«Ny kommune» = Attraktiv hovedstad i Nord

Transkript

1 «Ny kommune» = Attraktiv hovedstad i Nord Havørn på jakt Foto: Audun Rikardsen

2 Agenda Kort om regjeringens mål for reformen Intensjonsavtale/ - plan Hva kan en slik plan/ avtale inneholde Eksempler fra eksisterende avtaler Inndelingsloven Kort om innhold; krav Tidsplan/ framdrift i arbeidet

3 Bakgrunn og mål for kommunereformen Regjeringens politiske plattform slo fast at: regjeringen vil gjennomføre en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Kommuneøkonomiproposisjonen: «Kommunereformen er en reform for styrket lokaldemokrati, bedret tjenestetilbud og mer rettsriktig og effektiv forvaltning.» «Regjeringen ønsker sterke og robuste kommuner, som kan få flere oppgaver og mer ansvar. De fleste tjenester løses best nærmest innbyggerne, i lokalsamfunnene, sier statsråd Sanner.» Kommuneøkonomiproposisjonen 2015 har beskrevet fire overordnede mål for reformen: Gode og helhetlige tjenester for innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Økonomiske virkemidler: Dekking av engangskostnader knyttet til sammenslåing Reformstøtte som kommunene får til fri benyttelse når kommunene har slått seg sammen Inndelingstilskudd som kompensasjon for bortfall av tilskudd som eksempelvis småkommunetilskuddet, basistilskuddet og Nord-Norge tilskuddet

4 Innhold i intensjonsavtaler/ -planer som er inngått I forbindelse med flere av de sammenslåingene som er gjennomført under frivillighetslinja, har det vært utarbeidet en intensjonsplan (bla som grunnlag for folkeavstemningene). i forbindelse med en kommunesammenslåing er mange spørsmål som er av politisk karakter, og som en utredning ikke kan gi et direkte svar på. skape en bedre forståelse for status og utfordringer som kommunene står overfor på ulike områder, både i dag og framtiden. ulike temaer og problemstillinger knyttet til befolknings- og næringsutvikling, økonomi, tjenesteproduksjon, forvaltning og myndighetsutøvelse, samfunnsutvikling og demokrati. potensielle fordeler og ulemper en kommunesammenslåing kan gi på ulike områder. Hvordan man velger å håndtere de muligheter en kommunesammenslåing gir, vil imidlertid være avhengig av politiske prioriteringer. Intensjonsplanene har dermed vært viktig for å tydeliggjøre fra politisk hold hvorfor man ønsker sammenslåing og hva man vil oppnå med dette.

5 Intensjonsavtaler/ -planer Intensjonsplanene har beskrevet hva man vil oppnå med sammenslåingen og det er gjerne definert både hovedmål og delmål. Den viktigste målsetningen har vært å skape mer livskraftige og attraktive kommuner Videre er det bl.a. beskrevet hvor kommunesenteret skal være, hvordan kommunale tjenester skal styrkes, hvordan ulike kommunale funksjoner skal lokaliseres og hvordan ansatte skal håndteres i prosessen. diskutere og synliggjøre hvordan man gjennom en kommunesammenslåing eventuelt kan bidra til et styrket og balansert nærings- og stedsutviklingsarbeid som kan komme hele den nye kommunen til gode Erfaringene tilsier imidlertid at det ikke uten videre er lett å komme fram til en slik avtale. Slike prosesser krever også godt lederskap, god medvirkning og forankring

