GNR. 66 KALVIK NEDRE Ødegård Kalvik Nedre i de eldste tider

Transkript

1 GNR. 66 KALVIK NEDRE Gnr. 66 Kalvik Nedre ligger ved det sørlige utløpet av Bessfjorden, sørvest i Tysfjord. I nordøst går grensene mot Tysfjorden, og i nordvest mot Bessfjorden. På land er gården omkranset av gnr. 67 Kalvik Øvre. Langs fjorden finner vi de geografiske landmerkene Klubben og Stangneset, mens vi innenlands finner Stangnesvannet og den 122 meter høye Veddalshaugen.. I følge Olaf Ryghs Norske Gårdsnavn kan gårdsnavnet utledes fra 1700-tallsnavnet Kaldvig, den kalde vik. En bekreftelse på dette finner vi eksempelvis i herredsbeskrivelsen over Lødingen, fra 1863, hvor vi kan lese at Bessfjorden var å regne som frostfjord. Tidligere skriveformer av navnet er, 1611 Kalffuig, 1631 Kalleuigen, 1667 Kalduig, 1723 Kaldvig, 1950 Kalvik. Jorda i Kalvik består av mineraljord fra forvitring og isavleiring, med sterke innslag og områder med organisk jord. Jordsmonnet regnes derfor for å ha middels til høy bonitet. Kalvik Nedre i de eldste tider Kalvik er ei gammel finnerydning i ytre Tysfjord. Ved inngangen til 1600-tallet besto gården av gårdpartene Kalvik nedre, Kalvik mellem og Kalvik øvre. Første gang vi hører om gårdparten i kildene er ved matrikuleringa i 1667, da finnejorda Øffuer och Neder Kalduig, med en øde part i Storjord, ble drevet av Erich Andersen. Her kunne han så 1 tønne korn og holde 4 kyr, 12 sauer, 8 geiter og 1 hest. Ved samme matrikulering var Midt Kalduig oppført som eget gårdsbruk. Dette forteller oss at inndelinga av gårdene var etablert på et tidligere tidspunkt, men vi har ingen årstall som nøyaktig beskriver når Kalvik ble delt i tre. Neste fullstendige beskrivelse av gården vår finner vi i 1723, da det ble foretatt nytt matrikuleringsarbeid over Yttre Kaldvig med Gulichøen og Rognholmen. Finnerydninga, som hadde en skatteverdi på 9 skilling, var bebodd og drevet av Niels Erichsen, trolig sønn av tidligere bruker Erich Andersen. Kalvik hadde i denne perioden god tilgang på brensel i form av ved, og på heimsjøen var tilgangen på kokfisk med på å sikre mat på bordet. Eiendommen hadde gode solforhold, men jorda var svært steinete og ujevn, og egnet seg derfor dårlig til korndyrking. Av de tre skjeppene med bygg som ble sådd, kunne man i et normalt år forvente ei avling på 5 skjepper, og av slåtta kunne man forvente 6 lass høy. Dette var tilstrekkelig fôr til 2 kyr, 1 kalv og 12 sauer. På bakgrunn av gårdens forutsetninger ble det foreslått å beholde den gamle takseringa på 9 skilling. Ødegård Etter matrikuleringa i 1723 forsvant Kalvik Nedre ut av kildene. Årsaken til dette var at gården ble liggende øde, uten oppsittere eller husmenn. Først på 1750-tallet ble eiendommen tatt i bruk igjen. 15. juni 1754 mottok Christopher Christensen fogd Hysings bygsel på finnerydniga Kaldvig. I de påfølgende tiårene tok han eiendommen fra å være gjengrodd til at den i 1776 ble ansett for å være egnet for skyldsetting. Etter at rydningsfriheten nå hadde opphørt, ble Nedre Kaldvig skyldsatt, 18. oktober 1776, med ei landskyld på 1 pund. Med skyldsettinga var Kalvik å regne for kongens gård, og hans menn kunne dermed også kreve inn skatter fra oppsitterne. 19. mars 1787 delte fogd Arnkjell ut bygselseddel på 1 pund i Nedre Kalvig til Hans Andersen. Hans f. 1752, kom fra Ulvik i Tysfjord, og var sønn av Anders Jørgensen og Henrika Nielsdatter. Sammen med kona Inger Larsdatter fikk Hans barna; Kirsten f. 1783, Andrea f. 1787, Lars f. 1790, Ole f. 1792, Henrica Maria f. 1794, Eric f. 1795, Ingbor Maria f. 1797, og Andreas f I løpet av tallet flyttet familien til Straumen, og Kalvik Nedre ble igjen liggende øde. 1

