Trondheim kommunerevisjon. Rapport 17/2014-F Medisinhåndtering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Trondheim kommunerevisjon. Rapport 17/2014-F Medisinhåndtering"

Transkript

1 Trondheim kommunerevisjon Rapport 17/2014-F Medisinhåndtering

2 Forord Trondheim kommunerevisjon oppsummerer med denne rapporten resultatene fra forvaltningsrevisjonen Medisinhåndtering. Arbeidet med prosjektet har pågått i perioden 1. oktober til 10. november Rådmannen har hatt rapporten til høring i perioden 13. november til 24. november 2014 Arbeidet er utført av Tale Baadsvik, Magnar Andersen, Roald Elvegård, Kathrine Moen Bratteng og Berit Juul (prosjektleder). Trondheim 24. november 2014 Per Olav Nilsen revisjonsdirektør Berit Juul forvaltningsrevisor

3 Sammendrag Denne forvaltningsrevisjonen om medisinhåndtering i sykehjem i Trondheim kommune ble bestilt av kontrollkomiteen i møte 19. juni Prosjektet har hatt følgende problemstilling: Har rådmannen iverksatt nødvendige tiltak for å unngå avvik i medisinhåndtering? For å svare på prosjektets problemstillinger har vi gjennomført dokumentanalyse, en stikkprøvekontroll og intervju. Stikkprøvekontrollen er gjennomført ved tolv enheter; to helsehus og ti sykehjem. I juli inngikk samtlige enhetsledere ved helsehus og helse- og velferdssentra i kommunen en tilleggsavtale til lederavtalen. Gjennom tilleggsavtalen har kommunaldirektøren blant annet satt fokus på legemiddelhåndtering. Revisjonen mener tilleggsavtalen tydeliggjør enhetsleders ansvar, og at den er med på å styrke internkontrollen. Tilbakemeldingene viser at de fleste enhetslederne har planlagt og iverksatt ulike tiltak for å gjøre de nye medisineringsprosedyrene kjent. Revisjonen understreker viktigheten av at rådmannen sikrer at enhetslederne sørger for at prosedyrene blir overholdt. I august ble det iverksatt to nye prosedyrer for medisinhåndtering: en for istandgjøring av medisin og en for utdeling av medisin. Vi observert ingen betydelige avvik i istandgjøring av medisin. Det er anbefalt at istandgjøring blir prioritert på faste dager. Ikke alle enheter gjennomfører dette. Revisjonen understreker at istandgjøringen skal skje på en strukturert og rutinemessig måte. Vi understreker prosedyrenes krav om at ro og orden er avgjørende for korrekt istandgjøring. Under observasjon så vi at også medisinutdelingen stort sett foregikk i samsvar med de nye prosedyrene. De som delte ut medisin kontrollerte at riktig medisin ble gitt og tatt. Vi observerte også de ansatte ved noen tilfeller ikke påså at medisinen ble tatt. Revisjonen understreker at dette bare er i orden dersom denne praksisen av avtalt med legen og dokumentert i Gerica. Vi observerte at enhetene hadde gjennomgående god praksis for dokumentasjon av gitt medisin. Ved noen tilfeller ble det observert at medisintrallene var ulåst når den som delte ut medisin gikk ut av rommet. Dette er ikke i tråd med prosedyren og revisjonen mener dette er uheldig. Vi mener at enhetene som oppbevarer kassert medisin i beholdere som ikke er innlåst, bør vurdere om denne praksisen er betryggende. Etter revisjonens mening blir A og B-preparater oppbevart i samsvar med forskriften ved samtlige enheter. Skjemaene for inn og uttak skal være signert av to fagpersoner, det vil si i dobbeltkontrollert. Skjemaene var signert av fagpersoner, men det var avvik knyttet til dobbelsignering for både A- og B-preparater. Dobbelsignering manglet i noen tilfeller for A- preparater, og oftere for B-preparater. Etter revisjonens vurdering medfører dette at enhetene har dårligere kontroll med B-preparater enn A-preparater. Forskriften krever bare dobbelkontroll for A- preparater, mens kommunes interne prosedyrer stiller samme krav til begge. Revisjonen mener det er uheldig at enhetenes praksis ikke er i tråd med kommunens interne prosedyrer. Enkelte enheter har også i perioder avvik i medisinregnskapet. Revisjonen ser alvorlig på at avvik oppstår, men mener enhetene har håndtert avvikene på en tilfredsstillende måte. Vi understreker at enhetene må ha fokus på å unngå slike avvik, og det er avgjørende at årsakene kartlegges. Tre av enhetene bruker multidose. Undersøkelsen viser at alle tre har etablert rutiner for mottak og istandgjøring av multidose. Revisjonen mener at utdelingen skjedde på en forsvarlig måte, i tråd med prosedyrene. Revisjonen mener at de etablerte rutinene for eventuell-medisin i det alt vesentlige blir etterlevd. Flere av de kontrollerte enhetene etterlever imidlertid ikke kravet om at eventuell-medisin skal

4 oppbevares i originalemballasje. Revisjonen mener enhetenes praksis må være i overensstemmelse med kommunens prosedyre. To av enhetene har ikke utarbeidet egne prosedyrer for eventuellmedisin, slik den sentrale rutinen anbefaler. Rådmannen må sørge for at dette blir utarbeidet. Samtlige enheter bruker avvikssystemet for å registrere medisinavvik. Revisjonen vil trekke fram at noen enheter bruker avvikssystemet mer aktivt enn andre, ved at de gir utfyllende kommentarer til hvordan avviket er håndtert. Dette er et godt virkemiddel for læring og forbedring. Revisjonen understreker viktigheten av at avvik meldes, analyseres og at den som melder får tilbakemelding. Revisjonens konklusjon Undersøkelsen har vist at rådmannen har iverksatt flere tiltak som har til hensikt å forbedre medisinhåndteringen ved byens sykehjem og helsehus. Gjennom inngåelse av en tilleggsavtale til lederavtalen, har kommunaldirektøren tydeliggjort enhetsleders ansvar og rettet fokus på internkontroll. To nye prosedyrer for medisinhåndtering har blitt iverksatt. Ved vår kontroll ved tolv av byens sykehjem og helsehus så vi at medisinhåndtering har fått stor oppmerksomhet den siste tiden. Revisjonen har observert få avvik og det ser ut til at tiltakene har hatt effekt. Revisjonen vil understreke at det fortsatt er viktig å holde fokus på medisinhåndtering, slik at avvik unngås.

5 5 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Problemstillinger Metode Revisjonskriterier Rådmannens tiltak Rådmannens tilleggsavtale To nye prosedyrer for medisinhåndtering Kommunefarmasøytens rolle Har tiltakene virket? Tilleggsavtalene Istandgjøring av medisin Utdeling av medisin A- og B-preparater Multidose Eventuell-medisin Avvikssystemet Konklusjon Rådmannens høringssvar... 24

6 6 Innledning Bakgrunn

7 Innledning Bakgrunn 7 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Denne forvaltningsrevisjonen ble bestilt av kontrollkomiteen i møte 19. juni 2014 og har sin bakgrunn i et vedtak fattet i bystyret samme dag. I behandling av forvaltningsrevisjonsrapporten om Ilevollen sykehjem vedtok bystyret følgene: Bystyret er særlig kritisk til at det ved nok et sykehjem avdekkes for dårlig oppfølging av rutiner og praksis for medisinhåndtering, da dette kan innebære en betydelig risiko for pasientene. Bystyret ber om at rådmannen snarest iverksetter nødvendige tiltak for å sikre at denne type avvik ikke forekommer ved byens sykehjem. Bystyret ber om at alle nødvendige tiltak er implementert innen utgangen av september 2014, og mener det er naturlig at Kontrollkomiteen følger opp saken videre. 1 Kontrollkomiteen vedtok deretter at for å sikre at implementering har funnet sted i tråd med Bystyrets vedtak skal det gjennomføres kontroller knyttet til dette avgrensede området i oktober 2014 ved flere av byens sykehjem, som en egen sak som legges frem i komiteens siste møte Problemstillinger I denne forvaltningsrevisjonen har vi hatt følgende problemstilling: Har rådmannen iverksatt nødvendige tiltak for å unngå avvik i medisinhåndtering? For å svare på denne problemstillingen har vi undersøkt: hvilke tiltak rådmannen har iverksatt hvorvidt disse tiltakene er implementert på sykehjemmene om tiltakene er tilstrekkelige og har hatt effekt 1.3 Metode For å svare på prosjektets problemstillinger har vi gjennomført dokumentanalyse, en stikkprøvekontroll og intervju. Vi har analysert dokumenter som rutiner, interne retningslinjer på enhetene og interne dokumenter relatert til tiltak iverksatt av rådmannen etter bystyrets vedtak. Vi har hatt intervju med kommunaldirektøren for helse- og velferd, en rådgiver i fagstaben samt Legemiddelkomiteen. Alle referatene er verifisert. Vi har gjennomført en stikkprøvekontroll av medisinhåndteringen ved tolv enheter; to helsehus: Søbstad og Nidarvoll og ti sykehjem: Charlottenlund, Ilevollen, Ladesletta, Tempe, Munkvoll, Byneset, Havsteinekra, Laugsand, Ranheim og Brundalen. Disse enhetene ble i hovedsak tilfeldig valgt ut med unntak av ett sykehjem. 2 På hver av disse enhetene gjennomførte vi først et kort møte med enhetsleder og fagleder 3 hvor vi stilte generelle spørsmål om medisinhåndtering og rutiner ved enheten samt spørsmål om rådmannens tiltak etter bystyrets behandling av rapporten om Ilevollen. Dernest gjennomførte vi en observasjon av enhetens medisinhåndtering, hvor vi blant annet kontrollerte medisinrom, 1 Bystyrets vedtak i sak 89/14, 19. juni Utvalget ble trukket ut ved bruk av programvaren SPSS. Et sykehjem ble imidlertid trukket inn i utvalget i ettertid etter en skjønnsmessig vurdering av utvalgets sammensetning. 3 Ved ett helse- og velferdssenter deltok ikke enhetsleder, men to fagledere.

8 8 Innledning Revisjonskriterier medisintraller og observerte utdeling av morgenmedisin til pasienter. Vi hadde utarbeidet en egen sjekkliste som ble brukt som grunnlag for stikkprøvekontrollen. Denne ble, før gjennomføringen av kontrollen, drøftet med en rådgiver i fagstaben og kommunefarmasøyten. Før vi trakk hvilke enheter vi skulle kontrollere, sendte vi ut e-post til alle helse- og velferdssenter og helsehus hvor vi orienterte om undersøkelsen og at vi skulle kontrollere medisinhåndteringen i halvparten av enhetene. De som ble trukket ut for kontroll, ble varslet dagen før vi gjennomførte kontrollen. Vi valgte å varsle kontrollen fordi vi måtte forsikre oss om at enhetsleder og fagleder var til stede fordi vi ønsket opplysninger fra dem. Prosjektets korte tidsfrist gjorde at vi var nødt til å være effektive i datainnsamlingen. Før vi startet kontrollen, gjennomførte vi en pilotkontroll ved Hjorten sykehjem for å teste ut sjekklisten og intervjuguide. Gjennom denne testen fikk vi justert sjekklisten slik at den fanget opp det vi var ute etter å undersøke. 1.4 Revisjonskriterier Revisjonskriteriene i prosjektet er hentet fra følgende kilder: Kommuneloven 23 Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp Veiledning til legemiddelhåndteringsforskriften Istandgjøring og kontroll av ukesdosetter ved helse- og velferdssenter og helsehus, Kvaliteket Utdeling av legemidler fra dosett ved helse- og velferdssenter og helsehus, Kvaliteket Oppbevaring, håndtering og kontroll av A-preparater i Helse- og velferdssenter og Helsehus, Kvaliteket Kontroll av håndtering og forbruk av B-preparater i Helse- og velferdsenter og Helsehus Kvaliteket Håndtering av eventuell-medisin ved helse- og velferdssenter og helsehus Multidose for sykehjem Kvalitetshåndbok for Trondheim kommune Lokalt tilpassede rutiner for medisinhåndtering ved noen av enhetene

