ÅRSPLAN for Barnas Hus

Transkript

1 ÅRSPLAN for Barnas Hus Barnehageåret ALLE BARN OG VOKSNE SKAL BLI SETT, HØRT OG BEKREFTET I ET SOSIALT FELLESSKAP SOM FREMMER TRYGGHET OG TRIVSEL BARNAS HUS BEKKEVOLLVEIEN 8B 6412 MOLDE TELEFON: KONTOR: MIDLERTIDIG ADRESSE BARNAS HUS GLOMSTUVEIEN MOLDE TELEFONNUMMER TIL AVDELINGENE: Lilla 1: Lilla2: Gul: Grønn: Rød: Blå :

2 INNHOLD: 1. OMSORG, LEK OG LÆRING 2. BARNS MEDVIRKNING 3. LIKESTILLING 4. Satsingsområde barnehageåret «NATUREN GIR BARN GLEDE, SAMHOLD OG MAGI - EN VENNSKAPS GARANTI!» 5. LØFT FOR BARN 6. PROGRESJON OG INNHOLDSPLAN AV FAGOMRÅDENE 7.1 KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST 6.2 KROPP, BEVEGELSE OG HELSE 6.3 KUNST, KULTUR OG KREATIVITET 6.4 NATUR, MILJØ OG SAMFUNN 6.5 ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI 6.6 NÆRMILJØET OG SAMFUNN 6.7 ANTALL, ROM OG FORM 7. DOKUMENTASJON 8. VURDERING Årsplanen bygger på Rammeplan for barnehager. Periodeplaner viser hvordan avdelingene arbeider med årsplanen og hvordan arbeidet tilpasses barnas alder og forutsetninger.

3 1. OMSORG, LEK OG LÆRING Barn i barnehagen skal oppleve trygge, interesserte, lyttende og oppmerksomme voksne som gir omsorg gjennom barnehagedagen. Barnehagen er en læringsarena der personalets oppgave blir å tilrettelegge for lek, læring og aktiviteter innenfor de ulike fagområder. Læring preges av kvaliteten i samspillet barn - barn og barn - voksne. Leken er sentral i barnas hverdag, og barnas vennskap og lek gir både glede og erfaringer. I leken foregår viktige læreprosesser og leken fremmer utviklingen på sentrale sosiale områder. Vennskap er viktig både for barn og voksne. 2. BARNS MEDVIRKNING Barnehagen skal tilrettelegge for at barna skal medvirke i sin egen hverdag. Medvirkning handler om å møte barns spørsmål og undring på en måte der barna får innflytelse og være med å bestemme i hverdagen sin. Barn får på denne måten en positiv forhold til egen læringsprosess. 3. LIKESTILLING Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Barnehagen skal oppdra barn til å møte og skape et likestilt samfunn. Barnehagen skal bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling mellom de to kjønnene. Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt og oppmuntres til å delta i fellesskap i alle aktiviteter i barnehagen. Personalet må reflektere over sine holdninger til og samfunnets forventninger til gutter og jenter.