2 Kalvik Nedre lagt ut for salg I siste del av 1700-tallet ser vi i Tysfjord en klar tendens til at de fleste statseide eiendommene ble lagt ut for salg. For konge og statsmakt var behovet for store engangsinntekter større enn å beholde de midlene man kunne hente inn gjennom å bygsle vekk jorda. 27. september 1797 ble derfor rydningsplassen, matrikkelnummer 121, Nedre Kaldvig solgt til Henrich Jonssøn for 32 riksdaler. Henrich f. 1767, ble gift med Sara Olsdatter i Sammen fikk de sønnen Svend i Vi vet at Henrich ble enkemann i årene etter sønnens fødsel, og at han i 1797 giftet seg på ny, nå med Lisbeth Haagensdatter f Heller ikke ekteskap nummer to ble langvarig, og allerede i januar 1800 gikk Lisbeth bort. Ved folketellinga i 1801 finner vi at Henrich drev den 1 pund store gården som enkemann, sammen med den ni år gamle sønnen og svogeren Christopher Haagensen f. 1777, som arbeidet i Kalvik som tjenestedreng. Etter sønnen Svends bortgang i 1801 ble det tungt for Henrich Jonsønn å drive videre med jordbruket. Hvor lenge han var bosatt her vet vi ikke, men 8. september 1807 ble det utstedt riksauksjonsskjøte på 1 pund i Kalvik Nedre til pastor Jacob Schytte for 63 riksdaler. Pastoren så trolig gården som ei investering, uten ambisjoner om verken å drive gårdsdrift eller bygsle den videre. 30. desember 1807 ble Kalvik Nedre solgt videre til Thomas Weilandt på Korsnes for 72 riksdaler. Weilandt hadde allerede sikret seg eierskap i Kalvik Øvre, og benyttet jordeiendommene til gressleie og som bygselsjord. Første del av 1800-tallet Etter Thomas Weilandts overtakelse av gårdene i Kalvik, ble Kalvik Nedre liggende øde i perioder. Blant annet fra forhandlingsprotokollen av 1820 vet vi at jorda lå brakk. Den 1 pund store eiendommen ble likevel antatt å kunne tåle en utsæd på ¼ tønne bygg, som i så tilfelle ville gi 3 fold. Et mulig husdyrhold ble anslått til 1 hest, 2 kyr, 1 kalv og 6 sauer. Da ingen leilending tidligere hadde tatt på seg den omfattende jobben med å rydde åkrene, var disse fremdeles fulle av stein. Jordbunnen egnet seg derfor ikke til åkerdyrking. Utmarksbeitet var derimot god, og skogen ga både brensel og litt tømmer til husreparasjoner. Kalvik Nedre ble på bakgrunn av det ovennevnte gitt proporsjonstallet 3, noe som rangerte gården på høyde med eiendommene i Grunnfjorden og Mannfjorden. Som tidligere nevnt, eksisterer det usikkerhet rundt bruken av Kalvik Nedre i Thomas Weilandts første år som eier. Først 2. juni 1826 finner vi et bevis på at bruket ble bygslet bort. Peder Jacobsen etablerte seg dette året som leilending på plassen. Vi vet ikke mye om Peder og hans familie, men vi vet at han ble gift, og drev plassen sammen med kona Sara Kristina Hansdatter. Sammen overtok de skjøtet på Kalvik Nedre. Etter Saras død i 1835, ble skjøtet på 1 pund i gården videreført til enkemannen Peder Jacobsen for 80 spesidaler. I skiftet etter Sara nevnes det ikke nevnt noen barn. KALVIK NEDRE Gnr. 66 Bnr. 1 med 1,60 mark i skyld Matr.nr. 147 L.nr. 245 med 2 ort 1 skilling i skyld Gammel skyld 1 pund Gårdshistorie for Kalvik Nedre Enkemann Peder Jacobsen satt med skjøtet på lnr. 245 Kalvik Nedre fram til 4. mai 1839, da gården ble solgt på auksjon. Kjøper var Jacob Lind i Kjøpsvik, som måtte ut med 40 spesidaler for skjøtet. Som de fleste av gårdens tidligere eiere drev ikke handelsmann Lind selv bruket i Kalvik. 31. august 1842 mottok Ingebrigt Nilsen sin bygsel på 1 pund i det som da het Nedre Kalvig. Etter Jacob Linds bortgang i 1851, ble store deler av hans tidligere eiendommer på den sørvestlige siden av Tysfjorden solgt til handelsmann Bendict Normann på Korsnes. 6. mars 2

