Møteinnkalling. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset. Dato: Tidspunkt: 09:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: Tidspunkt: 09:00 Formannskapssalen, Rådhuset Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf E-post: Møtesekretær innkaller vararepresentanter. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Terje Bremnes Granmo Ordfører Randi Hammer Fosmo sekretær Side1

2 Saksliste Innhold Untatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr Side Referatsaker RS 10/14 Videreføring skjenke- og serveringsbevilling Stav hotel AS Saker til behandling 2014/ PS 40/14 Revisjon av individuelle legeavtaler / PS 41/14 Økonomisk avtale med fastlegene i Malvik 2014/ PS 42/14 Søknad om konsesjon på gnr. 48 bnr. 69, 71 og 94 - søker Lars Sommervold PS 43/14 Søknad om konsesjon på gnr. 48 bnr. 69, 71 og 94 - Haugagjerdet - Konsesjon PS 44/14 Søknad om konsesjon på gnr. 48 bnr. 69, 71 og 94 - søker Marius Sommervold 2014/ / / PS 45/14 Navnsetting kommunale nybygg / PS 46/14 FDV - nytt kulturhus i Hommelvik 2014/ PS 47/14 PS 48/14 Søknad om fritak for betaling av eiendomsskatt Kommunal garanti til Hommelvik idrettslag v/friidrettsavdelingen for opptak av lån 2014/ / PS 49/14 Retningslinjer for behandling av søknader om nedsettelse 2014/ eller ettergivelse av eiendomsskatt Øvrig agenda: Kl : Generalforsamling for Malvik Næringsutvikling Side2

3 Referatsaker Side3

4 Referatsaker Side4

5 Servicetorget Stav hotel AS v/ Rune Andrè Almo Stav 7550 HOMMELVIK Delegert vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2014/ Lise Marthe Guldsten Videreføring skjenke- og serveringsbevilling Stav hotel AS Saken er behandlet med vedtaksnr.119/14 etter myndighet delegert fra formannskap. Vedtak: Det vises til deres søknad om serverings- og skjenkebevilling av I følge Alkohollovens 1-7c skal det ved skifte av styrer eller stedfortreder søkes kommunen om godkjenning. Som bevillingsmyndighet har Malvik kommune nå registrert ny stedfortreder for styrer, samt at det er nye eiere av Stav Hotel AS Vi har mottatt dokumentert avlagt kunnskapsprøve i alkoholloven for ny stedfortreder, Tore Woje. I søknaden er det ikke opplyst at det vil være endringer i hverken type virksomhet eller skjenkeareal. Tidligere bevilling til skjenking av alkoholholdig drikk videreføres derfor fram til Det har tidligere vært foretatt vandelsvurdering av daglig leder i forbindelse søknad om serverings- og skjenkebevilling. Bevillingsmyndighet ser ingen grunn til å sjekke vandel til nye eiere på nåværende tidspunkt, ut fra innhentede opplysninger. Det underrettes med dette om at Stav Hotel AS sin serveringsbevilling utstedt jfr sak 2011/ videreføres med Rune A. Almo, f , som godkjent daglig leder. Postadresse Besøksadresse Telefon Bank Postboks 140, 7551 Hommelvik Torggata E-post Telefaks Org.nr postmottak@malvik.kommune.no Side5

6 , saksnr. 2014/ Klageadgang I henhold til Forvaltningslovens kapittel VI kan vedtaket påklages og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig og begrunnes og skal nevne det vedtaket det klages over. Klage sendes Malvik kommune, postboks 140, 7551 Hommelvik. Med hilsen Lise Marthe Guldsten Avdelingsleder Tlf: E-post: Lise-Marthe.Guldsten@malvik.kommune.no Dokumentet er elektronisk godkjent og kan være uten underskrift. Vedlegg: Bevillingsbevis skjenking Stav hotel AS Serveringsbevis Stav hotel AS Kopi til: Sør-Trøndelag politidistrikt, Malvik Lensmannsdistrikt Øyavegen Hommelvik Skatteoppkreveren i Værnesregionen Postboks Hommelvik Skatt Midt-Norge Postboks MOLDE Side6 Side 2 av 2

7 BEVILLING TIL SKJENKING AV ALKOHOLHOLDIG DRIKK FOR PERIODEN T.O.M Bevillingshaver: Stav Hotel AS Skjenkestyrer: Rune Andrè Almo Stedfortreder: Tore Woje Bevertningssted: Stav Hotel AS, 7550 Hommelvik Eier: Chesterfield Hotel AS Alkoholvare: All alkoholholdig drikk Omfang: Alminnelig Type virksomhet: Hotell, kura, konferanse, samt selskapsarrangør Skjenkeareal: Restaurant (200m²) konferanselobby (200 m²), møterom (Smiskaret, Sveberg, Lillesand, Stavsjøen og Storsand totalt 300m²) og terasse for uteservering (200m²) Skjenketid: Etter kommunale forskrifter (vedlagt) Det forutsettes at skjenkevirksomheten foregår i samsvar med gjeldende regelverk. De viktigste bestemmelsene i alkoholloven med forskrifter er følgende: Skjenkingen skal foregå etter reglene og på en slik måte at alkoholpolitiske og sosiale hensyn ivaretas. Jf. alkohollovens 4-7 heter det at bevillingen skal utøves på en slik måte at de vilkår som er nevnt i bevillingsvedtaket, i alkoholloven og bestemmelser gitt i medhold til den, til enhver tid er oppfylt, og for øvrig på en ansvarlig måte. Bevillingshaver, styrer og eventuelt stedfortreder skal føre tilsyn med de ansatte og er ansvarlig for opplæring av dem når det gjelder skjenkeregler, jf alkoholloven 4-7 og forskrift om omsetning av alkoholholdig drikke mv. 2-1 og 2-2. Aldersgrensene er 20 år for brennevin, 18 år for annen alkoholholdig drikk, inkludert lettøl og lettvin. Aldersgrensene gjelder både for gjester og betjening ( med visse unntak), jfr. alkoholloven 1-5. Det er forbud mot skjenking til åpenbart berusede personer, jfr. alkoholloven 8-11 og forskriften 2-4, 4-1, 4-2 og 4-3. Det er forbud mot at gjester nyter medbrakt, og mot at de tar med seg alkoholvarer når de forlater skjenkestedet, jfr. forskriften 4-4. Skjenkestedet plikter å føre alkoholfrie og alkoholsvake drikker, jfr. forskriftens 4-6. Det er forbudt å reklamere for alkoholholdig drikk, jfr. alkoholloven 9-2 og forskriften 14-1, 14-2, 14-3 og Ved skifte av styrer eller stedfortreder skal det søkes kommunen om godkjenning, jf. alkohollovens 1-7c. Oppgi navn, adresse, personnummer og kopi av kunnskapsprøve i alkoholloven. Dersom skjenkingen ikke skjer i samsvar med alkoholloven eller bestemmelser i andre lover når disse har sammenheng med alkohollovens formål, kan Deres skjenkerett inndras, jfr. alkoholloven 1-8. Inndragning kan også foretas ved manglende betaling av alkoholgebyr eller dersom De unnlater å etterkomme kommunens anmodning om oppgave over alkoholomsetning som grunnlag for avgiftsberegning. Malvik kommune 7550 Hommelvik Hommelvik, Side7

8 Kopi til: Lensmannen i Malvik Skatt Midt-Norge Skatteoppkreveren i Værnesregionen Side8

9 SERVERINGSBEVILLING Bevillingshaver: Stav Hotel AS Daglig leder: Rune Andrè Almo, født Bevertningssted: Stav Hotel AS Eier: Chesterfield Hotel AS Alkoholvare: All alkoholholdig drikke Omfang: Alminnelig Type virksomhet: Restaurant Serveringsareal: Cafè, restaurant, uteservering på terasse Serveringstid: I henhold til gjeldende lov og kommunal forskrift. Det forutsettes at serveringsvirksomheten foregår i samsvar med gjeldende regelverk. De viktigste bestemmelsene i serveringsloven er følgende: Bevillingshaver plikter uten ugrunnet opphold å sende melding til kommunen ved: a) skifte av daglig leder b) andre endringer i den personkrets som er nevnt i 6, jf 7, c) innstilt drift av serveringsstedet. Politiet har adgang til å stenge serveringsstedet etter serveringsloven 17 og 20. Kommunen kan suspendere eller tilbakekalle en bevilling etter serveringsloven 18 og 19. Politiet kan ilegge bøter etter serveringslovens 21. Malvik kommune 7550 Hommelvik Hommelvik, Kopi til: Lensmannen i Malvik Skatt Midt-Norge Skatteoppkreveren i Værnesregionen Side9

10 Sakertilbehandling Side10

11 Sakertilbehandling Side11

12 Arkiv: Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Kristine Asmervik Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og velferd 16/ Formannskapet 40/ Kommunestyret Revisjon av individuelle legeavtaler Vedlegg: Forslag til individuelle legeavtaler ASA 4310 Saksdokumenter (ikke vedlagt) Lov om kommunale helse og omsorgstjenester Lov om folkehelsearbeid Forskrift om fastlegeordning i kommunene ASA 4310 Side12

13 Saksopplysninger Utvalg for helse og velferd fattet den følgende vedtak: «Dagens økonomiske avtaler med fastlegene, inkl. avtale om leie av lokaler, utstyr og hjelpepersonell, sies opp. Det presiseres at dette ikke innebefatter oppsigelse av de individuelle fastlegeavtalene, men kun partenes økonomiske avtale Gjennom forhandlinger skal det sikres at de reviderte avtalene er i tråd med nye føringer (f. eks ny fastlegeforskrift) som ivaretar partenes ansvar og oppgaver». Dagens individuelle avtaler med fastlegene ble inngått i 2001 som følge av innføring av fastlegeordningen. Disse avtalene er av tids- og ressursmessige årsaker ikke revidert ihht. sentrale myndighetskrav som er vedtatt som følge av Samhandlingsreformen, og sentrale særavtaler inngått mellom KS og Den norske legeforening. Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helseog omsorgstjenester. Kommunen skal bl.a. tilby «Utredning, diagnostisering og behandling, herunder fastlegeordning» 1. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper. Slike tjenester ytes av kommunen selv eller ved at kommunen inngår avtale med andre offentlige eller private tjenesteytere 2. Fastlegeordningen er et eksempel på en kommunal helse- og omsorgstjeneste der kommunen har inngått avtale med private tjenesteytere om å oppfylle deler av sitt sørge-for-ansvar. Kommunen og fastlegene har begge en lovmessig forpliktelse til å inngå en slik individuell avtale, benevnt som «fastlegeavtale» 3. Fastlegeforskriften stiller minimumskrav til innhold i avtalene og avtalene kan ikke overdras 4. KS og Den norske legeforening har i fellesskap inngått rammeavtale om allmennlegepraksis i fastlegeordningen i kommunene, ASA De har utarbeidet en mal for «individuell avtale om allmennpraksis i fastlegeordning for selvstendig næringsdrivende lege», som er vedlagt den inngåtte rammeavtalen(vedlegg). Flere nabokommuner er nå midt oppe i revideringen. Vedlagt er revidert utkast til individuelle fastlegeavtale for Malvik kommune. Utkastet er tatt opp som sak i Samarbeidsutvalget mellom fastlegene og Malvik kommune. Legene har bedt om utsatt frist på å kommentere forslag til den individuelle avtalen om allmennpraksis i fastlegeordningen til etter behandlingen i helse og velferd den Vurdering Loven forutsetter at det inngås en individuell avtale med de som utfører helse- og omsorgstjenester, på vegne av kommunen. Loven og fastlegeforskriften forholder seg derfor til 1 Lov om kommunale helse og omsorgstjenester, Lov om kommunale helse og omsorgstjenester, Forskrift om fastlegeordning, kapittel 1, 2 Definisjoner 4 Forskrift om fastlegeordning, kapittel 5 Fastlegeavtalen, 30 Fastlegeavtale Side13

14 kommunen og fastlegen som pliktsubjekter. For ansatte tjenesteytere vil kommunen kunne påvirke tjenesteutøvelsen gjennom arbeidsgivers styringsrett. Ved å inngå avtale med private tjenesteytere, må kommunens mulighet til å påvirke tjenesteutøvelsen ivaretas på annen måte. Fastlegeavtalen vil således være et viktig dokument for kommunen, og den vil være et utgangspunkt for kommunens dialog med fastlegen om de tjenestene fastlegen skal yte. Definisjonen av «fastlegeavtale» tydeliggjør kravet om at det skal inngås en individuell avtale mellom kommunen og den enkelte fastlege. Det kan følgelig ikke inngås en felles fastlegeavtale med alle leger i kommunen. Fastlegeavtalen skal, som et minimum, inneholde bestemmelser om åpningstider, listetak og lokalisering. Åpningstiden avtales mellom kommunen og fastlegen. Avtalt åpningstid vil være avgjørende for fastlegens plikter om blant annet tilgjengelighet for listeinnbyggere og i øyeblikkelig hjelp situasjoner, jfr. fastlegeforskriften 21 og 22. Det er derfor viktig at fastlegeavtalen regulerer åpningstiden. Videre presiseres det at avtalen som skal omtale eventuelle andre legeoppgaver som fastlegen skal utføre på vegne av kommunen, jfr. 12. Dette gjelder uavhengig av om oppgavene er avtalt mellom partene eller ensidig pålagt av kommunen. Der kommunen benytter seg av muligheten til å pålegge eller avtale at fastlegen skal utføre andre allmennlegeoppgaver, er det en forutsetning at partene har en felles forståelse av hvilke oppgaver som skal utføres. Rådmannens innstilling Fremlagte utkast til mal for individuell avtale mellom Malvik kommune og fastlegeavtaler som driver allmennpraksis i fastlegeordningen i Malvik kommune, støttes. Avtalene gjøres gjeldende fra høsten Behandling i Utvalg for helse- og velferd Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt Innstilling til formannskapet fra Utvalg for helse- og velferd Fremlagte utkast til mal for individuell avtale mellom Malvik kommune og fastlegeavtaler som driver allmennpraksis i fastlegeordningen i Malvik kommune, støttes. Avtalene gjøres gjeldende fra høsten Side14

15 VEDLEGG 1 INDIVIDUELL AVTALE MELLOM MALVIK KOMMUNE OG SOM DRIVER ALLMENNPRAKSIS I FASTLEGEORDNINGEN I MALVIK KOMMUNE. Den individuelle avtalen kan ikke overdras. Avtalen gjelder fra xx.xx.xx Navn: Fødselsnr.: Praksisens navn: Adresse: Telefon: Telefaks: E-post: 1. PLIKTER OG RETTIGHETER Kommunens og legens plikter og rettigheter følger av: helse- og omsorgstjenesteloven helsepersonelloven forskrift om fastlegeordning avtale mellom staten/ks og Legeforeningen om basistilskudd og takster rammeavtale mellom KS og Den norske legeforening om allmennlegepraksis i fastlegeordningen i kommunene (ASA 4310) tariffavtale om leger og turnusleger i kommunehelsetjenesten (SFS 2305) hovedtariffavtalen (HTA) og hovedavtalen (HA)så langt det passer Legen gis et eksemplar av lov, forskrift og avtaleverk. 2. ÅPNINGSTIDER OG TILGJENGELIGHET Praksisen er åpen for betjening av publikum kl alle hverdager. Legen innretter sin praksis slik at tilgjengeligheten til lege er i samsvar med de allmenne tilgjengelighetsbestemmelsene i fastlegeforskriften, jf. 21, samt forplikter seg til å foreta hjemmebesøk der dette er indisert jfr. fastlegeforskriften 23. Legen skal sikre muligheten for å yte øyeblikkelig hjelp i kontortiden, i samsvar med fastlegeforskriftens krav, jf. 22, og innrette sin praksis slik at den tillater gjennomføring av hjemmebesøk der dette er indisert slik fastlegeforskriften angir, jf LISTESTØRRELSE Side15

16 Maksimalt antall innbyggere på listen ved avtalens inngåelse er. Listestørrelsen kan reguleres i samsvar med bestemmelsene i fastlegeforskriftens kapittel 6 og rammeavtalens 10.7 uten å nødvendiggjøre revisjon av denne individuelle avtalen. 4. FRAVÆR FRA PRAKSIS Kollegial fraværsdekning: Ved kortvarig fravær dekkes tjenesten av de øvrige legene ved legesenter i fellesskap. Fravær fra praksis skal ikke meldes kommunen når denne legen/disse legene trer inn i legens sted. Dersom annen lege enn den faste vikaren/de faste vikarene trer inn i legens oppgaver skal dette meldes kommunen fra første dag. Legen kan i samråd med kollegene i praksisen fritt engasjere vikar ved fravær dersom legen og kollegene i legesenteret finner at dette er hensiktsmessig. Praksisinnehaver er ansvarlig for at vikarierende lege har offentlig godkjenning. Fastlegen har da personlig ansvar for å sikre at vikaren har gyldig autorisasjon som lege i Norge, jf. helsepersonelloven 48. Fastlegen må også sikre at vikar har godkjenning til å arbeide som allmennlege ift. Refusjonsrett fra HELFO eller initiere veiledning jfr. Forskrift om veiledet tjeneste. Lengre fravær uten vikar skal meddeles kommunen i så god tid som praktisk mulig. 5. PASIENTDATASYSTEM, ANGIVELSE AV GRUNNLAGSDATA, ELEKTRONISKE MELDINGER Legen installerer og bruker følgende system for pasientdata/ pasientadministrasjon: WINMED 3. Legen skal avgi til kommunen de grunnlagsdata fra praksisen som er nødvendig for kommunens planlegging, administrasjon og drift av helsetjenesten. Krav til form og innhold i rapporteringsrutinene, og den praktiske gjennomføring av rapporteringen, drøftes av samarbeidsutvalget for fastlegeordningen i Malvik kommune, og besluttes av kommunen. Ved avtaleinngåelsen forutsettes det at departementet senere vil gi forskrift om krav til slik rapportering, og at slik rapportering i hovedsak skal kunne skje ved elektronisk uttrekk av de aktuelle data. De rapporteringsrutinene som vil bli etablert i Malvik forutsettes å skulle samsvare med aktuelle forskriftskrav og sentralt avtaleverk, jf. rammeavtalens pkt. 9.1, jf. fastlegeforskriftens 29. Til informasjonsutveksling for samarbeid med kommunale tjenesteytere skal legen benytte elektroniske meldinger i Norsk helsenett. 6. KVALITET OG KVALITETSSIKRING 2 Side16

17 Allmennlegen forplikter seg til å følge Fastlegeforskriftens Kapittel 4. Funksjons og kvalitetskrav. Kommunen forplikter seg til følge Fastlegeforskriften Kapittel 2, 7. Kommunens ansvar for kvalitet i den kommunale allmennlegetjenesten. 7. KOMMUNALE DELTIDSSTILLINGER OG SPESIELLE ARBEIDSAVTALER Fastlegen har følgende deltidsstilling(er) i kommunen: Det vises til egen arbeidsavtale(r) for deltidsstillingen(e). Legen og kommunen har inngått avtale om organisering av spesiell legetjeneste: 8. ALLMENLEGEUTVALG OG SAMARBEIDSUTVALG Legen aksepterer å ha møteplikt til møter i allmennlegeutvalget, og at allmennlegeutvalget vil kunne velge vedkommende som representant til samarbeidsutvalget. For verv i samarbeidsutvalget tilstår kommunen fastlegen møtegodtgjøring etter kommunens satser. 9. LISTESTØRRELSE - UTBETALING AV KOMMUNALT TILSKUDD Legens kurative praksis omfatter tjenester til de personer som til enhver tid er på legens liste. Denne listen utarbeides av Fastlegekontoret. Kommunen utbetaler basistilskudd den 12. i hver måned på basis av siste reviderte liste. Tilskuddet settes inn på konto Basistilskuddets størrelse reguleres i sentrale forhandlinger og avtales i statsavtalen. Avkorting av basistilskuddet foretas etter reglene I ASA Praksiskompensasjon (PK) er kompensasjon til lege som har fravær i sin praksis på grunn av andre allmennlegeoppgaver i kommunen (gjelder ikke i forbindelse med legevakt). PK er ikke lønn, men skal dekke løpende utgifter for drift. PK utbetales kun for utført arbeid og er ikke pensjonsgivende. Ved vikar utbetales PK kun til den som har ansvaret for fastlegepraksisen i perioden. 10. OPPSIGELSE AV AVTALE, OVERDRAGELSE AV AVTALE Kommunen og fastlegen kan si opp avtalen med en frist på 6 måneder. Oppsigelse fra kommunens side må være saklig begrunnet. Ved vesentlig mislighold kan kommunen heve avtalen med øyeblikkelig virkning( jfr. ASA 4310, pkt 16). Økonomisk oppgjør i forbindelse med overdragelse av listeansvar/salg av praksis er kommunen uvedkommende. Legen forplikter seg til å akseptere rammeavtalens bestemmelser om tvisteløsning m.v. ved overdragelse av praksis, jf rammeavtalens ANDRE AVTALER Evt. andre avtaler som er inngått mellom partene, beskrives her: 3 Side17

18 11.1.AVTALE OM MOTTAK OG VEILEDNING AV TURNUSLEGE Avtale om mottak og veiledning av turnuslege gjøres for følgende periode: dd.mm.åå- dd.mm.åå Vilkår fremgår av særskilt avtale ØKONOMISK AVTALE Det utarbeides en egen økonomisk avtale mellom fastlegen og kommunen der dette er aktuelt for partene. Vilkår fremgår av særskilt avtale. 12. VIRKETID OG REVISJON Den individuelle avtalen kan av begge parter kreves revidert første gang deretter én gang pr.år. Ved tilplikting av tjeneste og listereduksjon kan revisjon av avtalen skje med kortere frist, jfr. rammeavtalen 16. Avtalen trer i kraft ved signering. Ved sentrale lovendringer som vil kunne ha avgjørende betydning for den tjeneste som fastlegen tilbyr sine listepasienter, vil denne avtalen kunne revideres med kortere frist jfr. ASA TVIST Tvist om forståelsen av denne avtalen løses etter ASA mellom KS og Dnlf. Hommelvik dato / år For Malvik kommune Fastlege 4 Side18

19 VEDLEGG II VEILEDENDE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV TRUENDE OG VOLDELIGE PASIENTER 1) Vurdering av alternative tiltak Dersom en listeinnbygger har fremvist truende eller voldelig adferd overfor fastlegen, andre som er ansett hos fastlegen eller deres familier, kan legen be kommunen om umiddelbar bistand for håndtering av saken. Kommunen og fastlegen skal drøfte alternative tiltak, eksempelvis: Anmodning til pasienten om bytte av liste til en bestemt fastlege som har sagt seg villig til å motta pasienten Stille krav til pasient om at to eller flere leger eller annet helsepersonell skal være tilstede i konsultasjon Sikkerhetstiltak på kontoret (alarmsystemer, sikkerhetslåser mv.) Vektertjeneste Samarbeid med politi. Tilstedeværelse av politi i konsultasjon Suspensjon av legens listeansvar ift. denne pasienten midlertidig overflytting av det allmennmedisinske ansvaret til aktuell institusjon i kommune eller nabokommune Flytting av pasienten fra legens liste Fastlegen kan kreve at kommunen fatter vedtak om at pasienten flyttes fra listen i henhold til fastlegeforskriften 15, jf. 5. 2) Rutine for flytting av pasienter Kommunen skal vurdere om det er forsvarlig at vedkommende pasient fortsatt skal få sitt behov for allmennmedisinske tjenester dekket av en av kommunens fastleger. Der det er grunnlag for å flytte pasienten til annen fastleges skal kommunen informere pasienten om at vedkommende kan velge ny lege innen en nærmere angitt frist. Dersom pasienten ikke innen en nærmere angitt frist, jf. tredje ledd over, har valgt ny lege, vil pasienten bli tildelt en ny lege. Kommunen skal umiddelbart kontakte den nye legen og drøfte hvordan vedkommende listepasient kan ivaretas ved legekontoret, herunder om det er aktuelt å iverksette noen av tiltakene nevnt i punkt 1), eventuelt andre tiltak. Kommunen skal samtidig informere pasienten om eventuelle tiltak som er iverksatt for å ivareta sikkerheten ved legekontoret og som pasienten har behov for å bli informert om. 3) Rutiner der flytting av pasient har vært forsøkt Kommunen skal sørge for et allmennmedisinsk tilbud også til pasienter der det ikke anses forsvarlig å flytte pasienten til en ny fastleges liste. Inntil pasienten har fått en ny fastlege skal kommunen sørge for andre tilbud. Det kan blant annet være tilbud tilknyttet en relevant institusjon i kommunen eller nabokommunen, eller etablering av en særskilt vaktordning etter avtale med leger i kommunen. 5 Side19

