RAPPORT FRA WORKSHOP OM ALTERNATIVE BOFORMER FOR STUDENTER

Transkript

1 RAPPORT FRA WORKSHOP OM ALTERNATIVE BOFORMER FOR STUDENTER Mandag 27. januar 2020 kl Formål: Workshopen ble arrangert i Innolab i Rosenkrantz gate 3 - som del av oppfølging av Boliger for studenter i Bergen Handlingsplan mot 2030.

2 Innledning til rapport og bakgrunn for workshop Denne rapporten er en oppsummering av workshop om alternative boformer for studenter som ble avholdt mandag 27. januar 2020 kl i Innolab i Rosenkrantz gate 3. Workshopen er en av tiltakene som er beskrevet i Boliger for studenter i Bergen Handlingsplan mot Workshopen er også beskrevet i Student i Bergen - Studentmeldingen Bergen bystyre behandlet 30. januar 2019 sak 11/19 Boliger for studenter i Bergen - Handlingsplan mot I handlingsplanen fremkommer det seks ulike tiltak der et av de er «samarbeidsmodeller workshop om alternative boformer»: Bergen kommune skal vurdere om de har boliganlegg der det kan benyttes en samarbeidsmodell med studentsamskipnaden slik som i Solheimslien 68. Bergen kommune og Sammen skal finne gode løsninger for samarbeid og FDV ved bruk av samarbeidsmodeller. Vurdere andre samarbeidsmodeller: - studenter med barn og flyktningfamilier - studenter som ressurs i barnerike områder med lav utdanningsrate - studenter og utviklingshemmede - studenter og eldre - studenter og vanskeligstilte ungdommer Bergen kommune og Sammen skal arrangere en workshop om kreative og alternative boformer der interessenter kan møtes for å utforske handlingsrommet. Slike samarbeidsmodeller kan realiseres og drives av andre aktører enn kommunen og studentsamskipnaden, eksempelvis boligbyggelagene samt andre aktører. I Student i Bergen - Studentmeldingen 2020 som er under behandling står følgende: I både Seniorplan for Bergen kommune og i Boliger for studenter i Bergen Handlingsplan mot 2030 omtales samarbeidsmodeller og alternative boformer der boliger for eldre og boliger for studenter kombineres. I Handlingsplan mot 2030 er et tiltak å arrangere workshop om alternative boformer. Workshopen avholdes våren 2020 og studentrepresentanter er invitert til å delta. Workshopen er også i tråd med Arkitektur+, arkitektur- og byformingsstrategi for Bergen vedtatt i Bergen bystyre 20. juni 2019 sak 200/19 sitt punkt om at arkitektur skal være inkluderende og legge til rette for sosialt bærekraftige nabolag, som blant annet gjøres gjennom å fremme alternative boformer, skape møteplasser, ha varierte boligtyper og legge til rette for likeverdighet. Bred studentdeltakelse var en forutsetning for gjennomføring av workshopen og alle studenter som deltok var spesielt invitert. Det er en sannsynlighet for at de samme studentene deltar på flere arrangement i regi av kommunen ved en slik tilnærming. For øvrig var det et ønske utfra rammene for workshopen at studentene både hadde kjennskap til bolig og boformer og til kommunen fra tidligere. Studentene som ble invitert studerte derfor enten arkitektur, interiørarkitektur eller bodde hos Sammen, i tillegg ble Velferdstinget Vest invitert. Vi takker alle for deltakelsen. Vi observerte at noen var mer vant med å både delta og ta ordet i en slik sammenheng. Vi håper uansett at alle opplevde det som positivt å delta og tar med seg verdifull læring videre både om å delta på en slik type workshop, men også om mangfoldet i hva kommunen jobber med. 1