3 1851 tilfalt auksjonsskjøtet på lnr. 245 med underliggende husmannsplass Seljenes. For eiendommen måtte Normann betale 109 spesidaler og 60 skilling. Hvorfor handelsmannen på Korsnes skulle fatte interesse for et gårdsbruk uten de store herlighetene kan i utgangspunktet virke uforståelig. Et skjøte fra 1874 gir oss imidlertid bredere innsikt. Her kan man lese at Normann så bergene, som kunne brukes til klippfiskproduksjon, som gårdens viktigste ressurs. Med eierskiftet i 1851 fulgte et skifte også på brukersiden. 27. september 1852 utstedte handelsmann Normann et bygselbrev over lnr. 245 Kalvik Nedre til Ole Jacobsen hans kone tallet Etter utskiftinga av eiendommene i Kalvik mellom 1858 og 1859, tok Mathias Johan Hansen f. 1836, og kona Maren Kristensdatter, over som leilendinger på gården. Herredsbeskrivelsen over Lødigen fra 1863 forteller at Mathias bruk hadde 22 mål dyrket åker og eng. Her fikk han sådd ½ tønne korn og 6 tønner poteter, som gav henholdsvis 4 og 3 fold. Husdyrholdet blir videre anslått til 5 kyr og 15 småfe. Selv om skogen ble taksert til en verdi av 20 spesidaler, var folket i Kalvik plaget av at fjorden frøs vinterstid. I 1863 ble det derfor foreslått å redusere landskylda med 5 prosent. I 1862 fikk Mathias og Maren sønnen Kristen Olai. Ved folketellinga tre år senere hadde Maren gått bort, og Mathias og Kristen bodde i husstanden sammen med mor og bestemor Sesild Mathisdatter f. ca Mens Mathias kombinerte tilværelsen som leilending og fisker, forteller folketellinga fra 1865 at Sesild styrer sin søns hus. Under hovedbruket finner vi to losjerende familier i Dette var fiskerne Ole Hansen og Petter Mortensen, som begge var midlertidig bosatt her med sine koner og barn. Totalt var det dermed bosatt tretten personer hos Mathias Hansen. Til å livnære seg og de losjerende fiskerne besto husdyrbesetningen av 4 kyr og 12 sauer, og det ble sådd 1 tønne bygg og 4 tønner poteter. I 1865 lå fremdeles husmannsplassene Kjeld-havn og Seljenes under hovedbruket. Kjeldhavn var bosatt og drevet av fiskerbøndene Peder Karlsen f. 1829, kona Mette Benjamensdatter f. 1835, og deres to barn, Kristian f og Bendikta f I tillegg til fiske livnærte familien seg av å ha 2 kyr, 1 sau og 1 gris på båsen, og å dyrke 1 tønne med poteter. På Seljenes finner vi fiskerbøndene Benjamin Johannesen f. 1833, kona Tobine Nilsdatter f. 1832, og deres datter Jensine f. 1863, som hadde 1 ku, 8 sauer, en liten kornåker og potetland nok til å sette 4 tønner tallet 1. september 1874 ble det gjennomført ei skylddelingsforretning i Kalvik, hvor lnr. 245 b, Seljenes, ble skilt ut som eget bruk med 16 skilling i skyld. Eier av det nye bruket ble tidligere husmann Benjamin Johannesen. På samme tid ble trolig Mathias Hansen eier av det nå 1 ort 9 skilling store lnr. 245 a, men vi har ingen tinglyste skjøter som kan bekrefte at så var tilfelle. I folketellinga for 1875 blir Mathias Hansen oppført som fisker, gårdbruker og selveier, og vi må dermed anta at salget av eiendommen var gjennomført. I 1875 besto besetningen på lnr. 245 b av 3 kyr og 10 sauer. Utsæden av settepotet strakk seg til 3 tønner. Mathias drev fremdeles Kalvik Nedre sammen med sin nå 13 år gamle sønn, Kristen, og sin mor Sesild. Mens han i 1865 hadde losjert to familier, var fisker Ole Hansen, kona Oline Olsdatter og deres fire barn de eneste innerstene på gården i Lnr. 245 b [bnr. 1] hadde ellers ingen husmannsplasser da Kjeldhavn ble liggende under det utskilte bnr. 2 Seljenes fra Etter å ha levd som enkemann i neste 20 år, giftet Mathias Hansen seg på nytt, 19. juli 1880, med Bergithe Elisabeth Johansdatter f. 1858, som hadde vokst opp på Storjord i Tysfjord. I de påfølgende 3

