Da skolen vår var ny, i 1916
|
|
- Brita Ask
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Da skolen vår var ny, i 1916 Et forskningsprosjekt av 3. og 4. trinn på Vestre Sandøya skole Tvedestrand kommune, Aust-Agder. Årets Nysgjerrigper 2016
2 Ansvarlig veileder: Inger Wogn-Henriksen Assisterende veileder: Veronica Pajaro Antall deltakere: 8 elever, 3. og 4. trinn Skage, Kari, Hanna. Else, Leon, Tyri Vår, Moana, Camilo. Innlevert 15. mars
3 Forord Skolen vår ligger på Vestre Sandøya, lengst ut mot havet i Tvedestrand kommune. Det er en bilfri øy uten broforbindelse, og her bor det vel 200 innbyggere. Vestre Sandøya skole er en fådelt skole med 17 elever fra trinn. Vi holder til i det gamle skolehuset som ligger midt på øya. Egentlig er det 3 gamle skolehus her, men bare det yngste er i bruk som skole nå. Da nyskolen ble bygget, gikk det 107 barn her. Det synes vi er morsomt å tenke på. Et annet år, i 1971, var det bare 2 elever! I år er det 100 år siden den nyeste skolen ble bygget. Dette syntes elevene det var interessant å kunne jobbe med da vi skulle ha tema om Sandøya i gamle dager. Tusen takk til Anne Marcussen og Erling Berntsen som hjalp oss med å finne svar på mange av spørsmålene våre. Takk for Holt skolemuseum for en lærerik dag hvor vi selv fikk prøve å være elev i ca Takk til Sandøya Historielag som raskt innvilget søknad om reisestøtte til museumsbesøket. Takk til Jorunn Hareide som nettopp har skrevet boka: En folkeskole i havgapet. Den har vært ivrig brukt, og de gamle bildene har vært til stor inspirasjon og satt i gang mange samtaler og sammenligninger. Takk til foreldre og besteforeldre som har hjulpet med kunnskap og erfaringer fra egen skolegang på øya. Skolejubileet skal feires med en stor fest i mai for skolen er viktig for øya vår! Da skal vi være med å fortelle det vi har funnet ut av i vårt Nysgjerrigperprosjekt. 3
4 Innhold: 1. Problemstilling Dette lurer vi på... 5 Ett spørsmål blir til Hypoteser Hva tror vi er mulige svar til spørsmålene våre? Metode Vi planlegger... 9 Vi setter i gang! Datainnsamling Vi henter opplysninger Team Rom og høyde under taket Skage og Kari Team Rom og størrelse på bygningen Else og Hanna Team Lys og varme Moana og Camilo Team Utedo! Leon og Tyri Vår Analyse og konklusjoner Dette har vi funnet ut Formidlingsplan Vi forteller til andre!
5 1. Problemstilling Dette lurer vi på Vi satt i gang en onsdag i februar med å diskutere hva en forsker er og hva som skiller forskere fra oss andre mennesker som lurer på ting. Kanskje er det det at de stiller større og viktigere spørsmål enn andre? Veldig vanskelige spørsmål? Nei, det var heller at forskere bruker en metode, en slags oppskrift for å være så sikker som mulig på at det de finner ut av stemmer. Vi tok utgangspunkt i skolen vår, Sandøya skole. I år er det 100 år siden den nyeste skolebygningen sto ferdig. Vi så på gamle bilder fra da skolen var ferdig og vi startet undringsprosessen. Vi jobbet med læringspartneren og gikk ut en tur rundt skolen for å skrive ned hvilke ting vi lurte på. Ett spørsmål blir til Etter 10 minutter møtes vi inne i klasserommet og delte spørsmålene med hverandre. Det ble mange spørsmål om alt mulig rart og vi diskuterte dem sammen. Vi skrev dem på smart-boardet, sånn at alle kunne se. Da forsto vi at det var tre store temaer vi undret på: Skolebygning: 1. Hvorfor ligger skolen akkurat der den er? 2. Hvorfor har det vært tre skolebygninger på Sandøya? 3. Hvor høyt er skolehuset? Hvorfor er det så høyt? Hvorfor er det lavere i annen etasje? 4. Hvordan var det oppe i annen etasje? 5. Hvor var doen? Hvorfor var det utedo? Hva var det der det er do nå? 6. Hadde de strøm på skolen? Hva gjorde de hvis de ikke hadde strøm? 7. Hvor gammelt er det huset med lås? Har det vært i bruk for elevene på skolen? Hverdag på skolen: 8. Hvor streng var læreren? Er det sånn at lærerne i gamle dager var strenge? Hvorfor var de strenge? 9. Hadde de lekser? Hvorfor har vi lekser? 10. Hvordan var undervisningen? Hvordan lærte de? 11. Skrev de med blekk? hvorfor skrev de med blekk? Hvordan skrev de med blekk? 5
6 12. Hvorfor var det så mange elever noen ganger og veldig få andre? 13. Hvordan var det inne i timen? 14. Var det matpakke eller fikk de mat på skolen? Hvorfor har vi matpakke? 15. Hvordan var det å være lærer for så mange elever? Leker og friminutt: 16. Hvor stort var det gamle skoletreet i 1916? 17. Hvor gammel er trebåten på lekeplassen? Hvordan var lekeplassen for elevene? 18. Hvilke leker lekte de? 19. Hvor gamle er plommetrærne i skolehagen? Vi tok en liten tenkepause for å vurdere hvilket tema vi likte best, og vi stemte for hvilket vi aller helst ville jobbe med. Det ble skolebygningen. Spørsmålene kunne igjen slås sammen til: Hvordan var skolebygningen i 1916? Nå kunne vi sette i gang med å forestille oss hvordan skolen vår så ut for hundre år siden. For å holde orden på hva vi tenkte på og diskuterte, fikk vi egne notatbøker som Inger lagde til oss. Der kunne vi skrive våre egne notater og stikkord og vi trengte ikke å bekymre oss for å skrive pent og uten skrivefeil. 6
