RAPPORT nr Samiske kulturspor i trær utenfor Øvre Anárjohka nasjonalpark

Transkript

1 RAPPORT nr Samiske kulturspor i trær utenfor Øvre Anárjohka nasjonalpark Asplan Viak A.S. Rein Midteng 2010

2 RAPPORT fra Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelinga, er en publikasjonsserie som presenterer resultater fra undersøkelser og utredninger som foretas i Miljøvernavdelingas regi. Formålet er blant annet å spre informasjon om miljøvernspørsmål til en videre krets av interesserte. En liste over tidligere rapporter i samme serie er gjengitt bak i rapporten. Flere av rapportene er tilgjengelige på Fylkesmannens hjemmeside, se under Miljøvern på Vi gjør oppmerksom på at forfatterne av rapportene selv er ansvarlige for sine vurderinger og konklusjoner. ISSN RAPPORT nr gis hovedsakelig ut på nett, og mangfoldiggjøres etter behov Trykk/layout: Fylkesmannen i Finnmark Rapporten finnes også på samisk: Ráporta gávdno maiddai sámegillii. Henvendelser kan rettes til: Fylkesmannen i Finnmark Miljøvernavdelinga Statens hus 9815 VADSØ Forfatter: Rein Midteng Asplan Viak AS Pb Sandvika Tlf Faks Forsidebilde: Samisk kulturspor i tre i fra den gamle furuskogen utenfor Øvre Anárjohka nasjonalpark. Merket på treet er et resultat av fjerning av barken for å nyttiggjøre innerbarken som matressurs. Dette er en av flere typer samiske kulturspor i trær. Siden vokste det ut ny bark fra sidene som medfører at sporene har en typisk form av et vindu. Denne flere tusen år gamle bruken opphørte i Norge på slutten av 1800-tallet. Man kan fortsatt finne slike spor i visse gamle furuskoger innenfor samenes historiske utbredelsesområde i Fennoskandia. Foto: Rein Midteng

3 1. FORORD I 2008 utførte Asplan Viak A.S. (Midteng 2010) naturfaglige registreringer i skog i områder utenfor Øvre Anárjohka nasjonalpark, Karasjok kommune. I forbindelse med disse registreringene ble det oppdaget til dels store tettheter av samiske kulturspor i trær. Med trær menes det i denne rapporten furutrær. Det er ikke kjent samiske kulturspor i fra bjørk i fra området. Slike spor ble funnet i områder med gammel furuskog. Samtidig ble det også oppdaget at slike kulturspor nylig også hadde blitt hogd i sammenheng med ordinær skogsdrift. Forfatteren av denne rapporten var fra tidligere kjent med dette fenomenet, og slike spor ble derfor registrert som en bifangst i forbindelse med de naturfaglige registreringene. Det ble derfor siden inngått en avtale med Fylkesmannen i Finnmark om at resultatene fra disse registreringene skulle sammenfattes i en egen rapport. Registreringene er utført av Rein Midteng og Halvor Dag Rinde høsten 2008 og rapporten er skrevet av Rein Midteng. Førsteamanuensis Jostein Lorås ved Høgskolen på Nesna har kommentert rapporten. Vi takker Fylkesmannen i Finnmark for oppdraget. Alle foto er tatt av Rein Midteng, og de er tatt i det aktuelle området. Rein Midteng, Sandvika

4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORORD SAMMENDRAG BAKGRUNN FORSKJELLIGE SAMISKE KULTURSPOR I TRÆR METODIKK OG DOKUMENTASJON RESULTATER Undersøkt areal Dekningsgrad Antall funn Typer kulturspor i trær funnet i planområdet Barktaking til mat Emneuttak Grensetre (eventuelt kompasstre eller barktakingstre) Tegn/bokstaver Barktaking for oppbevaring av senetråd KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER LITTERATUR/ GIRJJÁLAŠVUOHTA