4 årene ble paret foreldre til barna; Hermann Angell Marselius f. 1880, Marie Magdalena f. 1884, Severine Sofie f. 1884, Anton Marselius Karolius f. 1887, Harda Amilie f. 1889, Hermann Angell f. 1890, Johan Peder f. 1892, Barbara Elida f. 1894, Johan Peder f. 1899, og Klara Magnhild f tallet Ved folketellinga i 1900 kommer det frem at Mathias Hansen, som nå var midt i 60- årene, hadde sluttet å arbeide på havet som fisker. I stedet utgjorde gårdsdrifta hans primæroppgaver. I 1898 giftet Mathias eldste sønn, Kristen Olai, seg med Agnes Julie Nilsdatter f. 1874, fra Botn. Etter ekteskapsinngåelsen fikk paret barna; Olaf Joakim f. 1898, Margit Magdalena f. 1900, Johanna Nilsine f. 1903, Sigrid Henriette f. 1905, Nora Leonharda f. 1907, Nanna f. 1908, Kristine Alvilde f. 1910, Astrid Margareth f. 1913, Kristian Asbjørn f. 1915, og Gunvor f Etter ekteskapsinngåelsen etablerte familien seg med egen bolig i Kalvik. Både ved folketellinga i 1900 og folketellinga i 1910 finner vi dem her. I 1910 besto de to husstandene av til sammen 17 personer. Mens Mathias Hansen hadde kombinert livet som gårdbruker og fisker, gjorde fødselsoverskuddet sitt til at den oppvoksende generasjonen måtte finne et alternativ. For de aller fleste var fiskeriene det mest forlokkende valget. En ny generasjon En drøy måned før sin bortgang, i juli 1914, overførte Mathias Hansen skjøtet på bnr. 1 Kalvik Nedre til sønnene Kristen, Anton og Herman Hansen. 14. september 1915 ble det foretatt ei skylddelingsforretning, hvor bnr. 3 Solvold ble skilt ut med 0,31 mark i skyld, og Kristen Olai Hansen som eier. Anton og Herman ble da sittende igjen med sin 0,74 mark store part under felles eie. For skjøtet måtte brødrene betale 1000,- kr til sine søsken. Tida som selveiere ble ikke lang, for allerede i 1921 gikk yngste bror, Herman, bort i en alder av bare 30 år. Ansvaret for gårdsdrifta ble heretter overlatt til Herman og Antons søster, Barbara Elida og hennes ektemann Jacob Dissington Pettersen, som hadde vært gift og bosatt i Kalvik siden Gjennom å bringe barna Thorleif Ursin f. 1916, Mathias f. 1917, Judith Levie f. 1918, Jarl f. 1920, Dagny f. 1921, Herman f. 1922, Klara f. 1927, Joakim Leander f. 1929, og Severine Barbara Jacobine f til verden var de to med på å opprettholde folketallet på gården. Over de neste årene ble det skilt ut ytterligere to bruk fra bnr juni 1938 ble bnr. 5 Ryan skilt ut med 0,03 mark i skyld og Levion Kalvik som eier. 17. oktober 1951 ble så bnr. 8 Myre skilt ut med 0,04 mark i skyld og Amund Amundsen som eier. Skjøtet for bnr. 8 ble utstedt 31. august 1951, og sikret Amund rett til vei over eiendommen til sjøtomta, beiterett og tilgang til brenntorv. Etter Barbara Elidas bortgang i 1978 ble skjøtet på bnr. 1 Kalvik Nedre overført til barna. Siden 1992 har Klara de Wahl, Dagny Amundsens arvinger og Bjørghild Amundsen vært eiere av den nå 0,66 mark store eiendommen. SELJENES Gnr. 66 Bnr. 2 med 0,55 mark i skyld Matr.nr. 147 L.nr. 245 b med 16 skilling i skyld Bnr. 2 Seljenes er en gammel husmannsplass under bnr. 1 Kalvik Nedre. Første gang vi hører om plassen er ved folketellinga i 1865, da husmannsplassen ble drevet av Benjamin Johannesen og kona Tobine Bertine Nilsdatter. Her holt de 1 ku og 8 sauer, og sådde ¾ tønne bygg og 4 tønner poteter. I løpet av tida på Seljenes fikk paret barna; Jensine Martine Nikoline f. 1864, Anna Dorthea f. 1866, Sofie Nicoline f. 1869, Hansine Mathilde f. 1872, og Bernhard Nikolai f

