Til elever. Bokmål. om ungdom, samliv og seksualitet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Til elever. Bokmål. om ungdom, samliv og seksualitet"

Transkript

1 Til elever Bokmål om ungdom, samliv og seksualitet

2 Forelska? Rastløs? Rasende sint eller ekstatisk lykkelig? Føler du deg misforstått? Er du brennende engasjert, eller drømmer du deg vekk rett som det er? Eller kanskje du har verdens største kvise? Velkommen i verdens største klubb med tidsbegrenset medlemskap puberteten!

3 Vær snill mot deg selv og vær snill mot andre! For de fleste jenter starter puberteten i årsalderen og for gutter som regel i årsalderen, men det er store variasjoner, og den kan gjerne begynne flere år tidligere eller senere enn dette. I denne perioden har hormonene hovedsakelig det mannlige kjønnshormonet testosteron og de kvinnelige kjønnshormonene østrogen og progesteron stor innvirkning på temperamentet og humøret ditt. Du kan komme til å oppleve livet som et temmelig følelsesladet kaos, lykkelig eller rasende det ene øyeblikket, trist det andre. Dette er helt normalt og ikke minst det går over! Puberteten er også en rar mellomperiode for foreldrene dine bestemmer sannsynligvis mye fremdeles, men nå kan du i større grad sette egne grenser. Puberteten er begynnelsen på den prosessen som handler om å «bli voksen». Det er viktig å prøve å finne ut av hva slags menneske du ønsker å være, og hva du vil stå for. Ønsker du å være en som henger seg på andre og deres meninger eller fordommer, eller tør du å mene noe annet? Er du fordomsfull, eller respekterer du andres måte å leve på? Sårer du noen? Er du en lojal venn? Ser du noen som trenger deg? Ungdom er ofte opptatt av å være «normale», og frykten for å skille seg ut kan være temmelig overveldende. Du kan komme til å oppleve at du gjør ting du egentlig ikke har lyst til, sier ting du ikke mener, eller at du ikke tar til motmæle når noen gjør ting du mener er galt. Det kan være vanskelig å stå imot, men det er ikke umulig. Husk at ingen mennesker er like, og verden ville ha blitt dørgende kjedelig om det var tilfellet. Prøv å lytte til samvittigheten din og stol på egne meninger. Det er ikke sikkert at det som passer for andre, er riktig for deg! Det er mye å finne ut av, og heldigvis trenger du ikke å finne ut av alt på en gang. Du har god tid! Forelskelse og kjærlighet Sterke følelser er blant de sikreste kjennetegnene på at du er i puberteten, og av de aller kraftigste er forelskelsen og hjertesorgen. Forelskelser kan inneholde mange og noen ganger motstridende følelser det kan være forvirrende, fantas- 5

4 tisk, frustrerende, usigelig trist og vanvittig deilig. En forelskelse kan ramme som et lynnedslag eller vokse fram av et vennskap over lang tid. Du kan komme til å forelske deg i en du beundrer eller liker, eller i en du overhodet ikke kjenner. Kanskje forelsker du deg i flere på en gang? Eller kanskje du blir avstandsforelsket i en lærer, en popstjerne eller i nabogutten eller nabojenta du har kjent fra dere ble født? Hvis du hadde spurt voksne par om når de traff hverandre, ville du fort finne ut at det er temmelig få som traff hverandre da de var 14, 15 eller 16 år. De fleste voksne har hatt flere forelskelser og kjærlighetssorger bak seg før de møtte hverandre og ble et par. Forelskelser er dessverre ikke alltid gjensidige og kjærlighetssorg kan gjøre forferdelig vondt. Når man er midt oppe i en kjærlighetssorg, kan det virke umulig å tro at man noensinne skal kunne bli forelsket i en annen. Etter hvert går sorgen likevel over og framtiden har nye forelskelser i vente. Uansett er det viktig å bruke mye tid på å være sammen med venner og dyrke interessene dine. Gode venner er gull verdt både når du har det fint, og når du har det vanskelig. Kanskje noen trenger deg også? De faste forholdene man etablerer etter hvert som man blir eldre, er gjerne basert på mer enn forelskelse. Viktige faktorer er vennskap, seksualitet, kjærlighet, felles verdier og interesser. Et godt samliv er også avhengig av at man er i stand til å formidle hvilke behov man har. Det er også viktig å bruke tid på å bli kjent med hverandre for bedre å forstå hvordan kjæresten din tenker, føler og har det. Trygghet og respekt er blant forutsetningene for å utvikle et godt forhold. Jenter og gutter håndterer ofte følelser ulikt. Gutter har en tendens til å trekke seg unna, og lukke seg inn i seg selv når sterke følelser pres- 6

5 ser på, mens jenter i større grad setter ord på hva de føler. Kunnskap og bevissthet om hvordan jenter og gutter kommuniserer med hverandre, er viktig for å forstå at vi oppfatter ting på forskjellige måter. Å akseptere at man ser, tolker og oppfatter virkeligheten forskjellig, kan gjøre det litt lettere å forstå hverandre. Homofili Kjærlighetshistorier og seksuelle forhold mellom mennesker av samme kjønn har vært kjent i hele vår historie. Det å være homofil betyr at du forelsker deg i og føler deg tiltrukket av mennesker av samme kjønn som deg selv. Både gutter og jenter kan være homofile, men homofile jenter foretrekker ofte å kalle seg lesbiske. Noen er bifile det vil si at de kan bli tiltrukket av både menn og kvinner. I dag kan homofile, lesbiske og bifile i den vestlige verden stort sett leve ut sin seksualitet. Diskriminering av lesbiske og homofile er forbudt ved lov i Norge. En del oppdager at de er homofile svært tidlig i livet noen allerede som 8 9-åringer. Noen har overhodet ikke problemer med å akseptere at de er lesbiske eller homofile, mens andre synes det er vanskelig. I noen ungdomsmiljøer er det liten åpenhet om homofili, og mange tror feilaktig at de er alene om å være homofile. For noen er det særlig vanskelig å fortelle foreldrene sine at de er homofile, fordi deres reaksjoner betyr mer enn andres. Men selv om det kan være vanskelig å stå fram, har de fleste det mye bedre etter at de har fortalt om sin seksuelle legning. De fleste erfarer også at reaksjonene fra omgivelsene er bedre enn de hadde fryktet på forhånd. Uansett om du velger å fortelle det til alle eller bare til noen, er det fint å ha noen å snakke med. Homofiles ungdomstelefon er et godt alternativ dersom du synes det er vanskelig å snakke med venner eller foreldre. Dette er en telefonlinje hvor homofil ungdom svarer ungdom på spørsmål, og kan gi deg informa- Visste du at mellom 3 og 10 prosent av befolkningen er homofile? 8