3 Det var til sammen 26 deltakere innom workshopen: Åtte studenter fra Bergen Arkitekthøgskole. Tre studenter fra fakultet for kunst, musikk og design ved Universitetet i Bergen. Leder av tillitsutvalget for Alrek studenthjem. En representant for Sammen. En representant for Utdanning i Bergen. Styret i Velferdstinget Vest. Seks ansatte fra Bergen kommune. Tre ansatte fra Husbanken. En arkitekt fra 3RW arkitekter. Bruk av innolab Bergen kommunes eget Innovasjonslaboratorium Innolab ble benyttet som lokale. Innolab er en fysisk møteplass og knutepunkt for idearbeid, innovasjon og digitalisering på alle områder. Målet er å skape en enklere vei for gode ideer og forslag til forbedringer. Innolab skal koble de gode ideene mot de rette aktørene, og er et verktøy for å få frem de gode ideene. Endringene skjer likevel i det ideene tas ut av Innolab og med videre i ulike prosesser. Derfor var ansatte fra flere avdelinger i kommunen invitert fra Byarkitekten, fra Byrådsavdeling for eldre, helse og frivillighet. Byrådsavdeling for arbeid, sosial og bolig hadde regi på vegne av kommunen. I tillegg var Sammen og Husbanken representert. Alle aktører jobber til vanlig for god arkitektur og utbyggingsprosjekt både for studenter og for kommunes målgrupper. Bergen kommune ønsker å legge til rette for at Sammen skal kunne utvikle gode studentboliger, og samarbeid og prosjekt som dette er en del av måten dette gjøres på. Innolab. Foto: Dag Sverre Randen Bildet er en illustrasjon av hvordan Innolab kan brukes og er ikke tatt under workshopen. 2

4 Del 1: Hvordan bygger vi boliger for studenter som bidrar til å forebygge ensomhet og utenforskap? Målet med del 1 var å se på hvordan arkitektur og kunnskap om arbeid med psykisk helse kan kombineres for å skape gode løsninger som gjør at ensomhet og utenforskap forebygges. SHoTundersøkelsen viser at ensomhet er et økende problem for studenter. En god opplevelse i bosituasjon, spesielt for førsteårsstudenter, vil dermed være en av grepene som kan jobbes med. Arbeidet med del 1 startet med to hurtigpresentasjoner. Først ut var Tina Therese Larsen fra Byarkitekten som snakket om betydningen av god arkitektur, Bopilot pilotprosjekt for deleboliger på Grønneviksøren og flere eksempel fra inn og utland på gode romlige løsninger og deleløsninger. Deretter presenterte Espen Rahlff fra 3RW arkitekter ulike perspektiver, utfordringer og løsninger fra studentboligene på Grønneviksøren og arbeidet der med arkitektur, gode løsninger og bygging med modulsystem. Til slutt gav Audun Pedersen spesialrådgiver innen psykisk helse på Byrådsavdeling for arbeid, sosial og bolig noen perspektiver rundt erfaringer for at bosituasjoner skal oppleves som gode og tiltrekkende for ulike personer. Presentasjonene ble etterfulgt av et gruppearbeid, presentasjon av gruppearbeid og diskusjon. Tina Therese Larsen fra Byarkitekten snakket blant annet om viktigheten av å dele og innovative boligløsninger. Illustrasjonene er hentet fra hennes presentasjon på workshopen. Deltakerne ble delt inn i fire grupper og fikk jobbe med følgende problemstillinger: Hva må til for at en bolig skal være en god bolig for studenter? Hvilke fasiliteter trenger studenter for å kunne bo godt? Hvilke boligbehov har studenter som skiller de fra andre? Er vi klar for nye løsninger og å utfordre «vedtatte sannheter»? Hvordan finner vi de gode løsningene? Hva er fallgruvene/risikoene? 3