5 1. september 1874 ble husmannsplassen skilt ut fra hovedbruket med 16 skilling i skyld. 13 oktober samme år solgte handelsmann Bendict Normann på Korsnes eiendommen til Benjamin Johannesen for 100 spesidaler, som dermed ble den første selveiende bruker av lnr. 245 b [bnr. 2]. I skjøtet finner vi en kilde til hvorfor kjøpmannen i Korsnes i utgangspunktet fattet interesse for Kalvik Nedre. Dette forteller at selgeren var forbeholdt bruksrett til klippfiskbergene ved Kjeldhavn samt båthavna. Ved folketellinga i 1875 finner vi at Benjamin Johannesen drev Seljenes som fisker og selveiende gårdbruker, med 2 kyr, 14 sau og 1 gris. Det ble ellers sådd ½ tønne bygg og satt 5 tønner poteter. Husmannsplassen Kjeldhavn fulgte med som en del av eiendommen ved skylddelinga i I 1875 ble plassen drevet av Brede Kristiansen f. 1846, og kona Leonore Eriksdatter f. 1845, som sammen med de tre barna kunne fø 1 ku og 9 sauer. Folket i Kjeldhavn hadde ikke egen jord, men livnærte seg som fiskere og strandsittere. Husdyrene beitet dermed på Benjamin Johannesens eiendom. Benjamin Johannesen gikk bort rundt 1880, og etterlot seg dermed enke og fem barn. Enka Tobine giftet seg samme sommer med Jacob Daniel Johansen f. 1853, fra Storjord. Tobine og Jacob fikk barna Deora Gerharda f. 1881, og Julius Emil f sammen. I 1894 gikk Tobine bort. Enkemann Jacob giftet seg for andre gang, i januar 1898, med Johanne Marie Lind Johannesdatter f. 1862, fra Lillevåg i Lødingen tallet Fra slutten av 1890-tallet og fram til tallet ble Seljenes drevet med to separate bruk, hvor Jacob Johansen drev det ene sammen med kona Johanna, og Bernhard Benjaminsen det andre. Her livnærte man seg av gårdbruk og fiske. Husmannsplassen Kjeldhavn ble i 1900 drevet av Brede Kristiansen sammen med kona Leonora Eriksen. Familien hadde fiske som viktigste næring, men vi finner også fe og fjærkre her i november 1931 ble bnr. 4 Seljestad skilt ut som eget bruk med 0,20 mark i skyld. Med skylddelinga fikk man gjort opp arven etter Benjamin og Tobine, og Bernhard Benjaminsen mottok farsarven sin gjennom skjøtet på bnr. 4. Etter skylddelinga ble Jacob Johnsen sittende igjen som bruker av bnr. 2 med 0,35 mark i skyld. Jorddelinga ble gjort mulig gjennom at fiskeriene fikk en stadig viktigere plass i den daglige økonomien på Seljenes. 4. april 1939 solgte Jacob Johnsen Seljenes til Olaf B. Holm for 1500,- kr. Olaf f. 1892, var Jacobs svigersønn etter at han i 1922 giftet seg med Magdalene Jacobsen. Magdalene og Olaf fikk barna Jentoft f. 1922, Georg Kornelius f. 1924, Jan Johannes f. 1927, Johanne Odny Irene f. 1930, Asbjørn Johan f. 1931, og Reidun Torny Kristine f Magdalene og Olaf drev Seljenes sammen, i kombinasjon med fiske, fram til hennes bortgang i I 1993 overtok Marit Holm Nilsen skjøtet på bnr. 2 Seljenes. I 2009 var hun fremdeles oppført i matrikkelen som eier av den 0,35 mark store eiendommen i Kalvik Nedre. Bruksdelinger Bnr. 3 Solvold, ble skilt ut fra bnr. 1, med 0,31 mark i skyld, den 14. september Eiendommen var ved skylddelinga i Kristen Olai Mathisens eie. Sammen med kona Agnes hadde han sitt hjem her fram til 1928, da han gikk bort. Agnes Mathisen ble sittende igjen med eiendommen fram til 1. desember 1937, da Solvold ble solgt til sønnen Olaf Mathisen for 550,- kr. Olaf ble gift Elfrida Pedersen f. 1894, i Kjøpsvik i Ettersom de to ikke etterlot seg noen arvinger, lot Olaf gården gå i arv til sine søstre; Nanna, Sigrid og Gunvor. Salget ble gjennomført 28. april 1947, og søstrene måtte betale 750,- kr for eiendommen. Av de tre søstrene var det Nanna som ble boende på gården. I

6 var Nanna Solvold og Gunvor Mathisen fremdeles eiere av den 0,31 mark store eiendommen. Bnr. 4 Seljestad ble skilt ut fra bnr. 2, med 0,20 mark i skyld, den 12. november Eier ved skylddelinga var Bernhard Benjaminsen, som overtok eiendommen i arveoppgjøret etter sine foreldre. Bernhard og kona Laura Petra Emilie Bredesen f. 1879, solgte Seljestad til Jørgen Seljenes i juli 1942 ble også en 0,02 mark stor eiendom skilt ut som bnr. 6 Fredheim. Her ble Bjarne Seljenes eier. Matrikkelen fra 2009 oppgir at Jørgen Seljenes arvinger var eiere av det 0,16 mark store bnr. 4 