9 2 Rådmannens tiltak Rådmannens tiltak Rådmannens tilleggsavtale Rådmannens tilleggsavtale Den 11. juli 2014 sendte kommunaldirektør for helse- og velferd en tilleggsavtale til lederavtale for enhetsledere ved helse- og velferdssenter og helsehus. I tilleggsavtalen ba kommunaldirektøren enhetslederne rapportere på syv kritiske områder 4 innen 15. september. Ett av disse områdene er legemiddelhåndtering. Direktøren forventet at enhetsledere hadde identifisert og vurdert de mest kritiske områdene ved sin enhet. De skulle lage en tiltaksplan for disse områdene, sikre at rutiner var oppdatert og etterlevd i hverdagen. Dette ble gjort for å sikre at enhetslederen har kontroll på kritiske områder og at de hadde iverksatt tiltak for å redusere virking hvis noe går galt. Ifølge kommunaldirektøren var bakgrunnen for tilleggsavtalen at flere tilsyn de siste årene, både via kommunens egen revisjon og Helsetilsynet, har avdekket svakheter knyttet til kritiske områder i tjenesteytingen. Revisjonsrapporten fra Ilevollen helse- og velferdssenter medførte kraftig kritikk fra bystyret og ifølge kommunaldirektøren ble det stilt spørsmål om ledelsen ved helse- og velferdstjenestene har kontroll, og tilliten til organisasjonen er svekket. Kommunaldirektøren presiserer at tilleggsavtalen er en bevisstgjøringsavtale, den gjelder ikke bare legemiddelhåndtering, men alle kritiske punkter som er på en enhet. Man kan ikke ha fokus på alle saker hele tiden, men kommunaldirektøren sier han har valgt ut de mest kritiske områdene. Så kan man løfte opp andre områder med jevne mellomrom. Etter at tilleggsavtalene ble sendt ut, ble de diskutert på et ledernettverksmøte for alle ledere i helseog velferdssentrene og helsehus. Avtalen ble grundig gjennomgått og diskutert. Under punktet om legemiddelhåndtering deltok kommunefarmasøyten og gikk blant annet igjennom de to nye prosedyrene, jf nedenfor. I etterkant av møtet ble det sendt ut et eksemplar av tilleggsavtalen med lenker til hvilke rutiner som var gjeldene for de sju kritiske områdene. Det var også ført på følgende tre spørsmål under hvert punkt: er alle rutinene gjort kjent for dine ansatte og hvordan sikrer du som enhetsleder etterlevelse av rutinene. Disse hjelpespørsmålene bidro til å påvirke måten enhetslederne fylte ut tilleggsavtalen. Kommunaldirektøren presiserte overfor enhetslederne at de gjerne måtte diskutere avtalen i bydelsnettverkene sine, men han ønsket at hver og en enhetsleder skulle levere sin egen individuelle utfylte avtale. Dette for å understreke lederansvaret for disse kritiske områdene. 2.2 To nye prosedyrer for medisinhåndtering Trondheim kommune har en egen legemiddelkomité som jobber med kvalitetssikring av legemiddelhåndteringen i kommunen. Komiteen har som oppgave å bistå enhetene i utvikling og vedlikehold av et kvalitetssystem for legemiddelhåndtering, samt oppfølging og revisjon av systemet. På bakgrunn av funnene i rapporten om Ilevollen sykehjem, utarbeidet legemiddelkomiteen to nye prosedyrer for medisinhåndtering som omhandlet istandgjøring og utdeling av legemidler. En kartlegging av de lokale rutinene på dette området i Kvaliteket og samtaler med enhetene, gjorde at komiteen mente det var behov for å tydeliggjøre disse rutinene for å sikre en enhetlig praksis. Ifølge komiteen er disse to områdene veldig konkrete, og det er ikke nødvendig med lokale prosedyrer på de enkelte enhetene. Hvis enhetsleder vurderer det som nødvendig, skal lokale rutiner utarbeides. Legemiddelkomiteen utarbeidet og godkjente rutinene 18. august Samme dag ble prosedyrene sendt ut til alle enhetsledere på helse- og velferdssentra og helsehus. To dager senere ble prosedyrene gjennomgått på enhetsledermøte for de samme lederne. 4 Disse syv områdene er kost og ernæring, legemiddelhåndtering, makt og tvang, omsorg ved livets slutt, forsvarlig bemanning, system for oppdatering av rutiner og etterlevelse rutiner og brann og beredskap.

10 10 Rådmannens tiltak Kommunefarmasøytens rolle 2.3 Kommunefarmasøytens rolle Som en av få kommuner i landet har kommunen ansatt en egen farmasøyt. Kvalitetssikring av legemiddelhåndtering er en sentral oppgave for kommunefarmasøyten, både i form av utarbeidelse av prosedyrer og etterlevelse av disse gjennom internrevisjoner. Farmasøyten har også en rolle med å være rådgiver for kommunens enheter. Hun holder medisinkurs og bistår enhetene som ber om bistand i spørsmål knyttet til legemiddelhåndtering. Kommunefarmasøyten opplyser at hun har hatt kontakt med over halvparten av enhetene angående rådgivning om leggemiddelhåndtering etter rapporten om Ilevollen. Hun har enten vært ute på enhetene, hatt e-post-kontakt eller telefonisk kontakt. Det har vært et stående tilbud om bistand til alle enheter. Hun har ikke oversikt over hvordan implementeringsarbeidet i detalj har foregått ute på enhetene. Samtlige tolv enheter er fornøyd med kommunefarmasøytens rolle. De opplever at det er lett å ta kontakt med henne både på telefon og e-post, og at, hun gir rask tilbakemelding og gode råd. Farmasøyten har bidratt med å gjennomgå lokale rutiner hos enkelte enheter, og deltatt på bydelsnettverk for å informere om de nye retningslinjene. Noen enheter inviterte farmasøyten til å gjennomgå de nye rutinene. Ilevollen forteller at de har gjennomgått medisinhåndteringen sammen med kommunefarmasøyten og gjort flere endringer siden juni Ilevollen mener kommunefarmasøyten har vært til veldig god hjelp, og samarbeidet har vært bra. Hun har flere ganger vært og orientert/undervist om de nye retningslinjene. Ranheim fremhever for eksempel at kommunefarmasøyten ved innføring av multidose tok seg god tid i de utvalgte sykehjemmene og ga god oppfølging. Flere av enhetene trekker også fram at det er positivt at farmasøyten de siste årene har startet opp egne medisinkurs for sykepleiere. Slike kurs ble ikke arrangert tidligere.

11 3 Har tiltakene virket? Har tiltakene virket? Tilleggsavtalene Tilleggsavtalene Vi har analysert tilleggsavtalene til de tolv enhetene som inngår i utvalget vårt. I tillegg har vi stilt spørsmål til enhetslederne om hvilke tiltak de har iverksatt ved enheten etter bystyresaken om Ilevollen Revisjonskriterier Kommunelovens 23 krever at administrasjonssjefen skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll. Forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten pålegger virksomheter som omfattes av helse- og omsorgslovgivningen internkontrollplikt Fakta Vår gjennomgang av tilleggsavtalene viser at alle svarer at de har gjort rutinene kjent for sine ansatte. Ikke alle utdyper på hvilken måte, men de fleste enheter opplyser at de enten har sendt ut rutinene per e-post eller orientert om rutinene på avdelingsmøter. De fleste enhetene skriver at de skal gjennomgå rutinene, enten på personalmøter eller individuelt med fagleder eller enhetsleder. Alle enhetslederne trekker fram de årlige oppfriskingskurs som tiltak for å bli kjent med rutinene. Ranheim opplyser at ikke alle tidligere oppfriskingskurs er dokumentert og de har derfor meldt tolv ansatte på slike kurs. Rapporten om Ilevollen blir også gjennomgått ved flere enheter, hvor tilstanden for legemiddelhåndtering på egen enhet blir vurdert opp i mot funnene i rapporten. Dette omtales i tilleggsavtalene, og blir utdypet i intervju. Alle enhetene trekker også fram at det å følge opp avviksmeldingene bidrar til å sikre en god legemiddelhåndtering. Mer om dette i kapittel 3.7 Charlottenlund har i sin avtale pekt på konkrete kritiske områder og beskrevet hvilke tiltak som er iverksatt for å redusere risikoen for avvik. Under observasjonen så vi at enhetsleders tiltak (nye retningslinjer) ble etterlevd. Fire av enhetene utvalg peker i større eller mindre grad på betydningen av observasjon og kontroll. Ifølge enhetsleder på Havsteinekra vil det være behov for kontinuerlig gjennomgang og kontroll i arbeidet med legemidler. På et møte i AMG har de tatt opp internkontroll, og hvordan man best skal sikre at rutiner ble etterlevd. Det ble da også diskutert hvordan kontroll skal brukes. På Brundalen, Tempe og Munkvoll peker enhetslederne på at de selv vil bruke observasjon som virkemiddel for å følge opp medisinhåndtering. Kommunaldirektøren uttaler til revisjonen at han tror at en god del sykehjem hadde orden på legemiddelhåndteringen før rapporten om Ilevollen kom. Han mener at det som er nytt i tilleggsavtalene er at man ved å spørre enhetsleder hvordan sikrer du at.., ansvarliggjør leder på en annen og mer tydelig måte. Han ønsker at leder skal sikre at de faktisk gjør det man er enig om, altså en tydeliggjøring av enhetsleders ansvar. Kommunaldirektøren mener at for de som ikke har hatt legemiddelhåndteringen 100 prosent under kontroll, har nok tilleggsavtalen vært en tankevekker. Han tror mange ledere har tatt det for gitt at det er i orden og at rutinene man har automatisk blir fulgt. Når man nå blir direkte ansvarliggjort etterspør lederne informasjon om etterlevelse og kontrollerer på en annen måte. Kommunaldirektøren understreker at skal rutinene bli etterlevd, må leder etterspørre informasjon 5 Forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten, 2

12 12 Har tiltakene virket? Istandgjøring av medisin om etterlevelse helt til dette blir gjort. Kommunaldirektøren har merket en litt annen måte å tenke på hos lederne nå enn tidligere. Han mener det er en ledelsesutfordring som er årsaken til problemene på enkelte enheter. Kommunaldirektøren opplyser til revisjonen at han kan lese ulik grad av forståelse ut fra måten den enkelte leder har svart på, og noen av enhetene blir fulgt opp spesielt ut i fra dette. Andre enheter har svart veldig godt, og kommunaldirektøren tror nok det er de som allerede har mest orden på området. Kommunaldirektøren har utarbeidet en oversikt over alle tilleggsavtalene, hvor han har gradert avtalenes kvalitet. Han mener noen svarer på en slik måte at man ikke er helt sikker på om de har tatt innover seg hva det vil si å sikre seg på de ulike områdene. Andre har bare oppgitt lenkene til retningslinjene i Kvaliteket, mens andre ledere går selv fysisk ut i avdelingen for å sjekke selv. Noen svarer at de fremdeles er i en prosess. Direktøren mener at ut fra svarene som har kommet inn, må det jobbes over tid med de som har utfordringer, både i nettverk og individuelt. Det er imidlertid viktig at det er orden på de mest kritiske områdene så fort som mulig. Bare de enhetslederne som skriver at de har tenkt å bruke kontroller og å etterspørre informasjon om de kritiske områdene ute på sine enheter, får godkjent av kommunaldirektøren. Det viktig at kontroll blir en del av hverdagen og ikke sett på som negativt Revisjonens vurderinger Gjennom tilleggsavtalen har kommunaldirektøren blant annet satt fokus på legemiddelhåndtering. Vi mener tilleggsavtalen tydeliggjør enhetsleders ansvar, og at den er med på å styrke internkontrollen. Tilbakemeldingene viser at de fleste enhetslederne har planlagt og iverksatt ulike tiltak for å gjøre de nye medisineringsprosedyrene kjent. Revisjonen understreker viktigheten av at rådmannen sikrer at enhetslederne sørger for at prosedyrene blir overholdt. 3.2 Istandgjøring av medisin Revisjonskriterier I legemiddelhåndteringsforskriften slås det fast at istandgjøring og utdeling av legemiddel til pasient skal skje på grunnlag av ordinering gjort av lege eller annet helsepersonell med rekvireringsrett til pasienter og i samsvar med virksomhetens skriftlige prosedyrer. Helsepersonell skal sørge for at riktig legemiddel gis til riktig pasient, i riktig dose, til riktig tid og på riktig måte. 6 Kommunens nye prosedyre for istandgjøring av medisin har som formål å sikre god kvalitet på istandgjøring av legemidler i dosett, og den omfatter istandgjøring og kontroll av ukesdosetter ved helse- og velferdssenter og helsehus. Følgende krav stilles i prosedyren: Istandgjøring bør prioriteres på faste dager. Istandgjøring er en viktig oppgave som krever ro og orden. Alle dosetter skal være merket med pasientens navn. Oppdatert medisinliste i Gerica er dokumentasjon på hvilke legemidler pasientene til enhver tid bruker. Det skal kun være ett sett ukesdosetter i omløp med ferdig istandgjorte og kontrollerte legemidler. Det kan rulleres mellom to sett dosetter for å kunne starte istandgjøring av neste ukes legemidler samtidig som aktuell ukesdosett er i bruk. Dosettene bør istandgjøres og kontrolleres etter legevisitt hvor eventuelle endringer i medisineringen gjennomføres. Sluttkontroll/dobbeltkontroll av dosetten skal alltid gjennomføres etter legevisitt. 6 Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp, 7