5 2. SAMMENDRAG Denne rapporten oppsummerer resultatene fra registrering av samiske kulturspor i trær i gammel furuskog utenfor Øvre Anárjohka nasjonalpark. Den redegjøres kort for bakgrunnen for slik bruk, de forskjellige kultursporene som er funnet, verdien av dem og anbefalninger for ivaretakelse og behov for videre dokumentasjon. 3. BAKGRUNN Fra forskjellige deler av verden er det kjent at mennesket har brukt trær til forskjellige formål, både i religiøs, kulturell og praktisk sammenheng. F. eks stammer det nordiske ordet bokstav fra ordene (rune) staver innkarvet i treet bok (bøk). Bøk har som kjent en glatt barkstruktur som egner seg for inskripsjoner. Internasjonalt benevnes trær som mennesker har modifisert som CMT (Cultural modified trees). Felles for slik praksis, er at trærne ikke har dødd av modifiseringen. Det er f. eks. kjent at både Nord-Amerikas og Australias urbefolkning har modifisert trær i forskjellige sammenhenger. Det er også dokumentert at det blant den finske og skandinaviske befolkning har vært periodevis utstrakt modifisering av trær. Eksempler på finsk og skandinavisk modifisering er stimerking, initial- og kommentar inskripsjoner, blinkinger i forbindelse med tømmerdrift, trær brukt til tjoring av kuer og tannverkstrær. Også forskjellige grupper av samer i Fennoskandinavia har modifisert trær. Det finnes svært lite dokumentasjon fra Norge om forekomst og utbredelse av forskjellige samiske kulturspor i trær. I Sverige er kunnskapsstatusen om slikt langt bedre, i hovedsak takket være det omfattende arbeidet til professor Lars Østlund ved Sveriges Landbruks Universitet i Umeå. Slik samisk bruk av trær er meget gammel og ved Arjeplog i Nord-Sverige er det for eksempel i ei myr funnet og C14-datert et furutre med spor etter barktaking som var hele 2800 år gammel. Det eneste for oss kjente publiserte arbeidet som er gjort på dette temaet, er arbeid fra Holmvassdalen naturreservat i Grane kommune, Nordland (Loraas og Storaunet in prep.) samt arbeid fra Øvre Dividalen nasjonalpark i Troms (Elvebakk & Kirchhefer 2005). Av arbeid under arbeid kan nevnes registreringer fra Lønsdalen, Saltdal kommune, Nordland (Loraas og Storaunet in prep) og arbeid fra Pasvik, Sør-Varanger kommune, Finnmark (Midteng, Loraas og Rinde under utarbeidelse). Denne formen for automatisk freda kulturminner, ser ut til nesten fullstendig å ha unngått oppmerksomhet fra de tradisjonelle arkeologiske miljøer. Kunnskapen og interessen for slike kulturminner befinner seg derfor hos enkeltpersoner som i all hovedsak på privat basis har skaffet seg kunnskap om dette fagfeltet. I motsetning til måten nordmenn, finner og svensker brukte furutrær, dvs. ved å hogge de ned enten til tømmer, ved, eller til bruk av bark til barkebrød, så førte ikke den samiske bruken til at furutrærne døde. Sametingets kulturavdeling har definert slike trær som kulturminner og de er derfor fredet etter gjeldende lovverk. Men hogst og naturlig nedbrytning utgjør en stor risiko for at mange kulturminner av dette slaget blir ødelagt før de blir dokumentert, datert og undersøkt. Storparten av slike kulturspor har utvilsomt allerede gått tapt uten at de er blitt dokumentert for ettertiden. Under feltarbeidet ble det dokumentert at slike trær er blitt hogd i forbindelse med skogsdrift (figur 1). Det haster derfor med å fremskynde registreringsarbeidet for å dokumentere slike funn. Det er også viktig å ta vare på miljøet slike kulturminner oppstod i. I tillegg til å sikre trærne med kulturspor vil det lette arbeidet med å sette tolkningen av bruken og sette bruken inn i en historisk kontekst. Ved oppdagelse av konsentrasjoner av slike, kan man lettere oppdage gamle boplasser (Loraas pers. medd.) I Sverige er det i dag nesten bare i verneområder man fortsatt finner slike kulturspor (kilde: Østlund). Bevaring av gammel furuskog vil derfor være det viktigste tiltaket for at dokumentasjon av en bruk som har vært vidt utbredt men som i dag er i ferd med å forsvinne kan bli skikkelig dokumentert før den fullstendig forsvinner. 5