Seljestad. Bnr. 5 Ryan ble skilt ut fra bnr. 1, med 0,03 mark i skyld, i Eiere ved skylddelinga var Levion og Reidun Kalvik. Reidun var fremdeles oppført som eier i Bnr. 6 Fredheim ble skilt ut fra bnr. 4, med 0,02 mark i skyld, i Siden 1967 har Bjarne Seljenes arvinger vært eiere av eiendommen. Bnr. 7 Nærheim ble skilt ut fra bnr. 4, med 0,02 mark i skyld, i Siden 1967 har Leif B. Seljenes arvinger vært eiere av eiendommen. Bnr. 8 Myre ble skilt ut fra bnr. 1, med 0,04 mark i skyld, i Siden den gang har Amund Amundsen vært eier av eiendommen. Videre oppdelinger Mellom 1963 og 1991 ble det skilt ut ytterligere tretten eiendommer i Kalvik Nedre. Dette var eiendommer og hyttetomter på 0,05 mark og mindre. I 2009 besto derfor gnr. 66 av i alt 21 bruksnummer. SLEKTSHISTORIE FOR KALVIK, TJELDHAVN OG SELJENES (GNR. 66 OG 67) Av Finn Rønnebu 1. Erik Eriksen ca ukjent då g. m. Brønnel Olsdtr 1. Anne 2. Kirsten 3. Joen 4. Ursle 5. Erik 18/ som 8. barn (Kjelkvik 1) 2. Joen Michelsøn / (Skjellesvik 1) g. m. Berit Andersdtr ca mai 1773 (Kjøpsvik 5) 1. Oluv Ane 1737 (trolig Hulløya 4) 3. Jacob Inger Jacob 1745 Familien hadde trolig 2 barn til 3. Ole Sieursen / (Storjord 1)g.m. Anne Nielsdtr ukjent få Sjur ca (Hestnes 2) 2. Ingeborg ca (Straumsnes 5) 3. Inger ca (Kikvik 6) 3. Berit Niels 1749 (Storjord 16) Familien hadde trolig fire barn til 6

7 4. Jacob Nielsen ca (kanskje Kikvik 1) g.a.) m. NN g. b) 4/ m. Ane Kirstina Pedersdtr 1. Peder 26/ Ingbor 7 / Et guttebarn d. 14dg gml i Annanias Olsen g. m Barbroe Johans/Jensdtr ca april Ingeborg Johanna 26/ Isaac 27/ Ole Jacobsen ca / () g. 1/ m. Margrethe Pedersdtr 20/ / (Kjelkvik 7) 1. Beret Marie 16/ Pernille 24/ jente 1826 dså 4. Peder Andreas 19/ gutt 1829 dså 6. jente 1829 dså 7. Jacobia 11/ (Indre Kjær 16) 8. Niels Martines 10/ / Lars 14/ / df gutt 1836 Begge ektefellene dør samtidig av såkalt nervefeber 6. Hans Andersen ukjent då (Ulvik 6) g. m. Inger Larsdtr (ukjent opphav) 1. Kirsten 15/ (Bukta 3) 2. Andrea 25/ Lars 12/ Ole 12/ (Straumen 22) 5. Henrica Maria 13/ okt Eric 15/ (Hulløya 24) 7. Ingbor Maria 10/ aug Andreas 15/ Familien bodde en periode i Straumen 7. Henric Joensen 1767 (Storjord 11) g. 21/ m. enken Sara Olsdtr - df 1797 (+ Sildvåg 9) 1. Svend 20/ g.b 11/ m. Lisbeth Haagensdtr 1774 jan 1800 (Botn 12) 8. Henric Haagensen ca (Botn 12) g. 4/ m. Ane Paulsdtr ca Mathias Johan Hansen ca / (Nordkil i Hamarøy, far: Hans Fredriksen) g. a) ca m Maren Kristensdtr - df Kristen Olai 8/ (20) g.b) 19/ m. Bergithe Elisabeth Johansdtr 11/ / (Storjord 28) 1. Hermann Angell Marselius 13/ / Marie Magdalena 13/ Severine Sofie 13/ / Anton Marselius Karolius 26/ Harda Amilie 5/ * 6. Hermann Angell 16/ / Johan Peder / Barbara Elida 1894 (30) 9. Johan Peder 10/ / Klara Magnhild 18/ / De tre første finner vi ikke igjen i folketellinga i Familien bor i 1865 i Nedre Kalvik..Harda giftet seg i 1910 med Ole Andreas Bernhard Olsen (Hulløy 41) 1. Elen Bergithe 3/ trolig d. apr Lisbeth Maria 4/ Johanna Maria 26/

8 11. Ole Severin Hansen / (Nordkil i Hamarøy) g. m. Oline Olsdtr ca / (Vågan) 1. Magnus Frants 13/ / Hans Angell 15/ (Bogen/Leiknes 50) 3. Sofie Olianna Andreas Marselus Ursin 1876 ca Leonarda Emilie 1882 Oline har fra tidligere sønnen Johan Kaspersen, 1860 (Vågan). Fam bor i 1865 i Nedre Kalvik. Sofie gifter seg i 1918 med Edvard Hveding (1883), Tjeldsund, far: Nils Hveding Andreas flyttet til Vardø. Leonarda i 1905 med Andreas Severin Jacobsen fra Tysnes. Familien bor i 1865 på Tjeldhamn, men flyttet før Kristian giftet seg i 1904 med Kristine Pedersen. Se Tørnes Benjamin Johannesen ca df 1882 (Skogvoll 8B) g. m Tobine Berntine Nilsdtr ca (Kaldvåg Hamarøy, far: Nils Andersen, + 22) 1. Jensine Martine Nikoline 15/ (29) 2. Anna Dorthea 