KULTURMINNEVERNPLAN

Transkript

1 KULTURMINNEVERNPLAN Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Ullensaker Til behandling i Herredsstyret Kulturminner er alle spor av menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø

2 1. Forord s 3 2. Sammendrag s Kulturminnevernplanens oppbygging s Kulturminnevernets hovedutfordringer s Kulturminnevernets visjon, målsetting og strategier s Innledning s Formål med Kulturminnevernplanen s Bakgrunn for planarbeidet s Verdier i kulturminnevernet s Definisjoner kulturminner/kulturmiljøer/kulturlandskap s Definisjoner vernekategorier i Kulturminnevernplanen s Status for kulturminnevernet s Status for kulturminner og kulturmiljø s Gjennomføring av Handlingsplan fra 1999 s Andre gjennomførte kulturminneverntiltak siden 1999 s Hovedutfordringer i kulturminnevernet s Handlingsplan for kulturminner og kulturmiljøer s Kulturminnevernplanens visjon, hovedmål, strategier og tiltak for kulturminnevernet s Arkeologi våre eldste historiebærere s Fortellingen om Ullensaker 10 historier s Landbruk s Forsvaret s Handel s Ferdsel s Embetsverk og samfunnsbygging s Industri og produksjon s Bolig og bosetting s Byggeskikk s Kulturelt mangfold s Det 20. århundrets kulturminner s Økonomi s Oppfølging av Kulturminnevernplanen s Vedlegg s 38 2

3 1. Forord Kulturminnene er fortellingen om Ullensaker Kulturarven er vegviseren på vegen mot en ukjent fremtid og referansepunktet til fortiden. Uten slike rettesnorer blir samfunnet svekket og smuldrer opp. (Wangari Maathai, vinner av Nobels Fredspris 2004) Kulturminner er uerstattelige kilder til kunnskap og opplevelse. De gir muligheten til å forstå at mennesket inngår i en større sammenheng. Denne tilhørigheten og tryggheten i egen kultur er viktig for også å kunne møte andres kultur med respekt. (St.meld.nr. 16 ( ) Leve med kulturminner) I tillegg til å ta vare på norsk kulturarv handler kulturminneforvaltning i det flerkulturelle Norge også om å dokumentere, formidle og ta vare på kulturarv med tilknytning til andre nasjonaliteter (St.meld.nr.16 Leve med kulturminner) For å snu trenden som beskriver et stort frafall av bevaringsverdige bygninger og kulturmiljøer, er det behov for en større innsats fra kommunens side. (Høringsutkast Kommuneplan for Ullensaker ) Kulturminnevernlanen er kommunedelplan og rulleres for første gang siden vedtatt plan i Den revideres samtidig med revisjon av kommuneplanen for å sikre sammenheng mellom overordnede mål og konkretisering av tiltak. Nye behov og utfordringer i samfunnsutviklingen generelt og for Ullensaker som vekstkommune spesielt, vedtatt nasjonal kulturlov, samt nye faglige føringer for kulturminnevernet styrker nødvendigheten av en oppdatert Kulturminnevernplan for å bevare fortellingen om Ullensaker og ivareta kommunens ansvar for kulturarven. 3

4 2. Sammendrag Kulturminnevern omfatter alt vern av kultur, det vil si spor etter menneskelig virksomhet til alle tider. Gjennom Kulturminnevernplanen formidler kommunens politiske myndigheter hvilke utviklingsretninger kulturminnevernet i Ullensaker skal arbeide etter. Visjon, mål og strategier er i tråd med føringer i Kommuneplan som er på høring. Kulturminnevernplanen er grunnlaget for beslutninger og det viktigste styringsdokumentet for forvaltningen av kommunens kulturminner i kommende år. 2.1 Kulturminnevernplanens oppbygging Den foreliggende Kulturminnevernplanen bygger på planen fra 1999, men har en annen oppbygning. Foruten forord og sammendrag er planen delt i 3 hovedområder, samt en vedleggsdel: Innledningen med formål og bakgrunn for planen (Kap. 3) Status for kulturminnevernet i Ullensaker (Kap. 4) Handlingsplan for kulturminnevernet i Ullensaker (Kap. 5) Vedleggsdelen i kap. 6 omfatter viktige oversikter, til sammen 11 vedlegg. Det gjelder oversikt over eiendommer som kommunen har regulert til bevaring eller som Riksantikvaren har vernet, oversikt over kulturminner og kulturmiljøer som har høy vurdering i kommunens Kulturminnevernplan, temakart over kulturmiljøer i Ullensaker, liste over bygninger som trues av forfall, liste over kulturminner med endret status siden 1999, status gjennomføring av Handlingsplan fra 1999, saksbehandlerrutiner for kulturminnevern i Ullensaker, retningslinjer for tiltak innenfor spesialområder, prinsipper for bygningsvern, oversikt over tilskuddsordninger, samt oversikt over roller, ansvar, myndighet og styringsdokument i kulturminneforvaltningen. Planen tar for seg de kulturminnene som ligger innenfor kommunens forvaltningsområde. Vedtaksfredete bygninger er ikke gitt spesiell oppmerksomhet, da disse er underlagt forvaltningsområdet til Riksantikvaren og Akershus fylkeskommune. Kulturminner fra før 1536, fornminner, hører også under Riksantikvarens og Akershus fylkeskommunes sine forvaltningsområder. Våre eldste kulturminner er viktige kilder til kunnskap om vår eldre historie og må ivaretas i kommunens arealforvaltning. De er derfor behandlet i et eget avsnitt. Fortellingen om Ullensaker ivaretas ut fra inndeling i 10 viktige samfunns- og kulturhistoriske områder som er beskrivende for Ullensakers historie. Til hvert av områdene hører utfordringer, tiltak og oversikt over viktige kulturmiljøer som dokumenterer hver historie. Objektskjemaene fra 1999 med informasjon, kort historikk, beskrivelse og vurdering er videreført og ajourføres løpende. Kulturminneverdien ved kulturminner som har gjennomgått endringer siden 1999 er vurdert. Potensielle nye objekter er vurdert etter samme sett kriterier som er brukt tidligere med resultat at et antall nye objekter, tilsvarende det antallet som har gått tapt siden 1999, er tatt inn i planen. Temakart for kulturminner og kulturmiljø er utarbeidet. 4

5 Det er tatt hensyn til føringer i Kulturminneloven og Plan- og bygningsloven, nasjonal Kulturlov, samt signaler i Stortingsmelding nr. 16 ( ) Leve med kulturminner, Stortingsmelding nr 22 ( ) Kultur og næring og Høringsutkast til Kommuneplan for Ullensaker Kulturminnevernets hovedutfordringer Bevaring dokumentasjon utvikling Informasjon, formidling - synliggjøring Tilgjengelighet Økonomi 2.3 Kulturminnevernets visjon, hovedmål og strategier Visjon Kulturminner og kulturmiljøer skal bidra til identitet, tilhørighet, opplevelse og verdiskaping i Ullensaker Overordnet mål Frafallet av kulturminner skal reduseres til nasjonalt mål på 0,5% pr. år Hovedmål 1. Bevare og dokumentere helhet, bredde og kulturelt mangfold i kommunens kultur- og samfunnshistorie 2. Synliggjøre, formidle og tilgjengeliggjøre kulturminner og kulturmiljøer for hele allmennheten som historiefortellere og identifikasjonsobjekter 3. Kulturminnene skal gi grunnlag for kunnskap, opplevelser og verdiskaping 4. Kulturminnene skal være en ressurs i Ullensakers samfunnsplanlegging og utvikling 5

