Referansedata Fylke: Møre og Romsdal Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Sammendrag. Feltarbeid

Transkript

1 Rollandstua 3 Referanse: Ihlen P. G Naturverdier for lokalitet Rollandstua, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Møre og Romsdal Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog 2015 Kommune: Skodje, Ålesund Inventør: PGI H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Areal: daa Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk Sammendrag Undersøkelsesområdet ligger hovedsakelig nord for Brusdalsvatnet og sør for Ellingsøyfjorden i Ålesund og Skodje kommuner. Terrenget er småkupert og inneholder bergvegger og bratte lisider, spesielt nord og vest for Varden. I tillegg finnes flate partier og både trange og åpne dalganger spredt. Berggrunnen består av diorittisk til granittisk gneis, med innslag av gabbro og amfibolitt. Løsmassene består hovedsakelig av et humusdekke og torv og myr, og noe morenemateriale. Området ligger i sør- og mellomboreale vegetasjonssoner og i sterkt oseanisk seksjon, noe som innebærer at det er mye nedbør. Det er også kalde somre og relativt milde vintre her. Den dominerende vegetasjonen her er bærlyngskog og lyngskog på de skrinneste og høyestliggende partiene. I tillegg finnes noe myr- og sumpskogsmark med furu. Ellers finnes det rikelig med blåbærskog i de midtre og lavestliggende delene. Sistnevnte har også svak lågurtmark. I hele området er tresjiktet dominert av furu og det er innslag av bjørk, hassel, osp og rogn. Furutrærne er trolig gamle og det er spesielt på nordsiden av undersøkelsesområdet og i de midtre og høyestliggende områdene, at dette er tydelig. Furuskogsområdene viser noe variasjon i sjiktning og busksjiktet er lite utviklet. Ingen synlige hogstinngrep, annet enn enkelte gamle stubber, ble observert her. På den sørlige delen av undersøkelsesområdet er det jevnt over tydeligere at det er påvirket av nyere tids skogbruk, bl. a. med ungskog og enkelte hogstflater. Plantet gran ble også observert enkelte steder i undersøkelsesområdet. Noe beite av sau har trolig foregått tidligere og det er enkelte traktorveger her. I det undersøkte området er åtte naturtypelokaliteter omtalt. Dette gjelder seks lokaliteter med gammel furuskog, utforming gammel kystfuruskog, alle med B-verdi, en regnskog, utforming boreal regnskog med furu med C-verdi, og en lokalitet med naturlige fisketomme innsjøer og tjern med C-verdi. De mest interessante artsfunnene herfra er av bruntelg (VU) fra Mørkeneset og prakttvebladmose ved Rollandstua, omtrent 340 moh. Sistnevnte vokser i en boreal regnskog. Det er også verdt å merke seg at lungeneversamfunnet generelt bare finnes spredt og sparsomt i hele undersøkelsesområdet. Ingen typiske «regnskogsarter» ble registrert annet enn gul pærelav (NT), gammelgranlav og kattefotlav, men de to siste er typiske «mengdearter» i regnskoger. Flere soppregistreringer er gjort i den sørøstlige delen av undersøkelsesområdet og det er trolig potensial for interessante sopparter på gadd og læger her. Undersøkelsesområdet utgjør et areal på 5496 daa og er et sammenhengende furuskogsområde, bare avbrutt av myrområder og enkelte lauvskogsområder i nord. Innenfor undersøkelsesområdet er de største skogsverdiene mellom vestgrensen og øst til og med Varden 330 (moh.), og derfra sør til Svartevatnet og Rollandstua. Skogkvalitetene er først og fremst at det i disse områdene er mye gammel furuskog. Det er også av verdi at det er enkelte spredte forekomster av arter fra lungeneversamfunnet her. Undersøkelsesområdet er lite delt opp av inngrep og arronderingen er vurdert som god. Skogene er også lite påvirket av hogst, fremmede arter og plantet gran. I forhold til mangelanalyser for skogvern i Norge (Framstad mfl. 2002, 2003) så kan trolig mye føres til det som betegnes «sterk oseanisk furuskog». I tillegg finnes spredte forekomster av kystbjørkeskoger. Regnskog, «kystfuruskog» og gammel barskog ble også vurdert som skogstyper med lav vernedekning i evalueringen av norske verneområder (Framstad mfl. 2010). De to sistnevnte er også godt representert her. I tillegg finnes rike hasselkratt, som små og spredte arealer som ikke er kartlagt som egne enheter. Ingen rødlista skogstyper (Bendiksen 2011) ble registrert herfra. Undersøkelsesområdet Rollansdstua vurderes som regionalt verdifullt (3 poeng) og på grensen til regionalt til nasjonalt verdifullt (4 poeng). Feltarbeid Området ble undersøkt 21. og 24. oktober I undersøkelsesområdet er det tidligere registrert syv naturtypelokaliteter, hovedsakelig gammel furuskog. Siden hovedhensikten med dette prosjektet var å undersøke boreale og boreonemorale regnskoger, ble det under feltarbeidet fokusert på å oppsøke potensielle interessante områder, som nordvendte lier. Siden undersøkelsesområdet er stort (5496 daa), var det innenfor prosjekts rammer ikke mulig å undersøke hele dette området. Derfor ble også store deler av området vurdert for mulige regnskogslokaliteter på avstand. De gamle furuskogene ble både undersøkt i felt og vurdert på avstand. Tidspunkt og værets betydning Det var overskyet og uten regn det meste av begge dagene, og bare i korte perioder var det regn. Forholdene var allikevel bra for å undersøke lav- og mosefloraen.