6 Hvordan vil du reagere hvis en venn forteller deg at han eller hun er homofil? sjon om hvor du treffer andre homofile der du bor. Bakerst i heftet finner du mer informasjon om dette. Ikke kast bort den verdifulle ungdomstiden på å prøve å være noe du ikke er. Vær stolt av den du er, og nyt de gode følelsene av forelskelse når de kommer! Samlivsformer I dag finnes det et bredt spekter av samlivsformer, og variasjonen er stor. Noen lever i tradisjonelle kjernefamilier med mor, far og et eller flere barn. Det er likevel en realitet at stadig flere skiller seg og gifter seg på nytt. Samboerskap er blitt vanlig, enten som et alternativ til ekteskap eller en forberedelse til det. Mange homofile velger å inngå partnerskap. Stadig flere lever alene, og er tilfreds med det. Noen par velger ikke å få barn, og noen kan ikke få barn, selv om de ønsker det. Andre adopterer barn eller får barn ved kunstig befruktning. Etniske minoritetsgrupper med en annen kulturell bakgrunn enn den tradisjonelle norske velger ofte å opprettholde en tettere og sterkere familiestruktur, som ofte omfatter flere generasjoner. Det er derfor ulike oppfatninger om hva et ekteskap eller en familie er. Det er også forskjellige årsaker til hvorfor man velger å gifte seg. I vestlig kultur er forelskelse og kjærlighet mer fremtredende som de viktigste årsakene til å inngå ekteskap. Men i store deler av verden anses den romantiske kjærligheten som altfor flyktig til å inngå varige forhold. I stedet nærmer man seg valget av partner på en annen måte, for eksempel gjennom arrangerte ekteskap. Da hjelper familien til med å velge ut en partner som kan passe. Uansett hvor romantiske forestillinger man kan ha om kjærlighet som overvinner alt, legger de fleste stor vekt på det å passe sammen, altså at man har mer eller mindre felles bakgrunn, for eksempel gjennom interesser, livssyn eller andre ting. Det viktigste er ikke hvordan du velger din partner, men at valget er i tråd med dine verdier, meninger og behov, og ikke et resultat av andres. Selv om foreldre og annen familie kan 11

7 bidra til å finne en god partner, kan de ikke tvinge noen til å gifte seg. Tvangsekteskap er forbudt ved lov i Norge, og slike ekteskap kan annulleres. Å tvinge noen til å inngå ekteskap mot sin vilje kan straffes med bøter eller fengselsstraff inntil 3 år. Tvangsekteskap er et overgrep mot den enkeltes rett til selv å velge sin ektefelle. Denne friheten er nedfelt i internasjonale konvensjoner. Seksualitet Tidligere var seksualitet en betegnelse på forplantningsatferd. I dag inneholder begrepet vel så mye intimitet, nærhet og opplevelsen av kroppen som kilde til lyst, sanselighet og nytelse. Alle de store religionene beskriver seksualiteten som en gave til mannen og kvinnen, og har ofte frodige beskrivelser av den. Likevel har menneskers seksualitet opp gjennom historien vært underlagt mange former for kontroll og styring. Seksualitet er noe som angår det mest intime og personlige i oss, men er samtidig gjenstand for politiske, religiøse og andre samfunnsmessige strømninger. Vårt eget syn på seksualitet er et resultat av tradisjoner, kultur og holdninger, og har preget oss helt fra vi var små. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) innebærer god seksuell helse følgende: Frihet fra frykt, skam, skyldfølelse, vrangforestillinger og andre psykologiske forhold som hemmer evnen til seksuell utfoldelse, og som forstyrrer seksuelle relasjoner. Frihet fra organisk sykdom, skade eller lyte som forstyrrer de seksuelle og reproduktive funksjoner. Evnen til å kunne glede seg over sin seksualitet og forplantning i samsvar med både en personlig og sosialt forankret etisk og verdimessig grunnholdning. Seksualitet er og skal være noe fint og godt, men for at sex skal oppleves som positivt, er det avgjørende at det er selvbestemt og ønsket! Det finnes mennesker som bruker seksualiteten på negative måter som kan være til skade for andre. Vold- 12

8 Kjønnslemlestelse eller omskjæring av kvinner er en tradisjon som fortsatt praktiseres i stort omfang i visse kulturer. Mange forbinder det med religion, men ingen religioner påbyr dette inngrepet. Det finnes mange former for omskjæring, men et fellestrekk er at det er skadelige inngrep i jenters eller kvinners kjønnsorganer. Det er viktig å skille dette fra omskjæring av gutter, som er et mye mindre radikalt inngrep. Det er ikke forbudt å være omskåret, men det er forbudt ved lov å bidra til at jenter blir omskåret. Foreldre som får sine døtre omskåret, risikerer fengselsstraff, også hvis inngrepet skjer i utlandet. Kvinner som er omskåret på en måte som innebærer at skjedeåpningen er sydd igjen, har ifølge loven rett til å få hjelp til å bli åpnet. tekt eller andre former for seksuelle overgrep er forbudt ved lov i Norge. Det er spesielt viktig å beskytte barn fra slike overgrep (ofte kalt pedofili), og derfor har vi i Norge en seksuell lavalder på 16 år. I praksis betyr dette at voksne som har sex med barn under 16 år, kan bli straffet for det. Hvis det er noen som ikke respekterer grensene dine, eller gjør noe mot deg som du ikke liker, er det viktig at du sier ifra til noen du stoler på. Ingen, verken unge eller voksne, har rett til å tvinge deg til noe du ikke har lyst til. Jenter og gutter kan oppleve seksualiteten på forskjellige måter. Seksualmoralen har tradisjonelt vært strengere for jenter enn for gutter. Jenter er i mindre grad enn gutter blitt opplært til å bli kjent med sin kropp og sine seksuelle behov. Gutter og jenter beskriver også sine seksuelle følelser på ulike måter gutter snakker om spenning og opphisselse, mens jenter ofte bruker ord som nærhet og kos. Mange tror derfor at gutter er mer opptatt av sex enn det jenter er. Slik er det nok ikke. Jenter og gutter opplever i stor grad de samme følelsene og kjenner tilsvarende fysiske reaksjoner i kroppen. Det er altså like naturlig og normalt å ha seksuelle følelser uansett om du er gutt eller jente! 15

