SENSORVEILEDNING FOR HJEMMEOPPGAVE PÅ ADVOKATKURSET VÅR 2020

Transkript

1 SENSORVEILEDNING FOR HJEMMEOPPGAVE PÅ ADVOKATKURSET VÅR 2020 Generelt: a) Trykkfeil i ppgaven På ppgavens side 2, i nest siste avsnitt, heter det at utlegg ble tatt hs Peder Ås den 11. mars 2020, mens det i spørsmål 1 på side 4 er henvist til utlegg tatt 20. mars Det er selvfølgelig samme utlegget det er snakk m g riktig dat er 11. mars. Daten i spørsmål 1 på side 4 er en trykkfeil. Dette ble rettet verfr kandidatene krt tid etter at de fikk ppgaven. b) Oppgavens faktum Oppgavens faktum innehlder mer enn det sm trengs fr å svare på spørsmålene. Det er imidlertid vanlig at en klient - i sitt første møte med advkaten - gir advkaten mer infrmasjn enn nødvendig fr løsning av ppdraget. En del av prøven er således at kandidatene skal finne frem til det faktum i ppgaven sm er relevant fr besvarelse av ppgavens spørsmål, eller m man vil; fr løsning av ppdraget. Fr eksempel er ppgavens pplysning m ransaking av Lars Hlm etter mtrsykkelulykken, samt Peder Ås øldrikking g prmillekjøring på 18-årsdagen, uten betydning fr besvarelsen. På den annen side må kandidaten heller ikke verse relevant faktum, sm fr eksempel at Peder Ås var umyndig da han underskrev gjeldsbrevet i ppgave 1 eller var lærling da han ble avskjediget i ppgave 2. Kandidatene må i tillegg legge til grunn at ppgavens ppgitte faktum er det faktum sm kan bevises. Bruker kandidaten likevel tid på irrelevant faktum, eller verser relevant faktum, eller tviler på det ppgitte faktum, eller endg dikter pp sitt eget alternativt faktum, kan dette lett føre til trekk ved bedømmelsen. Hvis en advkat - i det virkelige liv - ikke finner frem til det faktum sm er relevant fr løsning av ppdraget, eller verser relevant faktum, kan dette frt føre til tap fr klienten. Da risikerer advkaten å bli saksøkt av sin egen klient i ettertid, eventuelt risikere han/hun gså en disiplinærklage g nedsettelse av salæret etter Regler fr gd advkatskikk punkt 3.3.1, samt gså pålegg m tilbetaling av fr mye salær etter Behandlingsregler fr Advkatfreningens disiplinærutvalg 11 fjerde ledd g dmstlslven 227 fjerde ledd. c) Oppgavens ppdeling Oppgaven har ellers fire delppgaver: Delppgave 1: Her skal kandidaten sette pp en klage til tingretten på det utlegget sm er tatt hs Peder Ås. Kandidaten må da vise innsikt i tvangsfullbyrdelseslven g tvistelven. Delppgave 2: Her skal kandidaten vise at han/hun kan utfrme et vanlig prsesskrift i frm av en stevning, med hensyn til både ppsettet g innhld. Kandidaten må da gså beherske tvistelvens regler m stevning g prsesskrift. Materielt må kandidaten gså beherske både Lv m arbeidsmiljø, arbeidstid g stillingsvern m.v. (arbeidsmiljølven eller aml) g Lv m grunnsklen g den vidaregåande pplæringa (pplæringslva). Delppgave 3 er tdelt: 1

2 - Spørsmål a): Kandidaten skal freta en strafferettslig subsumsjn. Fr å klare det, må kandidaten beherske materiell strafferett, gså utenfr straffelven (strl). - Spørsmål b): Her skal kandidaten dels utfrme et brev til klienten, slik et advkatbrev skal settes pp. Materielt skal kandidaten gså infrmere klienten m dennes rettighet sm siktet, samt gi råd i anledning siktelsen g dens behandling. Fr å klare dette, må kandidaten vise innsikt i blant annet straffeprsessen (strprl.). Delppgave 4 gjelder gd advkatskikk. Kandidaten må her vise at han/hun har innsikt i Regler fr gd advkatskikk (RGA) med tilhørende disiplinærpraksis, uten å bli fr kreativ. d) Generelle krav til kandidatens besvarelse Kandidatens svar på ppgavens spørsmål må være versiktlig g lettfrståelig, gjerne med inndeling i punkter g avsnitt, bruk av temaverskrifter m.v. Er kandidatens fremstilling isteden rtete g/eller uversiktlig, g/ eller av andre grunner vanskelig å frstå fr en leg klient, eller annen mttaker av advkatens budskap, vil det nrmalt måtte føre til trekk. Kandidaten må gså huske på å ivareta sin uavhengighet g integritet sm advkat, jfr. RGA punkt 1.2 tredje ledd, punkt g punkt 2.2. Nrmalt vil det derfr fremstå sm lite skjønnsmt m kandidaten i et ntat eller et brev til klienten blir persnlig, eller direkte kameratslig i sin uttrykksfrm. Fr eksempel skal ikke en advkat - nrmalt - begynne et brev eller et ntat med fraser sm hei eller liknende. Man skal nrmalt heller ikke være på frnavn med klienten. Kandidaten må gså huske på RGA punkt siste punktum, hvr det heter: Advkaten... må ikke gå på akkrd med sin prfesjnelle standard fr å tekkes sin klient, retten eller tredjemann. Er det fr eksempel ikke faglig grunnlag fr et krav sm klienten vil ha fremmet, skal advkaten si tydelig fra m det, eventuelt gså avstå fra ppdraget. Etter RGA punkt 1.2 skal advkater gså ivareta klientens interesser innenfr lvens rammer. Kandidaten må ellers sette pp sine delbesvarelser i de dkumentfrmer sm ppgaven spør etter; sm prsesskrift, brev eller ntat. Dette er ikke bare en prøve på kandidatens kunnskaper i juss, men gså en prøve på det å være advkat, herunder å kunne kmmunisere krrekt i rllen sm advkat. Kandidaten må ytterligere huske at han/hun - sm advkat - skal ivareta sin klients interesser, g det etter beste evne, jfr. blant annet RGA punkt 1.2 annet ledd. Kandidaten skal ikke være dmmer. Det vil fr eksempel være lite skjønnsmt m ppgavens spørsmål besvares sm en gammel-dags praktikum, med argumentasjn pr & cntra. - Med mindre det er nettpp det ppgaven spør etter. Til de enkelte delppgavene skal bemerkes: Til ppgave 1: Spørsmålet lyder: Du er advkatfullmektig Finn Eid: Sett pp en klage på det utlegget sm Trmsøya Feskar g Bndebank AS den 11. [ ikke den jfr. innledningen venfr] mars 2020 fikk i Peder Ås sin lønn. 2