20 6 Side20

21 A-rundskriv nr.: A/ Dokument nr.: 12/ Arkivkode: 0 Dato: Saksbehandler: Forhandling Til: Kommunen ASA Rammeavtale mellom KS og Den norske legeforening om allmennlegepraksis i fastlegeordningen i kommunene Dette rundskrivet avløser A-rundskriv 3/2010. Ny avtaleperiode er 1. januar desember Rammeavtalen må ses i sammenheng med den reviderte fastlegeforskriften som også iverksettes 1. januar 2013: Bestemmelsene om allmennlegeutvalget og det lokale samarbeidsutvalget og kommunens informasjonsplikt til fastlegene er utvidet. Dette er gjort for å løfte fram betydningen av et godt samarbeid mellom kommunen og fastlegene. Det er, med hjemmel i fastlegeforskriftens 29, innført et nytt punkt 15 som gir kommunen mulighet til å holde tilbake deler av basistilskuddet ved brudd på bestemmelser i fastlegeforskriften, rammeavtalen eller den individuelle fastlegeavtalen. Dette tiltaket kan iverksettes etter varsel om retting og en etterfølgende skriftlig advarsel dersom forholdet ikke rettes opp. Kommunen behøver ikke å avvente en 1 Side21

22 eventuell tvistebehandling etter punkt 17 før trekket i basistilskuddet foretas. Det er, med hjemmel i fastlegeforskriftens 5 og 15, utarbeidet veiledende retningslinjer for håndtering av truende og voldelige pasienter. Se rammeavtalens vedlegg II. Honorarsatsen i punkt 12.5 er kr 705 fra 1. juli ASA 4310 er ingen tariffavtale og må derfor vedtas av hver enkelt kommune. Vedtak kan gjøres administrativt. Vi viser for øvrig til mer informasjon på internett: Hege Mygland avdelingsdirektør Anne Tøndevold spesialrådgiver Kontaktpersoner i KS: Arne Norum, tlf: , e-post: arne.norum@ks.no Anne Tøndevold, tlf: , e-post: anne.tondevold@ks.no Vedlegg: Rammeavtalen (ASA 4310) 2 Side22

23 ASA 4310 for perioden Rammeavtale mellom KS og Den norske legeforening om allmennlegepraksis i fastlegeordningen i kommunene Del I Generelle bestemmelser 1 Rammeavtalens rettslige forankring, virkeområde og varighet Avtalen er inngått under henvisning til helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 og forskrifter om fastlegeordningen. Rammeavtalen og den individuelle avtalen skal bidra til at kommunen og legen kan oppfylle sine plikter, blant annet etter helse- og omsorgstjenesteloven og fastlegeforskriften. Avtalen regulerer kommunenes og allmennlegenes oppgaver. Det vises til særskilte reguleringer av oppgaver dersom fastlegeordningen er suspendert. Avtalen gjelder fra og forlenges automatisk for ett år om gangen dersom ingen av partene sier den opp til opphør eller revisjon med minst 3 måneders varsel. 2 Partsforhold og organisering Parter i avtalen er KS og Den norske legeforening. I tillegg til rammeavtalen skal det inngås individuell og personlig avtale mellom kommunen og den enkelte lege i samsvar med vedlagte mønsteravtale. Denne avtalen danner ramme for hva som kan kreves ensidig av en part ved inngåelse eller revisjon av individuell avtale. I sin kurative virksomhet er legen selvstendig næringsdrivende. Avtalen er ikke til hinder for at leger kan organisere sin virksomhet i ulike selskapsformer. Dette er kommunen uvedkommende, og får således ingen betydning for legens rettigheter og plikter i forhold til kommunen og innbyggerne etter lover, forskrifter og avtaler. 3 Side23

24 3 Forholdet til statsavtalen - felles forhandlinger De økonomiske vilkår for fastlegeordningen fremgår av avtale mellom Staten/KS og Den norske legeforening (statsavtalen). Statsavtalen omfatter også bestemmelser om listeregulering, utjamningstilskudd og suspensjon av fastlegeordningen. Statsavtalen og rammeavtalen skal ved senere revisjoner søkes forhandlet parallelt og tas stilling til samlet, med mindre partene er enige om å fravike dette. Del II Utvalg i fastlegeordningen 4.1 Allmennlegeutvalg Formål Allmennlegeutvalget skal bidra til nødvendig samarbeid mellom legene i kommunene for å ivareta legenes oppgaver i fastlegeordningen Organisering Kommunen skal ta initiativ til at det blir opprettet et allmennlegeutvalg der alle allmennleger er deltakere. Utvalget skal ha møte minst halvårlig og for øvrig etter behov. Det kan opprettes felles allmennlegeutvalg for flere kommuner. Det er møteplikt med mindre legen har gyldig forfall. Utvalget konstituerer seg selv og velger leder. Kommunen skal stille møtelokaler til disposisjon Allmennlegeutvalgets oppgaver, valg til samarbeidsutvalg Allmennlegeutvalget representerer allmennlegene overfor kommunen. Utvalget har fullmakt til å: - velge representanter for legene til samarbeidsutvalget - fremme saker overfor samarbeidsutvalget - bistå legenes representanter i samarbeidsutvalget med rådgivning 4 Side24

25 - forberede saker som skal opp i samarbeidsutvalget - drøfte retningslinjer for håndtering av truende og voldelige pasienter - drøfte konkrete kasus i anonymisert form. Vurderingene skal ved behov forelegges samarbeidsutvalget. Det kan nedsettes et arbeidsutvalg for 2 år som gis tilsvarende fullmakt. Kommuneoverlegen kan ikke velges til samarbeidsutvalget. Den norske legeforening kan gi veiledende retningslinjer for allmennlegeutvalget. 4.2 Samarbeidsutvalg Formål Samarbeidsutvalget skal legge til rette for at driften av allmennlegetjenesten skjer på en hensiktsmessig måte gjennom samarbeid mellom kommunen og allmennlegene. Allmennlegene skal sikres innflytelse over drift og organisering av egen praksis og eget listeansvar Organisering Kommunen skal ta initiativ til at det blir opprettet et samarbeidsutvalg. Utvalget skal ha møte minst halvårlig og for øvrig etter behov. Det kan opprettes felles samarbeidsutvalg for flere kommuner. Utvalget skal ha like mange representanter fra allmennlegene som fra kommunen. Samarbeidsutvalget kan opprettes med 2 eller flere representanter fra hver av partene og like mange varamedlemmer. Samarbeidsutvalget konstituerer seg selv og velger leder, hvor partene har ledelsen vekselvis ett år hver. Kommunen skal stille møtelokaler til disposisjon. Det tilstås møtegodtgjøring etter 5 Side25

26 kommunens satser. Funksjonstiden er 2 år. Kommuneoverlegen eller dennes stedfortreder har møteplikt i samarbeidsutvalget og er ansvarlig for å tilrettelegge møtene og følge opp saker hvor det er nødvendig. Berørte samarbeidspartnere (pleie- og omsorgstjenesten, HELFO, NAV, praksiskonsulenter mv.) deltar som observatører etter behov. Kommunen har ansvaret for å innkalle. Det kan opprettes felles samarbeidsutvalg for flere kommuner. Der det er etablert interkommunal legevaktordning skal det avholdes felles samarbeidsutvalgsmøter minst én gang per år Samarbeidsutvalgets oppgaver Samarbeidsutvalget bør gi råd i saker som gjelder: - fastlegeordningen slik den er beskrevet i lov, forskrift og avtaleverk - planlegging av kommunens allmennlegetjeneste mht kapasitet og lokalisering - drøfte kommunens forhandling med helseforetak om samarbeidsavtaler - allmennlegenes rolle ved oppfølging av kommunens forpliktelser, herunder løpende vurdere kapasiteten i helseinstitusjonene, tiltak for oppfølging og viderehenvisning av pasienter mv. - serviceerklæringer for legekontorene i kommunen - retningslinjer for håndtering av truende og voldelige pasienter, herunder vurdere behov for lokale tilpasninger av retningslinjene - oppretting av legehjemler - flytting av praksis - midlertidig legemangel - kollegial fraværsdekning og vikarordninger - fordeling og tilplikting av offentlige legeoppgaver - kvalitetsarbeid/kvalitetsindikatorer mht. ventetid, 6 Side26

27 telefontilgjengelighet, sykebesøk til egne pasienter m.v. - forslag til elektronisk rapporteringssystem og -rutiner - generelt om listelengde og listereduksjon - organisering av legevakt - fordeling av legevakt etter kontortid og øyeblikkelig hjelp på dagtid, herunder vaktfritak - suspensjon av ordningen Samarbeidsutvalget skal påse at legene sørger for tilstrekkelig fraværsdekning i forbindelse med ferier, slik at feriefraværet samordnes, og at det sendes kommunen en skriftlig oversikt over legekontorenes beredskap i god tid før ferien. Samarbeidsutvalget kan gi råd i andre forhold av betydning for fastlegeordningen i kommunen. Samarbeidsutvalget skal ikke behandle: - saker av personlig karakter med mindre berørte leger samtykker i det - saker som vedrører brudd på profesjonsplikter etter helsepersonelloven Samarbeidsutvalgets uttalelse skal følge saken. Mindretallets uttalelse skal fremgå. Protokolltilførsel: Det nedsettes et sentralt partssammensatt utvalg mellom KS og Den norske legeforening. Formålet med utvalget er å bidra til at praktiseringen av ordningen skjer på en hensiktsmessig måte mellom kommunen og legen. Utvalget skal møte regelmessig og uten ugrunnet opphold behandle spørsmål om forståelsen av overenskomsten, eventuelt andre spørsmål for gjennomføringen av fastlegeordningen. Del III Kommunens oppgaver 5 Administrasjon av avtalehjemler 7 Side27

28 5.1 Søknad om og rammer for nye hjemler Kommunen skal søke om nye avtalehjemler når det er nødvendig for å oppfylle dens forpliktelser overfor befolkningen. Før hjemmelen lyses ut skal legene informeres, slik at kommunen etter søknad fra legene kan treffe avgjørelse om plassering av hjemmelen i en etablert praksis i samsvar med plan for legetjenesten, se punkt Ledighet og lokalisering Kommunen avgjør lokaliseringen av nyopprettet hjemmel. Ledighet i allerede eksisterende hjemmel lyses ut med eksisterende lokalisering, med mindre annet avtales med fratredende lege. Når en avtalehjemmel blir ledig kan kommunen utlyse hjemmelen, eller la innbyggerne på fratredende leges liste fordeles blant gjenværende leger i kommunen etter avtale mellom berørte leger, jf punkt 5.6, 1. ledd. 5.3 Nye hjemler Før kommunen søker om ny fastlegehjemmel skal saken forelegges samarbeidsutvalget til uttalelse. 5.4 Kunngjøring av avtalehjemmel Kommunen skal kunngjøre ny eller ledig avtalehjemmel i Tidsskrift for Den norske legeforening og/eller i landsdekkende avis o.l. med minst 3 ukers søknadsfrist. Ledig avtalehjemmel skal sendes til utlysning uten ubegrunnet opphold, se dog punkt 5.2 annet ledd. Forhold og vilkår av betydning for hjemmelen må fremgå av kunngjøringen, slik som - lokalisering - listelengde - organiseringsform - type praksis (gruppe- eller solopraksis) - avtaler i praksisen 8 Side28

29 Fratredende lege skal etter søknadsfristens utløp orientere samtlige søkere om forhold ved praksisen som kan danne grunnlag for omsetning etter punkt 5.6, herunder prisantydning. Skjema for slik orientering utarbeides av Legeforeningen. 5.5 Tildeling av avtalehjemmel Kommunens tildeling av avtalehjemmel er enkeltvedtak etter forvaltningsloven, 2 første ledd litra b. Vedtak treffes av kommunen. Ved tildeling av hjemmel lokalisert til gruppepraksis skal gjenværende legers uttalelse tillegges stor vekt, såfremt det er lagt vekt på saklige kriterier. Med saklige kriterier menes bl.a faglig kompetanse og erfaring, samarbeidsevner, kjønns- og alderssammensetning og evne til å drive privat praksis. Representant for gruppepraksisen skal inviteres til å delta i intervjuer av aktuelle kandidater. Tilsvarende gjelder ved etablering av deleliste, jf Ved etablering av deleliste i gruppepraksis skal både hjemmelsinnehaver og representant for de øvrige legene i gruppepraksisen gis rett til uttalelse iht. 2. ledd, med mindre annet er avtalt. 5.6 Vilkår i forbindelse med tildeling av avtalehjemmel Fratredende lege har rett til å kreve overdratt praksis til overtagende lege. Til praksis regnes relevant utstyr og inventar, husleieavtaler og kompensasjon for opparbeidet praksis. Overdragelsesbetingelsene avtales mellom fratredende og overtagende lege. Kommunen er ikke part i denne avtalen. Blir fratredende og overtagende lege ikke enige om overdragelsesbeløpet innen 5 uker etter at kommunens tilbud er mottatt, fastsettes prisen av nasjonal nemnd (voldgift) oppnevnt av Legeforeningen. Nærmere retningslinjer for nemndsbehandlingen utarbeides av Legeforeningen etter drøftinger med KS. 9 Side29

30 Begge leger plikter å medvirke til nemndsbehandling. Fratredende lege som ikke medvirker til nemndsbehandling, mister retten til overdragelse av praksis etter denne avtalen. Overtakende lege som ikke medvirker til nemndsbehandling, skal anses å ha trukket seg fra tildelingen. Utgifter og tilrettelegging i forbindelse med nemndsbehandling er kommunen uvedkommende, kommunen skal likevel gjøre partene oppmerksom på relevante avtalebestemmelser slik at prosessen mellom berørte leger kommer i gang og gjennomføres på en hensiktsmessig måte. Dersom kommunens tilbud ikke aksepteres innen 5 uker etter at tilbud er gitt, kan kommunen trekke tilbudet tilbake og behandle saken på nytt. Frist for oppstart av praksis avtales mellom legen og kommunen. Dette skal ikke ha konsekvenser for tidligere avtaleinnehavers rett til oppgjør for inventar, utstyr og kompensasjon for opparbeidet praksis. 5.6 a Særlig om overdragelse ved omfattende kommunale samarbeidsavtaler og rekrutteringssvikt Dersom fratredende lege av rekrutteringshensyn har inngått omfattende samarbeidsavtale med kommunen som innebærer leie av både lokaler, utstyr/ inventar og hjelpepersonell til redusert pris, kan rett til godtgjøring for opparbeidet praksis bortfalle dersom kommunen etter to -2 korrekte utlysninger kan dokumentere at praksisen på grunn av manglende søkergrunnlag ikke har en markedsmessig verdi. I slike tilfeller kan kommunen, etter å ha forelagt saken for lokalt samarbeidsutvalg til uttalelse, ved 3. gangs utlysning la disse forhold fremgå av utlysningen. Protokolltilførsel: KS og Legeforeningen er enige om at verdien av opparbeidet praksis kan være lav eller ingen i enkelte kommuner der det har vært nødvendig for rekruttering at kommunen har måttet tilby 10 Side30

31 stimuleringstiltak i form av omfattende samarbeidsavtaler (kontorfasiliteter og hjelpepersonell mv) og der kommunen har tatt ansvar for driften av legekontoret i en slik utstrekning at det må sies å være kommunen som i stor grad har stått for opparbeiding av praksis. Partene er enige om at den økonomiske fordel slike avtaler representerer i seg selv ikke er en verdi som fratredende lege kan kreve godtgjøring for. Partene er enige om at det må ses særskilt hen til om legen har vært stabil i praksis og i hvilken grad legen har dekket kommunens reelle utgifter i forhold til listens størrelse. 5.7 Flytting av praksis Kommunen kan nekte flytting av praksis dersom flyttingen har åpenbare negative konsekvenser for kommunens innbyggere. Ved flytting og nyetablering kan kommunen bestemme at praksisen skal drives fra velegnede lokaler som er tilgjengelige for funksjonshemmede. 5.8 Administrasjon av praksis ved innehavers alvorlige sykdom eller død Dersom avtaleinnehaver på grunn av alvorlig sykdom uten forvarsel eller død blir ute av stand til å ivareta pasientlisten, kan gjenværende leger i gruppepraksis midlertidig overta ansvaret for vedkommendes pasienter, herunder motta basistilskudd, frem til overdragelse etter punkt 5.6. Dersom gjenværende leger ikke ønsker dette, plikter kommunen å skaffe vikar i praksisen. Dødsbo har rett til å videreføre praksis ved bruk av vikar inntil fastlegeavtalen tiltres av ny lege. 6 Plikt til tilrettelegging og organisering av fastlegeordningen 6.1 Organisering og tilrettelegging Kommunen plikter å tilrettelegge for fastlegeordningen slik at legens plikter i avtalene kan overholdes. Kommunen plikter å ivareta hensyn til legens personvern og opptre diskret i sensitive forhold som berører den enkelte lege. 11 Side31

32 Kommunen skal sørge for nødvendige tiltak i forbindelse med pasienter som utgjør en sikkerhetsrisiko. KS og Den norske legeforening utarbeider i fellesskap retningslinjer som regulerer håndtering av disse sakene. 6.2 Planlegging Kommunen skal sørge for nødvendig planlegging slik at legen har forutsigbarhet i sin virksomhet i henhold til gitte rammebetingelser, slik som forventet listestørrelse, sammensetning av pasientpopulasjon, veiledning av turnusleger mv. Kommunen skal utarbeide plan for legetjenesten i kommunen. Planen skal rulleres og forelegges samarbeidsutvalget til vurdering og uttalelse. 6.3 Midlertidig legemangel Det anses å være midlertidig legemangel dersom det ikke er et tilstrekkelig antall leger i kommunen til at legen kan benytte kollegiale fraværsordninger ved ordinært fravær eller vikar ved langvarig fravær. Kommunen plikter å skaffe vikar eller iverksette andre nødvendige tiltak for å avhjelpe legemangelen. 7 Informasjon 7.1 Informasjon til legene Kommunen plikter på et så tidlig tidspunkt som mulig å holde legen informert om planer og forhold i kommunehelsetjenesten som kan få betydning for legens virksomhet. Kommunen skal særskilt informere om kapasiteten i kommunale helseinstitusjoner og kommunens foreliggende planer for håndtering av aktuelle pasientgrupper, herunder informere om fastlegenes muligheter for viderehenvisninger. Informasjonen skal normalt gis gjennom allmennlegeutvalget i 12 Side32

33 kommunen. Kommunen plikter gjennom samarbeidsutvalget og allmennlegeutvalget å ta legen med på råd i spørsmål som berører eller vil berøre legens virksomhet. Det kan også foretas en alminnelig høring blant de berørte leger. Ved etablering av rutiner for innhenting av informasjon fra leger, skal uttalelse fra samarbeidsutvalget tillegges betydelig vekt. Før vedtak om suspensjon av fastlegeordningen skal kommunen informere legene om de oppgaver kommunene ikke kan oppfylle, og gi tilbud til legen om å påta seg disse på de vilkår som er fastsatt i statsavtalen. 7.2 Informasjon til befolkningen Kommunen plikter å gjøre kommunes innbyggere kjent med hvilke leger som deltar i fastlegeordningen, hvordan pasientene blir tildelt lege, skifte av lege samt retten til fornyet vurdering. 8 Kommunenes økonomiske forpliktelser overfor legene 8.1 Utbetaling av basisgodtgjørelse, herunder eventuelt utjamningstilskudd Basisgodtgjørelsens størrelse, og eventuell rett til utjamningstilskudd, fastsettes i statsavtalen. Godtgjørelsen utbetales av kommunen med 1/12 senest den 12. i hver måned i henhold til antall innbyggere registrert på listen den 1. hver måned. HELFO sender legen innen den 10. i hver måned en liste over samtlige registrerte innbyggere på listen. Nytilmeldte/avmeldte i løpet av siste måned skal fremgå av egen liste. Når det i statsavtalen er avtalt nye satser for basisgodtgjørelse, skal kommunen utbetale etter disse så snart som mulig. 8.2 Avtale om at kommunen stiller med kontor, utstyr, hjelpepersonell mv. 13 Side33

34 Kurativt arbeid etter denne avtalen er selvstendig næringsvirksomhet. Dersom legen mottar ytelser fra kommunen i form av hjelpepersonell, lokaler, utstyr, forbruksvarer osv, skal legen refundere kommunens utlegg i sin helhet, med mindre kommunen og legen av rekrutteringshensyn o.a. skriftlig avtaler redusert innbetaling for en tidfestet periode. Dersom det ikke er fastsatt tidsbegrensning, kan den økonomiske avtalen likevel sies opp av kommunen eller legen når avtalen har hatt en varighet på minst 4 år, deretter er det minst 1 års oppsigelsestid. Dersom en slik oppsigelse innebærer oppsigelse av leie av lokaler, medfører dette en rett og plikt for legen til å flytte. Krav til varighet og oppsigelsestid (på totalt 5 år) gjelder tilsvarende etter revisjon når partene ikke har avtalt annet. Kommunen og legen kan avtale at tvist om økonomisk samarbeid løses i lokal nemnd. Redusert innbetaling til kommunen vil kunne føre til avkorting i eventuell praksiskompensasjon etter punkt 5 i SFS Utekontor Kommunen dekker alle utgifter til drift av utekontor dersom kurativ virksomhet etter avtale med kommunen legges dit. Del IV Legens oppgaver 9 Administrative oppgaver 9.1 Informasjon til kommunen Kommunen kan kreve at legen avgir grunnlagsdata som er nødvendig for kommunens planlegging og administrasjon av helsetjenesten. Kommunen og fastlegen skal samarbeide om rapporteringskrav. Protokolltilførsel: Partene er enige om at det opprettes en arbeidsgruppe. Gruppen 14 Side34

35 skal utarbeide et grunnlag for ny bestemmelse om rapportering av data til styrings- og kvalitetsformål, herunder overordnede krav til og ansvar for rapporteringssystemer. Opplysningene skal som hovedregel være anonymisert, med mindre det er nødvendig med personidentifiserbare opplysninger og det i lov er fastsatt at slike opplysninger kan gis uten hinder av taushetsplikten. De anonymiserte opplysninger kan omfatte diagnose, pasientens alder og kjønn, og bostedskommune. 9.2 Annen informasjon Kommunen og legen kan bli enige om at legen skal innhente annen helseinformasjon. Avtale om dette må inngås i hvert enkelt tilfelle. 9.3 Informasjon til pasienter Pasienter skal orienteres om egenandelene ved oppslag i praksislokalene. Legen kan ikke kreve høyere egenandeler enn det som er fastsatt av staten. 10 Legens behandlende (kurative) virksomhet 10.1 Generelt om fastlegeavtalen Legen skal sørge for at innbyggerne på vedkommendes liste får tilgang til allmennmedisinske legetjenester, herunder konsultasjoner, sykebesøk og øyeblikkelig hjelp. Legen skal delta i kollegiale ordninger/vikarordninger for dekning av ordinært fravær hos andre fastleger i kommunen etter oppsett som er utarbeidet av allmennlegeutvalget, jf for øvrig punkt Innbyggere på andre legers liste ny vurdering Innbyggere på andre legers liste og pasienter til ny vurdering har prioritet etter innbyggere på egen liste. For øvrig vises til fastlegeforskriftens Innbyggere utenfor fastlegeordningen Innbyggere utenfor fastlegeordningen har prioritet etter 15 Side35