9 Onani Onani er å tilfredsstille seksuelle behov og lyster ved å stimulere sine kjønnsorganer. Masturbasjon er det samme som onani. Onani er en viktig måte å bli kjent med egen kropp og seksualitet på, og det hjelper deg å finne ut hva du liker. Det kan også gjøre det lettere å få det godt med en partner. En god del mennesker føler skam i forhold til onani. Det er det ingen grunn til, onani er en helt vanlig måte å tilfredsstille sine seksuelle lyster på, og er like vanlig for jenter som for gutter. Å onanere kan du også gjøre sammen med kjæresten din. Det er en fin måte å bli kjent med både din egen og kjærestens kropp, og det er et godt alternativ til samleie. Å kose med hverandre på denne måten er helt trygt, da risikerer dere ikke uønsket graviditet. Seksuell debut Det er vanlig å forbinde seksuell debut med det første samleiet. Ungdom eksperimenterer ofte seksuelt på forskjellige måter før det første samleiet, og de fleste debuterer ikke med samleie før de er fysisk og psykisk modne for det. Det er vanlig å gå gjennom faser med kyssing, «fast følge», klining og beføling før man ligger med noen for første gang. Mange planlegger sin seksuelle debut sammen med kjæresten sin. Den gjennomsnittlige debutalderen er 17,5 år for jenter og 18,5 år for gutter. Det betyr at noen er yngre og noen er eldre enn dette når de debuterer, og mange er fremdeles «jomfru» etter avsluttet videregående opplæring. Undersøkelser viser at mange unge tror at vennene har mer seksuell erfaring enn de i realiteten har. Blant ungdommer i 10. klasse er det ikke mange som har hatt samleie. Før du har ditt første samleie, er det lurt å ha kunnskap om bruk av prevensjon og om hva som skjer under et samleie. Men uansett når og hvordan du velger å debutere, husk at det er du som bestemmer når tiden er inne, uavhengig av hva andre gjør, eller sier at de gjør. Gjør ditt beste for at din debut ikke skjer under press, ikke i rus og ikke tilfeldig, men sammen med en du er glad i, kjenner Det er du som bestemmer når, hvordan og med hvem du skal ha sex. 16

10 godt og stoler på. Hvis dere er trygge på hverandre, er det lettere å være ærlige mot hverandre, og lettere å ha det godt sammen. Det kan godt hende at dine første seksuelle opplevelser ikke svarer helt til forventningene. Det er lov å prøve og feile. Kanskje det kan bli bedre neste gang? Uansett er det lurt å snakke sammen om det både før og etterpå. Prøv å fortelle kjæresten din hva du føler, og lytt til hva kjæresten din forteller deg. Slike samtaler styrker forholdet og gjør det lettere å få det godt sammen seksuelt. Seksuell debut kan være et vanskelig valg, og det er viktig at ditt valg gjøres etter etiske refleksjoner. Sett dine egne grenser og respekter andres grenser. Ingen har lov til å presse deg til å gjøre noe du ikke har lyst til. Dersom det skulle skje, bør du snakke om det med en voksen du stoler på. Du kan også få råd gjennom Barn og unges kontakttelefon eller Suss-telefonen. Informasjon om hvor du kan henvende deg, finner du bakerst i dette heftet. Rus og sex De fleste blir mindre blyge og reserverte overfor andre når de er påvirket av alkohol eller andre rusmidler. Forskning viser at ungdom som bruker rusmidler flere ganger i måneden, debu- terer tidligere seksuelt og har flere partnere enn gjennomsnittet, noe som kan øke faren for uønsket graviditet og seksuelt overførbare infeksjoner. Bruk av rusmidler fører ofte til at ungdom slurver med å bruke kondom. En undersøkelse utført blant ungdom viser at 75 % av dem som angret på at de hadde hatt sex, var påvirket av alkohol. Hvor går dine grenser? Alle mennesker har rett til å sette sine egne grenser for hvor nærgående andre får lov til å være. Problemet er at det ikke alltid er like lett å trekke grensene. Kan foreldrene eller søsknene dine komme inn til deg uten å banke på? Har vennene dine lov til å kreve at du skal fortelle dem alt? Hvor langt får kjæresten din gå før du sier hit, men ikke lenger? Bare du, og du alene, bestemmer over din kropp. Derfor er det viktig at du tenker gjennom hvem du vil slippe tett innpå deg både fysisk og mentalt. Det er viktig at du lærer å si nei til ting du ikke vil, og at du også respekterer det når andre sier nei. Men husk at det også er viktig å ha mot til å si ja når det er noe du selv ønsker. Seksuelt overførbare infeksjoner En seksuelt overførbar infeksjon blir bare overført gjennom seksuell kontakt. Dersom du er seksuelt aktiv og dere ikke 18 19

11 Visste du at kondom er det eneste prevensjonsmiddelet som kan beskytte deg mot seksuelt overførbare infeksjoner? bruker kondom, risikerer du å få en seksuelt overførbar infeksjon. De infeksjonene som er vanligst blant ungdom, er klamydia, kjønnsvorter (kondylomer) og genital herpes. Klamydia er spesielt utbredt blant ungdom. Det er en infeksjon som spres veldig lett, men den er vanskelig å oppdage selv. Klamydia kan medføre sterilitet både for gutter og jenter, men behandlingen er rask og effektiv. Hiv kan også overføres seksuelt, og dette er et svært farlig virus du ikke blir kvitt. Av prevensjonsmidlene er det bare kondom som kan beskytte deg mot seksuelt overførbare infeksjoner. Det er nesten umulig å vite om partneren din har en infeksjon. For å unngå smitteoverføring bør dere derfor bruke kondom. Dersom du lurer på om du kan ha fått en seksuelt overførbar infeksjon, bør du oppsøke lege, skolehelsetjenesten eller helsestasjon for ungdom. Dit kan du også gå hvis det er noe du lurer på, eller hvis du ønsker å snakke med noen om seksualitet, prevensjon eller graviditet. Bakerst i dette heftet finner du også informasjon om andre steder du kan henvende deg det er flere gratis telefonlinjer hvor du kan snakke med fagfolk anonymt. Prevensjon Når det gjelder seksualitet, parforhold og samliv, er det viktig å ta vare på både seg selv og partneren. Ansvarlig seksualitet handler bl. a. om å bruke prevensjon for å forhindre uønskede svangerskap og seksuelt overførbare infeksjoner. De vanligste prevensjonsmidlene vi har i dag, er p-piller, minipiller, p-sprøyte, spiral, hormonspiral, kondom, pessar og sæddrepende middel. I tillegg finnes nødprevensjon («angrepillen»), som er piller du kan ta innen en viss tid etter samleiet, dersom du ikke brukte prevensjon eller prevensjonen sviktet. Nødprevensjon forhindrer graviditet, og du får kjøpt det reseptfritt på apoteket. Blant ungdom er p-piller og kondom de vanligste prevensjonsmidlene. De er anbefalt fordi de er sikre og enkle å bruke. Husk at kondom er det eneste prevensjonsmiddelet som kan beskytte mot seksuelt overførbare infeksjoner. Jenter fra 16 til og med 19 år har rett til gratis p-piller. Gratis kondomer skal du kunne få hos utekontaktene, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom. Der kan du også 21