5 Hva er viktig for at et fellesrom skal fungere på en god måte? Hva er de gode løsningene som forebygger ensomhet og utenforskap? 1 - inngangsparti, 2 kjøkken, 3 stue/felleslokale, 4 utgang fra hybel Da spørsmålene ikke nødvendigvis ble besvart systematisk er det heller ikke slik at oppsummeringen for alle gruppene svarer ut spørsmålene i en gitt rekkefølge. Gruppene var ikke forhåndsdefinert utover en så god spredning som mulig utfra hvor man kom fra. Gruppe 1 siste oppgave «inngangsparti»: 1. Studenter må kunne velge mellom å være sosial og privat. Ulike livssituasjoner og ulike behov krever ulike løsninger. Alt trenger ikke være likt for folk er ulike. Fellesrom som kan brukes ulikt til ulike event. Fellesområder med mulighet til å endres ved behov. 2. Gode lysforhold og god akustikk er viktig. Egne soner for ulike bruk. Viktig med gode fellesareal og gode uteområder. 3. Føles som et hjem. Trygghet/tilhørighet. Ikke for mange som bor på samme korridor. Ulike personer må kunne bo sammen. 4. Der studenter bor sammen med andre, f.eks. eldre ha flere studenter vs. eldre. Skille mellom student som er medarbeider og student som er med på events. Ikke utnytt studenter for å løse andre problemer. 5. Norske vs. internasjonale studenter, ulike behov? Hva er en student? Studenter som gruppe er annerledes enn tidligere. Er gjennomsnittsstudenten i dag slik man tror? Ulike type studenter. Fallgruve: manglende brukermedvirkning. 6. Inngangspartiet for studentboliger både inne og ute kan brukes til mange formål: fellesareal, hangoutsone, et sted å henge og å møte folk. Det bør være åpent gjennomsyn gjennom etasjer og mulighet med deling og åpenhet på tvers av etasjer. En bør se på avstand hva som skjer der og frivillig velge å oppsøke stedet. Utgang fra hybel, mulig å se hva som skjer utenfor før man oppsøker situasjonen. Gruppe 2 siste oppgave «kjøkken»: Gruppe 2 valgte å benytte Alrek studenthjem som eksempel da leder av tillitsutvalget der var på gruppen, første del omhandler derfor Alrek, siste del er generelle innspill. Utfordringer på Alrek knytter seg til: Lite kjøkken. 6 studenter deler dusj/toalett i ett blir kø, bør i alle fall skille toalett og dusj. Dårlig lydisolasjon mellom fellesareal/hybel. Ønsker tilgang til uteareal. Tilfeldig hvem som får balkong forebygge det som kan oppleves urettferdig. 4

6 Store fellesarealer i kjeller små fellesareal i kollektivene. Sentral beliggenhet med godt kollektivtransport tilbud. En god studentboliger og gode fellesareal må være lett å ommøblere. Personlige eiendeler fører til at det føles mer som et hjem. Pris er viktig for studenter. Variasjon av ulike typer og størrelser på kollektiv. Gode fellesarealer består blant annet av et godt kjøkken, kan ha plass til få/eller mange og har ulike nivåer og program. Nok toaletter er viktig toaletter uten dusj, så disse kan nyttes uavhengig av hverandre. God lydisolasjon. Tilgang til gode uteareal. Kollektiv foreslår at det legges opp til at en gruppe kan søke sammen da får man bostabilitet og det er positivt for de som ønsker dette. Ringer i vannet, små kollektiv der en blir kjent slik at man i fellesskap kan oppsøke fellesareal og dermed bli kjent med flere. Bilde av tavlen til gruppe 2 under del 1. Gruppe 3 siste oppgave «stue/felleslokale»: 1. Mangfold studenter ikke en gruppe, bo alene, kollektiv, familie, det er mange ulike ønsker og livssituasjoner å ta hensyn til. Variasjon i tilbud må gjenspeile dette. Alt i en hybel eller deling kollektiv. Studenter ønsker god kontakt med byen, ikke bare boliger. Kvalitet i løsninger på fellesareal og god beliggenhet. Kollektiv stue, dagslys, behagelige farger, materialer, lys, ikke institusjonspreg Ulike typer møteplasser i daglige behov og fleksible fellesareal. Tilrettelegge for både introverte og ekstroverte. 5

7 2. Transport og gode kollektivløsninger. God tilgjengelighet både til vaskemaskiner og oppvaskmaskiner. Uteareal og dagslys. Mulighet for å skape et hjem. Gode materialer og farger. Forebygge for støy, god lyd/akustikk. Også kunne studere hjemme, i stedet for å dra på lesesal. 3. Studenter har også behov for universell utforming. Behov for kvalitet. Sosial livsstil. Trenger trygghet. Urbant. Mobilitet ønsker bevege seg rundt omkring, unngå isolasjon. Mer åpen for å dele. Romlige løsninger som legger opp til at man kan skape nettverk. 4. JA! Studenter er klar for nye løsninger. Studenter ønsker ikke dårligere standard bare fordi studentboliger er midlertidige. Må studentboliger være bare for studenter? 5. En fallgruve er å lage for dårlige boliger for studenter som motvirker ønsket om å forebygge ensomhet og utenforskap. Hva har vi som fungerer både i Bergen og andre steder? Database med gode eksempel, for gode løsninger og prosjekter, best practice! Ta hensyn til at man er student i Bergen hvordan er det å være ny student her og i en storby. Bildet viser tegning av hvordan gruppe 3 ser for seg en mulig stue/felleslokale. 6. Stue/felleslokale besvares både gjennom stikkord og tegning: Felleslokalet kan utstyres med både spisebord, arbeidsbord i stue, og legge opp til flerbruk, samtidig som det er en buffer før fellesareal. Bør ha soneinndeling, men med kontakt mellom ulike soner. Viktig med godt innslipp av dagslys. Mulighet for å se hva som skjer i fellesareal før man velger å trå inn i det. Glass i dører for eksempel så man ser hva som skjer før man tråkker inn. 6