6 Strategier 1. Sterkere vekt på Ullensaker kommunes rolle som pådriver i forvaltningen av kulturminneverdiene gjennom ajourførte retningslinjer for saksbehandling, retningslinjer for tiltak innenfor spesialområder, prinsipper for bygningsvern i Ullensaker og økonomiske støtteordninger 2. Kulturminnevern som strategi for samfunnsutviklingen generelt, for tettstedsutvikling spesielt 3. Kulturminner og kulturmiljø som strategi for merkevarebygging og markedsføring av kommunen 4. Verdiskaping gjennom videreutvikling og utnytting av potensialet i kulturminner og kulturmiljø, herunder næringsutvikling 5. Bevisstgjøring, engasjement og samarbeid om kulturminnevernarbeidet hos og mellom offentlige myndigheter, kommunens museer, frivillige organisasjoner og private eiere 6. Sterkere fokus på bevaring av helhetlige, sammenhengende kulturmiljøer fremfor enkeltobjekter 7. Sterkere prioritering av hva som skal bevares gjennom opp- eller nedklassifisering, samt inkludering av nye kulturminner/kulturmiljøer 8. Sterkere fokus på det 20. århundrets kulturminner 9. Kunnskapsformidling, veiledning og informasjon 3. Innledning 3.1 Formål med Kulturminnevernplanen Kommunen er ikke pålagt å ha plan for forvaltning av kulturminner og kulturmiljøer. Behovet for kulturminnevernplan for Ullensaker ble imidlertid aktualisert i 1992 med vedtaket om ny nasjonal hovedflyplass på Gardermoen. Påfølgende omfattende utbygging og inngripen i kommunens arealer og bygningsmasse og derigjennom press på kommunens kulturminner og friluftsarealer, førte til utarbeidelsen av Kulturminnevernplan for Ullensaker. Den ble vedtatt i 1999 og rulleres nå for første gang i 2007/2008. Kulturminnevernplanen er et viktig dokument i Ullensaker. Den er kommunens styringsredskap i kulturminneforvaltningen og legges til grunn for saksbe- 6

7 handling og vedtak som angår registrerte kulturminner og kulturmiljøer. Planens virkeområde griper også inn i andre nasjonale kulturelle satsingsområder som Den Kulturelle Skolesekken og Den Kulturelle Spaserstokken, samt i en rekke friluftsområder. Planen skal: Skape engasjement og danne grunnlaget for aktivt vernearbeid Være et redskap for formidling av kommunens historie Være lett tilgjengelig og informativ Inngå som delplan til Kommuneplanen Rulleres hvert 4. år Kulturminner er uerstattelige kilder til kunnskap, opplevelser og verdiskaping. Kulturminnevern er derfor ressursforvaltning og en viktig del av planlegging og utvikling av samfunnet. Det er viktig at Kulturminnevernplanen fungerer etter ovenstående formål. 3.2 Bakgrunn for planarbeidet Nye behov og mer ansvar Vekst Som vert for landets hovedflyplass er Ullensaker kommune fortsatt i sterk vekst og utvikling. Kommunens kulturminner og kulturmiljø utsettes for utbyggings- og utviklingspress. Bevaring er utfordrende når utålmodige utbyggere og huseiere forventer rask saksbehandling. Utviklingen skjer fort, og en oppdatert kulturminnevernplan med klare føringer, prioriteringer og forpliktelser er helt nødvendig for å unngå tap av verdifull historie og helheter. Identitet og tilhørighet Sett i forhold til kommunens størrelse er Ullensaker en av landets hurtigst voksende kommuner i aktivitet, etableringer og tilflytting. Det er viktig at kommunen kan fortelle historien om Ullensaker både til nye og etablerte innbyggere. En bevisst prioritering og sikring av representative objekter og kulturmiljøer er en forutsetning for å bevare historien. Større ansvar og myndighet til kommunen I St.meld.nr.16 ( ) Leve med kulturminner signaliseres en delegering av større ansvar og myndighet til kommunene i kulturminnevernarbeidet, hvilket krever at kommunen er forberedt, både gjennom kompetanse og planverk. Nasjonal kulturlov i Norge Vedtatt offentlig, nasjonal kulturlov fastslår offentlige myndigheters ansvar for å fremme og legge til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet, slik at alle kan få mulighet til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. Å verne om og fremme innsikt i kulturarven er definert som en av kulturvirksomhetene i denne sammenhengen. Loven styrker kommunens ansvar for kulturarven i Ullensaker. Nye faglige føringer Bevaring av kulturmiljø, helhet og sammenheng fremfor enkeltobjekt vektlegges sterkt i fagmiljøene for kulturvern. Enkeltobjekter som til sammen danner større helheter øker forståelsen av tidligere tiders samfunn, hvilket styrker forståelsen for bevaring generelt. 7