12 få mer informasjon og råd om seksuelt overførbare infeksjoner og prevensjon. Et prevensjonsmiddel skal forebygge uønsket graviditet. Det sikreste er likevel å ikke ha samleie. Vi kan trekke på smilebåndet av dette, men man trenger faktisk ikke å ligge med kjæresten for å ha det fint sammen. Det er mange måter å tilfredsstille hverandre seksuelt på uten å gjennomføre samleie. Det å ta på hverandre og onanere hverandre kan være gode alternativer til samleie. Av dem som velger å være seksuelt aktive uten å bruke prevensjon, blir de fleste gravide i løpet av kort tid. Abort En abort innebærer avbrudd av et svangerskap. Det finnes to former for abort spontanabort og provosert abort. Spontanabort er noe som skjer av naturlige årsaker, for eksempel når det er noe galt med fosteret % av alle påbegynte svangerskap ender i en spontanabort, så det er ikke uvanlig for en kvinne å ha en eller flere spontanaborter. Det er sjelden det er noe fysisk galt med de kvinnene som aborterer på denne måten. Begrepet provosert abort innebærer at svangerskapet avbrytes gjennom ytre inngrep. Kvinners lovfestede rett til svangerskapsavbrudd gjelder til og med 12. svangerskapsuke (det vil si 12 uker etter siste menstruasjons første dag). Alle større sykehus i Norge utfører abort. For å få abort må du henvende deg til en lege, som henviser deg til et sykehus, eller du kan henvende deg direkte til sykehuset. Du har krav på informasjon om selve inngrepet og skal få råd og veiledning om andre muligheter hvis du ønsker dette. Et alternativ til kirurgisk abort er medikamentell abort (abortpillen). Er du gravid og over 16 år, velger du selv om du vil informere foreldrene dine om abortinngrepet. Dersom du er gravid og under 16 år, skal en av foreldrene informeres dersom det skal foretas abort, men det finnes unntak fra denne regelen. Er du mellom 12 og 16 år, kan legen la være å informere foreldrene dersom det er spesielle grunner for det. Skolehelsetjenesten, helsestasjon for ungdom eller allmennlegen har erfaring med dette og kan bidra med råd

13 For mer informasjon: Dersom du har spørsmål, lurer på noe eller bare ønsker noen å snakke med om samliv, seksualitet, prevensjon eller seksuelt overførbare infeksjoner, bør du oppsøke skolehelsetjenesten eller helsestasjon for ungdom. Tilbudet er gratis. Du kan også oppsøke en vanlig lege. Ellers er det mange steder du kan henvende deg helt anonymt: Barn og Unges Kontakttelefon (Oslo Røde Kors) Tlf.: Åpen mandag fredag kl hele året (inkl. helligdager). Dette er en generell tjeneste for ungdom opp til 18 år som har behov for voksenkontakt eller noen å snakke med. SUSS-telefonen Tlf.: , kl hver dag. Internett: Grønn linje for ungdom om samliv og seksualitet. SUSS (Senter for ungdom, samliv og seksualitet) tar imot alle spørsmål om seksualitet, samliv, seksuelt overførbare infeksjoner (SOI), prevensjon m.m. AAN Alternativ til abort Norge Dronningensgate 8b, 0152 Oslo Tlf.: , Faks: E-post: Internett: AAN er en landsdekkende privat stiftelse som gir råd til gravide. AAN tilbyr blant annet gratis informasjonsmateriell om rettigheter og muligheter for gravide. KSO Klinikk for seksuell opplysning, Oslo Besøksadresse: Hammerfestgate 1 v/ Carl Berners plass i Oslo. Kalles ofte for det gule huset. Postboks 6699 Rodeløkka, 0565 Oslo Samtaletelefon: alle hverdager kl Faks: E-post: ksexo@online.no, Internett: Klinikk for seksuell opplysning ligger i Oslo og er landets største prevensjonsklinikk for ungdom. Klinikken tilbyr informasjon og veiledning i forbindelse med prevensjon, graviditet, abort, SOI og seksuelle problemer. LLH Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring Postboks 6838 St. Olavs plass, 0130 Oslo Tlf.: , Faks: E-post: llh@c2i.net, Internett: LLH er en interesseorganisasjon for homofile og lesbiske. LLH bidrar blant annet med informasjonsformidling og har oversikt over litteratur og informasjonsmateriell. LLH har lokallag i hele landet. Homofiles Ungdomstelefon (LLH-Oslo) Åpen søndag-fredag E-post: ungdomstelefonen@hotmail.com, Internett: Homofiles Ungdomstelefon er en landsdekkende informasjons- og støttetelefon drevet av homofil og lesbisk ungdom, hvor unge svarer unge på spørsmål om homofili, identitet, forelskelse og sikrere sex. Du kan være anonym, og nummeret kommer ikke på telefonregningen. MiRA-senteret Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner Besøksadresse: Hausmannsgata 27, inngang Torggata (4.et.) Postboks 1749 Vika, 0121 Oslo. Tlf.: , Faks: E-post: post@mirasenteret.no, Internett: MiRA-senteret har faglig kompetanse på problemområder som unge jenter med minoritetsbakgrunn møter i hverdagen. De ansatte har taushetsplikt. Senteret arbeider med spørsmål tilknyttet likestilling for kvinner med minoritetsbakgrunn i Norge og tilbyr kurs, rådgivning og veiledning om blant annet generasjonskonflikter, rettigheter og diskriminering. Informasjonstelefon om tvangsekteskap (ORKIS) Gratis grønt nummer: Åpent alle hverdager fra kl til Alle som betjener telefonen, har taushetsplikt. E-post: info.tvangsekteksap@redcross.no Internett:

14 Informasjonstelefonen er et tilbud til ungdom som trues med eller utsettes for tvangsekteskap, og som trenger alt fra råd og veiledning til akutt krisehjelp. Denne telefontjenesten er for ungdom, foreldre, lærere, venner, naboer, sosialarbeidere og andre som er i kontakt med noen som utsettes for tvang. De kan bruke telefonen som kilde til opplysninger, veiledning om lov og rettigheter, hvilke offentlige etater som har ansvar, og hvor det finnes mer kompetanse og muligheter for bistand. Stiftelsen støttesenteret mot incest, Oslo Postboks 8895 Youngstorget, 0028 Oslo Tlf.: , Faks: E-post: postmaster@sentermotincest.no, Internett: Hjemmesiden har lenkesamling til andre incestsentre i Norge. Senteret er et supplement og alternativ til det offentlige hjelpeapparatet, ikke en del av det. Det er en selvhjelpsorganisasjon som har tilbud til barn, ungdom og kvinner om samtale og grupper. Holder foredrag, kan gi tips om fagstoff, forskning osv. Har utarbeidet egne brosjyrer. Dixi Landsforeningen for voldtatte Postboks 407, 4067 Stavanger E-post: dixioslo@online.no eller stavanger@dixi.no Internett: Dixi Landsforeningen for voldtatte arbeider for å hjelpe voldtektsofre og deres pårørende, spre informasjon om senskader og følgeskader samt drive holdningsskapende arbeid. Illustrasjoner: Omslag: Gian Lorenzo Bernini: Apollon og Dafne s. 2: Auguste Rodin: Evig vår s. 4: Paul Gaugin: To kvinner fra Tahiti (utsnitt) s. 7: Jean-Antoine Houdon: La Frileuse s. 9: Michelangelo Buonarroti: David s. 10: Jean-Auguste-Dominique Ingres: Kilden s. 13: Pierre-Auguste Renoir: Akt (utsnitt) s. 14: Jean Goujon: Nymfe (detalj fra De uskyldiges fontene) s. 17: Sarkofagi, ca f. Kr. s. 18: Sandro Botticelli: Primavera (utsnitt) s. 20: Tullio Lombardo: Dobbeltportrett s. 27: François-Joseph Bosio: Ung indianerkvinne s. 28: Georges Jacquot: Paris og Helene Nyttige internettadresser: Spørresiden for ungdom om temaene helse, forhold og familie, rusmidler og seksualitet. Du er garantert anonymitet og svar innen én uke. Gir oversikt over landets helsestasjoner for ungdom og andre hjelpetilbud for barn og unge. Lenker til nyttige sider. Spill, gags og interaktive tester.

15 I 1078 Bokmål Dette heftet er utgitt på både bokmål og nynorsk, og kan bestilles gratis fra Statens forvaltningstjeneste. Bruk bestillingsnr. I 1078 Bokmål. Læringssenteret har i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet ansvaret for årlig utsending og eventuell revidering av dette heftet.

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Seksualitet Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om pubertet seksualitet seksuelt overførbare sykdommer prevensjon abort 2 Pubertet Puberteten er den perioden

Detaljer

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Aktuelle infeksjonssykdommer Chlamydia Humant papilloma virus Gonorè HIV Syfilis Aktuelle sykdommer Chlamydia Chlamydia den

Detaljer

Sex i Norge norsk utgave

Sex i Norge norsk utgave Sex i Norge norsk utgave Synes du det er vanskelig å forstå noe som står i denne brosjyren?, snakk med de som jobber på stedet der du er eller ring Sex og samfunn senter for ung seksualitet. Sex og samfunn

Detaljer

Ung og seksuell i den sosiale kompetansens tidsalder utfordringer og gleder i mestring av seksualiteten

Ung og seksuell i den sosiale kompetansens tidsalder utfordringer og gleder i mestring av seksualiteten Ung og seksuell i den sosiale kompetansens tidsalder utfordringer og gleder i mestring av seksualiteten Bente Træen, Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo Vår tid og vårt rom Den seksuelt kompetente

Detaljer

UNGDOM OG SEXUALITET. EMNEKURS SEXOLOGI FOR ALLMENNPRAKTIKERE, 2. okt.1 2013 LIS VERNER HANSEN, SPES.ALLMENN MEDISIN

UNGDOM OG SEXUALITET. EMNEKURS SEXOLOGI FOR ALLMENNPRAKTIKERE, 2. okt.1 2013 LIS VERNER HANSEN, SPES.ALLMENN MEDISIN UNGDOM OG SEXUALITET EMNEKURS SEXOLOGI FOR ALLMENNPRAKTIKERE, 2. okt.1 2013 LIS VERNER HANSEN, SPES.ALLMENN MEDISIN INNHOLD Introduksjon Helsestasjon for Ungdom, Stavanger Tilbud og rammer Seksuelle kontaktårsaker

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Litt snakk om sex Til deg som har ryggmargsbrokk

Litt snakk om sex Til deg som har ryggmargsbrokk Litt snakk om sex Til deg som har ryggmargsbrokk Når er du ungdom? Barn er i ulik alder når de begynner å føle seg som ungdommer. Kroppen og følelsene kan være i utakt. Puberteten kommer ofte tidligere

Detaljer

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn. også for.

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn. også for. KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn også for menn Er du utrygg i ditt eget hjem? Får du høre at du ikke er noe verdt?

Detaljer

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen

Detaljer

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 TIL BARN OG UNGES BESTE Tema: God oppvekst god folkehelse Røros Hotell Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet

Detaljer

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad Er du utrygg i hjemmet ditt? Får du høre at du ikke er noe verdt? Blir du truet eller slått? Er du blitt seksuelt

Detaljer

Nonverbal kommunikasjon

Nonverbal kommunikasjon Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold

Detaljer

Hva skal vi snakke om?

Hva skal vi snakke om? Hva skal vi snakke om? Skolen "lære-leve-strevearena" Russ og gruppetilhørighet Ungdom og sex Rus Hva sier ungdommen tips SKOLEN er et sted for læring. I tillegg er skolen et av de stedene ungdom tilbringer

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

Barna og seksualiteten. Margrete Wiede Aasland Pedagog, terapeut, spesialist i sexologisk rådgivning, foredragsholder og forfatter.

Barna og seksualiteten. Margrete Wiede Aasland Pedagog, terapeut, spesialist i sexologisk rådgivning, foredragsholder og forfatter. Barna og seksualiteten Margrete Wiede Aasland Pedagog, terapeut, spesialist i sexologisk rådgivning, foredragsholder og forfatter. Når starter seksualiteten? margrete wiede aasland, Verdens helseorganisasjon

Detaljer

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer

Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), i samarbeid

Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), i samarbeid Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), i samarbeid med NAKMI. Brosjyren finnes elektronisk på våre nettsider www.nkvts.no Trykte eksemplarer kan

Detaljer

Hva er en krenkelse/ et overgrep?