6 Figur 1. Automatisk freda samisk kulturminne som nokså nylig er hogd. 4. FORSKJELLIGE SAMISKE KULTURSPOR I TRÆR Det eksisterer flere typer av samiske kulturspor i trær. Den vanligste bruken har vært uttak av den karbohydratrike innerbarken som også har et høyt innhold av C-vitamin. Barken ble normalt tatt av furua i juni måned, når sevja hadde gått og barken var lett å fjerne. Juni måned kalles således i enkelte samiske dialekter furu-måneden, eller biehtsiemánnuo, som kommer fra ordet biehtsie og betyr furutre. Trærne ble ikke ringbarka, og dermed overlevde de selve barktakinga. I en del tilfeller var det bare ei tynn stripe med bark igjen. Det var en utbredt praksis og minst å etterlate tre tommers bredde med bark for å sikre at treet ikke døde. Videre var det innerbarken på nordsida av treet som ble foretrukket, noe som gjerne tolkes i religiøs betydning. Én grunn til at det finns så lite kunnskap om slike kulturspor i Norge, kan være at flere personer feilaktig har trodd at de utgjør spor etter brann, såkalte brannlyrer. Det er allikevel lett å skille brannlyrer fra spor etter barktagning. Førstnevnte har arr som går helt ned til bakken (se figur nr. 2). Dette da brannen gikk langs bakken og skadet furua et visst stykke opp langs stammen. Spor etter barktaking avsluttes som regel alltid før bakkenivå slik at man har et parti med inntakt bark nærmest bakken (se figur nr. 3). 6

7 Figur 2. Brannlyre i gammel furu fra Basevuovdi. Figur 3. Typiske kulturspor i trær etter fjerning av innerbarken. Legg merke til at arret ikke går ned til bakken. 7

8 5. METODIKK OG DOKUMENTASJON Funnene er ikke registrert etter en standardisert metodikk da slikt ikke var utviklet på registreringstidspunktet, og at registreringene i hovedsak var rettet mot naturfaglige registreringer. I forbindelse med pågående registreringsarbeid i Pasvik, er det utviklet et standardisert skjema hvor en rekke parametre blir notert. Viktige eksempler er type kulturspor, antall kulturspor pr. tre, himmelretning, høyde over bakken, treets tilstand skogstruktur og skogens tilstand i tilknytning til kultursporet. Funnene ble dokumentert ved hjelp av foto og GPS-koordinater. Disse er samlet i et eget Excel skjema. Denne er oversendt Fylkesmannen i Finnmark og Sametinget. Da det er snakk om automatiske freda kulturminner hvorav enkelte spektakulære funn, har vi valgt og ikke å legge ved dette skjemaet i denne rapporten. 6. RESULTATER 6.1. Undersøkt areal Det undersøkte arealet befinner seg nord og øst for dagens nasjonalparkgrense og er sammenfallende med det arealet som utredes i forbindelse med mulig utvidelse av dagens nasjonalpark. Registreringsområdet grenser til elva Anárjohka i øst, nasjonalparkgrensen i vest, i sør mot grensen mot Finland. Mot nord er grensene noe mer diffuse, men følger i praksis grensen for furuskog, dvs. at registreringsarealet strekker seg noe nord for Goššjohka-dalføret. Hovedfokuset har vært rettet mot områder eller bestander med mest furuskog. Figur 4. Registreringsområdet. 8