13 Har tiltakene virket? Utdeling av medisin 13 Istandgjøring og kontroll av dosetter dokumenteres på enhetens kvitteringsliste for istandgjøring og utdeling av legemidler. Ved endringer i dosett som må gjennomføres etter den er ferdig istandgjort og kontrollert, skal denne endringen istandgjøres og dobbeltkontrolleres på lik linje med ordinær istandgjøring. Dette må anmerkes/dokumenteres spesifikt på enhetens kvitteringsliste Fakta Alle enhetene vi besøkte har avlåste medisinrom hvor istandgjøring av medisin foregår. Det er stor forskjell på størrelse og fasiliteter på medisinrommene, men alle fyller funksjonen som medisinlager og istandgjøringsrom for medisin. Ilevollen har for eksempel etablert et nytt og større medisinrom. Det er sykepleiere som istandgjør ukesdosettene ved alle enhetene. Enhetene har ulike rutiner for når dosettene istandgjøres. Noen har faste ukedager, mens andre sprer arbeidet utover uka alt etter som når de har tid. Ifølge kommunefarmasøyten vil det være fordelaktig om det finnes rom til å istandgjøre etter den ukentlige legevisitten for å få med eventuelle endringer. Videre opplyser hun at det ikke er noe ønske om å detaljstyre dette, så enhetene får finne ut hva som fungerer best for dem. Etter at dosetten er lagt opp skal den dobbeltkontrolleres av en annen sykepleier før den tas i bruk. Det er ulike rutiner for når dette gjøres, hvor noen gjør det rett etter istandgjøring, mens andre gjør det på et senere tidspunkt. Alle opplyser imidlertid at de gjennomfører sluttkontroll av dosett etter legevisitten, i tilfelle det blir gjort noen endringer i medisinering. Vi observerte ingen avvik i kvitteringslista på området dobbeltkontroll ved noen av sykehjemmene. De fleste enhetene kvitterer for istandgjøring og dobbeltkontroll på en kvitteringsliste som ligger i en medisinperm og som også brukes til kvittering for utdeling av medisiner. Noen enheter har egen liste for kvittering for istandgjøring og dobbeltkontroll som ligger fast på medisinrommet. Ved Søbstad opplyser de at ansatte som deler ut medisinen gjennomfører en tredje kontroll ved at de sjekker på kvitteringslista at det er signert og kontrollert. De ansatte har fått beskjed om at de ikke skal dele ut medisin hvis det ikke er signert både for istandgjøring og kontroll. Under vår observasjon hadde alle enhetene dosetter merket med pasientenes navn. Pasientene hadde stort sett to dosetter, én som var i omløp og en annen som lå på medisinrommet til istandgjøring. Enkelte pasienter hadde flere dosetter i omløp, hvis de hadde ulike medisiner som ikke kunne ligge i samme dosett, hvis det ikke var plass til alle tablettene eller hvis de hadde en spesiell type medisin som skulle deles ut til andre tidspunkt. Dette anses i disse tilfellene som greit av kommunefarmasøyten, da kravet gjelder at det ikke skal istandgjøres for mer enn ei uke i gangen Revisjonens vurderinger Revisjonen har ikke observert betydelige avvik i istandgjøring av medisin. Det er anbefalt at istandgjøring blir prioritert på faste dager. Ikke alle enheter gjennomfører dette. Revisjonen vil understreke at istandgjøringen skal skje på en strukturert og rutinemessig måte. Vi understreker prosedyrenes krav om at ro og orden er avgjørende for korrekt istandgjøring. 3.3 Utdeling av medisin Revisjonskriterier I legemiddelhåndteringsforskriften slås det fast at istandgjøring og utdeling av legemiddel til pasient skal skje på grunnlag av ordinering gjort av lege eller annet helsepersonell med rekvireringsrett til

14 14 Har tiltakene virket? Utdeling av medisin pasienter og i samsvar med virksomhetens skriftlige prosedyrer. Helsepersonell skal sørge for at riktig legemiddel gis til riktig pasient, i riktig dose, til riktig tid og på riktig måte. 7 Formålet med den nye prosedyren for utdeling av legemidler fra dosett ved helse- og velferdssenter og helsehus er å sikre at brukerne får alle sine legemidler til rett tid og på rett måte. Følgende krav stilles til de som deler ut medisin: Medisinkortet i Gerica og enhetens kvitteringslister for istandgjøring av faste legemidler er viktige dokumenter å kontrollere opp i mot når man skal dele ut legemidler. Pasientens legemidler skal være istandgjort og kontrollert i en ukesdosett. Disse skal oppbevares innelåst i egen tralle/skap eller liknende hvor kun de som skal dele ut legemidler har tilgang. Det skal forsikres om at legemidlene gis til riktig pasient, dosettene skal være merket med pasientens navn. Det skal kun utdeles til en pasient av gangen, og dette skal dokumenteres før man går videre til neste pasient. De som deler ut skal kontrollere at antall tabletter til gitt tidspunkt stemmer med antall tabletter ordinert på medisinkortet i Gerica. Kontrollere om annen medisin som ikke er istandgjort i dosett skal gis (smeltetabletter, brusetabletter, inhalasjoner, øyedråper, miksturer, smerteplaster, kremer og liknende). Slike legemidler anses som ferdig istandgjort når det er tilgjengelig ved utdeling, det er tilstrekkelig at den som gir legemidlet signerer for dette, en ytterligere kontroll er ikke nødvendig. Forsikre at pasienten tar legemidlene på rett måte, et legemiddel er ikke gitt før det er tatt. Signere på enhetens kvitteringslister for istandgjøring og utdeling av legemidler. Dersom pasienten motsetter seg å ta medisinene, skal dette dokumenteres i pasientens journal og tablettene skal kasseres i henhold til rutine for "Retur av legemidler". Lege skal informeres om slike forhold på visitten. Manuelle kvitteringslister skal benyttes fordi Gerica ikke har funksjonalitet til å dokumentere gitte faste legemidler knyttet opp mot medisinbildet i Gerica. Disse er en del av pasientens journal Fakta Med unntak av Brundalen oppbevarer alle enheter istandgjorte dosetter i ei medisintralle som tas med til avdelingen for å dele ut medisin. Ved Brundalen blir dosettene oppbevart i et låsbart kjøkkenskap, sammen med en egen kurv for annen medisin som ikke kan oppbevares i dosett, som øyedråper med mer. Dosettene ble tatt ut fra skapet og lå på benken mens sykepleier delte ut medisin til pasientene som satt på kjøkkenet. Ved ett tilfelle ble det observert at sykepleier tok med medisin til en pasient som var på rommet sitt mens dosettene lå ute på kjøkkenbenken. Neste gang medisin skulle deles ut til en pasient på rommet ble dosettene imidlertid låst inne i skapet. På Munkvoll ble det observert et tilfelle av at medisintrallen sto ulåst og døra til rommet hvor den sto plassert var åpen mens sykepleier delte ut medisin til en pasient. Da neste pasient fikk utdelt medisin ble døra imidlertid låst. Ved de andre enhetene observerte vi at medisintralla ble låst mens de ansatte delte ut medisinen til den enkelte pasient. Alle som delte ut medisin hadde medisinfaglig kompetanse. Under observasjon var det sykepleiere, vernepleiere og helsefagarbeidere med medisinkurs som delte ut. I de fleste tilfellene var det én bestemt person som hadde ansvar for å dele ut medisinen til en bestemt gruppe pasienter. Da ble denne personen fristilt fra andre oppgaver i den tiden dette tok. Det ble avgjort på morgenmøte hvem som skal dele ut medisin. Ved Nidarvoll hadde alle som delte ut medisin et oransje bånd på armen for å signalisere til andre ansatte at de ikke skal forstyrres i arbeidet når de deler ut medisin. Enhetene har ulike måter for å sikre at helsefagarbeidere skal få opprettholdt sin medisinfaglige kompetanse. Noen av enhetene arrangerer egne kurs en eller flere ganger i året hvor alle må delta. Andre lar de ansatte gå på kommunens sentralt arrangerte kurs. De fleste enhetene har permer med 7 Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp, 7

15 Har tiltakene virket? Utdeling av medisin 15 oversikt over hvilke ansatte som har medisinkurs. På Nidarvoll har de startet en prosess med å legge disse oversiktene inn i GAT for å ha dette elektronisk. Dette gjøres også på Ranheim. Ved de fleste enhetene hadde de valgt at assistenter ikke skulle ta kurs og dele ut medisiner, men på noen enheter ble også assistenter brukt. På Tempe hadde de noen assistenter med medisinkurs som kunne dele ut hvis det var påkrevd, dette skjedde ifølge leder i svært få tilfeller. På Ranheim og Brundalen var det en assistent som hadde jobbet lenge som delte ut til navngitte pasienter, og på Munkvoll og Ilevollen var det noen assistenter med medisinkurs som delte ut medisin. Ved Nidarvoll hadde assistenter med medisinkurs tidligere mulighet til å dele ut medisin, men fra nå er det bestemt at kun fagutdannet personell skal få dele ut medisin. Ved Byneset og Laugsand fikk vi opplyst at det hadde hendt at ledelsen hadde fratatt enkelte ansatte muligheten til å dele ut medisin for en kortere eller lengre periode, fordi det hadde vært observert gjentakende feil i medisinutdelingen. Ved Ilevollen var det en varierende praksis når det gjaldt om utdelt medisin ble kontrollert opp mot pasientens medisinkort og kvitteringsliste. Noen delte ut medisin uten å sjekke medisinkortet, mens andre sjekket og kontrolltelte. Ved alle de andre enhetene observerte vi at utdelt medisin ble kontrollert opp mot pasientens medisinkort og kvitteringsliste. Vi så også at de telte over tablettene for å se om antallet stemte. Ved Laugsand hadde man bilde av pasientene på dosettene i tillegg til navn. Noen andre enheter hadde bilde på medisinkortet, eller på skuffen hvor pasientens multidoserull lå. Vi ble fortalt at dette ble gjort for å minske risikoen for å gi til feil pasient, spesielt hvis ukjente delte ut medisin. Ved alle enhetene observerte vi at det ble kontrollert om annen medisin som ikke ligger i dosett 8 skulle gis til pasienten. Vi så også at det ble signert for annen medisin. Ved alle enheter ble medisin delt ut til én pasient av gangen. I de fleste tilfeller ventet den som delte ut medisin hos pasienten for å påse at medisinen ble tatt. Ved Ilevollen, Ladesletta og Munkvoll observerte vi noen tilfeller av at medisin ble satt fram til pasienten uten at det ble påsett at den ble tatt. Dette ble i alle tilfellene begrunnet med at de visste at vedkommende tok medisinen sin, eller at pasienten var i stand til å bestemme selv om eller når vedkommende ville ta medisinen sin. Ifølge kommunefarmasøyten er dette greit, så lenge det er avtalt med lege og dokumentert i Gerica. Vi har ikke sjekket om dette er dokumentert i Gerica. På Brundalen observerte vi en ansatt som signerte på kvitteringslista før hun delte ut medisin. Hun opplyste at hun skrev i merknadsfeltet dersom pasienten likevel ikke tok medisinen. I alle andre observerte tilfeller ble det dokumentert at medisin var gitt før man gikk videre til neste pasient. Ved en rask gjennomgang av tidligere kvitteringslister så vi eksempler ved flere enheter på at det ikke var kvittert for gitt medisin. Dette kan imidlertid ha flere årsaker, medisinen kan ha vært avsluttet, pasienten kan ha nektet å ta medisinen, eller vært innlagt på sykehus eller på besøk. Alle enhetene opplyste at de hadde rutiner for å dokumentere i Gerica hvis pasienten motsatte seg å ta medisinen. Det var ulik praksis for hvor medisin som ikke ble gitt ble gjort av. Ifølge rutinen skal medisinen ikke legges tilbake i dosett, men kasseres. Flere vi snakket med fortalte at de brukte å legge medisinen tilbake i dosetten hvis pasienten ikke ville ha medisin for å forsøke igjen senere. Dette er ifølge kommunefarmasøyten riktig, men når det er satt strek og man ikke har tenkt å forsøke mer, bør medisinen tas ut av dosetten og oppbevares på et betryggende sted til de blir samlet opp på medisinrommet for å kasseres. Dette ble ikke gjort på alle enheter, ved noen enheter ble medisinen lagt tilbake i dosett og kassert først når dosetten ble tømt før istandgjøring for neste uke. På Tempe gikk sykepleier direkte til medisinrommet med medisin som ikke ble gitt, for å kassere den. Dette ble begrunnet i at det hendte det var A- eller B-preparat som ikke ble gitt, og de ønsket ikke å ha det liggende tilgjengelig i medisintralla. Ved andre enheter hadde man en beholder i 8 Smeltetablett, øyedråper, kremer og lignende.

