste som finnes på departementets plankartside. Disse skal brukes både på plankartet og i bestemmelsene. Ordlyden i Standard reguleringsbestemmelser (III-2-5 eller III-2-8) skal benyttes i den utstrekning disse passer for den aktuelle plansaken. Eventuelle avvik skal begrunnes godt. Planbestemmelsene og planbeskrivelsen skal leveres i word-format slik at de kan redigeres seinere. Omfanget av beskrivelsen skal begrenses til det nødvendige, 5-15 sider avhengig av kompleksiteten. Den skal IKKE inneholde lister som kobler gbnr med navn på grunneierne. Planleveranse Hva som skal innleveres og ulike krav for at planleveransen skal anses som komplett framgår av Krav til komplett planleveranse (III-4-3). Hvilke vedlegg som er nødvendig til planleveransen vil til dels også framgå av referatet fra oppstartmøtet. Det kan være problemer med å finne de riktige dokumentene som skal utgjøre en komplett planleveranse. Derfor skal alle planleveranser (både foreløpige og endelige) inneholder en liste over hvilke dokumenter man forventer at den endelige planleveransen skal inneholde. Lista skal inneholde opplysninger om hvilke av dokumentene som: - er revidert i forbindelse med denne leveransen - er uendret og derfor ikke leveres på nytt nå - ennå ikke er levert, men som skal utarbeides. Lista skal også inneholde opplysninger om leverings-format (papir, pdf, word, sosi osv). Et eksempel på slik liste finner du på nettsidene våre. Alle (reviderte) dokumenter skal ha tydelig angitt på første side siste revisjonsdato (ikke bare måned). Kartgrunnlag og digital planframstilling Før reguleringsarbeidet igangsettes skal kvaliteten på kartgrunnlaget avklares med seksjon kart og geodata. Om nødvendig skal det foretas grensepåvisning eller pålegges utarbeidelse av kartverk som er mer detaljert. Bestilling av digitalt kartgrunnlag (sosi- og dxf-filer) gjøres via Infoland ( Kontaktperson for spørsmål om digital leveranse er Hanne Eldevik (hanne.eldevik@kongsberg.kommune.no, telefon ) på Seksjon kart og geodata. Eiendomsforhold og grenser Det anbefales tidlig å sjekke om grenser og eiendomsforhold i området er tilstrekkelig klarlagt. Dette er ofte prosesser som tar en del tid å få avklart. Eksempler på forhold som bør avklares er usikre grenser, umatrikulert grunn, flere gbnr på samme parsell osv. Eiendomsgrenser som vil ha betydning for hvor formålsgrensene blir plassert i planforslaget skal være sikre før forslaget sendes til politisk behandling. Før planforslaget kan sendes til Utvalg for miljø og utvikling for behandling, skal Seksjon plan, bygg og landbruk godkjenne planforslaget ut fra planfaglig kvalitet og plankartet skal være digitalt på sosistandard som beskrevet i III-2-7 Krav til leveranse av digitale planer. Det er sosi-fila som vil være grunnlaget for plankartet som blir behandlet. Det er derfor viktig at sosi-fila inneholder alle opplysninger som har vært presentert på pdf-filer og papirkart, med unntak av kartgrunnlaget. Dersom forslagsstiller velger å levere til kommunen et analogt planforslag eller et digitalt planforslag i et F:\PBL\1-Reguleringsplan\Planmanualen\02-Oppstartmote\III-2-2B VEDLEGG til referat oppstartmote.docx

13 annet format, vil kommunen gjøre planforslaget digitalt i sosi-format. I henhold til kommunens gebyrregulativ vil dette arbeidet bli fakturert forslagsstiller med timepris etter medgått tid for å transformere plangrunnlaget til sosi-format. Forslagsstiller må være forberedt på at det kan ta noe tid før kommunen har kapasitet til å omgjøre plankartet til digitalt kart. Eventuelle endringer/opprettinger av bestemmelser og digitalt plankart etter vedtak om fremming av planforslag og utlegging til offentlig ettersyn og som er en konsekvens av planbehandlingen, er