Universell utforming «Nuts and Bolts»

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Universell utforming «Nuts and Bolts»"

Henrik Corneliussen
3 år siden
Visninger:

1 Universell utforming «Nuts and Bolts»

2 Min bakgrunn Marcus Zweiniger Anleggsgartner Landskapsarkitekt MNLA Master of Universal Design and Accessibility Kontakt: Jobber for Bodø kommune (Byutvikling) og er KS-ambassadør for universell utforming. Ta kontakt med Nina Solberg om dere ønsker besøk av en ambassadør i deres kommune (foreløpig ut september 2020).

3 Mitt mål for i dag: Inspirere Oppmuntre til å opparbeide seg kompetanse om universell utforming

4 Bakgrunn Universell utforming er et særnorsk begrep Opprinnelse i en internasjonal implementering av «universal design», baserende på de forente nasjonenes konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. Artikkel 2 i FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne definerer universell utforming som utforming av produkter, omgivelser, programmer og tjenester på en slik måte, at de, i så stor utstrekning som mulig, kan brukes av alle mennesker, uten behov for tilpasning og en spesiell utforming.

5 Norsk kontekst juridisk definisjon Begrepet er fortolket av norsk lovgivning Et mangfold av definisjoner i de forskjellige juridiske og administrative ledd, helt ned til de enkelte kommunenes forvaltning. Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne ( 9) definerer universell utforming som utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig.

6 Norsk kontekst juridisk definisjon Definisjonene tyder på at begrepet universell utforming brukes som overordnet mål i politikken når det gjelder å tilpasse samfunnet for en større del av befolkningen (Bjørkmann 2010).

7 De 7 prinsipp for universell utforming Ronald L.Mace (1985) The Centre for Universal Design, North Carolina State University, USA. Universell utforming ble innført som begrep i Norge i 1997

8 1. Like muligheter for bruk Utformingen skal være brukbar og tilgjengelig for personer med ulike ferdigheter. Foto Solveig Dale

9 2. Fleksibel i bruk Utformingen skal tjene et vidt spekter av individuelle preferanser og ferdigheter. Produktutvikling Foto Solveig Dale Foto Solveig Dale

10 3. Enkel og intuitiv i bruk Utformingen skal være lett å forstå uten hensyn til brukerens erfaring, kunnskap, språkferdigheter eller konsentrasjonsnivå. Foto Solveig Dale Foto Solveig Dale Foto Solveig Dale

11 4. Forståelig informasjon Utformingen skal kommunisere nødvendig informasjon til brukeren på en effektiv måte, uavhengig av forhold knyttet til omgivelsene eller brukerens sensoriske ferdigheter. Foto Solveig Dale Foto Solveig Dale Foto Solveig Dale

12 5. Toleranse for feil Utformingen skal minimalisere farer og skader som kan gi ugunstige konsekvenser, eller minimaliserer utilsiktede handlinger Foto Solveig Dale Foto Solveig Dale

13 6. Lav fysisk anstrengelse Utformingen skal kunne brukes effektivt og bekvemt med et minimum av besvær Foto Solveig Dale Foto Solveig Dale Foto Solveig Dale

7. Størrelse og plass for tilgang og bruk

14 7. Størrelse og plass for tilgang og bruk Hensiktsmessig størrelse og plass skal muliggjøre tilgang, rekkevidde, betjening og bruk, uavhengig av brukerens kroppstørrelse, kroppstilling eller mobilitet. Foto Solveig Dale Foto Solveig Dale Kilde: Pål G.Kavli

15 Begrepsavklaring Fremdeles uklarheter i samfunnet om begrepene tilgjengelighet og universell utforming. Universell tilgjengelighet Universell stigning Etc.

16 Begrepsavklaring: Tilgjengelighet Mennesker kan erfare tilgjengelighet [...] ulikt (Lid 2013). Dette er en tilnærmelse til begrepet som bygger på at alle mennesker er forskjellige og at den menneskelige kroppens funksjonsevne kan være svært varierende. Definisjonen retter seg mot konkrete mennesker, deres funksjonsevne og handicap i møtet med barrierer. Tilgjengelighet er et begrep som definerer design spesifikt for funksjonshemmede brukere (Ryhl 2009) og brukes først og fremst der enkelte «brukere» er avhengig av en bestemt form av tilrettelegging. Ergo: Tilrettelegging for enkeltindivider. Rampe,

17 Begrepsavklaring: Universell utforming Produkt av vår samtids syn at alle mennesker er likeverdige (Lid 2013). UU definerer løsninger som skal fungere for flest mulig, altså uten at det må tilrettelegges for enkelte. Den norske modellen, i motsetning til den danske, der man øker «design-for-alle» gjennom tilgjengelighet, velger å øke tilgjengelighet gjennom universell utforming (Ryhl 2009). Typiske designelementer for å oppnå uu; naturlige ledelinjer, nivåfritt adkomst, gode kontraster, gode lyd- og lysforhold og god og forståelig skilting og merking, blant annet med piktogrammer.