3 1. Innledning: Nrmalt er det begrenset hvilke innsigelser sm kan fremmes under tvangsfullbyrdelse, jfr. tvangsfullbyrdelseslven 4-2, jfr. 7-2, første ledd bkstav a). Et eksigibelt gjeldsbrev er imidlertid et særlige tvangsgrunnlag. Alle innsigelser sm kunne vært påberpt under et rdinært søksmål kan da fremmes i en klagesak. Peder Ås har således alle sine innsigelser i behld. Fr øvrig kan utleggstrekk - i mtsetning til andre tvangsfrretninger - påklages selv m selve frretningen er avsluttet, jfr. tvangsfullbyrdelseslven 7-16 første ledd annet punktum. 2. Klagens frm g innhld: Klagebehandlingen er i utgangspunktet skriftlig. Argumentasjnen i de skriftlige innleggene må da være grundigere g mer presis enn i en sak sm senere skal avgjøres etter en muntlige frhandling jfr. ellers tvistelven 12-2 (3). Kandidaten må ellers finne frem til tvangsfullbyrdelseslven 5-16, jfr g kap. 6. Herunder må kandidaten se tvangsfullbyrdelseslven 6-1 g henvisningen der til blant annet tvistelven kap. 12 m prsesskrift. Ne sm innebærer at kandidatens besvarelse av dette delspørsmålet - sm et utgangspunkt skal ha prsesskrifts frm. jfr. tvistelven 12-1 (1). Imidlertid finnes det gså nen standardiserte skjemaer fr slike klager, blant annet på plitiets hjemmesider. Om kandidaten bruker et slikt skjema, gdtas det. 3. Søksmåls frmer Peder Ås kan begjære klagen - hvis ikke namsmannen selv mgjør utlegget - verført til "søksmåls frmer», jfr. tvangsfullbyrdelseslven 6-6. Her vil imidlertid det være uskjønnsmt. En slik begjæring vil mest sannsynlig bare frsinke saksbehandlingen, ne Peder Ås ikke vil være tjent med. Han skal uansett ha medhld i denne klagen g vil frtest mulig bli kvitt trekkpålegget. Tar kandidaten pp mulig verføring til søksmåls frmer, må dette uansett bli krt. Det vil gså være uskjønnsmt å knkludere med at klagesaken bør verføres til søksmåls frmer. Hadde dette da vært et virkelig tilfelle, ville en begjæring m verføring til søksmåls frmer, mest sannsynlig blitt ansett sm unødvendig. Det mersalæret sm måtte bli krevd fr en slik begjæring, ville da mest sannsynlig gså blitt ansett sm urimelig etter RGA punkt Ne sm igjen kunne ført til reduksjn av salæret g pålegg m tilbakebetaling til klienten etter Behandlingsregler fr Advkatfreningens disiplinærutvalg 11 fjerde ledd, jfr. gså dmstlslven 227 fjerde ledd. Ne sm i så fall ville rammet advkat Claus T. Aler sm faktureringsansvarlig, jfr. Behandlingsregler fr Advkatfreningens disiplinærutvalg 3 siste ledd. Fullmektig Finn Eid vil da neppe bli ppulær hs sin arbeidsgiver. 4. Frutsetninger fr utleggsbegjæringens behandling. Avgjørende her er tvangsfullbyrdelseslven g dens frister; ikke fristene i inkasslven eller finansavtalelven. Peder Ås mislighldt lånet den 2. mars, men allerede den 11. mars var utlegg tatt. 4.1 Namsmannens saksbehandling Allerede ved mttaket av begjæringen skulle namsmannen - på eget initiativ - ha undersøkt både kravets g begjæringens bnitet, jfr. tvangsfullbyrdelseslven 5-3 g 5-4. Her er det på det rene at verken kravet 3

4 eller begjæringen hldt mål. Namsmannen skulle da gså ha avvist begjæringen ex ffici, jfr. tvangsfullbyrdelseslven 5-4 første ledds annet punktum. Når det ikke har skjedd, freligger det en saksbehandlingsfeil. Verre er det at namsmannen heller ikke har verhldt tvangsfullbyrdelseslven 7-6, m at begjæringen gså skal frelegges fr Peder Ås. Peder Ås skulle herunder hatt t ukers frist fr å kunne uttale seg. Når han ikke har fått det, freligger det ytterligere en saksbehandlingsfeil fra namsmannens side. Ei heller ser Peder Ås ut til å være meddelt tid g sted fr utleggsfrretningen etter tvangsfullbyrdelseslven Det er ytterligere en saksbehandlingsfeil. De t første saksbehandlingsfeilene har mest sannsynlig gså påvirket namsmannens beslutning m å ta utlegg her. Beslutningen m utlegg i Peder Ås sin lønn må da ppheves. Den gde kandidaten vil her gså se at klage på saksbehandlingen skal behandles før man behandler klagens materielle del. 4.2 Bankens frist fr å kunne begjære tvangsfullbyrdelse Det følger ellers av tvangsfullbyrdelseslven 4-18 første ledd at det gså skal gå t uker fra kreditr har varslet debitr m tvangsinndrivelse g til en begjæring m utlegg kan innsendes. Slikt varsel kan tidligst sendes ved frfall, jfr. tvangsfullbyrdelseslven 4-4. Her var ikke fristen utløpt før det ble tatt utlegg. Utlegget må da gså ppheves av denne grunn. I denne sammenheng kan kandidaten gså ta pp hvrvidt Peders lån faktisk var frfalt, eventuelt kunne bringes til førtidig frfall av banken. Dette må imidlertid ikke bli langt. I denne sammenheng er manglende verhldelse av fristen avgjørende. Riktig nk kunne banken - under henvisning til pantelven 1-9 bkstav e), jfr. Finansavtalelven 52 (1), bkstav d) - kanskje brakt gjelden til førtidig frfall frdi pantet - mtrsykkelen - var blitt ødelagt den 6. februar Banken gjrde imidlertid ikke det. Det var manglende avdrag den 2. mars 2020 sm utløste bankens reaksjn g ppsigelse av lånet. Fr øvrig er betalingsmislighldet her, fr et så lite beløp g ver en så krt tid, ikke nk til at banken kunne ha brakt hele lånefrhldet til frfall før tiden. 5. Materiell gyldighet: Ved siden av feil saksbehandling g manglende verhldelse av frister, er kjernepunktet her at Peder Ås underskrev både gjeldsbrevet g pantebrevet sm 17-åring, jfr. jfr. vergemålslven 8 g 9, jfr. 14, samt 15, første ledd, siste punktum. Sml. gså vergemålslven 40 m det å pådra en umyndig gjeld, jfr. gså Ot.prp. 110 ( ) s Umyndighet er en sterk ugyldighetsgrunn, jfr. gså Nrske Lv sm frtsatt er gjeldende rett - i det Peder Ås her ikke var kmmet i sin lav-alder på tiden da han underskrev gjeldsbrevet. Peder Ås sine egne initielle innsigelser mt bankens krav - m at han var fferet g at banken måtte kreve tyven - kan kandidaten med frdel hppe ver. I det minste må det ikke bli mye m dette. 6. Pantets betydning Pantebrevet lider - sm frpliktelse - av den samme materielle svakhet sm gjeldsbrevet; Peder Ås var umyndig ved underskrift, jfr. under punkt 5 venfr. 4