6 Eksempel fra Sandefjord, Stokke og Andebu 1. Innledning 2. Kommunenavn og symboler 3. Prinsipper for sammenslåingsprosessen 4. Mål for den nye kommunen 5. Lokaldemokrati 6. Tjenestetilbudet Lokalisering, skolestruktur, barnehager, helse og omsorg, frivillighet, lag og foreninger, bibliotek og sosiale servicekontor, NAV, klima og miljø, interkommunalt samarbeid, beredskap, jordvern og arealutnyttelse 7. Kompetanse og tjenesteproduksjon 8. Kommunikasjon, samfunns- og næringsutvikling Jernbane, vei, gang- og sykkelstier, øvrig infrastruktur, næringsutvikling/ arealpolitikk, eierskap Sandefjord lufthavn AS, utvikling av Torp øst, tettstedutvikling, Vear 9. Økonomiforvaltning 10.Framtidig investeringsprosjekter 11.Effektivisering 12.Kommunen som arbeidsgiver 13.Informasjon

7 Eksempel fra Inderøy og Mosvik 1. Mål for kommunesammenslåinga Hovedmål: Etablere en livskraftig og attraktiv kommune i hjertet av Innherred. Sikre og videreutvikle kvalitet i tjenestene til innbyggerne. Delmål: Videreføre det beste i begge kommuner inn i den nye kommunen. Sikre en demokratisk styring av den nye kommunen. Sikre at den nye kommunen innfrir krav fra statlige myndigheter gjennom et bredt faglig miljø. Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige økonomiske ressurser. Etablere attraktive bolig- og fritidsområder i alle deler av kommunen Sikre gode oppvekstvilkår gjennom utvikling av gode nærmiljø. Styrke grunnlaget for en offensiv og samordna næringsutvikling og et rikt kulturliv blant annet gjennom aktivt bruk av næringsfond. Med ønske om et positivt fokus på utvikling i Mosvik, vil kraftverksmidler som i dag tilføres lokalt næringsfond, i en overgangsperiode brukes i Mosviksamfunnet. Være en utviklende og attraktive arbeidsplass for de ansatte 2. Kommunesenter 3. Kommunenavn og kommunevåpen 4. Hva skal kommunesenteret inneholde? 5. Prinsipper for organisering av den nye kommunen 6. Tjenesteenheter i Mosvik (ikke kommunesenter) 7. Ansatte 8. Rådgivende folkeavstemning

8 Eksempel fra Vindafjord og Ølen kommuner 1. Mål for kommunesamanslåinga: Hovudmål: Sikre ein livskraftig distriktskommune på Indre Haugalandet. Delmål: Styrke grunnlaget for samordna næringsutvikling og kulturliv i distriktet. Sikre og vidareutvikle kvalitet i tenestene til innbyggjarane gjennom eit breitt fagleg miljø i tenesteytande einingar. Skape grunnlag for kostnadseffektive tenester ut frå tilgjengelege økonomiske ressursar. Tale utad med større styrke og ei felles røyst. Vere ein utviklande og attraktiv arbeidsplass for dei tilsette 2. Kommunesenter 3. Kommunenamn 4. Kva skal kommunesenteret innehalde 5. Prinsipp for organisering av den nye kommunen 6. Tilsette 7. Bruk av disponibel formue frå dei to kommunane 8. Rådgjevande folkerøysting

9 Momenter fra de bilaterale samtalene Samferdsel Lokaldemokrati; bla nærmiljøutvalg Næringsutvikling Økonomi (herunder kraft, næringsfond) Tjenestetilbud; inkl. arbeidsplasser

10 Inndelingsloven - hva er en kommunesammenslåing En kommunesammenslåing innebærer at to eller flere kommuner rettslig sett opphører samtidig som det etableres én ny kommune. - Inndelingslova 3, første ledd: Samanslåing inneber at to eller fleire kommunar eller fylke blir slutta saman til ei ny eining. De gamle kommunene opphører og det etableres et helt nytt rettssubjekt, den nye kommunen. Arbeidsmiljølovens regler om virksomhetsoverdragelse kommer til anvendelse for alle arbeidstakerne.

11 Inndelingslova er en prosesslov Skal sikre et minstemål av prosess Initiativ Saksforberedelse Vedtak Gjennomføring Oppgjør/konsekvenser Det er i stor grad opp til kommunestyrene hvordan de organiserer og styrer prosessen så lenge minstekravene etter inndelingslova er oppfylt.