2 Utvelgelse og undersøkelsesområde Lokaliteten inngår i arbeidet med kartlegging av kystfuruskog (2015) og er utført på oppdrag fra Miljødirektoratet. Undersøkelsesområdet var på forhånd avgrenset til et areal på 5496 daa. Tidligere undersøkelser I undersøkelsesområdet er det tidligere registrert syv naturtypelokaliteter, hovedsakelig gammel furuskog, utført i forbindelse med supplerende naturtypekartlegginger i Ålesund og Skodje kommuner (Holtan 2008, 2011). Helt vest i undersøkelsesområdet er det i Artskart angitt flere funn av arter i lungeneversamfunnet, for eksempel kystgrønnever, lungenever og vanlig blåfiltlav. Enkelte arter fra lungeneversamfunnet har også spredte forekomster fra den nordvestvendte lien vest for Varden, der også heimose er registrert. Det er også kjente forekomster av hvitryggspett og storfugl herfra. Fra områdene i sørøst er det en del soppregistreringer i Artskart. Beliggenhet Undersøkelsesområdet ligger hovedsakelig nord for Brusdalsvatnet og sør for Ellingsøyfjorden i Ålesund og Skodje kommuner. Naturgrunnlag Topografi Terrenget er småkupert og inneholder vertikale bergvegger og bratte lisider, spesielt nord og vest for Varden. I tillegg finnes flate partier i indre deler og dalganger finnes spredt i undersøkelsesområdet. Geologi Berggrunnen består av diorittisk til granittisk gneis, som er harde og sure bergarter som avgir lite plantenæringsstoffer. Det er også innslag av mangeritt til gabbro og amfibolitt, som er rikere bergarter, men det gir seg lite utslag i undersøkelsesområdet. Løsmassene består hovedsakelig av et humusdekke og tynt torvdekke over berggrunnen, samt myr. Ellers er det et tynt dekke med morenemateriale i den åpne dalen vest for Varden. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk, vegtasjonsone:. Sør- og mellomboreal. Klima Det undersøkte området ligger hovedsakelig i sør- og mellomboreale vegetasjonssoner. Videre ligger området i klart til sterkt oseanisk seksjon, humid underseksjon, noe som innebærer at det er mye nedbør, i dette tilfellet mellom 2000 og 3000 mm i året. Det er også kalde somre og relativt milde vintre, med januar som kaldeste måned med en middeltemperatur på mellom 1 C og 3 C. Vegetasjon og treslagsfordeling Den dominerende vegetasjonen her er bærlyngskog og lyngskog på de skrinneste og høyestliggende partiene. I dette området er det også en del av det som i NiN-systemet tilsvarer myr- og sumpskogsmark, grunntype kalkfattig og svakt intermediær myr- og sumpskogstue. Ellers finnes det rikelig med blåbærskog i de midtre og lavestliggende delene. I de aller lavestliggende områdene er det også innslag av svak lågurtmark. I hele området er tresjiktet dominert av furu og det er innslag av bjørk, hassel, osp og rogn. Skogstruktur og påvirkning Det meste av skogen her er dominert av furutrær, som trolig er gamle. Det er spesielt på nordsiden av undersøkelsesområdet og i de midtre og høyestliggende områdene at dette er tydelig. En indikasjon på dette er at flere furutrær har flattrykt krone og vridd stamme. Barken er gjerne tykk, og med flate plater, og greinene er grove og nedbøyde. Andre indikasjoner på gammel skog er flere forekomster av stående og liggende død ved. Furuskogsområdene viser noe variasjon i sjiktning og busksjiktet er lite utviklet. Ingen synlige hogstinngrep, annet enn enkelte gamle stubber, ble observert her. På den sørlige delen av undersøkelsesområdet er det jevnt over tydeligere at det er påvirket av nyere tids skogbruk, bl. a. med ungskog og enkelte hogstflater. Plantet gran ble også observert enkelte steder i undersøkelsesområdet. Noe beite av sau har trolig foregått tidligere og det er enkelte traktorveger her. Stier finnes spredt i hele området. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Rollandstua. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