16 16 Har tiltakene virket? A- og B-preparater medisintralla hvor denne medisinen ble oppbevart. På Ilevollen, Brundalen og Byneset hadde man gule medisinbokser stående på kjøkken eller i et ulåst skap i gangen, hvor sprøytespisser og kassert medisin ble oppbevart før det ble fraktet til medisinrommet for kassering. Dette gjaldt imidlertid ikke for den forsterkede skjermede enheten på Byneset, hvor denne medisinboksen ble oppbevart på vaktrommet Revisjonens vurderinger Under observasjon så vi at medisinutdelingen stort sett foregikk i samsvar med de nye prosedyrene. De som delte ut medisin kontrollerte at riktig medisin ble gitt og tatt. Revisjonen observerte også de ansatte ved noen tilfeller ikke påså at medisinen ble tatt. Revisjonen understreker at dette bare er i orden dersom denne praksisen av avtalt med legen og dokumentert i Gerica. Vi observerte at enhetene hadde gjennomgående god praksis for dokumentasjon av gitt medisin. Ved noen tilfeller ble det observert at medisintrallene var ulåst når den som delte ut medisin gikk ut av rommet. Dette er ikke i tråd med prosedyren og revisjonen mener dette er uheldig. Vi mener at enhetene som oppbevarer kassert medisin i beholdere som ikke er innlåst, bør vurdere om denne praksisen er betryggende. 3.4 A- og B-preparater Revisjonskriterier I legemiddelhåndteringsforskriften er det tatt inn bestemmelser som berører sykehjemmenes håndtering av både A- og B-preparatet. A-preparater 9 er narkotiske medisiner, mens B-preparater 10 er vanedannende medisiner. Kommunens prosedyrer for håndtering av A- og B-preparater er lik forskriftens krav, men stiller i tillegg strengere krav til kontroll av B-preparater. I legemiddelhåndteringsforskriften stilles det strengere krav til oppbevaring og kontroll av A- preparater enn B-preparater. Forskriftens 8 stiller krav om at det føres narkotikaregnskap for A- preparater. God regnskapspraksis er når det føres et regnskapsskjema for hvert preparat som blant annet inneholder opplysninger om preparatets styrke og form. 11 Alt som kommer til lager føres inn og hver mengde som gis til pasienten føres ut. Det noteres pasientens navn, dato og mengde som tas ut. I regnskapet summeres hva som er restmengden. Dette skal kontrolleres regelmessig i forhold til faktisk lager. Regnskapet bør til enhver tid vise endringer i enhetens narkotikaregnskap. Dette innebærer at mottak, kassasjon og opptelling av restbeholdning kontrolleres av to kvalifiserte personer. Virksomheten bør ha oppgjørsskjema, og gjøre avtaler med leverende apotek om å få tilsendt månedlige oversikter over leverte A-preparater som kontrolleres mot regnskap og oppgjørsskjema. 12 dokumentasjonen av A-preparatene skal til enhver tid skal være oppdatert/ajourført og kunne fremlegges til myndighetene. 13 Virksomhetsleder skal sørge forat det innhentes oversikter over innkjøp av B-preparater og at dette sammenholdes med faktisk bruk på avdelings- eller enhetsnivå. 14 Trondheim kommune har i sin interne retningslinje stilt det samme strenge kravet til kontroll av B-preparater. 9 Eksempler på A-preparater er morfin og andre opiater som virker smertestillende. 10 Eksempler på B-preparater er valium, paralgin forte, pinex forte, sobril, stesolid, imovane, zopiklone, xanor, rivotril mfl. 11 I veiledningen til forskriften 12 Veiledning til forskriften. 13 Forskriftens 8 med kommentarer. 14 Forskriftens 4

17 Har tiltakene virket? A- og B-preparater Fakta A-preparater Ved samtlige enheter blir A-preparatene innelåst i eget medisinskap og oppbevart i originalemballasje. Enhetene kunne vise til god orden i medisinskapet med avmerking i skapene som viser hvor de enkelte preparatene skal plasseres. A-preparatene var ved observasjonen godt avmerket og lett identifiserbare. Vi observerte ingen avvik i forhold til oppbevaring av A-preparatene i medisinrommene. Samtlige av enhetene førte narkotikaregnskaper og hadde egne skjemaer for de enkelte preparatene hvor styrke og legemiddelform framkommer. Alle uttak blir registrert i skjemaene fortløpende, og det foretas kontrolltellinger opp mot faktisk beholdning. Observasjonen viste at uttak av A-preparater var signert av sykepleier ved alle sykehjemmene. Det skal også signeres for dobbelkontroll, men her observerte vi avvik ved flere av sykehjemmene. Kun to av enhetene hadde fullstendig signering av dobbelkontrollen, mens ved et sykehjem manglet det signert dobbelkontroll på alle skjemaene. De andre enhetene kunne vise til signert dobbelkontroll, men ikke på alle skjemaene. Her manglet det sporadisk signatur for dobbelkontroll i uttakene, ca prosent avvik ble observert. En forklaring på manglende dobbelkontroll for disse var at det i perioden kunne være vanskelig å få tak i kvalifiserte personer til å ta dobbelkontrollen når uttaket ble utført. Alle enhetene oppbevarte narkotikaregnskapet i egne permer lett tilgjengelig på medisinrommet. Enhetene hadde kontrollerte kvartalsregnskaper. Åtte enheter oppga at de hadde fått sendt månedsrapporter med oversikt over A-preparatet levert fra leverandør, mens fire enheter ikke hadde fått dette. En forklaring på manglende månedsrapportering var at kommunen nylig hadde skiftet leverandør. Ved et av sykehjemmene ble det opplyst at den nye leverandøren sender månedlig ut regneark som innholder disse opplysningen og ikke en oversiktlig liste slik den forrige leverandøren sendte ut. Det var imidlertid flere enheter som opplyste at denne månedsoversikten ikke ble brukt til kontroll, men at kontroll ble utført kvartalsvis. Alle sykehjemmene kunne vise til oppbevaring av narkotikaregnskap i tre år. Det ble opplyst at avvik av A-preparater av og til kunne forekomme, men at avvikene ble oppklart. B-preparater Enhetene har ulik praksis i hvordan B-preparater oppbevares. Noen av enhetene oppbevarer B- preparatene innelåst sammen med A-preparater, mens andre oppbevarte disse sammen med den øvrige medisinen i medisinrommet. Flere enheter hadde også relativt små låsbare skap til oppbevaring av disse medikamenter. Samtlige av enhetene kunne imidlertid vise til god orden i oppbevaringen av B-preparater. Flere enheter oppbevarte også B-preparater i låsbare medisintraller. B-preparatene ble som regel oppbevart sammen med annen eventuell-medisin, og det ble ført eget regnskap for uttak av B- preparater fra trallene. I flere tilfeller ble B-preparatene i trallene oppbevart i uoriginale beholdere merket type preparat, styrke og navn på pasient. Alle enhetene hadde egne skjemaer for B-preparater som viser preparat, styrke og legemiddelform. Uttakene blir også registrert fortløpende og kontrollert opp mot faktisk beholdning. Uttakene ble deretter kvittert ut av sykepleier eller vernepleier. Ingen av enhetene hadde konsekvent gjennomført dobbelkontroll av B-preparatene. En enhet, Ilevollen, hadde aldri dobbelkontroll. Samtlige av enhetene fører regnskap for B-preparater som oppbevares lett tilgjengelig i medisinrommet. Åtte av enhetslederne opplyste at de får månedsoversikter for B-preparater lik den de får for A-preparater.

18 18 Har tiltakene virket? Multidose Flere enheter opplyste at de brukte månedsoversikten til å gå igjennom medisinregnskapet, men disse kontrollene ble ikke nødvendigvis gjenstand for dobbelsignering da dette ikke er påkrevd. Samtlige enheter opplyser at medisinregnskapet for B-preparater ble oppbevart i tre år. Flere av enhetene opplyste at avvik i medisinregnskapet forekommer, men at man som regel finner at dette har en naturlig årsak, som for eksempel at man har glemt å føre opp uttak. Et par enheter hadde imidlertid opplevd såpass store avvik i medisinregnskapet at dette ikke kunne forklares i medisinutdelingen. Avvikene ble tatt opp og håndtert lokalt. En av disse enhetslederne opplyser at det ble slutt på avvikene etter at dette ble tatt opp lokalt. En annen enhet opplyser at man for noen år siden hadde tyveri av B-preparater. Dette ble oppdaget ved at enheten hadde startet føring av regnskap over B-preparater på eget initiativ før det ble et internt krav om dette i kommunen. På grunn av den nyinnførte kontrollen ble svinn oppdaget, og tiltak iverksatt. Fra et av sykehjemmene ble det etterlyst overordnede rutiner for kassering og retur av A- og B- preparater som har ligget i multidose. I dag er det ingen rutiner for hvordan man skal håndtere kasserte A- og B-preparater og føre regnskap for disse. Legemiddelkomiteen opplyser at Trondheim kommune har lagt seg på en streng tolkning med at det står at dobbelkontroll skal gjennomføres også på B-preparater. Bakgrunnen for dette er at man vil ha en sikker kontroll, og for å hindre svinn. Komiteen opplyser videre at den har forståelse for at dobbelkontrollen ikke alltid er gjennomførbar. De mener det er betryggende for de ansatte å ha strenge retningslinjer. Når det gjelder uoverensstemmelser i regnskapet, kan det skyldes systemfeil eller svinn. Farmasøyten opplyser at hun har blitt kontaktent fra tid til annen i saker som omhandler mistanke om svinn, men svært sjelden dreier det seg om svinnsaker. I de fleste tilfellene dreier det seg om systemfeil. I de sakene som har dreid seg om svinn, er det kommunens kontrollsystemer som har fanget opp feilene. Hvis man ikke hadde hatt krav om B-preparatregnskap hadde det vært vanskelig å fange opp slike saker på et så tidlig tidspunkt, uttaler farmasøyten Revisjonens vurderinger Etter revisjonens mening blir A og B-preparater oppbevart i samsvar med forskriften ved samtlige enheter. Skjemaene for inn og uttak skal være signert av to fagpersoner, det vil si i dobbeltkontrollert. Skjemaene var signert av fagpersoner, men det var avvik knyttet til dobbelsignering for både A- og B-preparater. Dobbelsignering manglet i noen tilfeller for A- preparater, og oftere for B-preparater. Etter revisjonens vurdering medfører dette at enhetene har dårligere kontroll med B-preparater enn A-preparater. Forskriften krever bare dobbelkontroll for A- preparater, mens kommunes interne prosedyrer stiller samme krav til begge. Revisjonen mener det er uheldig at enhetenes praksis ikke er i tråd med kommunens interne prosedyrer. Enkelte enheter har også i perioder avvik i medisinregnskapet. Revisjonen ser alvorlig på at avvik oppstår, men mener enhetene har håndtert avvikene på en tilfredsstillende måte. Vi understreker at enhetene må ha fokus på å unngå slike avvik, og det er avgjørende at årsakene kartlegges. 3.5 Multidose Revisjonskriterier Kommunen har utarbeidet en sentral prosedyre for multidose. Prosedyren omfatter oppstart, bestilling, mottak av multidose og istandgjøring av medisintralle og utdeling. I denne kontroll ser vi på mottak, istandgjøring og utdeling.