7 2. Hypoteser Hva tror vi er mulige svar til spørsmålene våre? Så var det tid for å begynne å tenke mulige svar på spørsmålet vårt. Hvordan kan vi forestille oss at Sandøya skole var for hundre år siden? Vi delte oss i grupper og begynte å skrive mulige svar. For å gjøre det lettere, ble vi enige om å begynne alle setningene med jeg tror at så det kunne bli fine hypoteser vi kunne jobbe med. Det ble igjen mange gode forslag! Som sist, samlet vi alle svarene på tavla og grupperte dem. Det ble fire temaer totalt. Utedo: 1. Jeg tror at det var utedo. 2. Jeg tror at utedoen stinket. 3. Jeg tror at utedoen var liten. 4. Jeg tror at de puttet bark i utedoen for at det ikke skulle stinke. Varme og lys: 5. Jeg tror det ikke var strøm på skolen i Jeg tror at de hadde ovn i klasserommet. 6. Jeg tror at det var strøm på skolen i Jeg tror at det var kaldt om vinteren i klasserommet og gangene. 8. Jeg tror at de brukte stearinlys og oljelamper om vinteren og ellers lyset fra vinduet. Rom og størrelse på bygget: 9. Jeg tror at bygningen var stor, større enn i dag. 10. Jeg tror at rommet med toalett i dag ble bygget på. 11. Jeg tror at det var klasserom der det i dag er toalett og vaskerom. 12. Jeg tror at de hadde andre rom på skolen enn vi har i dag. 13. Jeg tror de hadde et annerledes SFO-rom. 14. Jeg tror at det ikke var SFO-rom. Rom og høyde under taket: 15. Jeg tror at taket i klasserommet var høyt fordi læreren alltid har vært høy. 16. Jeg tror det er lavere i annen etasje fordi læreren der var lavere. 17. Jeg tror det er forskjellig høyde under taket fordi man trengte mere plass nede. 7
8 18. Jeg tror det var høyere nede fordi det var mange elever i klasserommet så de trengte mer luft. 19. Jeg tror at læreren bodde oppe og da var det ikke så viktig med høyde under taket. 20. Jeg tror at vinduene var like store og høye som i dag. Vi var ikke alle enige om de samme hypotesene. Noen tenkte at det var strøm på skolen i 1916, mens andre trodde at det ikke var det. Men dette gjorde ikke noe! Å finne ut av det var jobben vår. Vi fortsatte å jobbe i par, og siden vi hadde kommet frem til at vi hadde fire temaer å jobbe med, ble det naturlig å dele oss i par. Hvert par fikk hovedansvar for å planlegge, samle informasjon og skrive ned om sitt tema, men vi jobbet sammen med alle temaene. 8
9 3. Metode Vi planlegger Da var det på tide å komme med en plan for å finne ut om hypotesene våre stemte. Vi snakket om hvordan vi kunne finne ut ting som skjedde for lenge siden. Vi ble enige at om vi skulle være så sikre som mulig på at de svarene vi fikk stemte, trengte vi å undersøke forskjellige kilder. Mennesker kan huske hvordan ting var før i tiden, eller kan ha hørt det av andre. Bøker kan også være kilder til god informasjon. Hver gruppe satt i gang med å skrive ned måter man kunne teste hypotesene. Som vanlig, vi samlet svarene og endte opp med at det hadde vært lurt å: v Spørre Anne Marcussen som er leder i historielaget på Sandøya og arkitekt. Hun vet mye om bygninger og øya, og hun kan sikkert gi oss mange svar. v Spørre Erling Berntsen (eller Bua, som vi alle kjenner han som) som er 75 år og født på Sandøya. Han har levd (nesten) hele livet sitt her og har vært elev på vår skole. Han er med i historielaget og kan mye om gamledager på øya. 9
10 v Lese i boken En folkeskole i havgapet, en bok som er nettopp kommet ut og som handler om historien til skolen på Sandøya. Den har også mange gamle bilder vi kan bruke. v Besøke Holt museum. De har et skolemuseum på gamle Feragen skole som er akkurat som den var i gamle dager. Skolen er i samme kommune, og selv om bygningen er eldre enn vår skole (den ble bygd i 1816/7 og blir 200 år snart!), kunne det hjelpe oss å sammenligne. v Undersøke bygningen og lete etter spor og gjenstander fra gamle dager. 10
11 v Få egne erfaringer som for eks.: skrive med penn og blekk, kle oss på samme måte som elevene gjorde for 100 år siden (nikkers, skaut, etc.) Vi setter i gang! Vi lagde avtaler med Anne Marcussen og Bua for at de skulle komme på besøk til skolen. Deretter gikk vi videre med å planlegge intervjuene! Hver gruppe lagde spørsmål om sitt tema, så vi ikke skulle glemme å spørre om noe viktig da Bua og Anne kom. Vi fant ut av hva det ville koste med transport fram og tilbake til Holt skolemuseum. Det var dyrt, 1810 kroner. Skolen har ikke så mange penger å dra på tur for, så vi bestemte oss for å sende et brev med en søknad til Historielaget. 4. klassingene fikk oppgaven med å skrive et fint brev der vi forklarte hva vi trengte penger til, og vi presenterte et budsjett for hva det ville koste. 11
12 12
13 Vi fikk raskt svar og pengene vi trengte for å reise! Vi tenkte at det hadde vært en morsom opplevelse å gå på en gammel skole i gamle klær. Vi avtalte å møtes på skolen i nikkers og skaut. 13
14 4. Datainnsamling Vi henter opplysninger Alle deltok i alle aktivitetene, men hver gruppe hadde ansvar for å samle informasjon om sitt tema, skrive ned nøkkelord så vi kunne huske hva vi hadde hørt og sett i etterkant, og skrive rapport. Team Rom og høyde under taket Skage og Kari Anne Marcussen hadde med kopier av byggmesterens tegninger for skolen da hun kom på besøk. Vi undersøkte dem og så at det var tegnet at vinduene skulle bygges 2,30 m. høyt. Da målte vi vinduene og så at de var 2,60! Så vinduene var bygd høyere enn på tegningene, i følge Anne. Så vi antar at størrelsen på vinduene var de samme som i Det var vanlig å bygge så store vinduer på den tiden, fortalte hun. Vi hadde en hypotese om at vinduene var store for å få mest mulig lys uten å bruke strøm. Vi hadde forsøk med gardinene for å se hvor mørkt det hadde vært med mindre vinduer og se om det var lurt å ha store vinduer. Det stemte. Da vi var på besøk på Holt skolemuseum, fikk vi vite at vinduene i gamle skoler måtte være på venstre siden så at man fikk lys og ikke skygge over boka når man skrev med høre hånd. Dette støtter hypotesen vår om at vinduene var store pga. lys. 14