8 Gruppe 4 siste oppgave «utgang fra hybel»: Balansegang mellom tvungen og inviterende sosialisering. Hvorfor er studenter mer ensom? Trenger se ansiktene til medbeboere. Må tenke på arkitekturens rolle. Jobb er lik billigere husleie. Gjøre studentbolig til hjem. Etablering av dugnadsånd, eksempel grøntområde som dyrkes og nytes i fellesskap. Mulighet for events og forme fellesskapet. Tilrettelegge for å kunne gjøre det personlig. Invitere inn og hjem. Prioriter førsteårsstudenter, de har ikke nettverk og trenger hjelp til å forstå byen. Kan studentboliger være for førsteårsstudentene? Oppleves urettferdig om det er tilfeldig hvem som får være førsteårsstudent i studentbolig, fordi de som tilfeldigvis fikk tildelt en studentbolig første år kan holde på den hele studietiden. Utgang hybel: se den du bor med, transparent glass ved inngangsparti, skjerma adgang til leiligheter. Korridorene kan også benyttes som små fellesområder, der kan være for eksempel bibliotek, spill eller andre effekter som legger opp til at man ønsker bruke det som et sosialt sted. Bilder fra da modulene som ble til Grønneviksøren Studentboliger ble satt sammen. Illustrasjonen er hentet fra presentasjonen Espen Rahlff fra 3RW arkitekter holdt under workshopen. 7

9 Del 2: Hvordan får vi samboerskapet til å fungere når studenter og andre grupper bor sammen? Ilustrasjonsfoto eldreomsorg. Foto: Marius Solberg Arnfinsen Målet med del 2 var å få innspill på hva som skal til for å få gode bomiljø der studenter bor sammen med andre. Eldre ble brukt som eksempel med bakgrunn i interpellasjon nr. 30 (tidligere nr. 28 i BEBY ) i Bergen bystyre 21. november 2018 fra Randi E. Amundsen (SV) vedrørende ensomhet blant unge, studenter og eldre, der bystyret fattet følgende vedtak: 1. Bystyret ber byrådet gjennomføre et tverrfaglig prosjekt innenfor relevante etater om ensomhetsproblematikk blant unge, studenter og eldre, med mål om å legge frem en sak om forebyggende tiltak for bystyret. 2. Ensomhet blant eldre er en folkehelseutfordring. Bystyret mener at studentboliger inn i fremtidens eldreomsorg kan være en del av løsningen. Et eksempel er hvordan Humanitas i Nederland har lykkes i å løse både studentboligmangel og ensomhet blant de eldste beboerne i institusjon. Her får studenter bo gratis i egen leilighet i institusjonen mot at de er en «god nabo» minst 30 timer i måneden. Bystyret ber byrådet lage en mulighetsstudie som viser potensial for et prosjekt med boliger for studenter og eldre pleietrengende. Arbeidet med del 2 startet med to hurtigpresentasjoner. Den første ble holdt av Ingerd Lene Nyheim rådgiver ved Byrådsavdeling for arbeid, sosial og bolig som gav en introduksjon til ulike grupper som kan tenkes at kan bo sammen med studenter utfra case som er nevnt i handlingsplan for boliger for 8