19 Har tiltakene virket? Multidose 19 Ved mottak skal de ansatte kontrollere at innholde i multidoseposen samsvarer med informasjon i medisinkortet for det første døgnet Multidoseposten skal legges i pasientenes skuff i multidosetralla De ansatte skal kvittere for oppfylling av multidose på enhetens kvitteringsskjema for istandgjøring og utdeling av faste legemidler Skuffene i multidosetrallen skal merkes med navn Det skal deles ut til en pasient av gangen og dokumenteres før man går til neste pasient De ansatte skal kontrollere om det er flere multidoseposer som skal gis til samme doseringspunkt Det skal gjennomføres en tellekontroll: antall tabletter/kapsler i posen skal stemme med det som er angitt på posen De ansatte skal kontrollere om det skal gis annen medisin som ikke er pakket i multipose (for eksempel øyedråper, krem) Dersom emballasjen (tomme poser) kastes i vanlig restavfall, skal posen rives i biter Fakta om multidose Multidose er maskinelt pakkede legemidler hvor hver legemiddeldose pakkes i en pose og merkes med pasientens navn, legemidlets navn, dose og tidspunkt for når tablettene skal tas. Kommunefarmasøyten opplyser at istandgjøringen er godt kvalitetssikret ved maskinelt pakket multidose, og feilpakkeprosenten angis på under en prosent. Det som kan skje er at en tablett kan bli skadet under pakkingen. Kommunefarmasøyten opplyser at kostnadene ved bruk av multidose er noe som må vurderes. Man bestiller færre legemidler siden man kun bestiller det antallet tabletter pasientene trenger og mindre til lager, men man må betale et pakkegebyr per pasient. 15 Det er fem helse- og velferdssenter som bruker multidose; Charlottenlund, Dragvoll, Ladesletta, Ranheim og Tiller. De to sistnevnte er med i et prøveprosjekt som er i sluttfasen. I dette prosjektet har legemiddelkomiteen sammenlignet legemiddelhåndteringen før og etter innføring av multidose, for å anbefale framtidige løsninger for legemiddelhåndtering. I evalueringen har man blant annet vurdert kvalitet, økonomi og tidsbruk. En evalueringsrapport ferdigstilles i løpet av Tre av enhetene vi kontrollerte hadde multidose: Ladesletta, Charlottenlund og Ranheim. På alle tre enhetene ble det gitt uttrykk for tilfredshet med multidose. Flere pekte på at det er arbeidsbesparende å få medisinen ferdig dosert. Ifølge ansatte og fagledere bruker de å kontrollere at innholdet samsvarer med pasientens medisinkort i Gerica det første døgnet etter at man starter på en ny medisinrull med multidose. Rullene med multidose var oppbevart i egne skuffer per pasient i multidosetralla. Skuffene var merket med tydelig med navn, en enhet hadde også bilde av den enkelte pasienten på skuffa. Vi observerte at de ansatte kontrollerte at riktig medisin ble delt ut, og at tellekontroll ble gjennomført. For hver pasient var det bilder av hvilke tabelletter som skulle ligge i posen, slik at kontrollen skulle bli lettere. Vi så også at de som delte ut medisin kontrollerte at informasjonen på posten stemte med det som stod på pasientenes medisinkort. Vi observerte at de tre enhetene sikret at riktig medisin ble gitt til riktig person, at det ble delt ut til kun en pasient av gangen og sikret at medisinen ble tatt. Vi så også at det ble kontrollert om pasienten skulle ha annen medisin som ikke var i multidosepakken, som for eksempel at inhalasjoner og øyedråper ble gitt. Charlottenlund hadde for eksempel tydeliggjort i en egen intern rutine viktigheten av å trekke ut hele skuffen slik at denne type medisin ble synlig. Dette ble observert gjennomført i praksis. Under observasjonen så vi også at brukte medisinposer ble revet i stykker og kastet i egne avfallsholdere. 15 Trondheim kommune har multidose siden 2006 vært brukt til hjemmeboende pasienter tilknyttet hjemmetjeneste eller omsorgsboliger.

20 20 Har tiltakene virket? Eventuell-medisin Revisjonens vurderinger Undersøkelsen viser at alle de tre aktuelle enhetene har etablert rutiner for mottak og istandgjøring av multidose. Revisjonen mener at utdelingen skjedde på en forsvarlig måte, i tråd med prosedyrene. 3.6 Eventuell-medisin Revisjonskriterier Eventuell-medisin er et samlebegrep om medisin som kan gis til en pasient som ikke er en del av medikamentene som pasienten skal ha til daglig. Det kan for eksempel være paracet eller sobril. Det er utarbeidet en generell prosedyre for håndtering av eventuell-medisin ved helse- og velferdssenter og helsehus. Denne har som formål å sikre gode og enhetlige rutiner i kommunen og sikre god dokumentasjon på at hvilke legemidler som er gitt til den enkelte pasient. Eventuell-medisin skal ordineres i Gerica til den enkelte pasient. Eventuell-medisin kan oppbevares i låsbare traller/skap ute i avdelingen eller i enhetens medisinlager. Legemidlene skal oppbevares i originalemballasje for å sikre informasjon om holdbarhetsdato og batch nummer Dersom det oppbevares b-preparater i låsbare traller eller skap ute i avdelingen bør det pga misbruksfare og tilgjengelighet føres regnskap over disse Sykepleier/vernepleier bør om mulig alltid konfereres før eventuell-medisin gis Hjelpepleier/omsorgsarbeider/helsefagarbeider med godkjenning til å delta i legemiddelhåndtering, kan dele ut Utdeling av evenuell-medisin bør dokumenters i Gerica Enhetene bør ha lokale prosedyre som omhandler Hvor oppbevares eventuell-medisin? Hvem følger opp lageret? Hvordan istandgjøres eventuell-medisin, inkludert evt kontrollrutiner dersom det legges opp i dosetter? Hvem deler ut eventuell-medisin? Hvordan dokumenteres det? Fakta Alle unntatt to enheter har utarbeidet en egen prosedyre for eventuell-medisin. Søbstad og Tempe har ikke egne rutiner. Den sistnevnte oppbevarer eventuell-medisin i medisinrommet og ikke i medisintrallen. Tempe opplyser at de holder på å utarbeide en slik rutine. Alle enhetene som har rutiner, har rutiner som oppfyller kravene, unntatt på Ilevollen, hvor det ikke står eksplisitt nevnt i rutinen hvem som skal dele ut eventuell-medisin. Under observasjon ble det opplyst at det var sykepleierne som delte ut eventuell-medisin. Foruten dette følger alle enhetene vi har undersøkt den sentrale rutinen for eventuell-medisin. I alle pasienters medisinkort står det oppgitt hvilken type eventuell-medisin pasienten kan ha, dette er forordnet fra legen. Eventuell-medisin som er B-preparater, oppbevares i låsbare traller og skap. Ved noen enheter, for eksempel Ilevollen, er det etablert praksis om at bare sykepleier skal gi ut eventuell-medisin. Ved de øvrige enhetene som ikke har en slik bestemmelse har de etablert rutiner for at sykepleier skal bli konferert før slik medisin blir gitt. Alle enhetene vi kontrollerte har også etablert rutiner for kvittering av at eventuell-medisin er gitt, samt at det er etablert rutiner for kontroll av lageret av eventuell-medisin. Mange oppbevarer ikke eventuell-medisin som er B- preparater i originalemballasje i traller/skap. Medisinene oppbevares i poser og glass som er godt merket med medisinnavn og styrke. Enhetene forklarer dette med at ofte kommer slike preparater i store esker/pakninger og da er det for stor risiko å oppbevare et stort antall slike tabelletter i tralla/skapet.

Trondheim kommunerevisjon. Rapport 9/2016-F Medisinhåndtering

Trondheim kommunerevisjon. Rapport 9/2016-F Medisinhåndtering Trondheim kommunerevisjon Rapport 9/2016-F Medisinhåndtering Forord Trondheim kommunerevisjon har i denne forvaltningsrevisjonen undersøkt medisinhåndtering ved ti helse- og velferdssenter og to helsehus.

Detaljer

UnntattoffentlighetOff.l. 13 jfr. 13 forv.l Deresref. Deresbrevav: Vår ref. Emnekode Dato 2011/7170733.1 201200253-35 SARK-41 13. september2012 AJOH

UnntattoffentlighetOff.l. 13 jfr. 13 forv.l Deresref. Deresbrevav: Vår ref. Emnekode Dato 2011/7170733.1 201200253-35 SARK-41 13. september2012 AJOH Fylkesmanneni Hordaland Kommunal- og samfunnsplanavdelinga Postboks7310 5020BERGEN UnntattoffentlighetOff.l. 13 jfr. 13 forv.l Deresref. Deresbrevav: Vår ref. Emnekode Dato 2011/7170733.1 201200253-35

Detaljer

Observasjon som metode erfaringer fra Trondheim kommunerevisjon

Observasjon som metode erfaringer fra Trondheim kommunerevisjon Trondheim kommunerevisjon Observasjon som metode erfaringer fra Trondheim kommunerevisjon Arena 2017, Berit Juul Foto: Carl Erik Eriksson Vise dere hvordan vi har benyttet observasjon Inspirere til å vurdere

Detaljer

PROSEDYRE FOR Tjenesteområde:

PROSEDYRE FOR Tjenesteområde: PROSEDYRE FOR Tjenesteområde: Kategori: 3. Omsorgstjenester 3.2 Medikamenthåndtering Side 1 av 3 ANSVARSFORDELING OG NØDVENDIG BRUKERINFORMASJON Vedlegg: 2 Ansvarlig: Rådmannen Godkjent den: 17.12.2012

Detaljer

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling RETNINGSLINJER: MEDISINERING I SKOLE OG SFO > Forside / Reglement / Utdeling av medisiner Utskriftsvennlig August 09 Retningslinjer for utdeling av medisiner ved Andebu

Detaljer

Trondheim kommunerevisjon. Rapport 11/2014-F Kvalitet i sykehjem Ilevollen sykehjem

Trondheim kommunerevisjon. Rapport 11/2014-F Kvalitet i sykehjem Ilevollen sykehjem Trondheim kommunerevisjon Rapport 11/2014-F Kvalitet i sykehjem Ilevollen sykehjem Forord Trondheim kommunerevisjon oppsummerer med denne rapporten resultatene fra forvaltningsrevisjonen Kvalitet i sykehjem

Detaljer

Legemiddelhåndtering. Greta Irene Hanset. 21. okt 2019

Legemiddelhåndtering. Greta Irene Hanset. 21. okt 2019 Legemiddelhåndtering Greta Irene Hanset 21. okt 2019 Tema tilsyn Tilsyn med kommunale helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming Om kommunen legg til rette for at mennesker med utviklingshemming

Detaljer

Trygg legemiddelhåndtering ved avdeling institusjoner Bo og habilitering Kristiansund kommune

Trygg legemiddelhåndtering ved avdeling institusjoner Bo og habilitering Kristiansund kommune Trygg legemiddelhåndtering ved avdeling institusjoner Bo og habilitering Kristiansund kommune Fylkesmannen i Møre og Romsdal hadde et tilsyn den 30.11.15, hvor det ble avdekket avvik knyttet til legemiddelhåndteringen

Detaljer

Saksframlegg. BRUKERRELATERTE AVVIK/UHELDIGE HENDELSER I HELSE OG VELFERDSTJENESTEN Arkivsaksnr.: 10/9568

Saksframlegg. BRUKERRELATERTE AVVIK/UHELDIGE HENDELSER I HELSE OG VELFERDSTJENESTEN Arkivsaksnr.: 10/9568 Saksframlegg BRUKERRELATERTE AVVIK/UHELDIGE HENDELSER I HELSE OG VELFERDSTJENESTEN Arkivsaksnr.: 10/9568 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Formannskapet tar sak om brukerrelaterte avvik/uheldige

Detaljer

LEGEMIDDELHÅNDTERING SKOLER OG BARNEHAGER

LEGEMIDDELHÅNDTERING SKOLER OG BARNEHAGER LEGEMIDDELHÅNDTERING SKOLER OG BARNEHAGER TRØGSTAD KOMMUNE 2014 Dokumentet er utarbeidet i kommuneoverlegefellesskapet i Indre Østfold 1. Rutiner/Bakgrunn Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Informasjon til fastleger om samhandling om legemiddelhåndtering i Bergen kommune.

Informasjon til fastleger om samhandling om legemiddelhåndtering i Bergen kommune. Saksnr: 201601389-1 Saksbehandler: FIMA Delarkiv: ESARK-40 Informasjon til fastleger om samhandling om legemiddelhåndtering i Bergen kommune. Prosedyre for legemiddelhåndtering foreligger nå i ny utgave.