36 innbyggere på egen liste. Betaling følger av statsavtalen Øyeblikkelig hjelp Legen skal innrette sin praksis slik at pasienter som må ha øyeblikkelig hjelp kan mottas og vurderes. Om øyeblikkelig hjelp/legevakt/daglegevakt: Se SFS 2305 punktene Samarbeid med kommunen Legen må minst en gang per år delta i møte med kommunen med det formål å drøfte legens virksomhet i forhold til kommunale mål, retningslinjer, planer og vedtak Tilgjengelighet Legen skal sørge for tilgjengelighet innenfor sin åpningstid iht fastlegeforskriftens Listestørrelse Ved inngåelse av individuell avtale skal det tas hensyn til de samlede arbeidsoppgaver allmennlegen er pålagt gjennom lov, forskrift og sentralt avtaleverk. Ved senere pålagte oppgaver har legen rett til forholdsmessig reduksjon av listen. Hvis særlige grunner foreligger, og dette ikke i vesentlig grad svekker kommunens mulighet til å tilby fastlegeordning, skal legen gis adgang til å sette listetaket lavere enn det kommunen kan stille vilkår om. Som særlige grunner regnes bl.a. at legen driver allmennmedisinsk forskning. Legen har rett til reduksjon av listen når dette skyldes - legens helsetilstand - at legen har omsorgsansvar - at legen er over 60 år - at legens liste er særlig arbeidskrevende Dette må drøftes med kommunen senest seks måneder før reduksjonen. Legen har rett til å redusere pliktig åpningstid 16 Side36

37 tilsvarende. Dersom reduksjonen er begrunnet i legens helsetilstand eller i legens omsorgsansvar, kan reduksjon meldes med tre måneders varslingsfrist. Legen har rett til å redusere pliktig åpningstid tilsvarende Deleliste Lege over 60 år har rett til å dele sin fastlegeliste med henblikk på nedtrapping og overføring av praksis til annen lege. Legen forplikter seg da til å fratre senest ved fylte 70 år, med mindre kommunen skriftlig samtykker i noe annet. Nedtrappingsperioden kan ikke overstige fem år. Legene må drive praksisen i samme legesenter. Listelengden kan ikke økes mer enn 25 %, beregnet ut fra listelengden ved etablering av delelisten. Maksimalt antall listepasienter er tilsammen Ved etablering av deleliste gjelder bestemmelsene i punktene 5.4, 5.5, og 5.6 tilsvarende. Lege med minst 50 % varig uførhet har rett til å dele sin liste med annen lege på samme vilkår som i annet ledd. Del V Turnusleger og offentlig legearbeid mv. 11 Turnuslege i fastlegeordningen 11.1 Avtale om mottak og veiledning av turnuslege Kommunen har ansvaret for mottak av turnusleger i kommunen. Kommune og lege kan inngå avtale om mottak og veiledning av turnuslege. Det skal legges til rette for at turnuslegen kan utføre sin tjeneste i henhold til forskrift om og målbeskrivelse for turnustjenesten for leger. Ved inngåelse av slik avtale skal denne være for minimum tre år. Ved fornyelse skal det inngås avtale for minimum 2 år om gangen. Etter tre (to) år kan hver av partene si opp avtalen med 6 måneders varslingsfrist, dog slik at eventuelt påbegynt 17 Side37

38 turnusveiledning fullføres Økonomiske forhold knyttet til turnuslege Kommunen dekker dokumenterte økte driftsutgifter i praksisen (leie av lokaler, utstyr og hjelpepersonell m.v.). Kompensasjonen for økte driftsutgifter fastsettes i lokal avtale mellom kommunen og legen, og utbetales også ved avbrudd, uteblivelse og sykdom. Veiledning av turnuslegen godtgjøres i form av 3 timers deltidsstilling som kommunelege per uke i den tiden turnuslegen ordinært er i praksisen, jf for øvrig punkt Turnuslegens lønn betales av kommunen. Trygderefusjon og egenandeler som turnuslegen inntjener i sitt kurative arbeid tilfaller kommunen Medisinske studenter Legen kan ta i mot medisinske studenter i sin praksis. Organisering og andre vilkår er kommunen uvedkommende, og legens forpliktelser overfor kommunen reduseres ikke Veiledning av annen lege etter Forskrift om veiledet tjeneste for å få adgang til å praktisere som allmennlege med rett til trygderefusjon Pålagt veiledning regnes som andre allmennlegeoppgaver. Veiledningen godtgjøres i form av deltidsstilling som kommunelege. Punkt 12.1, pkt 12.3, pkt 12.4 og pkt 12.5 gjelder tilsvarende. 12 Annet kommunalt legearbeid m.v Plikt til andre allmennlegeoppgaver i kommunen Kommunen kan pålegge legen deltidsstilling innen allmennmedisinsk legearbeid begrenset til 7,5 timer pr uke ved fulltids virksomhet. Pålegg kan bare skje med kommunen eller interkommunalt selskap (IKS) som arbeidsgiver, evt avtalemotpart, jf Side38

39 Eventuell tid til veiledning av turnuslege/eøs-lege etter punkt 11.1 og 11.4 går til fradrag. Før pålegg gis skal kommunen søke å inngå frivillige avtaler om utføring av disse oppgavene, herunder kunngjøre dem. Deltidsstilling i allmennmedisinsk offentlig legearbeid gir legene rett til reduksjon i listelengde. I forbindelse med pålegg skal kommunen tilstrebe en lik fordeling av disse oppgaver mellom kommunens allmennleger. Følgende leger kan ikke pålegges allmennmedisinske offentlige oppgaver etter dette punkt: - leger som utøver statlig legearbeid mer enn 15 timer per uke - leger med personlig overgangsordning fra Avtale om samfunnsmedisinsk legearbeid Det kan inngås avtale om samfunnsmedisinsk legearbeid. Slik avtale gir rett til reduksjon av listelengde. Tilsvarende gis rett til fradrag i plikt til allmennmedisinsk offentlig legearbeid etter punkt Kontorsted m.v. Det fremgår av den individuelle avtalen/arbeidsavtalen hvor og når de kommunale legeoppgavene skal utføres Betaling for kommunalt legearbeid For deltidsstillinger gjelder lønns- og arbeidsvilkår etter de til enhver tid gjeldende lover, tariffavtaler, reglementer mv. For deltidsstilling gis praksiskompensasjon etter 5 i tariffavtalen for kommuneleger (SFS 2305). Det gis også reisetillegg og skyssgodtgjøring etter punkt 9 i SFS Alternativ godtgjøring for kommunalt legearbeid Partene lokalt kan avtale at kommunalt legearbeid, herunder veiledning av turnuslege, godtgjøres med honorar per time i stedet 19 Side39

40 for lønn. Praksiskompensasjon kommer ikke til utbetaling. Kommunalt legearbeid som utføres av lege som næringsdrivende godtgjøres med kr 705 per utført time. Satsen endres med samme prosentvise endring som basistilskuddet Arbeid som praksiskonsulent Som ledd i samarbeidet med 2.linjetjenesten kan det avtales at stilling som praksiskonsulent i sykehus gir tilsvarende fritak fra plikt til offentlig legearbeid etter punkt Del VI Tilgjengelighet og fravær - varighet av individuelle avtaler tvister 13 Tilgjengelighet og fravær 13.1 Åpningstid Full tids kurativ virksomhet innebærer en gjennomsnittlig åpningstid på minst 28 timer per uke 44 uker i året. Lengre fravær uten vikar skal meddeles kommunen i så god tid som praktisk mulig. Annen åpningstid enn i tidsrommet mellom ukens fem første dager kan fra kommunens side ikke settes som vilkår for avtaleinngåelse, men kan avtales mellom legen og kommunen Utvidet fravær pga videreutdanning, etterutdanning og forskning Legen har rett til fravær for deltakelse på kurs, nødvendig tjenestegjøring og andre aktiviteter for å oppnå eller beholde spesialistgodkjenning. Dersom kommunen må skaffe vikar, skal tidspunktet for fravær normalt godkjennes av kommunen. Såfremt legen stiller vikar gjøres ikke fradrag i basistilskuddet. Legen har rett til fravær for gjennomføring av forskningsprosjekt på doktorgradsnivå, forutsatt at legen skaffer vikar. For slikt fravær gjøres ikke fradrag i basistilskuddet. 20 Side40

41 13.3 Fravær pga fagforeningsarbeid eller offentlige verv/oppgaver Legen har rett til 10 dagers fravær per år for utøvelse av fagforeningsarbeid. Det samme gjelder for offentlige oppgaver og verv. Det gjøres ikke fradrag i basistilskudd for disse dagene Fravær pga egen sykdom eller egne barns sykdom Basisgodtgjørelsen utbetales uendret ved sykdom sammenhengende inntil 16 dager. Dette gjelder også fravær pga sykdom hos barn under 12 år og barn under 16 år dersom det foreligger kronisk sykdom eller funksjonshemninger, inntil 10 dager pr kalenderår. Dersom omsorgen gjelder mer enn to barn utvides antall dager uten trekk i godtgjørelsen til 15 dager, og til 20 dager hvis barnet er funksjonshemmet eller kronisk sykt. Dersom praksisinnehaveren er alene om omsorgen, fordobles ovennevnte kvoter. Lege som har omsorg for barn har også rett til fravær dersom: a) Barnet blir innlagt i helseinstitusjon og legen oppholder seg ved helseinstitusjonen. b) Barnet er utskrevet fra helseinstitusjon og legen må være hjemme fordi barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie eller c) Barnet har livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade. Ved fravær etter bokstavene a og b gjelder aldersgrensene i første ledd. Rett til fravær etter bokstav c gjelder til og med det kalenderåret barnet fyller 18 år, men uten hensyn til alder hvis barnet er psykisk utviklingshemmet. Legen har også rett til fravær når det ytes pleiepenger eller opplæringspenger. Legen har videre rett til fravær for å delta i opplæring ved godkjent helseinstitusjon eller offentlig kompetansesenter for å kunne ta seg av og behandle barnet. Det utbetales ikke basistilskudd for fravær når det ytes pleiepenger eller opplærings-penger med mindre legen har vikar som ivaretar listeansvaret under fraværet. 21 Side41

42 Det utbetales ikke basisgodtgjørelse for fravær etter dette punkt som samlet overstiger 3 måneder i et kalenderår med mindre legen har vikar som ivaretar listeansvaret under fraværet Fravær pga svangerskap, fødsel og adopsjon Legen har rett til fravær i til sammen 52 uker på grunn av fødsel og svangerskap. Det samme gjelder ved adopsjon. Det utbetales ikke basisgodtgjørelse for fravær etter dette punkt som overstiger 16 dager i et kalenderår med mindre legen har vikar som ivaretar listeansvaret under fraværet Ordinær verneplikt eller siviltjeneste Legen har rett til fravær på grunn av avtjening av ordinær verneplikt, siviltjeneste, repetisjonsøvelse eller andre pliktige kurs eller øvelser. Såfremt legen stiller vikar gjøres det ikke fradrag i basistilskudd. Protokolltilførsel: Partene er enige om å nedsette en arbeidsgruppe. Gruppen skal utarbeide forslag til hensiktsmessig regulering av legens adgang til fravær ut over punkt med bruk av vikar. Gruppen skal avgi sitt forslag innen Inntak av vikar Legen har rett til å innta vikar ved fravær fra praksis. Inntak av vikar skal meddeles kommunen. Kommunen yter ikke særskilt basistilskudd til vikaren. Det økonomiske oppgjøret mellom legen og vikaren er kommunen uvedkommende. Dersom legen ikke selv stiller vikar kan dette i fravær utover 8 uker gjøres av kommunen. I slike tilfeller utbetales basisgodtgjørelsen til vikaren. Fravær inntil 8 uker i året dekkes av kollegial fraværsordning eller egen vikar. 15 Korrigerende tiltak ved avtalebrudd Ved brudd på bestemmelser i fastlegeforskriften, rammeavtalen mellom KS og Legeforeningen eller individuell avtale kan 22 Side42

43 kommunen be om retting av forholdet. Varsel om retting skal gis skriftlig og begrunnes. Frist for retting av forholdet skal være rimelig. Legen har rett til å uttale seg før et formelt varsel gis. Hver av partene kan kreve et møte om saken. Dersom legen etter fristens utløp ikke har rettet forholdet, kan kommunen gi legen en skriftlig advarsel om at det vil bli iverksatt trekk i basistilskuddet dersom ikke forholdet rettes uten unødig opphold. Dersom legen etter advarsel ikke har rettet forholdet uten unødig opphold, kan kommunen holde tilbake inntil 20 % av basistilskuddet hver måned inntil forholdet er rettet. Kommunen skal ved sin skjønnsmessige vurdering av om basistilskuddet skal holdes tilbake legge vekt på type mangel, omfang av mangel, grovhet mv. Kommunens vedtak om trekk i basistilskuddet er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 litra b). Saken skal drøftes mellom KS og Legeforeningen dersom en av partene krever det. Ved retting av forholdet utbetales fullt basistilskudd. Tilbakeholdt basistilskudd i bruddperioden utbetales. 16 Varighet og oppsigelse av individuelle avtaler om fastlegepraksis, revisjon Kommunen og legen kan si opp avtalen med en frist på 6 måneder. Oppsigelse fra kommunens side må være saklig begrunnet. Ved vesentlig mislighold kan kommunen heve avtalen med øyeblikkelig virkning. Den individuelle avtalen opphører uten oppsigelse når legen fyller 70 år. 23 Side43

44 Kommunen og legen kan inngå en tidsbegrenset avtale om fastlegevirksomhet ut over fylte 70 år, likevel ikke etter at legen er fylt 75 år. Avtalen bortfaller med umiddelbar virkning ved rettskraftig vedtak om tap av autorisasjon som lege, eller ved begrenset autorisasjon som medfører at fastlegen ikke kan overholde bestemmelser i fastlegeavtalen, fastlegeforskriften eller i forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen. Når legens autorisasjon er suspendert, eller i påvente av en overprøving av vedtak om tap av autorisasjon, kan legen innta vikar inntil saken er avgjort av klageog tilsynsmyndigheten. Revisjon Den individuelle avtalen kan fra begge parters side kreves revidert hvert år. Det kan ikke foretas ensidige endringer i kraft av revisjonsbestemmelsen. Pålegg etter punkt 12, krav om listereduksjon samt legens ønske om større listetak kan fremsettes når som helst. 17 Tvister 17.1 Tvist om individuelle fastlegeavtaler m.v. Tvist om forståelsen av individuell avtale, trekk i basistilskudd etter punkt 15 og oppsigelse etter punkt 16 i avtalen her søkes løst ved forhandlinger mellom kommunen og den enkelte lege. Partene kan la seg bistå av rådgiver eller advokat. Fører forhandlingene ikke frem kan partene bli enige om å løse tvisten ved voldgift. Hver av partene skal oppnevne en voldgiftsmann og voldgiftsmennene i fellesskap en oppmann. Unnlater en part å oppnevne voldgiftsmann eller blir voldgiftsmennene ikke enige om oppmannen, foretas oppnevnelsen av tingrettens leder. Hver av partene kan bringe tvisten inn for domstolsbehandling. 24 Side44

45 17.2 Tvist om rammeavtalen Dersom det oppstår tvist om forståelsen av denne avtalen skal tvisten søkes løst ved forhandlinger mellom KS og Den norske legeforening. Fører forhandlingene ikke frem skal tvisten løses ved voldgift. Hver av partene skal oppnevne en voldgiftsmann og voldgiftsmennene i fellesskap en oppmann. Unnlater en part å oppnevne voldgiftsmann eller blir voldgiftsmennene ikke enige om oppmannen, foretas oppnevnelsen av tingrettens leder. 25 Side45

46 VEDLEGG I INDIVIDUELL AVTALE OM ALLMENNPRAKSIS I FASTLEGEORDNING FOR SELVSTENDIG NÆRINGSDRIVENDE LEGE Individuell avtale om allmennpraksis i fastlegeordning er inngått mellom lege..... og kommune Den individuelle avtalen kan ikke overdras. Kontoradresse: Telefon: Telefaks: PLIKTER OG RETTIGHETER Kommunens og legens plikter og rettigheter følger av helse- og omsorgstjenesteloven forskrift om fastlegeordning avtale mellom staten/ks og Den norske legeforening om basistilskudd og takster rammeavtale mellom KS og Den norske legeforening om allmennlegepraksis i fastlegeordningen i kommunene tariffavtale om leger og turnusleger i kommunehelsetjenesten (SFS 2305) hovedtariffavtalen (HTA) og hovedavtalen (HA) så langt det passer Legen gis et eksemplar av lov, forskrift og avtaleverk Maksimalt antall innbyggere på listen Kort beskrivelse av kollegial fraværsdekning Legens faste vikar 26 Side46

47 Legen har fellesliste med Legen installerer og bruker følgende system for pasientdata/ pasientadministrasjon Legen skal avgi grunnlagsdata for føring av pasientstatistikk på følgende måte Legen har følgende deltidsstilling(er) i kommunen:.. Det utarbeides arbeidsavtale(r) for deltidsstillingen(e). Avtale om mottak og veiledning av turnuslege gjøres for tiden: Vilkår fremgår av særskilt avtale. Legen aksepterer at allmennlegeutvalget vil kunne velge vedkommende som representant til samarbeidsutvalget. Legen forplikter seg til å akseptere rammeavtalens bestemmelser om tvisteløsning m.v. ved overdragelse av praksis, jf rammeavtalens 5.6. Det utarbeides egen avtale for økonomisk samarbeid mellom legen og kommunen i de tilfeller der slikt samarbeid praktiseres. ÅPNINGSTIDER OG TELEFONTIDER dag Åpningstider telefontider Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 27 Side47

48 Kommunen utbetaler basistilskudd senest den 12 i hver måned. Tilskuddet settes inn på konto Avkorting i basistilskuddet foretas etter reglene i ASA Lengre fravær uten vikar skal meddeles kommunen i så god tid som praktisk mulig. VIRKETID OG REVISJON Den individuelle avtalen kan av begge parter kreves revidert første gang..., deretter én gang pr. år, dog gjelder kortere frister ved tilplikting og listereduksjon. TVIST Tvist om forståelsen av denne avtalen løses etter 16 i rammeavtalen mellom KS og Den norske legeforening. Sted... Dato for kommunen legen 28 Side48

49 VEDLEGG II VEILEDENDE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV TRUENDE OG VOLDELIGE PASIENTER 1) Vurdering av alternative tiltak Dersom en listeinnbygger har fremvist truende eller voldelig adferd overfor fastlegen, andre som er ansett hos fastlegen eller deres familier, kan legen be kommunen om umiddelbar bistand for håndtering av saken. Kommunen og fastlegen skal drøfte alternative tiltak, eksempelvis: Anmodning til pasienten om bytte av liste til en bestemt fastlege som har sagt seg villig til å motta pasienten Stille krav til pasient om at to eller flere leger eller annet helsepersonell skal være tilstede i konsultasjon Sikkerhetstiltak på kontoret (alarmsystemer, sikkerhetslåser mv.) Vektertjeneste Samarbeid med politi. Tilstedeværelse av politi i konsultasjon Suspensjon av legens listeansvar ift. denne pasienten midlertidig overflytting av det allmennmedisinske ansvaret til aktuell institusjon i kommune eller nabokommune Flytting av pasienten fra legens liste Fastlegen kan kreve at kommunen fatter vedtak om at pasienten flyttes fra listen i henhold til fastlegeforskriften 15, jf. 5. 2) Rutine for flytting av pasienter Kommunen skal vurdere om det er forsvarlig at vedkommende pasient fortsatt skal få sitt behov for allmennmedisinske tjenester dekket av en av kommunens fastleger. 29 Side49

50 Der det er grunnlag for å flytte pasienten til annen fastleges skal kommunen informere pasienten om at vedkommende kan velge ny lege innen en nærmere angitt frist. Dersom pasienten ikke innen en nærmere angitt frist, jf. tredje ledd over, har valgt ny lege, vil pasienten bli tildelt en ny lege. Kommunen skal umiddelbart kontakte den nye legen og drøfte hvordan vedkommende listepasient kan ivaretas ved legekontoret, herunder om det er aktuelt å iverksette noen av tiltakene nevnt i punkt 1), eventuelt andre tiltak. Kommunen skal samtidig informere pasienten om eventuelle tiltak som er iverksatt for å ivareta sikkerheten ved legekontoret og som pasienten har behov for å bli informert om. 3) Rutiner der flytting av pasient har vært forsøkt Kommunen skal sørge for et allmennmedisinsk tilbud også til pasienter der det ikke anses forsvarlig å flytte pasienten til en ny fastleges liste. Inntil pasienten har fått en ny fastlege skal kommunen sørge for andre tilbud. Det kan blant annet være tilbud tilknyttet en relevant institusjon i kommunen eller nabokommunen, eller etablering av en særskilt vaktordning etter avtale med leger i kommunen. 30 Side50

51 31 Side51

52 Arkiv: Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Tone Østvang Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og velferd 17/ Formannskapet 41/ Kommunestyret Økonomisk avtale med fastlegene i Malvik Vedlegg: Økonomisk avtale med fastlegene i Malvik. Tilbud datert Økonomiske innsparinger ved forslag datert ASA 4310 Faglig vurdering fra kommuneoverlegene Oppsummering av forhandlingene Saksdokumenter (ikke vedlagt) - Lov om kommunale helse og omsorgstjenester - Lov om folkehelsearbeid - Forskrift om fastlegeordning i kommunene - ASA 4310 Rammeavtale mellom KS og Den norske legeforening om allmennlegepraksis i fastlegeordningen i kommunene - ASA 4301 Avtale om økonomiske vilkår for allmennleger med kommunal fastlegeavtale og legespesialister med avtalepraksis - Kommuneplanens Handlingsdel og økonomiplan - Budsjett 2014 Side52

53 Saksopplysninger I helse og velferdsutvalget den ble det fattet følgende vedtak: «Dagens økonomiske avtaler med fastlegene, inkl. avtale om leie av lokaler, utstyr og hjelpepersonell, sies opp. Det presiseres at dette ikke innebefatter oppsigelse av de individuelle fastlegeavtalene, men kun partenes økonomiske avtale. Rådmannen gis fullmakt til å inngå forhandlinger med fastlegene, med formål å oppnå en tilnærmet privat praksis, utvalg for HEVE(Helse og velferd) holdes løpende orientert. Gjennom forhandlinger skal det sikres at de reviderte avtalene er i tråd med nye føringer (f. eks ny fastlegeforskrift) som ivaretar partenes ansvar og oppgaver». Det er viktig at man skiller mellom den individuelle fastlegeavtalen og en økonomisk avtale: - Fastlegeavtalen er lovpålagt, og må inngås mellom kommunen og den enkelte fastlegen. Denne avtalen regulerer bl.a. åpningstider, tilgjengelighet, listestørrelse, kvalitet og kvalitetssikring mv. I de fleste kommuner eksisterer kun denne typen samarbeidsavtale mellom kommunen og fastlegene, og kommunen utbetaler tilskudd 1 til fastlegene basert på antall listepasienter. - Økonomisk avtale: Dette er frivillig for begge partene, og kan inngås som en tilleggsavtale der partene har et gjensidig ønske og ser mulighet for samarbeid. Legetjenestene i Malvik - Historikk og økonomiske forhold. Lov om helsetjeneste i kommunene trådte i kraft i Fra dette tidspunktet ble bl.a. allmennlegetjenesten et kommunalt ansvar. Loven åpnet for å ansette leger i faste, kommunale stillinger (fastlønnsordning) eller inngå avtaler med leger i privat virksomhet (driftstilskuddsavtale). Etter forhandlinger med de legene som den gang praktiserte i Malvik, fattet kommunestyret et enstemmig vedtak om å organisere legetjenestene etter en ren fastlønnsordning (K.sak 80/1984). Endringer i bl.a. trygderefusjonsordningene førte i slutten av 80-årene/begynnelsen av 90-årene til stadig større inntektsforskjeller mellom fastlønnsleger og driftsavtaleleger i fastlønnslegenes disfavør. Inntektsforskjellen førte etterhvert også til betydelige rekrutteringsproblemer til fastlønnsstillinger. Med utgangspunkt i inntektsforskjellene og rekrutteringsproblematikken fremmet Dnlf Malvik i 1995 krav/ønske om alternativ organisering av legetjenesten. Etter drøftinger og ulike forslag om kombinerte stillinger vedtok kommunestyret i januar 1996 å prøve ut en organisering med 80 % fastlønnsandel og 20 % driftsavtaleandel som alternativ til full fastlønnsstilling. Det var en 1 Basistilskudd= pr capita tilskudd, tilskuddet per pasient som utbetales fra kommunen til legen og som er regulert i sentral avtale ASA 4301 mellom KS og Den norske legeforening. Pr 1.juli er tilskuddet kr. 421 pr år pr listepasient. Side53