8 Kulturminnevernplan for Ullensaker fra 1999 Kulturminnevernplanens evaluering av nyere tids kulturminner, d.v.s. kulturminner etter 1536, er grunnlaget for det utvalg kommunen har søkt å verne i henhold til offentlig forvaltning siden Grunnlagsmaterialet er SEFRAKregistreringene som pågikk i Ullensaker i perioden , d.v.s. registrering av bygninger oppført før 1900, samt opplysninger om en del hus bygget frem mot I tillegg til bygningene er et antall vegfar, kullgroper, to steinbrudd, samt minnestøttene i kommunen inkludert. Planen er orientert mot objekter, hvor et objekt kan være alt fra en enkeltbygning til flere gårdstun samlet, d.v.s kulturmiljø. Innarbeidet er en oversikt over høyt vurderte kulturminner, en anbefaling til prioriteringer og et forslag til tiltak og handlingsplan. Planen fra 1999 er omfattende og ambisiøs og en utfordring å håndtere videre med den nye tids behov for utvikling og endringer. Mye har skjedd på de 8 årene som har gått siden planen ble vedtatt og revideringen har nødvendiggjort endring av visjon, målsettinger, handlingsplan, vernenivå og prioriteringer. 3.3 Verdier i kulturminnevernet Kunnskap Kulturminner og kulturmiljøer er ikke-fornybare kilder til kunnskap om den historiske utviklingen av de fysiske omgivelsene og menneskenes forhold til hverandre og naturen. Ødelegges de er de tapt for alltid. Identitet og tilhørighet Mennesket har til alle tider hatt behov for tilhørighet, gjenkjennelse og mening, å kunne være en del av en større, tilbakeskuende sammenheng. Synliggjøringen av tidligere tiders levesett i autentiske miljø representerer kontinuitet og gir identitet til steder og mennesker, formidler historien og motvirker utjevningen av kulturelle forskjeller som fort kan bli resultatet av de raske forandringene i dagens samfunn. Dette er viktig, ikke bare for Ullensakers urinnvånere, men også for alle tilflyttende, nye mennesker som skal finne sin plass. Et nytt liv skal formes, identitet og tilhørighet skal bygges. Noen ankerfester må mennesket ha i sin mobile, fragmenterte og omskiftelige tilværelse, og ett av disse kan være en synlig og tilgjengelig historie. Selv om historien vil oppfattes ulikt fra person til person, avhengig av de bilder, historier og livserfaringer vi til enhver tid bringer med oss og som påvirker vår tolkning av omgivelsene, så vil den likevel kunne tilføre oss en erkjennelse og bekreftelse og derigjennom en ro og mening med våre liv. Trygghet og tilhørighet i egen kultur er også viktig for å kunne møte andres kultur med respekt. Kulturelt mangfold I 2001 fremmet Unesco en universell deklarasjon om kulturelt mangfold der det blant annet heter: Kulturelt mangfold er like nødvendig for menneskeheten som biologisk mangfold er for naturen. I et slikt perspektiv er det kulturelle mangfoldet menneskehetens felles arv og må erkjennes og sikres til beste for dagens og morgendagens generasjoner 8

9 Opplevelse, næringsutvikling og innovasjon Menneskets søken etter sjelelig og åndelig påfyll, autensitet og mening i tilværelsen har bidratt til at opplevelsesindustrien er den mest økende industrien i verden. Kulturminner og kulturmiljø er grunnlag for opplevelser som gir kvalitative verdier. Kulturarven er dermed en viktig innfallsport til næringsutvikling og innovasjon og vil få økt betydning i utviklingen og profileringen av regioner, byer og tettsteder i fremtiden. Friluftsliv Det enkelte kulturminne inngår nesten alltid i en større helhet med andre kulturminner og med landskapet omkring dem. Alle typer landskap inneholder spor etter menneskenes bruk gjennom tidene. Samspillet mellom naturen og kulturen skaper grunnlag for opplevelser knyttet til friluftsliv, som i seg selv også er en del av vår kulturarv. Med bakgrunn i dette er vi forpliktet til å forvalte kulturminnene med respekt for dem som har levd før oss og med omtanke for vår egen og kommende generasjoner. 3.4 Definisjoner kulturminner, kulturmiljøer, kulturlandskap Kulturminneloven definerer begrepet kulturminner og kulturmiljø slik: Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljø menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Etter denne lov er det kulturhistoriske eller arkitektonisk verdifulle kulturminner og kulturmiljøer som kan vernes. Endring av Kulturminneloven i 1992 innførte begrepet kulturmiljø fordi utviklingen i vernearbeidet har gått i retning av å tenke større helheter. Fokuset er flyttet fra enkeltobjekter til større miljøer og omfatter kulturmiljø både i tettsteder/byer (bygningsmiljø) og områder som kan benevnes som kulturlandskap. Begrepet kulturmiljø omfatter også forskjellige typer kulturminner som står i tematisk eller funksjonell sammenheng. I en større sammenheng inngår kulturmiljøene som del av landskapets karakter. Det kan for eksempel være jordbrukslandskap, tradisjonell landbruksbebyggelse, boligområder, flyplassområde, militært skytebanekompleks, m.v. Slike landskap hvor påvirkningene og endringene er forårsaket av menneskenes virksomhet kalles kulturlandskap Kulturminneloven forteller også hvorfor kulturminner og kulturmiljø skal tas vare på: Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Sammen med naturarven representerer kulturminner og kulturmiljøer ikkefornybare ressurser som må forvaltes i et slikt perspektiv. 9

10 Kulturminnevern er ikke objektivt, men bygger på kunnskap og faglige vurderinger. Hva som er verneverdig og skal ha status som kulturminner vil skifte over tid. Fra sentralt hold er det utarbeidet kriterier som legges til grunn for vurderingen av kulturminners og kulturmiljøers verneverdi. Følgende faglige kriterier vektlegges når valg skal foretas: Kunnskaps- og kildeverdi Representativitet Autentisitet Alder Arkitektonisk/stilhistorisk Teknikk-/material/håndverk Sosialhistorie Samfunnshistorie Opplevelsesverdi Kunstnerisk/estetisk Sammenheng/miljø Identitet Symbol Pedagogisk verdi Hva som vektlegges mest er avhengig av hvilke kulturminner og kulturmiljø det gjelder. Hovedperspektivet er at både mangfold og et representativt utvalg skal prioriteres. 3.5 Definisjoner - vernekategorier i Kulturminnevernplanen F: Objektet er fredet etter Kulturminneloven, enten som vedtaksfredning eller automatisk fredning (Fornminner eldre enn 1536/bygninger eldre enn 1650.) A: Fredningsverdig Skal vurderes fredet etter vedtak i Kulturminneloven, ved fare for endring i arealplan, melding om byggesak, ved sterkt forfall eller dersom det skjer noe ved eller med kulturminnet som kan true kulturminneverdier. BR: Regulert spesialområde bevaring Regulert til spesialområde bevaring etter 25.6 i Plan- og bygningsloven. B1: Bevaringsverdig Skal vurderes regulert til arealbruksformål spesialområde bevaring etter Plan- og bygningslovens 25.6 ved fare for endring i arealplan, melding om byggesak, ved sterkt forfall, eller om det skjer noe ved eller med kulturminnet som kan true kulturminneverdier. B2: Bevaringsverdig Vurderes regulert til arealbruksformål spesialområde bevaring etter Plan- og bygningslovens 25.6 ved fare for endring i arealplan, melding om byggesak, ved sterkt forfall, eller om det skjer noe ved eller med kulturminnet som kan true kulturminneverdier. B3: Bevaringsverdig Ingen spesielle tiltak, men det forutsettes generell hensynstaken etter 74.2, 91, 94 m.fl i Plan- og bygningsloven. 10