4 4. «NATUREN GIR BARN GLEDE, SAMHOLD OG MAGI - EN VENNSKAPS GARANTI!» Vi er med Kommunens sitt felles vennskapsprosjekt «Vennskap på ramme alvor». Mål for prosjektet er: «Kompetente voksne som er gode tilretteleggere for vennskap». Hvert år velger vi satsingsområde som barnehagen skal jobbe med og ha fokus på gjennom hele året. I år har vi fokus på vennskap og friluftsliv. Vennskap Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel i barnehagen. Vennskap skapes i samspill hvor det enkelte barn opplever seg som godtatt og verdsatt for akkurat den han eller hun er. Vennskap gir barn trygghet og sosial tilknytning. Å etablere vennskap og opprettholde dem er en viktig faktor i sosialiseringsprosessen og er avgjørende for barns utvikling. Opplevelser sammen med andre barn kan åpne opp for nye vennskap. Mål Personalet skal legge til rette for at barna får positive opplevelser sammen med andre barn, uavhengig av alder, avdeling, kjønn og kulturell tilhørighet. Personalet skal observere, støtte og tilrettelegge for barn som opplever utfordringer i forhold til lek og vennskap. Vennskap bidrar blant anna til: En følelse av deltakelse og fellesskap Positiv selvfølelse Trygghet og sosial tilknytning Lærer å gjenkjenne og håndtere egne følelser Tilegner seg sosiale ferdigheter Friluftsliv Naturen er en viktig læringsarena for barna. Undersøkelser viser at barn som har mulighet til lek i variert utemiljø får bedre koordinasjon, bedre balanse og bedre orienteringsevne. Barna blir også mer kreative og flinkere til å samarbeide. Vår barnehage har et flott nærmiljø som vi skal bruke aktivt gjennom hele året. Mål Personalet skal gi barna gode og varierte naturopplevelser og erfaringer med friluftsliv gjennom god planlegging og fokus på læring gjennom lek.

5 Personalet skal bidra til at barna opplever glede ved å ferdes i naturen. Vi skal bruke naturen til å skape gode læringssituasjoner og gi barna opplevelse av mestring. Aktiviteter i naturen gir barna: Naturopplevelser Sanseinntrykk Kroppsbeherskelse/motorikk Mulighet til å være kreativ Felles opplevelser Kjennskap til bærekraftig utvikling Et barn som går i barnehagen skal kunne si Jeg har bare én barndom; den skal være bra Naturen er verdens beste lekeplass! Jeg har god tid til det jeg vil gjøre hele dagen Jeg kan tenke selv, og jeg bryr meg om de andre barna som er her De voksne ser meg, og jeg vet hva jeg er flink til Det er mye jeg lurer på...

6 6. LØFT FOR BARN Det er klart vi jobber løsningsfokusert i barnehagen! Våre ansatte har gjennomført "LØFT" kurs. "LØFT FOR SMÅ BARN" eller LØFTIS er fortsatt fokusområde. Dette står for "løsningsfokusert tilnærming" på utfordringer som oppstår og som lar seg løse på en positiv måte. Det handler om at vi som personalet er samstemte om at barn utvikler seg best dersom de får oppmerksomhet rundt sine små, sikre, synlige suksesser. Barn er eksperter på å lære seg nye ferdigheter, og de søker hele tiden etter nye erfaringer og skaffer seg kunnskap ved bruk av alle sanser. Dette "tvinger" oss voksne til å jakte på "lysglimtene", jakte på det som fungerer godt hos barna. Barna elsker å vise oss hva de kan, og de tar sin egen læring på alvor bare vi voksne legger til rette for det. Personalet i vår barnehage har sterk tro på dette, og ønsker å legge til rette for og synliggjøre for barna at de får lov til å ha ansvar for egen læring hos oss, med oss voksne som støttespillere og inspiratorer. 7. PROGRESJON OG INNOLD FOR DE ULIKE FAGOMRÅDENE: 7.1. KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Gjennom hele barnehagedagen opplever barnet bruk av språk ved samhandling med barn og voksne. I samlingstundene blir språk, tekst og kommunikasjon lagt tilrette gjennom samtale, rim og regler, sangleker og eventyr. De daglige rutinesituasjonene står sentralt for begrepslæringen. Gjennom samtale om opplevelser, aktiviteter, tanker og følelser får barna rike og varierte språkerfaringer En god språkutvikling og språkforståelse er viktig for det sosiale samspillet og kommunikasjonen til barnet. Forskning viser at språklig bevisstgjøring i barnehagen forebygger lese- og skrivevansker.