9 6.2. Dekningsgrad Registreringsområdet er i varierende grad registrert. De vegnære områdene er best undersøkt, men vi har også undersøkt en rekke skogområder som ligger lenger unna veg. Vi anser at dekningsgraden for registreringer er god når det gjelder forståelsen av den geografiske utbredelsen slike spor har innenfor området. Men det er hevet over en hver tvil at det reelle antallet kulturspor i området er langt større enn det faktiske antall vi har funnet. Dette da det kun er et mindretall av furutrærne som er blitt undersøkt. Med knappe rammer for oppdraget, det store antall furutrær og da slik kartlegging ikke var en del av de opprinnelige registreringene, har en fullstendig kartlegging ikke vært mulig. Gammel urskogsnær furuskog over større arealer på lav bonitet (som gjør at trærne vokser sakte og slik blir svært gamle), er viktige årsaker til at det mulige utvidelsesområdet for nasjonalparken er så rikt på kulturspor. Det er sannsynlig at det reelle antall trær med kulturspor kan være opptil ti ganger større enn det som er registrert, dvs. at det kan være snakk om opp mot fem hundre slike trær i området, kanskje mer. I følge svensk litteratur om temaet heter det i heftet Spåren i skog och mark at I dag är omkring tusen täktade träd kända i Sverige. Dette gjør at det mulige utvidelsesområdet for nasjonalparken trolig er et av de aller rikeste områdene i Skandinavia for slike kulturminner Antall funn Det er til sammen gjort funn av minst 72 forskjellige trær med kulturspor. Disse ble ofte funnet nær elver, vann, putter og lignende. Trolig ble sommerboplasser lagt i nærheten av vann slik at konsentrasjonen er størst her Typer kulturspor i trær funnet i planområdet Barktaking til mat Den grove ytterbarken ble først fjernet i strimler på ca en meter, og den saftige innerbarken ble deretter skavet av. Små til middels store furuer (diameter på cm) ble foretrukket når man høstet barken. Tynn bark var lysere og lettere å rense og smakte kanskje også bedre. Innerbarken beskyttet mot skjørbuk på grunn av sitt relativt høye innhold av C-vitamin. Denne sykdommen var i tidligere tider utbredt i kystsamfunn i Sverige og Norge, men var ikke like vanlig blant samene i innlandet. I tillegg har innerbarken et høyt innhold av sunne kostfiber som gjorde godt som mageregulerende middel i et ellers proteinrikt kosthold. Barken kunne bli spist direkte etter at den var tatt av furua, men som oftest ble den tørket og bearbeidet for lagring. Et slags grovkornet mel av innerbarken ble gjerne blandet i reinmelka, i ulike supper eller i annen mat. Hoveddelen av våre funn stammer fra slik bruk. 9

10 Figur 5. Barktaking med trolig spor etter kniv/egen redskap laget av reinshorn brukt for å løsne innerbarken. Figur 6. Det ovale vinduet er typisk og oppstår når barken gror tilbake over såret. 10

11 Figur 7. Vinduet etter barktaking er som oftest om lag én meter langt. 11

12 Emneuttak Det ble funnet tre trær hvor det ser ut til at det er tatt ut deler av trevirket i stammen i stående furuer, trolig til emnebruk, f.eks. økseskaft. De hadde en typisk trekantet form. De hadde forskjellig lengde, hvorav én var langt over en meter lang. Lars Østlund skriver i en kommentar til dette bildet: Träd med ämnesvirkeuttag finns också speciellt runt fäbodar. Setre er et fenomen som er knyttet til norsk bruk. Dvs. setring med kuer, sauer og geiter. I litteratur om samiske kulturspor i trær, er det ikke nevnt eksempler på slike emneuttak i fra furu. Bolette & Norderhaug nevner i sin artikkel fra Lierne om norsk kulturmodifiserte trær at økseskaft ble tatt ut fra levende trær. Deres bilde i fra bjørk minner en hel del om vårt bilde. Uttaket kan stamme fra nordmenn, men det også stamme fra samisk bruk. I så fall kan dette være en type samisk kulturspor fra furu som ikke tidligere er kjent fra Skandinavia. Figur 8. Her er det tatt ut emnevirke. Den trekantete formen var typisk for slike kulturspor. 12