Hva er en krenkelse/ et overgrep? Samtaler og forbønn Hva er en krenkelse/ et overgrep? Definisjon: Enhver handling eller atferd mellom personer i et asymmetrisk maktforhold, hvor den som har større makt utnytter maktubalansen, seksualiserer

Detaljer

Er du gutt. og har spørsmål om omskjæring av jenter? www.nkvts.no

Er du gutt. og har spørsmål om omskjæring av jenter? www.nkvts.no Er du gutt og har spørsmål om omskjæring av jenter? www.nkvts.no Hva er omskjæring av jenter? Omskjæring av jenter er ulike inngrep der deler av jenters kjønnsorganer skades og fjernes. Det er to hovedtyper:

Detaljer

Kropp/samliv/seksualitet LK2014 Fredag 21. mars

Kropp/samliv/seksualitet LK2014 Fredag 21. mars Kropp/samliv/seksualitet LK2014 Fredag 21. mars Bernt Barstad, Vernepleier og spesialist i sexologisk rådgiving NACS, Habiliteringstjenesten for voksne i Sør-Trøndelag. Hvem er nå denne foreleseren? Bernt

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Aktuelle nettsteder, kontakttelefoner og brukerorganisasjoner

Aktuelle nettsteder, kontakttelefoner og brukerorganisasjoner Aktuelle nettsteder, kontakttelefoner og brukerorganisasjoner Det finnes flere forskjellige hjelpetelefoner og nettsteder der du kan få noen å snakke med når du har det vanskelig. Du kan også få informasjon

Detaljer

Kva skjer i skulen og i skulehelsetenesta?

Kva skjer i skulen og i skulehelsetenesta? FYLKESMANNEN I HORDALAND, Konferanse om seksuell helse 13. november 2017 Kva skjer i skulen og i skulehelsetenesta? Agnes C W Giertsen, Helsesøster og høgskolelektor KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT.eller

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet. Gruppe 3A

Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet. Gruppe 3A Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet Gruppe 3A Katrine Anthonisen, Christine Fjellum, Karoline Grønning, Gry Anh Holme, Camilla Bertelsen Olsen og Line Steen Innledning Barn er

Detaljer

SEKSUELL HELSE. en informasjonsbrosjyre utviklet av Kirkens Bymisjon

SEKSUELL HELSE. en informasjonsbrosjyre utviklet av Kirkens Bymisjon SEKSUELL HELSE en informasjonsbrosjyre utviklet av Kirkens Bymisjon KUNNSKAP OM SEKSUELL HELSE kan beskytte både deg og andre. kan bidra til at du får et godt liv. kan forebygge smitte av sykdommer slik

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. FOREBYGGING AV UØNSKEDE SVANGERSKAP Arkivsaksnr.: 05/03078. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. FOREBYGGING AV UØNSKEDE SVANGERSKAP Arkivsaksnr.: 05/03078. Forslag til innstilling: Saksframlegg FOREBYGGING AV UØNSKEDE SVANGERSKAP Arkivsaksnr.: 05/03078 Forslag til innstilling: 1. Arbeidet med forebygging av uønskede svangerskap videreutvikles som framstilt i saken og tydeliggjøres

Detaljer

Sex & Drugs & Rock n Roll

Sex & Drugs & Rock n Roll Sex & Drugs & Rock n Roll Om Ungdom og livsstil Forestillinger om den normale, og naturlige seksualiteten 1 Hvordan kontrolleres seksualiteten? Formel kontroll Uformell kontroll Forestillinger om den gode

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

Legens møte med lesbiske

Legens møte med lesbiske 2. Oktober 2013 Rosa kompetanse Legens møte med lesbiske V/ Geir Helge Roaas, lege med spesialitet i Barne- og ungdomspsykiatri rosakompetanse@llh.no Hei! Jeg har ingen fordommer og behandler alle likt.

Detaljer

Spillkort røde.indd :52:13

Spillkort røde.indd :52:13 Spillkort røde.indd 1 02.04.2019 14:52:13 Hva er en sædcelle? Spillkort røde.indd 2 02.04.2019 14:52:13 Spillkort røde.indd 3 02.04.2019 14:52:13 Hvordan er huden til et gammelt menneske? Spillkort røde.indd

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Lærerveiledning: Nei er nei. Innholdsfortegnelse

Lærerveiledning: Nei er nei. Innholdsfortegnelse Lærerveiledning: Nei er nei Det er en grunnleggende menneskerett å kunne bestemme selv over egen kropp og seksualitet. En voldtekt er et alvorlig og grovt brudd på denne retten. Målet med undervisningsprogrammet

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Oslo, Innspill til Bergens barn byens fremtid.

Oslo, Innspill til Bergens barn byens fremtid. Oslo, 23.09.16 Innspill til Bergens barn byens fremtid. Vi takker for muligheten til å komme med innspill til Bergens barn byens fremtid. Felles plan for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, psykisk

Detaljer

Seksuell autonomi = God seksuell helse. Ulla Ollendorff - Helsedirektoratet

Seksuell autonomi = God seksuell helse. Ulla Ollendorff - Helsedirektoratet Seksuell autonomi = God seksuell helse Ulla Ollendorff - Helsedirektoratet Ny kunnskap noen utfordringer mer sex, tidligere sex - mer eksperimerende sex - flere partnere økte aborttall 20 24 år - økende

Detaljer

Sex som funker. Anette Remme. prosjektleder

Sex som funker. Anette Remme. prosjektleder Sex som funker Anette Remme prosjektleder anette@ungefunksjonshemmede.no Unge funksjonshemmede 35 medlemsorganisasjoner over 25 000 unge med funksjonshemminger og/eller kroniske sykdommer. Representerer

Detaljer

HANDLINGSPLAN: FOREBYGGING OG TILTAK MOT SEKSUELL TRAKASSERING. Eidskog Montessoriskole 2010

HANDLINGSPLAN: FOREBYGGING OG TILTAK MOT SEKSUELL TRAKASSERING. Eidskog Montessoriskole 2010 HANDLINGSPLAN: FOREBYGGING OG TILTAK MOT SEKSUELL TRAKASSERING Eidskog Montessoriskole 2010 Vedtatt av styret 15.04.2010 1 1 Innledning Gjennom denne planen ønsker skolen å komme med forebyggende og problemløsende

Detaljer

Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier

Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier KH1 Lysbilde 2 KH1 Vi arbeider for barns rettigheter Vår oppgave er å være pådrivere for at samfunnet skal innfri FNs konvensjon

Detaljer

Utviklingshemmede og seksualitet

Utviklingshemmede og seksualitet Utviklingshemmede og seksualitet Anita Tvedt Nordal, avdelingsleder Marta Helland, vernepleier Artikkelen tar utgangspunkt i et foredrag vi holdt på en fagdag i regi av Bergen kommune der tema var utviklingshemmede

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Statistikk ung.no, 3. kvartal 2015

Statistikk ung.no, 3. kvartal 2015 Statistikk ung.no, 3. kvartal 215 Statistikk Ung.no, 3. kvartal 215 Som tidligere år, var spørretjenesten stengt i juli i år også. Den store økningen i kategorien «Samfunn» skyldes fokuset på kommune-

Detaljer

Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097)

Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097) Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097) Høringen kommer fra: o Statlig etat Navn på avsender av høringen (hvilken statlig etat, fylkesmannen,

Detaljer

Jesper Halvårsplan høsten 2009

Jesper Halvårsplan høsten 2009 Jesper Halvårsplan høsten 2009 På Jesper har vi i år 13 barn. Av disse er det vi 6 jenter og 7 gutter. 10 født i 2004 og 3 født i 2005. Det er kun 2 nye barn hittil i år, disse heter Tommy(04) og Celine(05).