7 PROGRESJON INNHOLD BØKER 1-3 ÅR 3 5 ÅR 5 6 ÅR Bøker m/konkrete bilder og litt tekst Pekebøker Rim og regler Vi spør etter navn, personer og gjenstander Rim og regler, Kims lek Bøker med mer tekst Bøker med samtale med barna om det som står i bøkene Bøker uten at bilder er i fokus Lese bøker m/mye tekst, Flanellograf Dikte historier, gjenfortelle Rim og regler Ellinger KROPP Bruke alle rutinesituasjoner for å benevne kroppsdeler etc. i påkledning, stellesituasjoner og lignede. Mer detaljerte begreper Lytteøvelser Munnmotorikk Dramatisering Flanellograf Sanse- leker Drama Lytte- leker Sanse- leker Munnmotorikk SANG Sanger m/korte tekster som vi gjentar Rim og regler Bevegelse til dans og musikk, lyd,lydbøker Fingerdukker Sang, sangkort Musikk instrument Sanger m/flere vers, musikkinstrumenter Lydbøker Sang, sangkort Rytmelære Sanger med mange vers Ordbilder med bokstaver Rytmelære Sang m flere vers, Sangkort Lydbøker Rytmelære KULTUR Bruke nær- området rundt bhg. Og lenger bort etterhvert Eventyr og regler, drama Lære barnetradisjoner Dra på turer i nærmiljøet Holmarka, fjellturer Teaterbesøk Kunstutstilling Bibliotekbesøk Samme som for 3-5 åringene BENEVNING Benevne alle ting, gjenstander, kroppen, utemiljø med mer. Voksne må snakke tydelig Voksne er språkmodeller ved blant anna å sette ord på hendelser Snakkepakken Språksprell Abstraksjon

8 Konkretisere språket LEK Tilgjengelighetsleker med lyd Stableleker Puteleker Duploklosse Myke og harde leker Starter rollelek Grov og finmotorikk Rollelek Konstrukjonsleker Lek med bokstaver og tall Rollelek Konstrukjonsleker DOKUMENT- ASJON Ta bilder av ulike situasjoner i løpet av dagen

9 7.2. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE I løpet av førskolealder tilegner barn seg grunnleggende fysiske ferdigheter på alle de områdene som de må mestre for å klare seg på egen hånd i livet. Dette læringområdet omfatter grunnleggende, ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved å bruke kroppen sin. I leik erfares kroppens muligheter, barnet øver på og prøver ut ulike ferdigheter. Dermed er rytmikk, dans og bevegelsesleker, utelek, samt turer i ulike terreng viktig i barnehagedagen. Vi ønsker at barna skal tilegne seg gode vaner, holdninger når det gjelder kosthold. Barnehagedagen skal veksle mellom ulike aktivitetsninå, fysisk lek og hvile. Måltid skal være preget av engasjement fra voksne som kan bidra til nære relasjoner. De voksne har ansvar for at måltid blir tilrettelagt med sunn mat, frukt og grønt. Måltidet skal være estetisk og gi gode sanseopplevelser. Kropp og bevegelse. Vi skal oppmuntre alle til å søke fysiske utfordringer og tilrettelegge for at barna kan få utfordringer på de grunnleggende bevegelsene. Vår oppgave er å stimulere barna til å tørre å møte fysiske utfordringer, og dermed oppleve gleden av å beherske egen kropp. MÅLTID 1-3 ÅR Hyggelig og sosialt Ro og god tid Medvirkning, samtale Å synge for maten Å spise selv, være sosial Å smøre egen mat Å lære vanlig bordskikk Å rydde etter måltid Sende mat til hverandre 4-5 ÅR Å lære å ta vare på hverandre, vente på tur Sende mat når noen ber om det i en hyggelig tone Smake på nye matsorter Dekke/rydde bord Hjelpe til med matlaging Ordensbarn KROPP OG BEVEGELSE Lage tilrettelagte grovmotoriske aktiviteter. Ute og inne. Bli kjent m/ ulike type underlag (sand, stein, skog, grus) Lære enkle bevegelsessanger Bevegelse til musikk Enkle puslespill, lego, plastelina,etc. Bruke puterommet, klatring, rutsje Byggelek, putelek, balanse Ble kjent i nærmiljøet, Faste turgrupper Trene utholdenhet på tur Sosial trening Få mulighet til å prøve ulike typer aktiviteter etter årstider Gå i ulendt terreng, klatre, hoppe Bygge/ konstruksjonslek