10 studenter. Deretter holdt Aud Merethe Alme rådgiver ved Byrådsavdeling for eldre, helse og frivillighet en introduksjon til første utkast til mulige måter å løse dette på ved utvidelse av Slettemarken sykehjem og eksempel som Bergen kommune ser til andre steder i landet. Det er nødvendig å presisere at arbeidet er helt i oppstartsfasen, det er på ingen måte gitt hvilken løsning som velges og at dette var første gang studenter fikk komme med innspill. Målet er at Slettemarken sykehjem på sikt skal bli det første sykehjemmet i Bergen der det også bor studenter. Presentasjonene ble etterfulgt av en spontant felles diskusjon og spørsmålsrunde før gruppearbeid og presentasjon av gruppearbeidet. Klare ambisjoner fra kommunen, «Kan Nye Slettemarkeden bli det første sykehjemmet i Bergen med studentboliger?» Illustrasjonen er hentet fra Aud Merethe Alme sin presentasjon under workshopen. Deltakerne ble delt inn i de samme gruppene og fikk jobbe med følgende problemstillinger: Hvordan kan studentboliger etableres på sykehjem? Hva er viktig for en student som skal bo på sykehjem? Forslag til finansieringsmodeller opp mot innsatsen på sykehjemmet? Hva kan man forvente/ be om at studentene bidrar med? Hva skal til for at studenter velger å bo i denne type løsning? Bør noen studieretninger prioriteres? For del 2 ble gruppediskusjonene mer inspirert av den spontane diskusjon og spørsmålsrunde, det er derfor ikke slik at alle spørsmål ble besvart og heller ikke i en systematisk rekkefølge. Fellesdiskusjon: Hvordan velge de riktige studentene? Hva med vanskelige opplevelser, dødsfall, sorg, sykdom? 9

11 Eksempel de Hogeweyk Nederland frivillighet, mulighet til å gå innom, dele med byen. Frivillighet kommet langt i Bergen, frivillighetskoordinator på alle sykehjem. Velferdstingen Vest vedtok i 2017 en resolusjon der de stilte seg positiv til et prøveprosjekt der studenter og eldre bor sammen. Viktig at tilbudet om studentboliger er for de studentene som trenger det mest (førsteårsstudenter), og at Sammen jobber for at de førsteårsstudentene som ønsker studentbolig gis mulighet til dette. En viktig problemstilling for kommunen er hvordan dette kan finansieres og at Husbanken gis mulighet til å finansiere anlegg der enten flere av kommunens målgrupper bor sammen, eller som i dette eksempel der en målgruppe som kommunen har ansvar for og en målgruppe som studentsamskipnaden har ansvar for. Gruppe 1: Både kommunen, Husbanken og Studentsamskipnaden fikk med seg mange gode innspill, her representert ved noen av deltakerne på gruppe 1. Foto: Ingerd Lene Nyheim Større mulighet for avlastning per student desto flere studenter som bor i et sånt tilbud. Må finne riktig antall studenter kontra eldre. Både for eldre og studenter er det viktig med bokvalitet. Studentene vil bo sammen ikke student som bor på sykehjem. Studenter med familie bør også vurderes i et sånt tiltak. Ikke bare hva studenter kan bidra med, men også hva studenter får tilbake. Støtteapparat rundt studentene. Hvordan takle sykdom, dødsfall og demente? Det må være en gevinst for studentene som bor der, de må ikke utnyttes. Et åpent tilbud til de som ønsker søke seg inn i tilbudet. Studentene som skal bo der må aktivt gå inn i det. 10

12 Kompensasjon, lønn, studentmiljø, ikke komme hjem til jobb, ikke fokus på jobb, men hva tilbyr denne plassen meg? Gruppe 2: Utfordringer. Hverken eldre eller studenter er en egen typologi. Syn på studenter. Omsorgsboliger med studenter? Her på sykehjem, ikke omsorgsboliger. Ikke sykehjem bare med studenter. Studentene må kunne ha besøk. Hvilke studenter vil man tiltrekke seg? Spør ikke bare hva studenter får, men også hva sykehjemmet får? Hvorfor får andre land/byer det til? Finansieringsmulighet? Tegne bygget med tanke på studenter. Hva får studentene som bor der igjen? Interpellasjon fra SV politisk utspill. Aktiviteter tilpasset funksjonsnivået til de eldre. Er timeplanen til studenter og eldre kompatibel? Tusen takk til alle de engasjerte studentene som var med å gi oss innspill under workshopen. Her representert ved to av studentene på gruppe 2. Foto: Ingerd Lene Nyheim 11