Detaljer

Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS

Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS Copyright: FFP, Oslo 2016 Første utgivelse: 2003 Hei, jeg heter Lisa. Vet du

Detaljer

Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt

Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt Domstolens behandling av saker etter barneloven Når mor og far har en konflikt, kan livet bli vanskelig for barna i familien. Familievernkontoret og tingretten

Detaljer

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap» Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR. - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel

SPØRSMÅL OG SVAR. - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel SPØRSMÅL OG SVAR - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel For Fangers Parorende (FFP) er en organisasjon for de som kjenner noen som er i fengsel. Ta gjerne kontakt med oss! Hvorfor må noen sitte

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

SAMLIV OG KOMMUNIKASJON

SAMLIV OG KOMMUNIKASJON SAMLIV OG KOMMUNIKASJON De aller fleste opplever at det er et gjensidig ønske om nærhet og intimitet som fører til at de etablerer et parforhold. Ønsket om barn kommer som en berikelse eller utvidelse

Detaljer

Samtalegrupper for ungdom med. utviklingshemning

Samtalegrupper for ungdom med. utviklingshemning 1 Samtalegrupper for ungdom med Barnehabilitering og voksenhabilitering. Ungdom med utviklingshemning/ kognitive vansker Tilrettelagt informasjon og samtalegruppe utviklingshemning 2 Målgruppe Ungdom med

Detaljer

for ungdom Psykisk helsehjelp BOKMÅL Mental health care

for ungdom Psykisk helsehjelp BOKMÅL Mental health care for ungdom Psykisk helsehjelp i Norge Mental health care BOKMÅL Hva gjør jeg når jeg ikke har det bra? En veiviser til tjenester for ungdom med psykiske lidelser Psykiske lidelser rammer mange Hva er psykiske

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? Når en mor eller far blir alvorlig syk eller ruser seg, fører dette vanligvis til store utfordringer for den andre forelderen. Dette er en brosjyre

Detaljer

Hva betyr ordene? Begrepsforståelse hos personer med nedsatt kognitiv funksjonsevne

Hva betyr ordene? Begrepsforståelse hos personer med nedsatt kognitiv funksjonsevne Hva betyr ordene? Begrepsforståelse hos personer med nedsatt kognitiv funksjonsevne Else Mønnesland, psykologspesialist, tidligere ansatt ved habiliteringstjenesten for barn og unge elseland@hotmail.no

Detaljer

Hvorfor hører vi ikke på barna? Hvordan skal vi hjelpe barna 6l å si fra 6l oss om de utse:es for seksuelle overgrep

Hvorfor hører vi ikke på barna? Hvordan skal vi hjelpe barna 6l å si fra 6l oss om de utse:es for seksuelle overgrep Hvorfor hører vi ikke på barna? Hvordan skal vi hjelpe barna 6l å si fra 6l oss om de utse:es for seksuelle overgrep Margrete Wiede Aasland Ins6tu: for klinisk sexologi og terapi www.margretewiedeaasland.no

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

NYHETSBREV JANUAR 2016

NYHETSBREV JANUAR 2016 NYHETSBREV JANUAR 2016 Brukertilbud Uke 01 Dato: Tid: Tema: Tirsdag 05. januar Stengt Personalet har planleggings dag Onsdag 06. januar Stengt Personalet har planleggings dag Torsdag 07. januar 18.00-19.30

Detaljer

Med lik rett. Lærerhefte

Med lik rett. Lærerhefte Med lik rett Lærerhefte Ungdom og rettigheter Av Maria Christina Gonzàles (20) DA AMNESTY INTERNATIONAL PERU fortalte oss at en organisasjon i Norge ved navn Operasjon Dagsverk ønsket å hjelpe oss med

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Formannskapet 05.02.2014 Kommunestyret 13.02.2014

SAKSFRAMLEGG. Formannskapet 05.02.2014 Kommunestyret 13.02.2014 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Laila Olsen Rode Arkiv: G21 Arkivsaksnr.: 14/137 Saksnr.: Utvalg Møtedato Formannskapet 05.02.2014 Kommunestyret 13.02.2014 HØRING RESERVASJONSORDNING FOR FASTLEGER Rådmannens

Detaljer

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt VOLDTEKT PÅ FEST SKJER VANLIGVIS MELLOM JEVNALDRENDE UNGDOM SOM KJENNER HVERANDRE FRA FØR, OG DET ER SOM REGEL ALKOHOL ELLER ANDRE RUSMIDLER INVOLVERT.

Detaljer

Til deg som har opplevd krig

Til deg som har opplevd krig Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer

Detaljer

SEKSUALITET OG SAMLIV

SEKSUALITET OG SAMLIV SEKSUALITET OG SAMLIV Grethe Rønvik deltaker En studiering utgitt av Norsk Forbund for Utviklingshemmede Postboks 8954 Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: 22396050 Fax: 22396060 www.nfunorge.org post@nfunore.org

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Hindi/norsk

Fakta om hiv og aids. Hindi/norsk Fakta om hiv og aids Hindi/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Sex gjennom livet. Her forklarer vi litt om sex gjennom livet

Sex gjennom livet. Her forklarer vi litt om sex gjennom livet Sex gjennom livet Her forklarer vi litt om sex gjennom livet Ethvert menneskes seksualitet vil gå gjennom flere faser i løpet av livet. Barnets nysgjerrighet etterfølges av usikkerheten i tenårene, prøvende

Detaljer

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Oslo, 22.06.15 Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Vi takker for muligheten for å komme med våre innspill

Detaljer

nettressursen ) Hvordan kan du variere undervisningen?

nettressursen ) Hvordan kan du variere undervisningen? Viktig før oppstart: Sett deg godt inn i målene for hvert enkelt tema. Hva er det viktigste deltakerne skal lære om emnet, og hvordan kan du sjekke om de har forstått det? Lag en klar plan med disponering