10 7.3. KUNST, KULTUR OG KREATIVITET Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. (Barnehageloven kap.1 2.) Vi tenker oss følgende progresjon: ALDER FÅ KJENNSKAP OM/ UTVIKLE FERDIGHETER I : 1-3 ÅR Rom for kropp og bevegelse Introdusere barna for formingsmateriell. Musikk og visuelt språk Enkle fortellinger (stimulerer fantasien) Kreativitet i leken Bruker foto til å visualisere hverdagen for barna. Karneval Begynnende rolle/fantasilek 3-5 ÅR Forming Musikk og visuelt språk Eventyr/ bildebøker (stimulerer fantasien) Rolle/fantasilek/Dramatisering/ Teater Karneval Barnehagedagen Bruk av digitale verktøy. Kultur i nærmiljøet 7.4. NATUR, MILJØ OG TEKNIKK Hovedmålet er å få en forståelse for samspillet i naturen og naturens utvikling. I dette inngår å fremme nysgjerrigheten rundt ferdsel i naturen, grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspill i naturen. For å oppnå dette vil vi bruke skogen, gå på turer i nærmiljøet, og på disse turene vil vi undres sammen med barna for å oppdage planter, dyr og andre fenomener i naturen. Vi vil jobbe med teknikker i hverdagen som å gå på ski, byggelek, veving, påkleding og andre mestringsteknikker. Vi tenker oss følgende progresjon:

11 Alder Få kjennskap til/utvikle ferdigheter i: 1-3 år Førlighet og konsistens ved naturmaterialer. Turer i nærmiljøet Mestring i ulendt terreng Påkledning Få opplevelser og erfaringer som grunnlag for videre læring. 3-5 år Oppleve naturen og lokalmiljøet slik at de kan utvikle undring, glede og respekt for naturens mangfold Utvikle nysgjerrighet, kreativitet og interesse for naturen Sansemotorisk trening ved bevegelse og varierte turer Kildesortering og miljøbevissthet Matlaging på tur 7.5. ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI Rammeplanen sier at barnehagen skal bidra til at barna: Tilegne seg samfunnets grunnleggende normer og verdier Erfare at grunnleggende spørsmål er vesentlige ved at det gis andledning og ro til undring og tenkning, samtaler og fortellinger. Utvikle toleranse og interesse for hverandres bakgrunn, uansett kulturell og religiøs eller livssynsmessig tilhørighet. Får innsikt i kristne grunnverdier og deres plass i kulturen Får kjennskap til tradisjoner knyttet til høytider i religioner og livssyn som er representert i barnegruppen Bli kjent med religion, etikk og filosofi som er del av kultur og samfunn, for eksempel sykdom og død I barnehagen blir målene jobbet med både i her og nå situasjoner og mer konkret gjennom høytidsmarkeringer: Personalet møter barnas tro, spørsmål og undring med alvor og respekt Personalet skaper rom for opplevelser, undring, ettertanke og gode samtaler Personalet skaper interesse for og bidrar til forståelse og toleranse for forskjellige kulturer og ulike måter å leve på. Personalet er bevisst på den betydning vi har som forbilder

12 Vi lar den kristne kulturarven komme til uttrykk gjennom høytidsmarkeringer; kirkebesøk før jul, påskelunsj og luciafeiring Vi hjelper barn i konfliktsituasjoner til å finne konstruktive løsninger NÆRMILJØET OG SAMFUNNET Barna skal få kjennskap til hjemstedet og lokalmiljøet sitt. Det skal gis opplevelser og turer utenfor barnehagen som skal skape tilhørighet til Molde og nærmiljøet rundt barnehagen. Barnehagen ligger i gangavstand til marka, byen med bibliotek, kafeer og butikker. Vi ligger i nærheten av skoler, sykehus, sykehjem, skogen, museet, gymsal, bondegård, parker, andre barnehager, Træffhuset og idrettsanlegg.

