Tillatelse til etablering av fruktproduksjon på Ekeby Gård gbnr 86/19, Værne kloster landskapsvernområde

Transkript

1 Hans Olav Bjerketvedt Dyre Gård - Eplegården i Rygge, Dyreveien MOSS Miljøvernavdelingen Deres ref.: Vår ref.: 2014/ AAR Vår dato: Tillatelse til etablering av fruktproduksjon på Ekeby Gård gbnr 86/19, Værne kloster landskapsvernområde Vi viser til søknad av om tillatelse til etablering av fruktproduksjon på Ekeby, g/bnr 86/19. Eiendommen ligger i Værne kloster landskapsvernområde, Rygge kommune. Fylkesmannen ba i brev av om en søknad om etablering av fruktproduksjon. I ettertid har vi også mottatt utfyllende informasjon , Planteplan med kart og beskrivelse av plantingen. Søknaden har vært sendt til Østfold fylkeskommune v/fylkeskonservatoren for en uttalelse, spesielt knyttet til kulturminner. Fylkesmannen har mottatt uttalelse fra Østfold fylkeskommune og fra Moss og Omegn Tenkepark. På forespørsel fra grunneier avholdt Fylkesmannen v/aase Richter og Gunnar Bjar befaring med søker Hans Olav Bjerketvedt og grunneier Finn Erik Blakstad. Rygge kommune og Østfold fylkeskommune ble invitert, men hadde ikke anledning til å delta. Søknaden Av søknaden fremgår følgende: Dyre Gård har tatt initiativ til å etablere østfold som landets nye fruktdistrikt og har bl.a. inngått et samarbeid med andre nye fruktprodusenter i Østfold. Vi har allerede plantet ut ca epletrær etter moderne dyrkningsprinsipper på Dyre Gård. I 2015 skal vi plante ut ca trær på Lundegård på Bredsand og i har vi ambisjoner om og plante ut ytterligere ca trær på Ekeby, hvor vi har inngått leieavtale for de neste 30 årene. Konsesjon er søkt og innvilget. Dyre Gård, Lundegård og Ekeby Gård ligger alle på Raet gjennom Rygge og Østfold, på solsiden av Oslofjorden, og har alle god beliggenhet og godt jordsmonn for produksjon av frukt. På Ekeby har det tidligere vært dyrket frukt, så dette er ikke noe nytt for denne gården og dette landskapet. Det foregikk fruktproduksjon på Ekeby så sent som frem til ca 1990 hvor de siste frukttrær ble fjernet pga alder. Når det gjelder Værne Kloster har det i generasjoner vært drevet planteskole og treproduksjon her, så denne satsingen er intet nytt for dette område, men heller en videreføring og nysatsing for virksomhet som har foregått i dette område gjennom generasjoner. For å kunne drive effektivt og langt på vei kunne tilfredsstille etterspørselen i markedet etter økologisk frukt, sett opp mot den målsettingen regjeringen har Statens hus Postboks Moss Telefon: Telefaks: Besøksadresse: Vogtsgate 17 e-post: fmospostmottak@fylkesmannen.no

2 2 satt når det gjelder satsing på økologisk fruktproduksjon, håper vi at vår satsning vil kunne aksepteres. I Planteplanen som ble ettersendt er det redegjort for de ulike feltene, planteavstand, radavstand, radretning og behov for gjerder/oppstøttingssystem. Kartet nedenfor viser eiendommen med de enkelte feltene inntegnet med rød farge. Hjemmelsgrunnlag Verneområdet ble opprettet Verneformålet fremgår av 1 Formål: 1 Formål Formålet med Værne kloster landskapsvernområde er å ta vare på et kultur- og naturlandskap av økologisk, kulturell og opplevelsesmessig verdi. Formålet videre er å ta vare på et herregårdspreget jordbrukslandskap, inkludert alléer, tregrupper, trerekker og karakteristiske frittstående trær samt kulturminner som bidrar til landskapets egenart. Det er en målsetting å beholde og utvikle verneverdiene. Verneforskriften lister opp en rekke tiltak som er i strid med verneformålet og dermed ikke tillatt, jf. 3 Vernebestemmelser. Andre tiltak er tillatt, jf. 4 Generelle unntak, eller de kan søkes om, jf. 6 Tillatelser. Fylkesmannen er forvaltningsmyndighet for verneområdet. I følge 4 e) er vernebestemmelsene i 3 andre ledd ikke til hinder for drift og vedlikehold av jordbruksarealer. Bestemmelsen slår videre fast at retningslinjer for drift skal fastsettes i forvaltningsplan. Et utkast til forvaltningsplan har vært på høring. Et bearbeidet forslag til forvaltningsplan oversendes til Miljødirektoratet for godkjenning i nærmeste framtid. I vedtaket om vern av Værne kloster landskapsvernområde, kgl.res s. 15, heter det at opprettholdelse av eksisterende jordbruksdrift er viktig for å ivareta verneformålet.