13 Figur 9. På ei grov levende furu er det tatt ut et langt stykke emnevirke. 13

14 Figur 10. Uttak av emnevirke. Furua lever fortsatt Grensetre (eventuelt kompasstre eller barktakingstre) Det ble funnet ett tre som hadde merker etter tre barktakninger. Disse var kompassriktig med vinduer mot nord, vest og sør. Mot øst mangler det vindu og det dreier seg trolig ikke om et kompasstre.. Slike trær er allikevel kjent fra Sverige (Dalarna). Lars Østlund har sett bildet og skriver: Ditt kompassträd tror jag möjligen är ett gränsträd - jag har exempel på detta från en samisk boplats utanför Arvidsjaur. Dom är bleckade åt tre håll och står på en gles linje som utmärker en gräns utanför boplatsen. Det kan også legges til at det samme treet hadde en inskripsjon. Det ble ikke lett eller funnet andre lignende trær i dette området. Det kan også hende at dette treet er et ordinært barktagingtre, da det bl.a. fra Sverige er kjent trær med tre tagninger. 14

15 Figur 11. Trolig tre brukt til grensemerking Tegn/bokstaver Det ble funnet tre trær som hadde inskripsjoner. Det er noe usikkert i hvilken grad dette er bokstaver eller tegn eller begge deler. Men f. eks er trolig figur 13 tegn og ikke skrift da de færreste samer kunne skrive på den tiden inskripsjonen trolig ble gjort samt at det var vanskelig å kjenne igjen bokstaver. Inskripsjonen på dette treet må være gammel da veden i ettertid har grodd over såret slik at inskripsjonen i dag delvis er grodd over. Det kan også være nordmenn som har gjort slike innrisninger. I så fall sannsynligvis i sammenheng med jakt eller tømmerhogst. Tegnene befant seg i hovedsak i urskogsnære områder hvor det i liten grad har vært tømmerdrift, slik at det dette minker muligheten for at det er nordmenn som har laget disse. Lars Østlund skriver i kommentar til bildene. Det vi vet minst om är samiska tecken i träd. Det finns några exempel men de är väldigt svåra att tolka. Det er totalt sett få kjente slike trær registrert i Skandinavia. Det er kjent at det finns en inskripsjon innenfor planarbeidet utført av samer (Stångberg pers. medd.), men nærmere lokalisering er ukjent. 15

16 Figur 12. Gammel furu med inskripsjoner og tegn. Øyene eller solmerkene ses nesten øverst til høyre og over O-en. 16

17 Figur 13. Nærbilde av bokstavrekka fra samme tre som figur 12. Figur 14. Trolig gammelt samisk tegn som minner om et øye. Detalj fra figur

18 Figur 15. På treet på figur 12 ble det funnet to forskjellige øyeinskripsjoner. Figur 16. Inskripsjon som var vanskelig å tyde. Inskripsjonen ble høyst trolig gjort før treet falt. I ettertid har det grodd ved over inskripsjonen slik at skriften eller tegnene var vanskelig å tyde. 18

19 Figur 17. Halvor Dag Rinde viser inskripsjonen han oppdaget. Det har vært utført barktaking fra treet før inskripsjonen ble laget. Figur 18. Inskripsjoner på furua med trolig grensemerke (figur 11). 19

20 Barktaking for oppbevaring av senetråd Bark ble også brukt til å oppbevare senetråd i. Sårmerkene i trærne etter denne høstinga er mindre, ofte ca 30 cm lange. Furubarken har antibakterielle egenskaper som hindrer forråtnelse, og alternativer til dette var vanskelig å oppdrive. Furubarken kunne også bli brukt til å pakke inn og oppbevare mat i. Slike kulturspor var sammen med barktaking til mat de som ble oftest funnet. Figur 19. Vindu etter uttakt av bark til oppbevaring av senetråd. 20