11 4. Status for kulturminnevernet i Ullensaker 4.1 Status for kulturminner og kulturmiljø Årlig tap av kulturminner og kulturmiljø som følge av riving, ødeleggelse eller forfall skal minimeres og innen 2008 ikke overstige 0,5%, i henhold til nasjonalt resultatmål for kulturminnevern. Kulturminnevernplanen av 1999 har vært kommunens verktøy i vernearbeidet. Den ble utarbeidet for å imøtegå en utvikling der kulturminner skulle bli den tapende part som følge av utbygging av hovedflyplassen. Men erfaring viser at selv om en bygning inngår i kommunens SEFRAK-register eller er registrert som bevaringsverdig, så har ikke det medført et formelt vern. Flere kulturminner har blitt revet som følge av lav verdivurdering, i tillegg til høyt tempo i planleggingsog utbyggingsprosesser og ikke alltid tilgjengelig spisskompetanse på fagfeltet. Riving En gjennomgang foretatt mai 2007 av de høyest vurderte objektene som ikke er regulert, B1 i Kulturminnevernplanen fra 1999, viser at på disse åtte årene er 10% av bygningene forsvunnet, både av SEFRAK-registrerte og nyere som er tatt med i planen. Dette gir et årlig frafall på 1,1%, hvilket er mer enn dobbelt så høyt som det nasjonale målet. I løpet av samme periode er 27% av de høyt rangerte objektene/bygningsmiljøene berørt av riving. Sand, Gardermoen og Jessheim utpeker seg som områder hvor en stor andel av de verneverdige bygningene har forsvunnet siden Av bygningstyper er det husmannsplasser og småbruk, uthus i landbruket og sentrumsnær bebyggelse som er mest truet. Endring En del av grunnlaget for vernevurderingen fra 1999 er tilstedeværelsen av opprinnelige bygningsdetaljer. I perioden har flere av bygningene i B1 kategorien blitt betydelig endret. Tendensen til at bygninger og miljøer endres i så stor grad at kulturminneverdier går tapt er tydelig, uten at dette er tallfestet. Tendens Frafalls- og endringsprosenten er høy og viser en utvikling i retning av at kulturminnene generelt bør verdsettes høyere av så vel samfunnet som grunneiere. Ullensaker må i årene som kommer være bevisst på å unngå ytterligere tap i tilsvarende størrelsesorden som fra 1999 og frem til i dag. Dette for å bevare muligheten til å formidle og oppleve sentrale deler av kommunens historie. 4.2 Gjennomføring av Handlingsplan fra 1999 Kulturminnevernplanen av 1999 omfatter en Handlingsplan med 16 kostnadsberegnede tiltak og ansvarsplassering for gjennomføring. (Vedlegg 5) Gjennomførte tiltak: o Årvisse temamøter som belyser forholdene i kulturvernet er avholdt frem til o Informasjons- og folkemøter ble avholdt i forbindelse med oppstart av Kulturminnevernplanen fra 1999 o Årlig tildeling av Kulturvernprisen er gjennomført o Kvalitative opplysninger om Kulturminnevernplanen er tilknyttet GIS-reg. 11

12 o Objektene er tilknyttet digitalt kartverk, jfr. bevaringsverdige objekter og miljøer o Rådgiving og veiledning er gitt i forhold til objektene i planen o Kulturminner i endring er fotodokumentert o En del av Kulturminnevernplanens objekter er fotodokumentert o Pilegrimsleden er opparbeidet og godkjent o Info langs turstier/kulturmiljøer er satt opp; Raknehaugen, Risebro, Pilegrimsleden o Kløfta gamle skole er renovert o Herredshuset er renovert Ikke gjennomførte tiltak: o Tilgjengeliggjøre dokumentasjon v/el-kobling til lokalhistorisk samling i biblioteket o Utarbeide skjøtselsplan for Raknehaugen o Bruke lokale organisasjoner som høringsinstanser o Utarbeide populærversjon av Kulturminnevernplanen o Utarbeide temakart for kulturmiljøer i Ullensaker Utilstrekkelig kapasitet og manglende spisskompetanse, samt økonomi er årsak til at noen tiltak ikke er gjennomført. Disse er ivaretatt i rullert tiltaksplan for Andre gjennomførte kulturminneverntiltak I tillegg til Handlingsplanens punkter er følgende gjennomført i perioden: Tildeling av kommunens Kulturminnevernpris Prisen på kr pluss diplom har siden opprettelsen i år 2000 vært tildelt hvert år, bortsett fra i Pietetsfull restaurering av verneverdige bygninger og vern om kulturlandskap har vært begrunnelser for tildelingene. Gjennomført av Ullensaker kommune. Etablering av Gardermoen Kulturpark Kulturparken er en videreføring av Sør-Gardermoen Kultur- og Næringspark med et tettere og mer forpliktende samarbeid mellom de ulike aktørene i Kulturparkens område. Ullensaker kommune er en av partene og sitter i styringsgruppen for Kulturparken. Gjennomført av Ullensaker kommune i samarbeid med øvrige aktører i parken. Etablering av Tunet Interkommunale Samarbeid Samarbeidet mellom Ullensaker kommune og Akershus fylkeskommune om drift og forvaltning av de verneverdige bygningene på Tunet ble formalisert fra 1. april 2006 gjennom stiftelsen av Tunet IS. Gjennomført av Ullensaker kommune og Akershus fylkeskommune. Flytting og konsolidering av Ullensaker museum Ullensaker museum (tidligere Bygdesamlingen) ble flyttet til Kulturparken våren Museet ble konsolidert med Akershus fylkesmuseum fra 1. januar Gjennomført av Ullensaker kommune 12

13 Utvidelse og komplettering av Risebroparken Parken ved Risebro ble rustet opp i 2006 med ny infotavle, benk, minnestein og beplantning. Gjennomført av Ullensaker kommune, Statens Vegvesen og Ullensaker Historielag. Vegnavnsaker Infrastrukturen i kommunen har vært under stadig utbygging siden 1999, herunder også vegnettet. Dette har medført behov for mange nye vegnavn. En rekke vegnavnsaker er behandlet i Hovedutvalg for skole, barnehage og kultur. Gjennomført av Ullensaker kommune. Kartlegging og merking av husmannsplasser i Nordkisa Ullensaker Historielag har stått i spissen for at en rekke nedlagte husmannsplasser ved Nordkisa har blitt lokalisert, posisjonsbestemt med GPS og skiltet. Skiltene inneholder navn på plassen og kort om stedets historie. Noen av plassene har bevarte tufter. Etablering av foreningen Børge-Borgere på Borgen Foreningen ble dannet i 2005 og har som mål å styrke stedets identitet og gi nye innbyggere en mulighet til å bli grundigere kjent med sitt nye bomiljø. Dette gjøres ved å sette fokus på Borgens lokalhistorie; livet før og nå, spesielle hendelser, steder og personer. Foreningen benytter seg av den kunnskap og fortellertradisjon som finnes hos beboerne i kretsen. Gjennomført av Børge-Borgere. Utgivelse av Historiske glimt fra Ullensaker Ullensaker Historielag har siden 2006 utgitt tidsskriftet Historiske Glimt fra Ullensaker 2 ganger pr. år. Dette for å øke interessen for lokalhistorien og fremme kunnskap og innsikt i gammel kultur, arbeidsliv og levesett i kommunen. Tidsskriftet omhandler blant annet spennende hendelser, personer og folkelivsskildringer. Heftene deles ut til alle grunnskolene i kommunen. Gjennomført av Ullensaker Historielag. Lokalhistorisk basiskunnskap i grunnskolen i Ullensaker En plan for lokalhistorisk kunnskap alle grunnskoleelever i Ullensaker skal besitte ved endt skolegang, er under utarbeidelse. Planen vil inngå i Den Kulturelle Skolesekken Ullensakersekken. Planen er et av formidlingstiltakene i ny Kulturminnevernplan. Gjennomført av Ullensaker kommune. Befaringer og byvandringer For å gjøre folk flest kjent med kommunens historie er det arrangert flere bussturer med guide, deriblant i Eldres Kulturuke. Byvandringer på Jessheim med lokalhistorisk beretning er gjennomført flere ganger de siste årene. Gjennomført av Ullensaker kommune og private aktører. 4.4 Hovedutfordringer i kulturminnevernet Stor vekst og endring i Ullensaker medfører utfordringer for ivaretakelse av kulturminner og kulturmiljø. Bevaring Etableringen av Oslo Lufthavn Gardermoen har ført til ekspansiv vekst med stor utbygging, inngrep i kommunens arealer og bygningsmasse og press på områder 13