5 Fr øvrig har pantet gått tapt. Alle betraktninger rundt pantet g rettsvern er da uten interesse fr kandidatens besvarelse av denne delen av ppgaven; sm her er å skrive en klage på utlegget. Et utlegg sm ikke har ne å gjøre med det pprinnelige avtalepantet. Tas rettsvern likevel pp, sm en del gjør, bør kandidaten i det minste få det riktig g herunder se at dette dreier seg m salgspant g at pantebrevet er signert fr sent, jfr. pantelven 3-17 (1). På den annen side er pantet registrert i løsøreregistret, jfr. pantelven 3-17 (3). Men her er begge deler er nødvendig, da registeringen i løsøreregisteret er det sm beskytter mt tredjemanns gdtrerverv. Nen kandidater tar pp rettsvernsreglene sm gyldighetsbetingelser fr selve gjeldsbrevet g gjelden. Det er feil g må føre til trekk. 7. Oppsettende virkning Kandidaten må på den annen side se at klagen i seg selv ikke hindrer at påleggstrekket blir iverksatt i Peder Ås sin lønn. Det kan imidlertid begjæres ppsettende virkning, jfr. tvangsfullbyrdelseslven 5-6 første ledd. I dette tilfellet bør ppsettende virkning abslutt begjæres. Ne sm gså må huskes i påstanden. Begjæring av ppsettende virkning er et sentralt punkt ved besvarelsen her. Overses dette, vil kandidaten i et virkelig tilfelle lett bli ansett fr ikke å ha ivaretatt sin klients interesser gdt nk. Særlig m klienten gså har blitt påført et tap. I ettertid ville da kandidaten - eller rettere sagt kandidatens prinsipal - gså risikert å bli saksøkt av sin egen klient med krav m erstatning. I alle fall kan det bli klaget til disiplinærmyndighetene fr pptreden i strid med RGA punkt 1.2, punkt 1.3 g punkt Igjen vil fullmektigen neppe bli ppulær hs sin arbeidsgiver. 8. Kandidatens påstand a. Det kandidaten materielt vil ppnå: Prinsipalt bør kandidaten nedlegge påstand m at namsmannen mgjør sin egen beslutning m lønnstrekk etter 5-15, g jfr. tvangsfullbyrdelseslven 5-16 annet ledd. Dette er det enkleste g raskeste. Subsidiært må det nedlegges påstand m at tingretten mgjør utlegget etter tvangsfullbyrdelseslven 5-16 første ledd, jfr. 6-4, jfr g 7-28 første ledd. b. I begge tilfeller At klagen gis ppsettende virkning c. Sakskstnader Kandidaten må gså huske på å kreve sakskstnader. Tvangsfullbyrdelseslven har egne regler m sakskstnader, jfr. tvangsfullbyrdelseslven kap. 3. Her er det reglene i lvens 3-3 sm kmmer til anvendelse. Men fr klager etter tvangsfullbyrdelseslven 5-16, viser tvangsfullbyrdelseslven 3-3 bare til tvistelvens vanlige regler fr sakskstnader. Hpper kandidaten ver sakskstnadene, må det trekkes en del fr det. Dmmeren er j i utgangspunktet bundet av partenes påstander. Her dreier det seg gså m en skriftlig saksbehandling, slik at dmmeren veiledning etter tvistelven 11-5 (3) lett kan bli fraværende. Og igjen er dette - dersm påstand m sakskstnader glemmes - ne sm i et virkelig tilfelle lett kan føre til nedsatt salær etter RGA punkt endg tap av retten til å kreve salær i det hele tatt - g eventuelt pålegg m tilbakebetaling etter Behandlingsreglene 11 fjerde ledd, jfr. gså dmstlslven 227 fjerde ledd. Ne sm først g fremst vil ramme fullmektigens prinsipal sm faktureringsansvarlig. 9. Mulige krav sm banken kunne ha fremmet mt Peder Ås Dette ligger egentlig utenfr ppgaven. Nen tar det likevel pp: Etter vergemålslven 15 kan Peder Ås pålegges å erstatte panthaver nytten han har hatt av mtrsykkelen. Her vil nytten være sparte penger til bussbilletter til jbben hver virkedag i løpet av det siste halve året.- Tas dette pp, må det i det minste være riktig - g uten å bli langt. 5

6 10. Fr å bestå bør kandidaten ha med: Frtrinnsvis ha satt pp klagen sm prsesskrift - eller bruke et gdkjent skjema. Si ne m saksbehandlingsfeil g manglende verhldelse av de aktuelle fristene Påpeke gjeldsbrevets materielle ugyldighet sm følge av umyndighet. Begjære ppsettende virkning. Nedlegge en adekvat påstand. Dersm besvarelsen i hvedsak kun innehlder rimelighetsbetraktninger, vil bedømmelsen nkså raskt tendere mt ikke bestått. Overses umyndighetsprblematikken, vil ikke bestått nrmalt gså bli resultatet. Enkelte er veldig pptatt av namsmannens saksbehandlingsfeil, til dels gså sterkt kritisk til namsmannen selv. Enkelte fremseter endg trusler mt ham i klagen. Nen setter gså frist fr ham til å ppheve utlegget. Men å true en namsmann - direkte eller indirekte - har lite fr seg når man er advkat. De sm likevel gjør det i sine besvarelser her, bør nrmalt få et kraftig trekk. En advkat skal - uansett - pptre saklig, jfr. RGA punkt 1.3. Er han misfrnøyd, må det brukes rettsmidler. Trusler g annen uhøvisk adferd verfr en dmstl, herunder verfr en namsmann, vil nrmalt være i strid med RGA punkt 4.1 g bli slått hardt ned på. Til ppgave 2: Spørsmålet lyder: Du er frtsatt advkatfullmektig Finn Eid: Sett pp stevningen til tingretten, hvr du på vegne av Peder Ås reiser stillingsvernsak mt arbeidsgiver Ell-Tec Aurra Brealis AS. 1) Generelt Her bes det m at kandidaten setter pp en stevning i stillingsvernsak. Da skal kandidaten gså gjøre det. Dette selv m Peder Ås er lærling g ffentligrettslige regler i pplæringslva gså kmmer til anvendelse. Kandidaten bør vite at stillingsvernsaker ikke skal frliksmegles, jfr. arbeidsmiljølven (aml.) 17-1 (3). Her er det riktig nk ikke avhldt lvbestemte frhandlinger. Men arbeidstakers krav er likevel lvmessig gjenstand fr frhandlinger g det er tilstrekkelig. De kandidatene sm måtte gjøre et nummer av manglende frliksmegling, bør i så fall trekkes fr det. At lærlinger uavhengig av pplæringslva avskjediges eller sies pp av arbeidsgiver, skjer nk fra tid til annen. En del arbeidsgivere ser på lærlinger sm billig arbeidskraft g tenker mindre på de frpliktelsene de gså har etter pplæringslva. Særlig når det har gått en stund g lærlingen har glidd inn i den rdinære arbeidsstyrken. Opplæringslva har ellers ikke saksbehandlingsregler fr det tilfelle at pplæringslva 4-6 ikke følges av en arbeidsgiver. En privat arbeidsgiver er heller ikke ne ffentlig rgan eller institusjn, jfr. frvaltningslva 1. Men siden lærlingefrhldet gså mfatter et vanlig arbeidsfrhld, jfr. pplæringslva 4-2 (2), kan man bruke den tvisteløsningsrdningen sm er angitt fr arbeidsfrhld i arbeidsmiljølven. 2. Om selve stevningen: Kandidatens stevning må tilfredsstille både tvistelven 9-2 g 12-2, g arbeidsmiljølven 17-1 (1). Kandidaten bør se at hverken begjæring m eller gjennmføring av frhandlinger etter aml er nen frutsetning fr å kunne reise stillingsvernsak. Men uten frhandlinger regnes søksmålsfristen fra selve av- 6