18 Begrepsavklaring - likheter og forskjell Den sentrale likheten i begrepene er at en mangel på tilgjengelighet, eller mangel på universell utforming, i dag vil kunne oppleves som diskriminerende (Bjørkmann 2010). Begge har betydning for individets fleksibilitet og begrensninger i omgivelsene på grunn av nedsatt funksjonsevne. Den tydeligste forskjellen mellom begrepene universell utforming og tilgjengelighet er menneskesynet. Mens definisjonene på universell utforming fremhever at løsningene skal være for alle, uansett funksjonsevne, blir begrepet tilgjengelighet definert som et resultat av enkeltes behov.

19 Begrepsavklaring - Oppsummert Tilgjengelighetstiltak utelukkes ikke som operative midler for inkludering og likebehandling, men universell utforming er det overordnete målet (Ryhl 2009). Tilgjengelighetstiltak ansees ikke som perfekte, fullverdige løsninger, men de kan bidra til å motvirke materielle barrierer. Etisk sett er det allikevel rom for å kritisere løsninger der det velges tilgjengelighet (tilrettelegging for enkeltindivider) istedenfor universell utforming (design for alle).

20 Begrepsavklaring - Konvensjonens betydning Definerer universal design (universell utforming) som en overordnet målsetning og tilgjengelighet som en del av operasjonaliseringen av universell utforming (Ryhl 2009). Konvensjonen markerer et viktig skifte; Definerer at universell utforming er design for alle tenkelige brukere, mens tilgjengelighet er design spesifikt for funksjonshemmede brukere (Ryhl 2009).

21 Likebehandling, likeverd, likestilling, inkludering Viktig å huske hva som ligger bak universell utforming Vurdere tekniske krav opp mot etikk, moral, ideologi, lovverk, etc. Begrep som bidrar til å sikre ulike menneskers individualitet og annerledeshet. Med utgangspunkt i moral og etiske verdier beskriver de hvert menneskets rettigheter til individuell frihet og respekt for individets integritet og den enkeltes menneskeverd (Lid 2012). Bevisstheten om likebehandling som moralsk begrep er avgjørende for både materielle og ikkematerielle begrensninger i omgivelsene (Lid 2012). Antidiskrimineringslovverk forbyr diskriminering og fastslår tydelige rettigheter for likestilling og inkludering. Obs: «Likeverd» betyr mer enn bare det å legge til rette for samfunnsdeltakelse.

22 Selvbestemmelse Overtar samfunnet ansvar i form av tilgang til det bygde miljøet, sikrer dette rettighetene til funksjonshemmede, motvirker materielle begrensninger og forenkler selvbestemmelse, mobilitet og bevegelse (Imrie 2012). uu gir muligheter for egne avgjørelser. Man kan velge selv, om og når man ønsker å være en del av et felleskap. Merk: Samfunnsdeltakelse er ikke nødvendigvis en aktiv handling. (Lid 2013) Ikke bare muligheten til å kunne delta på lik linje med andre er relevant, men selve valget den enkelte kan ta. Valget om man ønsker å være en del av et samfunnet eller et felleskap.

23 Problemer UU ansees som fordyrende og forstyrende, noe som igjen bidrar til at det velges minimumsløsninger i henhold til gjeldende tekniske krav. Dette skaper tilgjengelighet, dog ikke nødvendigvis innenfor definisjonen til universell utforming - altså med utgangspunkt i at valgte løsninger skal kunne brukes av alle uansett funksjonsevne. UU er blitt meget regelbasert. Samfunnets ansvar for likeverd er blitt redusert til tekniske krav, den etisk-moralske hensikten med universell utforming er i stor grad blitt annenrangs. Mennesker med funksjonsnedsettelser opplever at universell utforming i seg selv er for svevende, og at samfunnet ikke forstår hva begrepet egentlig handler om (Bjørkmann 2010).

24 Kilde: Solveig Dale

25 Verktøykasse og faglitteratur Konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne: Lov om likestilling og forbud mot diskriminering: Lov om planlegging og byggesaksbehandling: Byggteknisk forskrift (TEK17) (MERK: Tekniske minimumskrav!) Universell utforming i planlegging etter plan- og bygningsloven: Tilgjengelige bygg og uteområder: Universell utforming av veger og gater

26 Kildehenvisning Bjørkmann, M.A. (2010), Universell utforming - en utopi? Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet, Fakultet for Samfunnsvitenskap Og Teknologiledelse, Institutt for Sosialt Arbeid Og Helsevitenskap Imrie, R. (2012), Universalism, universal design and equitable acces to the built environment, Disability and Rehabilitation, 34:10 Lid, I.M. (2013), Universell utforming; verdigrunnlag, kunnskap og praksis. Capellen Damm Akademisk Lid, I.M. (2012), Funksjonshemming og menneskesyn, KIRKE & KULTUR 6/2008. Universitetsforlaget Ryhl, C. (2009), Tilgængelighed Udfordringer, begreber og strategier. SBi Rapport 2009:12

Like dokumenter

Fra tilgjengelighet til universell utforming. Etikk og begrepsforståelse, og eksempler på tiltak

Fra tilgjengelighet til universell utforming. Etikk og begrepsforståelse, og eksempler på tiltak Plankonferansen i Nordland 2018 Marcus Zweiniger Landskapsarkitekt MNLA KS Ambassadør for universell utforming