14 og bygninger av kulturhistorisk verdi. Den nye tids behov for utbygging og utvikling skal balanseres opp mot hensynet til vern av kulturminner og kulturmiljøer. Dokumentasjon Representativitet Kulturminnevernplanens intensjon har vært å komme frem til et utvalg kulturminner som er representativt for Ullensakers historie og som viser geografiske og kulturhistoriske sammenhenger. Alt kan ikke tas vare på. En sterkere bevisstgjøring i alle ledd, prioritering og gjennomtenkte valg for fremtiden er nødvendig for å sikre representativ dokumentasjon. Kulturelt mangfold Høy tilflytting til kommunen har tilført mange innbyggere fra fremmede kulturer. Når ulike land og kulturer på denne måten blir brakt tettere sammen, blir kulturarven enda viktigere for kulturell selvforståelse og utveksling. Kulturarven i Ullensaker handler også om det kulturelle mangfoldet. En synliggjøring av mangfoldigheten i kommunens historie må derfor også inkludere de etniske minoritetene og andre folkeslags historie i landskapet. Dette vil øke forståelsen for kulturelle forskjeller. Det er viktig for mennesket å se spor av tidligere historie i sitt område. Det handler om dannelsen av mennesket. Utvikling Kommunens kulturminner og kulturmiljøer må i større grad utnyttes og ses i sammenheng med den generelle samfunnsutviklingen, tettstedsutviklingen og merkevarebyggingen. Kulturminnene bidrar til stedsforståelse og representerer ressurser og opplevelser som også kan åpne for næringsutvikling gjennom bevisst satsing og gjenbruk. Informasjon til eiere av kulturminner Mange eiere av kulturminner er ikke oppmerksomme på hvilke kulturverdier de besitter og hvilke muligheter for råd og økonomisk bistand som finnes. Faglig informasjon og veiledning kan åpne for en bedre ivaretakelse og utnyttelse av verdiene. Informasjon, formidling og synliggjøring Informasjon om, synliggjøring og formidling av Ullensakers historie gjennom kulturminner og kulturmiljø til befolkningen er en forutsetning for å skape interesse og oppslutning. En levendegjøring av fortiden krever samarbeid og samhandling mellom alle berørte parter; private eiere, offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner. Tilgjengelighet Ullensaker kommune er pilotkommune for universell utforming, d.v.s. tilgjengelighet for alle, uavhengig av alder og fysisk tilstand. Ny generell, nasjonal kulturlov sier at alle skal ha mulighet for å få innsikt i kulturarven. Tilgjengelighet for alle vil dermed også gjelde kommunens kulturminner. Økonomi Aktuelle virkemidler er ikke godt nok innrettet i dag mot mulighetene for bruk og verdiskaping. Private eiere av kulturminner trenger bedre rammevilkår for å utnytte potensialet i sine verneverdier, det samme gjelder Ullensaker kommune. Nye støtteordninger er nødvendig, samt informasjon om eksisterende tilskudd det kan søkes på. 14

15 5. Handlingsplan for kulturminner i Ullensaker En effektiv, bærekraftig og helhetlig kulturminneforvaltning krever engasjement og samarbeid mellom myndighetene, museene, de frivillige organisasjonene og de private eierne. 5.1 Visjon, hovedmål, strategier og tiltak for kulturminnevernet Med bakgrunn i hovedutfordringene kulturminnevernet står overfor; bevaring dokumentasjon utvikling, informasjon, formidling og synliggjøring tilgjengelighet og økonomi, foreslås følgende visjon, hovedmål, strategier og tiltak for kommunens engasjement i og ansvar for kulturminnevernet i Ullensaker for perioden : Visjon Kulturminner og kulturmiljøer skal bidra til identitet, tilhørighet, opplevelse og verdiskaping i Ullensaker Mål Overordnet mål Forfallet av kulturminner i Ullensaker skal reduseres ned mot nasjonalt mål om maksimum 0,5% forfall pr. år Hovedmål 1. Bevare og dokumentere helhet, bredde og kulturelt mangfold i henhold til kommunens 10 kultur- og samfunnshistoriske områder 2. Synliggjøre, formidle og tilgjengeliggjøre kulturminner og kulturmiljøer for allmennheten som historiefortellere og identifikasjonsobjekter 3. Gi grunnlag for kunnskap, opplevelser og verdiskaping 4. Være en ressurs i samfunnsplanlegging og utvikling I tillegg foreslås en rekke målsettinger for kulturminnevernet i hvert av kommunens planområder i vedlegg 2. 15

16 Strategier 1. Sterkere vekt på Ullensaker kommunes rolle som pådriver i forvaltningen av kulturminneverdiene gjennom ajourførte retningslinjer for saksbehandling, retningslinjer for tiltak innenfor spesialområder, prinsipper for bygningsvern i Ullensaker og økonomiske støtteordninger 2. Kulturminnevern som strategi for samfunnsutviklingen generelt, for tettstedsutvikling spesielt 3. Kulturminner og kulturmiljø som strategi for merkevarebygging og markedsføring av kommunen 4. Verdiskaping gjennom videreutvikling og utnytting av potensialet i kulturminner og kulturmiljø, herunder næringsutvikling 5. Bevisstgjøring, engasjement og samarbeid om kulturminnevernarbeidet hos og mellom offentlige myndigheter, kommunens museer, frivillige organisasjoner og private eiere 6. Sterkere fokus på bevaring av helhetlige, sammenhengende kulturmiljøer fremfor enkeltobjekter 7. Sterkere prioritering av hva som skal bevares gjennom opp- eller nedklassifisering, samt inkludering av nye kulturminner/kulturmiljøer 8. Sterkere fokus på det 20. århundrets kulturminner 9. Kunnskapsformidling, veiledning og informasjon Tiltak Mål 1 Bevare og dokumentere helhet, bredde og kulturelt mangfold i kommunens kultur- og samfunnshistorie o Følge opp Kulturminnevernplanens intensjoner om representativitet og mangfold i bevaring og dokumentasjon ut fra inndelingen i 10 samfunns- og kulturhistoriske områder, samt lovverk, retningslinjer og andre styringsdokument NB! Spesifiserte tiltak finnes i kap. 5.3 under hver enkelt av de 10 fortellingene om Ullensaker o Initiere og delta i samarbeidsprosjekter med fylkeskommunen, museene, skoler, frivillige organisasjoner og andre samarbeidspartnere o Bidra til videreutviklingen av Gardermoen Kulturpark o Kartlegge status for ivaretakelse av kulturminner for etniske minoriteter og andre innvandrerkulturer i Ullensaker 16