7 skjeden den 13. mars 2020, jfr. aml (2) annet punktum, jfr annet punktum. Søksmålsfristen er 8 uker g utløp da fredag den 8. mai Betydningen av pplæringslva ved heving/avskjed: En avskjed her innebærer heving av både arbeidsavtalen, jfr. aml. 15-4(1), g den tilhørende lærlingekntrakten. Arbeidsmiljølven gjelder fr så vidt gså fr lærlinger, jfr. pplæringslva 4-2 annet ledd, hvr det blant annet heter at lærlinger har de samme rettane g pliktene sm følgjer av lver g tariffavtalar. Men så heter det videre samme sted at:... arbeidsavtalen [kan] likevel ikkje hevast utan at kntrakten kan hevast etter 4-5 tredje leddet g 4-6 siste leddet. Arbeidsmiljølven gjelder således fr arbeidsfrhldet, men reglene fr stillingsvern er unntatt. I siste ledd i pplæringslva 4-6 heter det at Lærekntrakten... kan ikkje endrast eller hevast på annan måte enn etter denne paragrafen. Det vises fr øvrig gså til Ot.prp.nr. 46 ( ) s.120, samt Ot.prp. ( ) s. 331, samt gså Høyesteretts avgjørelse inntatt i Rt avsnitt 30. Opplæringslva setter altså til side stillingsvernsreglene i arbeidsmiljølven, men ikke arbeidsmiljølven fr øvrig. Fr øvrig er det en del kandidater sm helt verser pplæringslva 4-2 annet ledd g at arbeidsmiljølven - med unntak fr reglene m stillingsvern - fr øvrig gjelder g ender pp med å kutte ute hele arbeidsmiljølven. Det er meget uheldig. Da fratar de Peder Ås gså andre rettigheter sm han har etter arbeidsmiljølven, sm retten til å stå i stilling g erstatning etter arbeidsmiljølven (4), jfr (2). I tillegg får mange da gså prblemer frliksmegling, samt gså frmalia fr øvrig. Når arbeidsgiver ikke har innhentet samtykke fra Fylkeskmmunen - fr ensidig å kunne avvikle lærlingefrhldet - er avskjedigelsen av Peder Ås i strid med pplæringslva 4-6 g da gså urettmessig etter aml (3). Avskjeden må da kjennes ugyldig etter krav fra Peder Ås. Det er en del kandidater sm i tillegg - subsidiært - gså drøfter andre deler av pplæringslva 4-6, sm tredje g femte ledd. Tredje ledd mhandler hva sm må til fr at fylkeskmmunens skal kunne gi sitt samtykke. Herunder kravet m at lærlingen må ha gjrt... seg skyldig i vesentlege brtt på pliktene sine i arbeidsfrhldet. Reglen i femte ledd gir lærlingen rett til å frklare seg fr fylkeskmmunen før det fattes et vedtak m.h.t. heving. Ingen av disse bestemmelsene er imidlertid interessante fr ppgavens besvarelse, da arbeidsgiver ikke en gang har søkt fylkeskmmunen. Fr ppgavens løsning er det da tilstrekkelig å knstatere at samtykke fra fylkeskmmunen mangler g at avskjeden av Peder Ås derfr er urettmessig g ugyldig. 4. Vilkårene fr avskjed g ppsigelse etter gså aml (1) g aml (1) Kandidaten kan subsidiært adressere de arbeidsrettslige vilkårene fr avskjed - grvt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighld av arbeids-avtalen - samt kravet til ppsigelse, sm er saklig begrunnet i... arbeidstakers frhld. Herunder bør kandidaten - sm prsessfullmektig fr Peder Ås - anføre at Peder Ås sine frgåelser uansett ikke kvalifiserer fr verken avskjed eller ppsigelse etter aml (1) eller 15-7 (1). Kandidaten kan i denne sammenheng gså - helt krt - gå igjennm arbeidsgivers ppgitte grunner fr å avslutte arbeidsfrhldet. Men det bør ikke bli mye m dette. De arbeidsrettslige frmkrav fr avskjed g ppsigelse, jfr. aml 15-4, jfr (2), synes fr øvrig i det vesentlige verhldt. Kandidaten bør derfr heller ikke bruke mye tid på ne av dette. 7

8 5. Erstatning Selv m Peder Ås først g fremst ønsker jbben g lærlingeplassen tilbake, bør kandidaten - sm prsessfullmektig fr Peder Ås - likevel kreve erstatning i stevningen, jfr. aml (4), jfr (2). Hpper kandidaten ver dette, vil han/hun i et virkelig tilfelle nrmalt ikke ha ivaretatt sin klients interesser på en gd nk måte. Og igjen kan det ble aktuelt å saksøke fullmektigens prinsipal, i hvert fall sende klage til disiplinærmyndighetene fr brudd på RGA punkt 1.2, punkt 1.3 g punkt Et mment fr ppreisning/den ikke-øknmiske erstatningen, kan være at arbeidsgiver ikke avhldt vanlig drøftingsmøte på frhånd g heller ikke gikk med på frhandlinger. Advkatfullmektig Finn Eid krevde frhandlinger i tide, da han den den 23. mars 2020 sendte en SMS m dette til daglig leder Anti Jukkula. Nå er kanskje ikke en SMS direkte skriftlig, jfr. aml (2) første punktum. Men når ingen på arbeidsstedet kunne/ville snakke m saken, g daglig leder - sm den eneste sm angivelig kunne handle i saken - hadde reist på tre ukers ferie til Østen, g ikke kunne nås på annen måte, ville nk en begjæringen pr. SMS bli tillagt vekt. Et mment i frbindelse med ppreisningserstatningen, kan det gså være at arbeidsgiver ikke var villig til å finne nen rdning fr lap-tp g mbiltelefn, slik at Peder Ås kunne få lastet ned det sm var hans. Videre - i frbindelse med ppreisningen - kan kandidaten eventuelt gså ta pp ulvlig kntrll/vervåking av Peder Ås i strid med aml. 9-1, ne sm har krenket Peder Ås privatliv g fred. Dette er kanskje gså i strid med persnpplysningslven, endg muligens i strid med straffelven. Ved å innhente bevis på denne måten, har arbeidsgiver mest sannsynlig gså innhentet bevis i strid med. tvistelven I ppgaven finnes det imidlertid ikke mange pplysninger m hva arbeidsgiver egentlig gjrde fr å finne ut at Peder Ås besøkte kjæresten i Balsfjrd. Kandidaten må da ikke bli fr kreativ i sin besvarelse her. 6. Krav m å frtsette i stilling under saken Ved avskjed - sm her - er det ingen autmatikk å stå i stilling under saken, jfr (3) første punktum. Men etter annet punktum i samme bestemmelse kan dette likevel begjæres. Her bør kandidaten - sm advkatfullmektig Finn Eid - kreve at Peder Ås får stå i stilling mens saken pågår. Fristen fr å kreve dette er verhldt, jfr. aml Dette er et sentralt punkt ved besvarelsen av ppgave 2. Overses dette, må det derfr trekkes en gd del. Sm begrunnelse kan det ellers henvises til behvet fr kntinuitet i pplæringen, samt at Peder Ås er langt inne i sitt annet år sm lærling. Overses gså dette, vil kandidaten neppe - i et virkelig tilfelle - ha ivaretatt sin klients interesser gdt nk g denne vil kunne bli påført tap. Et søksmål mt prinsipalen kan da ikke utelukkes, i alle fall ikke en disiplinærklage. Nen kandidater krever at Peder Ås frtsetter i stillingen etter tvistelvens regler m midlertidig frføyning. Det er imidlertid feil. Krav m å stå i stilling er uttømmende regulert i arbeidsmiljølven 7. Fraværsdm Kandidaten bør videre - frtsatt på vegne av Peder Ås - kreve fraværsdm fr det tilfelle arbeidsgiver ikke inngir tilsvar i tide, jfr. aml (1), jfr. tvistelven 10. Slik arbeidsgivers har pptrådt så langt, kan det neppe utelukkes ytterligere urtdks pptreden fra den siden. 8