30/ (Straumen 33) 3. Sofie Nicoline 24/ df Hansine Mathilde 29/ Bernhard Nikolai 16/ (28) Seljenes 12. Petter Mortensen *10/ / (Skarberg 15) g. 21/ m. Maren Paulsdtr ca (Ibestad, Astafjord, far: Paul Mikkelsen) 1. Peder Micahel 15/ (24) 2. Paul Andreas 11/ Karen Maria 24/ (27) 4. Morten 24/ (Botn 45) 5. Magnus Steen 22/ (Botn 39) 6. Joachim 12/ (25) * Petter fikk sønnen Martinus Michael 16/ dså m. hans forbannede Pige,Karen Paulsdtr. Skal nok være Maren, men før de er gift.. Karen fikk sønnen Paul Andreas Ingemann 26/ Far: Peder Martin Olsen, Sommerset. Fam bor i 1865 i Nedre Kalvik,men flytter senere til Botn. 13. Peder Karlsen ca (Hamarøy, mor: Ingeborg Kristiansdtr) g. Mette Benjaminsdtr ca Kristian ca * 2. Bendikte Henriette 12/ Nils Kristian Burmeister ca / ( Steensvik/ Hoel i Lødingen) g. 11/ m Hartvikka Eriksdtr 7/ / (Strand i Lødingen) 1. Erika ca Nils 1836 (16) 3. Leonard Rist 9/ (17) 4. Rasmus Herman Martin 19/ dså 5. Simon Martin 7/ Hartvika Kristine 14/ Nils Kristian Nilsen (15) g. 21/ m. Rebekka Sophia Johannesdtr ca / (Skogvoll 8B) 1. Johan Nikolai Jentoft 19/ (Forså 14) 2. Helmine Nikoline 30/ / Randinaldo Angell 29/ (21) 4. Lorentse Johanna 6/ (26) 5. Nikolai Kornelius Ragnvald 7/ Rikard Angell 13/ (Rørvik 24) 7. Bertheus Hans 31/ Bertine 31/ /

9 Kornelius ble 14/ far til sønnen Einar Gjever. Mor er Ida Laurine Berntine Pederstdr (24) 17. Leonard Rist Nilsen 5/ / (15) g. m Ingeborg Sofia Christensdtr 1/ / (Bogen/Leiknes 39) 18. Brede Kristiansen / (Hamarøy, far Kristian Jørgensen, Kaldvåg) g. 21/ m Leonore Kristine Eriksdtr (Flakstad, far: Erik Nilsen) 1. Lauritz Bernhard 16/ (Korsnes 13) 2. Jørgen Martin Ingemann 10/ / Ingvald Kristian Berg 12/ (Bogen 55) 4. Helmer Alfred 30/ Laura Emilie Petra 1/ (28) 6. Simonette Marie 12/ / Theodor Fredrik 11/ Martin Kornellius 10/ dså. 9. Halftan Marselius 15/ (Kjøpsvik 134) Helmer giftet seg i 1910 med Cecilie Karoline Kristiansen (1884), Hamarøy, far: Kristian Hansen. Kjeldhavn 19. Lars Martin Olsen 6/ * g. 29/ m. Ellen Johanna Olsdtr / (f. Kvannkjosen i Lødingen, far: inderst Olaus Olsen) 1. Olaf Angell 13/ df Laura Bergitte 24/ dså 3. Albert Martin Julius 1/ df Ottar Martin 2/ df Laurits Emil 27/ / * Lars oppgir ved giftemålet å være født i Kalvik, og at faren heter Ole Jacobsen. Fødselsdato er rett og moren heter Anne Pedersdtr. Hun dør to måneder etter fødselsen. Ekteskapet mellom Ole Jacobsen og Anne Pedersdtr er ikke i kildene for Tysfjord Kristen Olai Mathiassen / (10) g m. Agnes Julie Nilsdtr / (Botn 34) 1. Olaf Joakim 8/ (Kjøpsvik 200B) 2. Margit Magdalena 10/ Johanna Nilsine 25/ Sigrid Henriette 6/ Nora Leonharda 1/ Nanna ca Kristine Alvilde 27/ Astrid Margareth 2/ Kristian Asbjørn 17/ Gunvor 1917 Gunvor fikk sønnen Hans Georg 13/1 1946, far: Hugo Køning. 21. Randinaldo Angel Nilsen 29/ / (16) g. 2/ m. Julie Lind Levionsdtr 4/ / (Botn 24) 1. Konrad Johan Lund 2/ (Kjøpsvik 93) 2. Nolda Rebekka 19/ (32) 3. Dødfødt jente 30/ Signe Magdalene 27/ ** (Undereide 26) 5. Levion Johannes Berg 26/ (37) 6. Reidar Jul 8/ (35) 7. Erling Johan Dahl 12/ (36) 8. Waldemar Kristoffer Schelderup 28/ / *** 9. Marie Kristine 15/ Nelly Mathilde 10/ Signe fikk sønnen Martin Sigfred 23/ (Undereide 29) Far er Egil Olsen, Bergen Waldemar ble far til Rolf Harald 22/7 1936, mor: Margit Haraldsen (Kjøpsvik 59) 9

