RASEKOMPENDIUM FOR ENGELSK TOY TERRIER

Transkript

1 RASEKOMPENDIUM FOR ENGELSK TOY TERRIER Kompendiet er utarbeidet i samarbeid mellom dommerkonferansekomiteen og raserepresentant for Engelsk Toy Terrier i NTK, Lars Petter Darmo, til dommerkonferansen januar

2 GRUPPE: 3 FCIs RASENR.: 13 Original: Revidert: GB RASEBESKRIVELSE FOR ENGELSK TOY TERRIER (English Toy Terrier (Black and Tan)) Opprinnelsesland/ Storbritannia. hjemland: Helhetsinntrykk: Velbalansert. Elegant og kompakt, glatt og tørr. Adferd/ Miniatyrhund med terrieregenskaper. Årvåken, historisk har rasen klart temperament: seg godt som rottehund. Aldri utilbørlig nervøs. Hode: Langt, smalt, kileformet uten fremtredende kinnmuskulatur, godt utfylt under øynene. Skalle: Flat. Stopp: Lett. Nesebrusk: Sort. Snuteparti: Avsmalner mykt og gir et kileformet utseende i profil og forfra. Selv om det kan se ut som hunden har overbitt, er den minste antydning til snipete utseende uønsket. Lepper: Stramme. Kjever/tenner: Sterk over- og underkjeve. Jevne og kraftige tenner som sitter rett i kjeven. Saksebitt. Komplett tannsett. Kinn: Ikke fremtredende muskulatur. Øyne: Mørke til sorte, uten lys nyanse fra iris. Små, mandelformete, skråstilte og skinnende. Ører: Formet som flammen på et lys, lett tilspisset. Ansatt høyt på bakhodet og forholdsvis tett. Brettet forover skal det ikke rekke frem til øyet. Fra 9 måneders alder bæres opprettstående. Hele innsiden vender fremover. Tynne. Hals: Lang, elegant, lett buet. Går mykt over i skuldrene og skråner elegant av. Løs halshud ikke ønskelig. Forlemmer: Helhetsinntrykk: Loddrette fra skuldrene, gir en rett front. Lett benstamme meget ønskelig. Skulder: Albue: Poter: Kropp: Overlinje: Godt tilbakelagt. Godt tilliggende. Nette, kompakte, oppsplittet mellom tærne. Godt hvelvede, kullsorte klør. De to midtre tærne noe lengre enn de øvrige. Harepoter ikke ønskelig. Kompakt, hode og ben i harmoni og gir korrekt balanse. Lett buet fra bak skuldrene til lenden, fallende igjen mot haleansatsen. 2

3 Lend: Bryst: Hale: Godt hvelvet. Smalt og dypt, godt buede ribben. Tykk ved roten, avsmalnende mot spissen. Lavt ansatt, rekker ikke nedenfor hasen. Overdrevent høy hale ikke ønskelig. Baklemmer: Helhetsinntrykk: Godt rundet lend som leder til god knevinkel. Mykt avrundet ved sittebensknuten. Understilte bakben ikke ønskelig. Knær: Godt vinklet. Haser: Lave, verken inn- eller utoverdreide. Poter: Nette, kompakte, oppsplittet mellom tærne. Godt hvelvede, kullsorte klør. Kattepoter. Harepoter ikke ønskelig. Bevegelser: Ideelle forbensbevegelser minner om øket trav. Ikke ønskelig med høye forbensbevegelser (hackney) eller subbende bevegelser. Smidige bakbensbevegelser, lette og presise med godt driv, flytende og sunne. Pels: Hårlag: Farge: Størrelse og vekt: Mankehøyde: Vekt: Feil: Kort, tykk, tett og skinnende. Sort og tan. Sort farge som ibenholt; tanfargen som en ny kastanje, dyp og varm. Fargene skal ikke gå over i hverandre eller blandes, men være skarpt atskilte og danne klare og godt definerte grenser. Forbena har tanfarge på forsiden opp til håndroten, på innsiden og baksiden til like under albuen. Hver tå har en tyn sort strek (pencilling), tydelig sort tommelfingermerke (thumb mark) på midten av hver mellomhånd og under haken. Bakbena rikelig med tanfarge på for-og innsiden med et sort skille som deler tanfargen midt på underlåret. Utbredt tanfarge på utsiden av bakbena (breeching) ikke ønskelig. Godt tanfarget snuteparti. Sort nesebrusk, fargen fortsetter langs neseryggen, bøyer av under øynene til strupen. En tanfarget flekk over hvert øye og en liten tanfarget flekk på hvert kinn. Tanfarge på underkjeven og strupen. Sort leppelinje. Hårene på ørenes innside tanfarget (tan bak ørene ikke ønskelig). Noe tan på hver side av brystet. Tan rundt anus og under haleroten. Hvite hår som danner en flekk uansett plassering er absolutt uønsket. Ideal 25-30cm Ideal kg Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen. 3