17 o Opprette kulturminnevernfond med intensjon om disponering av årlig avkastning til gode kulturminnevernprosjekter Mål 2 Synliggjøre, formidle og tilgjengeliggjøre kulturminner og kulturmiljøer for allmennheten som historiefortellere og identifikasjonsobjekter o Bidra til å synliggjøre fortellingen om Ullensaker ut fra inndelingen i 10 samfunns- og kulturhistoriske områder gjennom generell informasjon, foredrag, konferanser, rundturer, tematurer, m.m. NB! Spesifiserte tiltak finnes i kap. 5.3 under hvet enkelt av de 10 fortellingene om Ullensaker o Gjøre Kulturminnevernplanen tilgjengelig på kommunens nettsider og i papirutgave o Utarbeide Kulturminnevernplanen i populærversjon o Rullere forvaltningsplanen for Raknehaugen. Vurdere skjøtsel og tilrettelegging, samt bedre skilting, i samarbeid med Akershus fylkeskommune o Registrere prioriterte kulturmiljøer i Ullensaker i sentral, allment tilgjengelig database o Kartlegge tilgjengeligheten til kommunens kulturminner o Bidra til informasjon, merking og tilrettelegging langs turstier, enkelte utvalgte vegfar og ved verdifulle kulturmiljøer o Nytt opptrykk av bygdebøker Mål 3 Gi grunnlag for kunnskap, opplevelser og verdiskaping o Arrangere informasjonsmøter for eiere og andre interesserte hvor kulturminnevernplanen bekjentgjøres, i kombinasjon med foredrag om byggeskikk, istandsetting, tilskuddsmuligheter, m.m o Bistå eiere og interesserte som ønsker å benytte seg av offentlige tilskuddsordninger rettet mot kulturminner o Begunstige tiltakshavere som gjør en verneinnsats ved å videreføre kommunens kulturminnevernpris o Søke å opprette et kommunalt fond som kan gi tilskudd til istandsettinger etter antikvariske prinsipper o Ferdigstille plan for lokalhistorisk basiskunnskap for grunnskolen i Ullensaker, med utgangspunkt i Kulturminnevernplanen. Et obligatorisk lokalhistorisk kjernepensum som knyttes til Den Kulturelle Skolesekken o Inkludere kommunens kulturarv i Den Kulturelle Spaserstokken 17

18 Mål 4 Være en ressurs i samfunnsplanlegging og utvikling o Etablere kommunens team for kulturminnevernsaker i samarbeid med enheten for Regulering, byggesak og oppmåling og stabsenheten for Plan, landbruk og næring o Oppdatere kommunens retningslinjer for saksbehandling av kulturminnevernsaker o Ivareta og utnytte kulturmiljøer i tettstedsplanene for Kløfta, Mogreina, Borgen og Nordkisa, samt byplanen for Jessheim o Bidra til utvikling av militæranlegg som har gått ut av bruk hvor hensynet til kulturverdiene ivaretas o Bruke lokale organisasjoner som naturlig tangerer kulturminnevernet som høringsinstanser for reguleringsplaner, kommunedelplaner, temaplaner og andre saker som er relevante for kulturminnevernet 18

19 5.2 Arkeologi våre eldste historiebærere Ullensaker har en stor konsentrasjon av arkeologiske kulturminner. Disse er bærere av Ullensakers eldste historie og forteller om bosetting og levesett over en periode på flere tusen år. De kan deles inn i ulike typer: Fornminner under kulturlaget I nyere tid er det utført mange arkeologiske undersøkelser i Ullensaker, utløst av flyplassbygging, vegbygging og annen anleggsvirksomhet. Det mest vanlige funnet er kokegroper som vitner om bosetting i området. Gropene har vært brukt for å koke mat i og stammer oftest fra yngre bronsealder (1000 f.kr 0 ) eller eldre jernalder/folkevandringstid (0 600 e.kr). I Ullensaker er det også avdekket flere hustufter fra bronsealder, folkevandringstid og fra vikingtid ( e.kr). Husene har vært stolpehus, med bærende stolper i to rekker og yttervegger enten av tre eller leirklint flettverk. De fleste av disse funnene ligger på dyrket mark, som etter utgravingene brukes på vanlig vis. Gravhauger og andre eldre byggverk Flere områder i Ullensaker har en stor tetthet av gravhauger. Haugene stammer fra folkevandringstid og fra vikingtid. Raknehaugen ved Hovin er Nord-Europas største gravhaug, og det er flere mindre gravhauger i området ved gårdene Haug, Ljøgodt, Hovin og Gislevoll. I området ved Garder ligger det flere gravfelt og enkeltstående hauger, i tillegg til at det er gjort andre funn. I området fra Furuseth i nord til Borgen i sør, med avgrensning mot Flatbyseter i vest og Onsrud og Rolstad i øst, er det et stort område med gravhauger. Haugene er dels samlet i store felt, som ved Skinnfellholtet og ved Habberstad, eller de ligger enkeltvis som ved Ås og ved Furuseth. Fangstgroper, tjæremiler og anlegg for fremstilling av jern eller kull Det er gjort flere funn av redskaper fra steinalderen i Ullensaker. Disse stammer fra folk som levde av jakt og av tidlig jordbruk. Fangstgropene som finnes på Majorseter, Inngjerdinga, Reierstad, Ås og Aur er imidlertid nyere, trolig fra jernalderen eller middelalder. Tjæreproduksjon har vært en viktig inntektskilde for Ullsokningene i hvert fall siden tidlig middelalder. I flere av skogsområdene ligger de gamle tjæremilene tett. På skogsmoene ble det også produsert kull i miler, både til eget bruk og for salg. Også her er mange av milene bevart. Flere steder i kommunen, blant annet på Viljesrud og på Vettal, er det gjort funn som tyder på lokal produksjon av jern. Vegfar Noen av landets eldste veger går gjennom Ullensaker. I dag vises flere av disse som hulveger i landskapet, blant annet i området rundt Raknehaugen og ved Kverndalen. 19