13 7.7 ANTALL, ROM OG FORM Barn er tidlig opptatt med tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematisk kompetanse. Vi er ansvarlig for at barns utforskertrang blir varetatt og legge til rette for tidlig og god stimulering. Matematikk er å se og forstå sammenhenger. Matematisk tenking stimulerer språket. Matematikk er system og orden, samt å lære å klassifisere. Hva hører sammen/ikke sammen er en viktig del av utviklingen. PROGRESJON INNHOLD 1-3 ÅR 3 5 ÅR 5 6 ÅR MÅLTID Telle ved måltidet. Dele brødskiva Enkel pådekking av bord Matlaging Pådekking, telle en for en.. ett fat/kopp/bestikk for hvert barn Matlaging Forberede mat ute på tur SAMLINGER Tallsymboler på veggen Påkledning, Spill, puslespill, tall Eventyr, drama regler og sanger med tall Telling i samling Sanger, rim, regler Dato/dager/mnd og år Lære å telle 7 opp -7 ned Klassifisering Bli kjent med de ulike formene trekant, firkant og sirkel Snakkepakken Språksprell Gripe fatt i samtaler med barna om tema Matematikk oppgaver Tema Trafikk Lære begrep på ulike rom det er i et hus, vegger, tak, gulv... Bevegelseslek med rom som tema AKTIVITETER Gjøre seg kjent på avdelingen. Telle fingre og tær Matlaging- Få kjennskap til måleredskap, vekt, Matlaging Klassifisering Leikarring med Birgit

14 litermål, metermål Klassifisering Tall, former på vegg Spill, puslespill Turer for barn i Hatlelia TURER OG UTELEK Matematikk på tur Lek og utforsking med naturmaterialer Begrepslæring..eks liten og stor kongle, høyt tre... Matematikk på tur Lek og utforsking med naturmaterialer Begrepslæring..eks liten og stor kongle, høyt tre... Skidag med tall og bokstavjakt i løypene Tema matematikk på tur Soppsankingklassifisering Handletur - priser/penger LEK Leker med duplo, puttekasse, perler etc. Telle fingre og tær Stableleker Puteleker Myke og harde leker Vannlek Rollelek Konstrukjonsleker Lek med bokstaver og tall Rollelek Konstrukjonsleker Lek med bokstaver og tall DOKUMENT- ASJON Ta bilder av ulike situasjoner i løpet av dagen

15 8. DOKUMENTASJON Pedagogisk dokumentasjon skal synliggjøre vår pedagogiske praksis; hva barna uttrykker og hva vi voksne gjør sammen med dem. Når vi synliggjør barnas opplevelser, tillegger vi opplevelsene verdi. Dokumentasjon er å ta bilder, filme og vi skriver ned barna sine ord og utsagn og synliggjøre det barna er opptatt av. 9. VURDERING Mål for vurderingsarbeidet er at vi skal sikre utvikling og kvalitet. Vi vurderer vårt arbeid jevnlig på avdelingsmøter og på planleggingsdager. Hvert halvår skrives det en halvårsvurdering som legges til grunn for videre planlegging. Barns vurderinger får vi gjennom samtaler, intervju og observasjoner av barn. Foreldrenes tilbakemeldinger får vi gjennom spørreskjema, foreldresamtaler og tilbakemeldinger i hverdagen. Foreldrene kan også komme med innspill gjennom foreldrerepresentantene i samarbeidsutvalg og foreldreråd.