21 Figur 20. Tre med merke etter uttak av bark til oppbevaring av senetråd. Vinduet har nesten grodd igjen. 21

22 7. KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER De gjennomførte registreringene har vist at planområdet for utvidelse av Øvre Anárjohka nasjonalpark er blant de aller rikeste kjente områdene i Norge og trolig Skandinavia for samiske kulturspor i trær. Det er trolig at bare en liten del av de faktiske sporene i området er funnet gjennom disse registreringene. Alle kjente typer av kulturspor er funnet, dvs. barktaking til mat, emnevirke, barktaking til oppbevaring av senetråd, grensemerke og tegn/inskripsjoner. Det er nettopp i områder med urskogsnær furuskog at man fortsatt har muligheter til å finne slike spor. Det er dokumentert at trær med kulturspor er hogd, og trolig har en rekke slike gått tapt i forbindelse med tidligere hogster i områder. Et vern av gammel furuskog vil kunne sikre samiske kulturspor i trær. I tillegg til å sikre trærne med slike spor, er det viktig å sikre naturmiljøet hvor kultursporene ble laget. Å studere kultursporene i omgivelser hvor de ble laget, vil bl.a. gjøre det lettere å tyde tegn og spor, samt og forstå hvor viktig denne furuskogen var for den samiske befolkningen i historisk tid. 8. LITTERATUR/ GIRJJÁLAŠVUOHTA Bolette B. & Norderhaug A. Er gammelskogen også en kulturarv? Blyttia Norsk Botanisk Forening Elvebakk A. & Kirchhefer A. Den gamle furuskogen i Dividalen-eit eldgammalt samisk kulturlandskap. Universitetet i Tromsø Loraas J. & Storaunet.K.O..Samisk barktaking, Kulturspor etter tidligere tiders ressursutnyttelse. Skog og Landskap Midteng, R Naturverdier i skog utenfor Øvre Anárjohka nasjonalpark. Fylkesmannen i Finnmark, Rapport nr (in prep) Östlund L., Zackrisson O. & Hörnberg G. Trees on the border between nature and cultureculturally modified trees in boreal Sweden. Östlund L., Zackrisson O. & Bergman I. Bark-nyttigt och gott! Forskning og framsteg 5/07. Östlund L., Zackrisson O. Ericsson T. S. & Andersson R. Traces of past Sami forest use: An ecological study of culturally modifies trees and earlier land use whitin a boreal forest reserve. Scandinavian journal of forest research Östlund L., Zackrisson O. & Bergman I.& Korhonen O. The ancient use of Pinus sylvestris (Scots pine) inner bark by Sami people in nothern Sweden, related to cultural and ecological factors. Vegetarian history and Archaeobotany Östlund L., Zackrisson O. & Bergman I. Trees for food-a 3000 yars record of subartic plant use. Antiquity Östlund L., Zackrisson O. & Bergman I. The use of plants as regular food in ancient subartic economies: A case study base don Sami use of Scots pine innerbark. Artic Anthropology Östlund L., Zackrisson O. & Bergman I. Värro Muoorra: The landscape signifiance of Sami sacred wooden objects and sacrificial altars. Ethnohistory