54 forutsetning at kommunen holdt lokaler, utstyr og hjelpepersonell også i avtaleandelen av praksisen - mot at kommunen beholdt det driftstilskuddet som ellers skulle ha vært overført til legene. Etter ønske fra legene om økt driftsavtaleandel vedtok kommunestyret å endre fordelingen til 60 % fastlønnsdel og 40 % driftsavtaledel fra juli Det var opprinnelig en forutsetning at denne organiseringen skulle bestå fram til innføringen av den planlagte fastlegereformen. På det tidspunktet var innføring av fastlegeordningen fastsatt til Etter at innføring av fastlegeordningen ble utsatt til , ble spørsmålet om ytterligere utvidelse av driftsavtaleandelen tatt opp i Med virkning fram til innføringen av fastlegeordningen ble det da vedtatt å endre fordelingen til % fastlønnsdel og % driftsavtaledel. Fra og med innføringen av fastlegeordningen har legetjenesten i Malvik vært organisert etter en kombinert modell hvor all kurativ virksomhet drives som privat praksis (selvstendig næringsdrivende) fra leide kommunale lokaler. Kommunen holder hjelpepersonell, lokaler, inventar og utstyr og dekker samtlige driftsutgifter. For dette betaler legene en leie som tilsvarer det basistilskuddet de utløser med utgangspunkt i totalt pasientantall. I tillegg refunderer de 50 % av utgiftene til medikamenter og medisinsk forbruksmateriell og betaler et årlig beløp på kr hver som bidrag til IT-kostnader. Dette er å betegne som en «8.2»- avtale, jfr. ASA 4310(se vedlegg). I tillegg er de fleste fastlegene tilsatt i 13,33 20 % fast deltidsstilling med kommunalt legearbeid(helsestasjon, sykehjem osv). Fastlegene i våre nabokommuner er, med få unntak, drevet etter modellen privat praksis og bekoster selv lokaler, bemanning og øvrige driftsutgifter. Momenter ved valg av organisering. Det er i hovedsak 3 ulike modeller å organisere legetjenesten i kommunene på: 1) Fastlønnsmodell: der legene er ansatt på ordinær måte i kommunen. 2) Privat praksis: legene er selvstendig næringsdrivende 3) Kombinasjoner mellom de to Ved innføring av fastlegeordningen ble det fra sentralt hold framhevet som en viktig intensjon at legene ble honorert etter samme hovedmodell i alle kommuner. Det ble framhevet at hovedmodellen burde være at legene utøvet kurativt arbeid i primærlegetjenesten som privat praksis (selvstendig næringsdrivende, dvs modell 2)hvor legenes inntekter besto av basistilskudd, refusjon fra folketrygden og egenbetaling fra pasientene, og hvor legene selv tilsatte hjelpepersonell og dekket alle driftsutgifter. Dette forholdet er også senere understreket flere ganger i sentrale avtaler og rundskriv. Dette ble også påpekt og understøttet i alle saksframlegg om organiseringen av legetjenestene i Malvik. Når kommunen likevel framforhandlet og valgte andre modeller for organisering har dette flere årsaker. Valg av ren fastlønnsordning i 1984 tok utvilsomt utgangspunkt i prinsipielle synspunkter som at legetjenester bør være en ren, offentlig førstelinjetjeneste som i størst mulig utstrekning bør utføres i kommunal regi. Rekrutteringsproblematikk og inntektsmisnøye fra legene gjorde det nødvendig å akseptere organisatoriske endringer løpende fra Tilbakemeldingene fra Side54

55 legene på prøveordningene viste at det var ønskelig fra legenes side å unngå full privat drift. Samtidig ønsket kommunen å finne ordninger som fortsatt tillot kommunal etableringsstyring. De økonomiske tilskuddsordningene ga i 2001 ikke bastante føringer for valg av organisasjonsform og tillot dermed kommunene et friere valg av organisasjonsform. Privat praksis er, jfr. gjeldende forskrifter og avtaleverk, definert som hovedmodellen i den kurative legetjenesten i Norge. Omkringliggende kommuner til Malvik er i dag organisert og driftet etter denne hovedmodellen, med unntak av få distriktslegekontor. Dette gjelder bl.a. Trondheim, Klæbu, Stjørdal og Melhus. I 2012 ble Samhandlingsreformen innført og det ble som følge av reformen innført en rekke nye lover og forskrifter. Det var da knyttet en del spenning til hvorvidt reformen ville gi nye styringssignaler når det gjaldt legetjenesten. Fastlegeforskriften ble innført Regjeringen arbeider i dag med en ny Stortingsmelding om primærhelsetjenesten som er planlagt i Sentrale myndigheter er opptatt av at helsetjenestene i kommunen må være robuste, koordinerte og helhetlige. Et viktig tema i meldingen vil være hvordan vi kan legge til rette for nye roller og samarbeidsformer, og bygge opp mer tverrfaglige helsetjenester, eksempelvis teambaserte tjenester. Regjeringen vil modernisere kommunehelsetjenesten og møte befolkningens behov ved å gjøre det like naturlig å ansette f.eks. psykologer, sykepleiere og fysioterapeuter, som eksempelvis leger. Sykepleierens rolle i primærhelsetjenesten er nevnt spesielt, som supplement til kommuner hvor det er legemangel. Regjeringen er for øvrig opptatt av tverrfaglig samlokalisering, og de er opptatt av hvordan helsetilbudet i primærhelsetjenesten skal ledes. Nødvendigheten av systematisk kvalitetsforbedring er et annet viktig tema som er nevnt. Ved behandlingen av forslaget til budsjett for 2014 og senere pålagte budsjettnedskjæringer er det påpekt et betydelig innsparingspotensial ved å endre organisasjonsmodell for legetjenesten i Malvik. Kort skissert påfører någjeldende organisasjonsmodell kommunen merutgifter på ca. 4 mill. kroner årlig i forhold til hovedmodellen i kurativ virksomhet anbefalt fra sentrale myndigheter(dvs. privat praksis). Med utgangspunkt i ønsket om å komme over på en mer kostnadsbesparende organisasjonsmodell og oppnå en større ryddighet ihht. gjeldende avtaleverk, har kommunen sagt opp gjeldende økonomiske avtale med fastlegene. Økonomi historikk. Ved forberedelsen av fastlegeordningen i 1999 ble det anslått hva den vedtatte organiseringen medførte av merutgifter for kommunen sett i forhold til en ren, privat praksis der fastlegene er selvstendig næringsdrivende. Totale, årlige merutgifter ble den gang anslått til kroner. Fra 2002 (første hele år med fastlegeordning) til 2013 har basistilskuddet, som er hovedelementet i legenes betaling for kommunale tjenester, økt fra kr. 296,- til kr. 407,- per listepasient. Dette tilsvarer en økning på 37,5 %. I samme periode har lønnen for offentlig ansatte i helse- og sosialtjenestene økt med 58,5 % i følge offentlig statistikk fra SSB. I 2002 var kommunens bruttoutgifter til kurative legetjenester ca. kr Husleie og strømutgifter var ikke postert på de enkelte tjenestene og må derfor legges til. Totale, reelle nettoutgifter til legetjenestene kan derfor anslås til kr Basistilskuddet (per capita tilskuddet) utgjorde ca. kr , eller 39 % av bruttoutgiftene. I 2009 inngikk dessuten Malvik kommune bl.a. avtale om Interkommunal legevakt i Trondheimsområdet (2014: budsjettert med 2,250 mill., men kostnadene er senere anslått til 2,6 Side55

56 mill. pga. sentralt lønnsoppgjør). I 2011 inngikk Malvik kommune avtale om interkommunalt kriseteam med Trondheim og Klæbu(2014:budsjettert kr ). Disse kostnadene var tidligere en del av legetjenestens budsjett. I 2013 var bruttoutgiftene til de kurative legetjenestene kr inkl. husleie/strøm. Basistilskuddet(per capita tilskuddet) utgjorde kr , eller 29 % av bruttoutgiftene. Bruttoutgiftene til Malvik kommune har økt med 126 %, mens basistilskuddet dvs. hovedinntekten til kommunen fra fastlegene kun har økt med 69 % i denne perioden. Regnskapstallene for 2013 viser en samlet netto utgift for legetjenesten på kr I tillegg har Malvik kommune utgifter knyttet til interkommunal legevakt og kriseteam. Hadde tjenesten vært organisert etter anbefalt hovedmodell dvs. privat praksis, ville dette anslagsvis ha påført kommunen netto utgifter på ca. kr samme år. Det vil si at merutgiftene med den modellen som ble valgt i 1999/2000 har økt fra ca kroner til ca kroner i Faglig kvalitet. Når det gjelder faglig kvalitet vises det til vedlagte skriv fra kommuneoverlegene. Vurdering Det er i ettertid av vedtaket i Helse og velferdsutvalget ført forhandlinger mellom rådmannen og fastlegene om ny, økonomisk avtale. Legene ønsker i prinsippet å beholde de fleste elementene i nåværende modell. Dette medfører bl.a. at kommunen tar ansvar for hovedvekten av legekontorenes administrative oppgaver og alt personalarbeid. Dette gjør også at fastlegen får frigjort mer tid til pasientrettet innsats. Rådmannen ser på sin side nødvendigheten av å komme over på en mer kostnadseffektiv modell, som er i tråd med sentrale føringer og som i dag er innført i våre nabokommuner. Dette innebærer privat praksis med basistilskudd, trygderefusjoner og pasientbetaling som inntektsgrunnlag for legene. Det vises for øvrig til den vedlagte faglige vurderingen fra kommuneoverlegene. Gjennom Samhandlingsreformen og den varslede Stortingsmeldingen om primærhelsetjenesten er det pr i dag ikke fremkommet momenter fra sentrale myndigheter som tyder på endringer i anbefalt hovedmodell for legetjenestene i Norge. Forskrift om fastlegeordning var planlagt innført i 2012, men ble først innført fra da den skapte mye debatt om hvilke kvalitetskrav som kunne pålegges fastlegene. Forskriften er et viktig dokument som danner grunnlaget for hvilke krav som stilles både til den enkelte fastlege og til kommunen. Andre sentrale særavtaler mellom KS og Den norske legeforening er også revidert som følge av Samhandlingsreformen. I ASA 4310 pkt. 8 beskrives kommunens økonomiske forpliktelser overfor legene. Om gjeldende modell (pkt s 13) står det følgende: Side56

57 «Kurativt arbeid etter denne avtale er selvstendig næringsvirksomhet. Dersom legene mottar ytelser fra kommunen i form av hjelpepersonell, lokaler, utstyr, forbruksvarer osv. skal legen refundere kommunens utlegg i sin helhet, med mindre kommunen og legen av rekrutteringshensyn o.a. skriftlig avtaler redusert innbetaling for en tidfestet periode». Disse føringene er fremforhandlet mellom KS og Den norske legeforening. Rådmannen anser ikke at tidligere avtale var tidsbegrenset og ser heller ikke at Malvik kommune i dag har spesielle rekrutteringsutfordringer som gjør denne typen avtale nødvendig. I dag er Malvik kommunes kostnader med denne modellen betydelige. Avtalen gjør også at kommunen bærer den økonomiske risikoen. Dette gjelder eksempelvis at kommunen dekker kostnader til ansatte og evt vikarer, påløpte kostnader etter tilsyn og ved at kommunen dekker alle legekontorenes driftsutgifter. Det er gjennomført både innledende drøftingsmøter og forhandlingsmøter mellom partene. Flere sentrale momenter er drøftet og det er foretatt tilpasninger fra administrasjonens side underveis i prosessen. Partene har ikke kommet til enighet. Det vises til vedlagte oversikt over oppsummering av forhandlingsprosessen. Rådmannen ser at en overgang fra en driftsmodell, der kommunen stiller med kontor, utstyr, hjelpepersonell mv. - til en modell tilnærmet privat praksis, i alle tilfeller vil kreve en omstillingsperiode både for legene og hjelpepersonellet. Rådmannen vurderer det derfor som rimelig at det legges opp til en trinnvis endringsprosess. Normalt er kravet til varighet på en slik økonomisk avtale totalt 5 år, dersom partene ikke har avtalt noe annet(jfr ASA 4310, pkt 8.2.). Rådmannen ser imidlertid nødvendigheten av å begrense denne avtalen til 3 år. Dette skyldes hovedsakelig kommunens økonomiske situasjon, men også evt. endringer i kommunestruktur. Rådmannen anbefaler derfor at det inngås en 3-års økonomisk avtale med fastlegene, som fortsatt baserer seg på utleie av hjelpepersonell og kontorer. Forslag til ny avtale vil imidlertid innebære at fastlegene overtar en større andel av utgiftene og ansvaret for egen praksis. Viser til vedlagte siste tilbud fra kommunen datert Samtidig vedlegges en oversikt som viser hvilke økonomiske innsparinger det siste avtaleforslaget gir for hvert enkelt år i avtaleperioden. Som det vil framgå utgjør innsparingene i de to siste årene av avtaleperioden omtrent halvparten av de besparelser som en tilnærmet privat praksis ville kunne gi. Eksempelvis får legene i dag all IT tjeneste fra IT avdelingen i Malvik kommune. Reell kostnad på denne tjenesten er i dag kr ,- pr fastlege pr år. Sammenligningstall fra Trondheim kommune viser at denne tjenesten koster kr pr år pr fastlege. I forslaget fra Rådmannen er det lagt opp til en opptrapping av betaling for denne tjenesten, fra kr i til kr i Det siste tilbudet datert fra Rådmannen inneholder de fleste momentene som fastlegene har fremmet som viktige i forhandlingsprosessen. Dette tilbudet vurderes å være mer økonomisk gunstig for fastlegene i Malvik enn avtalene omkringliggende kommuner har med sine fastleger. Rådmannen anser dette tilbudet som det Malvik kommune kan forsvare, både ut fra et personellmessig, faglig og økonomisk perspektiv. Rådmannens innstilling - Forslag til økonomisk avtale datert mellom fastlegene og Malvik kommune, vedtas som kommunens avtaletilbud til fastlegene i Malvik. Side57

58 Behandling i Utvalg for helse- og velferd Matz Ulstad, (AP) fremmet følgende tilleggsforslag: «Nytt punkt 10: Endringer i denne avtalen skal behandles av kommunestyret i Malvik kommune. Endring i innledningen: Avtaleperioden forlenges til » Matz Ulstad, (AP) fremmet følgende endringsforslag: «Pkt. 3 ny setning: Malvik kommune bekoster annet forbruksmateriell. Pkt. 4 Første setning uendret. Resten endres til: I avtaleperioden skal partene ha en tett og åpen dialog vedr. bemanningssituasjonen for en god fordeling mellom sykepleiere og annet personell for å opprettholde kompetansen. Pkt. 7 Utgår» Lill Harriet Sandaune,(FRP) fremmet følgende endringsforslag: «Med virkning fra 20. januar 2015 organiseres legetjenesten i Malvik kommune etter anbefalt hovedmodell, dvs.privat praksis i henhold til gjeldende forskrifter og avtaleverk.» Eva Lundemo (H) fremmet følgende tilleggsforslag: «Avtalen kvalitetssikres av kommunens jurist. Juristens eventuelle kommentarer vedlegges saken før behandling formannskapet » Protokolltilførsel: Eva Lundemo (H) fremmet følgende protokolltilførsel: «Ber om at vedtatt forslag fra Arbeiderpartiet blir kostnadsberegnet og konsikvensutredet opp i mot rådmannens innstilling. Dette vedlegges for videre politisk behandling i saken. Inntil dette foreligger, støtter Malvik Høyre rådmannens innstilling.» Votering: Endringsforslaget fra Lill Harriet Sandaune falt med 1 mot 6 stemmer. Rådmannens innstilling ble satt opp mot tillegg- og endringsforslaget fra Matz Ulstad, tilleggs - og endringsforslagene til Matz Ulstad ble vedtatt med 4 mot 3 stemmer Tilleggsforslaget fra Eva Lundemo ble enstemmig vedtatt. Innstilling til formannskapet fra Utvalg for helse- og velferd Forslag til økonomisk avtale datert mellom fastlegene og Malvik kommune, vedtas som kommunens avtaletilbud til fastlegene i Malvik med følgende endringer og tillegg: Pkt. 3 ny setning: Malvik kommune bekoster annet forbruksmateriell. Pkt. 4 Første setning uendret. Resten endres til: I avtaleperioden skal partene ha en tett og åpen dialog vedr. bemanningssituasjonen for en god fordeling mellom sykepleiere og annet personell for å opprettholde kompetansen. Pkt. 7 Utgår Avtalen kvalitetssikres av kommunens jurist. Juristens eventuelle kommentarer vedlegges saken før behandling formannskapet Side58

59 SISTE TILBUD Økonomisk avtale mellom fastlegene og Malvik kommune. Den økonomiske avtalen bygger på følgende lokale avtaler: - Individuell avtale om allmennpraksis mellom fastlegen og Malvik kommune(revidert 2014) - Avtale om mottak av turnuskandidat Punktene 1 og 2 i denne avtalen gjelder forhold som medfører endringer i någjeldende avtale allerede i For øvrig gjelder avtalen for perioden Med virkning fra reduseres staben av hjelpepersonell med 70 % sykepleierstilling etter naturlig avgang. 2. Med virkning fra avvikles dagens IT-fond. Fondsmidlene deles likt mellom legene og kommunen. 3. Med virkning fra sørger legene selv for alt innkjøp av medikamenter og medisinsk forbruksmateriell. F.o.m sørger legene selv for alt innkjøp av øvrig forbruksmateriell og bekoster dette. 4. Kommunen leier ut hjelpepersonell innenfor en ramme på minimum stillinger max. 11,8 stillinger, og har fortsatt arbeidsgiveransvar og personalansvar. Ved eventuelle vakanser i perioden har kommunen adgang til å erstatte sykepleiere med helsesekretærer/annet hjelpepersonell. Ved ledighet i stilling hos hjelpepersonellet, tilbys nyansatte tidsbegrenset avtale ut denne avtaleperioden. 5. For leie av hjelpepersonellet, husleie, renhold, strøm og telefon betaler legene årlig et beløp tilsvarende samlet utbetalt basistilskudd. Partene er enige om at leiebeløpet ikke dekker kommunens utgifter og legene krever derfor ikke utbetalt praksiskompensasjon, møtegodtgjørelse og beredskapsgodtgjørelse jfr. SFS Deltidsstillingene for leger som kontorleder avvikles fra med unntak for Hommelvik legekontor hvor stillingen beholdes som prosjektstilling inntil flytting til nye lokaler er gjennomført. Lønnen i deltidsstillinger for leger beholdes uendret og med normale, årlige lønnsjusteringer i avtaleperioden. Malvik kommune vurderer fortløpende behov og omfang av kommunale deltidsstillinger. Viser til individuell avtale om allmennpraksis. 7. Legene overtar dagens inventar og utstyr vederlagsfritt. Legene dekker selv nyanskaffelser av inventar og utstyr og vedlikehold/reparasjoner, herunder også serviceavtaler. 8. For IT-tjenester som server, lisenser og support betaler hver lege kr for 2015, kr for 2016 og kr for Side59

60 9. Gjeldende turnuslegeavtale beholdes uendret, men det er enighet om at avtalen kan reforhandles når endringer i lokaliteter eller kontorstruktur gjør dette naturlig. 10. Partene er enige om at deler av avtalen kan reforhandles når endringer i lokaliteter eller kontorstruktur gjør dette naturlig. Hommelvik Side60

61 Økonomiske innsparinger ved kommunens forslag Basert på regnskapstall for 2013 Tall i 1000 kroner Innsparingseffekt Pkt. i avtalen Forslag Merknad 1 Stillingsreduksjon Avvikling IT-fond. Deling 230 Bortfall avsetninger Kto Medikamenter/med. forbruksmateriell Kto. 1110/1114 Bortfall refusjoner Øvrig forbruksmateriell Kto Ytterligere stillingsreduksjon Usikkert anslag Helsesekretær erstatter sykepleier 50 Usikkert anslag 5 (Ingen økonomisk virkning) 6 Avvikling kontorleder Vikhammer/Saksvik Avvikling kontorleder Hommelvik Inventar/utstyr Kto Vedlikehold/serviceavtaler m.v Kto. 1197/ IT-tjenester (Ingen økonomisk virkning) 10 (Ingen økonomisk virkning) Sum Side61

62 A-rundskriv nr.: A/ Dokument nr.: 12/ Arkivkode: 0 Dato: Saksbehandler: Forhandling Til: Kommunen ASA Rammeavtale mellom KS og Den norske legeforening om allmennlegepraksis i fastlegeordningen i kommunene Dette rundskrivet avløser A-rundskriv 3/2010. Ny avtaleperiode er 1. januar desember Rammeavtalen må ses i sammenheng med den reviderte fastlegeforskriften som også iverksettes 1. januar 2013: Bestemmelsene om allmennlegeutvalget og det lokale samarbeidsutvalget og kommunens informasjonsplikt til fastlegene er utvidet. Dette er gjort for å løfte fram betydningen av et godt samarbeid mellom kommunen og fastlegene. Det er, med hjemmel i fastlegeforskriftens 29, innført et nytt punkt 15 som gir kommunen mulighet til å holde tilbake deler av basistilskuddet ved brudd på bestemmelser i fastlegeforskriften, rammeavtalen eller den individuelle fastlegeavtalen. Dette tiltaket kan iverksettes etter varsel om retting og en etterfølgende skriftlig advarsel dersom forholdet ikke rettes opp. Kommunen behøver ikke å avvente en 1 Side62

63 eventuell tvistebehandling etter punkt 17 før trekket i basistilskuddet foretas. Det er, med hjemmel i fastlegeforskriftens 5 og 15, utarbeidet veiledende retningslinjer for håndtering av truende og voldelige pasienter. Se rammeavtalens vedlegg II. Honorarsatsen i punkt 12.5 er kr 705 fra 1. juli ASA 4310 er ingen tariffavtale og må derfor vedtas av hver enkelt kommune. Vedtak kan gjøres administrativt. Vi viser for øvrig til mer informasjon på internett: Hege Mygland avdelingsdirektør Anne Tøndevold spesialrådgiver Kontaktpersoner i KS: Arne Norum, tlf: , e-post: arne.norum@ks.no Anne Tøndevold, tlf: , e-post: anne.tondevold@ks.no Vedlegg: Rammeavtalen (ASA 4310) 2 Side63

64 ASA 4310 for perioden Rammeavtale mellom KS og Den norske legeforening om allmennlegepraksis i fastlegeordningen i kommunene Del I Generelle bestemmelser 1 Rammeavtalens rettslige forankring, virkeområde og varighet Avtalen er inngått under henvisning til helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 og forskrifter om fastlegeordningen. Rammeavtalen og den individuelle avtalen skal bidra til at kommunen og legen kan oppfylle sine plikter, blant annet etter helse- og omsorgstjenesteloven og fastlegeforskriften. Avtalen regulerer kommunenes og allmennlegenes oppgaver. Det vises til særskilte reguleringer av oppgaver dersom fastlegeordningen er suspendert. Avtalen gjelder fra og forlenges automatisk for ett år om gangen dersom ingen av partene sier den opp til opphør eller revisjon med minst 3 måneders varsel. 2 Partsforhold og organisering Parter i avtalen er KS og Den norske legeforening. I tillegg til rammeavtalen skal det inngås individuell og personlig avtale mellom kommunen og den enkelte lege i samsvar med vedlagte mønsteravtale. Denne avtalen danner ramme for hva som kan kreves ensidig av en part ved inngåelse eller revisjon av individuell avtale. I sin kurative virksomhet er legen selvstendig næringsdrivende. Avtalen er ikke til hinder for at leger kan organisere sin virksomhet i ulike selskapsformer. Dette er kommunen uvedkommende, og får således ingen betydning for legens rettigheter og plikter i forhold til kommunen og innbyggerne etter lover, forskrifter og avtaler. 3 Side64