9 8. Rettsmegling Siden arbeidsgiver ikke har medvirket til vanlige frhandlinger her, bør kandidaten i stevningen be m rettsmegling etter tvistelven 8-3 flg. En slik begjæring frutsetter her at arbeidsgiver i sitt tilsvar - eller en egen melding til retten - ikke krever frhandlinger etter aml (3). Fr Peder Ås er det frmdentlig viktig å få løst denne tvisten så raskt sm mulig, slik at han både kan kmme i lære igjen, samt gså få utbetalt lønn igjen. Frhandlinger eller rettsmegling må her antas å føre til en raskere avklaring, enn m saken skulle gjennmføres på vanlig måte - selv m retten skal påskynde denne type saker, jfr. aml (4). 9. Påstand: Kandidaten må nedlegge en adekvat påstand m å frtsette i stilling, m ugyldighet, m erstatning, samt gså m sakskstnader, sm fr eksempel: Påstand: - Peder Ås får frtsette i stillingen mens saken verserer - Ell-Tec Aurra Bralis AS avskjedigelse av Peder Ås den 13. mars 2020 er ugyldig - Ell-Tec Aurra Bralis AS dømmes til å betale Peder Ås erstatning fastsatt etter rettens skjønn, g med renter etter frsinkelsesrentelven 3 fra frfall. - Ell-Tec Aurra Bralis AS dømmes til å erstatte Peder Ås sakens mkstninger. I lvens tilfelle kreves fraværsdm, jfr. tvistelven 16-10, jfr. 9-3 (1). Fr erstatningskravet, følger ellers frfall av tvistelven 19-7 (1) siste punktum, jfr. gså frsinkelsesrentelven 2 første ledd. Det er således ikke nødvendig å si ne knkret m erstatningskravets frfall, slik enkelte likevel gjør. Frøvrig er det heller ikke nødvendig å kreve renter av mulige tilkjente saksmkstninger, jfr. tvangsfullbyrdelseslven 4-1 tredje ledd. Likevel er det nen sm likevel gjør gså det. Det er uskjønnsmt. 10. Fr å stå bør kandidaten minimum ha med: Ha satt pp en adekvat stevning Påstå avskjeden kjent ugyldig, minimum under henvisning til pplæringslva 4-6. Kreve at Peder Ås får stå i stillingen mens saken pågår Kreve erstatning Nedlegge en adekvat påstand, inklusive saksmkstninger. Dersm besvarelsen i hvedsak innehlder rimelighetsbetraktninger, vil bedømmelsen raskt gå mt ikke bestått. Også fr dem sm verser pplæringslva, vil bedømmelsen raskt gå mt ikke bestått. Til ppgave 3: Oppgaven frutsetter at kandidaten er advkat Anna Knda: Spørsmål a), sm lyder: Etter hvilke(n) straffebestemmelse(r) kan Kari Olsa ha blitt siktet etter her? Gi en krt begrunnelse. Medvirkning: Det Kari Olsa - eventuelt - kan siktes fr her, vil strt sett være medvirkning til det sm Lars Hlm har gjrt. 9

10 Kandidaten bør derfr si ne m aktiv g passiv medvirkning g grensen fr hva sm kan anses sm medvirkning. Prmillekjøring: Kari Olsa kan frmdentlig siktes fr medvirkning til prmillekjøring. Kandidaten bør herunder finne frem til strl. 15 g vegtrafikklven 22, jfr. 31. Skyldkravet er bl.a. uaktsmhet. Riktig nk har Riksadvkaten uttalt (RA pkt. IV-3) siktelse i saker m medvirkning etter veitrafikklven bør unngås. Likevel skjer det fra tid til annen, jfr. bl.a. LA Uaktsm kjøring: Flere nevner gså medvirkning til uaktsm kjøring etter vegtrafikklven 3, jfr. strl. 15. Når man kjører ut, er på en måte uaktsmt kjøring selvbekreftende. Slik faktum er beskrevet her, medvirket nk Kari Olsa til ppstarten på denne ulykksalige kjøreturen. Men hun kjørte ikke selv. Hun satt bakpå, da Lars Hlm etter ca. 5 km kjørte ut ved Ishavskatedralen. Det er da meget tvilsmt m påtaleansvarlige vil sikte henne fr medvirkning til uaktsm kjøring. Man må utvise et viss minimum av deltakelses fr å bli medvirker. Heleri av mtrsykkel Videre kan Kari Olsa tenkes å bli siktet fr heleri av mtrsykkelen. Etter rettspraksis er bare det å sitte på med et stjålet kjøretøy heleri; Rt s Heleri krever nrmalt gså frsett, men det finnes en egen bestemmelse m uaktsmt heleri i strl Den kan være aktuell her. Jfr. fr øvrig gså Rt Men når det gjelder det subjektive her, kan det nk bli utfrdrende å frklare medvirkning til uaktsmt heleri ved å sitte bakpå. Bilbrukstyveri Kari Olsa kan nk gså bli siktet fr brukstyveri - straffelven eventuelt medvirkning. Her er imidlertid skyldkravet frsett. Det spørs da m Kari Olsa hadde tilstrekkelig subjektiv skyld når hun gså sier at hun hadde inntrykk av at Lars kjente eieren g at det ville være greit å låne mtrsykkelen. Slik faktum fr øvrig fremstilles, må det imidlertid legges til grunn hun g Lars Hlm bestemte seg i fellesskap seg fr å låne mtrsykkelen, blant annet frdi det var surt g kaldt den natten g Kari vær dårlig kledd. De startet gså mtrsykkelen i fellesskap g kjørte mt byen sammen, men da med Kari sm passasjer. Mest sannsynlig vil da påtaleansvarlig si at Kari Olsa hadde tilstrekkelig frsett til brukstyveri på egenhånd, i alle fall til medvirkning. At prten st ppe g nøklene i mtrsykkelen er fr øvrig intet sm gir Lars g Kari nen rett til å låne denne mtrsykkelen, selv m Lars Hlm synes å mene ne annet. Nen hevder at Kari Olsa var alkhlpåvirket da de lånte mtrsykkelen g at hun da skal bedømmes sm edru, jfr. straffelven 25. Imidlertid står det intet i ppgaven m at hun hadde drukket ne. Det var kun Lars Hlm sm hadde drukket litt. At de hadde vært på en privat fest, er ellers ikke ensbetydende med at alle deltakere har drukket. En del kandidater vil gså bruke straffelven vanlig tyveri - samt gså straffelven 343 til ulvlig bruk g besittelseskrenkelse - her. Det er imidlertid lite skjønnsmt. Ikke minst på grunn av kravet til subjektiv skyld i disse 10