3 1 Olsvika: Alvika Areal: 869daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Holtan (2008), basert på eget feltarbeid 18. september 2008, og er en gammel barskog, dominert av furu og med innslag av bjørk, gråor, hegg, osp, rogn og selje. Blåbær- og bærlyngskog dominerer og det er innslag av lyngskog i de øvre delene. Inne i mellom er det også innslag av fattigmyr. Skogen er gammel og spredte forekomster av gadd og læger finnes i hele naturtypelokaliteten. For det meste finnes vanlige karplanter her, men inne imellom er det storbregner og høgstauder. Det fuktige og vintermilde klimaet gjør at det også er spredte forekomster av arter fra lungeneversamfunnet her. Av eksempler kan nevnes kystfiltlav og lungenever på osp og rogn. Det er lite påvirkninger her annet enn enkelte kraftlinjer, veger og noen forekomster av gran. Den nordvestlige delen av lokaliteten ble også undersøkt av Per Gerhard Ihlen 21. oktober Beskrivelsen av naturtypelokaliteten ble da bekreftet og verdivurderingen er derfor uendret, og vurdert som viktig (B-verdi). Det må imidlertid bemerkes at det av tidsmessige årsaker ikke var mulig å undersøke hele området detaljert og det kan derfor ikke utelukkes at det finnes enkelte mindre nordvendte og lauvtredominerte partier her. 2 Holen: Holsfjellet øst Areal: 869daa Lokaliteten er beskrevet av Holtan (2008), basert på eget feltarbeid 18. september 2008, som kystfuruskog, utforming fuktig furu-hasselskog. I kystfuruskogsprosjektet for 2015 var den nordlige delen av dette området med i undersøkelsesområdet. Områdene med hassel er i nedre del av naturtypelokaliteten, og utenfor undersøkelsesområdet. Ved befaringen 24. oktober 2015 ble det ikke registrert sammenhengende områder med hassel. På bakgrunn av dette, og fordi det er mye gammel furuskog her, er klassifiseringen endret. I tillegg til furu, er det også innslag av bjørk, hassel, osp, gråor og rogn. Blåbær- og bærlyngskog dominerer og det er innslag av lyngskog på mer eksponerte berg. Inne i mellom er det også innslag av høgstaude- og storbregneskog, og fattigmyr. Det er spredte forekomster av gadd og læger i naturtypelokaliteten. Vanlige karplanter er registrert herfra, og av kryptogamer er det spredte forekomster av arter i lungeneversamfunnet. Av eksempler kan nevnes kystfiltlav, lungenever og blåfiltlav. Det mest interessante funnet er et av gul pærelav (NT) på hassel. Enkelte negative påvirkninger som veger, fremmede arter (platanlønn) og noen forekomster av gran er registrert herfra. Avgrensningen og verdivurderingen av naturtypelokaliteten er uendret, og vurdert som viktig (B-verdi). Det bør imidlertid bemerkes at den sørlige delen av naturtypelokaliteten, og som er utenfor undersøkelsesområdet, bør undersøkes nærmere for hasseldominerte skoger. 3 Ellingsøyfjorden: Høyvika Areal: 816daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Holtan (2011), basert på eget feltarbeid 2. juli 2011, som gammel barskog, utforming gammel furuskog, men er her endret (jf. reviderte fakta-ark, 2014). Ved befaringen av Per Gerhard Ihlen, Asplan Viak, 21. oktober 2015, ble det fokusert på å undersøke den nordvendte lien nord for Nakken og hele Smørdalen, samt området vest for Varden ved Storfjellet, med tanke på å fine boreonemoral regnskog. På bakgrunn av at dette gav en del tilleggsopplysninger, er derfor naturtypebeskrivelsen oppdatert her. Avgrensningen er også endret fordi den store bergveggen sørvest for Varden, og de større myrområdene i sørvest, er holdt utenfor lokaliteten. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sør for Høyvika, på sørsiden av Ellingsøyfjorden i Skodje kommune, og rett øst for kommunegrensa til Ålesund. Berggrunnen består av diorittisk til granittisk gneis, som er harde og sure bergarter som avgir lite plantenæringsstoffer. Det er også innslag av gabbro og amfibolitt, som er noe rikere bergarter. Løsmassene består av et humusdekke og tynt torvdekke over berggrunnen, samt et tynt dekke med morenemateriale i den åpne dalen vest for Varden, der det også er innslag av blokker, spesielt i lien under det bratteste partiet. Området ligger i klart oseanisk vegetasjonssone og sørboreal vegetasjonsseksjon. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er en gammel furuskog, utforming gammel kystfuruskog. Blåbær- og bærlyngskog dominerer og det er innslag av lyngskog på de høyestliggende områdene. Enkelte partier med fattigmyr finnes også. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen ser ut til å være gammel og i en aldersfase. Selv om det er spor etter eldre hogst, er dette trolig flere tiår siden det her har vært drift. Det er også spredt med død ved i form av gadd og læger i hele lokaliteten. Spesielt i øvre del er det også flere vindfelte trær. Den døde veden finnes i ulike nedbrytningsstadier. Det har også tidligere vært utmarksbeite her og gran sprer seg i området. Flere stier finnes også. Artsmangfold: Furu er dominerende treslag og det er innslag av bjørk, gråor, osp, rogn og selje. Hassel og hegg er sjeldent her. Einer er vanlig i busksjiktet. Feltsjiktet er artsfattig og inneholder vanlige arter som blåbær, bjønnkam, einstape, fugletelg, hengeving, hvitveis, knerot, maiblom, mjødurt, røsslyng, smyle, storfrytle, tepperot og tyttebær. I bunnsjiktet finnes arter som dronningmose, heimose, kystkransmose, storstylte og stortujamose. Sistnevnte er bare i nedre del og vest for Varden. På bergvegger ble rosenlav, rosettmellav, rødmuslingmose og stripefoldmose registrert. Epifyttfloraen er artsfattig, men på furu ble fingerbeger, gul stokklav og gubbeskjegg (NT) registrert, og på bjørk ble bleikskjegg, gammelgranlav og kattefotlav registrert. Lungeneversamfunnet er sparsomt utviklet, men lungenever på rogn finnes spredt på vestsiden av Varden. Ellers ble kystfiltlav, skorpefiltlav (NT) og stiftfiltlav registrert på osp i østre del. Artsmangfoldet på «glattbark» er også lavt her, men av interesse er funnet av Arthopyrenia cerasi på rogn, som er ny for Møre og Romsdal. På rogn ble også bleik bønnelav, grynkorkje, grynvrenge, putevortelav, skrubbenever, skålfiltlav, vanlig flekklav og Caloplaca holocarpa agg. registrert. Ellers er storfugl og tiur registrert herfra. På liggende død furuved ble lys vedskriftlav funnet. Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble registrert.. Del av helhetlig landskap: Naturtypelokaliteten utgjør en viktig og intakt del av de store og sammenhengende furuskogene fra Sula og Ålesund til Skodje og Ørskog. Verdivurdering: Naturtypelokaliteten domineres av gammel furu og finnes mest på blåbær- og bærlyngskog. Det er enkelte vindfelte furutrær og brukbart med læger og gadd i ulike nedbrytningsstadier. Naturtypelokaliteten har et stort areal, men er artsfattig og inneholder for det meste vanlige arter for regionen og enkelte arter fra lungeneversamfunnet. Arthopyrenia cerasi er rapportert som ny for Møre og Romsdal. I følge reviderte fakta-ark for naturtyper (2014), får lokaliteten middels vekt på skogtilstand, lav vekt på artsmangfold, og høy vekt på påvirkning og størrelse. På bakgrunn av dette er naturtypelokaliteten vurdert som viktig (B-verdi). Skjøtsel og hensyn: Det beste for de biologiske verdiene er å unngå fysiske inngrep, hogst og å hindre at gran etablerer seg. Platanlønn bør også fjernes.