3 3 Inntil det foreligger en godkjent forvaltningsplan som gir retningslinjer for hva som anses som drift etter 4 e), må det enkelte tilfellet av endring i drift vurderes konkret. Dette betraktes derfor som en søknad som skal behandles etter verneforskriftens 7 Generelle dispensasjonsbestemmelser, jf. naturmangfoldloven 48: 7 Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven 48. Uttalelser Østfold fylkeskommune ved fylkeskonservatoren uttaler at et belte på 125 meters bredde langs Østre Årefjordvei ideelt sett burde holdes som åpne korn- eller beiteområder uten frukttrær. Telemarkslunden framstår som en tydelig definert lund på en høyde i landskapet. Fylkeskonservatoren ber om at markinngrepene ifm. bardunering/støttepinner o.l. holdes på et minimum (iht. de beskrivelser som er gitt), og at evt. endringer i forhold til søknaden må meldes inn til Fylkeskonservatoren. Fylkeskonservatoren understreker at søker også må bli gjort oppmerksom på meldeplikten jf. kulturminneloven 8, annet ledd: Dersom det under arbeid med tilrettelegging av området treffes på automatisk fredete kulturminner, eksempelvis i form av helleristninger, brent leire, keramikk, flint, groper med trekull og/eller brent stein etc, skal arbeidet stanses og Fylkeskonservatoren i Østfold fylkeskommune varsles, jf. Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (Kulturminneloven) 8, annet ledd. Fylkeskonservatoren lover rask tilbakemelding og avklaring ved denne type forhold. Fylkeskonservatoren konkluderer med følgende: Ut i fra en helhetsvurdering, med utgangspunkt i at tiltaket er reversibelt og at fruktdyrking kan ses på som en del av landbruksdrift, vil vi likevel kunne akseptere at det etableres epletrær i hele området iht. søknaden. Imidlertid må det ikke plantes helt inntil gravfeltet og steinringen, jf. kartutsnitt under. Dette området sør og øst for Telemarkslunden tillates heller ikke benyttet til f.eks. lagring av utstyr og jordmasser o.l. Dette området bør fortsatt holdes åpent, gjerne ved at det sås med gress og klippes, jf. hvordan det fremstår på Dyre gård. Vi minner også om at Pilegrimsleden går gjennom Telemarkslunden, jf. kartet under. Fylkeskonservatoren mener at den «åpne» sonen mellom Pilegrimsleden/steinringen og beplantingen bør være på minimum 30 m. I en tilleggsuttalelse angående pilegrimsveien uttaler fylkeskommunen v/prosjektleder Anne-Sophie Hygen: «Traseen for Pilegrimsleden er oppmålt med GPS og lagt inn i Askeladden, og før det hadde Rygge kommune allerede laget en nettpresentasjon med bilder knyttet til en «skjermvandring». Den eksisterende traseen er lagt inn på kart som presenteres på informasjonsskilt, og traseen legges også inn i Turkart Østfold i disse dager. Om derfor traseen skulle legges om, måtte alt dette endres, hvilket innebærer masse arbeid og betydelige utgifter. Merking er dessuten lagt ut i terrenget, og så vidt jeg vet er det ingen bru over bekken lenger nord, som derfor måtte lages. Som du skjønner av dette, svaret er klart nei til omlegging av traseen sett fra ØFK s side. Vi har strukket oss ikke så lite i forhold til fruktdyrkingen, og det som videre måtte være av ulemper, må ny grunneier finne ut av selv. Vi kan med andre ord ikke godta en omlegging av

