Utvalg Utvalgssak Møtedato Averøy formannskap 78/ Averøy kommunestyre 64/

Transkript

1 Averøy kommune Arkiv: L12 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Maxim Galashevskiy Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Averøy formannskap 78/ Averøy kommunestyre 64/ Vedtak. Endring av reguleringsplan Stensvikhogda boligfelt. Vedlegg 1 Reguleringsplanbeskrivelse Stensvikhøgda Reguleringsplankart Stensvikhøgda Boligfelt Reguleringsplanbestemmelser Stensvikhøgda boligfelt Saksopplysninger Ansvarlig planlegger Heidi Løkseth v/ ConsulentPartner AS søker på vegne av tiltakshaver Stensvikhøgda Utbyggingsselskap AS om endring og oppdatering av reguleringsplan for Stensvikhøgda boligfelt. Reguleringsplanen ble vedtatt av Averøy kommunestyre (KS 16/2009). Hensynet bak endringen er forbedring av trafikksikkerhet i området og oppgradering av reguleringsplanen til dagens standart og situasjon. Reguleringsplanen legger til rette for etablering av ca. 140 nye boenheter (eneboliger, rekke- og kjedehus), infrastruktur (intern kjørevei, gang- og sykkelvei, felles avløpssystem), lekeplasser (et større lekeareal øst for bebyggelsen og flere mindre lekeareal innenfor boligområder B5, B6, B7 og B8). Grunneiere (eiendommer innenfor planområdet): Stensvikhøgda Utbyggingsselskap AS (GID 47/88); Averøy kommune (GID 47/80; 54/8); Jarl Arve Helseth (GID 47/18); Irene Mjønes Gravem (GID 47/68); Bente og Gaute Inge Helseth (GID 47/1); Gerd Olaug Svensvik (GID 49/10); Edgar Nikolai Vebenstad (GID 54/5). Side 1 av 10

2 Endringer i reguleringsplanen Planområdet ble utvidet for å inkludere kommuneveiens kjørebane og regulere sammenhengende gang- og sykkelvei mellom Bruhagen, Stensvikhøgda Boligfelt og Hestvikholmen industriområde. Veikryssingspunkt ble markert på plankart som regulert fotgjengerfelt. Veikryssing skal opparbeides med forsterket belysning. Gangstien fra boligfeltet ned til kommunal veien ble tatt ut fra reguleringsplanen, fordi den ikke svarer til krav om universell utforming, samt vedlikehold av en slik sti er vanskelig på grunn av bredde, horisontal og vertikal kurvatur. Området hvor stien ble regulert er erstattet med utvidelse av boligområdet B8. Side 2 av 10

3 Langs kommunal veien ble avsatt areal nødvendig for etablering av gang- og sykkelvei med bredde opp til 3 m og grøft med bredde opptil 3 m. Veikryssingspunkt ved «skogsstien» til skoleområdet ble markert på plankart som regulert fotgjengerfelt. Veikryssing skal opparbeides med forsterket belysning. Arealet som var avsatt for bygging av «skogsstien» OGA3 ble utvidet for å sikre arealet som er nødvendig for vedlikehold. Turstier vises ikke lengre i reguleringsplanen, men området er fortsatt ansatt for rekreasjon og friluftsformål. Felles nærlekeplass skal opparbeides i dette grøntområdet. Side 3 av 10

4 Det ble regulert en busslomme på sørsiden av kommunal veien. Hensynssoner «frisikt» i veikryssene ble inntegnet på plankart. Fargekodene til arealformål ble oppdatert til standart SOSI 4.5. Områder B9 og B10 som var avsatt for bygging av eneboliger (frittliggende boligbygging) ble omregulert for konsentrert boligbygging (kjede- og rekkehus). Områder oav1 og oav2 ble foreslått avsatt for eventuell fremtidig pumpestasjon/ avløpsanlegg. Området oav2 ble vurdert som ikke hensiktsmessig og ble fjernet fra reguleringsplanen. Side 4 av 10