4 4 Reiakvam: Reitebakken Areal: 237daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Holtan (2011), basert på eget feltarbeid 20. mai 2011, som gammel barskog, utforming gammel furuskog, men er her endret (jf. reviderte fakta-ark, 2014). Ved befaringene av Per Gerhard Ihlen 21. og 24. oktober 2015, i forbindelse med kartlegging av boreale og boreonemorale regnskoger, ble noe av den opprinnelige avgrensningen i den nordlige delen ført til boreal regnskog med furu, som fortsetter videre mot nord. Derfor er den opprinnelige og nordlige grensen trukket noe lengre mot sør der. I tillegg er grensen justert slik at enkelte myrområder som opprinnelig var med, nå er tatt ut. Avgrensningen er derfor endret, men verdisettingen og den grundige beskrivelsen til Holtan (2011) er opprettholdt. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nord for Brusdalsvatnet og europavegen og vest for Reiakvam, i Skodje kommune, men rett øst for kommunegrensa til Ålesund. Berggrunnen består mest av diorittisk til granittisk gneis, som er harde og sure bergarter som avgir lite plantenæringsstoffer. Det er også innslag av gabbro og amfibolitt, som er noe rikere bergarter. Løsmassene består av et humusdekke og et tynt torvdekke over berggrunnen. Området ligger også i klart oseanisk vegetasjonssone og i sørboreal vegetasjonsseksjon. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er en gammel furuskog, utforming gammel kystfuruskog med furu. Blåbærskog dominerer og det innslag av bærlyngskog på tørrere områder. Det er også enkelte svakt rikere partier med hassel her. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen ser ut til å være gammel og furustammene har i øvre del et tverrmål på opp mot 60 cm, sjelden også 70 til 80 cm. Det er også vanlig med død ved i form av gadd og læger i lokaliteten, men de er ikke i seine nedbrytningsstadier. Det er spor etter eldre hogst (plukkhogst) og det har tidligere vært utmarksbeite her, mest i nedre del. Det kan også nevnes at gran sprer seg fra nærliggende granplantefelt, spesielt i øst, og det er spredte stier her. Artsmangfold: Furu er dominerende treslag og det er innslag av bjørk, gråor, hassel, hegg, morell, osp, rogn og selje. Einer er vanlig i busksjiktet. For det meste finnes vanlige karplanter her, men det er også kjente og spredte innslag av svake lågurtindikatorer som hengeaks, kranskonvall, markjordbær, myske, skogfiol, teiebær og vivendel. I tillegg er enghumleblom, jordnøtt, krattlodnegras, legeveronika, skogburkne, skogsnelle, smørtelg, storfrytle og sumphaukskjegg også registrert herfra. Lungeneversamfunnet har bare sparsomme forekomster med grynfiltlav, lungenever og vanlig blåfiltlav på lauvtrær. Gubbeskjegg (NT) finnes sparsomt på gammel furu. Storfugl og hvitryggspett er også kjent herfra. Fremmede arter: Platanlønn er registrert herfra og sprer seg der det er noe fuktigere.. Del av helhetlig landskap: Naturtypelokaliteten er en del av et større og sammenhengende kystnært skoglandskap dominert av furu, som strekker seg fra Sula til Ålesund i vest og til Skodje og Ørskog i øst. Verdivurdering: Naturtypelokaliteten domineres av gammel furu og finnes mest på blåbær- og bærlyngskog. Den har et stort areal, lav artsdiversitet, og skogtilstanden er trolig i en naturskogsfase. På bakgrunn av reviderte fakta-ark for naturtyper (2014), får lokaliteten lav vekt på artsmangfold, høy vekt på størrelse, middels vekt på skogtilstand, og middels til høy vekt på påvirkning. På bakgrunn av dette, er den opprinnelige verdisettingen av naturtypelokaliteten av Holtan (2011), opprettholdt som viktig (B-verdi). Skjøtsel og hensyn: Det beste for de biologiske verdiene er å unngå fysiske inngrep, hogst og å hindre at gran og platanlønn etablerer seg.. 5 Rollandstua Naturtype: Regnskog - Boreal regnskog med furu BMVERDI: C Areal: 156daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Per Gerhard Ihlen, Asplan Viak, på bakgrunn av eget feltarbeid utført 21. oktober Kartleggingen er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet som ledd i kunnskapsoppbyggingen om kystfuruskog i Norge. Beskrivelse og verdisetting følger Miljødirektoratets fakta-ark for naturtyper (2014). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ved Rollandstua som er nord for Brusdalsvatnet og sør for Varden i Skodje kommune, og øst for kommunegrensa til Ålesund. Berggrunnen består mest av diorittisk til granittisk gneis, som er harde og sure bergarter som avgir lite plantenæringsstoffer. Det er også innslag av gabbro og amfibolitt, som er noe rikere bergarter. Løsmassene består av et humusdekke og tynt torvdekke over berggrunnen. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er en boreal regnskog med furu som veksler mellom blåbær- og bærlyngskog. På høydedraget i sør er det innslag av myr- og sumpskogsmark, grunntype kalkfattig og svakt intermediær myr- og sumpskogstue. Små partier med fattigmyr finnes også. Området ligger i klart til sterkt oseanisk vegetasjonssone og mellomboreal vegetasjonsseksjon. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen ser ut til å være gammel og i en aldersfase. Indikasjon på dette er at flere furutrær er korte, har flattrykt krone og vridd stamme. Barken er gjerne tykk og med flate plater og greinene er grove og nedbøyde. Ingen spor av hogst ble observert. Det er også spredt med død ved i form av gadd og læger i lokaliteten. Enkelte vindfelte trær finnes også. Artsmangfold: Furu er dominerende treslag og det er innslag av bjørk og rogn. Einer er vanlig i busksjiktet. Feltsjiktet er artsfattig og inneholder vanlige arter som blåbær, bjønnkam, røsslyng, smyle og tyttebær. I bunnsjiktet finnes arter som kystkransmose og storstylte, samt en forekomst av prakttvebladmose registrert av Perry Gunnar Larsen i 2013 (Artskart). På en bergvegg var det rikelig med rosenlav. Epifyttfloraen på furu er artsfattig og består av vanlige arter i «kvistlavsamfunnet». Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble observert. Verdivurdering: Naturtypelokaliteten domineres av gammel furu og finnes på blåbær- og bærlyngskog. Den har et lite areal, lav artsdiversitet, men brukbar topografisk variasjon og skogtilstanden er god. På bakgrunn av reviderte fakta-ark for naturtyper (2014), får lokaliteten lav vekt på artsmangfold, høy vekt på størrelse, liten til middels vekt på topografi og lokalklima, og middels vekt på skogtilstand og lav vekt på sjiktning. På bakgrunn av dette er naturtypelokaliteten vurdert som lokalt viktig (C-verdi). Skjøtsel og hensyn: Det beste for de biologiske verdiene er å unngå fysiske inngrep, hogst og å hindre at gran etablerer seg. 6 Rødlandstua Areal: 352daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Holtan (2011), basert på eget feltarbeid 21. mai 2011, som gammel barskog, utforming gammel furuskog, men er her endret (jf. reviderte fakta-ark, 2014). Ved befaringen av Per Gerhard Ihlen, Asplan Viak, 21. oktober 2015, ble noe

5 av den opprinnelige avgrensningen i den vestlige delen ført til boreal regnskog med furu. Derfor er den opprinnelige grensen trukket noe lengre mot øst. I tillegg er grensen justert slik at de største myrområdene som opprinnelig var med, nå er tatt ut. Avgrensningen er derfor endret, men verdisettingen og den grundige beskrivelsen til Holtan (2011) er opprettholdt. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nord for Brusdalsvatnet, ved Reiakvam og nord for europavegen, ved Rødlandstua i Brusdalen, i Skodje kommune. Berggrunnen består mest av diorittisk til granittisk gneis, som er harde og sure bergarter som avgir lite plantenæringsstoffer. Det er også innslag av gabbro og amfibolitt, som er noe rikere bergarter. Løsmassene består av et humusdekke og et tynt torvdekke og morenedekke over berggrunnen. Området ligger også i sterk oseanisk vegetasjonssone, humid underseksjon, og i sørboreal vegetasjonsseksjon. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er en gammel furuskog, utforming gammel kystfuruskog med furu og som veksler mellom blåbærskog og bærlyngskog på tørrere områder. Det er også noen fuktige og middels rike sig med innslag av svak lågurtmark her. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen ser ut til å være gammel og furustammene har et tverrmål på 40 til 50 cm, høyeste opp mot 80 cm. Det er også vanlig med død ved i form av gadd (tverrmål opp mot 100 cm) og læger i lokaliteten, men den er ikke i seine nedbrytningsstadier. Det er spor etter eldre hogst og det har tidligere vært utmarksbeite her. Det kan også nevnes at gran sprer seg fra nærliggende granplantefelt, spesielt i øst. Artsmangfold: Furu er dominerende treslag og det er innslag av bjørk, gråor, hassel, hegg, osp, rogn og selje. Einer er vanlig i busksjiktet og fra feltsjiktet kan, i tillegg til vanlige blåbærskogsarter, nevnes noe mer krevende arter som