Detaljer

Retningslinjer for legemiddelhåndtering i barnehager og skoler

Retningslinjer for legemiddelhåndtering i barnehager og skoler Retningslinjer for legemiddelhåndtering i barnehager og skoler Retningslinjer for legemiddelhåndtering i grunnskolen/sfo/barnehager i Drammen kommune I henhold til rundskriv I-5/2008 Håndtering av legemidler

Detaljer

Retningslinjer for legemiddelhåndtering i barnehager og skoler i Bergen kommune

Retningslinjer for legemiddelhåndtering i barnehager og skoler i Bergen kommune Retningslinjer for legemiddelhåndtering i barnehager og skoler i Bergen kommune 1. Bakgrunn Retningslinjene er laget i samråd med helsevernetaten. De bygger på rundskriv 27/2006 fra daværende byrådsavdeling

Detaljer

Tlf: 47 89 00 90 - Fax: 69 89 18 82 Kløverveien 2, Pb. 173, 1851 Mysen Hjemmeside: www.mhvio.no E-post: post@mvhvio.no Org.

Tlf: 47 89 00 90 - Fax: 69 89 18 82 Kløverveien 2, Pb. 173, 1851 Mysen Hjemmeside: www.mhvio.no E-post: post@mvhvio.no Org. Tlf: 47 89 00 90 - Fax: 69 89 18 82 Kløverveien 2, Pb. 173, 1851 Mysen Hjemmeside: www.mhvio.no E-post: post@mvhvio.no Org.nr: 886 110 502 1. Formål sikre at barn får riktige legemidler til rett tid og

Detaljer

Legemiddelbruk. Bare en liten pille? Legemiddelbruk hos eldre. Legemiddelbruk. Effekter av legemidler hos eldre: Egen opplevelse av legemidlene:

Legemiddelbruk. Bare en liten pille? Legemiddelbruk hos eldre. Legemiddelbruk. Effekter av legemidler hos eldre: Egen opplevelse av legemidlene: Bare en liten pille? En undersøkelse om eldres egne opplevelser av hverdagen med legemidler Molde, 10.5.2010 Lars André Olsen Legemiddelbruk Antall faste legemidler per døgn 4 legemidler per døgn 2 personer

Detaljer

Medisinering i skole og barnehage

Medisinering i skole og barnehage I dette heftet finner du: Medisinering i skole og barnehage Informasjon - Intern avklaring, arbeidstaker og arbeidsgiver - Veiledning til legemiddelhåndtering - Informasjonsskriv om medisinering av elever

Detaljer

Ros- analyse i Hjemmetjenesten Haugesund kommune 1

Ros- analyse i Hjemmetjenesten Haugesund kommune 1 Ros- analyse i Hjemmetjenesten 10.12.2018 Haugesund kommune 1 ROS-analyse står for risiko- og sårbarhetsanalyse. Kartlegge sannsynlighet og konsekvenser av uønskede hendelser Tiltak for å forhindre og

Detaljer

Retningslinjer for legemiddelhåndtering i barnehager, skoler og skolefritidsordning (SFO)

Retningslinjer for legemiddelhåndtering i barnehager, skoler og skolefritidsordning (SFO) Nivå: 1: Oppvekst og levekår Dokumenteier: Kommunefarmasøyt Godkjenningsnivå: Helsesjefen Dokumenttype: Retningslinje Godkjent av: Corinna Vossius Revisjonsnr: 2 Godkjent dato: 19.12.14 Gyldig fra: 19.12.14

Detaljer

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A Bergen kommune Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A Prosedyre for Gullstøltunet sykehjem Internkontroll Gullstøltunet

Detaljer

"Iverksettingog oppfølgingav politiskevedtak" Risørkommune

Iverksettingog oppfølgingav politiskevedtak Risørkommune Arendal Revisjonsdistrikt IKS Arendal-Birkenes-Froland-Gjerstad-Grimstad-Lillesand-Risør-Tvedestrand-Vegarshei-Åmli "Iverksettingog oppfølgingav politiskevedtak" Risørkommune Forvaltningsrevisjonjanuar

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. KONTROLL OG OPPFØLGING VED KONKURRANSEUTSETTING AV SYKEHJEM Arkivsaksnr.: 04/ Forslag til vedtak/innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. KONTROLL OG OPPFØLGING VED KONKURRANSEUTSETTING AV SYKEHJEM Arkivsaksnr.: 04/ Forslag til vedtak/innstilling: Saksframlegg KONTROLL OG OPPFØLGING VED KONKURRANSEUTSETTING AV SYKEHJEM Arkivsaksnr.: 04/36004 Forslag til vedtak/innstilling: Saksfremlegg - arkivsak 04/36004 1 Saksutredning: Bakgrunn og problemstilling

Detaljer

PROSEDYRE - MEDISINUTDELING TIL BARN I SKOLER OG BARNEHAGER

PROSEDYRE - MEDISINUTDELING TIL BARN I SKOLER OG BARNEHAGER PROSEDYRE - MEDISINUTDELING TIL BARN I SKOLER OG BARNEHAGER Grimstad kommune Legemiddelhåndtering Dokument nr: 1 Dokumentansvarlig: Vegard Vige Godkjent av: Kommuneoverlegen Dato: 6/4-2017 Revisjonsnr:

Detaljer

KVALITETSHÅNDBOK Horten kommune. Inngår i kapittel KAP-6000, ANSVAR-4599

KVALITETSHÅNDBOK Horten kommune. Inngår i kapittel KAP-6000, ANSVAR-4599 KVALITETSHÅNDBOK Horten kommune Inngår i kapittel KAP-6000, ANSVAR-4599 14/5599 - Kommunalområde Oppvekst - rutine for medisinutdeling i skole/sfo og barnehage 15/29711 - Kommunalområde Oppvekst - Rutine

Detaljer

Avtale om legemiddelhåndtering

Avtale om legemiddelhåndtering Avtale om legemiddelhåndtering Barnets navn: Født: Adresse: Barnehage: Avdeling: Omfang Avtalen er mellom barnehagen og barnets foreldre og omfatter: medisinering av barnet i barnehagen innlevering av

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud

Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen i Buskerud Rapport fra tilsyn med kommunenes arbeid med tjenester til mennesker med utviklingshemming og rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming

Detaljer

LEGEMIDDEL E H L ÅNDTE T R E ING Regle l r o g fo f rskrif i t f er i i d en praktiske hverdagen v/ / E ls l e A une

LEGEMIDDEL E H L ÅNDTE T R E ING Regle l r o g fo f rskrif i t f er i i d en praktiske hverdagen v/ / E ls l e A une LEGEMIDDELHÅNDTERING Regler og forskrifter i den praktiske hverdagen v/ Else Aune Hvilke forskrifter skal vi kunne noe om? Hvor finner vi forskriftene? PULSEN Håndbøker blå feltet Legemiddelhåndboka NLSH

Detaljer

VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus 2014 til orientering.

VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus 2014 til orientering. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 03.09.2015 SAK NR 063 PRESENTASJON AV PASOPP-UNDERSØKELSEN Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus til

Detaljer

Evaluering. Ung i jobb

Evaluering. Ung i jobb Evaluering 01 Ung i jobb TRONDHEIM KOMMUNE Enhet for service og internkontroll 700 Trondheim RAPPORT Rapport-tittel: Evaluering Ung i jobb 01 Bestiller: Personaltjenesten v/tone Solberg Dato: 16.9.01 Antall

Detaljer

Tilbakemelding på rapport fra internrevisjon ved Hjemmetjenesten Sør Modum kommune 6. November 2018.

Tilbakemelding på rapport fra internrevisjon ved Hjemmetjenesten Sør Modum kommune 6. November 2018. Tilbakemelding på rapport fra internrevisjon ved Hjemmetjenesten Sør Modum kommune 6. November 2018. Etter revisjonen startet vi umiddelbart arbeidet med å lukke avvik på enkeltbrukere - og rettet opp

Detaljer

Samlerapport etter tilsyn med legemiddelbehandling i sykehjem

Samlerapport etter tilsyn med legemiddelbehandling i sykehjem Helsetilsynet i Sør-Trøndelag Samlerapport etter tilsyn med legemiddelbehandling i sykehjem 2008 Tilsynet ble gjennomført over to dager i tre kommuner/sykehjem i perioden 3. juni til 24. juni 2008 1 Innhold:

Detaljer

Saksframlegg. STATUSRAPPORT FRA HELSE OG VELFERDSTJENESTEN - INTERNKONTROLL Arkivsaksnr.: 04/31161

Saksframlegg. STATUSRAPPORT FRA HELSE OG VELFERDSTJENESTEN - INTERNKONTROLL Arkivsaksnr.: 04/31161 Saksframlegg STATUSRAPPORT FRA HELSE OG VELFERDSTJENESTEN - INTERNKONTROLL Arkivsaksnr.: 04/31161 Forslag til vedtak: 1. Formannskapet tar statusrapporten fra helse og velferdstjenesten om internkontroll

Detaljer

Kristiansund april Regional nettverkssamling for USH og UHT

Kristiansund april Regional nettverkssamling for USH og UHT Søbstad helsehus Undervisningssykehjemmet i Midt - Norge Kristiansund 20 21 april - 2010 Regional nettverkssamling for USH og UHT Foto: Geir Hageskal Etablering av FoU nettverk Trondheim kommune Bakgrunn

Detaljer

Forvaltningsrevisjon BKR. Oppfølging av forvaltningsprosjektet «Internkontroll innen pleie- og omsorgstjenesten» fra januar 2015

Forvaltningsrevisjon BKR. Oppfølging av forvaltningsprosjektet «Internkontroll innen pleie- og omsorgstjenesten» fra januar 2015 Forvaltningsrevisjon BKR Oppfølging av forvaltningsprosjektet «Internkontroll innen pleie- og omsorgstjenesten» fra januar 2015 15.11.2017 Innhold Bestillingen fra kontrollutvalget Formål og problemstilling

Detaljer

norske sykehjem Prosjektansvarlig: Knut Engedal Prosjektleder: Øyvind Kirkevold

norske sykehjem Prosjektansvarlig: Knut Engedal Prosjektleder: Øyvind Kirkevold Administrasjon av legemidler i norske sykehjem Prosjektansvarlig: Knut Engedal Prosjektleder: Øyvind Kirkevold Bakgrunn Data fra år 2000 viser at 17 % av pasientene i skjermet enhet og 11 % pasientene

Detaljer

Kokebok for å oppdatere språk og innhold i tekster

Kokebok for å oppdatere språk og innhold i tekster Klart du kan! Kokebok for å oppdatere språk og innhold i tekster Denne kokeboka er laget for deg som skal gå igjennom og forbedre tekster du bruker i jobben din. Du som bør bruke den er Vegvesenansatt,

Detaljer

Fylkesmannen i. Endeling rapport fra tilsyn med lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 og 3-2

Fylkesmannen i. Endeling rapport fra tilsyn med lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 og 3-2 Fylkesmannen i Endeling rapport fra tilsyn med lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 og 3-2 Eidsvoll kommune, Fagerhøy avlastning og Helge Neumannsvei avlastning Virksomhetens adresse:

Detaljer

Brukerhåndbok 11 Kapittel 4 boveiledningstjenesten og åpen omsorg

Brukerhåndbok 11 Kapittel 4 boveiledningstjenesten og åpen omsorg Brukerhåndbok 11 Kapittel 4 boveiledningstjenesten og åpen omsorg Innhold OVERTAKELSE AV LEGEMIDDELHÅNDTERINGEN... 2 BESTILLING AV LEGEMIDLER VED MULTIDOSE... 5 BESTILLING OG ISTANDGJØRING AV LEGEMIDLER

Detaljer

KOMMUNENS RUTINER I FORBINDELSE MED INNTEKTSGIVENDE ARRANGEMENT INNEN KULTURSEKTOREN. Gausdal kommune. Innlandet Revisjon IKS.