20 5.3 Fortellingen om Ullensaker 10 historier Den geografiske inndelingen av kulturmiljø fra 1999-planen er i rullert kulturminnevernplan erstattet med fortellingen om Ullensaker ut fra 10 samfunns- og kulturhistoriske områder. Samlet sett gir de 10 historiene et totalbilde av fortellingen om Ullensaker fordi de representerer det som i sterkest grad har satt sitt preg på kommunen. Til hvert av de 10 områdene er det skissert bevaringsmessige utfordringer og fremmet forslag om tiltak, samt utarbeidet oversikt over noen kulturminner og kulturmiljøer i Ullensaker som dokumenterer historien i dag. 1. Landbruk En stor del av Ullensaker kulturminner er knyttet til landbruket, og forteller historier fra en flere tusen år gammel næring som fortsatt lever. Som i kommunene omkring har gårdsdrift vært hovednæringsvei for befolkningen. I de eksisterende gårdsmiljøene kan en se utslag av stor variasjon i næringsgrunnlag i kommunen. Det er også synlig at Ullensakers bønder gjennom tidene har hentet inntekter utenfor jordbruket; fra skyssvirksomhet, transport, håndverk og handel. I bygningsmiljøene i Ullensaker finnes våningshus og driftsbygninger fra fire århundrer, fra 1700-tallet og frem til i dag. Enkelte områder har bevart bygninger fra hele denne tidsperioden, samtidig som det fortsatt er mulig å se husmannsplasser og gårder i sammenheng. Innenfor kommunegrensene er det også eksempler på bebyggelse både i firkanttun, rekketun og i klyngetun. Mange av gårdsbrukene kan spore sin bosettingshistorie til tidlig jernalder, og i enkelte områder er det eksempler på nydyrkingsbruk både fra 1700-tallet og fra tallet. Disse forteller en viktig del av historien for primærnæringene og for samfunnet som helhet. Utfordringer o Uthus og låver Selv om symbol- og affeksjonsverdien har betydning en del steder, er det hovedsaklig brukspotensialet som har ført til at bygninger i landbruket har blitt bevart. Landbruket er i dag inne i en endringsfase, som gjør at mange av driftsbygningene ikke lenger kan brukes til det de er bygget for. Det blir en utfordring å medvirke til at disse bygningene blir tatt vare på. o Arbeiderbruk og husmannsplasser. Fortsatt finnes det husmannsplasser og mindre arbeiderbruk igjen i Ullensaker. Felles for disse plassene er at de ofte ligger uten tilknytning til annen bebyggelse og at de har gått ut av bruk. Svært mange av plassene preges av forfall, og det er fare for at bærere av en viktig del av kommunens historie forsvinner. Tiltak o Etablere en ordning hvor eiere og brukere av landbrukseiendommer kan få råd og veiledning om vedlikehold og istandsetting etter antikvariske prinsipper, og informasjon om eksisterende muligheter for støtte til dette. o Bruke SMIL-ordningen som et aktivt virkemiddel i de prioriterte områdene 20

21 o Bidra gjennom rådgiving og dialog til at flere eldre uthus og låver gjennomgår forsvarlige endringer så de fortsatt kan være i bruk o Utarbeide handlingsplan for bevaring av husmannsplasser og arbeiderbruk o Bidra til at tomme husmannsplasser og gårdsbruk kan utnyttes som ressurs for formidling, verdiskaping eller som bolig Viktige kulturmiljøer som dokumenterer landbrukets historie i Ullensaker Miljø Eiendom G.nr/B.nr Nr i verneplan Gårdsmiljøene ved Plogstad 44/ A Borgen Lundberg 41/ A Øvre Ramby 40/1, B2 Nedre Ramby 39/1, 39/ B2 Nordgården Flatby 42/ B1 Store Flatby 43/ B3 Store Flatby 43/ B1 Lille Flatby 42/ B3 Lille Flatby 42/ B2 Holen 50/ B1 Nederst i Kjosvegen Nor-Kjos 156/fl, 157/fl, 158/fl B1 Bjørningstad 159/1, 159/ B2 Hallingstad 160/ B1 Kjosvegen B1 Verneklasse Ved Raknehaugen Hovin 138/1, 140/ F, B1 Hovin skole og meieri 138/ B1 Søndre Hovin 139/ B3 Ljøgodt B1 Ljøggåbutikken 172/ B1 Haug 136/1, 136/ B1 Nergarn Haug 136/ B3 Østre Bjørke 142/ B3 Vestre Bjørke 142/ B3 Bjørke 142/20, 142/21, 142/ B1 Jøggågutua Fornminne Veg Bjørke-Hovin F Veg over Bjørke B1 Raknehaugen F Hovin kirke 104/2, 4 Liste Gravhauger Fornminne F Ile ved Kløfta Nordre Ile 26/1, 26, B1 Søndre Ile 25/1, 25/2, 25, B1 Nedre Ile 25/ B2 Kirkeveien ved Ile B1 21

22 Averstadmoen Husgruppe 16/6, 16/4, 16/2, 16/ B1 Kløfta Averstadmoen Furulund, Mogreina Nordre Furulund 181/1, B1 Putten 181/ B1 Søndre Furulund 180/ B1 Kjerkevegen Flere B1 Furuset Julset 108/1, 108/ B1 Kjerkestua 110/ B1 Øvre Furuset 110/1, 110/2, 4, 11, B1 110/7, 110/8, 110/14, 109/6 Nergarn Furuset 109/ B1 Furusethaugen 109/ B3 Nedre Furuset 109/ B1 Bolighus, Furuset 109/ B3 Furusetbråtan 110/ B1 Furuset Kirke 110/10 Liste Gravhauger Flere Fornminner F Kirkested middelalder 110/7, 110/8 Fornminne F Langeland og Døli Langeland 131/1, 131/ B1 Døli 132/7, 132/ B2 Fonbekk og Habbarstad Granlund 113/9, F-B1 Nedre Fonbekk 113/1, 113/3, 4 804/15 B1 Habbarstad 114/1, 114/2, 114/ B1 Gravhauger Flere Fornminner F Olstad Averstad 16/ B1 Olstadkorset 15/ B1 Nordre Olstad 14/1, 2, 8, 14/ B1 Søndre Olstad 15/ B2 Syslervegen Flere B1 Langs Kongeveien ved Mogreina For en komplett liste over objektene, se vedlegg 2 Steinerud 184/ B? Østmo 184/ B2 Sørbakk 185/ B1 Maristua 185/ B1 Teodorstua 185/ B1 Trudestua 182/ B2 2. Forsvaret Mange forbinder Ullensaker med sin periode som vernepliktig i en av militærleirene i kommunen. De militære kulturminnene i kommunen strekker seg over en lang tidsepoke. Blant objektene vi ønsker bevart finner vi 17- og 1800-tallets offisersgårder, ekserserplasser, tyske anlegg, militærleire fra den kalde krigens dager og minnelunden og gravene i Trandumskogen. 22