5 Side 5 av 10

6 Side 6 av 10

7 Vurdering av innkomne merknader ved offentlig høring Under høring av forslag til endring av reguleringsplanen i perioden fremmet Statens Vegvesen, Fylkesmannen og Fylkeskommunen innsigelser. Kravene fra disse instanser ble diskutert og imøtekommet. Statens Vegvesen, Fylkesmannen og Fylkeskommunen trakk innsigelsene tilbake. Innholdet av innsigelser og bekreftelse om tilbaketrekking er presentert i tabellen under: Innsigelser som ble fremmet og tilbakemeldinger: Møre og Romsdal fylkeskommune, : « er upresis/fleirtydig. Det er usikkert kva som er meint med "det gjeldende planområdet". Det er likedan usikkert om ein med "lekeplasser" i denne paragrafen meiner areala som er sett av til leik i plankartet, eller om det er krav til eigne leikeareal innanfor det gule. Vi registrerer at formuleringa stort sett er ein arv frå gjeldande føresegner, men ein bør no nytte høvet til å gjere den presis. For vår del ser vi det mest tenleg med krav om felles utomhusplan innan kvart av områda for konsentrerte bustader (B5-B10). Det er mindre relevant med utomhusplan for einebustadene. Vi vil i tillegg rå sterkt til at ein innan kvart av desse områda stiller krav om intern småbarnsleikeplass på minst 10x10 m. B9 og B10 kan sjåast saman. Både auken i det samla talet på bustader og avstanden til dei store leikeplassane tilseier dette. Vi trur også at dette var intensjonen i dei gamle føresegnene. Det må i tillegg til storleikskravet også vere krav til at arealet skal ha sol vesentlege delar av dagen og vere trafikktrygt». «6: Her står i første ledd at fl1 er felles for samtlege bebuarar "i boligfeltet". Det bør stå "innanfor planområdet" dersom det er dette ein meiner. Rekkjefølgjekravet i siste ledd er kopla til delfelt B7 utan at det er innlysande kvifor. Det er ikkje rekkjefølgebestemmelser for kva delfelt som skal byggjast først, og det er dermed ein risiko for at leikeplassen ikkje vert tilrettelagt før etter mange år. På dette punktet har vi motsegn. Rekkjefølgekravet bør vere kopla til første bustad i eitt av dei konsentrerte felta (sjå også neste)». Bekreftelse om tilbaketrekking av innsigelse: Møre og Romsdal fylkeskommune, : «Når det gjeld omsynet til barn og unge er det no gjort endringar i føresegnene. Vi vurderer desse som tilstrekkeleg for å innfri motsegna. Når det gjeld det planfaglege grunnlaget for motsegn, er det oversendt eit utkast til planomtale. I følgje oversendinga er dette tenkt supplert noko før vedtak av planen. Vi føreset at dette blir gjort. Vi peikar her særskilt på skildring av planen sine verknader, der det under barn og unge må gjerast meir tydeleg kva kvalitet leikeareala vil få, kva areal som er tilrettelagt per bustad mv. Planomtalen kan med fordel settast opp med nummererte punkt som gjer det lettare å orientere seg». «Under desse føresetnadene kan planen eigengodkjennast og motsegn er å sjå som trekt» endres til «Området er felles for beboerne innenfor planområde». «7: Det nye leikearealet er avsett for dei fire delområda for einebustader i vestre del av planområdet. Vi merkar oss at desse felta i tillegg er kopla mot fl1 og har for så vidt ikkje Side 7 av 10

8 merknader til dette (men dei konsentrerte areala har større behov, sjå ovanfor). Rekkjefølgjekravet tilseier at halve bustadmassen av einebustader skal vere ferdig før det vert stilt krav om leikeareal. Det kan ta mange år, og vil ber om at rekkjefølgjekravet vert kopla til første bustad. Også på dette punktet har vi motsegn». «11.3 er ei saksopplysing utan styrande innhald. Denne høyrer til planomtalen» tas ut fra reguleringsplanbestemmelser. Statens Vegvesen, : «I den gjeldende planen skal gangveg mellom boligfeltet og skoleområdet - OGA3 være opparbeidet før det gis ferdigattest for de første 5 boligene. Planforslaget legger nå opp til at Gangog sykkelveg ogsv 1 skal opparbeides før det gis ferdigattest til den tolvte boligen i området. Statens vegvesen mener at Averøy kommune som planmyndighet og skoleeier bør sikre trafikksikre forhold for alle barn når nye områder blir regulert. Med en slik løsning som en her tenker seg kan en risikere at det første barnet som bor i området har fått egne barn før trygg skoleveg er etablert. Statens vegvesen har derfor innsigelse til planforslaget slik det foreligger av hensyn til trafikksikkerheten. Vi vil trekke vår innsigelse dersom det gjennom planbestemmelsene blir gjort klart at sammenhengende G/S-veg langs FV247 (ferdig regulert) fra planområdet til skoleområdet samt ogsv1 er ferdigstilt før første bolig kan få brukstillatelse». «Statens vegvesen er positiv til hovedgrepene i planforslaget, men vi har innsigelse knyttet til rekkefølgebestemmelse for G/S-veg. Samt merknader til manglende tilrettelagt krysningspunkt av kommunal veg for myke trafikanter og tilrettelegging av turveg/snarveg slik at flere vil velge å gå/sykle til skole og andre daglige gjøremål». Fylkesmannen i Møre og Romsdal, : «Vår vurdering er at kommunen må konkretisere pkt i føresegna slik at området blir opparbeidd samtidig med at ferdigattest blir gitt første bueining. Statens Vegvesen, : «Planforslaget er endret slik at vår innsigelse er imøtekommet, det er nå tatt inn rekkefølgekrav om opparbeidelse av G/S-veg fra boligfeltet til skoleområdet. Dette betyr at også G/S-veg utenfor planområdet må være opparbeidet. Tilrettelagt krysningspunkt med vegbelysning er også tatt inn i bestemmelsene». «Ut fra de endringer som er gjort trekker Statens vegvesen vår innsigelse datert ». «Statens vegvesen aksepterer at OGA3 blir tilbudet for mjuke trafikanter for de 25 første boligene i feltet. Vi forutsetter at tilbudet blir tilgjengelig hele året. Før bolig nr. 25 kan utbygger selv vurdere om de vil oppgradere OGA3 eller bygge ogsv1 (samt at G/S-veg lang fylkesvegen skal være ferdigstilt)». «Vi anbefaler kommunen å sette rekkefølgekrav om at ogsv1 og G/S-veg langs fylkesvegen skal være ferdigstilt før bolig nr. 50». Fylkesmannen i Møre og Romsdal, : «I e-post av og har kommunen gjort justeringar av føresegnene som sikrar eit minimum av funksjonskrav til leikeareala og at opparbeiding skjer før første bustad er Side 8 av 10