kommunens ansvar. Varsel om oppstart av planarbeid Forslagsstiller skal varsle oppstart av planarbeidet både med annonse og brev. Dette bør skje etter at oppstartmøtet er avholdt. Praktiske tips for varsling finnes på kommunens nettside i dokument III-3-1. Varselet skal bl.a. inneholde opplysninger om formålet med, omfanget av planen, hvilke virkninger som er forventet, kartutsnitt som viser planavgrensning og frist for å komme med innspill til planarbeidet. Det er vanligvis tilstrekkelig å annonsere i en avis, Laagendalsposten, hvor overskriften skal framheve stedets navn og inneholde oversiktskart med planavgrensning. Det skal samtidig settes inn en nyhet på kommunens internettsider. Saksbehandler skal derfor ha tilsendt annonsetekst som redigerbar tekstfil samt oversiktskartet som bilde-fil noen dager før annonsen står i avisa. Hvilke offentlige instanser, velforeninger, naboer o.l. som skal varsles med brev vil variere etter planarbeidets beliggenhet, innhold og omfang, og kan avklares i oppstartmøtet. Liste over hvem som har fått varselet tilsendt skal sendes til kommunen. Nabovarsel ved søknad om tiltak kan på visse vilkår hoppes over etter PBL Dette vil først og fremst være aktuelt ved søknad om fradeling. Tiltakshaver må i så fall ta initiativ til dette, og et av kravene er at det opplyses om dette allerede ved varsel om planoppstart. Medvirkning og informasjon Lovens krav til medvirkning og aktiv deltakelse i planprosessen (PBL kap. 5) skal ivaretas med varsling av oppstart av planarbeid og vurdering/innarbeidelse av innspill. Vi ber forslagsstiller vurdere om det ved oppstart av planarbeidet bør holdes orienteringsmøte med berørte parter. Kommunen vil sørge for offentlig ettersyn av planforslag og kunngjøring av vedtatt plan. Det forutsettes at tiltakshaver har tilstrekkelig kontakt med parter hvor det er behov for erverv av grunneiendom for å få gjennomført planen, og får avklart om disse partene aksepterer planforslaget og er villig til frivillig å avstå grunn. Det vil ofte være behov for kontakt med f.eks. vegvesenet, fylkesmannen og fylkeskommunen (kulturminner) under utarbeidelsen av planutkastet. Kommunen vil ha muligheten til å delta på slike møter. Kongsberg kommunes gebyrregulativ Gjeldende gebyrregulativ finnes på kommunens nettsider. For planer med mindre/mer saksbehandlingsmengde enn normalt kan det være aktuelt med fradrag/tillegg i gebyret. Saksbehandlingsgebyret skal dekke all kommunal saksbehandling fram til og med at kommunen har gjort vedtak om at planforslaget skal fremmes eller ikke. Dersom saksbehandlingen av planforslaget av en eller annen grunn blir avbrutt eller stopper opp tidligere, skal det kun betales en forholdsmessig andel av gebyret i forhold til hvor langt planprosessen har kommet. Uavhengig av når fylkeskommunen undersøker området for kulturminner, vil kostnadene med dette bli belastet tiltakshaver. F:\PBL\1-Reguleringsplan\Planmanualen\02-Oppstartmote\III-2-2B VEDLEGG til referat oppstartmote.docx

14 Side 4 III-2-2B VEDLEGG til referat oppstartmote Kontaktinformasjon Dersom du har behov for mer informasjon om planer, kan du henvende deg til saksbehandler eller Servicekontoret for byggesak som har tlf Sentralbordet i kommunen har tlf Postadressen er Kongsberg kommune, Seksjon plan, bygg og landbruk, Postboks 115, 3602 KONGSBERG. Gateadressen til rådhuset er Kirkegata 1, 3616 Kongsberg. E-post-adressen til kommunen er postmottak@kongsberg.kommune.no E-post-adressen til servicekontoret for byggesak er servicekontoret@kongsberg.kommune.no E-post-adressen til saksbehandler er fornavn.etternavn@kongsberg.kommune.no F:\PBL\1-Reguleringsplan\Planmanualen\02-Oppstartmote\III-2-2B VEDLEGG til referat oppstartmote.docx