65 3 Forholdet til statsavtalen - felles forhandlinger De økonomiske vilkår for fastlegeordningen fremgår av avtale mellom Staten/KS og Den norske legeforening (statsavtalen). Statsavtalen omfatter også bestemmelser om listeregulering, utjamningstilskudd og suspensjon av fastlegeordningen. Statsavtalen og rammeavtalen skal ved senere revisjoner søkes forhandlet parallelt og tas stilling til samlet, med mindre partene er enige om å fravike dette. Del II Utvalg i fastlegeordningen 4.1 Allmennlegeutvalg Formål Allmennlegeutvalget skal bidra til nødvendig samarbeid mellom legene i kommunene for å ivareta legenes oppgaver i fastlegeordningen Organisering Kommunen skal ta initiativ til at det blir opprettet et allmennlegeutvalg der alle allmennleger er deltakere. Utvalget skal ha møte minst halvårlig og for øvrig etter behov. Det kan opprettes felles allmennlegeutvalg for flere kommuner. Det er møteplikt med mindre legen har gyldig forfall. Utvalget konstituerer seg selv og velger leder. Kommunen skal stille møtelokaler til disposisjon Allmennlegeutvalgets oppgaver, valg til samarbeidsutvalg Allmennlegeutvalget representerer allmennlegene overfor kommunen. Utvalget har fullmakt til å: - velge representanter for legene til samarbeidsutvalget - fremme saker overfor samarbeidsutvalget - bistå legenes representanter i samarbeidsutvalget med rådgivning 4 Side65

66 - forberede saker som skal opp i samarbeidsutvalget - drøfte retningslinjer for håndtering av truende og voldelige pasienter - drøfte konkrete kasus i anonymisert form. Vurderingene skal ved behov forelegges samarbeidsutvalget. Det kan nedsettes et arbeidsutvalg for 2 år som gis tilsvarende fullmakt. Kommuneoverlegen kan ikke velges til samarbeidsutvalget. Den norske legeforening kan gi veiledende retningslinjer for allmennlegeutvalget. 4.2 Samarbeidsutvalg Formål Samarbeidsutvalget skal legge til rette for at driften av allmennlegetjenesten skjer på en hensiktsmessig måte gjennom samarbeid mellom kommunen og allmennlegene. Allmennlegene skal sikres innflytelse over drift og organisering av egen praksis og eget listeansvar Organisering Kommunen skal ta initiativ til at det blir opprettet et samarbeidsutvalg. Utvalget skal ha møte minst halvårlig og for øvrig etter behov. Det kan opprettes felles samarbeidsutvalg for flere kommuner. Utvalget skal ha like mange representanter fra allmennlegene som fra kommunen. Samarbeidsutvalget kan opprettes med 2 eller flere representanter fra hver av partene og like mange varamedlemmer. Samarbeidsutvalget konstituerer seg selv og velger leder, hvor partene har ledelsen vekselvis ett år hver. Kommunen skal stille møtelokaler til disposisjon. Det tilstås møtegodtgjøring etter 5 Side66

67 kommunens satser. Funksjonstiden er 2 år. Kommuneoverlegen eller dennes stedfortreder har møteplikt i samarbeidsutvalget og er ansvarlig for å tilrettelegge møtene og følge opp saker hvor det er nødvendig. Berørte samarbeidspartnere (pleie- og omsorgstjenesten, HELFO, NAV, praksiskonsulenter mv.) deltar som observatører etter behov. Kommunen har ansvaret for å innkalle. Det kan opprettes felles samarbeidsutvalg for flere kommuner. Der det er etablert interkommunal legevaktordning skal det avholdes felles samarbeidsutvalgsmøter minst én gang per år Samarbeidsutvalgets oppgaver Samarbeidsutvalget bør gi råd i saker som gjelder: - fastlegeordningen slik den er beskrevet i lov, forskrift og avtaleverk - planlegging av kommunens allmennlegetjeneste mht kapasitet og lokalisering - drøfte kommunens forhandling med helseforetak om samarbeidsavtaler - allmennlegenes rolle ved oppfølging av kommunens forpliktelser, herunder løpende vurdere kapasiteten i helseinstitusjonene, tiltak for oppfølging og viderehenvisning av pasienter mv. - serviceerklæringer for legekontorene i kommunen - retningslinjer for håndtering av truende og voldelige pasienter, herunder vurdere behov for lokale tilpasninger av retningslinjene - oppretting av legehjemler - flytting av praksis - midlertidig legemangel - kollegial fraværsdekning og vikarordninger - fordeling og tilplikting av offentlige legeoppgaver - kvalitetsarbeid/kvalitetsindikatorer mht. ventetid, 6 Side67

68 telefontilgjengelighet, sykebesøk til egne pasienter m.v. - forslag til elektronisk rapporteringssystem og -rutiner - generelt om listelengde og listereduksjon - organisering av legevakt - fordeling av legevakt etter kontortid og øyeblikkelig hjelp på dagtid, herunder vaktfritak - suspensjon av ordningen Samarbeidsutvalget skal påse at legene sørger for tilstrekkelig fraværsdekning i forbindelse med ferier, slik at feriefraværet samordnes, og at det sendes kommunen en skriftlig oversikt over legekontorenes beredskap i god tid før ferien. Samarbeidsutvalget kan gi råd i andre forhold av betydning for fastlegeordningen i kommunen. Samarbeidsutvalget skal ikke behandle: - saker av personlig karakter med mindre berørte leger samtykker i det - saker som vedrører brudd på profesjonsplikter etter helsepersonelloven Samarbeidsutvalgets uttalelse skal følge saken. Mindretallets uttalelse skal fremgå. Protokolltilførsel: Det nedsettes et sentralt partssammensatt utvalg mellom KS og Den norske legeforening. Formålet med utvalget er å bidra til at praktiseringen av ordningen skjer på en hensiktsmessig måte mellom kommunen og legen. Utvalget skal møte regelmessig og uten ugrunnet opphold behandle spørsmål om forståelsen av overenskomsten, eventuelt andre spørsmål for gjennomføringen av fastlegeordningen. Del III Kommunens oppgaver 5 Administrasjon av avtalehjemler 7 Side68

69 5.1 Søknad om og rammer for nye hjemler Kommunen skal søke om nye avtalehjemler når det er nødvendig for å oppfylle dens forpliktelser overfor befolkningen. Før hjemmelen lyses ut skal legene informeres, slik at kommunen etter søknad fra legene kan treffe avgjørelse om plassering av hjemmelen i en etablert praksis i samsvar med plan for legetjenesten, se punkt Ledighet og lokalisering Kommunen avgjør lokaliseringen av nyopprettet hjemmel. Ledighet i allerede eksisterende hjemmel lyses ut med eksisterende lokalisering, med mindre annet avtales med fratredende lege. Når en avtalehjemmel blir ledig kan kommunen utlyse hjemmelen, eller la innbyggerne på fratredende leges liste fordeles blant gjenværende leger i kommunen etter avtale mellom berørte leger, jf punkt 5.6, 1. ledd. 5.3 Nye hjemler Før kommunen søker om ny fastlegehjemmel skal saken forelegges samarbeidsutvalget til uttalelse. 5.4 Kunngjøring av avtalehjemmel Kommunen skal kunngjøre ny eller ledig avtalehjemmel i Tidsskrift for Den norske legeforening og/eller i landsdekkende avis o.l. med minst 3 ukers søknadsfrist. Ledig avtalehjemmel skal sendes til utlysning uten ubegrunnet opphold, se dog punkt 5.2 annet ledd. Forhold og vilkår av betydning for hjemmelen må fremgå av kunngjøringen, slik som - lokalisering - listelengde - organiseringsform - type praksis (gruppe- eller solopraksis) - avtaler i praksisen 8 Side69

70 Fratredende lege skal etter søknadsfristens utløp orientere samtlige søkere om forhold ved praksisen som kan danne grunnlag for omsetning etter punkt 5.6, herunder prisantydning. Skjema for slik orientering utarbeides av Legeforeningen. 5.5 Tildeling av avtalehjemmel Kommunens tildeling av avtalehjemmel er enkeltvedtak etter forvaltningsloven, 2 første ledd litra b. Vedtak treffes av kommunen. Ved tildeling av hjemmel lokalisert til gruppepraksis skal gjenværende legers uttalelse tillegges stor vekt, såfremt det er lagt vekt på saklige kriterier. Med saklige kriterier menes bl.a faglig kompetanse og erfaring, samarbeidsevner, kjønns- og alderssammensetning og evne til å drive privat praksis. Representant for gruppepraksisen skal inviteres til å delta i intervjuer av aktuelle kandidater. Tilsvarende gjelder ved etablering av deleliste, jf Ved etablering av deleliste i gruppepraksis skal både hjemmelsinnehaver og representant for de øvrige legene i gruppepraksisen gis rett til uttalelse iht. 2. ledd, med mindre annet er avtalt. 5.6 Vilkår i forbindelse med tildeling av avtalehjemmel Fratredende lege har rett til å kreve overdratt praksis til overtagende lege. Til praksis regnes relevant utstyr og inventar, husleieavtaler og kompensasjon for opparbeidet praksis. Overdragelsesbetingelsene avtales mellom fratredende og overtagende lege. Kommunen er ikke part i denne avtalen. Blir fratredende og overtagende lege ikke enige om overdragelsesbeløpet innen 5 uker etter at kommunens tilbud er mottatt, fastsettes prisen av nasjonal nemnd (voldgift) oppnevnt av Legeforeningen. Nærmere retningslinjer for nemndsbehandlingen utarbeides av Legeforeningen etter drøftinger med KS. 9 Side70

71 Begge leger plikter å medvirke til nemndsbehandling. Fratredende lege som ikke medvirker til nemndsbehandling, mister retten til overdragelse av praksis etter denne avtalen. Overtakende lege som ikke medvirker til nemndsbehandling, skal anses å ha trukket seg fra tildelingen. Utgifter og tilrettelegging i forbindelse med nemndsbehandling er kommunen uvedkommende, kommunen skal likevel gjøre partene oppmerksom på relevante avtalebestemmelser slik at prosessen mellom berørte leger kommer i gang og gjennomføres på en hensiktsmessig måte. Dersom kommunens tilbud ikke aksepteres innen 5 uker etter at tilbud er gitt, kan kommunen trekke tilbudet tilbake og behandle saken på nytt. Frist for oppstart av praksis avtales mellom legen og kommunen. Dette skal ikke ha konsekvenser for tidligere avtaleinnehavers rett til oppgjør for inventar, utstyr og kompensasjon for opparbeidet praksis. 5.6 a Særlig om overdragelse ved omfattende kommunale samarbeidsavtaler og rekrutteringssvikt Dersom fratredende lege av rekrutteringshensyn har inngått omfattende samarbeidsavtale med kommunen som innebærer leie av både lokaler, utstyr/ inventar og hjelpepersonell til redusert pris, kan rett til godtgjøring for opparbeidet praksis bortfalle dersom kommunen etter to -2 korrekte utlysninger kan dokumentere at praksisen på grunn av manglende søkergrunnlag ikke har en markedsmessig verdi. I slike tilfeller kan kommunen, etter å ha forelagt saken for lokalt samarbeidsutvalg til uttalelse, ved 3. gangs utlysning la disse forhold fremgå av utlysningen. Protokolltilførsel: KS og Legeforeningen er enige om at verdien av opparbeidet praksis kan være lav eller ingen i enkelte kommuner der det har vært nødvendig for rekruttering at kommunen har måttet tilby 10 Side71

72 stimuleringstiltak i form av omfattende samarbeidsavtaler (kontorfasiliteter og hjelpepersonell mv) og der kommunen har tatt ansvar for driften av legekontoret i en slik utstrekning at det må sies å være kommunen som i stor grad har stått for opparbeiding av praksis. Partene er enige om at den økonomiske fordel slike avtaler representerer i seg selv ikke er en verdi som fratredende lege kan kreve godtgjøring for. Partene er enige om at det må ses særskilt hen til om legen har vært stabil i praksis og i hvilken grad legen har dekket kommunens reelle utgifter i forhold til listens størrelse. 5.7 Flytting av praksis Kommunen kan nekte flytting av praksis dersom flyttingen har åpenbare negative konsekvenser for kommunens innbyggere. Ved flytting og nyetablering kan kommunen bestemme at praksisen skal drives fra velegnede lokaler som er tilgjengelige for funksjonshemmede. 5.8 Administrasjon av praksis ved innehavers alvorlige sykdom eller død Dersom avtaleinnehaver på grunn av alvorlig sykdom uten forvarsel eller død blir ute av stand til å ivareta pasientlisten, kan gjenværende leger i gruppepraksis midlertidig overta ansvaret for vedkommendes pasienter, herunder motta basistilskudd, frem til overdragelse etter punkt 5.6. Dersom gjenværende leger ikke ønsker dette, plikter kommunen å skaffe vikar i praksisen. Dødsbo har rett til å videreføre praksis ved bruk av vikar inntil fastlegeavtalen tiltres av ny lege. 6 Plikt til tilrettelegging og organisering av fastlegeordningen 6.1 Organisering og tilrettelegging Kommunen plikter å tilrettelegge for fastlegeordningen slik at legens plikter i avtalene kan overholdes. Kommunen plikter å ivareta hensyn til legens personvern og opptre diskret i sensitive forhold som berører den enkelte lege. 11 Side72

73 Kommunen skal sørge for nødvendige tiltak i forbindelse med pasienter som utgjør en sikkerhetsrisiko. KS og Den norske legeforening utarbeider i fellesskap retningslinjer som regulerer håndtering av disse sakene. 6.2 Planlegging Kommunen skal sørge for nødvendig planlegging slik at legen har forutsigbarhet i sin virksomhet i henhold til gitte rammebetingelser, slik som forventet listestørrelse, sammensetning av pasientpopulasjon, veiledning av turnusleger mv. Kommunen skal utarbeide plan for legetjenesten i kommunen. Planen skal rulleres og forelegges samarbeidsutvalget til vurdering og uttalelse. 6.3 Midlertidig legemangel Det anses å være midlertidig legemangel dersom det ikke er et tilstrekkelig antall leger i kommunen til at legen kan benytte kollegiale fraværsordninger ved ordinært fravær eller vikar ved langvarig fravær. Kommunen plikter å skaffe vikar eller iverksette andre nødvendige tiltak for å avhjelpe legemangelen. 7 Informasjon 7.1 Informasjon til legene Kommunen plikter på et så tidlig tidspunkt som mulig å holde legen informert om planer og forhold i kommunehelsetjenesten som kan få betydning for legens virksomhet. Kommunen skal særskilt informere om kapasiteten i kommunale helseinstitusjoner og kommunens foreliggende planer for håndtering av aktuelle pasientgrupper, herunder informere om fastlegenes muligheter for viderehenvisninger. Informasjonen skal normalt gis gjennom allmennlegeutvalget i 12 Side73

74 kommunen. Kommunen plikter gjennom samarbeidsutvalget og allmennlegeutvalget å ta legen med på råd i spørsmål som berører eller vil berøre legens virksomhet. Det kan også foretas en alminnelig høring blant de berørte leger. Ved etablering av rutiner for innhenting av informasjon fra leger, skal uttalelse fra samarbeidsutvalget tillegges betydelig vekt. Før vedtak om suspensjon av fastlegeordningen skal kommunen informere legene om de oppgaver kommunene ikke kan oppfylle, og gi tilbud til legen om å påta seg disse på de vilkår som er fastsatt i statsavtalen. 7.2 Informasjon til befolkningen Kommunen plikter å gjøre kommunes innbyggere kjent med hvilke leger som deltar i fastlegeordningen, hvordan pasientene blir tildelt lege, skifte av lege samt retten til fornyet vurdering. 8 Kommunenes økonomiske forpliktelser overfor legene 8.1 Utbetaling av basisgodtgjørelse, herunder eventuelt utjamningstilskudd Basisgodtgjørelsens størrelse, og eventuell rett til utjamningstilskudd, fastsettes i statsavtalen. Godtgjørelsen utbetales av kommunen med 1/12 senest den 12. i hver måned i henhold til antall innbyggere registrert på listen den 1. hver måned. HELFO sender legen innen den 10. i hver måned en liste over samtlige registrerte innbyggere på listen. Nytilmeldte/avmeldte i løpet av siste måned skal fremgå av egen liste. Når det i statsavtalen er avtalt nye satser for basisgodtgjørelse, skal kommunen utbetale etter disse så snart som mulig. 8.2 Avtale om at kommunen stiller med kontor, utstyr, hjelpepersonell mv. 13 Side74

75 Kurativt arbeid etter denne avtalen er selvstendig næringsvirksomhet. Dersom legen mottar ytelser fra kommunen i form av hjelpepersonell, lokaler, utstyr, forbruksvarer osv, skal legen refundere kommunens utlegg i sin helhet, med mindre kommunen og legen av rekrutteringshensyn o.a. skriftlig avtaler redusert innbetaling for en tidfestet periode. Dersom det ikke er fastsatt tidsbegrensning, kan den økonomiske avtalen likevel sies opp av kommunen eller legen når avtalen har hatt en varighet på minst 4 år, deretter er det minst 1 års oppsigelsestid. Dersom en slik oppsigelse innebærer oppsigelse av leie av lokaler, medfører dette en rett og plikt for legen til å flytte. Krav til varighet og oppsigelsestid (på totalt 5 år) gjelder tilsvarende etter revisjon når partene ikke har avtalt annet. Kommunen og legen kan avtale at tvist om økonomisk samarbeid løses i lokal nemnd. Redusert innbetaling til kommunen vil kunne føre til avkorting i eventuell praksiskompensasjon etter punkt 5 i SFS Utekontor Kommunen dekker alle utgifter til drift av utekontor dersom kurativ virksomhet etter avtale med kommunen legges dit. Del IV Legens oppgaver 9 Administrative oppgaver 9.1 Informasjon til kommunen Kommunen kan kreve at legen avgir grunnlagsdata som er nødvendig for kommunens planlegging og administrasjon av helsetjenesten. Kommunen og fastlegen skal samarbeide om rapporteringskrav. Protokolltilførsel: Partene er enige om at det opprettes en arbeidsgruppe. Gruppen 14 Side75

76 skal utarbeide et grunnlag for ny bestemmelse om rapportering av data til styrings- og kvalitetsformål, herunder overordnede krav til og ansvar for rapporteringssystemer. Opplysningene skal som hovedregel være anonymisert, med mindre det er nødvendig med personidentifiserbare opplysninger og det i lov er fastsatt at slike opplysninger kan gis uten hinder av taushetsplikten. De anonymiserte opplysninger kan omfatte diagnose, pasientens alder og kjønn, og bostedskommune. 9.2 Annen informasjon Kommunen og legen kan bli enige om at legen skal innhente annen helseinformasjon. Avtale om dette må inngås i hvert enkelt tilfelle. 9.3 Informasjon til pasienter Pasienter skal orienteres om egenandelene ved oppslag i praksislokalene. Legen kan ikke kreve høyere egenandeler enn det som er fastsatt av staten. 10 Legens behandlende (kurative) virksomhet 10.1 Generelt om fastlegeavtalen Legen skal sørge for at innbyggerne på vedkommendes liste får tilgang til allmennmedisinske legetjenester, herunder konsultasjoner, sykebesøk og øyeblikkelig hjelp. Legen skal delta i kollegiale ordninger/vikarordninger for dekning av ordinært fravær hos andre fastleger i kommunen etter oppsett som er utarbeidet av allmennlegeutvalget, jf for øvrig punkt Innbyggere på andre legers liste ny vurdering Innbyggere på andre legers liste og pasienter til ny vurdering har prioritet etter innbyggere på egen liste. For øvrig vises til fastlegeforskriftens Innbyggere utenfor fastlegeordningen Innbyggere utenfor fastlegeordningen har prioritet etter 15 Side76

77 innbyggere på egen liste. Betaling følger av statsavtalen Øyeblikkelig hjelp Legen skal innrette sin praksis slik at pasienter som må ha øyeblikkelig hjelp kan mottas og vurderes. Om øyeblikkelig hjelp/legevakt/daglegevakt: Se SFS 2305 punktene Samarbeid med kommunen Legen må minst en gang per år delta i møte med kommunen med det formål å drøfte legens virksomhet i forhold til kommunale mål, retningslinjer, planer og vedtak Tilgjengelighet Legen skal sørge for tilgjengelighet innenfor sin åpningstid iht fastlegeforskriftens Listestørrelse Ved inngåelse av individuell avtale skal det tas hensyn til de samlede arbeidsoppgaver allmennlegen er pålagt gjennom lov, forskrift og sentralt avtaleverk. Ved senere pålagte oppgaver har legen rett til forholdsmessig reduksjon av listen. Hvis særlige grunner foreligger, og dette ikke i vesentlig grad svekker kommunens mulighet til å tilby fastlegeordning, skal legen gis adgang til å sette listetaket lavere enn det kommunen kan stille vilkår om. Som særlige grunner regnes bl.a. at legen driver allmennmedisinsk forskning. Legen har rett til reduksjon av listen når dette skyldes - legens helsetilstand - at legen har omsorgsansvar - at legen er over 60 år - at legens liste er særlig arbeidskrevende Dette må drøftes med kommunen senest seks måneder før reduksjonen. Legen har rett til å redusere pliktig åpningstid 16 Side77

78 tilsvarende. Dersom reduksjonen er begrunnet i legens helsetilstand eller i legens omsorgsansvar, kan reduksjon meldes med tre måneders varslingsfrist. Legen har rett til å redusere pliktig åpningstid tilsvarende Deleliste Lege over 60 år har rett til å dele sin fastlegeliste med henblikk på nedtrapping og overføring av praksis til annen lege. Legen forplikter seg da til å fratre senest ved fylte 70 år, med mindre kommunen skriftlig samtykker i noe annet. Nedtrappingsperioden kan ikke overstige fem år. Legene må drive praksisen i samme legesenter. Listelengden kan ikke økes mer enn 25 %, beregnet ut fra listelengden ved etablering av delelisten. Maksimalt antall listepasienter er tilsammen Ved etablering av deleliste gjelder bestemmelsene i punktene 5.4, 5.5, og 5.6 tilsvarende. Lege med minst 50 % varig uførhet har rett til å dele sin liste med annen lege på samme vilkår som i annet ledd. Del V Turnusleger og offentlig legearbeid mv. 11 Turnuslege i fastlegeordningen 11.1 Avtale om mottak og veiledning av turnuslege Kommunen har ansvaret for mottak av turnusleger i kommunen. Kommune og lege kan inngå avtale om mottak og veiledning av turnuslege. Det skal legges til rette for at turnuslegen kan utføre sin tjeneste i henhold til forskrift om og målbeskrivelse for turnustjenesten for leger. Ved inngåelse av slik avtale skal denne være for minimum tre år. Ved fornyelse skal det inngås avtale for minimum 2 år om gangen. Etter tre (to) år kan hver av partene si opp avtalen med 6 måneders varslingsfrist, dog slik at eventuelt påbegynt 17 Side78