15 Sånn ser det ut i klasserommet vårt til vanlig: Sånn ble det da vi trakk ned gardinene for å forestille oss hvordan det hadde vært med mindre vinduer: Vi hadde en hypotese om at det var mange barn i klasserommet og at de trengte masse luft, derfor måtte de bygge det høyt under taket. Anne Markussen trodde at det var fra 30 til 40 barn på klasserommet. I dag er vi 8 elever i klasserommet så vi har god plass og god luft. Men hvis vi hadde vært førti så hadde vi hatt mindre plass og luft, og da hadde det 15
16 vært viktig med høyt tak. De har to lufteluker på klasserommet, de var også tegnet på byggmesterens tegninger av skolen. På tegningene var taket 3,55 m høyt. Da vi målte, viste det seg å være 3,60 m på klasserommet. På Holt skole var det lavt under taket og museumspedagogen fortalte at når barna var ute og lekte i snøen så fikk de snø på klærne og når de kom inn så smeltet det og de ble våte. Da ble det fuktig på klasserommet. Så fuktig at det rant på vegger og vinduene! Vi tror at da de bygde skolen vår i 1916, bygde de det høyt under taket for at det ikke skulle være som på Holt. I andre etasje, er det 2,70 m under taket. Der var det ingen klasserom, men der bodde læreren med familien og lærerinnen, forteller Anne. Det var til privat bruk så det var ikke så mange mennesker som bodde der. Derfor trengte de mindre luft og det ble bygd lavere under taket enn nede i klasserommene. Dessuten, det er lettere å varme et rom med lav tak, i følge Anne, så dette kan også være en grunn. Så tilbake til hypotesene våre, kan vi nå se hvilke som stemmer og hvilke som ikke stemmer? 16
17 Rom og høyde under taket: 21. Jeg tror at taket i klasserommet var høyt fordi læreren alltid har vært høy. Nei. Det har vært lærere i alle høyder. Det vet vi fordi Hildegard er også lærer på Sandøya skole og hun er mye lavere enn Inger som er veldig høy. 22. Jeg tror det er lavere i annen etasje fordi læreren der var lavere. Nei. Av samme grunn som Jeg tror det er forskjellig høyde under taket fordi man trengte mere plass nede. Ja. Det var mange elever nede og få mennesker som bodde oppe. 24. Jeg tror det var høyere nede fordi det var mange elever i klasserommet så de trengte mer luft. Ja. Anne og pedagogen på Holt museum har sagt at det stemmer. 25. Jeg tror at læreren bodde oppe og da var det ikke så viktig med høyde under taket. Ja. 26. Jeg tror at vinduene var like store og høye som i dag. Vi tror det, men vi er ikke helt sikre. 17
18 Team Rom og størrelse på bygningen Else og Hanna. Det var to klasserom i 1916, akkurat som i dag. Det var ikke SFO i gamle dager, men rommet var klasserom for småskolen. Bua fortalte at på skolen var det 1-7 trinn. I vårt klasserom gikk mellomtrinnet, 5-7, og på det som nå kalles SFO-rommet gikk 1-4. I ett klasserom var det plass til ca. 40 elever. I øvre etasjen bodde læreren, familien og lærerinnen. Bua husket dette. Både lærerfamilien og lærerinnen brukte samme kjøkken, det kan man se i husets tegninger. Sånn ser kjøkkenet ut nå, fra et annet rom som var del av en av leilighetene. Kjelleren var også i bruk i gamle dager. På tegningene som Anne tok med, kunne vi se at en del av kjelleren var brukt som vedkjeller. Bua fortalte at dette stemte. Det var en egen inngang med trapp ned til vedkjeller fra utsiden og elevene hentet ved for å fyre i klasserommet da Bua var barn og gikk på skolen. Vi visste bare om klubbrommet nede i kjelleren, og vi gikk derfor ned for å undersøke om dette nærmere. Der fant vi en låst dør under der det er doer i dag, på døra stod det adgang forbudt! Det måtte være en ekstra inngang til den gamle vedboden. 18
19 I kjelleren var det også et matlager til familien som bodde oppe. Der det er klubb nå var det sløyd i Vi hadde en hypotese om at bygningen var større enn i dag, men det er ikke sant. Den var litt mindre. Før var det inngangsparti midt på bygningen, men in 1984 ble det bygd et tilbygg med ny inngang og et grupperom. Grupperommet ble bygd over der kjellertrappen til vedboden var. Sånn ser inngangen til skolen nå, med tilbygg: 19
20 Anne og Bua fortalte oss det samme om tilbygget, og det kunne vi også se på tegningene til bygning og i et gammelt bilde fra 1938 som vi fant i boken om Sandøya skole. Der det er toalett nå var det lagerrom i Bua viste oss: Bua fortalte at før var det vask i gangen men det er det ikke nå. Nå er det hvite vinduer, men i 1916 var de brune. Var ikke det lite forandring, eller hva? 20
21 Så tilbake til hypotesene våre. Vi kan se: Rom og størrelse på bygget: 9. Jeg tror at bygningen var stor, større enn i dag. Nei. Alle kildene bekrefter at den var litt mindre. 10. Jeg tror at rommet med toalett i dag ble bygget på. Nei. Bua og Anne fortalte at det var et gammelt lagerrom. 11. Jeg tror at det var klasserom der det i dag er toalett og vaskerom. Nei. Av samme grunn som Jeg tror at de hadde andre rom på skolen enn vi har i dag. Klasserommene er de samme, men inngangen, badet og grupperommet er nye. 13. Jeg tror de hadde et annerledes SFO-rom. Nei. Bua og Anne fortalte at det ikke var SFO i gamle dager. 14. Jeg tror at det ikke var SFO-rom. Ja. 21
22 Team Lys og varme Moana og Camilo Det kom ikke strøm til øya før i Vi vet ikke helt når strømmen kom til skolen, men Anne visste oss en gammel regnskapsbok fra 1924 der læreren hadde skrevet ned hvor mye de betalte for strøm. Vi tror at det var fra minst 1924 at det var strøm på skolen. Før 1920 brukte de oljelamper for å få lys og vedovner for å varme. På Holt skolemuseum fortalte de at i gamle dager begynte skolen til forskjellige tider om vinter og sommer for å kunne bruke dagslyset for å lese og skrive. Der fortalte de også at vinduene på skolen alltid var på venstre siden for at det ikke skulle skygge for elevene når de skrev med høyre hånd. 22