4 4 traseen for pilegrimsleden. Og jeg tar det for gitt at Rygge kommune støtter dette standpunktet.» Dette synspunktet støttes av Rygge kommune i e-post der de uttaler at de ikke ønsker en omlegging av traseen for pilegrimsleden. Moss og Omegn Tenkepark har kommet med følgende uttalelse: Moss og Omegn Tenkepark ser med stor bekymring på planene for etablering av epletrær på praktisk talt hele Ekeby. På de flate delene av eiendommen, vil dette ha lite å si for landskapets estetikk, men på jordene Nordre- og Søndre Telemarken (nord og syd for Telemarkslunden) vil en slik etablering neppe fortone seg vakkert. Det skal være siktlinje mellom godset Værne Kloster og lystlunden Telemarken som i høyeste grad er en del av Værne Klosters historie. Sør for Telemarkslunden vil en epleskog være enda verre. Fra tingstedet er det i dag praktfull utsikt mot Årefjorden og Bolærne. Det er disse områdene Snorre beskriver i sin Ynglingesaga. Mener man alvor med Værne kloster landskapsvernområde, kan en fruktplantasje av denne typen ikke være forenlig intensjonen om vern. Verre enn selve trærne er inngjerdingen av fruktplantasjen. Epletrær og inngjerding vil føre til at utsikt mot Årefjorden og Bolæme forsvinner, og at landskapet radikalt forandrer karakter. Vurdering Det søkes om etablering av fruktproduksjon med frukttrær på 154 da av arealet på Ekeby. Etablering av moderne fruktproduksjon på Ekeby innebærer på den ene siden fortsatt aktiv jordbruksdrift på gården og på den andre siden en moderne produksjonsform som innebærer enkelte tiltak som kan påvirke landskapet. Det har tidligere vært fruktproduksjon i Værne kloster landskapsvernområde i et mindre omfang, på Ekeby og Værne kloster. Etter det søker opplyser, opphørte denne virksomheten da de siste trærne på Ekeby ble fjernet ca Moderne fruktproduksjon foregår med svakere grunnstammer som krever oppbinding av trærne for at de skal tåle en stor avlingsbelastning. Staur for støtting av trærne vil være i hele treets høyde, ca. 2,75-3,25 meter. Det vil være 2 oppbindingstråder (ståltråd) på raden. Hvert felt vil være inngjerdet med viltgjerder på ca. 2 m høyde. Bildene nedenfor viser fruktdyrking på Dyre gård, tilsvarende den som er planlagt på Ekeby. Figur 1 Fruktdyrking på Dyre gård. Figur 2 Vinterbilde fra Dyre gård. Fylkesmannen har revidert forslaget til forvaltningsplan, bl.a. på bakgrunn av innspill fra Rygge kommune om tidligere jordbruksdrift i området og forventede endringer i

5 5 jordbruksdriften i framtiden. Tradisjonell bruk av jordbruksarealene til dyrking av frilandsgrønnsaker og poteter, korn, gras og innmarksbeite ligger klart innenfor det verneforskriften tillater. Andre driftsformer som f.eks fruktdyrking, pyntegrønt, bær og grønnsaksproduksjon i drivhus/ tunneller kan påvirke landskapsbildet på en slik måte at verneverdiene blir redusert. Ved etablering av slike produksjoner kreves det søknad etter verneforskriftens 7 (jf. naturmangfoldloven 48). I Fylkesmannens reviderte forslag til forvaltningsplan er følgende formulering foreslått: «Ved behandling av slike søknader vil det bli lagt vekt på betydningen av et aktivt jordbruk og bevaring av verneverdiene.» Etter Fylkesmannens vurdering vil etablering av fruktproduksjon i utgangspunktet være i tråd med forvaltningsmålet om aktiv jordbruksdrift i landskapsvernområdet. Moderne fruktproduksjon med bl.a. kraftig oppbinding og inngjerding med viltgjerde, vil i noen grad påvirke landskapet. Påvirkningen i dette tilfellet (Ekeby gård) anses imidlertid å være moderat og innenfor rammene for det som må kunne aksepteres ved drift av jordbruksarealer i verneområdet. Etter vår vurdering vil verneverdiene ikke påvirkes nevneverdig som følge av tiltaket. Etablering av fruktproduksjon på allerede fulldyrket mark vil ikke påvirke naturmangfoldet på en negativ måte. Av hensyn til kulturminnene ved Tingstedet må det være en sone på minst 30 meter mellom Pilegrimsleden/steinringen og eplefeltet (felt 2), jf. uttalelsen fra fylkeskonservatoren i Østfold. Dette av hensyn til kulturminner og ivaretakelse av siktlinjen mot sjøen. Vi anbefaler at epleproduksjonen begynner 40 meter syd for grensebolten til naturreservatet sør på Tingstedet, slik at det blir en rett linje fra Østre Årefjordveien til Nedre Telemarkslunden. På denne måten vil kulturminnene på Tingstedet ivaretas og utsikten mot sjøen som er en viktig del av landskapsbildet kunne opprettholdes. På befaringen ble en omlegging av Pilegrimsveien diskutert for å få en bedre arrondering av feltene med epleproduksjon. Det er viktig at den merkede Pilegrimsveien fortsatt skal passere gjennom området. I dag krysser Pilegrimsveien dyrka mark der det er søkt om å etablere fruktproduksjon med behov for gjerder og oppstøttingssystem for frukttrærne. På Telemarkslundens vestside er det et jordeskille med stein og vegetasjon (bl.a. rester av en mirabellehekk) ned mot Gunnarsbybekken mellom felt 3 og 4 i planteplanen. Denne vegetasjonen og jordeskillet skal ikke fjernes. Fylkesmannen kan ikke se at vernebestemmelsene for området er til hinder for en viss omlegging av Pilegrimsveien. Fylkesmannen kan derfor akseptere en omlegging dersom søker finner det nødvendig, slik at Pilegrimsveien følger kanten av Telemarkslunden til dette vegetasjonsbeltet og deretter mot Gunnarsbybekken der det er bro. En slik omlegging strider etter vårt syn ikke imot formålet til landskapsvernområdet (ta vare på kultur- og naturlandskap av økologisk, kulturell eller opplevelsesmessig verdi). Naturmangfoldlovens 8-12 Det følger av naturmangfoldloven 7 at prinsippene i lovens 8-12 skal legges til grunn ved behandling av søknader om dispensasjon fra verneforskrifter. Prinsippene gjelder kunnskapsgrunnlaget 8, føre-varprinsippet 9, økosystemtilnærming og samlet belastning 10, hvem som skal bære kostnadene ved miljøforringelse 11 og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder 12. Fylkesmannen finner at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig jf. 8. Vi viser til at det bl.a. er innhentet uttalelse fra fylkeskonservatoren spesielt om kulturminnefaglige spørsmål. Tiltakets virkning på landskapet er kjent fra tilsvarende produksjon i nærheten som ligger utenfor verneområdet (Dyre gård). Føre var-prinsippet ( 9) er ikke relevant i denne saken, da