79 turnusveiledning fullføres Økonomiske forhold knyttet til turnuslege Kommunen dekker dokumenterte økte driftsutgifter i praksisen (leie av lokaler, utstyr og hjelpepersonell m.v.). Kompensasjonen for økte driftsutgifter fastsettes i lokal avtale mellom kommunen og legen, og utbetales også ved avbrudd, uteblivelse og sykdom. Veiledning av turnuslegen godtgjøres i form av 3 timers deltidsstilling som kommunelege per uke i den tiden turnuslegen ordinært er i praksisen, jf for øvrig punkt Turnuslegens lønn betales av kommunen. Trygderefusjon og egenandeler som turnuslegen inntjener i sitt kurative arbeid tilfaller kommunen Medisinske studenter Legen kan ta i mot medisinske studenter i sin praksis. Organisering og andre vilkår er kommunen uvedkommende, og legens forpliktelser overfor kommunen reduseres ikke Veiledning av annen lege etter Forskrift om veiledet tjeneste for å få adgang til å praktisere som allmennlege med rett til trygderefusjon Pålagt veiledning regnes som andre allmennlegeoppgaver. Veiledningen godtgjøres i form av deltidsstilling som kommunelege. Punkt 12.1, pkt 12.3, pkt 12.4 og pkt 12.5 gjelder tilsvarende. 12 Annet kommunalt legearbeid m.v Plikt til andre allmennlegeoppgaver i kommunen Kommunen kan pålegge legen deltidsstilling innen allmennmedisinsk legearbeid begrenset til 7,5 timer pr uke ved fulltids virksomhet. Pålegg kan bare skje med kommunen eller interkommunalt selskap (IKS) som arbeidsgiver, evt avtalemotpart, jf Side79

80 Eventuell tid til veiledning av turnuslege/eøs-lege etter punkt 11.1 og 11.4 går til fradrag. Før pålegg gis skal kommunen søke å inngå frivillige avtaler om utføring av disse oppgavene, herunder kunngjøre dem. Deltidsstilling i allmennmedisinsk offentlig legearbeid gir legene rett til reduksjon i listelengde. I forbindelse med pålegg skal kommunen tilstrebe en lik fordeling av disse oppgaver mellom kommunens allmennleger. Følgende leger kan ikke pålegges allmennmedisinske offentlige oppgaver etter dette punkt: - leger som utøver statlig legearbeid mer enn 15 timer per uke - leger med personlig overgangsordning fra Avtale om samfunnsmedisinsk legearbeid Det kan inngås avtale om samfunnsmedisinsk legearbeid. Slik avtale gir rett til reduksjon av listelengde. Tilsvarende gis rett til fradrag i plikt til allmennmedisinsk offentlig legearbeid etter punkt Kontorsted m.v. Det fremgår av den individuelle avtalen/arbeidsavtalen hvor og når de kommunale legeoppgavene skal utføres Betaling for kommunalt legearbeid For deltidsstillinger gjelder lønns- og arbeidsvilkår etter de til enhver tid gjeldende lover, tariffavtaler, reglementer mv. For deltidsstilling gis praksiskompensasjon etter 5 i tariffavtalen for kommuneleger (SFS 2305). Det gis også reisetillegg og skyssgodtgjøring etter punkt 9 i SFS Alternativ godtgjøring for kommunalt legearbeid Partene lokalt kan avtale at kommunalt legearbeid, herunder veiledning av turnuslege, godtgjøres med honorar per time i stedet 19 Side80

81 for lønn. Praksiskompensasjon kommer ikke til utbetaling. Kommunalt legearbeid som utføres av lege som næringsdrivende godtgjøres med kr 705 per utført time. Satsen endres med samme prosentvise endring som basistilskuddet Arbeid som praksiskonsulent Som ledd i samarbeidet med 2.linjetjenesten kan det avtales at stilling som praksiskonsulent i sykehus gir tilsvarende fritak fra plikt til offentlig legearbeid etter punkt Del VI Tilgjengelighet og fravær - varighet av individuelle avtaler tvister 13 Tilgjengelighet og fravær 13.1 Åpningstid Full tids kurativ virksomhet innebærer en gjennomsnittlig åpningstid på minst 28 timer per uke 44 uker i året. Lengre fravær uten vikar skal meddeles kommunen i så god tid som praktisk mulig. Annen åpningstid enn i tidsrommet mellom ukens fem første dager kan fra kommunens side ikke settes som vilkår for avtaleinngåelse, men kan avtales mellom legen og kommunen Utvidet fravær pga videreutdanning, etterutdanning og forskning Legen har rett til fravær for deltakelse på kurs, nødvendig tjenestegjøring og andre aktiviteter for å oppnå eller beholde spesialistgodkjenning. Dersom kommunen må skaffe vikar, skal tidspunktet for fravær normalt godkjennes av kommunen. Såfremt legen stiller vikar gjøres ikke fradrag i basistilskuddet. Legen har rett til fravær for gjennomføring av forskningsprosjekt på doktorgradsnivå, forutsatt at legen skaffer vikar. For slikt fravær gjøres ikke fradrag i basistilskuddet. 20 Side81

82 13.3 Fravær pga fagforeningsarbeid eller offentlige verv/oppgaver Legen har rett til 10 dagers fravær per år for utøvelse av fagforeningsarbeid. Det samme gjelder for offentlige oppgaver og verv. Det gjøres ikke fradrag i basistilskudd for disse dagene Fravær pga egen sykdom eller egne barns sykdom Basisgodtgjørelsen utbetales uendret ved sykdom sammenhengende inntil 16 dager. Dette gjelder også fravær pga sykdom hos barn under 12 år og barn under 16 år dersom det foreligger kronisk sykdom eller funksjonshemninger, inntil 10 dager pr kalenderår. Dersom omsorgen gjelder mer enn to barn utvides antall dager uten trekk i godtgjørelsen til 15 dager, og til 20 dager hvis barnet er funksjonshemmet eller kronisk sykt. Dersom praksisinnehaveren er alene om omsorgen, fordobles ovennevnte kvoter. Lege som har omsorg for barn har også rett til fravær dersom: a) Barnet blir innlagt i helseinstitusjon og legen oppholder seg ved helseinstitusjonen. b) Barnet er utskrevet fra helseinstitusjon og legen må være hjemme fordi barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie eller c) Barnet har livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade. Ved fravær etter bokstavene a og b gjelder aldersgrensene i første ledd. Rett til fravær etter bokstav c gjelder til og med det kalenderåret barnet fyller 18 år, men uten hensyn til alder hvis barnet er psykisk utviklingshemmet. Legen har også rett til fravær når det ytes pleiepenger eller opplæringspenger. Legen har videre rett til fravær for å delta i opplæring ved godkjent helseinstitusjon eller offentlig kompetansesenter for å kunne ta seg av og behandle barnet. Det utbetales ikke basistilskudd for fravær når det ytes pleiepenger eller opplærings-penger med mindre legen har vikar som ivaretar listeansvaret under fraværet. 21 Side82

83 Det utbetales ikke basisgodtgjørelse for fravær etter dette punkt som samlet overstiger 3 måneder i et kalenderår med mindre legen har vikar som ivaretar listeansvaret under fraværet Fravær pga svangerskap, fødsel og adopsjon Legen har rett til fravær i til sammen 52 uker på grunn av fødsel og svangerskap. Det samme gjelder ved adopsjon. Det utbetales ikke basisgodtgjørelse for fravær etter dette punkt som overstiger 16 dager i et kalenderår med mindre legen har vikar som ivaretar listeansvaret under fraværet Ordinær verneplikt eller siviltjeneste Legen har rett til fravær på grunn av avtjening av ordinær verneplikt, siviltjeneste, repetisjonsøvelse eller andre pliktige kurs eller øvelser. Såfremt legen stiller vikar gjøres det ikke fradrag i basistilskudd. Protokolltilførsel: Partene er enige om å nedsette en arbeidsgruppe. Gruppen skal utarbeide forslag til hensiktsmessig regulering av legens adgang til fravær ut over punkt med bruk av vikar. Gruppen skal avgi sitt forslag innen Inntak av vikar Legen har rett til å innta vikar ved fravær fra praksis. Inntak av vikar skal meddeles kommunen. Kommunen yter ikke særskilt basistilskudd til vikaren. Det økonomiske oppgjøret mellom legen og vikaren er kommunen uvedkommende. Dersom legen ikke selv stiller vikar kan dette i fravær utover 8 uker gjøres av kommunen. I slike tilfeller utbetales basisgodtgjørelsen til vikaren. Fravær inntil 8 uker i året dekkes av kollegial fraværsordning eller egen vikar. 15 Korrigerende tiltak ved avtalebrudd Ved brudd på bestemmelser i fastlegeforskriften, rammeavtalen mellom KS og Legeforeningen eller individuell avtale kan 22 Side83

84 kommunen be om retting av forholdet. Varsel om retting skal gis skriftlig og begrunnes. Frist for retting av forholdet skal være rimelig. Legen har rett til å uttale seg før et formelt varsel gis. Hver av partene kan kreve et møte om saken. Dersom legen etter fristens utløp ikke har rettet forholdet, kan kommunen gi legen en skriftlig advarsel om at det vil bli iverksatt trekk i basistilskuddet dersom ikke forholdet rettes uten unødig opphold. Dersom legen etter advarsel ikke har rettet forholdet uten unødig opphold, kan kommunen holde tilbake inntil 20 % av basistilskuddet hver måned inntil forholdet er rettet. Kommunen skal ved sin skjønnsmessige vurdering av om basistilskuddet skal holdes tilbake legge vekt på type mangel, omfang av mangel, grovhet mv. Kommunens vedtak om trekk i basistilskuddet er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 litra b). Saken skal drøftes mellom KS og Legeforeningen dersom en av partene krever det. Ved retting av forholdet utbetales fullt basistilskudd. Tilbakeholdt basistilskudd i bruddperioden utbetales. 16 Varighet og oppsigelse av individuelle avtaler om fastlegepraksis, revisjon Kommunen og legen kan si opp avtalen med en frist på 6 måneder. Oppsigelse fra kommunens side må være saklig begrunnet. Ved vesentlig mislighold kan kommunen heve avtalen med øyeblikkelig virkning. Den individuelle avtalen opphører uten oppsigelse når legen fyller 70 år. 23 Side84

85 Kommunen og legen kan inngå en tidsbegrenset avtale om fastlegevirksomhet ut over fylte 70 år, likevel ikke etter at legen er fylt 75 år. Avtalen bortfaller med umiddelbar virkning ved rettskraftig vedtak om tap av autorisasjon som lege, eller ved begrenset autorisasjon som medfører at fastlegen ikke kan overholde bestemmelser i fastlegeavtalen, fastlegeforskriften eller i forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen. Når legens autorisasjon er suspendert, eller i påvente av en overprøving av vedtak om tap av autorisasjon, kan legen innta vikar inntil saken er avgjort av klageog tilsynsmyndigheten. Revisjon Den individuelle avtalen kan fra begge parters side kreves revidert hvert år. Det kan ikke foretas ensidige endringer i kraft av revisjonsbestemmelsen. Pålegg etter punkt 12, krav om listereduksjon samt legens ønske om større listetak kan fremsettes når som helst. 17 Tvister 17.1 Tvist om individuelle fastlegeavtaler m.v. Tvist om forståelsen av individuell avtale, trekk i basistilskudd etter punkt 15 og oppsigelse etter punkt 16 i avtalen her søkes løst ved forhandlinger mellom kommunen og den enkelte lege. Partene kan la seg bistå av rådgiver eller advokat. Fører forhandlingene ikke frem kan partene bli enige om å løse tvisten ved voldgift. Hver av partene skal oppnevne en voldgiftsmann og voldgiftsmennene i fellesskap en oppmann. Unnlater en part å oppnevne voldgiftsmann eller blir voldgiftsmennene ikke enige om oppmannen, foretas oppnevnelsen av tingrettens leder. Hver av partene kan bringe tvisten inn for domstolsbehandling. 24 Side85

86 17.2 Tvist om rammeavtalen Dersom det oppstår tvist om forståelsen av denne avtalen skal tvisten søkes løst ved forhandlinger mellom KS og Den norske legeforening. Fører forhandlingene ikke frem skal tvisten løses ved voldgift. Hver av partene skal oppnevne en voldgiftsmann og voldgiftsmennene i fellesskap en oppmann. Unnlater en part å oppnevne voldgiftsmann eller blir voldgiftsmennene ikke enige om oppmannen, foretas oppnevnelsen av tingrettens leder. 25 Side86

87 VEDLEGG I INDIVIDUELL AVTALE OM ALLMENNPRAKSIS I FASTLEGEORDNING FOR SELVSTENDIG NÆRINGSDRIVENDE LEGE Individuell avtale om allmennpraksis i fastlegeordning er inngått mellom lege..... og kommune Den individuelle avtalen kan ikke overdras. Kontoradresse: Telefon: Telefaks: PLIKTER OG RETTIGHETER Kommunens og legens plikter og rettigheter følger av helse- og omsorgstjenesteloven forskrift om fastlegeordning avtale mellom staten/ks og Den norske legeforening om basistilskudd og takster rammeavtale mellom KS og Den norske legeforening om allmennlegepraksis i fastlegeordningen i kommunene tariffavtale om leger og turnusleger i kommunehelsetjenesten (SFS 2305) hovedtariffavtalen (HTA) og hovedavtalen (HA) så langt det passer Legen gis et eksemplar av lov, forskrift og avtaleverk Maksimalt antall innbyggere på listen Kort beskrivelse av kollegial fraværsdekning Legens faste vikar 26 Side87

88 Legen har fellesliste med Legen installerer og bruker følgende system for pasientdata/ pasientadministrasjon Legen skal avgi grunnlagsdata for føring av pasientstatistikk på følgende måte Legen har følgende deltidsstilling(er) i kommunen:.. Det utarbeides arbeidsavtale(r) for deltidsstillingen(e). Avtale om mottak og veiledning av turnuslege gjøres for tiden: Vilkår fremgår av særskilt avtale. Legen aksepterer at allmennlegeutvalget vil kunne velge vedkommende som representant til samarbeidsutvalget. Legen forplikter seg til å akseptere rammeavtalens bestemmelser om tvisteløsning m.v. ved overdragelse av praksis, jf rammeavtalens 5.6. Det utarbeides egen avtale for økonomisk samarbeid mellom legen og kommunen i de tilfeller der slikt samarbeid praktiseres. ÅPNINGSTIDER OG TELEFONTIDER dag Åpningstider telefontider Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 27 Side88

89 Kommunen utbetaler basistilskudd senest den 12 i hver måned. Tilskuddet settes inn på konto Avkorting i basistilskuddet foretas etter reglene i ASA Lengre fravær uten vikar skal meddeles kommunen i så god tid som praktisk mulig. VIRKETID OG REVISJON Den individuelle avtalen kan av begge parter kreves revidert første gang..., deretter én gang pr. år, dog gjelder kortere frister ved tilplikting og listereduksjon. TVIST Tvist om forståelsen av denne avtalen løses etter 16 i rammeavtalen mellom KS og Den norske legeforening. Sted... Dato for kommunen legen 28 Side89

90 VEDLEGG II VEILEDENDE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV TRUENDE OG VOLDELIGE PASIENTER 1) Vurdering av alternative tiltak Dersom en listeinnbygger har fremvist truende eller voldelig adferd overfor fastlegen, andre som er ansett hos fastlegen eller deres familier, kan legen be kommunen om umiddelbar bistand for håndtering av saken. Kommunen og fastlegen skal drøfte alternative tiltak, eksempelvis: Anmodning til pasienten om bytte av liste til en bestemt fastlege som har sagt seg villig til å motta pasienten Stille krav til pasient om at to eller flere leger eller annet helsepersonell skal være tilstede i konsultasjon Sikkerhetstiltak på kontoret (alarmsystemer, sikkerhetslåser mv.) Vektertjeneste Samarbeid med politi. Tilstedeværelse av politi i konsultasjon Suspensjon av legens listeansvar ift. denne pasienten midlertidig overflytting av det allmennmedisinske ansvaret til aktuell institusjon i kommune eller nabokommune Flytting av pasienten fra legens liste Fastlegen kan kreve at kommunen fatter vedtak om at pasienten flyttes fra listen i henhold til fastlegeforskriften 15, jf. 5. 2) Rutine for flytting av pasienter Kommunen skal vurdere om det er forsvarlig at vedkommende pasient fortsatt skal få sitt behov for allmennmedisinske tjenester dekket av en av kommunens fastleger. 29 Side90

91 Der det er grunnlag for å flytte pasienten til annen fastleges skal kommunen informere pasienten om at vedkommende kan velge ny lege innen en nærmere angitt frist. Dersom pasienten ikke innen en nærmere angitt frist, jf. tredje ledd over, har valgt ny lege, vil pasienten bli tildelt en ny lege. Kommunen skal umiddelbart kontakte den nye legen og drøfte hvordan vedkommende listepasient kan ivaretas ved legekontoret, herunder om det er aktuelt å iverksette noen av tiltakene nevnt i punkt 1), eventuelt andre tiltak. Kommunen skal samtidig informere pasienten om eventuelle tiltak som er iverksatt for å ivareta sikkerheten ved legekontoret og som pasienten har behov for å bli informert om. 3) Rutiner der flytting av pasient har vært forsøkt Kommunen skal sørge for et allmennmedisinsk tilbud også til pasienter der det ikke anses forsvarlig å flytte pasienten til en ny fastleges liste. Inntil pasienten har fått en ny fastlege skal kommunen sørge for andre tilbud. Det kan blant annet være tilbud tilknyttet en relevant institusjon i kommunen eller nabokommunen, eller etablering av en særskilt vaktordning etter avtale med leger i kommunen. 30 Side91

92 31 Side92

93 Faglig vurdering fra kommuneoverlegene - Kommentarer til fastlegenes artikkel i Malvikbladet onsdag 9.april: 1. Fastlegene trenger tid til reorganisering av sin virksomhet. Fastlegenes uttrykker bekymringer først og fremst knyttet til den store andelen sykepleiere som pr. i dag utgjør medarbeiderne på fastlegekontorene i Malvik. Legene frykter at de skal forsvinne raskt over i andre jobber, enten her i kommunen eller i andre kommuner. Med sykepleierne forsvinner svært mye kompetanse, og det er et viktig poeng at den forventede utfasingen av sykepleiere foregår over en lengre periode, slik at en får til kompetanseoverføring til nyansatte (helsesekretærer, evt. sykepleiere). I forhandlingene er legene tilbudt 3 års overgangstid, men ønsker seg 5år. Vi har vanskelig for å se at denne differansen skulle ha avgjørende betydning for om sykepleierne velger å beholde de jobbene de har i dag. Vi vurderer arbeidssituasjonen de har pr. i dag som attraktiv og vanskelig å finne andre steder, jfr. faglige oppgaver og dagarbeid(at det ikke er turnus). Ved tilsvarende prosess i Verdal kommune var det en overgangstid på 2 ½ - 3 år. Vi mener 3 år er rikelig tid til å bygge opp de systemer og kompetanse som trengs for å drifte et tilnærmet privat legesenter. Det betinger kanskje at de starter en prosess internt i legekontorene med en styrt omplassering av sykepleierne over en 3- årsperiode i samarbeid med kommunen. 2. Leger med små lister må trolig skifte til annen kommune på grunn av sviktende inntekstgrunnlag Det er to leger i kommunen som er i oppstartsfase og som har relativt små pasientlister. I forhandlingene har vi tilbudt dem 40 % stilling som kommunalt ansatte. Med reforhandling av kommunale lønninger for fastlegene (som pr. i dag er lave sammenlignet med omkringliggende kommuner ), vil årsinntekten av en 40 % stilling være kr praksiskompensasjon på kr Totalt kr En gjennomsnittlig liste i Malvik kommune er på 1100 pasienter. 100 pasienter utgjør et basistilskudd på kr pr år. Forskjellen i basistilskudd på en liste med 700pasienter og pasienter er mao kr x 4= kr Det er fullt mulig å ha fulle arbeidsdager i kurativ praksis 3 dager i uka ( de dagene de ikke arbeider i kommunen) på 700 pasienter. De andre legene i kommunen har 3 ½ dag kurativ praksis i uka. En gjennomsnittlig inntekt av refusjoner og mellomlegg utgjør ca. kr pr dag, eller for en halvdag som da vil utgjøre forskjellen mellom de med lang liste og de med kort. Kr x 44 (uker)= kr Kr kr =kr Side93

94 En lege med 700 pasienter på listen og 40 % stilling i kommunen vil m.a.o. i teorien tjene nesten kroner mer enn en lege med pasienter på listen. 3. Sannsynligheten vurderes som stor for at kommunen mister kompetanse. Sykepleierne vil kunne tilbys andre stillinger i kommunen som de er kvalifisert for. Kommunen samarbeider tett med tillitsvalgte i slike saker. Legekontorene vil kunne miste kompetanse, men denne kompetansen kan dekkes av ulike helsepersonell; bl.a. helse/legesekretær, bioingeniør og/eller sykepleier. På grunn av forskjeller i kostnadsnivå, er det svært få private legesentre som i dag ser seg i stand til å ansette sykepleiere som basispersonell. Skrankefunksjonen(m/rådgivning) løses i all hovedsak av helsesekretærer i andre kommuner. Dersom en har sykepleier eller bioingeniør ansatt, inngår de nesten uten unntak i en jobbrotasjon på legesenteret for at senteret skal være mindre sårbart ved sykefravær, og for å skape mer interessante arbeidsplasser for alle medarbeiderne. Tverrfaglighet vurderes viktig både for å sikre faglig bredde og ulik tilnærming. Legeforeningen var i sin tid pådrivere for etableringen av en legesekretærutdanning i Norge med siktemål å utdanne personell til allmennlegekontor og skrivestuer på sykehus. En annen sak er at en erfaren sykepleier med praksis fra sykehusavdeling nok kan avlaste legene i forhold til enkelte arbeidsoppgaver i noe større grad enn en helsearbeider med kortere utdanning. 4. Nåværende avtale gir rom for pasientfokusert legetjeneste med mulighet for utvidet tidsbruk til kronisk syke, psykisk syke og pasienter i krise. Ja, avtalen legene i Malvik har i dag er økonomisk svært gunstig og gir noe mere rom for utvidet tidsbruk i forbindelse med konsultasjoner. Legene har med dagens modell også valgt å ta fri fra egen praksis en halv dag pr. uke. Basert på en oversikt over drift som kontorene selv leverer i årsmeldingen, kan vi regne ut følgende: Saksvik Ca. 10 sykebesøk per lege per år* (1 sykebesøk / mnd.) Antall konsultasjoner per dag: ca. 27 Vikhammer Ca. 16 sykebesøk per lege per år (knapt 1,5 sykebesøk/ mnd.) Antall konsultasjoner per dag: ca. 24 Hommelvik ca 29 sykebesøk per lege per år (drøyt 3 sykebesøk/ mnd) Side94

95 Antall konsultasjoner per dag: ca 14,5 pasienter / dag ** * Sykebesøk rapportert fra legekontorene innbefatter akutt utrykning på dagtid ifm daglegevakt, utrykning til sykehjem og planlagte sykebesøk til egne pasienter. **Tallet er lavt ift de andre legekontorene, da attester kommer i tillegg. Kommentarer: Kollegene i private legepraksiser i Trondheim rapporterer at de foretar 2-3 sykebesøk /mnd. og at de har i snitt pasienter pr. dag. Malviklegene skiller seg derfor ikke fra kolleger i Trondheim når det gjelder tidsbruk pr. pasient eller tilsyn av egne pasienter i hjemmet. Malviklegene har svært god telefontilgjengelighet (dokumentert i en telefontilgjengelighetsstudie i regi av Trondheim kommune), og deres pasienter oppsøker legevakta i Trondheim mindre i snitt enn pasientene til leger i nabokommunene. Men Malviklegene har høyere tall for innleggelse i sykehuset enn nabokommunene. Mange fastlegepraksiser i Trondheim har opprettet egne tilbud i form av såkalte miniklinikker. Det er gruppeopplæring av pasienter med astma, KOLS, diabetes, blodtrykkssykdom etc. Arbeidsformen er anbefalt internasjonalt og nasjonalt og driftes av helsesekretærene med support ev legene. Ingen legekontor har dette tilbudet i Malvik, og det skyldes nok i stor grad den organiseringen som medfører at legene ikke har full instruksjonsrett over medarbeiderne og manglende ekstra ressurser fra kommunen. Det er derfor vanskelig å finne belegg og dokumentasjon for å hevde at legetjenestene i Malvik holder en høyere - eller lavere - standard enn fastlegene i nabokommunene. Det er likevel grunn til å tro at vi har et legekorps som har valgt Malvik kommune som arbeidssted nettopp p.g.a. det reduserte presset på turnover og inntjening. 5. Det synes vanskelig å unngå et forringet tilbud til befolkningen i Malvik dersom privatisering av legetjenesten skal gjennomføres Fastlegene er i dag, jfr lov og avtaleverk, betegnet som selvstendig næringsdrivende. Det er vanskelig å finne argumenter som understøtter den ovennevte påstanden i vesentlig grad. Økonomien i en reforhandlet avtale blir fortsatt god og bedre enn det fastlegene i omliggende kommuner har. Vi har et flott fastlegekorps som neppe vil endre arbeidsrutiner på grunn av et endret økonomisk opplegg. Noen av sykepleierne vil kunne bli erstattet av helsesekretærer el andre helseprofesjoner som er fullt kapable til å gå inn i disse stillingene og gjøre en like god jobb. I en overgangsfase må en muligens revurdere delegering og ansvar i tråd med nyansattes ansiennitet og kompetanse, men over litt tid vil dette bli utlignet igjen. Og Side95