bråtestarr, hengeaks, jordnøtt, krattlodnegras, markjordbær, myske, skogfiol, smørtelg, storfrytle, teiebær og vivendel. I sig finnes også enghumleblom, hvitbladtistel og sumphaukskjegg. Epifyttfloraen er artsfattig og av arter fra lungeneversamfunnet kan nevnes grynfiltlav og kystfiltlav. Gubbeskjegg (NT) finnes på enkelte furustammer. Hvitryggspett og storfugl er også registrert rett vest for lokaliteten. Fremmede arter: Platanlønn er registrert herfra og sprer seg der det er noe fuktigere.. Verdivurdering: Naturtypelokaliteten domineres av gammel furu og finnes mest på blåbær- og bærlyngskog. Den har et stort areal, variert artsdiversitet, og skogtilstanden er trolig i en naturskogsfase. På bakgrunn av reviderte fakta-ark for naturtyper (2014), får lokaliteten lav vekt på artsmangfold, høy vekt på størrelse, middels vekt på skogtilstand, og middels til høy vekt på påvirkning. På bakgrunn av dette er naturtypelokaliteten vurdert som viktig (B-verdi). Skjøtsel og hensyn: Det beste for de biologiske verdiene er å unngå fysiske inngrep, hogst og å hindre at gran og platanlønn etablerer seg. 7 Utvikfjellet: Regnvatnet Naturtype: - Areal: 97daa BMVERDI: C

6 8 Ellingsøyfjorden: Mørkeset Areal: 596daa Innledning: Lokaliteten ble beskrevet av Holtan (2011), basert på eget feltarbeid 2. juli 2011, og er en gammel furuskog, med innslag av bjørk, osp, rogn og selje. En middelaldrende til gammel blåbærskog dominerer og det innslag av bærlyngskog. I tillegg finnes innslag av storbregner. Noen spredte forekomster av gadd og læger finnes i hele naturtypelokaliteten. For det meste finnes vanlige karplanter for blåbær- og bærlyngskoger her. Et mer spesielt funn er det av bruntelg (VU). Lungeneversamfunnet har bare enkelte forekomster av grynfiltlav og kystfiltlav på rogn. Gubbeskjegg (NT) finnes sparsomt på furu. Ellers er storfugl og hvitryggspett kjent herfra. Det har trolig tidligere vært utmarksbeite her og det er spor etter eldre hogst. Andre påvirkninger her er enkelte forekomster av gran og spredte stier. I forbindelse med kartlegging av boreale og boreonemorale regnskoger i 2015, ble området også vurdert 21. oktober På bakgrunn av den godt dokumenterte beskrivelsen til Holtan (2011), og hvordan naturtypelokaliteten så ut med sparsomt lauvtreinnslag, ble det vurdert til at det trolig ikke er slike skoger her. Naturtypelokaliteten vurdert som viktig (B-verdi). Artsmangfold Det undersøkte området er stort og utgjør et mer eller mindre sammenhengende skogsområde dominert av furu, og med spredte forekomster av bjørk, osp og rogn. Buskjiktet er sparsomt utviklet, med bare spredte forekomster av einer og noe kristtorn. De mest interessante artsfunnene herfra er av bruntelg (VU) fra Mørkeneset og prakttvebladmose ved Rollandstua, omtrent 340 moh. Sistnevnte vokser i en boreal regnskog. Det er også verdt å merke seg at lungeneversamfunnet generelt bare finnes spredt og sparsomt i hele undersøkelsesområdet. Av eksempler kan nevnes lungenever, kystfiltlav, skorpefiltlav (NT) og stiftfiltlav og vanlig blåfiltlav. Mest innsats på feltarbeidet ble brukt på de nordvendte liene og bergveggene i nordre del av undersøkelsesområdet. Hensikten var å finne boreonemoral regnskog, men ingen typiske «regnskogsarter» annet enn gul pærelav (NT) fra den sørvestlige delen av undersøkelsesområdet, ble registrert her. Gammelgranlav og kattefotlav ble riktig nok funnet på bjørk, men disse er typiske «mengdearter» i regnskoger. Flere soppregistreringer er gjort i den sørøstlige delen av undersøkelsesområdet. På bakgrunn av at det er en del gadd og læger her, er det er trolig et potensial for interessante funn på de livsmediene her.

7 Tabell: Artsfunn i Rollandstua. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Dryopteris expansa willeana bruntelg VU 8 Eriophorum latifolium breimyrull 7 Goodyera repens knerot 3 Lav Alectoria sarmentosa gubbeskjegg NT 5 Athallia holocarpa 3 Felipes leucopellaeus kattefotlav 3 Fuscopannaria ignobilis skorpefiltlav NT 3 Icmadophila ericetorum rosenlav 3 Lecanactis abietina gammelgranlav 3 Pannaria rubiginosa kystfiltlav 3 Pectenia plumbea vanlig blåfiltlav 4 Pyrenula occidentalis gul pærelav NT 2 Xylographa trunciseda lys vedskriftlav 3 Moser Anastrepta orcadensis heimose 3 Mylia taylorii rødmuslingmose 3 Scapania ornithopodioides prakttvebladmose 4 Sopper Arthopyrenia cerasi 3 Avgrensing og arrondering Undersøkelsesområdet utgjør et areal på 5496 daa og var på forhånd avgrenset av Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kystfuruskoger i Det undersøkte området strekker seg mellom steinuttaket ved Alvika i vest og kraftlinjen mellom Juvågen og Slettebakken i øst, der det hovedsakelig er sammenhengende furuskog, bare avbrutt av myrområder og enkelte lauvskogsområder i nord. Det strekker seg også fra omtrent havnivå og opp til høydekote 355 m. Innenfor undersøkelsesområdet er de største skogsverdiene mellom vestgrensen og øst til og med Varden 330 (moh.), og derfra sør til Svartevatnet og Rollandstua. Skogkvalitetene er først og fremst at det i disse områdene er mye gammel furuskog. Det er også av verdi at det er enkelte spredte forekomster av arter fra lungeneversamfunnet her. Undersøkelsesområdet er omtrent ikke delt opp av inngrep. Det finnes enkelte små kraftlinjer i vest og noen traktorveger i sør, men arronderingen er allikevel vurdert som god. Andre inngrep Nærheten til Ålesund og at området derfor er populært til friluftsformål, gjør at det er flere stier her. Det ble ikke observert andre inngrep. Vurdering og verdisetting Det er først og fremst de store, varierte, sammenhengende og gamle furuskogene som er viktige i undersøkelsesområdet. At slike skoger finnes så nær en stor by som Ålesund er også verdt å merke seg. Skogene er også lite påvirket av hogst, fremmede arter og plantet gran. Forekomstene av prakttvebladmose, en art som indikerer boreal regnskog, er imidlertid ikke så vanlig her. Annet enn enkelte forekomster av arter i lungeneversamfunnet, bruntelg (VU) og Arthopyrenia cf. cerasi, så ble det registrert få andre interessante arter, men det er trolig et potensial for funn av rødlistede sopparter på gadd og læger her. I forhold til mangelanalyser for skogvern i Norge (Framstad mfl. 2002, 2003) så kan trolig mye føres til det som betegnes «sterk oseanisk furuskog». I tillegg finnes spredte forekomster av kystbjørkeskoger. Regnskog, «kystfuruskog» og gammel barskog ble også vurdert som skogstyper med lav vernedekning i evalueringen av norske verneområder (Framstad mfl. 2010). De to sistnevnte er også godt representert her. I tillegg finnes rike hasselkratt, som små og spredte arealer som ikke er kartlagt som egne enheter. Ingen rødlista skogstyper (Bendiksen 2011) ble registrert herfra. Undersøkelsesområdet Rollansdstua vurderes som regionalt verdifullt (3 poeng) og på grensen til regionalt til nasjonalt verdifullt (4 poeng).

8 Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Rollandstua. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Olsvika: Alvika 2 Holen: Holsfjellet øst 3 Ellingsøyfjorden: Høyvika 4 Reiakvam: Reitebakken Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering *** ** ** ** * * ** ** 0 ** - ** ** ** * ** ** ** ** * 0 ** - ** *** ** ** *** ** ** *** ** * ** - ** ** ** * *** * ** * ** 0 * - ** 5 Rollandstua *** ** * *** ** * * * * - * 6 Rødlandstua ** ** * *** * ** * * 0 * - ** Samlet verdi 7 Utvikfjellet: Regnvatnet 7 Utvikfjellet: Regnvatnet 8 Ellingsøyfjorden: Mørkeset Samlet vurdering ** ** * *** * ** * * 0 * - ** ** ** * *** * ** * * 0 * - ** ** ** ** * ** * ** ** 0 * - ** ** ** * * ** * ** ** 0 * * *** 3 Referanser Biologisk mangfold i Skodje. Rapport nr sider Holtan, D Supplerende kartlegging av naturtyper i Ålesund kommune Møre og Romsdal fylke, areal- og miljøvernavdelinga, rapport 2008: sider med kartvedlegg. Jordal, J. B. & Holtan, D Kartlegging av naturtypar i Skodje kommune. Rapport J. B. Jordal nr s. + kart. Supplerande kartlegging av naturtypar i Skodje kommune i Fylkesmannen i Møre og Romsdal, miljøvernavdelinga, rapport : 110 sider.

9 Rollandstua (Skodje/Ålesund, Møre og Romsdal). Areal 4111daa, poeng 3 Reitholmen Dyrøya Mørkeset 31 Stokkeholmen Juvågen Drogene Varden Høyvika Hornet Storneset 32 Tremannsvatna Alvika 40 1 Kjølen Svartevatnet 355 Rollandstua Regnvatnet 6 31 Middagstua Demma Rumpa E39 Reiakvam Slettebakken Bjørkedalen E39 Reitane Brusdalsvatnet Rødset Naturfaglige registreringer av kalkskog 2015 Avgrensningsforslag Alternativ avgrensning Pri. naturtype Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2015) ± Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50 Produsert Vasstranda mE mE mN

10 Bilder fra området Rollandstua Boreal regnskog ved Rollandstua. Foto: Per G. Ihlen Stående død furuved i gammel furuskog ved Høyvika. Foto: Per G. Ihlen Nordlig del av undersøkelsesområdet. Foto: Per G. Ihlen Parti med myrmark boreal regnskog ved Rollandstua. Foto: Per G. Ihlen