23 De hadde oljelamper på taket, fortalte Bua. Det var kaldt i gangen om vinteren fordi det ikke var vedovn der. Det var en vedovn i hvert klasserom. Anne visste oss tegningene for skolen og der er det tegnet 5 ovner totalt på begge etasjene. Det var noen som tente i ovnen i 4-5 tiden på morgenen, i følge Bua. Noen hadde den jobben, det var ikke barna som gjorde det. Det var ved i kjelleren og det var barna som hentet den for å varme klasserommet. Bua fortalte at de kjøpte ved som ble levert på skolen. På bildet ser vi at vi fant tegn etter gamle vedovner i klasserommet vårt, og i andre etasjen. 23
24 Da strømmen kom til øya ble den mest brukt til lys og ikke til varme. Strømmen var dyr og det var heller ikke så mye strøm man kunne bruke. Bua fortalte at hvis de brukte for mye strøm, begynte lysene å vippe og da måtte man bruke mindre. Vi kan oppsummere ved å gå tilbake til hypotesene våre: Varme og lys: 5. Jeg tror det ikke var strøm på skolen i Jeg tror at de hadde ovn i klasserommet. Ja. Det stemmer. Alle kildene fortalte det samme. 6. Jeg tror at det var strøm på skolen i Nei. 7. Jeg tror at det var kaldt om vinteren i klasserommet og gangene. Bua husker ikke at det var det i klasserommet, men at det var kaldt i gangene. 8. Jeg tror at de brukte stearinlys og oljelamper om vinteren og ellers lyset fra vinduet. Vi er ikke sikre på om de brukte stearinlys i 1916, men Bua fortalte at det er sannsynlig at de hadde oljelamper. 24
25 Team Utedo! Leon og Tyri Vår Anne fortalte at det var en utedo på skolen og at den hadde tre rom. Bua forklarte at det var tenkt sånn at ett rom var for jenter, ett for gutter og ett for lærerens familie som bodde i andre etasje. Det var to seter på hvert «rom» (toseter) og et pissehus der guttene tisset utafor, fortalte Bua. Det var bare en vegg ved utedoen der guttene kunne gjemme seg for å tisse. Vi fant ikke noen bilder av pissehuset. Her er bildene fra da den gamle utedoen ble revet ned i Man kan se at det var 3 rom. Den var lysegrønn inni og hvit utenfor, fortalte Bua, men i de moderne bildene så vi at den var malt rød. Den sto der garasjen til traktoren ligger nå. 25
26 Bua sier han ikke kan huske at det luktet dårlig i doen, men at det var sannsynlig at det gjorde det. Han tror at i gamle dager tok de mose i doen for at det ikke skulle stinke, men han er ikke sikker om man gjorde det på skolen. Han sa også at alle barna hadde utedo hjemme og var vant til at det kunne lukte. De brukte dopapir. Bua fortalte at de tømte ut innholdet fra utedoen, men det var ikke barna som gjorde det. Noen hadde den jobben og fikk betalt. De hadde ikke innlagt vann på skolen i 1916 og de måtte hente det fra en brønn som var der hvor lekeplassen til barnehagen er nå. Det finnes fremdeles spor etter den. 26
27 Elevene fikk i oppgave å hente vann i brønnen og fylle en vannbeholder som var i inngangen, forteller Bua. Det var tungt arbeid å bære vann inn i skolen, men på den måten kunne de ha drikkevann inne. Så tilbake til hypotesene våre: Utedo: 1. Jeg tror at det var utedo. Ja. Det var utedo på skolen frem til året Da ble den revet ned. Fra 1984 var det også innedo. 2. Jeg tror at utedoen stinket. Vi er ikke sikre på det, men det er sannsynlig at det stemmer. 3. Jeg tror at utedoen var liten. Nei, den var stor, med tre rom og toseter. 4. Jeg tror at de puttet bark i utedoen for at det ikke skulle stinke. Nei. Hvis det puttet i noen, tror Bua at det måtte ha vært mose. 27
28 5. Analyse og konklusjoner Dette har vi funnet ut Vi har funnet ut at skolen i 1916 var ganske lik skolen vår i dag. De største forskjellene er at de ikke hadde strøm så de måtte bruke lys fra vinduet og oljelamper, og varme fra vedovn. Da strømmen kom, ble den brukt til lys og ikke varme, så vedovnene ble en stund til. I 1916 hadde de ikke innlagt vann og måtte hente vann i brønn og gå på utedo. Bygningen var litt mindre enn den er i dag. De bygde et tilbygg ved inngangen i 1984 så vi fikk et nytt grupperom, inngang og et lagerrom. Da fikk vi plass til en innedo i gamle lagerrommet. Vi tror at det må være varmere på skolen om vinter nå enn da. Vi har bedre lys så vi kan lese og skrive selv når det er mørkt ute. Vi har til og med fått internett og smart board for å jobbe med data på klasserommet, som vi gjør på skolen nå til dags. Vi har fremdeles masse lys og luft i klasserommet vårt, men vi er færre elever så det er litt annerledes. I lærer- og lærerinneleilighetene i andre etasje bor det ingen nå, men det er blitt til kontor for lærerne og barnehage. De fleste av oss gikk i barnehagen der. Rommene der oppe ser ganske lik ut de som ble tegnet for 100 år siden. Vi er veldig glad i skolen vår selv om den er hundre år! J 28
29 6. Formidlingsplan Vi forteller til andre! Vi skal presentere funnene fra prosjektet vårt på den store jubileumsfesten for skolen til vår. Det skal bli en stor fest med mange gjester så vi har en god mulighet til å fortelle om prosjektet vårt til mange. Vi skal også sende kopier av rapporten til alle som hjalp oss med prosjektet, samt historielaget og Sandøy Vel. Vi skal også sende rapporten til lokalavisen Tvedestrandsposten og vi vil lage en liten notis om prosjektet på nettsidene til Sandøya skolen. Og ikke minst vi skal vise rapporten til familiene våre og fortelle dem om forskningen vår. 29
Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016
Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme
DetaljerKapittel 11 Setninger
Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om
DetaljerHvorfor er det slik?