KOMMUNENS RUTINER I FORBINDELSE MED INNTEKTSGIVENDE ARRANGEMENT INNEN KULTURSEKTOREN. Gausdal kommune. Innlandet Revisjon IKS. KOMMUNENS RUTINER I FORBINDELSE MED INNTEKTSGIVENDE ARRANGEMENT INNEN KULTURSEKTOREN Gausdal kommune Innlandet Revisjon IKS Rapport 6-2012 2013-001/TG FORORD Denne rapporten er et resultat av forvaltningsrevisjonsprosjektet

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR LEGEMIDDELHÅNDTERING I BARNEHAGER OG GRUNNSKOLER

RETNINGSLINJER FOR LEGEMIDDELHÅNDTERING I BARNEHAGER OG GRUNNSKOLER RETNINGSLINJER FOR LEGEMIDDELHÅNDTERING I BARNEHAGER OG GRUNNSKOLER KRISTIANSUND KOMMUNE FREI KOMMUNE 2006 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 LOVVERK... 3 FORSIKRINGSORDNING... 3 OPPLÆRING... 3 RETNINGSLINJER

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsrapport

Forvaltningsrevisjonsrapport Legemiddelhåndtering Forvaltningsrevisjonsrapport Haugesund kommune Mars 2018 www.kpmg.no Forord Etter vedtak i kontrollutvalget i Haugesund kommune 24.10.2017 har KPMG gjennomført en forvaltningsrevisjon

Detaljer

Retningslinjer for Legemiddelhåndtering i Skole, barnehage og SFO

Retningslinjer for Legemiddelhåndtering i Skole, barnehage og SFO Retningslinjer for Legemiddelhåndtering i Skole, barnehage og SFO SØRFOLD KOMMUNE 1 1. Bakgrunn: Noen barn er avhengige av å ta medisiner mens de er i barnehage eller på skolen. Det finnes ingen nasjonale

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. INTERNKONTROLL - STATUSRAPPORT 2006 FRA HELSE OG VELFERDSTJENESTEN Arkivsaksnr.: 07/ Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Trondheim kommune. INTERNKONTROLL - STATUSRAPPORT 2006 FRA HELSE OG VELFERDSTJENESTEN Arkivsaksnr.: 07/ Forslag til vedtak: Saksframlegg INTERNKONTROLL - STATUSRAPPORT 6 FRA HELSE OG VELFERDSTJENESTEN Arkivsaksnr.: 7/1466 Forslag til vedtak: 1. Formannskapet tar statusrapporten fra 6 om internkontroll i helse og velferdstjenesten

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Informasjonsskriv om medisinering av barn/elever i barnehage og skole

Informasjonsskriv om medisinering av barn/elever i barnehage og skole Informasjonsskriv om medisinering av barn/elever i barnehage og skole Til foreldre/foresatte Moss kommune ønsker å sikre at medisineringen av barn/elever blir tatt hånd om på en hensiktsmessig måte. Av

Detaljer

12/1712 20.02.2013. Ombudet kontaktet A på telefon, og han uttalte da at han som regel ikke aksepterer å bli undersøkt av kvinnelige leger.

12/1712 20.02.2013. Ombudet kontaktet A på telefon, og han uttalte da at han som regel ikke aksepterer å bli undersøkt av kvinnelige leger. Vår ref.: Dato: 12/1712 20.02.2013 Ombudets uttalelse Saksnummer: 12/1712 Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven 4 første ledd, jf. tredje ledd, første punktum Dato for uttalelse: 11. 02.2013 Sakens bakgrunn

Detaljer

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Bakgrunn: Lørenskog sykehjem: Søkt om midler i 2009, oppstart høsten 2010 Aurskog sykehjem: Søkt om midler i 2011, oppstart våren 2011 Gjerdrum

Detaljer

Helsetilsynet i fylket. Lover og forskrifter knyttet til legemiddelhåndtering. Fylkesmannen. Historisk tilbakeblikk

Helsetilsynet i fylket. Lover og forskrifter knyttet til legemiddelhåndtering. Fylkesmannen. Historisk tilbakeblikk Helsetilsynet i fylket Lover og forskrifter knyttet til legemiddelhåndtering Knut Fredrik Thorne seniorrådgiver Helsetilsynet/Fylkesmannen i Østfold Helsetilsynet i fylket: Fører tilsyn med alt som har

Detaljer

Revidert plan for forvaltningsrevisjon

Revidert plan for forvaltningsrevisjon Revidert plan for forvaltningsrevisjon 2016-2020 Årsmelding 2017 Midtre Kontrollutvalget Gauldal kommune i Melhus kommune Vedtatt av kommunestyret 13.12.2018 1 Om forvaltningsrevisjon I henhold til kommuneloven

Detaljer

Vestvågøy - Pasient- og brukersikker kommune. Lekneshagen Bofellesskap

Vestvågøy - Pasient- og brukersikker kommune. Lekneshagen Bofellesskap Vestvågøy - Pasient- og brukersikker kommune Lekneshagen Bofellesskap Lekneshagen Bofellesskap Sykehjem med totalt 54 plasser 49 plasser tilpasset personer med demenssykdom 4 plasser tilpasset personer

Detaljer

Kravspesifikasjon. Anskaffelse av farmasøytisk kompetanse til farmasøytiske tilsyn, legemiddelgjennomganger og rådgivning i Bærum Kommune

Kravspesifikasjon. Anskaffelse av farmasøytisk kompetanse til farmasøytiske tilsyn, legemiddelgjennomganger og rådgivning i Bærum Kommune Vedlegg 1 BÆRUM KOMMUNE Kravspesifikasjon Anskaffelse av farmasøytisk kompetanse til farmasøytiske tilsyn, legemiddelgjennomganger og rådgivning i Bærum Kommune Websaknr. 15/60720 Innholdsfortegnelse 1.

Detaljer

Oslo kommune Kommunerevisjonen

Oslo kommune Kommunerevisjonen Oslo kommune Kommunerevisjonen Kontrollutvalget Dato: 17.09.2012 Deres ref: Vår ref (saksnr.): Saksbeh: Arkivkode 201200044-5 Hanne Sophie Hem 126.6 Revisjonsref: Tlf.: 23 48 68 18 BARNEVERNTJENESTENES

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen Rapport fra tilsyn med pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A ved Enebakk kommune, Enebakk sykehjem avd. Kopås Virksomhetens adresse: Kopåsveien 5,

Detaljer

Helse- og omsorgstjenesten

Helse- og omsorgstjenesten Helse- og omsorgstjenesten Forvaltningsrevisjonsrapport Frogn kommune November 2018 www.kpmg.no Forord Etter vedtak i kontrollutvalget i Frogn kommune i juni 2018 har KPMG gjennomført en forvaltningsrevisjon

Detaljer

Informasjon til fastleger - ny leverandør av legemidler fra 1. januar 2019

Informasjon til fastleger - ny leverandør av legemidler fra 1. januar 2019 Informasjon til fastleger - ny leverandør av legemidler fra 1. januar 2019 Medisinlevering og multidose til institusjoner og hjemmebasert tjeneste i kommunen du tilhører skal fra 1. januar 2019 leveres

Detaljer

Klara Borgen, Prosjektleder. Samtykkebasert kjernejournal En løsning for utlevering av informasjon?

Klara Borgen, Prosjektleder. Samtykkebasert kjernejournal En løsning for utlevering av informasjon? Klara Borgen, Prosjektleder Samtykkebasert kjernejournal En løsning for utlevering av informasjon? Fyrtårn Trondheim Sikker formidling av opplysninger om legemiddelbruk mellom personell i forskjellige

Detaljer

Sorgenfri «Hente medisin og gi medisin» Skal det ikke være så enkelt?

Sorgenfri «Hente medisin og gi medisin» Skal det ikke være så enkelt? HelHetlig medikamenthåndtering full kontroll På medisiner og informasjonsflyt SPar tid i medikamenthåndteringen Sorgenfri «Hente medisin og gi medisin» Skal det ikke være så enkelt? - ikke bruke tid på

Detaljer

Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene?

Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene? Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene? Sykehus Kommune Gjøvik 20.09.2012 Tove Røsstad, overlege Trondheim kommune / stipendiat

Detaljer

Hvordan bruke Helsegris for produsenter Innhold:

Hvordan bruke Helsegris for produsenter Innhold: Hvordan bruke Helsegris for produsenter Innhold: 1. Logge seg inn i Helsegris som produsent 2. Godta vilkårene for å bruke Helsegris 3. Oppdatere kontaktinformasjonen 4. Kommer alltid til meny/forsiden

Detaljer

Rutiner for legemiddelhåndtering i barnehage, skole og SFO

Rutiner for legemiddelhåndtering i barnehage, skole og SFO Dokumenttype: Rutiner Ansvarlig enhet: Oppdatert: Mars 2014 Rutiner for legemiddelhåndtering i barnehage, skole og SFO Innhold «Hvem kan du spørre?»... 2 1 Innledning... 3 1.1 Omfang, ansvar og formål

Detaljer

Mentoreringsprogrammet. for nytilsatte sykepleiere i helse- og velferd i Trondheim kommune

Mentoreringsprogrammet. for nytilsatte sykepleiere i helse- og velferd i Trondheim kommune Mentoreringsprogrammet for nytilsatte sykepleiere i helse- og velferd i Trondheim kommune Trondheim april 2019 Forord: Trondheim kommune ønsker å tilby sine innbyggere tjenester av høy kvalitet utført

Detaljer

Styresak. Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding 2011 - Kreftpasienters erfaringer med somatiske sykehus 2009

Styresak. Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding 2011 - Kreftpasienters erfaringer med somatiske sykehus 2009 Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 29.2.2012 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 2012/33/033 Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding

Detaljer

Oversikt over leveringspunkter i kommunene*

Oversikt over leveringspunkter i kommunene* Bilag 1, vedlegg 3 Oversikt over leveringspunkter i kommunene* Kommune Ant. punkter Aure kommune 9 Averøy kommune 3 Eide kommune 4 Fræna kommune 12 Gjemnes kommune 3 Halsa kommune 2 Kristiansund kommune

Detaljer

Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning

Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Internserien 14/2010. Saksbehandler: seniorrådgiver Anine

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. RAPPORT FRA INTERNKONTROLL, HELSE OG VELFERD Arkivsaksnr.: 09/19256

Saksframlegg. Trondheim kommune. RAPPORT FRA INTERNKONTROLL, HELSE OG VELFERD Arkivsaksnr.: 09/19256 Saksframlegg RAPPORT FRA INTERNKONTROLL, HELSE OG VELFERD - 2008 Arkivsaksnr.: 09/19256 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: 1. Formannskapet tar rapport om internkontroll for

Detaljer

Økt smerte er normalt med mindre det samtidig forekommer feber og svelgebesvær (fremfor alt drikkebesvær). Les mer under fanen Viktig.

Økt smerte er normalt med mindre det samtidig forekommer feber og svelgebesvær (fremfor alt drikkebesvær). Les mer under fanen Viktig. Smertebehandling Her får du informasjon om smertebehandling med legemiddel etter tonsilloperasjon. Du kan regne ut riktig dose av smertestillende legemiddel for barnet ditt. Vi gjør oppmerksom på at denne

Detaljer

Moen sykehjem. Prosjekt: Riktig legemiddelbruk for sykehjem. 3. læringsnettverk

Moen sykehjem. Prosjekt: Riktig legemiddelbruk for sykehjem. 3. læringsnettverk Moen sykehjem Prosjekt: Riktig legemiddelbruk for sykehjem 3. læringsnettverk 17.10.2012 Teamet på Moen sykehjem: Sykepleier Inger Lise Møystad Tilsynslege Tor Arthur Jahnsen Sykepleier Hilde Heggen Myreng

Detaljer

DELEGASJON AV MYNDIGHET TIL UTDELING AV LEGEMIDLER

DELEGASJON AV MYNDIGHET TIL UTDELING AV LEGEMIDLER HELSE- OG STJENESTER Dok.id.: I.3.3.2.2-5 Side: 1 DELEGASJON AV MYNDIGHET TIL UTDELING AV LEGEMIDLER NY (vedlegges kopi av gjennomført opplæring med avsluttende prøve/e-læringskurs (Apotek 1) praktisk

Detaljer

Dette rundskrivet med vedlegg erstatter rundskriv 27/2006 fra daværende byrådsavdeling for oppvekst.