11 sammenhenger. Narktika Kari Olsa kan eventuelt gså bli siktet fr medvirkning til grv narktikafrbrytelse, jfr. 231, jfr. 232, alt sammenhldt med strl. 15. Imidlertid er dette høyst usikkert, dels frdi skyldkravet i utgangspunktet er frsett. Og slik ppgaven er frmulert, er det nk tvilsmt m Kari Olsa både har utvist tilstrekkelig frsett, samt gså tilstrekkelig grad av medvirkning. Etter straffelven 232 (3) er gså uaktsm narktikavertredelse straffbart. Men heller ikke dette synes det - på bakgrunn av ppgavens pplysninger - å være grunnlag fr. Kari var helt ukjent med narktikaen fra før. Ulvlig bevæpning/våpenbesittelse Lars Hlm kan nk tenkes å bli siktet fr medvirkning til ulvlig bevæpning, strl. 181 første ledd bkstav a), eventuelt gså 189a), siden våpenet var skarpladd. Her er skyldkravet grv uaktsmhet. I tillegg har nk Lars Hlm gså pptrådt i strid med våpenlven g kan nk gså straffes etter denne lvens 33. Skyldkravet er da gså frsett eller grv uaktsmhet. Muligens vil påtaleansvarlige vurdere medvirkningsansvar fr Kari Olsa gså her, jfr. igjen strl. 15. Imidlertid - slik sm faktum er beskrevet i ppgaven - er det tvilsmt m hun vil bli siktet. Det er vanskelig å se at Kari Olsa har utvist grv uaktsm, eller en tilstrekkelig grad av medvirkning i frbindelse med våpenet. Heleri av penger Lars Hlm hadde på seg kr ,- i kntanter. Slik dette fr øvrig fremstår, kan det ikke utelukkes at pengene var utbytte fra en straffbar handling, endg fra en narktikafrbrytelse, jfr. straffelven 233 første ledds siste punktum. Fr at Kari Olsa skulle kunne siktes fr heleri av nen av disse pengene, måtte hun på en eller annen måte ha mttatt nen av dem, eller ne sm var anskaffet fr disse pengene. Slik ppgaven er utfrmet, har hun imidlertid ikke det. Og da blir hun nk heller ikke siktet fr heleri av penger. Fr øvrig blir det nærmest litt meningsløst - sm enkelte gjør - å snakke m uaktsmt heleri etter straffelven 235 når man ikke har mttatt ne, eller m medvirkning til uaktsmt heleri, når Lars Hlm ikke selv er nen heler. Han er i så fall hvedmannen. Skadeverk: Nen mener Kari Olsa gså kan siktes fr medvirkning til skadeverk på mtrsykkelen. Dette blir litt vel søkt når skyldkravet er frsett g hun bare satt bakpå. Man må da være ganske kreativ fr å finne et skadefrsett. Ulvlig pphld på annen manns eiendm: Nen mener gså at Kari kan siktes etter straffelven 268, fr ulvlig å ha pphldt seg på familiens Ås sin gårdsplass. Også dette er litt vel søkt i vår sammenheng. Oppsummering Narktika, våpen, penger, skadeverk g ulvlig pphld på annen manns eiendm: 11

12 Siden Kari Olsa ikke kan siktes fr ne av dette, er det gså OK m kandidaten gså utelater dette. Om kandidaten likevel vil sikte Kari Olsa fr ne av dette, vil dette sannsynligvis bli nkså uskjønnsmt - med mindre kandidaten dikter pp et annet faktum enn det sm er beskrevet i ppgaven. Ne sm i så fall gså bør føre til trekk. Nødrett: Å trekke inn nødrett her - på grunn av dårlig påkledning g kaldt vær - har neppe ne fr seg, selv m både Lars Hlm g Kari Olsa tk pp dette i sine plitifrklaringer. Fr øvrig: Det fremmes gså andre mer eller mindre gjennmtenkte frslag til bruk av straffebestemmelser her. Fr eksempel mener flere at Kari bør siktes fr medvirkning til hvitvasking av de pengene Lars Hlm hadde på seg. Mens andre mener hun bør siktes fr våpentransprt i strid med våpenlven, frdi pistlen var ladd. Og atter andre har med er variert utvalg av bestemmelser i vegtrafikklven, sm å tilpasse farten etter frhldene.s.v. Slike frslag gir intet pluss ved vurderingen. Spørsmål b), sm lyder: Skriv et brev til din klient Kari Olsa (g) frklar henne hvilke rettigheter hun har sm siktet. Gi henne gså begrunnede råd i sakens anledning. Her skal kandidaten sette pp et brev. Brevet skal ha den lay ut sm et advkatbrev skal ha, samt gså ha den språkfrm sm et advkatbrev skal ha. Brevets utfrming g språk må gså vise at kandidaten skjønner at han/ hun pptrer sm en prfesjnell, uavhengig advkat, g ikke sm en venn eller kmpis av klienten, jfr. ellers RGA punkt 1.2 g punkt g punkt 2.2. I brevet må kandidaten si ne m klientens rettslige stilling sm siktet i en straffesak g infrmere henne m de rettighetene hun har sm siktet. Herunder må kandidaten være edruelig g gi sin infrmasjn til siktede på en nøktern g lettfrståelig måte, uten verdrivelser g uten å kaste blår i øynene på Kari Olsa. Fremstillingen må gså være slik at Kari Olsa - sm en leg klient - lett vil frstå advkatens budskap. Herunder bør ikke kandidaten bruk det juridiske stamme-språket, men et mer lettfattelig hverdagsnrsk. Begreper sm culpa, frsett, frnærmet.s.v. bør - eventuelt - utelates eller i det minste frklares. Hvilke rettigheter har så Kari Olsa sm siktet? Det er flere, men de viktigste er nk: Retten til å bli ansett sm uskyldig inntil man er dømt, jfr. grunnlven 96 g EMK 6 (2). Videre har hun rett til å bruke frsvarer etter eget valg på et hvert trinn av saken, men ikke alltid på det ffentliges bekstning strprl. 94, 96 g 97, 99 g 100, samt 103 g 107, samt gså 262 annet ledd. Sm siktet har hun gså rett til selv å være tilstede i rettsmøter, gi pplysninger g fremme begjæringer jfr. strprl Videre har siktede rett til selv å frklare seg strprl. 91 g 232 annet ledd, men gså rett til å nekte å frklare seg, jfr. strprl. 90, samt 230, jfr. 232 første ledd. I tillegg til retten til ikke å si ne, har man gså innfrtlket i EMK 6 (1) et vern fr siktede mt selvinkriminering, jfr. Rt s (s. 1271), sm gjaldt bruk av et hemmelig pptak av siktede 12