10 Paret bodde også i Rørvik 22. Jacob Daniel Johansen (Storjord 23) g.a) 2/ m. Tobine Bertine Nilsdtr / (+14) 1. Deora Gerharda 13/ / Julius Emil 1882 (Hundholmen 35) g.b) 2/ m. Johanne Marie Lind Johannesdtr / (Lillevåg i Lødingen,far: Johannes Andreas Dinesen) 1. Jentoft Meier Normann 6/ / Magdalene Kartharine 16/ (31) 3. Torger Jacob Jæver 24/ Anna 11/ (Skårnes 15) 6. Alma Leonharda 7/ (35) Elise 26/ Martin Meyer 22/ Nils Mareilus 8/ Ida ble mor til Einar Gjever 14/1 1892, far: Nikolai Nilsen (16) Petra, Martin og Kristian flyttet til Torksen kommune på Senja 25. Joakim Pettersen / (12) g. 23/ m. Lovise Mathilde Johansdtr (Botn 27) 1. Kristian 7/ (Hundholmen 24) 2. Elise 24/ (Hundholmen 40) 3. Deodora Jensine 21/ Jacob Dissington 4/ (30) 5. Dagny 15/ / Paret bodde også på Botnøy Seljenes 23. Levion Magnus Pedersen (Hamarøy, far. Peder Hansen ) g. 30/ m. Jensine Elisabeth Hansdtr 10/ (Straumen 10) 1. Inga 5/ / Hans Heyerdahl 22/ / Hans Heyerdahl 3/ Emma Antonette 11/ Peder Sigurd 25/ df Høyer Ursin 28/ / Paret bodde også i Bogen 24. Peder Mikal Pettersen (12) g. 3/ m. Johndine Johnsdtr (Ibestad,far: Johannes Larsen) 26. Joakim Reinert Johansen 6/ (Botn 27) g. 9/ m. Lorentse Johanna Nilsdtr (16) 1. Johannes Røgh 26/ / Einar Johan 16/ dså 3. Død uten dåp 6/ Rikarda Nikoline 3/ dså 5. Karl Nikolai 8/ Lorentina Johanne 1/ dså 7. Reidar 19/ Peder Olai Villumsen / (Kulverslet i Hamarøy) g. m. Karen Petersdtr (12) 1. Paul 2. Markus 29/ / Vilhelmine Marie 4/ / Hilda 4. Kaspara 25/ (Grunnvoll 33) Paret til Kalvik ca Ida Kristian Magnus 18/ Petra Marie 20/ / Leonharda Kristine 24/ Augusta 10

11 28. Berhard Nikolai Martin Benjaminsen / (14) g. 1/ m. Laura Petra Emelie Bredesen / (18) 1. Thora Marie 7/ / Benjamin Harald 10/ / Borghild Elonore Helmine 4/ Jørgen Antonius Nikolai 19/ Dagny Sofie 18/ Valborg Cecilie 20/ / Ingebjørg Leonarde Leif Mikal 14/ Bjarne Leander 29/ (Drag 81) 10. Berntine 18/ (Drag 60) 11. Tora Elvira Sigmunda 27/ (39) 29. Levion Hardberg Pettersen / (Straumen 26) g.. m Jensine Nikoline Benjaminsdtr 1864 (14) 1. Hilmar Bernhoff Angell Toralf Jacob Rosenvinge 1/ (Drag 37) 30. Jacob Dissington Pettersen 1892 (25) g. 4/ m. Barbara Elida Mathiassen / (10) 1. Thorleif Ursin 6/ / Mathias Judith Levie 23/ (36) 4. Jarl Dagny 8/ (41) 2. Herman 13/ / Klara 8/ Joakim Leander 20/ / Severine Barbara Jacobine 15/ Severerine giftet seg i 1960 med Bjarne Olsen (1919) fra Hamarøy. Paret flyttet senere til Korsnes. 30B. Jonas Haraldsen / (Kjøpsvik 59 ) g. 15/ m. Gudrun Pedersen / (Botn 43) 1. Harald Reidar 9/ Per Bernt 25/ Olaf Holm 1892 (Helland 51) g m. Magdalene Jacobsen / (22) 1. Jentoft Georg Kornelius 13/ Jan Johannes 3/ dså 4. Johanne Odny Irene 13/ Asbjørn Johan 24/ Reidun Torny Kristine 30/ Johanne fikk datteren Marit Oddrun 23/ , far: Ole Kristoffersen.. Jentoft flyttet til Svolvær. 32. Anton Sigurd Pedersen / (Kjelkvik 22) g. 12/ m. Nolda Rebekka Nilsen / (21) 1. Jenny Pauline 13/ (40) 1. Marie 7/ Bergljot Paula 17/ Ella ca Emil Pettersen 4/ / ( Hamarøy) g m.. Leonarda/Harda Endresen 2/ (Hamarøy) 1. Astrid Alvilde Petrine Arvid Malfred 19/ Reidar Jul Nilsen / (21) g m. Alma Leonarda Jacobsen / (22) 1. Rolf Johan Nilsen 15/ Thorunn Konstanse 19/ Reidar Arne 3/

12 36. Erling Nilsen 1910 (21) g. 16/ m. Judith Pettersen 1918 (30) Haldis Olea 9/ / / Aina Doria 1. Bjørg 13/ (Bogen 97) 2. Randi Johanne 26/ (Skogvoll 29) 3. Jan Leo 16/ Haldis fikk datteren Viola (seinere etternavnet Olsen) 14/1 1975, far: Harold Nilsen (1947), Lødingen. Jan til USA. Randi fikk sønnen Tommy (Nilsen) 23/7 1964, far: Rolf Johanson (1937), Gøteborg, Sverige 37. Levion Nilsen Kalvik / (21) g. 30/ m. Reidun Ryan 7/ (Bø i Vesterålen, far: Martin Ryan) 1. Ronny 8/ /8 s.å 2. Odd Johan 30/ Odd giftet seg i 1966 med Brynhild Pedersen (1945) fra Sortland. 39. Ingvald Sverdrup Hansen 18/ (Leiranger) g m. Tora Elvira Sigmunda Benjaminsen 27/ (28) 1. Torbjørn Idar 25/ Cornelius Zier Verbaan 26/ (Haag, Holland)g m. Jenny Pedersen 1918 (32) 1. Daniel Alfred 11/ Amund Jensin Amundsen 3/ (Dverberg, far: Hagbart Amundsen ) g. 4/ m. Dagny Pettersen / (30) 1. Terje Harry Johan 23/ Borghild Jannie Herdis 16/