Vi er en klasse med 26 smarte, engasjerte og kule elever. Vi har vært med på nysgjerrigperprosjektet for første gang, og vi har hatt det kjempegøy! Vi har lært masse, og hatt det morsomt sammen alle sammen.
DetaljerHvorfor reagerer dyr forskjellig i mørket?
Hvorfor reagerer dyr forskjellig i mørket? Innlevert av 6. trinn ved Sanne skole (Gran, Oppland) Årets nysgjerrigper 2011 Vi er en hel klasse som jobber med forskning og nysgjerrigpermetoden nå. Gruppene
DetaljerNysgjerrigpermetoden for elever. Arbeidshefte for deg som vil forske selv
Nysgjerrigpermetoden for elever Arbeidshefte for deg som vil forske selv facebook.com/nysgjerrigper.no nys@forskningsradet.no nysgjerrigper.no Om Nysgjerrigpermetoden og dette heftet Nysgjerrigpermetoden
Detaljermange tilbake til Sørigarden og de smakte veldig deilig til lunsj. Bilder fra turen til ungdomskolen henger inne på avdelingen.
MÅNEDSBREV FOR MAI I april har vi gjort mange forskjellige og morsomme ting. Nå skal jeg fortelle dere om litt av alt det vi har drevet. Vi startet april med å gjøre ferdig Munch utstillingen vår. Alle
DetaljerÅrets nysgjerrigper 2007
Årets nysgjerrigper 2007 Prosjekttittel: Flyte i vann Klasse: 6 Skole: Hauge skole (Fredrikstad, Østfold) Antall deltagere (elever): 0 Dato: 02.05.2007 Side 1 Vi er en 6.klasse ved Hauge skole på Rolvsøy
DetaljerHeftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS
Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS Copyright: FFP, Oslo 2016 Første utgivelse: 2003 Hei, jeg heter Lisa. Vet du
DetaljerKom i gang med Nysgjerrigper
Kom i gang med Nysgjerrigper Gro Wollebæk Vevelstadåsen skole, ressurslærer og forfatter av naturfagserien Spire. Side Nysgjerrigpermetoden og læreplanverket Formålsparagrafen: Opplæringen skal «fremje
DetaljerOrdenes makt. Første kapittel
Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,
DetaljerHvorfor kan ikke dyr snakke som mennesker?
Hvorfor kan ikke dyr snakke som mennesker? Nysgjerrigper 2017 Klasse 3c Eiksmarka skole Nysgjerrigper 2017 Klasse 3c, Eiksmarka skole Deltagere: Wilhelm, Ivar, Oskar, Gustav, Andreas, Anders, Magnus, Kristian,
DetaljerGips gir planetene litt tekstur
Hei alle sammen Godt nyttår, og velkommen tilbake til vanlig hverdag i barnehagen. Det nye året startet med mye kulde, snø og vind, noe som gjorde at dagene våre ble ganske forskjellige. Det var en del
DetaljerNysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.
Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.
DetaljerHvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?
Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har
DetaljerNysgjerrigper-konkurransen Hva får solsikken til å vokse høyest? Vann, Coca-Cola Zero eller Solrik (jordbær og appelsin)?
Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2018 Hva får solsikken til å vokse høyest? Vann, Coca-Cola Zero eller Solrik (jordbær og appelsin)? Forskere: 4. trinn ved Nesøya skole (Asker, Akershus) Nysgjerrigper-konkurransen
DetaljerKapittel 12 Sammenheng i tekst
Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller
DetaljerMennesker er nysgjerrige
Mennesker er nysgjerrige Vi mennesker har alltid vært nysgjerrige og undret oss over det som er rundt oss. Kanskje det er noe av det som gjør oss til mennesker? Hva hvis? Tenk om Så rart! Hvorfor er det
DetaljerNysgjerrigper-konkurransen Hvordan burde man oppbevare brød for at det skal holde seg best lengst på skolen?
Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hvordan burde man oppbevare brød for at det skal holde seg best lengst på skolen? Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd Forskere:
DetaljerCarl-Johan Vallgren. Havmannen. Roman. Oversatt av Bjørn Alex Herrman
Carl-Johan Vallgren Havmannen Roman Oversatt av Bjørn Alex Herrman DET FINS INGEN begynnelse, og det fins ingen slutt. Jeg vet det nå. For andre fins det kanskje fortellinger som fører noe sted, men ikke
DetaljerMennesker er nysgjerrige
Mennesker er nysgjerrige Vi mennesker har alltid vært nysgjerrige og undret oss over det som er rundt oss. Kanskje det er noe av det som gjør oss til mennesker? Hva hvis? Tenk om Så rart! Hvorfor er det
DetaljerNysgjerrigper-konkurransen Hvor går folks personlige grenser?
Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hvor går folks personlige grenser? Forskere: 7.trinn ved Gullhaug skole (Bærum, Akershus) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd
DetaljerBesøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar
Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke
DetaljerEr det sant at vi er like lange fra fingertupp til fingertupp som fra hode til føtter?
Er det sant at vi er like lange fra fingertupp til fingertupp som fra hode til føtter? Nysgjerrigperkonkurransen 2019 2. klasse ved Hedemarken Friskole Forord Elevene i 2. klasse ved Hedemarken Friskole
DetaljerNysgjerrigper-konkurransen 2017
Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hvorfor drømmer vi? Forskere: 6.trinn ved Smeaheia skole (Sandnes, Rogaland) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd Forord Fem elever
DetaljerNysgjerrigper-konkurransen Hvor mye helper sansene oss når det gjelder mat?
Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hvor mye helper sansene oss når det gjelder mat? Forskere: 7.trinn ved Gullhaug skole (Bærum, Akershus) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd
DetaljerNysgjerrigper-konkurransen Hvorfor er glass gjennomsiktig når det er laget av sand?
Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hvorfor er glass gjennomsiktig når det er laget av sand? Forskere: 3. og 4. klasse ved Sand skole (Balsfjord, Troms) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres
DetaljerFagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.
Hei alle sammen Kom mai du skjønne milde. April er forbi, og det begynner å gå opp for oss hvor fort et år faktisk kan fyke forbi. Det føles ikke så lenge siden vi gjorde oss ferdig med bokprosjektet vårt
DetaljerHvorfor er det så mange ting i glemmekassen? Klasse 1C, Bekkestua barneskole, Bærum kommune, Akershus fylke
Hvorfor er det så mange ting i glemmekassen? Klasse 1C, Bekkestua barneskole, Bærum kommune, Akershus fylke Forord Vi er klasse 1C på Bekkestua barneskole. Vi er 24 glade barn i klassen, men blir snart
DetaljerBekkestua Barneskole, klasse 3A, Bærum kommune, Akershus fylke
Bekkestua Barneskole, klasse 3A, Bærum kommune, Akershus fylke 1. Dette lurer vi på Endelig var det tid for Nysgjerrigper! Vi begynte prosjektet med å lage en Nysgjerrigperpostkasse som vi kunne putte
DetaljerGår tiden fortere jo eldre man er, og i tilfelle hvorfor er det sånn?
Går tiden fortere jo eldre man er, og i tilfelle hvorfor er det sånn? Innlevert av 7B ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2012 Ansvarlig veileder: Berit Aspesletten Antall deltagere (elever):
DetaljerHvordan snakker 3. klassinger til 1. og 2. klasse? Bekkestua barneskole, klasse 3c Bærum kommune, Akershus fylke
Hvordan snakker 3. klassinger til 1. og 2. klasse? Bekkestua barneskole, klasse 3c Bærum kommune, Akershus fylke Dette lurer vi på Problemstilling - grenser Vi diskuterte og lagde problemstillinger som
DetaljerEtterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»
Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider
DetaljerÅrets nysgjerrigper 2007
Årets nysgjerrigper 2007 Prosjekttittel: Hva skjer når vi forelsker oss? Klasse: 7B Skole: Uranienborg skole (Oslo, Oslo) Antall deltagere (elever): 24 Dato: 30.04.2007 Side 1 Ansvarlig veileder: Line
DetaljerAnne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen
Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite
DetaljerFortelling 3 ER DU MIN VENN?
Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye
DetaljerÅrets nysgjerrigper 2009
Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Hvorfor kommer det støv? Klasse: 6. trinn Skole: Gjerpen Barneskole (Skien, Telemark) Antall deltagere (elever): 2 Dato: 29.04.2009 Side 1 Vi er to jenter fra 6a
DetaljerAksjon Internatskole...
... (5.januar 2005) Takkebrev Vi har mottatt et takkebrev fra internatskolen i Skole, etter oppussingen vi finansierte der. Vi har oversatt brevet til norsk, og det følger her: Fra Verhnosinovidna internatskole
DetaljerSTOKKAVANNET. Avd. Stokkavannet Juni 2015. reidun.topland@stavanger.kommune.no Tlf: 908 25 957. 4. juni. FAU sin sommerfest!!
STOKKAVANNET reidun.topland@stavanger.kommune.no Tlf: 908 25 957 4. juni FAU sin sommerfest!! Tirsdag 9.juni er det tur til Kubbetjern med førskolegjengen! Husk en liten sekk med vannflaske!! Torsdag 11.
DetaljerFloristen januar 2014
1 Flora Barnehage Nyhetsavis Side 1 Tilbakeblikk på februar og mars 2 Også i februar har snøen glimret med sitt fravær, så syklene har vært flittig brukt. Likeså har det vært en del aktivitet i sandkassen.
DetaljerHvorfor bøyer fyrstikken seg når den brenner?
Hvorfor bøyer fyrstikken seg når den brenner? Innlevert av 5a ved Jar skole (Bærum, Akershus) Årets Nysgjerrigper 2016 NYSGJERRIGPER 2016 5A Vi er 5A på Jar skole. Vi er 28 elever i klasse, 12 jenter og
DetaljerNysgjerrigper-konkurransen Hvorfor har skolen vår og naboskolene ikke de samme reglene for elevene?
Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hvorfor har skolen vår og naboskolene ikke de samme reglene for elevene? Forskere: 1.-4. klasse ved Øresvik skole (Rødøy, Nordland) Nysgjerrigper-konkurransen
DetaljerDROP-IN METODEN. Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel og læring
DROP-IN METODEN Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel og læring En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning
DetaljerStrikkende Glede - et strikkeprosjekt
Strikkende Glede - et strikkeprosjekt Innlevert av 4 Alfa ved Gyllenborg skole (Troms, Troms) Årets nysgjerrigper 2014 Hva er det Å FORSKE, lurte vi i 4 Alfa ved Gyllenborg skole på. Og da bestemte vi
DetaljerHvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?
Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter
DetaljerFør påske hadde vi besøk av kateketen i Onsøy kirke, hun hadde en. fin og barnevennlig gjennomgang av påskens budskap, barna på alle
Før påske hadde vi besøk av kateketen i Onsøy kirke, hun hadde en fin og barnevennlig gjennomgang av påskens budskap, barna på alle avdelingene satt som tente lys og fulgte med (se bilder under). Med vår
DetaljerELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie
ELI RYGG Jeg vet at man kan bli helt glad igjen Min historie Eli Rygg har blant annet skrevet disse bøkene: Hvor gammel blir en bølge? Gyldendal Tiden, 2001 Jeg sa ikke kom inn. Gyldendal, 2005 Koppen
DetaljerMANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4. Førskoletur Knøtteneklubb. Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute. Førskoletur Knøtteklubb
MÅNEDSPLAN MAI 2015 TUSSER OG TROLL MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4 5 6 7 8 Førskoletur Knøtteneklubb Avd. møter Varm mat Dugnad 18.00-20.00 11 12 13 14 15 Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute KRISTI
DetaljerNysgjerrigper-konkurransen 2017
Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hva slags søppel kaster vi i Rendalen? Forskere: 6. og 7. klasse ved Berger skole (Rendalen, Hedmark) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd
DetaljerLivet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.
RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt
DetaljerMatematikk Hjemmeeksamen i gruppe, Høst Mandag 17. desember, kl.9.00 Torsdag 20. desember, kl Sett D
Matematikk 2 1-7 Hjemmeeksamen i gruppe, Høst 2012 Mandag 17. desember, kl.9.00 Torsdag 20. desember, kl. 9.00 Sett D Oppgaven tar utgangspunkt i den vedlagte casen. Eksamensbesvarelsen skal være en analyse
DetaljerKim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober
Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger Forlaget Oktober En morgen, rett etter frokost, ringte det på. Jeg gikk mot døren for å åpne, men så
DetaljerHvem i familien er mest opptatt av energibruken?
Hvem i familien er mest opptatt av energibruken? Innlevert av 7. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2013 Vi var med i forskningskampanjen der vi målte temperaturen hjemme
DetaljerNysgjerrigper-konkurransen Hvordan kan vi se at noen lyver?
Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hvordan kan vi se at noen lyver? Forskere: 7.trinn ved Gullhaug skole (Bærum, Akershus) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd Forord
DetaljerSmaker maten likt? Årets nysgjerrigper 2011
Smaker maten likt? Innlevert av 6B, gruppe 1 ved Voksen skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2011 Ansvarlig veileder: Ida Ustvedt Antall deltagere (elever): 6 Innlevert dato: 28.04.2011 Deltagere: Jonathan
DetaljerReferat fra 50-års jubileum:
Referat fra 50-års jubileum: Etter at alle har forsynt seg og blitt ønsket velkommen, er det Gerd Andersen som får ordet. Hun forteller hva som skjedde når de planla å bygge en ny skole her i kommunen.
DetaljerZippys venner Partnership for Children. Med enerett.
1 Zippys venner Vi greier det sammen I nærheten av Tig og Leelas hjem lå det et gammelt hus med en stor hage. Huset sto tomt, og noen av vinduene var knust. Hagen var gjemt bak en stor steinmur, men tvillingene
DetaljerÅrets nysgjerrigper 2007
Årets nysgjerrigper 2007 Prosjekttittel: Hvorfor faller ikke vannet ut av svampen? Klasse: 4A Skole: Fjerdingby (Rælingen, Akershus) Antall deltagere (elever): 4 Dato: 30.04.2007 Side 1 Dette er første
Detaljer1. Dette lurer vi på!
Hei! Vi er klasse 3B på Bekkestua barneskole. Vi liker å forske fordi det er gøy og lære nye ting. Vi liker og lage hypoteser og rapport. Det er gøy lage og utføre forsøk. Det er bra og oppleve at eksperter
DetaljerTATER PROSJEKT VÅR 2011
TATER PROSJEKT VÅR 2011 AVDELING TANGAROA Foto: Mariann med kaffekiste. Laget av Hanne Løvall Rastad med hjelp fra barn og voksne på avdeling. MARIANN FORTELLER OM TATERE: Utvandra fra India og har vært
Detaljerhvorfor utvider en lokket melkekartong seg etter at den har blitt drukket opp?
hvorfor utvider en lokket melkekartong seg etter at den har blitt drukket opp? Innlevert av 7. trinn ved Hallagerbakken barneskole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2011 Hei! Vi er en liten gruppe fra 7.
DetaljerNysgjerrigper-konkurransen Hva er forskjellen på å trene mye og lite?
Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hva er forskjellen på å trene mye og lite? Forskere: 7.trinn ved Gullhaug skole (Bærum, Akershus) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd
DetaljerSammen for alltid. Oversatt av Bodil Engen
GUUS KUIJER Sammen for alltid Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om at Mimo gjør det slutt med meg fordi jeg er dikter LÆREREN ER FORELSKET i mamma! Kan man tenke seg noe verre? NEI! Altså, foreldrene
DetaljerHvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?
Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk
DetaljerBjørn Ingvaldsen. Lydighetsprøven. En tenkt fortelling om et barn. Gyldendal
Bjørn Ingvaldsen Lydighetsprøven En tenkt fortelling om et barn Gyldendal Til Ellen Katharina Forord Da jeg var sju år, leste min mor Onkel Toms hytte høyt for meg. Hun leste, og jeg grein. For det var
DetaljerHøyfrekvente ord. Hvordan jobbe med repetert lesing av ord?
Høyfrekvente ord Hvordan jobbe med repetert lesing av ord? Hvordan bygge opp en ordbank? 1. La eleven lese første kolonne høyt 3g. 2. La eleven lese andre kolonne høyt, samtidig som han skal finne 4 feil.
DetaljerLITT OM HVORFOR VI LURER
LITT OM HVORFOR VI LURER Mange på vår skole sier at de synes at skole er kjedelig. Vi ønsket å finne ut om det er sant eller om det bare er noe de sier. Vi lurte også på om det er forskjell mellom trinnene
DetaljerBjørn Ingvaldsen. Far din
Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde
DetaljerPEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2014. Gruppe Lillebjørn
PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2014 Gruppe Lillebjørn Pedagogisk plan for september, oktober og november 2014 Gruppe: Lillebjørn Hver måned vil dere få utdelt en grovplan. Følg ellers
DetaljerEVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret
EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret 2012-13. Høsten 2012: Sortland barneskole: 7A: 25 stk, 7B: 25 stk Lamarka skole: 7A: 19 stk, 7B: 20 stk Sigerfjord skole: 16 stk Våren 2013: Holand skole:
DetaljerKan man gjennkjenne favoritt colaen sin i blinde blant mange cola merker?
Kan man gjennkjenne favoritt colaen sin i blinde blant mange cola merker? Innlevert av gruppe i 7A ved Nord- Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2015 COLATESTEN Vi har lyst til
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - August 2014
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet - August 2014 Heisann! Da er nytt barnehageår i gang, og vi på Sverdet er klar for mange spennende måneder med mye god læring og mange kjekke opplevelser. Vi er i full gang
DetaljerHvorfor er Kristine redd for å gå på do? Er det fordi doen skylder ned, av seg selv? Spøker det på do? Det ville vi finne ut!