23 Hittil utkommet i samme serie Løpenr Rappnr Rapportens tittel Naturverdier i skog utenfor Øvre Anárjohka nasjonalpark (in prep.) Samiske kulturspor i trær utenfor Øvre Anárjohka nasjonalpark Reindrift i kandidatområdene til verneplan for myrer og våtmarker i Finnmark Grense Jakobselv befaring av rike løvskogslokaliteter i Forvaltningsplan for Øvre Pasvik nasjonalpark og Øvre Pasvik landskapsvernområde, Sjølaksefiske i Finnmark; ressurs og potensial Den Atlantiske laksen i Tanavassdraget 3/Atlantin lohi Tenojoen vesistössä Den Atlantiske laksen i Tanavassdraget 2/Atlantin lohi Tenojoen vesistössä Den Atlantiske laksen i Tanavassdraget 1/Atlantin lohi Tenojoen vesistössä Tanalaksens vandringer Content of heavy metals in cloudberries and bilberries in Sør-Varanger, Finnmark 2008 (Norsk institutt for skog og landskap) Undersøkelse av soppfloraen i Oksevågdalen naturreservat, Naturkonsulenten Lavfloraen på blokker ved Futelva, Gamvik Neidenlaksens vandringer Resultater fra merkinger av laksesmolt i Neidenvassdraget Pasvik Programme Summary Report/Pasvikprogrammet oppsummeringsrapport/báhčaveaiprográmma čoahkkáigeassinraporta Brukerundersøkelse i Øvre Pasvik nasjonalpark og omegn, sommer og høst Tilrettelegging for turisme som ivaretar naturverdiene på Slettnes, Gamvik kommune revidert prosjektplan Tilrettelegging i Tanamunningen naturreservat - Prosjektplan Vegetasjonen i normalområder og på naturlige kobberforgiftet jord ved Ráitevárri, Karasjok- et bidrag til verneplan for myrer og våtmarker i Finnmark Myr- og våtmarksundersøkelser - Vurdering av Langfjorddalen - Gamvik kommune Myr- og våtmarksundersøkelser Botaniske undersøkelser av myrområder på Nordkinnhalvøya Myr- og våtmarksundersøkelser - Vurdering av Korsmyra og Gednjedalen, Varangerhalvøya Tiltaksplan for forurensede sedimenter i Hammerfest Rik lauvskog i Finnmark undersøkelse av nye lokaliteter og oppdatering av tidligere vurderte lokaliteter Landformer og løsmateriale på Varangerhalvøya en beskrivelse til arbeidet med Varangerhalvøya nasjonalpark Konsekvenser for næringsmessig og fritidsmessig naturbruk av nasjonalpark på Varangerhalvøya Vurdering av konkurranseforhold mellom laks og stasjonære bestander av ørret og røye i Vestre Jakobselva, Finnmark Zoologisk kartlegging innenfor utvalgte områder på Varangerhalvøya Konsekvenser for mineralske ressurser av nasjonalpark på Varangerhalvøya Konsekvenser for reindriftsnæringen av nasjonalpark på Varangerhalvøya 23

24 Konsekvenser for reiselivet av nasjonalpark på Varangerhalvøya Konsekvenser for hytter og hyttebygging av nasjonalpark på Varangerhalvøya Konsekvenser for lokale samiske interesser av vern på Varangerhalvøya Fugleundersøkelser i Barvikmyran og Blodskytodden naturreservat Konsekvenser av etablert natursti og kultursti på Slettnes, Gamvik kommune Kraftressurser på østre Varangerhalvøya Botaniske undersøkelser av dolomittområdene innen og ved foreslått Varangerhalvøya nasjonalpark Statusrapport om kunnskapsnivået for fauna i foreslått nasjonalpark på Varangerhalvøya Reinøya i Vardø. Vurdering av effekt av sauebeite med tillegg: floraliste for Reinøya. Foreløpig versjon Bjørnen i Sør-Varanger. Statusrapport. Meldinger og registreringer Kongeørnregistreringer i Finnmark Guovžža, geatkki, albasa, gumpe ja goaskima hálddašanplána Finnmárkkus Forvaltningsplan for bjørn, jerv, gaupe, ulv og kongeørn i Finnmark Oteren i Finnmark. En kartlegging av oterbestanden i Finnmark ved bruk av sportegnmetoden Undersøkelser av vannkvalitet i Tverrelva, Altaelva, Kautokeinoelva, Brennelva og Pasvikelva Hvitfinnet steinulke en trussel for laksen i Tanavassdraget Varangerhalvøya - botanisk befaring på den sentrale delen Stabbursdalen og gaissene - botaniske undersøkelser Flerbruksplan for Pasvikvassdraget Verneverdige myrer og våtmarker i Finnmark Konflikter mellom kystsel og laksefiske i Tanaelva og Tanafjorden Store rovdyr i Finnmark - en oppsummering Naturvern på Kolahalvøya Handlingsplan for friluftslivet i Finnmark Fiskeribiologiske undersøkelser i Neiden-vassdraget i Store rovdyr i Finnmark en oppsummering Rik lauvskog i Finnmark Prosjekt gode sjøresipienter: Forurensningstilstanden i havner og fjorder i Finnmark Avfall og slam i Finnmark Miljøstatus Store rovdyr i Finnmark i en oppsummering Kultiveringsplan for innlandsfisk og anadrome laksefisk i Finnmark Handlingsplan for friluftsliv i Finnmark - høringsutkast Fiskeribiologiske undersøkelser i Neidenvassdraget Flerbruksskogbruket i Pasvik Miljøstatus Deanu cazádaga Lotnolasealáhusplána Steinkobbe og havert i Finnmark Vernede og verneverdige områder i Finnmark Elgtrekket i Pasvik Flerbruksplan for Neidenvassdraget Fiskeribiologiske undersøkelser i Neidenvassdraget