4 Diskvalifiserende feil: Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres. OBS Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass. Rasebeskrivelsen er oversatt fra gjeldende FCI-standard. Norsk Kennel Klub, 16. desember 2004 Helhetsinntrykk: Velbalansert. Elegant og kompakt, glatt og tørr. Hode: Korrekt: Langt, smalt, kileformet uten fremtredende kinnmuskulatur, godt utfylt under øynene. Flat skalle med lett stopp. Avsmalner mykt i skallen og gir et kileformet utseende i profil og forfra. Selv om det kan se ut som hunden har overbitt, er den minste antydning til snipete utseende uønsket. Stramme lepper. 4

5 Feil: For mye stopp Roman nose For mye pincher Mangler underkjeve Ører: Formet som flammen på et lys, lett tilspisset. Ansatt høyt på bakhodet og forholdsvis tett. Brettet forover skal det ikke rekke frem til øyet. Hele innsiden vender fremover. Tynne. Øyne: Korrekt: Mørke til sorte. Små, mandelformete, skråstilte og skinnende. Feil: Runde, for lyse 5

6 Hals: Lang, elegant, lett buet. Går mykt over i skuldrene og skråner elegant av. Løs halshud ikke ønskelig. Front: Korrekt: Godt tilbakelagte skuldre Rett front med albuene godt tilliggende 6

7 Feil: Franske forben For vid front Utsvingende albuer Franske forben Overlinje: Korrekt: Lett buet fra bak skuldrene til lenden, fallende igjen mot haleansatsen. Feil: 7

8 Hale: Korrekt: Tykk ved roten, avsmalnende mot spissen. Lavt ansatt, rekker ikke nedenfor hasen. Overdrevent høy hale ikke ønskelig. Feil: Hale båret for høyt og med krøll. For høyt ansatt og galt båret hale. Bakpart: Korrekt: Godt rundet lend som leder til god knevinkel. Mykt avrundet ved sittebensknuten. Lave, verken inn- eller utoverdreide haser. 8

9 Feil: Understilte bakben ikke ønskelig. Ku-haset For smal Over-vinklet Ben/ Poter: Korrekt: hvelvede, samlede poter Feil: Flat, åpen pote Feil: Pote for graving. Mellomhånd for rett. Korrekt: Lett fjærende mellomhånd; god støtdemping; bygd for fart og bevegelser. Harepoter ikke ønskelig. 9

10 Bevegelse: Godt driv. Ikke hackney. Vel balansert. Godt driv bakfra. Korrekt halebæring. Pels: Kort, tykk, tett og skinnende. Farger: En tan flekk over hvert øye. En tan flekk på hvert kinn. Kinn tanfarget til nese, nesen og neseben helt sort. Sort leppelinje. Tanfargen ender i en V under halsen. Rosetter på brystet. Forbena har tanfarge på forsiden opp til håndroten, på innsiden og baksiden til like under albuen.tommelmerke på hvert forben. 10

11 Svarte penseldrag på alle tær på alle fire ben. Utsiden av bakbenene sort (tan rundt anus skal skjules av halen). Penseldrag og Klart avgrensede farger Fargene blander seg mer tommelmerke Størrelse: Standarden krever 25-30cm i mankehøyde, noe ikke mange Engelske Toy Terriere er innenfor i dag. De fleste individer er større enn standarden og også kraftigere bygget enn hva standarden spør etter. Noen hunder er i dag så store som opptil 40cm og veier opptil 7-8 kilo. Dette er altfor stort og er ikke ønskelig. Likevel er størrelsen kun en av mange ting dommeren bør ta i betraktning. Sunnhet, velbalansert, kvalitet og rasetype er det essensielle og viktige. Men veldig store individer må ses på som en feil. Man må kunne skille en Engelsk Toy Terrier og en Manchester Terrier lett fra hverandre på størrelsen. Engelsk Toy Terrier skal ikke ha for kraftig benstamme. Standaren sier at lett benstamme er meget ønskelig, men det betyr ikke at den skal se spelemmet og pinglete ut. 11

12 Et eksempel på riktig størrelseforhold mellom en Engelsk Toy Terrier og en Manchester Terrier. Forskjellen skal være tydelig. Kort rasehistorikk: ETT stammer som mange terriere fra Black and Tan Terriene (som også kunne ha andre farger) som er beskrevet fra 1500-tallet. På begynnelsen av 1800-tallet var små B&T-terriere populære hos adelsmenn. Hundene ble tatt med på hesteryggen under jakt og ble sluppet inn i revehi eller andre gjemmesteder der større jakthunder ikke kom til. For ca 150 år siden fikk B&T-terriere stor popularitet som rottehund. Rasen ble spesielt populær i Manchester og i østre deler av London, der den lett tilpasset seg bymiljøet Den nystartede utstillingsinteressen på slutten av 1800-tallet rammet spesielt Toy Terrieren siden det var om å gjøre å få hunder som var så små som mulig. Rasen har hatt opp- og nedganger også på 1900-tallet. Siden 1950-årene har oppdretterne konsentrert seg om å forbedre hundens sunnhet og utseende. Det er egentlig bare i Storbritannia, Finland og i USA at man i dag kan finne et større antall av dem. Miniatyr B&T-terrierklubb ble startet på Crufts utstilling i 1938 i Storbritannia. Etter navneendring i 1960 ble navnet English Toy Terrier (black and tan). ETT skal være ett av grunnlagene både for Yorkshire Terrier og Dvergpinscher. 12