9 Vidare må det settast funksjonskrav til leikeareala, der eit minimum av krav går fram av føresegna. Døme kan vere at leikearealet blir opparbeidd med minimum sandkasse, benk og eit leikeapparat. Fylkesmannen har motsegn til planen fram til våre merknader vert innarbeidd i føresegnene». ferdigstilt. Justering av føresegnene gjer at Fylkesmannen kan trekke motsegna gitt ». Andre uttalelser, som ble mottatt under høring: Noregs vassdrags- og energidirektorat, : «Føremålet med reguleringsendringa er forbetring av trafikksikkerheita i området og oppgradering av reguleringsplan til dagens standard og situasjon. NVE har ingen merknad til reguleringsendringa». Ingen kommentar. Stensvik Gård/ Bente Helseth, : «Viser til tilsendte reguleringsendringer for Stensvikhøgda Boligfelt og ut fra dette mener vi at: -Skogsstien ikke lengre skal planlegges tvers over myra. Den bør heller legges ved eksisterende sti forbi planlagt renseanlegg. Det vurderes at «skogsstien» til skoleområdet som er regulert i opprinnelig reguleringsplanen skal beholdes. Bredde av arealet som er avsatt for stien økes fra 3 til 5 m. Stein ble flyttet til kanten av myrområdet. -Alternativ rundt myrkanten på myras vestside. Dette fordi at ved utvidelse/ nydyrking av myra, så kommer dette i konflikt med turstien. Dersom grunneier lager en treningsløype for hest langs myrkanten, får vi to krysninger av denne løypa. I tillegg vil det være lite realistisk at en tursti blir opparbeidet midt over myra mer sannsynlig at en sti blir laget hvor det i dag allerede er stier i bruk». Side 9 av 10

10 Konklusjon Planbeskrivelse, reguleringsplankart og reguleringsplanbestemmelser ble vurdert på nytt og oppdatert til dagens situasjon, standart og krav. Bestemmelser ble grundig restrukturert. Tidspunkt for opparbeidelse av infrastruktur i boligfeltet ble fastsatt i rekkefølgekrav i bestemmelser. Foreliggende forslag til endring av reguleringsplanen anbefales til godkjenning. Rådmannens innstilling Averøy kommune vedtar endring av reguleringsplan for Stensvikhøgda boligfelt. Endret reguleringsplan består av: Reguleringsplankart, datert Reguleringsplanbestemmelser, datert Vedtaket er hjemlet i Plan- og bygningsloven Vedtak av reguleringsplan. Behandling i Averøy formannskap Ingrid Rangønes deltok ikke i behandlingen av saken. Formannskapets forslag enstemmig: Averøy kommune vedtar endring av reguleringsplan for Stensvikhøgda boligfelt. Endret reguleringsplan består av: Reguleringsplankart, datert Reguleringsplanbestemmelser, datert Vedtaket er hjemlet i Plan- og bygningsloven Vedtak av reguleringsplan. Behandling i Averøy kommunestyre Kommunestyrets vedtak enstemmig: Averøy kommune vedtar endring av reguleringsplan for Steinsvikhøgda boligfelt. Endret reguleringsplan består av: Reguleringsplankart, datert Reguleringsplanbestemmelser, datert Vedtaket er hjemlet i Plan- og bygningsloven Vedtak av reguleringsplan. Side 10 av 10