Detaljer

AVVISNING MISBRUK/MISTILLIT

AVVISNING MISBRUK/MISTILLIT REGISTRERING AV NEGATIVE GRUNNLEGGENDE LEVEREGLER Skjemaet er laget ved å klippe ut skåringene fra kapitlene om spesifikke leveregler i Gjenvinn livet ditt av Young og Klosko Skriv et tall fra 1 til 6,

Detaljer

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark. Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto

Detaljer

Rusmidler og farer på fest

Rusmidler og farer på fest Ragnhild kom inn på kontoret. Hun holdt hardt i vesken og så hele tiden ut av vinduet. Pasient Jeg lurer på om jeg har blitt voldtatt. Lege Hva er bakgrunnen for at du lurer på dette? Pasient Dette er

Detaljer

Da er vi kommet til modul 15, trinn 15 og barnets alder er 13 år. Tema tospråklig, tokulturell oppvekst igjen

Da er vi kommet til modul 15, trinn 15 og barnets alder er 13 år. Tema tospråklig, tokulturell oppvekst igjen Trinn 15 Da er vi kommet til modul 15, trinn 15 og barnets alder er 13 år. Tema tospråklig, tokulturell oppvekst igjen Skolerelaterte emner er foreldremøter, skolekontakt, formelle møtepunkter mellom hjem

Detaljer

! I Rosterud blir barna sett og hørt!

! I Rosterud blir barna sett og hørt! Årsplan rosterud 2015/2016 I Rosterud blir barna sett og hørt Velkommen til et nytt barnehage år. Barna i Rosterud blir sett og hørt, det er vår visjon for barnehagen. For å klare dette må personalet være

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2016 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus (HPV)

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Åpen og inkluderende. Alle som har lyst til å være med i frivilligheten skal ha mulighet til det uavhengig av kjønn, alder eller kulturell bakgrunn.

Åpen og inkluderende. Alle som har lyst til å være med i frivilligheten skal ha mulighet til det uavhengig av kjønn, alder eller kulturell bakgrunn. Åpen og inkluderende Alle som har lyst til å være med i frivilligheten skal ha mulighet til det uavhengig av kjønn, alder eller kulturell bakgrunn. I organisasjonene møter du andre som deler dine interesser.

Detaljer

Helse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013

Helse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013 Helse på unges premisser Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013 Barneombudet skal være barn og unges talsperson Barneombudet har et spesielt ansvar for å følge opp Barnekonvensjonen

Detaljer

Det neste er vigsel (bryllup). Etter bryllupet sender vigsler papirer tilbake til skatteetaten. Man mottar etter få uker bryllupsattest i posten.

Det neste er vigsel (bryllup). Etter bryllupet sender vigsler papirer tilbake til skatteetaten. Man mottar etter få uker bryllupsattest i posten. 1 Ekteskap er en samfunnsordning som legaliserer samlivet mellom voksne personer. Det gir juridiske rettigheter til barna. Det danner også en regulerende ramme om familielivet. Ekteskapsloven gir regler

Detaljer

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret 2012-13. Høsten 2012: Sortland barneskole: 7A: 25 stk, 7B: 25 stk Lamarka skole: 7A: 19 stk, 7B: 20 stk Sigerfjord skole: 16 stk Våren 2013: Holand skole:

Detaljer

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/ PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra

Detaljer

Vennskap, pubertet og seksualitet. Nina Skauge

Vennskap, pubertet og seksualitet. Nina Skauge Vennskap, pubertet og seksualitet Nina Skauge Nina Skauge Kristine (34) bor i København med familie Bendik (28) bor i bofellesskap i Bergen Utdannet grafisk designer Bachelor i pedagogikk Reklamebransjen

Detaljer

Plan for arbeid mot seksuelle overgrep og vold

Plan for arbeid mot seksuelle overgrep og vold Plan for arbeid mot seksuelle overgrep og vold FOTO: JOHNÉR BILDBYRÅ AB 1 Innhold: 1. Bakgrunn. 2 2. Kunnskapsløftet.. 3 3. Målsetting 3 4. 1. 4. årstrinn utdrag fra kompetansemål etter Kunnskapsløftet

Detaljer

Statistikk ung.no, 2. kvartal 2015

Statistikk ung.no, 2. kvartal 2015 Statistikk ung.no, 2. kvartal 215 Statistikk Ung.no, 2. kvartal 215 Besøket for 2. kvartal holder seg bra sammenliknet med 1. kvartal da vi hadde kampanjen #IKKEGREIT. Fokuset på emner knyttet til vold

Detaljer

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 41 45 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 VG3 (49,5% gutter, 50,5% jenter) Komitemøte 13. mars 2014 Antall: 258 (US) / 190 (VGS) Svarprosent:

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

Informasjon om Skoleprogrammet VIP

Informasjon om Skoleprogrammet VIP Informasjon om Skoleprogrammet VIP Denne presentasjon kan vises på: Foreldremøter Skolens hjemmeside E-post til foreldre På It s learning eller classfronter Mål for Skoleprogrammet VIP Hovedmål: Å gjøre

Detaljer

Anette Remme. Prosjektleder

Anette Remme. Prosjektleder Anette Remme Prosjektleder anette@ungefunksjonshemmede.no Seksualitet - en menneskerett? https://www.youtube.com/ watch?v=fzuzsc5bb7k Unge funksjonshemmede 35 medlemsorganisasjoner over 25 000 unge med

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE

MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE Vedlegg 1 MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE Målene for elevenes sosiale kompetanse tar utgangspunkt i en utviklingstrapp med 4 trappetrinn. Målene innenfor de 4 trappetrinnene kan elevene arbeide med

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon

Detaljer

Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten

Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten? krisesentersekretariatet 2002 1 Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten? 2 Myter om vold og overgrep Jenter lyver om vold og overgrep for å

Detaljer

Barn som bekymrer - En handlingsveileder for innbyggere

Barn som bekymrer - En handlingsveileder for innbyggere B A Barn som bekymrer - En handlingsveileder for innbyggere RN SOM BEKYMRER Handlingsveileder for Sauherad kommune FORORD Dette er en veileder for deg som er bekymret for et barn. Er du bekymret for et

Detaljer

Nr. Vår ref Dato 200501292-2/SJ.6.2005

Nr. Vår ref Dato 200501292-2/SJ.6.2005 Rundskriv Utkast Til landets kommuner(helsestasjons- og skolehelsetjenesten), kommuner, apotek og fylkesmenn (helseavdelingene) Nr. Vår ref Dato 200501292-2/SJ.6.2005 Gratis prevensjon til unge kvinner

Detaljer