13 Problemer i rasen: Liten populasjon: Engelsk Toy Terrier er en meget liten rase, ikke bare her i Norge men også i resten av verden. I sitt hjemland England er den på listen for truede raser, da den også der har et lavt registreringstall. Dette gjør at det blir vanskeligere å drive en konstruktiv avl, da de fleste individene er i slekt med hverandre. Innavlsgraden er i visse linjer svært høy. Heldigvis er det nå lettere å drive avlssamarbeid mellom flere land, så dette bør hjelpe rasen. Men oppdretterne har en stor og viktig oppgave. Steil skulder/ hackney bevegelser: Det er få Engelske Toy Terriere som har en god front med vel tilbakelagte skuldre. De har ofte korte overarmer som fører til at de får høye forbensbevegelser, såkalte hackney bevegelser, som ikke er ønskelig. Man ønsker heller ikke vispende forbensbevegelser. Det er dessverre også mange individer som er svært bakhøye under bevegelse, noe som heller ikke er ønskelig. Bred front: En del av hundene har brede fronter. En Engelsk Toy Terrier skal ha en smal front, ideelt kan man si at fronten skal være ca 2-3 mannsfingre bred, ikke mer. Understilt: Svært mange Engelske Toy Terriere viser seg understilt og uten riktig terriertemperament. Man ønsker en miniatyrhund med terrieregenskaper som er årvåken, kvikk og aldri utilbørlig nervøs. Størrelse: De fleste av dagens individer er større enn hva standarden krever (se eget avsnitt om størrelse). Tannmangel: På rasen sees svært ofte tannmangel. Ikke bare noen få tenner, men ofte svært mange. Dette er selvfølgelig ikke ønskelig, selv om man nok må godta en viss tannmangel på toyrasene. Pels: Dessverre lider mange av pelsløshet på halsen, samt at en del er svært tynnpelset. I en del tilfeller er dette et typisk unghundproblem og retter seg i voksen alder. 13

14 Toy Manchester Terrierimporter: I Amerika kalles rasen Toy Manchester Terrier. Manchester Terrier er større og har ikke oppstående ører. Det er størrelsen som avgjør hvem av valpene i et kull som blir Manchester Terrier og hvem som blir Toy Manchester Terrier. De aller fleste oppdretterne avler enten Manchester Terrier eller TMT. Det er i de senere årene importert en del individer av Toy Manchester Terrier fra USA/ Canada til flere av de europeiske landene. Bla til England, Tyskland, Tsjekkia, Norge og Finland. Dette for å bringe nytt blod til en svært liten rase. Disse er blitt registrert som Engelsk Toy Terrier i sine respektive kennelklubber i henhold til spesifikke krav. En omregistrert Toy Manchester Terrier bedømmes etter FCIs Engelsk Toy Terrier-standard. Hva er ETT laget for/ Hva må det tas hensyn til: Det kan være vanskelig å forstå en rasestandard. I forbindelse med Engelsk Toy Terrier kan det være en fordel å ha klart for seg hva slags jobb rasen er avlet frem for. Så om man setter de finere detaljene til side: Hodet må ikke være så kort at det ikke klarer å gripe og drepe gnagere. Av nødvendighet må bittet være korrekt av samme grunn. Sterke kjever er vitalt for å gripe. Bena til denne rasen er ikke konstruert for graving, men for fart. De skiller seg ut fra mange terrierraser ved at de har en lett fjærende mellomhånd. Dette leder oss til hvordan kroppen er bygd. Dette er ikke en kraftpakke, men mer en springfjær, bygd for fart og bevegelse. Hunden bør fremstå med myke og flytende linjer hvor overgangen mellom hode/nakke og nakke/skulder skal være lett buet. Overlinjen avsluttes i en svak bue over lenden. En god overlinje med overgang til en sterk bakpart med gode vinkler, gir en eksplosiv hund med egenskapene til å løse de oppgavene den var ment for. ETTøyne er skinnende og funklende, dette viser jaktiver og en uavhengig karakter. Hvis man ser hele hunden under ett skal den fremstå som velbalansert, elegant og velproporsjonert. 14

15 Her en oversikt over viktige rasedetaljer, utgitt av Your Dog, april 2006, artikkel skrevet av Andrew Brace. 15