Hvorfor er Kristine redd for å gå på do? Er det fordi doen skylder ned, av seg selv? Spøker det på do? Det ville vi finne ut! Hvorfor skylder doen ned av seg selv når vi smeller døra igjen på jentedo hos
DetaljerKlasse 2B Bærum Akershus fylke. Nysgjerrigper Hvorfor smiler vi?
Klasse 2B Bærum Akershus fylke Nysgjerrigper 2017 Hvorfor smiler vi? Forord Vi er klasse 2B på Eiksmarka skole Bærum Akershus. Vi liker å være ute og vi liker å smile. Så vi har det som nysgjerrigper spørsmål.
DetaljerJenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011.
Jenter og SMERTE og gutter Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. 1 Innholdsfortegnelse Innhold s. 2 Deltagere s. 2 innledning s. 3 Problemstilling s. 3 Begrensninger
DetaljerNysgjerrigper-konkurransen 2017
Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hva får oss til å miste konsentrasjonen? Forskere: 7.trinn ved Gullhaug skole (Bærum, Akershus) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd
DetaljerNysgjerrigper-konkurransen 2018
Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2018 Hvor lenge varer en refleks? Forskere: 2. klasse ved Storevarden skole (Sola, Rogaland) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd Forord
DetaljerNysgjerrigper-konkurransen Hvorfor er det ingen som snakker om at det har vært en fangeleir noen hundre meter unna skolen vår?
Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2019 Hvorfor er det ingen som snakker om at det har vært en fangeleir noen hundre meter unna skolen vår? Forskere: 5A ved Flaktveit skole (Bergen, Hordaland)
DetaljerHvorfor får man slitt hår?
Hvorfor får man slitt hår? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2012 Ansvarlig veileder: Berit Aspesletten Antall deltagere (elever): 8 Innlevert dato: 08.05.2012 Deltagere:
Detaljer2. Dette lurte vi på? 3. Hvorfor er det slik - Hypotesene 4. Planen vår
Teddynaut er en konkurranse som går ut på å gjennomføre et vitenskapelig prosjekt i konkurranse mot 37 andre skoler fra hele Norge. I korte trekk sendte vi opp en værballong som nådde litt over 9000 meter.
DetaljerHvorfor har snegler slim?
Hvorfor har snegler slim? Innlevert av 3B ved Smeaheia skole (Sandnes, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Ansvarlig veileder: Kirsten Espe Assisterende veileder: Nina Simonsen Antall deltagere (elever):
DetaljerGeir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman
Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste
DetaljerAktiviteter elevrådet kan bruke
Aktiviteter elevrådet kan bruke For å hente ideer Ekspertene kommer! Utstyr: Skoesker eller poser, lapper, penn Tid: ca 5-10 minutter på hver stasjon Med denne aktiviteten kan dere raskt få inn informasjon
DetaljerKUNST, KULTUR OG KREATIVITET. Barn er kreative! Vi samarbeider og finner på nye leker, bruker fantasien og bygger flotte byggverk
AUGUST Da er vi i gang med nytt barnehageår, og for en start vi har fått. Barnegruppa består av positive energibunter som bobler over av vitebegjær, glede, undring og lekenhet. Vi gleder oss til hver dag
DetaljerKolsåsposten desember 14
Kolsåsposten desember 14 Da er det ikke mange dagene til julen ringes inn, og vi legger bak oss en flott høst med mange gode opplevelser sammen med små og store på Kolsås. I desember har vi kost oss med
DetaljerBarna er opptatt av å spille på ipad. Alle som ønsker det er innom dette i løpet av dagen.
DETTE HAR VI PÅ SOMMERFUGLEN GJORT I JANUAR. Barna er opptatt av å spille på ipad. Alle som ønsker det er innom dette i løpet av dagen. Barna leker mye med det store toget. Vi har nå fått briotogbane på
DetaljerÅrets nysgjerrigper 2010
Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Finnes det jente og guttefarger? Klasse: 1.-4.trinn Skole: Konsvik skole (Lurøy, Nordland) Antall deltagere (elever): 13 Dato: 22.04.2010 Side 1 Vi takker foreldrene
DetaljerEVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret
EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret 2014-15. Gutt 56 Jente 61 1. Ett av målene med «Æ E MÆ» er at elevene skal bli tryggere på egen kropp og egen seksualitet, samt lettere sette grenser for
DetaljerHvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv?
Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Innlevert av 7.trinn ved Bispehaugen skole (Trondheim, Sør-Trøndelag) Årets nysgjerrigper 2011 Da sjuende trinn startet skoleåret med naturfag, ble ideen om
DetaljerDa Askeladden kom til Haugsbygd i 2011
Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule
DetaljerKvinne 30, Berit eksempler på globale skårer
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:
DetaljerHvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake?
Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Innlevert av 6 ved Sanne skole (Gran, Oppland) Årets nysgjerrigper 2011 Hei! Vi er en 6. klasse på Sanne skole som har jobbet med nysgjerrigper.
DetaljerLisa besøker pappa i fengsel
Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter
DetaljerProof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.
PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått
Detaljermystiske med ørkenen og det som finner sted der.
DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks
DetaljerÅrets nysgjerrigper 2009
Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Hvorfor får vi sanger på hjernen? Klasse: 6.trinn Skole: Eiksmarka (Bærum, Akershus) Antall deltagere (elever): 19 Dato: 29.04.2009 Side 1 Ansvarlig veileder: Andreas
DetaljerHvorfor kjennes det varmere hvis du setter føttene dine i varmt vann, enn hvis du gjør det samme med hendene?
Hvorfor kjennes det varmere hvis du setter føttene dine i varmt vann, enn hvis du gjør det samme med hendene? Innlevert av 7. trinn ved Hallagerbakken barneskole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2011 Vi
DetaljerTor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone
Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det
DetaljerHvorfor er så mange barn på Facebook før de har fylt 13 år?
Hvorfor er så mange barn på Facebook før de har fylt 13 år? Innlevert av 7C ved Voksen skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2012 Ansvarlig veileder: Christian Ljosland Antall deltagere (elever): 6 Innlevert
DetaljerDEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN
DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN TIL DENNE LEKSJONEN Fokus: Gjeteren og sauene hans Tekster: Matteus 18:12-14; Lukas 15:1-7 (Salme 23; Joh.10) Lignelse Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Lignelseshylla
Detaljer