12 26: Fellesnemda må få et reglement Oppretting av fellesnemnd skjer etter vedtak om sammenslåing (juni 2016) En fellesnemd tar de politiske beslutningene i prosessen frem til ny kommune. Samordne og ta seg av forberedelsen av sammenslåingsprosessen. Ansvaret for det forberedende arbeidet med budsjett og økonomiplan i første driftsår Fellesnemda må få tilstrekkelige fullmakter fra kommunestyrene til å håndtere de arbeidsrettslige avgjørelser som må/bør tas. kan få fullmakt til å tilsette personell i den nye kommunen. Dette gjelder også tilsetting av administrasjonssjef og revisor. Fellesnemda må sørge for effektiv organisering av gjennomføringsfasen og bør delegere myndighet videre til administrativt nivå.

13 Fellesnemd er en stor sak «Nemnda bør spegle av innbyggjartalet i dei enkelte kommunane eller fylkeskommunane. Det skal likevel vere minimum tre medlemmer i nemnda frå kvar kommune eller fylkeskommune.» Bodø 3 representanter? Øvrige kommuner 11 x 3 33 representanter? Bodø borgere 5/10 representanter? Øvrige kommuner borgere 3/6 representanter? Bør Bodø forhandle seg til 50 % av nemda? Politikk vs. Juss? Hvem vinner?

14 Gjennomføring frihet i valg av organisering Inndelingslova 26 andre ledd: «Kommunane kan også opprette eit felles partsamansett utval (PSU) etter kommunelova 25 for behandling av saker som gjeld forholdet mellom den ny eininga som arbeidsgiver og dei tilsette.» 26 sjette ledd: «Fellesnemda kan gi eit arbeidsutval myndighet til å gjere vedtak i enkeltsaker eller i saker som ikkje er av prinsipiell art.»

15 Tidslinja i reformprosessen St.melding om nye oppgaver - mars Vedtak i kommunestyret tog 2 Lovproposisjon nye oppgaver Stortingsbehandling - nytt kommunekart Oppstartsfase/ invitasjonsbrev Intensjons avtale tog 2 Nytt inntektssystem Fylkesmannen oppsummerer og melder tilbake til KMD Ny kommune tog 2 Høst 2014 Vår 2015 Høst 2015 Vår 2016 Høst 2016 Vår 2017 Januar 2018 Januar 2020 Vedtak i kommunestyret tog 1 Kongelig res. tog 1 Ny kommune tog 1 Arbeidsperiode i Kommunen Vår 2015 Utredning/ mulighetsbilde retningsvalg Høst 2015 Involvering, dialog Vår 2016 Vedtak i kommunestyret

16 Mulig tidslinje Oppsummeringsmøte med 12 kommuner 4. juni 2015 i Saltstraumen Oppsummering av 12 møter Innhold i mulig intensjonsavtale Signaler/ «føringer» fra fylkesmannen Videre fremdrift Mulighetsstudien fullført i sept Beslutning i den enkelte kommune om å delta i drøftinger om intensjonsavtale (tidlig høst 2015; dvs okt. 2015). NB: å delta i drøftingene betyr IKKE vedtak om å inngå intensjonsplan/ -avtale Ferdigforhandlet intensjonsplan/ -avtale desember januar 2016; godkjenning i bystyre og kommunestyrer senest febr Vår 2016; innbyggerdialog; evt. folkeavstemning Juni 2016: beslutning i bystyre/ kommunestyre om Ja/ Nei til kommunesammenslåing Høst 2016; fellesnemnd, m/ enighet om innhold og fremdrift i sammenslåingsprosessen drøftinger om enkeltheter i «Ny storkommune»; eks. er organisering (administrativt og politisk), innplassering av ansatte, pensjon mv : Ny kommune er etablert