96 som nevnt tidligere, i overgangsfasen på tre år må legene og kommunen samarbeide om en smidigst mulig utfasing og overlapping av medarbeidere, slik at kompetanseoverføringen kan bli best mulig. Tilslutt - Fremtidsvisjoner/samhandling/kommunesammenslåing Helsetjenesten er til enhver tid i endring i takt med de utfordringer som samfunnet gir. Samhandlingsreformen trådte i kraft i 2012, og er et virkemiddel for å møte disse utfordringene. Fremdeles legges det opp til at kommunene kan pålegge fastlegene inntil 7,5 timer kommunalt arbeid per uke, uavhengig av driftsform og økonomisk avtale med kommunen. En eventuell kommunesammenslåing vil med stor sannsynlighet tilsi at vi må slå oss sammen med kommuner som har fastlegekontor som er drevet etter privat modell. Det er derfor overhengende sannsynlig at Malvik kommunes legesentre må tilpasse seg samme driftsform. En gradvis overgang til tilnærmet privat praksis fra nå, vil gjøre en slik prosess mye mer smidig og forutsigbar. Vi kan heller ikke finne noe grunnlag i statlige dokumenter for å tro at legetjenestene på landsbasis vil bli basert på fastlønn i framtida. Tvert om har det vært en kontinuerlig bevegelse i retning av en privat modell. Hommelvik Guttorm Eilertsen Kristine Asmervik Side96

97 Oppsummering av forhandlinger mellom fastlegene og Malvik kommune Forhandlingsutvalg Partene oppnevnte følgende forhandlingsutvalg: fastlegene: Line Mostad, Ulf Asting Solberg, George Mjønes Malvik kommune: Guttorm Eilertsen, Randi Rasmussen, Tone Østvang Møter Partene har avholdt møter følgende datoer: Forberedende møter/ drøftingsmøter: 21.januar, 3.februar, 3.mars Forhandlingsmøter: 17.mars, 24.mars, 1.april, 7.april, 28.april, 13.mai Drøftinger / forhandlinger Forslag til revidert «Individuell avtale om allmennpraksis» ble fremlagt fra Malvik kommune, inkl. nytt punkt om kvalitet (jfr avtale mellom Trondheim kommune og fastlegene). Dette ble etter vurdering, avslått av fastlegene. Kuttforslag fra fastlegene datert Tilbud/ utkast 1 fra Malvik kommune datert Tilbud/ utkast 2 fra Malvik kommune datert Krav fra fastlegene datert Tilbud/ utkast 3 fra Malvik kommune datert Krav fra fastlegene datert Siste tilbud fra Malvik kommune datert Oversendt Svarfrist Fastlegene bedt om utsatt frist pga. sommerferie Malvik kommune godtatt utsatt frist til 18.august. Fastlegene bedt om utsatt frist pga sommerferie til 25.august Malvik kommune godtatt utsatt frist til 25.august Fastlegene bedt om utsatt frist til etter behandling i HEVE(jfr mail datert ) Side97

98 Arkiv: 4/69 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Johan Forbord Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 42/ Søknad om konsesjon på gnr. 48 bnr. 69, 71 og 94 - søker Lars Sommervold Vedlegg: Oversiktskart - konsesjonseiendommene Konsesjonssøknad - Lars Sommervold Saksdokumenter (ikke vedlagt) Saksopplysninger Lars Sommervold søker konsesjon for erverv av 2/3 av eiendommene gnr. 48 bnr. 69, 71 og 94, senere kalt konsesjonseiendommene. Maren Sommervold (datter) og Marius Sommervold (sønn) søker samtidig og hver konsesjon på 1/6 av konsesjonseiendommene. Overdrager er Lars Sommervold (konsesjonssøker) på vegne av Ole A. Grønberg sitt dødsbo. Lars Sommervold er dattersønn av Ole A. Grønberg sin bror. Ervervet omfattes ikke av fritaket etter konsesjonslovens 5 (slektskapsforholdet) og er derfor konsesjonspliktig. Ole A. Grønberg var bror til erverververs morfar og eide landbrukseiendommen Grønberg, gnr. 48 bnr. 1 m. fl. inntil sin død i Da hans bror, erververs morfar, fikk hjemmelsoverføring på denne eiendommen, ble konsesjonseiendommene avglemt. Siden er det derfor Ole A. Grønberg sitt dødsbo som har hatt hjemmelen til konsesjonseiendommene. Konsesjonseiendommene Gnr. 48 bnr. 69 ble etablert i 1947 og er en ubebygd eiendom ved jernbaneverket sin eiendom og sjøen og benevnes som Bjørkhaug strandlinje. Eiendommen har noe uklar beliggenhet og uklare eiendomsgrenser. Stort sett finnes det skylddelingsforretning, men kommunen har ikke kjennskap til denne eventuelle skylddelingsforretningen fra Det er byggeforbud på eiendommen. I kommuneplanens arealdel ligger eiendommen i område avsatt til hensynssone 540 (grøntområde). Side98

99 Gnr. 48 bnr. 71 ble etablert i 1947 og er en ubebygd eiendom på ca. 10,1 dekar mellom Malvikvegen og Jernbaneverket sin eiendom og benevnes som Haugagjerdet. Det er byggeforbud på eiendommen. I kommuneplanens arealdel ligger eiendommen i område avsatt til hensynssone 540 (grøntområde). Gnr. 48 bnr. 94 ble etablert i 1947 og er en ubebygd eiendom like nord for Stavsjøen. Eiendommen har noe uklar beliggenhet og uklare eiendomsgrenser. Stort sett finnes det skylddelingsforretning, men kommunen har ikke kjennskap til denne eventuelle skylddelingsforretningen fra I konsesjonssøknaden er imidlertid arealet oppgitt til 0,66 dekar. I kommuneplanens arealdel ligger eiendommen i område avsatt til hensynssone 540 (grøntområde). Konsesjonssøker Lars Sommervold er 54 år og bosatt på Hell i Stjørdal kommune. Store deler av landbrukseiendommen Grønberg 48/1 er gjennom årene fradelt og lagt ut som byggeområde i Grønberg. Resten av arealene har etter Ole A. Grønberg sin død vært i familiens eie, men fordelt på forskjellige matrikkelnummer og familiemedlemmer. Tidligere i år ble gnr. 48, nr. 1, 40,114, 200 og 291 overført til følgende hjemmelshavere med slik fordeling: konsesjonssøker 2/3 konsesjonssøkers datter, Maren Sommervold 1/6 konsesjonssøkers sønn, Marius Sommervold 1/6 Dette omfatter et areal på ca. 65 dekar og utgjør gårdstomta med restarealer innimellom og ved byggeområdene. Samme eierforhold også omfatter også gnr. 54 bnr. 98 og 149, som er utskilt fra Hommelvik mellom, gnr. 54 bnr. 1. Konsesjonssøkers morfar (bror til Ole A. Grønberg) eide denne eiendommen frem til Kjøpesummen Det opplyses at konsesjonseiendommene ikke har noen markedsverdi, ettersom det er vanskelig å utnytte områdene på grunn av beliggenheten. Dette begrunnes videre med at det er byggeforbud på bruksnummer 69 og 71 og at bruksnummer 94 er svært liten. Formål med ervervet Formålet er opprydding i hjemmelsforhold og det er ingen planer for bruk av teigen. Lovgrunnlaget Konsesjonsloven av 28. november 2003, 1 lyder slik: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlig for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: Side99

100 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen. Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål, skal det til fordel for søker etter konsesjonslovens 9 legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, og 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen. Etter konsesjonslovens 11 er det imidlertid anledning til å sette vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Formålet må fremgå klart av Jordlovens 1 (formålsparagrafen). Vurdering I konsesjonssøknaden er det oppgitt at konsesjonseiendommene har ingen markedsverdi. Beliggenhet inntil blant annet sjø, jernbane, fylkesveg og annen infrastruktur innebærer imidlertid at avståelse av grunn kan bli aktuelt før eller siden. I realiteten er det neppe aktuelt å tro at avståelse av grunn vil skje vederlagsfritt. Det er likevel all grunn til å tro at eiendommen har begrenset markedsverdi, og prisvurdering i denne saken anses uaktuell. Dersom forglemmelsen av konsesjonseiendommene ved hjemmelsoverføringen etter Ole A. Grønberg sin død ikke hadde skjedd, er det all grunn til å tro at disse ville ha vært på samme eierhand som Grønberg 48/1 m.fl. i dag. Opprydding i hjemmelsforhold med overføring til dagens eiere av Grønberg 48/1 m.fl. anses fornuftig. Videre anses hjemmelsoverføringen å være fornuftig med tanke på forvaltning og arealutnytting i fremtiden ut i fra den sentrale beliggenheten med god infrastruktur i området. Beliggenhet inntil sjø og infrastruktur innebærer at arealene har betydning for grønnstruktur samt begrenset betydning som friluftsareal for allmenheten. Det er i utgangspunktet av mindre betydning hvem som eier slike arealer. Saker som berører naturmangfold skal behandles etter naturmangfoldloven 8-12, jf. naturmangfoldloven 7. Det ikke noe som tilsier at hjemmelsoverføring av konsesjonseiendommene vil påvirke naturmangfoldet i området, ettersom arealene fortsatt skal brukes til samme arealformål. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis for landbrukseiendommer dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antall sameiere økes. Konsesjonseiendommene anses ikke å være av landbruksmessig betydning på grunn av sin beliggenhet og beskaffenhet. Vurdering av samdrift, bosettingshensyn og skikkethet for landbruksdrift anses uaktuelt i denne saken da ervervet ikke dreier seg om selvstendig landbrukseiendom eller tillegg til eksisterende landbrukseiendom. Grønberg 48/1 m.fl. anses ikke som landbrukseiendom i dag. Side100

101 Rådmannen finner at ervervet anses å være i samsvar med 1 (formålsparagrafen) i Konsesjonsloven og at det er uaktuelt å stille vilkår etter Konsesjonslovens 11. Rådmannens innstilling Med hjemmel i Konsesjonsloven av 28. november 2003, innvilges Lars Sommervold konsesjon for erverv av 2/3 av gnr. 48 bnr. 69, 71 og 94 i Malvik kommune. Side101

102 Side102

103 Side103

104 Side104

105 Side105

106 Side106

107 Side107

108 Side108

109 Side109

110 Side110

111 Side111

112 Arkiv: 4/69 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Johan Forbord Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 43/ Søknad om konsesjon på gnr. 48 bnr. 69, 71 og 94 - søker Maren Sommervold Vedlegg: Oversiktskart konsesjonseiendommer Konsesjonssøknad - Maren Sommervold Saksdokumenter (ikke vedlagt) Saksopplysninger Maren Sommervold søker konsesjon for erverv av 1/6 av eiendommene gnr. 48 bnr. 69, 71 og 94, senere kalt konsesjonseiendommene. Marius Sommervold (bror) og Lars Sommervold (far) søker samtidig hver for seg om konsesjon på henholdsvis 1/6 og 2/3 av samme eiendom. Overdrager er Lars Sommervold på vegne av Ole A. Grønberg sitt dødsbo. Lars Sommervold er dattersønn av Ole A. Grønberg sin bror. Ervervet omfattes ikke av fritaket etter konsesjonslovens 5 (slektskapsforholdet) og er derfor konsesjonspliktig. Ole A. Grønberg var bror til erverververs oldefar og eide landbrukseiendommen Grønberg, gnr. 48 bnr. 1 m. fl. inntil sin død i Da hans bror, erververs oldefar, fikk hjemmelsoverføring på denne eiendommen, ble konsesjonseiendommene avglemt. Siden er det derfor Ole A. Grønberg sitt dødsbo som har hatt hjemmelen til konsesjonseiendommene. Konsesjonseiendommene Gnr. 48 bnr. 69 ble etablert i 1947 og er en ubebygd eiendom ved jernbaneverket sin eiendom og sjøen og benevnes som Bjørkhaug strandlinje. Eiendommen har noe uklar beliggenhet og uklare eiendomsgrenser. Stort sett finnes det skylddelingsforretning, men kommunen har ikke kjennskap til denne eventuelle skylddelingsforretningen fra Det er byggeforbud på eiendommen. I kommuneplanens arealdel ligger eiendommen i område avsatt til hensynssone 540 (grøntområde). Side112

113 Gnr. 48 bnr. 71 ble etablert i 1947 og er en ubebygd eiendom på ca. 10,1 dekar mellom Malvikvegen og Jernbaneverket sin eiendom og benevnes som Haugagjerdet. Det er byggeforbud på eiendommen. I kommuneplanens arealdel ligger eiendommen i område avsatt til hensynssone 540 (grøntområde). Gnr. 48 bnr. 94 ble etablert i 1947 og er en ubebygd eiendom like nord for Stavsjøen. Eiendommen har noe uklar beliggenhet og uklare eiendomsgrenser. Stort sett finnes det skylddelingsforretning, men kommunen har ikke kjennskap til denne eventuelle skylddelingsforretningen fra I konsesjonssøknaden er imidlertid arealet oppgitt til 0,66 dekar. I kommuneplanens arealdel ligger eiendommen i område avsatt til hensynssone 540 (grøntområde). Konsesjonssøker Maren Sommervold er 31 år og bosatt i Trondheim. Store deler av landbrukseiendommen Grønberg 48/1 er gjennom årene fradelt og lagt ut som byggeområde i Grønberg. Resten av arealene har etter Ole A. Grønberg sin død vært i familiens eie, men fordelt på forskjellige matrikkelnummer og familiemedlemmer. Tidligere i år ble gnr. 48, nr. 1, 40,114, 200 og 291 overført til følgende hjemmelshavere med slik fordeling: konsesjonssøker 1/6 konsesjonssøkers bror, Marius Sommervold 1/6 konsesjonssøkers far, Lars Sommervold 2/3 Dette omfatter et areal på ca. 65 dekar og utgjør gårdstomta med restarealer innimellom og ved byggeområdene. Samme eierforhold også omfatter også gnr. 54 bnr. 98 og 149, som er utskilt fra Hommelvik mellom, gnr. 54 bnr. 1. Konsesjonssøkers oldefar (bror til Ole A. Grønberg) eide denne eiendommen frem til Kjøpesummen Det opplyses at konsesjonseiendommene ikke har noen markedsverdi, ettersom det er vanskelig å utnytte områdene på grunn av beliggenheten. Dette begrunnes videre med at det er byggeforbud på bruksnummer 69 og 71 og at bruksnummer 94 er svært liten. Formål med ervervet Formålet er opprydding i hjemmelsforhold og det er ingen planer for bruk av teigen. Lovgrunnlaget Konsesjonsloven av 28. november 2003, 1 lyder slik: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlig for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: Side113

114 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen. Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål, skal det til fordel for søker etter konsesjonslovens 9 legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, og 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen. Etter konsesjonslovens 11 er det imidlertid anledning til å sette vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Formålet må fremgå klart av Jordlovens 1 (formålsparagrafen). Vurdering I konsesjonssøknaden er det oppgitt at konsesjonseiendommene har ingen markedsverdi. Beliggenhet inntil blant annet sjø, jernbane, fylkesveg og annen infrastruktur innebærer imidlertid at avståelse av grunn kan bli aktuelt før eller siden. I realiteten er det neppe aktuelt å tro at avståelse av grunn vil skje vederlagsfritt. Det er likevel all grunn til å tro at eiendommen har begrenset markedsverdi, og prisvurdering i denne saken anses uaktuell. Dersom forglemmelsen av konsesjonseiendommene ved hjemmelsoverføringen etter Ole A. Grønberg sin død ikke hadde skjedd, er det all grunn til å tro at disse ville ha vært på samme eierhand som Grønberg 48/1 m.fl. i dag. Opprydding i hjemmelsforhold med overføring til dagens eiere av Grønberg 48/1 m.fl. anses fornuftig. Videre anses hjemmelsoverføringen å være fornuftig med tanke på forvaltning og arealutnytting i fremtiden ut i fra den sentrale beliggenheten med god infrastruktur i området. Beliggenhet inntil sjø og infrastruktur innebærer at arealene har betydning for grønnstruktur samt begrenset betydning som friluftsareal for allmenheten. Det er i utgangspunktet av mindre betydning hvem som eier slike arealer. Saker som berører naturmangfold skal behandles etter naturmangfoldloven 8-12, jf. naturmangfoldloven 7. Det ikke noe som tilsier at hjemmelsoverføring av konsesjonseiendommene vil påvirke naturmangfoldet i området, ettersom arealene fortsatt skal brukes til samme arealformål. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis for landbrukseiendommer dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antall sameiere økes. Konsesjonseiendommene anses ikke å være av landbruksmessig betydning på grunn av sin beliggenhet og beskaffenhet. Vurdering av samdrift, bosettingshensyn og skikkethet for landbruksdrift anses uaktuelt i denne saken da ervervet ikke dreier seg om selvstendig landbrukseiendom eller tillegg til eksisterende landbrukseiendom. Grønberg 48/1 m.fl. anses ikke som landbrukseiendom i dag. Side114

115 Rådmannen finner at ervervet anses å være i samsvar med 1 (formålsparagrafen) i Konsesjonsloven og at det er uaktuelt å stille vilkår etter Konsesjonslovens 11. Rådmannens innstilling Med hjemmel i Konsesjonsloven av 28. november 2003, innvilges Maren Sommervold konsesjon for erverv av 1/6 av gnr. 48 bnr. 69, 71 og 94 i Malvik kommune. Side115

116 Side116

117 Side117

118 Side118

119 Side119

120 Side120

121 Side121

122 Side122

123 Side123

124 Side124

125 Side125

126 Arkiv: 4/69 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Johan Forbord Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 44/ Søknad om konsesjon på gnr. 48 bnr. 69, 71 og 94 - søker Marius Sommervold Vedlegg: Oversiktskart konsesjonseiendommene Konsesjonssøknad - Marius Sommervold Saksdokumenter (ikke vedlagt) Saksopplysninger Marius Sommervold søker konsesjon for erverv av 1/6 av eiendommene gnr. 48 bnr. 69, 71 og 94, senere kalt konsesjonseiendommene. Maren Sommervold (søster) og Lars Sommervold (far) søker samtidig hver for seg om konsesjon på henholdsvis 1/6 og 2/3 av konsesjonseiendommene. Overdrager er Lars Sommervold på vegne av Ole A. Grønberg sitt dødsbo. Lars Sommervold er dattersønn av Ole A. Grønberg sin bror. Ervervet omfattes ikke av fritaket etter konsesjonslovens 5 (slektskapsforholdet) og er derfor konsesjonspliktig. Ole A. Grønberg var bror til erverververs oldefar og eide landbrukseiendommen Grønberg, gnr. 48 bnr. 1 m. fl. inntil sin død i Da hans bror, erververs oldefar, fikk hjemmelsoverføring på denne eiendommen, ble konsesjonseiendommene avglemt. Siden er det derfor Ole A. Grønberg sitt dødsbo som har hatt hjemmelen til konsesjonseiendommene. Konsesjonseiendommene Gnr. 48 bnr. 69 ble etablert i 1947 og er en ubebygd eiendom ved jernbaneverket sin eiendom og sjøen og benevnes som Bjørkhaug strandlinje. Eiendommen har noe uklar beliggenhet og uklare eiendomsgrenser. Stort sett finnes det skylddelingsforretning, men kommunen har ikke kjennskap til denne eventuelle skylddelingsforretningen fra Det er byggeforbud på eiendommen. I kommuneplanens arealdel ligger eiendommen i område avsatt til hensynssone 540 (grøntområde). Side126

127 Gnr. 48 bnr. 71 ble etablert i 1947 og er en ubebygd eiendom på ca. 10,1 dekar mellom Malvikvegen og Jernbaneverket sin eiendom og benevnes som Haugagjerdet. Det er byggeforbud på eiendommen. I kommuneplanens arealdel ligger eiendommen i område avsatt til hensynssone 540 (grøntområde). Gnr. 48 bnr. 94 ble etablert i 1947 og er en ubebygd eiendom like nord for Stavsjøen. Eiendommen har noe uklar beliggenhet og uklare eiendomsgrenser. Stort sett finnes det skylddelingsforretning, men kommunen har ikke kjennskap til denne eventuelle skylddelingsforretningen fra I konsesjonssøknaden er imidlertid arealet oppgitt til 0,66 dekar. I kommuneplanens arealdel ligger eiendommen i område avsatt til hensynssone 540 (grøntområde). Konsesjonssøker Marius Sommervold er 28 år og bosatt på Hell i Stjørdal kommune. Store deler av landbrukseiendommen Grønberg 48/1 er gjennom årene fradelt og lagt ut som byggeområde i Grønberg. Resten av arealene har etter Ole A. Grønberg sin død vært i familiens eie, men fordelt på forskjellige matrikkelnummer og familiemedlemmer. Tidligere i år ble gnr. 48, nr. 1, 40,114, 200 og 291 overført til følgende hjemmelshavere med slik fordeling: konsesjonssøker 1/6 konsesjonssøkers søster, Maren Sommervold 1/6 konsesjonssøkers far, Lars Sommervold 2/3 Dette omfatter et areal på ca. 65 dekar og utgjør gårdstomta med restarealer innimellom og ved byggeområdene. Samme eierforhold også omfatter også gnr. 54 bnr. 98 og 149, som er utskilt fra Hommelvik mellom, gnr. 54 bnr. 1. Konsesjonssøkers oldefar (bror til Ole A. Grønberg) eide denne eiendommen frem til Kjøpesummen Det opplyses at konsesjonseiendommene ikke har noen markedsverdi, ettersom det er vanskelig å utnytte områdene på grunn av beliggenheten. Dette begrunnes videre med at det er byggeforbud på bruksnummer 69 og 71 og at bruksnummer 94 er svært liten. Formål med ervervet Formålet er opprydding i hjemmelsforhold og det er ingen planer for bruk av teigen. Lovgrunnlaget Konsesjonsloven av 28. november 2003, 1 lyder slik: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlig for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: Side127