13 sm bevis. Videre har hun sm siktede - i utgangspunktet - rett til innsyn i sakens dkumenter, jfr. strprl Videre har Kari Olsa - sm siktet - gså rett til å føre egne bevis, strprl. 267 første ledd annet punktum, g 291, herunder innkalle/føre vitner strprl. 275 siste ledd, samt gså avhøre alle vitner sm føres strprl Riktig nk har påtalemyndigheten bevisbyrden. Men siktede har likevel rett til å føre et aktivt frsvar. Skulle Kari Olsa tilstå det hun er siktet fr, har hun fr øvrig gså rett til tilståelsesdm, jfr. strprl. 233 g 248, samt strafferabatt, jfr. straffelven 78 bkstav f). Kandidaten kan i denne sammenheng gså nevne strprl. 292; tilståelse under hvedfrhandlingen. Det skjer fra tid til annen, etter at siktede har pplevd aktrs innledningsfredrag, selv fått frklart seg - g da kanskje uten særlig hell - g samt fått presentert bevisene mt han/henne. Da hender det tiltalte mister mtet, tilstår g ber m nåde. Nen kandidater vil nk i tillegg gså nevne: Rettsmøtene til behandling av straffesaken skal i utgangspunktet være ffentlige, dmstlslven 124. Vi har ikke hemmelige straffesaker i Nrge. (Pussig få nevner det) Siktede har gså rett til å begjære rettergangsskritt fr å avkrefte mistanken mt seg, jfr. strprl Under hvedfrhandlingen har siktede/tiltalte - i tillegg til rett til å stille spørsmål - gså rett til å uttale seg etter hvert vitne g hvert bevis sm blir ført - jfr. strprl Videre har siktede rett til tlk g versettelse, jfr. dmstlslven 135 g strprl. 304, dersm han/hun ikke frstår nrsk. - Fr Kari Olsa er vel dette neppe nødvendig. Kari Olsa er gså skånet mt ftgrafering i, samt på vei til/fra retten, jfr. dmstlslven 131 a). I visse tilfeller har siktede rett til å få dekket sin reise til g fra rettsstedet, samt dekket pphld der jfr. strprl. 89. I utgangspunktet frutsetter det at siktede selv er ubemidlet. Men siktede kan få slik støtte gså ellers, dersm dette av andre grunner er rimelig. I visse tilfeller kan siktede gså kreve erstatning fr uberettiget frfølgelse etter strprl. 444 dersm han/hun frifinnes eller frfølgelsen innstilles/brtfaller, jfr. gså strprl Men slik erstatning kan i visse tilfeller gså reduseres etter strprl Nen kandidater kan gså kmme til å finne fram til EMK art 6 (3), hvr det heter m siktedes minsterettigheter: Enhver sm blir siktet fr en straffbar handling, skal ha følgende minsterettigheter: a. å bli underrettet straks, i et språk han frstår g i enkeltheter, m innhldet i g grunnen til siktelsen mt ham; b. å få tilstrekkelig tid g muligheter til å frberede sitt frsvar; c. å frsvare seg persnlig eller med rettslig bistand etter eget valg eller, dersm han ikke har tilstrekkelige midler til å betale fr rettslig bistand, å mtta den vederlagsfritt når dette 13

14 kreves i rettferdighetens interesse; d. å avhøre eller la avhøre vitner sm blir ført mt ham, g få innkalt g avhørt vitner på hans vegne under samme vilkår sm vitner ført mt ham; e. å ha vederlagsfri bistand av en tlk hvis han ikke kan frstå eller tale det språk sm blir brukt i retten. I tillegg kan nk nen kandidater gså kmme til å nevne nen av siktedes plikter under en straffesak. Om det ikke blir fr mfattende, er dette greit nk, fr eksempel: Plikter å være tilstede i rettsmøter g ved frkynnelse av dm - strprl. 85 g 280. Likevel er det en del siktede sm uteblir. Men utenm de alvrlige sakene, kan straffesaken fte fremmes i siktedes fravær. I alvrligere saker kan siktedes hentes, eventuelt gså fengsles, jfr. strprl. 87 g 88. Må ikke møte beruset i retten strprl. 88. Dette skjer ikke så fte. Men det hender at nen må drikke seg til mt fr å tørre å møte i retten. Kandidaten skal gså gi Kari Olsa minst ett begrunnet råd med på veien. Mest nærliggende er nk et råd m å samarbeide med plitiet g/eller frklare seg sannferdig. Enkelte råder gså Kari Olsa til ikke å ha kntakt med Lars Hlm før saken kmmer fr retten. Det er fr så vidt et greit råd. Andre råder Kari Olsa til gså å skrive ned alt hun husker fra kvelden med Lars Hlm g mtrsykkelturen, da den menneskelige hukmmelsen svekkes ver tid. Det er fr så vidt gså greit. Kandidater sm fraråder samarbeid med plitiet, eller sm råder siktede til ikke å frklare seg under etterfrskningen, eller sm fr øvrig anbefaler siktede å pptre smart eller taktisk, vil nrmalt ha gitt sin klient et dårlig råd. Disse kandidatene bør da gså - nrmalt - trekkes fr det, jfr. fr øvrig gså Advkatfreningens retningslinjer fr frsvarer punkt 2.4. I et slikt brev kan det gså være greit å frberede klienten på at erstatningskrav fra frnærmede - eller panthaver - kan kmme til å dukke pp under straffesaken, straffeprsesslven 3, jfr. kap. 29. Imidlertid ligger dette strengt tatt utenfr det sm etterspørres her. Om nen likevel tar det pp, må det ikke bli fr dminerende. En frutsetning fr å kunne fremme et erstatningskrav under straffesaken, er imidlertid at det er nen frnærmet eller andre sm er rammet av den straffbare handlingen. Dersm det kun er ffentlige interesser sm er frnærmet - sm ved prmillekjøring - kan det ikke fremmes ne privat erstatningskrav i straffesaken. Men m Kari gså siktes fr brukstyveri, kan det bli aktuelt med et erstatningskrav fra eier eller panthaver, frutsatt at erstatningskravet springer ut av samme handling sm saken gjelder, d.v.s. er et resultat av den handlingen sm man vil ha straffet. Skjønt her kan det være tvil m det er tilstrekkelig nærhet mellm brukstyveriet g tapet av mtrsykkelen, etter flere kilmeters kjøring. 11. Fr å bestå her bør kandidaten ha med: - Under spørsmål a): Minimum nevne medvirkning til prmillekjøring g brukstyveri av mtrsykkel, eventuelt medvirkning til dette - Under spørsmål b): Minimum nevne retten til frsvarer 14