6 6 kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig og virkningene av tiltaket på landskapet er kjent. Økosystemtilnærming og samlet belastning ( 10) anses heller ikke som relevante vurderingstema, da søknaden gjelder bruk av etablert jordbruksareal. Tiltaket vil ikke påvirke naturmangfoldet negativt, ettersom det aktuelle arealet i dag er fulldyrket mark. Som følge av dette er 11 om kostnader ved miljøforringelse ikke relevant. Når det gjelder 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, er den driftsformen som det her legges opp til, vurdert å være innenfor rammene av det som kan aksepteres som drift av jordbruksarealer i verneområdet, jf. ovenfor. Vedtak Fylkesmannen finner at fruktproduksjonen det søkes om å etablere på Ekeby ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke vil påvirke verneverdiene nevneverdig. Vilkår Av hensyn til kulturminnene på Tingstedet og det historiske utsynet mot sjøen skal det være en åpen sone uten beplantning målt som 40 m fra ytterste grensebolten til naturreservatet på Tingstedet på felt 2. Det skal ikke fjernes vegetasjonsbelter mellom jorder. Mirabelle-hekken mellom felt 3 og 4 skal ikke fjernes, den nevnes spesielt da den ligger mellom to felt. Det skal være mulighet for ferdsel på Pilegrimsveien. Om nødvendig av hensyn til driften kan Pilegrimsveien legges om slik at det følger vestre kanten av øvre Telemarkslunden til vegetasjonskillet mot felt 3 og deretter følger dette vegetasjonskillet til Gunnarsbybekken og broen. Spørsmålet om omlegging av Pilegrimsveien må også avklares med andre berørte parter. Vi viser til at fylkeskonservatoren og Rygge kommune motsetter seg en slik omlegging, jf. ovenfor. Klageadgang Dette vedtaket kan med hjemmel i forvaltningsloven påklages til Miljødirektoratet innen tre uker etter at dette brevet er mottatt. En eventuell klage sendes via Fylkesmannen. Med hilsen Dette dokumentet er elektronisk godkjent av Kjersti Gram Andersen e.f. miljøverndirektør Aase Richter seniorrådgiver Saksbehandler: Aase Richter Kopi til: Rygge kommune Larkollveien Dilling Miljødirektoratet Postboks 5672, Sluppen 7485 TRONDHEIM Finn Erik BLakstad Ekebyveien DILLING Statens naturoppsyn Halden Johan Stangs plass HALDEN

7 7