128 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen. Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål, skal det til fordel for søker etter konsesjonslovens 9 legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, og 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen. Etter konsesjonslovens 11 er det imidlertid anledning til å sette vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Formålet må fremgå klart av Jordlovens 1 (formålsparagrafen). Vurdering I konsesjonssøknaden er det oppgitt at konsesjonseiendommene har ingen markedsverdi. Beliggenhet inntil blant annet sjø, jernbane, fylkesveg og annen infrastruktur innebærer imidlertid at avståelse av grunn kan bli aktuelt før eller siden. I realiteten er det neppe aktuelt å tro at avståelse av grunn vil skje vederlagsfritt. Det er likevel all grunn til å tro at eiendommen har begrenset markedsverdi, og prisvurdering i denne saken anses uaktuell. Dersom forglemmelsen av konsesjonseiendommene ved hjemmelsoverføringen etter Ole A. Grønberg sin død ikke hadde skjedd, er det all grunn til å tro at disse ville ha vært på samme eierhand som Grønberg 48/1 m.fl. i dag. Opprydding i hjemmelsforhold med overføring til dagens eiere av Grønberg 48/1 m.fl. anses fornuftig. Videre anses hjemmelsoverføringen å være fornuftig med tanke på forvaltning og arealutnytting i fremtiden ut i fra den sentrale beliggenheten med god infrastruktur i området. Beliggenhet inntil sjø og infrastruktur innebærer at arealene har betydning for grønnstruktur samt begrenset betydning som friluftsareal for allmenheten. Det er i utgangspunktet av mindre betydning hvem som eier slike arealer. Saker som berører naturmangfold skal behandles etter naturmangfoldloven 8-12, jf. naturmangfoldloven 7. Det ikke noe som tilsier at hjemmelsoverføring av konsesjonseiendommene vil påvirke naturmangfoldet i området, ettersom arealene fortsatt skal brukes til samme arealformål. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis for landbrukseiendommer dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antall sameiere økes. Konsesjonseiendommene anses ikke å være av landbruksmessig betydning på grunn av sin beliggenhet og beskaffenhet. Vurdering av samdrift, bosettingshensyn og skikkethet for landbruksdrift anses uaktuelt i denne saken da ervervet ikke dreier seg om selvstendig landbrukseiendom eller tillegg til eksisterende landbrukseiendom. Grønberg 48/1 m.fl. anses ikke som landbrukseiendom i dag. Side128

129 Rådmannen finner at ervervet anses å være i samsvar med 1 (formålsparagrafen) i Konsesjonsloven og at det er uaktuelt å stille vilkår etter Konsesjonslovens 11. Rådmannens innstilling Med hjemmel i Konsesjonsloven av 28. november 2003, innvilges Marius Sommervold konsesjon for erverv av 1/6 av gnr. 48 bnr. 69, 71 og 94 i Malvik kommune. Side129

130 Side130

131 Side131

132 Side132

133 Side133

134 Side134

135 Side135

136 Side136

137 Side137

138 Side138

139 Side139

140 Arkiv: Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Håkon Andersen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 45/ Kommunestyret Navnsetting kommunale nybygg 2014 Vedlegg: Innkomne navneforslag Saksdokumenter (ikke vedlagt) Saksopplysninger Rådmannen har gitt mandat til ei arbeidsgruppe som skal fremme forslag til navn på nye kommunale bygg. Det gjelder nytt kulturhus i Hommelvik, nytt bo- og servicesenter og sykehjem i Hommelvik og nytt bo- og servicesenter på Vikhammer. Gruppa har vært sammensatt av Øivind Kristiansen (Historielaget Hommelviks Venner), Paul Leister Hagen (Malvik Historielag), Trude Arntsen (rådgiver rådmannens fagstab) og Håkon Midtsand Andersen (virksomhet kultur). Navnegruppa inviterte innbyggerne til å komme med forslag på navn, og innen fristen 20. august var det kommet inn nærmere 30 forslag. Innbyggerne har hatt klart mest engasjement rundt navnsetting på kulturhuset. Vurdering For HOBOS og VIBOS har navnegruppa lagt vekt på: Geografisk tilknytning Aktivitet og funksjon Ha noe positivt ved seg «Et godt liv» Fremtidsrettet Arkitektoniske valg / Boform For kulturhuset har navnegruppa tatt utgangspunkt i tre mulige innfallsvinkler 1. Resultat av navneprosessen (innbyggernes engasjement) Side140

141 2. Metaforisk (eks. Smia kulturhus, Kimen kulturhus) 3. Geografi (eks. Ørland kulturhus, Oppdal kulturhus) Brukergrupper fra frivillig kulturliv viser i flertall et klart engasjement rundt ett navn. Det vises til kjøpskontrakt av 1995 punkt 5 at Malvik kommune forplikter seg til å videreføre navnet «Folkets Hus» ved eiendomsoverdragelsen mellom Fellesorganisasjonen Folkets Hus Hommelvik og Malvik kommune. Det blir en tolkningssak om dette gjelder bygningsmassen og/eller tomta ved bygging av et nytt hus. Navnet «Folkets Hus» er drøftet med Folkets Hus Landsforbund og vedlagt saken ligger forbundets svar som konkluderer med at de håper Malvik kommune etterkommer deres ønske om å endre navn og logo da et nytt kulturhus er bygget på et helt annet grunnlag enn et organisasjonseiet Folkets Hus. Navnegruppa vil fremme tre navnealternativ til kulturhuset ut i fra de tre nevnte innfallsvinklene. Gruppa vil også unngå forkortelser i dagligtalen. Rådmannens innstilling HOBOS/Malvik Sykehjem endrer navn til: Hommelvik Helsetun VIBOS endrer navn til: Vikhammer Helsetun Kulturhuset Alternativ 1 (resultat av innbyggerinnspill) Folkets Hus / alt. Folkets Hus Hommelvik ( Med bakgrunn i historie, kjøpskontrakt av 1995 og at et nytt kulturhus bygges på tomta til det gamle Folkets Hus, er det mange som mener at navnet Folkets Hus må videreføres. Et hus for alle (folket) = Folkets Hus. Alternativ 2 (metaforisk tilnærming) Ambolten kulturhus ( Med dette navnet tar vi utgangspunkt i et verktøy som representerer industrihistorie og arbeiderkultur, i denne sammenhengen med utgangspunkt i noen av de bedriftene som har hatt tilhold i Hommelvik. En ambolt blir sett på som en innovasjon og er et verktøy som har lang historikk (bronsealder), men som fremdeles er nyttig og i bruk i dag. Symbolsk representerer ambolten godt håndtverk, skapelse, utvikling og foredling av edelt og grovt metall. En ambolt kan bety glede og suksess, men ødelegges den symboliserer den at en fin mulighet kastes bort. Alternativ 3 (geografisk tilnærming) Hommelvik kulturhus ( Med dette navnet blir det nye kulturhuset tydelig geografisk plassert og aktiviteten beskrevet. Det er ikke et samfunnshus, men et tidsriktig kulturhus designet for formålet kulturaktivitet. Side141

142 Side142

143 Side143

144 Side144

145 Side145

146 Side146

147 Side147

148 Side148

149 Side149

150 Side150

151 Side151

152 Side152

153 Side153

154 Side154

155 Side155

156 Side156

157 Side157

158 Side158

159 Side159

160 Side160

161 Side161

162 Side162

163 Side163

164 Side164

165 Side165

166 Side166

167 Side167

168 Side168

169 Side169

170 Side170

171 Side171

172 Side172

173 Side173

174 Side174

175 Arkiv: Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Håkon Andersen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 9/ Formannskapet 46/ Kommunestyret FDV - nytt kulturhus i Hommelvik Vedlegg: Prosjektrapport FDV kytt kulturbygg Uttalelse fra Malvik kulturråd Renholdplan - nytt kulturbygg Uttalelse fra brukergruppen Saksdokumenter (ikke vedlagt) Saksopplysninger I forbindelse med byggingen av nytt kulturhus i Hommelvik har det vært behov for en gjennomgang av hvordan kulturhuset skal forvaltes, driftes og vedlikeholdes. Ei arbeidsgruppe bestående av representanter fra virksomhet kultur, eiendomsservice og politisk har utformet en FDV prosjektrapport. Underveis i prosessen har brukerrepresentant fra «gamle Folkets Hus», ansatte ved Hommelvik Bo- og Servicesenter, IT-avdelingen Malvik kommune, Malvik kulturråd og Malvik ungdomsråd fått presentert rapporten og gitt mulighet til innspill. Vedlagt saken ligger uttalelser fra Malvik kulturråd og brukerorganisasjonene. Vurdering Tidligere Folkets Hus er revet og det er satt opp et nytt kulturhus på samme tomta, i fysisk tilknytning til Hommelvik Bo- og Servicesenter. Folkets Hus bygd i 1915 og det var ikke før i 1995 at det ble solgt til Malvik kommune. Malvik kommune har forvaltet og driftet Folkets Hus som et samfunnshus, med mulighet for å leie bygget til ulike anledninger. Funksjonene til Folkets Hus er kjent lag og foreninger, Side175

176 privatpersoner og virksomheter i Malvik kommune har benyttet «huset» og dets fasiliteter til alle døgnets tider. Nå står et nytt kulturhus klart til bruk. Flere av funksjonene Folkets Hus hadde, vil bli ivaretatt i det nye kulturhuset. Arbeidsgruppa har allikevel klare anbefalinger på hvilke formål kulturhuset skal støtte og hvordan forvaltningen bør praktiseres. Prosjektrapporten gir under hvert punkt/kapittel anbefalinger for videre arbeid. Ut i fra investeringene som gjøres i et slikt bygg, må det også være et bevisst nivå på forvaltning, drift og vedlikehold. Arbeidsgruppa ser at kulturhuset vil, som Folkets Hus, bli brukt store deler av døgnet og vil kreve ressurser og kompetanse til drift og vedlikehold. Vedlagt saken ligger renholdsplan fra Eiendomsservice. Rådmannens innstilling Anbefalinger i arbeidsgruppas rapport vedtas. Arbeidet med arbeidsgruppas anbefalinger settes i gang umiddelbart. Utleiepriser bestemmes ved behandling av budsjett og økonomiplan. Behandling i Utvalg for oppvekst og kultur Eva E. Belboe (H) fremmet følgende tilleggsforslag: «Det opprettes en ordning med tanke på styring av lyd/lys- en sertifiseringsordning for ungdom som ønsker kompetanse på dette» Eva E. Belboe (H) fremmet følgende tilleggsforslag: «Det åpnes for utleie til private arrangement med renhold og tilsynsvakt innbakt i utleieprisen» Erling Foss (H) fremmet følgende tilleggsforslag: «Det bør åpnes for privat drift av kjøkken med tanke på en kombinasjon av kantine og bydelskafe, brukes av HOBOS, rådhus og publikum.» Torstein Fosmo (AP) fremmet følgende tilleggsforslag: 1. Lyd/Lys: Stillingen skal finnes innenfor Malvik kommunes eksisterende driftsbudsjett, og skal dermed ikke øke driftsbudsjettet totalt. 2. Utleiepriser: (under arrangementspris) Det bør åpnes for at frivillige arrangører kan stille med kompetent(e)) bestått kompetansekravet)frivillig(e)tekniker(e), ved behov for flere teknikere enn Utleie faste tider: I tråd med Malvik kulturråds anbefalinger bør fast utleie avgjøres i samråd/samarbeid med virksomhet kultur. Torstein Fosmo (AP) fremmet følgende endringsforslag: Utleiepriser: Punktet om tilleggsgebyr for arrangement over 5 timer strykes. Avstemming: Tilleggsforslag fra Eva Belboe enstemmig vedtatt Tilleggsforslag fra Eva Belboe enstemmig vedtatt Tilleggsforslag fra Erling Foss enstemmig vedtatt Side176

177 Tilleggsforslag fra Torstein Fosmo enstemmig vedtatt Endringsforslag fra Torstein Fosmo enstemmig vedtatt Rådmannens innstilling med tilleggsforslag og endringsforslag enstemmig vedtatt. Innstilling til formannskapet fra Utvalg for oppvekst og kultur Anbefalinger i arbeidsgruppas rapport med følgende tillegg og endringsforslag vedtas. Tillegg: Utleie Det åpnes for utleie til private arrangement med renhold og tilsynsvakt innbakt i utleieprisen. Kjøkken Det bør åpnes for privat drift av kjøkken med tanke på en kombinasjon av kantine og bydelskafe, brukes av HOBOS, rådhus og publikum. Lyd/Lys Det opprettes en ordning med tanke på styring av lyd/lys- en sertifiseringsordning for ungdom som ønsker kompetanse på dette. Stillingen skal finnes innenfor Malvik kommunes eksisterende driftsbudsjett, og skal dermed ikke øke driftsbudsjettet totalt. Utleiepriser(under arrangementspris) Det bør åpnes for at frivillige arrangører kan stille med kompetent(e)( bestått kompetansekravet)frivillig(e)tekniker(e), ved behov for flere teknikere enn 1. Utleie faste tider: I tråd med Malvik kulturråds anbefalinger bør fast utleie avgjøres i samråd/samarbeid med virksomhet kultur. Endring: Utleiepriser: Punktet om tilleggsgebyr for arrangement over 5 timer strykes. Arbeidet med arbeidsgruppas anbefalinger settes i gang umiddelbart. Utleiepriser bestemmes ved behandling av budsjett og økonomiplan. Side177

178 Prosjektrapport FDV «Nye Folkets Hus»/Kulturhuset/Kulturbygg Ny kulturarena i Hommelvik Mai 2014 «Kultur er det som blir igjen når man har glemt alt det man har lært» Selma Lagerlöf Side178

179 Innledning I nærmere 100 år har Folkets Hus i Hommelvik fungert som samfunnshus/kulturarena i Hommelvik fest, konserter, øvinger, jubileer etc. for lokale lag/organisasjoner og for privatpersoner. Folkets Hus har vært i Malvik kommunes eie siden Den 1. desember 2014 skal det etter planen stå en ny kulturarena på samme sted. Gamle Folkets Hus ble revet sommer/høst Den nye kulturarenaen bygges «vegg i vegg» med nytt Hommelvik Bo- og Servicesenter/sykehjem. Malvik kommune vil fremdeles være eier og driver av den nye kulturarenaen. En ny kulturarena vil fremstå som noe helt annet enn det gamle Folkets Hus var. Det vil merkes for arrangører av konserter og konferanser, og det vil merkes hos kulturkonsumentene. Lyd/lys, scene, amfi, omgivelser alt er nytt. Denne rapporten vil se på hvordan den nye kulturarenaen bør driftes og forvaltes. Det vil legges vekt på ny teknologi, kompetanse og tilgjengelighet, og den vil gi anbefalte løsninger ut i fra et kulturfaglig hold og med sterkt brukerfokus. En kulturarena vil være i bruk «hele døgnet» og det vil være mange forskjellige brukere. På dagtid kan man se for seg Malvik kommune som en bruker politikernes og administrasjonens møter, skole/sfo, barnehage og det nye HOBOS/sykehjemmet kan ha aktiviteter, møter og arrangementer her. Dagtidsbruken avløses av det frivillige kultur- og organisasjonslivet som har sine møter, øvinger, arrangementer og konserter på kveldstid. En ny kulturarena vil sette store krav til eier. Kulturarenaen skal forvaltes, driftes og vedlikeholdes. Prosjektrapportens drøftinger og anbefalinger, er ment som grunnlag for videre arbeid frem mot åpning. Overordnet mål er at eier er forberedt og riktig dimensjonert i forhold til sine FDV-oppgaver. Rapporten er ment som retningsledende for prosessen videre mot et komplett FDV-dokument. Marit Hammer Arne Edgar Dretvik Ole Marius Holden Arve Renå Håkon M. Andersen Side179

180 Mandatet Utgangspunktet for at et mandat blir laget, er å gjøre oss selv forberedt. Være forberedt når den nye kulturarenaen står klar til bruk og vi vet hvordan bruken skal være. Det er lagt opp til bred deltakelse fra frivilligheten for å gi oss innspill om forventninger til den nye kulturarenaen. Ei arbeidsgruppe bestående av administrasjon (virksomhet kultur og eiendomsservice) og fra politisk (gruppeleder OPKU) skal finne svar på de mange utfordringer og spørsmål som kommer med en ny kulturarena: Hva skal det koste å leie kulturarenaen? Hvordan skal man leie? Hvem skal få leie? Hvilken bruk skal kulturarenaen ha? Hvem skal ha ansvar lyd og lys? Hvilken kompetanse skal kreves for å bruke teknisk utstyr? Hvordan skal kjøkkenet driftes? Hvilke driftskostnader knytter seg til den nye kulturarenaen (vaktmester- og renholdstjenester)? Hvilke ressurser behøves fra eiersiden? Hvordan skal eiers tilstedeværelse være? Osv osv «Gamle Folkets Hus» ble bygd i 1915 på dugnad. Malvik kommune har erfaring fra gamle Folkets Hus hva gjelder forvaltning, drift og vedlikehold. Er det bare å adoptere gammel forvaltning inn i nytt hus? Har vi bygd et nytt «selvbetjent samfunnshus/forsamlingslokale»? Er den nye kulturarenaen egnet til private fester, for eksempel? Er det her 50 åringen skal holde privat bursdagsfeiring? Og til hvilken pris? Skal private eventbyråer kunne leie den nye kulturarenaen til sine arrangement i et rent forretningsmessig perspektiv? Det er viktig at den nye kulturarenaen brukes. Først og fremst til det formålet den er designet for det lokale frivillige organisasjonslivets og Malvik kommunes behov. Side180

181 Erfaringer fra gamle Folkets Hus Samfunnshuset gamle Folkets Hus var forsamlingslokalet, kjent gjennom generasjoner i Hommelvik. Kulturbegivenheter, privatfester, offentlige fester og øvingslokale. Den politiske arenaen hadde kanskje størst fotfeste tidligere, men preget huset opp til den dag i dag. En naturlig arena for arbeiderpartibevegelsens lokallag til møter, kurs og arrangementer. 1. mai feiring med Framlaget i Folkets Hus, debatt og appeller. Arbeiderfestivalen i Hommelvik. Nygaardsvold i maleri på veggen. Det var mange fra brukerne som hadde et eierforhold til det nå revne Folkets Hus i Hommelvik. Men det var en formell eier Malvik kommune. Det ligger en ambivalens i eierforhold. På den ene siden får man en «billig driftsløsning» ved at enkeltindivider fra de frivillige lagene/organisasjonene «tar i et tak». På den andre siden kan det medføre er det vi kan kalle «uformelle rettigheter» som kan skape problemer for eier. Det være seg tilganger, bruk av fasiliteter inkl. kjøkken, lagring av eiendeler, bruk av teknisk utstyr. Hvem har til slutt oversikt og kontroll? Før- og etterkontroll av bruk er noe som har manglet særlig på helg. Og det var nettopp etter privatarrangement på helg vi har fått mest klager av typen «mangel på renhold etter forrige bruker»/ «det var ikke rent da jeg kom dit». Dette var ikke unikt for gamle Folkets Hus dette kjenner vi også i dag fra andre utleieobjekter (Ytre Malvik Samfunnshus og Sveberg Grendehus). Erfaringene i sum tilsier at både eier og brukere av den nye kulturarenaen må innstille seg på forandring. Forandringene i sum skal være til det bedre. Side181

182 Utleie av kulturarenaen ettermiddag/kveld faste øvinger Brukere på ettermiddag/kveld vil være det frivillige kulturlivet først og fremst. Som i kommunale idrettshaller hvor det er faste treninger, vil det i den nye kulturarenaen også være behov for faste øvinger. Den nye kulturarenaen er designet for flerbruk i samtid. Flere øvingsrom med lydisolering besørger dette. Det igjen betyr økt tid som er tilgjengelig til fordeling blant de som ønsker å bruke arenaen fast til øving og forestillinger. I det gamle Folkets Hus var ikke dette mulig uten at lyd ble et forstyrrende element. Og lyd er det mye av i kulturlivet! Den nye kulturarenaen kan sambruk f.eks. være selskap i foajeen, konsert i storsalen, fløyteundervisning i et øvingsrom, dansetrening i lillesal og møtevirksomhet i «ainnjtasjn» (2. etasje). Om en ny kulturarena vil gi oss nye brukere og et økt behov for øvingstid, vites ikke. Det vi ønsker å stille spørsmål om er om tildelingen av tid kan nærme seg modellen vi har innenfor idretten. Den nye kulturarenaen skal kunne benyttes av flere fra hele Malvik. At et paraplyorgan for kulturlivet i Malvik forvalter faste øvingstider i Malviks beste og mest tilgjengelige kulturarena, er med på å legitimere forvaltningen. Malvik Idrettsråd har som en av mange oppgaver å fordele treningstid i kommunale idrettshaller. Bakgrunnen for denne oppgaven er at et råd valgt av idretten selv fordeler ressursene som er tilgjengelige. Malvik Idrettsråd har en egen fordelingsnøkkel for halltid, blant annet basert på aktivitet og antall medlemmer. Malvik Idrettsråd har en egen hallfordelingsgruppe og starter i mars/april med fordelingen av halltid for kommende skoleår. Med et nytt kulturhus i Hommelvik, med nye fasiliteter og nye muligheter må også ta inn over seg spørsmålet: hvem skal fordele fast øvingstid? Hvem skal fordele arrangementstid? Det er lett å tenke seg at «slik det var i gamle Folkets Hus kan det også være i det nye». Arbeidsgruppa ser på den nye kulturarenaen i Malvik kommune som en kulturarena for alle. Da ser vi også at Malvik kulturråd kan få en rolle, lik den Malvik idrettsråd har. Det er begrenset øvingstid i et kulturhus, og det er mange om beinet. Anbefaling for videre arbeid: For tildeling av øvingstid og faste arrangementer (som gjentas hvert år), taes det initiativ overfor Malvik Kulturråd for å se på muligheten å ta en rolle lik den Malvik Idrettsråd har. Side182

183 Booke leietid og billettsystem Å booke tid utenfor faste øvingstider, skisseres i 2 muligheter. 1. Åpen utleiekalender på hjemmeside med selvbetjent booking Her kan alle, både private og lag/foreninger, se ledig tid. Alle kan bestille og booke selv ved opprettelse av brukernavn og passord. Å ha en 100% webbasert utleiekalender og bookingløsning er pr i dag en sjeldenhet i Norge. Vi har ett eksempel: Tromsø kommune har en «Utleiesentral» på sin hjemmeside, og her kan du bestille både rom og utstyr med eget brukernavn og passord. Dette gjelder for private og for idrettslag/foreninger. Faktureringen følger vanlige prosedyrer og ved utelatt betaling sendes purring og i verste fall til inkasso. Tromsø kommune sier at de har god erfaring med sitt system, og lite problemer knyttet til betaling. Men de står pr i dag midt i en utbedringsfase av systemet for å gjøre det mer brukervennlig. 2. Åpen utleiekalender på hjemmeside men må bestille booking Alle kan se kalenderen, men den som ønsker å leie må sende en e-post eller ringe en administrator for å booke. Malvik kommune kan med et slikt system styre leietakere ift hvor mye tid som trengs til opprigg/nedrigg, samt hvilket lyd/lysutstyr de trenger til sitt arr. Dette er viktig med tanke på driftspersonell og klargjøring av sal/scene. Videre har utleier kontroll på om leietaker har noen betalingsanmerkninger fra før. Dette er et system som er ganske utbredt, og er det systemet de fleste som drifter kulturbygg anbefaler. Det gir god service overfor publikum å ha kalenderen åpen, og Malvik kommune oppnår større grad av kontroll med tanke på leietakere. Videre er det å anbefale at bookingen går via et begrenset antall personer, og disse må være kjent i rommene og kjent med utstyret på sal/kjøkken. Denne måten å administrere utleie på er det vi anbefaler at Malvik kommune tar i bruk, under forutsetning av det administreres av personer som kjenner rommene og utstyret. Anbefalinger for videre arbeid Det utformes en åpen kalender som er tilgjengelig på Malvik kommune sin hjemmeside. Det lages forslag til system hvor publikum må booke hos en administrator i Malvik kommune. Administrator kan kun være person(er) som kjenner rom og utstyr. Side183

184 Webbasert billettsystem Teleskoptribunen i storsalen leveres med radnummer og stolnummer. Når et bookingsystem er bestemt, kommer i neste runde et billettsystem. Det er pr i dag ingen gode systemer der disse to tjenestene «snakker sammen». Vi kan derfor ikke anbefale en leverandør for dette, men vi anbefaler sterkt at store sal i kulturbygget får et nettbasert billettsystem. Gjerne med administrator på servicetorget, slik at det er mulig å kjøpe seg billetter i rådhusets åpningstid. Det finnes pr i dag mange ulike leverandører av billettsystem, til ulike priser: Anbefalinger for videre arbeid Det settes i gang et arbeid med å velge et webbasert billetsystem. Det webbaserte billettsystemet må: Være prismessig fordelaktig Være mulig å bruke av eier og av leietakere Være tilgjengelig på mobile plattformer (mobiltelefon, nettbrett), men også mulighet for manuell billettsalg Ha salkart Kunne benyttes i ulike kommunikasjonskanaler (etc facebook, hjemmeside) Side184