15 retten til dkumentinnsyn, retten til selv å frklare seg, samt avhøre vitner g føre egne bevis, retten til tilståelsesdm g strafferabatt. Samt gså gi råd m samarbeide med påtalemyndigheten g/eller frklare seg sannferdig Kandidaten må gi faglige adekvate g nøkterne råd. Bagatelliserer kandidaten Kari Olsa s situasjn, bør det føre til trekk. Til ppgave 4: Spørsmålet lyder: Har nen av advkatene pptrådt i strid med nen bestemmelse i Regler fr gd advkat-skikk? I så fall hvem g i strid (med) hvilken/hvilke bestemmelse(r). Gi en krt begrunnelse. Her må kandidatene vurdere m nen av advkatene har pptrådt i strid med RGA, men uten å bli fr fantasifull g/eller dikte pp nytt faktum. - Adv. Claus T. Aler har en fullmektig - Finn Eid - i en annen by, Trmsø, g sm ikke arbeider på hans kntr i Harstad. Advkat Aler kan da ikke føre slik daglig tilsyn med sin fullmektig g veilede ham slik han skal. Advkat Aler har da pptrådt i strid med RGA punkt Adv. Claus T. Aler lar seg gså engasjere av andre enn klienten selv, nemlig Peder Ås sine freldre. Det skjer gså på et tidspunkt da klienten - Peder Ås - var blitt myndig. Herunder sendte Aler gså ppdragsbekreftelsen til freldrene. Adv. Claus T. Aler har da pptrådt i strid med RGA punkt Adv. Claus T. Aler kan gså være på kant med RGA punkt på grunn av sitt nære frhld til Peder Ås sine freldre. Men da måtte vi visst mer m det frhldet. - Det fremgår ikke av ppgaven m advkatfullmektig Finn Eid gjrde Peder Ås ppmerksm på muligheten fr fri rettshjelp, jfr. rettshjelplven 11 annet ledd nr. 5, samt 16 annet ledd. Imidlertid er dette spørsmålet - i følge sikker disiplinærpraksis - en aktiv plikt sm advkater har. Skulle da ikke advkatfullmektig Finn Eid aktivt ha undersøkt hvrvidt Peder Ås hadde rett til fri rettshjelp, har han pptrådt i strid med RGA punkt 3.4. Sm lærling ligger Peder Ås mest sannsynlig gså under både inntekts- g frmuesgrensen fr fri rettshjelp, jfr. rettshjelpfrskriftens 1-1. Imidlertid er det prinsipalen advkat Claus T. Aler sm hefter fr fullmektigens feil g sm en eventuell disiplinærklage må rettes mt, jfr. Behandlingsregler fr Advkatfreningens disiplinærutvalg 3 annet ledd. - Advkatfullmektig Finn Eid glemte gså å få sendt ny ppdragsbekreftelse til Peder Ås fr stillingsvernsaken. Imidlertid er ikke den frglemmelsen i seg selv i strid med RGA, da RGA ikke sier ne m plikt til å sende ppdragsbekreftelser. Den plikten er fastslått i et separat vedtak fra Advkatfreningens hvedstyre. Men det skal ikke så mye ekstra til før en manglende ppdragsbekreftelse vil bli ansett sm ukrrekt pptreden av advkaten i strid med RGA punkt 1.3. Imidlertid er det igjen prinsipalen advkat Claus T. Aler sm hefter fr fullmektigens feil g frglemmelser, g sm en eventuell disiplinærklage i så fall må rettes mt i denne sammenheng, jfr. gså 15

16 her Behandlingsregler fr Advkatfreningens disiplinærutvalg 3 annet ledd. - At Advkatfullmektig Finn Eid gså begynte å krangle på telefnen med en representant fr arbeidsgiver, kan ha vært i strid med RGA punkt 1.3. Skjønt slik faktum er fremstilt her, synes arbeidsgiver g dennes representanter mest å bebreide her. Men her har vi uansett fr få pplysninger. - Nen bebreider gså Advkatfullmektig Finn Eid at han ikke tk kntakt med fylkeskmmunen fr å utvirke disses samtykke etter pplæringslva 4-6. Det er imidlertid en lgisk krtslutning. - Videre har nk advkat Tjeld Sund pptrådt i strid med RGA i frbindelse med inkasssaken mt Peder Ås. Advkat Sund burde ha sett at det eksegible gjeldsbrevet var ugyldig p.g.a. ung alder. Advkaten må gså ha kjent til Peder Ås unge alder, siden han har begjært utlegg, jfr. kravet til fødselsdat i tvangsfullbyrdelseslven 7-5 første ledd. Advkat Sund har da i utgangspunktet pptrådt i strid med gd inkassskikk i h.h.t. inkasslven 8, jfr. 10 første ledd siste punktum. I frhld til RGA punkt 1.2 første ledd, kan dette da gså ses sm at advkat Sund har søkt å fremme urett. Eventuelt - i frhld til RGA punkt 1,2 annet ledd - har advkat Sund pptrådt i strid med lvens rammer. Man kan gså si at han ikke har pptrådt saklig g krrekt g derved i strid med RGA punkt Advkat Tjeld Sund sendte gså en betalingsppfrdring direkte til Peder Ås, til trss fr at han på den tiden var klar ver at Peder Ås var representert ved egen advkat. Også i denne sammenheng kan advkat Sund ha pptrådt i strid med RGA, denne gang med RGA punkt 5.3. Men her har det vært litt frskjellig praksis når det gjelder lvbestemte henvendelser, sm blant annet inkassvarsel g betalingsppfrdringer, jfr. disiplinæravgjørelse inntatt i ADA Man kan eventuelt gså prblematiser at advkatene Tjeld Sund g Anna Knda var i det samme advkatfellesskapet; Plar Juss. Dette er imidlertid - per tiden i ppgaven - intet prblem i frhld til RGA punkt 3.2.6, da ingen av dem da hadde ppdrag sm medførte interesseknflikt i strid med RGA kap Hverken banken eller Peder Ås har - i følge ppgaven - enda tenkt på ne erstatningskrav mt Kari Olsa. Hvis kandidaten hevder at det kan ppstå knflikt her i strid med RGA kap 3.2, frdi Banken kan kmme til å kreve erstatning av Kari Olsa, må kandidaten - når risiken skal vurderes - gså mene ne m hva Kari Olsa s ansvar i så fall kan bygges på. Herunder hva sm i så fall er Kari Olsa s skadevldende handling. Videre nærhet g påregnelighet i årsakssammenheng mellm denne handlingen g resultatet; at Hlm senere kjørte ut g ødela mtrsykkelen ca. 5 km lenger ned i veien. Hun får neppe ansvar bare frdi hun satt på. Hennes rlle ved tyveriet synes gså liten, samt gså fjern i frhld til utfrkjøringen. Etter å ha kjørt så vidt langt, kunne Kari Olsa neppe påvirke Lars Hlms kjøring, der hun satt bak på mtrsykkelen, når årsaken til utfrkjøringen ppgis i ppgaven til glatt føre. - De fleste sm tar pp dette er alt fr raske g ureflekterte. En del kandidater synes ellers å mene at et kntrfellesskap er et slags firma, men det er det ikke. Og de frskjellige kntrfellene har gså taushetsplikt ver fr fellesskapets øvrige advkater. Ne sm gjør det nkså utfrdrende å praktisere RGA punkt i et kntrfellesskap, samt gså punkt m samtykke (sm riktig nk ikke kmmer til anvendelse her). Dette er resultat av Høyesteretts senere praktisering av advkaters taushetsplikt: Bare det å røpe et klientfrhld er brudd på taushetsplikten. Fr å bestå her må kandidaten ha med: - Ne m at advkat Claus T. Aler selv hldt til i Harstad, mens hans fullmektig Finn Eid var i Trmsø, g da frhldet til RGA Ne m at han lt seg engasjere av klientens freldre, ikke av Peder Ås selv, jfr. RGA

17 - Pluss en prblemstilling til. Hvis besvarelsen her kun er en ppramsing, uten et minimum av begrunnelse, må det trekkes kraftig. Det samme gjelder dersm kandidaten påpeker uetiske frhld uten å knytte disse pp mt knkrete bestemmelser i RGA. Da vil fremstillingen lett fremstå sm fri-rettslig synsing S A M L E T B E D Ø M M E L S E: Fr å bestå samlet, bør kandidaten ha bestått på alle fire delppgavene. Skulle en av de fire delppgavene likevel bli bedømt til ikke bestått, kan kandidaten frtsatt - etter en helhetsvurdering - bestå prøven, dersm alle de tre øvrige ppgavene er gdt besvart. Osl, den 8. juni 2020 Jørgen A. Bull (sign) 17