Dette rundskrivet med vedlegg erstatter rundskriv 27/2006 fra daværende byrådsavdeling for oppvekst. BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Rundskriv Rundskriv nr.: 17/2008 Dato: 27. februar 2008 Saksnr.: 200800359-17 Saksbehandler: OLHG Emnekode: SARK-20 Til Kommunale barnehager Kommunale

Detaljer

1. Avtale om medisinering av barn i barnehage

1. Avtale om medisinering av barn i barnehage 1. Avtale om medisinering av barn i barnehage Barnehage Barnets navn Født Adresse Avtalen er mellom barnehage og foreldre om: - Medisinering i barnehagen - Opplæring, oppbevaring og innlevering. Foreldrene

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2005 Arkivsaksnr.: 05/30643. Forslag til vedtak/innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2005 Arkivsaksnr.: 05/30643. Forslag til vedtak/innstilling: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2005 Arkivsaksnr.: 05/30643 Saksframlegg Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet tar saken om Medarbeiderundersøkelsen 2005 til orientering. Saksfremlegg - arkivsak 05/30643

Detaljer

14.08.06 Retningslinjer for medisinhåndtering i barnehager/skoler/sfo i Askøy kommune.

14.08.06 Retningslinjer for medisinhåndtering i barnehager/skoler/sfo i Askøy kommune. 3/08 Side 1 av 1 14.08.06 Retningslinjer for medisinhåndtering i barnehager/skoler/sfo i Askøy kommune. Formål: Formålet med denne retningslinjen er å sikre at barnehager/skoler/sfo i Askøy kommune har

Detaljer

Kommune la ikke vekt på etnisk bakgrunn/hudfarge ved utvelgelse til kurs

Kommune la ikke vekt på etnisk bakgrunn/hudfarge ved utvelgelse til kurs Kommune la ikke vekt på etnisk bakgrunn/hudfarge ved utvelgelse til kurs Saksnr: 11/930 Lovgrunnlag: diskrimineringsloven 4. Dato for uttalelse: 16. august 2012. Mann hevdet han ble diskriminert på grunn

Detaljer

Når noe går galt hva gjør vi? Et eksempel fra Vestre Viken ved Avd. overlege Jon Norseth

Når noe går galt hva gjør vi? Et eksempel fra Vestre Viken ved Avd. overlege Jon Norseth Når noe går galt hva gjør vi? Et eksempel fra Vestre Viken ved Avd. overlege Jon Norseth MODULAR PRE-ANALYTICS (MPA) fra Roche installeres Lab Ringerike sykehus høst 2011 Innføring av modular pre-analytics

Detaljer

Fylkesmannen i Finnmark

Fylkesmannen i Finnmark Fylkesmannen i Finnmark Rapport fra tilsyn med Helsestasjonstjenester for barn 0 til 6 år i Vardø kommune Virksomhetens adresse: Kirkegata 4, 9951 Vardø Tidsrom for tilsynet: 16.10.2013 19.11.2013 Kontaktperson

Detaljer

Prosedyre for legemiddelhåndtering

Prosedyre for legemiddelhåndtering Prosedyre for legemiddelhåndtering Legemiddelprosedyre Grimstad kommune Side 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Overordnet... 4 1.1 Kvalitetsmål... 4 1.2 Ansvar... 4 1.3 Kvalitetsutvalget... 5 1.4 Definisjonsliste...

Detaljer

Oppfølging av tilsyn i LAR Helse Stavanger HF, Utkast. Versjon 0,9

Oppfølging av tilsyn i LAR Helse Stavanger HF, Utkast. Versjon 0,9 Oppfølging av tilsyn i LAR Helse Stavanger HF, Utkast. Versjon 0,9 Vedlegg til styresak. Dokumentet vil løpende oppdateres fram til frist for å lukke avviket, 28.februar 2014 Observasjon Tiltak Frist Framdrift

Detaljer

Generisk ordinering av legemidler i UNN. Beskrive fremgangsmåten ved ordinering av legemidler i UNN.

Generisk ordinering av legemidler i UNN. Beskrive fremgangsmåten ved ordinering av legemidler i UNN. Dokumentansvarlig: Margitta Kampman Dokumentnummer: PR31144 Godkjent av: Svein Ivar Bekkelund Gyldig for: UNN HF Hensikt Beskrive fremgangsmåten ved ordinering av legemidler i UNN. Omfang Prosedyren gjelder

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. INTERNKONTROLL- STATUSRAPPORT 2005 FRA HELSE OG VELFERDSTJENESTEN Arkivsaksnr.: 05/ Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Trondheim kommune. INTERNKONTROLL- STATUSRAPPORT 2005 FRA HELSE OG VELFERDSTJENESTEN Arkivsaksnr.: 05/ Forslag til vedtak: Saksframlegg INTERNKONTROLL- STATUSRAPPORT 5 FRA HELSE OG VELFERDSTJENESTEN Arkivsaksnr.: 5/35355 Forslag til vedtak: 1. Formannskapet tar statusrapporten fra 5 om internkontroll i helse og velferdstjenesten

Detaljer

Automatisert legemiddelforsyning (ALF) ved Akershus Universitetssykehus og St. Olavs Hospital

Automatisert legemiddelforsyning (ALF) ved Akershus Universitetssykehus og St. Olavs Hospital Automatisert legemiddelforsyning (ALF) ved Akershus Universitetssykehus og St. Olavs Hospital Endosepakkede legemidler og elektronisk lagerstyring Helge Ovesen Farmasøyt Sykehusapoteket i Trondheim 1 Disposisjon

Detaljer

Møtebok for kontrollutvalget i Øystre Slidre kommune

Møtebok for kontrollutvalget i Øystre Slidre kommune Til Møte 02/ 2016 Sak 11/ 2015 (forts) Sak 03/2016 04/2016 MØTEBOK FOR KONTROLLUTVALGET Møtested: Formannskapssalen, Heggenes Møtedato: Tirsdag 08.03. 2016 Møtetidspunkt: Kl. 10.00-14.30 Følgende deltok

Detaljer

Kapittel 10. Krav til kvalitetssikring

Kapittel 10. Krav til kvalitetssikring Kapittel 10. Krav til kvalitetssikring Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 19.06.2016 Kapittel 10. Krav til kvalitetssikring Innledning Alle foretak som erklærer ansvarsrett eller søker om sentral

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT OPPFØLGINGSRAPPORT OFFENTLIGE ANSKAFFELSER I BODØ KOMMUNE 2007 FORORD Med bakgrunn i resultatene som framkom av forvaltningsrevisjonsrapport om offentlige anskaffelser 2006

Detaljer

Retningslinjer for legemiddelhåndtering i barnehager og skoler

Retningslinjer for legemiddelhåndtering i barnehager og skoler Retningslinjer for legemiddelhåndtering i barnehager og skoler Retningslinjer for legemiddelhåndtering i grunnskolen/sfo/barnehager i Drammen kommune I henhold til rundskriv I-5/2008 Håndtering av legemidler

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Endelig rapport fra tilsyn med lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 og 3-2 Aleris Ungplan og BOI AS, Bjørklundtunet Virksomhetens adresse: Fredrik Stangs

Detaljer

INFORMASJONSSKRIV OM LEGEMIDDELHANDTERING I PRAKSIS

INFORMASJONSSKRIV OM LEGEMIDDELHANDTERING I PRAKSIS INFORMASJONSSKRIV OM LEGEMIDDELHANDTERING I PRAKSIS Revidert 24.januar 2012 Anny Aasprang Agnes Fotland 1. INNLEIING Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp

Detaljer

Trondheim kommunerevisjon. Rapport 4/2015-R Rapport etter gjennomført revisjon for regnskapsåret 2014 - revisjonsforskriftens 4

Trondheim kommunerevisjon. Rapport 4/2015-R Rapport etter gjennomført revisjon for regnskapsåret 2014 - revisjonsforskriftens 4 Trondheim kommunerevisjon Rapport 4/2015-R Rapport etter gjennomført revisjon for regnskapsåret 2014 - revisjonsforskriftens 4 Forord Denne rapporten oppsummerer Trondheim kommunerevisjon årets regnskapsrevisjon

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR EVALUERING AV ARBEIDET VED STAVSETMYRA BARNEHAGE

HANDLINGSPLAN FOR EVALUERING AV ARBEIDET VED STAVSETMYRA BARNEHAGE HANDLINGSPLAN FOR EVALUERING AV ARBEIDET VED STAVSETMYRA BARNEHAGE : Utarbeide faste rutiner for evalueringsarbeidet ved Stavsetmyra barnehage for å finne forbedringer. Rev: 19.01.16. HVEM Ukeplan Gi foreldre

Detaljer

Den gode revisjonsdialogen - med særlig fokus på forvaltningsrevisjon

Den gode revisjonsdialogen - med særlig fokus på forvaltningsrevisjon - med særlig fokus på forvaltningsrevisjon Egil Johansen, Rådmann i Porsgrunn kommune Kirsti Torbjørnson, Fagansvarlig forvaltningsrevisor i Telemark kommunerevisjon IKS Nøkkeltall: 34 379 innbyggere Positiv

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 4218/14 Arkivsaksnr.: 14/907-1 EVALUERING AV TILDELING AV TJENESTER I PLEIE OG OMSORG

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 4218/14 Arkivsaksnr.: 14/907-1 EVALUERING AV TILDELING AV TJENESTER I PLEIE OG OMSORG Saksframlegg Ark.: Lnr.: 4218/14 Arkivsaksnr.: 14/907-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren EVALUERING AV TILDELING AV TJENESTER I PLEIE OG OMSORG Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - Omsorgsplan

Detaljer

Ved enhetsleder Britt Hilde Anderson og spesial konsulent Martine Sandtrø Berg - Enhet Boliger med bemanning Bydel Søndre Nordstrand

Ved enhetsleder Britt Hilde Anderson og spesial konsulent Martine Sandtrø Berg - Enhet Boliger med bemanning Bydel Søndre Nordstrand Erfaringer og oppfølging etter tilsyn med Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2 første ledd nr. 4 og nr. 6 bokstav a-b i Bydel Søndre Nordstrand Ved enhetsleder Britt Hilde Anderson og spesial

Detaljer

Tiltakspakke for Samstemming av legemiddellister

Tiltakspakke for Samstemming av legemiddellister Tiltakspakke for Samstemming av legemiddellister Kontaktinformasjon Innledning... 4 Tiltakspakken... 5 Tiltakspakkens målinger... 9 Kom i gang forbedring i praksis... 13... 13 Hvorfor måle... 14 Ressurser

Detaljer

I Trygge Hender på Rokilde

I Trygge Hender på Rokilde I Trygge Hender på Rokilde Rokilde sykehjem i Kristiansund Utviklingssenter for sykehjem i Møre og Romsdal 70 pasienter fordelt på 4 etasjer Pilotavdeling: Somatisk sykehjemsavdeling 17 langtidspasienter

Detaljer

Møteprotokoll Kontrollutvalget Sarpsborg

Møteprotokoll Kontrollutvalget Sarpsborg Møteprotokoll Kontrollutvalget Sarpsborg Møtedato: 22.11.2011, Tidspunkt: fra kl. 17:00 til kl. 20.05 Møtested: Rådhuset, møterom Formannskapssalen Fra til saksnr.: 11/45 11/49 Frammøteliste: Medlemmer

Detaljer

1.0 Formål Lover og forskrifter Definisjoner Ansvar Virksomhetsleders overordnede ansvar

1.0 Formål Lover og forskrifter Definisjoner Ansvar Virksomhetsleders overordnede ansvar 1.0 Formål... 2 2.0 Lover og forskrifter... 2 3.0 Definisjoner... 2 4.0 Ansvar... 2 4.1 s overordnede ansvar... 2 4.2 Den enkelte ansattes ansvar.... 3 4.3 Bruker... 3 4.4 Fastlege... 3 4.5 Faglig rådgiver...

Detaljer

Det gjelder livet. Lettlestversjon

Det gjelder livet. Lettlestversjon Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2016 med kommunale helse- og omsorgs tjenester til personer med utviklingshemming Det gjelder livet Lettlestversjon RAPPORT FRA HELSETILSYNET 4/2017 LETTLESTVERSJON

Detaljer

Semesterevaluering av TVEPS våren 2016

Semesterevaluering av TVEPS våren 2016 Semesterevaluering av TVEPS våren 2016 Av administrerende koordinator Tiril Grimeland Introduksjon Denne rapporten er skrevet for å oppsummere og evaluere TVEPS-praksisen våren 2016. Rapporten er basert

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 210 Lnr.: 2115/15 Arkivsaksnr.: 15/477-1 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORTEN "JOURNALFØRING AV POST OG OPPFØLGING AV HENVENDELSER"

Saksframlegg. Ark.: 210 Lnr.: 2115/15 Arkivsaksnr.: 15/477-1 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORTEN JOURNALFØRING AV POST OG OPPFØLGING AV HENVENDELSER Saksframlegg Ark.: 210 Lnr.: 2115/15 Arkivsaksnr.: 15/477-1 Saksbehandler: Kari Louise Hovland FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORTEN "JOURNALFØRING AV POST OG OPPFØLGING AV HENVENDELSER" Vedlegg: Forvaltningsrevisjonsrapport

Detaljer