25 Verneinteresser i oljevernberedskapen i Finnmark Miljøstatus Prosjekt fjellrype Elgtrekk og reingjerder Konflikter mellom ørn og tamrein i Finnmark Prøvefiske i Pasvikelva, Sør-Varanger kommune, sommeren Overvåking av lakseparasitten Gyrodactylus salaris i vassdrag ved Tanafjorden i Finnmark Miljøstatus 1991, Finnmark (1990) Overvåking av lakseparasitten Gyrodactylus salaris i Finnmark fylke i Forvaltningsplan for Øvre Pasvik nasjonalpark (1990) Forvaltningsplan for Stabbursdalen nasjonalpark (1990) Laks til alle - alle til lags? (1990) Flerbruksplan for Tanavassdraget (1989) Gjess i Finnmark - en statusrapport (1989) (1989) Fiskeribiologiske undersøkelser i Strandelv-vassdraget i perioden Viltskader på matfiskanlegg i Finnmark (1989) Fiskeribiologiske undersøkelser i Neidenvassdraget (1989) Reinøya naturreservat, Vardø kommune (1989) Vernede og verneverdige områder i Finnmark (1989) Vilthensyn i skogbruket i Vest-Finnmark (1988) Utsettinger av ørret i Pasvikelva (1987) Rovdyr på Kola (1987) Elgbestanden i Sør-Varanger (1987) En effektstudie av laksetrappene i Finnmark (1987) Selinvasjonen i Finnmark i 1987 (1987) Fiskeribiologiske undersøkelser i Neidenvassdraget (1987) Utlendingers fritidsfiske i Finnmark (1987) Norsk/Sovjetisk møte om miljøvern i felles grenseområder (1987) Fangst av laks i Tanavassdraget 1985 (1986) (1986) Vilthensyn i skogbruket i Pasvik, Sør-Varanger 25

26 16 16 (1986) Fiskeribiologiske etterundersøkelser av Gandvikreguleringen, Gandvik- og Gallokvassdraget, Nesseby og Sør-Varanger kommuner (1986) Fiskeribiologiske etterundersøkelser av Porsareguleringen, Kvalsund kommune (1986) Fiskeribiologiske etterundersøkelser av Adamsfjordreguleringen, Lebesby kommune Verneverdige strandområder i Finnmark (1985) Kvikksølv i vann, botnsedimenter og fisk fra Pasvikvassdraget (1985) (1985) Verneverdig havstrandvegetasjon - Tanamunningen, Tana kommune og Neiden - Munkefjord, Sør-Varanger kommune Ornitologiske registreringer i indre Finnmark, 1983 og 1984 (1985) 9 9 (1985) Bruken av Pasvikvassdraget. En spørreundersøkelse om fisket i (1984) Forurensninger fra jordbruket. Brukskontroll i Karasjok og Tana, (1984) Laks- og innlandsfiske i Finnmark En spørreundersøkelse blant de som løste fisketrygd i Finnmark 6 6 (1984) Andefuglundersøkelser og jakt i Kautokeino våren (1984) Fiskeribiologiske registreringer i Pasvikvassdraget sommeren (1983) Vannforurensningssituasjonen i Pasvikelva, Sør-Varanger kommune, (1983) Silo- og gjødselkontroll i Tverrelvdalen og Mattisdalen i Alta kommune 2 2 (1983) Næringsøkologi og bestandsforhold hos laksand (Mergus merganser) i Tanamunningen, Finnmark 1 1 (1983) Ornitologiske registreringer på Finnmarksvidda