13 Gruppe 3: Om det skal fungere, mer organisk (mer naturlig). Tenke nytt, ikke bare studenter som bor på sykehjem. Det må være fordeler for studentene som bor der også, disse fordelene må kommuniseres tydelig ut, studentene kan/ ønsker ikke bare være gratis arbeidskraft. Mer interessant med studenter og eldre sammen, ikke bare omsorgsboliger/sykehjem. Hvordan kan de eldre hjelpe studentene til en bedre hverdag? Kan man eventuelt tenke flere studenter enn eldre? Tøft å bo på sykehjem, kan oppleve mange vanskelige situasjoner. Tenke nytt i forhold til utforming av sykehjem også Er dette lovlig i forhold til lånekassen? Hva sier Lånekassen dersom studenter jobber frivillig for å få gratis husleie for eksempel? Gruppe 4: Hva får studentene ut av det? Disponering av egen tid. Hva med å prøve generasjonsboliger i stedet for? Eldre/student motivasjon for ulike grupper. Hvordan opprettholde privatlivet? Flere utbyggere, hvordan koble sammen enheter? Skeptisk til å ha studenter for spredd i byggene. Studenter trenger også fellesskap. Besteforeldrerolle for studenter med barn. Hvordan selge konseptet til studentene slik at de ønsker bo der? Ulike møter. Lukt og farger unngå institusjonspreg. 12

14 Kvikkoppgave Følgende kvikkoppgave som var planlagt som siste oppgave ble det ikke tid til å gjennomføre: Utfra plantegning dere får utlevert, hva er bra med den, hva burde vært annerledes, hvordan kan den forbedres? Tegn en egen skisse over det dere tenker er en god løsning. Eksempel på skisse som skulle nyttes fra siste utbygging på Fantoft: 13

15 Hva tar vi med oss fra workshopen? Workshopen var en veldig lærerik prosess for alle som var med. Studentene som var med var engasjerte, delte av egne erfaringer og hadde mange innspill til hva som kan gjøres for at fremtidige studenter kan få de beste boforhold. Fra studentenes ståsted understrekes viktigheten av studentmedvirkning og det foreslås at dersom Bergen kommune fortsetter arbeidet med studentboliger på sykehjem, bør studenter være inkludert i hele prosessen. Deltakere på workshopen stilte spørsmål ved hvor sunt det er for studenter og deres psykiske helse å bo på et sykehjem, der det kan være psykisk vanskelig å oppleve sykdom og død på nært hold. Studentene foreslår at kommunen jobber videre med problemstillingen, og får en uttalelse fra fagpersonell på området. Alle deltakerne som var med tar med seg innspillene videre i sitt daglige arbeid. Rapporten legges tilgjengelig og erfaringene vil føre til refleksjoner rundt hva som kan gjøres bedre ved anskaffelse av boliger ikke bare for studenter, men også for andre grupper kommunen legger til rette for bosetting for. Til slutt er en viktig del av oppsummering at et annet tiltak i Boliger for studenter Handlingsplan mot 2030 henger sammen med muligheten for å få til alternative boformer for studenter. Tiltaket «spille inn behov for en forbedret finansiering for studenter» som beskrives på denne måten: Studentsamskipnaden og Bergen kommune skal i aktuelle fora gi tydelige innspill på behov for en forbedret finansieringsordning for studentboliger, slik at flere studentboliganlegg kan realiseres. En forbedret finansieringsordning gjelder også mulighet til finansiering til anlegg som ligger utenfor det man tradisjonelt har tenkt på som studentboliger. Kommunen og Studentsamskipnaden spiller inn behov for endringer av finansieringsordninger til både Husbanken, Kunnskapsdepartementet og Kommunal og moderniseringsdepartementet i de fora der vi kan, og kommer til å fortsette med det. At kommunen løper en risiko for hverken å få investeringstilskudd eller tilskudd til studentboliger fordi man bruker samme bygg eller tomt til flere ulike målgrupper bør endres. Finansieringen bør også være tilpasset behov for nye alternative boformer og støtte oppunder innovative og utradisjonelle løsninger. 14

16 Siden 2013 har Studentsamskipnaden på Vestlandet (Sammen) og Bergen kommune hatt et samarbeidsprosjekt der de tilbyr boliger for studenter og unge flyktninger i samme bygg. Solheimslien 68 er studentboliger, som også huser unge flyktninger som går i introduksjonsprogrammet, videregående skole eller tar høyere utdanning. Her er det til sammen 43 leiligheter hvorav inntil 13 leiligheter disponeres av Bergen kommune. Foto: Ingerd Lene Nyheim Mer på: Bilde på fremsiden: Grønneviksøren Studentboliger Foto: Ingerd Lene Nyheim 15