23 Flere av gårdene i Ullensaker var på 1700-tallet lagt ut som offisersgårder, og disse vitner om en status og rikdom over det som var vanlig på den tiden. Brotnu ble lagt ut som standkvarter for 1. Søndenfjeldske dragonregiment i 1702, og har fortsatt bygninger fra tiden som offisersgård. Ekserserplassen på Gardermoen var i bruk fra tidlig 1700-tallet. Gardermoen Kulturpark rommer i dag bygninger som beskriver Forsvarets historie i Ullensaker både fra 1700, 1800 og 1900-tallet. Ullensaker har hatt den største konsentrasjonen av militærleire i Sørøst-Norge. Av disse er Hauerseter innbefattet i Forsvarets egne verneplaner, og Trandum er sikret vern gjennom en verneklausul. Onsrud vestre har en lang forsvarshistorie ved at gården ble lagt ut til offisersgård i 1663, var i bruk som rekonvalesenthjem for tyske soldater under andre verdenskrig og fungerte som militærleir i perioden 1952 til Anlegget er registrert i Statens kulturhistoriske eiendommer og er klassifisert som verneverdig av Statsbygg. Utfordringer Tiltak o Synliggjøre militærhistorien utenfor det som i dag er militæranlegg o De nedlagte militæranleggene representerer forholdsvis store bygningsvolumer og ligger dels usentralt til i kommunen o Bidra til videreutvikling av Gardermoen Kulturpark, for formidling av militær-, samferdsels- og lokalhistorien o Bidra til utvikling av militæranlegg som har gått ut av bruk hvor hensynet til kulturverdiene ivaretas Viktige kulturmiljøer som dokumenterer militær historie i Ullensaker Område Eiendom G.nr/B.nr Nr i verneplan Verneklasse Sør-Gardermoen Sør-Gardermoen 190/1, 190/11, 190,16, B1/BR Kulturpark 190/20, 190/24 til 32 Trandum Trandum leir 190/ B1 Minnelunden 190/ F Tanksskytebanen 190/ F Onsrud Onsrud vestre 88/ B1/BR Holt Røverskansen F Hauerseter Hauerseter leir 128/1, 129/ F Skytebane Hauerseter 128/ B3 Brotnu Brotnu gård 20/ B1 Dal gård Herregårdshuset Dal 199/ B1, A For en komplett liste over objektene, se vedlegg 2 23

24 3. Handel Ullensakers to største tettsteder, Jessheim og Kløfta, er bygd opp rundt jernbanestasjonene og handelen som oppsto ved disse. Fra slutten av 1800-tallet vokste tettstedene frem, med gateløp flankert av forretningsgårder. Også i dag er det handelen som dominerer disse stedene, og flere av forretningene er fortsatt i bruk til sitt opprinnelige formål. Sveitserstilen har vært den dominerende, typisk for tidsperioden det ble bygget i. Utenfor de etablerte tettstedene har det vært en rekke nærbutikker. De fleste av disse er forsvunnet som følge av endrede reisevaner og handlemønstre. En del er i dag i bruk som bolighus, slik at bare vindustyper og plassering forteller om tidligere bruk som butikk og møteplass. Folks handlevaner har endret seg, bort fra nærbutikkene og over til større kjøpesentre i tettstedene. Fakkelsenteret på Jessheim og KB-senteret på Kløfta var tidlige kjøpesentere, som markerer begynnelsen på en trend som har forsterket seg frem til i dag.. Utfordringer o Bevaring gjennom bruk av eldre forretningsgårder Siden 1998 har utbyggingspresset på Jessheim og Kløfta økt år for år, og kjøpesentrene er i vekst. Dette fører dels til ønske om å rive eldre bebyggelse for å få plass til ny, dels at handelen flytter vekk fra butikkene med åpning ut mot gaten, og inn i sentrene. o Nyere tids handelssteder De tidlige butikksentrene forteller historien om et land i endring. I Ullensaker vises denne historien i dag nesten utelukkende ved at en del av det tidligere Fakkelsenteret er bevart og synliggjort som en del av Jessheim Storsenter. o Nærbutikker og landhandlerier Flere av de tidligere landhandleriene og nærbutikkene står fortsatt, men er i dag i bruk som boliger. Tiltak o Bidra til at de eldre forretningsgårdene på Kløfta og Jessheim holdes i hevd, og at det legges opp til en utvikling som også fremmer handelen som foregår utenfor kjøpesentrene o En videre utvikling av Jessheim Storsenter gjøres slik at Fakkelsenterets arkitektoniske kvaliteter fortsatt kan identifiseres o Noen av de tidligere landhandleriene gis høy vernevurdering. I utviklingen av disse må det tas høyde for at historien fortsatt skal være tilgjengelig og lesbar Viktige kulturmiljøer som dokumenterer handelens historie i Ullensaker Område Eiendom G.nr/B.nr Nr i verneplan Verneklasse Kløfta sentrum Forretningsgårder Kløfta sentrum 29/26, 29/48, 29/52, 29/ BR 24

25 Finsengården 29/ BR Asper Hotell 29/ BR Jessheim sentrum Storgata 14, 16, /42, 135/43, 205/13 BR 135/48 Storgata / B1 Lysheim og Heimen 135/69, 135/ /16 BR Veiberggården 135/ BR Vegelgården 135/7, BR Bjørningstadgården 135/ B2/riv Fakkelsenteret/Jessheim 135/108, B2 storsenter Lokalbutikker Hauerseter landhandel 129/ B1 Vassrudbutikken, 104/ B2 Nordkisa Ljøggåbutikken, Hovin 172/ B1 Hjørnet, Hovin 138/ B1 Landhandleriet, Borgen 54/ B3 For en komplett liste over objektene, se vedlegg 2 4. Ferdsel Samferdsel har preget Ullensaker kommune til alle tider. Raknehaugen er bygget ved en av de eldste kjente ferdselsveiene i landet, og flere steder ligger flere generasjoner med vegfar side om side. Både den Trondhjemske og den Wingerske kongeveg går igjennom kommunen. Tettstedet Kløfta har navnet etter stedet der disse deler seg. Langs begge disse vegfarene er det gårder som har hatt skyss-skifte og fungert som vertshus. Norges første jernbane, hovedbanen til Eidsvoll, går gjennom området. Banen ble åpnet i 1854, og både langs sporet og i kommunen ellers er det minner fra de skiftende tidene banen har vært i drift. Allerede i 1912 holdt Premierløytnant Dons en flyoppvisning på Gardermoen. Stedet ble ved enkelte seinere anledninger brukt som øvingsflyplass. Under andre verdenskrig åpnet tyskerne et nytt kapittel i samferdselshistorien i Ullensaker ved å anlegge permanent flyplass på Gardermoen. Åpningen av Oslo Lufthavn Gardermoen som hovedflyplass i 1998 vil trolig være den enkeltbegivenhet siden istiden som har satt størst spor i kommunen. Utfordringer o Eldre vegfar Opparbeidelsen av Pilegrimsleden, som i stor grad følger den gamle Oldtidsvegen, har ført til at dette faret brukes og holdes oppe. Øvrige vegfar er en del steder i ferd med å gå tapt som følge av gjengroing, utbygging eller mer intensiv gårdsdrift. 25